johncons

Stikkord: Østlands-Posten

  • Mer om lillebroren til min tidligere Rimi-butikksjef Elisabeth ‘Falken’ Falchenberg. (Fra Halden Arbeiderblad 19. desember 2001)

    lillebror til falken

    https://www.nb.no/items/4edf4f54d5ada8a1884eccca85dc11c6?page=9&searchText=”john%20falchenberg”~1

    PS.

    Her er mer om dette:

    john falchenberg 3

    (Samme link som overfor).

    PS 2.

    Som jeg tidligere har blogget om.

    Så var det sånn, en gang, som jeg jobbet som assisterende butikksjef/nest-sjef, på Rimi Nylænde.

    (Noe jeg jobbet som fra 1994 til 1996).

    At når jeg kom på jobb, (for å jobbe leder-seinvakta).

    Så stod det en kar, (i vanlige klær), og tok flaskebordet.

    Og så spurte jeg butikksjef Elisabeth Falchenberg, om hvem det var.

    Og det var broren hennes, (John Falchenberg), fortalte hun.

    Og han måtte liksom ta flaskebordet, som en slags straff, (eller voksen-opplæring), hadde jeg inntrykk av.

    Og det var vel sånn, at butikksjef Elisabeth Falchenberg, rista litt på hue, av broren, (eller lo av han), og sa at han var helt håpløs/umulig.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Mer om John Falchenberg, (fra Østlands-Posten 25. januar 1992):

    john falchenberg ung

  • Her kan man se hu Elisabeth Falchenberg, som lærte meg å ta bestillinger osv., den første tida jeg jobba, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004). Fra Østlands-Posten 3. oktober 2000

    falken østlands posten

    https://www.nb.no/items/61dda45c37081dbcd8e4e890d292f320?page=1&searchText=”elisabeth%20falchenberg”~1

    PS.

    Jeg snakka mest om jobb, med hu Elisabeth Falchenberg.

    Men en gang, så gikk hu bort til meg, i butikken, (på Rimi Nylænde), mens jeg la opp frysevarer.

    Og så sa hu, at den nye Grandama-pizzaen, (til Rimi), var fra der hu var fra.

    (Og at det ikke var noe gæernt/tull med den pizzaen.

    Noe sånt).

    Og den pizzaen, ble vel laget i Sandefjord/Sem, (eller noe), mener jeg å ha lest på nettet tidligere.

    Men Østlands-Posten er jo en Larvik-avis.

    Og det kan virke som at hu Elisabeth Falchenberg er fra Svarstad, (et stykke opp i Lågendalen).

    (Selv om Østlands-Posten har surra litt med bildet.

    For de har visst satt det _over_ sjølve artikkelen/brød-teksten.

    Og ikke _under_.

    For å si det sånn.).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var typisk, ‘Falken’ (som hu ble kalt), døde visst for noen uker siden, (fra Østlands-Posten 7. august 2021):

    døde for noen uker siden

    https://eavis.op.no/titles/op_no/984/publications/5552/pages/24

    PS 3.

    Jeg husker at Falchenberg, hadde en bror, som noen ganger dukka opp, på Rimi Nylænde.

    Og da tok han flaskebordet, (husker jeg).

    Og det var visst straffen hans, for å alltid komme opp i stry, og trenge hjelp, fra storesøstera.

    (Noe sånt).

    Men om det var John eller Jon Einar.

    Det husker jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Fra dødsannonsen så kan det se ut som, at Falchen hadde noe, som heter Huntingtons sykdom.

    Og den sykdommen, (som fører til rykninger i armer og bein), begynner visst, i 30/40 års-alderen.

    (Så jeg på Wikipedia nå).

    Og Falchen fylte 30, mens vi jobba sammen, (som ledere), på Rimi Nylænde, husker jeg.

    (Jeg, (som var låseansvarlig), spleisa sammen med assisterende butikksjef Hilde, (fra Rimi Hellerud), på en helflaske whiskey, i bursdaggave, til Falchen.

    Jeg var ikke invitert, til bursdag-selskapet.

    Men Hilde var det.

    Og hu var kanskje litt umoden.

    For hu mente at jeg måtte være med på å spleise, på bursdaggave, (til Falchenberg), selv om jeg ikke var invitert, i bursdagen.

    Sånn som jeg husker det).

    Men jeg kan ikke huske, at hu Falchenberg pleide å ha, noen ufrivillige rykninger.

    (Må jeg si).

    Selv om hu pleide å si, at: ‘Nå er ikke jeg her liksom, i dag’.

    Og så satt hu seg på kontoret, (i en slags lusekofte/’lusegenser’/Setesdalgenser), og gjorde kontorarbeid, (og forlangte å bli sett på som usynlig liksom, (sånn at hu ikke skulle bli avbrutt)), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jan Einar er nok Falchen sin nevø.

    (Kan det virke som).

    Så da var det nok han John, som tok flaskebordet, (på Rimi Nylænde), en gang på midten av 90-tallet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her nevnes også en Per Yngvar Falchenberg, selv om det kanskje kan være en fetter, eller noe lignende, (fra Sarpsborg Arbeiderblad 22. mai 1998):

    per yngvar

    https://www.nb.no/items/b46c3eeceb68ef85cc8634ca72fd279f?page=15&searchText=”elisabeth%20falchenberg”~1

    PS 7.

    Broren John forklarer her om sykdommen, som antagelig tok livet av Falchen:

    sykdom 2

    https://www.op.no/bok/fikk-livet-odelagt/s/5-36-29500

    PS 8.

    Broren John minnes Falchen, (som var ei gutte-jente, må man vel si):

    broren minnes falchen

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    mer om falchen minnes

    PS 10.

    Da jeg begynte å jobbe, på Rimi Nylænde, (høsten 1993).

    Så var det en gammel gubbe, (Kristian Kvehaugen), som var butikksjef der.

    Og så var det sånn, at etter noen måneder.

    Så var plutselig Falchenberg ny butikksjef.

    Og hu hang opp en plakat, som nesten ingen fikk med seg, (dette var kanskje rett etter julestria, (i 1993), eller noe i den duren), angående personalmøte.

    (Noe sånt).

    Og på julebordet i 1994.

    Så tok Falchen oss med, til et ‘avviker-sted’, (for homser og lesbiske), like ved Youngstorget, (husker jeg).

    Etter at vi vel først hadde spist, et sted i Kirkegata, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Hvis ikke det var sånn, at Falchen var med, på julebordet, (i Kirkegata), i 1993.

    (Et julebord som Kvehaugen arrangerte).

    Og at hu så dro med de vanlige medarbeiderne, på et nytt utested, etter sjølve middags-etinga.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Og så var julebordet, (det jeg var med på), i Bekkelagshuset, både i 1994 og 1995.

    (Mener jeg å huske).

    Og så var det på Ekebergrestauranten, i 1996, (med Rimi Bjørndal, hvor jeg jobba som assisterende butikksjef).

    Og så var det på Sofies Mat og Vinhus, (jeg hadde sett en annonse i Dagbladet, på t-banen, på vei til jobb), i 1997, (med Rimi Bjørndal).
    Og så var det, (jeg var da butikksjef, på Rimi Nylænde), på Bjerke travbane, (avtalt før jeg begynte som butikksjef), i 1998.

    Og i 1999, så var det vel på utestedet Månefisken, (på Øvre Grunerløkka).

    Og i 2000, (da var jeg butikksjef på Rimi Kalbakken), så var det hos Handelsbygningen, (heter det vel), ved Solli Plass.

    Og i 2001, (da jeg var jeg butikksjef på Rimi Langhus), så var julebordet i LO sin festsal, (på Youngstorget).

    (Hvor jeg forresten hadde hatt NHI-eksamener.

    Studieåret 1991/92).

    Og så var det vel ikke noe julebord i 2002, (da jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (ved siden av HiO IU-studier), med Irene Ottesen som butikksjef).

    Og i 2003, så var det på hotellet på Triaden, (som i 1990, da jeg jobba på Matland/OBS Triaden).

    Og i 1988, (da jeg jobba på CC Storkjøp), så var det på Rica Fjord Hotel, i Tjøme.

    1990 har jeg nevnt.

    (I 1989 så var jeg ikke på noe julebord, men jeg var på juleball med NHI, (på Holmenkollen Park Hotel).

    Og i 1988, så var jeg også på juleball, nemlig med Gjerdes videregående, i Drammen, (på Park Hotell).

    For å si det sånn).

    I 1991, så var det koldtbord, (butikksjef John Ellingsen glemte smør), på Rasta Grendehus, (jappetida var da over, for OBS Triaden, (og landet)).

    Og i 1992, så avtjente jeg førstegangstjenesten på Terningmoen, og hørte ikke noe om noe julebord, (selv om jeg vel egentlig var ansatt på OBS Triaden, fram til slutten av desember).

    (Men det var en slags høytidelig ‘oksesteik og brus-seanse’, (muligens med underholdning/taler), i messa, heter det vel.

    På Terningmoen).
    Og i 1993, så var det som sagt, i Kirkegata, (muligens på en nord-norsk restaurant der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    De Rimi-julebordene.

    De var på ‘rare’ steder, som Bjerke travbane og LO sin festsal.

    Men det var sånn, at det var noen ildsjeler, på en eller annen butikk.

    Som hvert år fant på et sånt stort ‘felles-julebord’.

    Og så ringte de rundt, og spurte, om den og den butikken skulle være med.

    Og jeg sa som regel ja, (uansett hvem som spurte).

    For da var det problemet i boks, liksom.

    Og vi slapp å arrangere vårt eget julebord.

    (Noe som tok litt tid, å planlegge, oppi julestria.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Vi var forresten på noe sosialt, med Rimi Bjørndal, høsten 2002.

    Det var at vi først dro, på Peppes i Stortingsgata, og åt pizza.

    Og så dro vi videre til SAS-hotellet, (var det vel), og så på showet: ‘To rustne herrer’, med Ole Paus.

    Det er mulig at butikksjef Irene Ottesen tenkte, at siden at det jobba så mange utlendinger, på Rimi Bjørndal.

    Så ville hu heller ha, et slags alternativt julebord.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Elisabeth Falchenberg var motor-entusiast, (må man vel si).

    Hu bytta til ny Golf, annethvert år, (kunne det virke som).

    Og hu hadde også MC, (av japansk merke vel).

    Og hu var med i Rimi-Hagen sin MC-klubb Hakon Raiders, (sammen med sin venninne/butikksjef-kollega Betina).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Falchenberg var kanskje ikke blant den harde kjernen i Hakon Raiders, men hu var med der, (sånn som jeg husker det), sammen med hu nevnte Betina, (butikksjef på Rimi Askergata, Rimi Trondheimsveien/Carl Berner og Rimi Nadderudkroken vel), og noen titalls andre Rimi-butikksjefer, (fra Dagens Næringsliv 10. juli 2021):

    image_2021-10-03_154649

    https://www.e-pages.dk/dn/5073/33/?query=”stein+erik+hagen”

    PS 16.

    Han i midten, (som ser ned), på bildet overfor, kan muligens være Jon Bekkevoll, (på sine yngre dager).

    Men de andre på bildet, (bortsett fra Rimi-Hagen), veit jeg ikke hvem er.

    (Må jeg si).

    Rimi/Hakon var et veldig stort firma, med mange tusen ansatte.

    Og jeg har aldri vært bitt av MC-basillen, (jeg har vært fornøyd med å få meg vanlig førerkort), for å si det sånn.

    Så det er ikke sånn, at jeg har sett disse Rimi-folka, (i Hakon Raiders), i MC-klær.

    Selv om Falchenberg en gang tok med MC-en sin på jobb.

    Hu satt den i kjelleren, på Rimi Nylænde.

    For hu ville vise den fram, (for mulige kjøpere), i butikken, (av en eller annen grunn).

    Og akkurat da, så hadde Rimi en kampanje, hvor man kunne vinne en motorsykkel.

    Og i Rimi sin intern-avis, (den for lederne), så stod det, at denne kampanjen/eksponeringen/aktiviteten måtte vi prøve, å gjøre noe ekstra ut av.

    Og på den tida, så hadde jeg nettopp blitt forfremmet, til Rimi-assistent, (Hilde fra Rimi Hellerud hadde slutta, og jeg hadde blitt nest-sjef).

    Så jeg var veldig motivert.

    Og så foreslo jeg, at vi kunne sette MC-en hennes, i butikken.

    Siden at det var MC-tema-konkurranse, (en intern Rimi-konkurranse, butikkene i mellom).

    Og Falchenberg ga seg.

    Og aktiviteten ble kul.

    Selv om den MC-en man kunne vinne, var av et annet merke.

    (Noe som noen av kundene, (eller om det var Rimi-medarbeider Henning Sanne), reagerte negativt på.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jeg drev med mye sportslig, den tida, (fra 1992 til 2004), som jeg jobba, i Rimi.

    Butikksjef Magne Winnem, dro meg med på både Oslo-løpet og Manpower-stafetten, (med Rimi Munkelia), i 1993.

    Og jeg spilte også en kamp, for Rimi sitt bedriftsfotball-lag, (i Oslo), på midten av 90-tallet.

    (Dette var mens jeg bodde på Ungbo Skansen Terrasse.

    Hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).

    Og som butikksjef på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som fra 2001 til 2002).

    Så ringte jeg en gang Rimi sitt hovedkontor, og prata med noen, (Rimi-Hagen?), om å starte et bedriftsfotball-lag, for Rimi Langhus.

    (Etter ønske fra de ansatte).

    Og det var greit, mente Rimi-Hagen, (eller hvem det var).

    Og det laget var jeg noen ganger med, å spille for, (med varierende resultat, for jeg hadde en kne-operasjon i 1996, og jeg var vel også litt utrent, etter å ha jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (og hørt på råd, (fra Kristian Kvehaugen), om at man bare burde drive med Rimi, og ikke med andre ting som trening osv.)).

    Og da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).

    Så ble jeg dratt med på rafting-tur til Dagali, (av Rimi-distriktsjef Per Øivind Fjellhøj aka. PØF).

    Og som butikksjef, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002), så var det også, hver høst, et butikksjef-seminar, på Storefjell.

    Og da skulle Rimi-distriktene konkurrere mot hverandre, ved å samarbeide om forskjellige øvelser, (som noen ganger grenset til akrobatikk).

    Så det ble drevet med mye idrett/sport osv., under Rimi/Hakon-parasollen, men MC-klubben Hakon Raiders fikk kanskje litt ekstra oppmerksomhet, i Rimi sin intern-avis, (den som medarbeiderne fikk i posten), siden at Rimi-Hagen var med, på denne aktiviteten.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Det var også sånn, at min tidligere klassekamerat, (fra russeåret i Drammen), Magne Winnem.

    Han dro meg med på Rimi-bowling, (i Nadderudhallen), studieåret 1989/90, (da jeg gikk det første året på NHI).

    Dette var to-tre år før jeg begynte i Rimi.

    Og da het det ikke Hakon.

    Men det het Hagen-Gruppen, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det kan kanskje være han Geir Larssen som Øystein og Glenn kjente, (fra Spill-Spesialisten/Spider-Man), selv om Glenn og Øystein aldri nevnte dette omtalte spillet deres. (Fra Østlands-Posten 8. august 1988)

    øystein og glenn kjente 2

    https://www.nb.no/items/e18a8cb2efeacbbdf92351ae15a78089?page=9&searchText=%22spill-spesialisten%22

    PS.

    Etter at jeg ble kjent med Øystein, (på midten av 80-tallet), gjennom min Bergeråsen-kamerat Kjetil Holshagen, (som dro med Øystein hjem til meg, før noen hadde fortalt meg, at min fars Lørenskog-kusine Reidun, hadde adoptert Øystein fra Korea).

    Så var det sånn, at Øystein ofte ‘hypet’ rollespill, (husker jeg).

    (På andre halvdel av 80-tallet).

    Men jeg syntes, at rollespill, virka for ‘russisk’/’døvt’, (eller noe i den duren).

    (Jeg ble jo kjent med Øystein, høsten 1987, (var det vel), mens jeg gikk økonomi-linje-året, på handel og kontor.

    Så noen av Øystein, (som var et par år yngre enn meg), sine interesser, (som rollespill og Street Fighter/Tekken/karate-spill), ble kanskje litt for barnslige, for meg.

    For å si det sånn).

    Så den hobbyen, (rollespill), fikk Øystein ha i fred, (for meg), må jeg si.

    Og det var også sånn, (på rundt den samme tida).

    At Øystein hypet noe han kalte Arcon, (husker jeg).

    Og det var visst en slags rollespill-kongress, som Øystein hadde vært med på, da han var i 15/16 års-alderen.

    (Noe sånt).

    Så Øystein kan kanskje sammenlignes litt med min medsoldat Rasmuss Haraldsen, fra førstegangstjenesten.

    Som kaller seg selv: ‘Nerde-Konge’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om arcon

    https://no.wikipedia.org/wiki/Arcon

    PS 3.

    Eller, jeg husker at jeg gikk rundt i Basel, (hvor tante Ellen bodde), sommeren 1987.

    Og da kikket jeg etter video-butikker.

    Og det var fordi at Øystein ville, at jeg skulle kjøpe med filmen: ‘Big Trouble in Little China’, for han.

    Og den Sveits-ferien, (til Pia og meg), var i juli/august 1987.

    Så jeg må ha kjent Øystein før den tid.

    Men mens jeg gikk på undomsskolen, (hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986), så kjente jeg vel ikke Øystein.

    Da kjente jeg vel bare Kjetil Holshagen, (når det gjelder ‘nerder’).

    (Noe sånt).

    Så jeg må ha blitt kjent med Øystein, en gang mellom sommeren 1986 og sommeren 1987.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Øystein og Glenn trodde, (rundt 1991), at spillautomaten deres sa: ‘Haraoke’, (husker jeg), men den sa visst: ‘Hadoken’, (kan det virke som):

    sa ikke haraoke

  • Dette er visst min firemenning Kari Ribsskog Johansson. Hennes datter Sophie kontaktet meg på Facebook, mens jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011). Fra Sandefjords Blad 24. desember 1985

    firemenning

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500814-info

    PS 2.

    Selv om denne Ribsskog-linjen, (linje II ifølge Bjørn Ribsskog sin slektsforskning), bodde i Vestfold, samtidig med at jeg vokste opp der.

    Så hadde jeg ikke noe kjennskap, til disse Ribsskog (Johansson)-folka.

    (Min mor nevnte de aldri.

    For å si det sånn).

    Og jeg hadde ikke noe kontakt med de, før hu Sophie Ribsskog Johansson kontaktet meg på Facebook, (uten noen ordentlig grunn vel, men hu hadde kanskje lest bloggen min, eller om hu hadde googlet etternavnet mitt/vårt), rundt 2010.

    Og Bjørn Ribsskog fant bare navnet på Sophie sin oldefar Bjarne Ribsskog.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    fant bare navnet på bjarne

    https://www.nb.no/items/f0ca7a8e30ead4d9b556d12337190107?page=25&searchText=ribsskog~1

    PS 4.

    Nå tror kanskje noen, at alle i Vestfold leser Sandefjords Blad.

    Men det gjorde ikke de i slekta mi.

    Den avisa er nok mest populær i Sandefjord og omegn.

    I Larvik så leste man lokal-avisene Nybrott og Østlands-Posten.

    (Min mor var forresten en ‘radio/TV-person’.

    Så hu holdt sjelden aviser.

    Sånn som jeg husker det).

    Og i Svelvik, (på Roksvoll), så abonnerte min far og de, på Svelvik-lokalavisa, (som bytta eier/navn, hvert skuddår liksom, på 80-tallet), DT/BB og Aftenposten.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Dukkene ble visst større og større, (fra Østlands-Posten 15. mars 1986):

    dukkene ble større og større

    https://www.nb.no/items/cc913892fc4b4eb65a497dc63850f24d?page=7&searchText=%22kari%20ribsskog%20johansson%22

    PS 6.

    I PS-et overfor.

    Så kan man se, at min firemenning Kari Ribsskog Johansson, (og hennes lærer-ektemann Gøran), bodde på Vestfold landbruksskole.

    Og det var vel der, som min onkel Martin, (min mors yngre bror), ble skogbruk-utdannet, på første halvdel av 70-tallet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så Martin må nok ha kjent disse.

    (Kari sin far Tore var vel Martin sin tremenning.

    Noe sånt).

    Men min mor nevnte aldri noen Kari, (eller Tore).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og selv om min mor, bodde i Larvik, på 70/80-tallet.

    Så var hun som sagt en ‘radio/TV-person’.

    Og våren 1986, (da artikkelen overfor ble trykket), så bodde min mor, hos ei venninne i Svelvik, (moren til Tanja vel), som visst var gift med en neger.

    (Av en eller annen grunn).

    Og så fikk visst min lillesøster Pia, (som er født i 1971), min mor tvangsinnlagt, på et sinnsykehus, i midtre/indre Vestfold, (hvor vi besøkte min mor, sommeren 1987, på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap, på Hotel Wassilioff, i Stavern).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Etterhvert så dannet disse Kunstnergjengen Spor, (fra Tønsbergs Blad 23. november 2002):

    kunstnergjengen spor

    https://www.nb.no/items/d7a4193c4577a8d95da1dda8aad552cf?page=19&searchText=%22kari%20ribsskog%20johansson%22

    PS 8.

    Her er mer om dette, (fra Tønsbergs Blad 23. november 2001):

    mer om flinkiser

  • Dette må være min farmor Ågot sin yngre bror Gullik, og hans kone Rigmor. (Fra Østlands-Posten 16. august 2004)

    gullik og kone

    https://www.nb.no/items/e639dd5ad3f55e124a985f30d9cb2a5b?page=11&searchText=mogan

    PS. 

    Stolpestad Camping ligger bare noen få kilometer unna Hvattum.

    Hvor min mor Karen, stefar Arne Thomassen, lillesøster Pia og jeg bodde, fra sommeren 1975 til våren 1976.

    (Min mor pleide å dra med Pia og meg til Lydhusstranda, (blant annet), på den tida.

    Og den stranda ligger visst bare et par hundre meter fra Stolpestad Camping.

    Ser det ut som, på Google Maps).

    Og mens vi bodde, på den hytta, i Hvattum.

    Så var det sånn, at plutselig en dag, så dukka min far opp der, (en gang jeg var utafor hytta, hvor det ikke var så mye å gjøre egentlig, for å si det sånn).

    (Min far hadde en brukt Mercedes, (muligens rød), sånn som jeg husker det.

    Og han ba meg om å si til min mor, at han hadde med penger, (han skyldte vel forsørger-bidrag).

    Men min mor nekta meg, (og Pia), å gå ut igjen.

    (Arne Thomassen var vel på jobb, i Larvik.

    En snau halvtimes kjøretur unna.

    Kan det vel kanskje ha vært.

    Eller om han jobba på min mors foreldre sitt hus i Nevlunghavn.

    En kjøretur på 15-20 minutter, vel.

    Noe sånt).

    Og min far kjørte igjen, etter å ha stått parkert utafor hytta, i en halvtimes tid, (kan det vel kanskje ha vært).

    Noe sånt).

    Og min farmor Ågot hadde visst dukka opp der, (muligens sammen med Gullik og Rigmor da), en gang som Pia og jeg, ikke var der.

    (Min stefar Arne Thomassen dro med Pia og meg på en skogtur en gang, (bort til noen hauger, eller noe lignende).

    Det kan muligens ha vært den gangen, som Ågot var der.

    Hvem vet).

    Og da hadde visst min mor dytta Ågot, ned trappa, (til hytta).

    Sånn at Ågot brakk armen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hos Folkeregisteret så står det at jeg bodde i Kongegata i Larvik, på den tida, (fra sommeren 1975 til våren 1976), som vi egentlig bodde på Hvattum.

    Så jeg lurer på om min mor og stefar prøvde å gjemme seg, for min far.

    Og at min far ikke fikk vite hvor vi bodde, (mens vi bodde på den hytta).

    Men at min far likevel fant ut hvor vi bodde, da.

    (På en eller annen måte.

    Muligens gjennom Gullik og Rigmor, (som visst pleide å feriere på campingplassen like ved, siden 60-tallet).

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Grunnen til at min farmor ville besøke min mor.

    (Ute i Hvattum/Brunlanes.

    På 70-tallet).

    Det var vel fordi, at min mor, (på den tida), nekta min far samværsrett, med Pia og meg.

    (Muligens fordi at min far skyldte min mor forsørgerbidrag, for X antall måneder.

    Noe sånt).

    Så min farmor prøvde vel, å få min mor, til å endre mening, om dette, da.

    (Noe sånt).

    Sånn at Pia og jeg, igjen fikk besøke min far og de, (i Svelvik/Strømm).

    (Som da vi bodde i Vestmarka, (rett utafor Larvik sentrum).

    Hvor vi bodde fra høsten 1973 til våren 1974, (før min mor tok med Pia og meg, og flytta inn hos Arne Thomassen, (som hu hadde blitt kjent med, siden at hu pleide å gå ut på nattklubber, i helgene), på Østre Halsen).

    For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, at Pia og jeg, på enkelte (lør)dager, ble med vår stefar på jobb.

    (Han hadde kontor i Nansetgata, i Larvik sentrum.

    Rett overfor et bakeriutsalg, (hvor Pia og jeg pleide å få Solo og boller, i lunsjpausen).

    Noe sånt).

    Så det kan ha vært, på en av disse lørdagene, (var det vel), at min farmor Ågot besøkte min mor.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om bestemor Ingeborg. (Fra Østlands-Posten 21. juli 2003)

    bestemor ingeborg 2003

    https://www.nb.no/items/0fe57ed33bd73f957185685ec742cb7a?page=17&searchText=%22ingeborg%20ribsskog%22~1

    PS.

    Som bestemor Ingeborg sin venninne Inger Sofie Jensen forklarer, i avis-artikkelen overfor.

    Så kunne man noen ganger bli litt sliten, av bestemor Ingeborg.

    Og sånn husker jeg at det var, sommeren 1996, da min mor, (var det vel), fortalte meg, at bestemor Ingeborg ville, at jeg skulle kjøre innom henne, i Nevlunghavn, (når jeg skulle på sommerferie, (jeg brukte min Toyota HiAce som bobil, (min mor hadde en italiensk kavaler, som brukte en folkevogn-buss som en bobil, på midten av 80-tallet)).

    Og da maste bestemor Ingeborg veldig, når jeg skulle kjøre inn til Larvik, (for å dra med ferja til Skagen).

    Ferja dro ikke på mange timer, (så jeg rakk å slappe av i en park ved Tollerodden, samt å dra en tur til Hvittensand/Østre Halsen, blant annet).

    Men bestemor Ingeborg maste høl i huet på meg, liksom.

    For hu skulle noen litt uklare ærend, i Larvik, (sånn som jeg husker det).

    (Hu skulle sitte på med meg inn til Larvik, da.

    For å si det sånn).

    Så bestemor Ingeborg kunne noen ganger være veldig masete/skrullete.

    (Sånn at jeg syntes synd på bestefar Johannes, som var gift med henne, i cirka 40 år.

    Var det vel).

    Og hu var også ellers, ganske bestemt.

    (Nesten ‘tysk’, (eller ‘nazi’).

    Kan man vel kanskje si.

    Selv om hu også hadde sine stunder, hvor hu var mer menneskelig, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Og enda mer fra bestemor Ingeborg. (Fra Østlands-Posten 16. september 2004)

    bestemor ingeborg butikk

    PS.

    Sommeren 1997, (var det vel).

    Så dro min mor Karen med min yngre søster Pia, hennes unge mulattsønn Daniel og meg, til Nevlunghavn.

    For det var bestemor Ingeborg sin 80 års-dag.

    Og da spanderte min mor overnatting, på gestgiveriet, nede ved havna, (i Nevlunghavn), husker jeg.

    Og på avreisedagen, så skulle vi en tur, på stranda, (i Gurvika hvor selskapet var), husker jeg.

    Og da ville min søster Pia, at jeg skulle stikke innom butikken overfor, og kjøpe med, en halv kylling.

    (Eller om det var en hel kylling).

    Og da stod det bare ei ung tenåringsjente, bad ferskvaredisken, (husker jeg).

    Og jeg bestilte en halv kylling, (eller om det var en hel kylling).

    Men hu jenta bare stod der.

    Så jeg måtte ta ut kyllingen selv, av grillen, (husker jeg).

    (Men jeg hadde jobba på ferskvareavdelingen til OBS Triaden, noen år tidligere.

    Så det huska jeg hvordan man gjorde.

    For å si det sånn).

    Men at de hadde ei jente der, som ikke klarte å gjøre noen ting.

    Det var litt rart.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dette bildet er fra dagen før den nevnte ‘kylling-handleturen’, (min yngre kusine Rahel, (fra Sveits), har også sneket seg med på bildet):

    den helgen

    https://johncons.angelfire.com/gurvika.jpg

    PS 3.

    Jeg jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, på den tida, (som bildet overfor er tatt).

    Og butikksjefen, (Kristian Kvehaugen), hadde ferie.

    Og min assistent-kollega Irene Ottesen hadde slutta.

    Så hu som hadde leder-vakt, den lørdagen, som bildet overfor er tatt, det var hu ‘Gokk-Hilde’.

    (Hilde H. Berg Sørum f. Larsen).

    Og hu klarte ikke å ta bestillinger.

    Så jeg måtte dra innom Rimi Bjørndal, dagen etter, (etter å ha tatt buss og tog tilbake til Oslo).

    Og så tok jeg melk og brød-bestillingene.

    Sånn at hu Hilde, (som egentlig ikke ønsket å ha ekstra ansvar), kunne lese opp disse bestillingene, på mandag morgen, (når meieriet og de ringte).

    Og da ble det til, at jeg kjøpte meg en kebab, på Stortovet, (på vei hjem fra Bjørndal igjen), husker jeg.

    For jeg hadde ikke spist stort den dagen.

    For den nevnte kyllingen, var vel omtrent det eneste vi åt.

    (Det var ikke sånn at min mor kjøpte middag til oss, for eksempel.

    Hu hadde kanskje lite penger igjen, etter å ha betalt gjestgiveri-regninga.

    Noe sånt.

    Og min mormor serverte vel heller ikke noe middag.

    Sånn som jeg husker det.

    Og det nevnte gjestgiveriet, var ikke noe å skryte av, (de hadde ikke ordentlige låser, på doene, (som var på gangen), husker jeg).

    Så det var ikke sånn at vi spiste der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Kylling-grillen var visst fra 70-tallet, (fra Østlands-Posten 11. mai 1978):

    grill fra 70-tallet

    https://www.nb.no/items/3ee30918ba97e76283a763695c348218?page=7&searchText=mauritz

    PS 5.

    Butikken i Nevlunghavn hadde visst 25 ansatte om sommeren, (mot normal 3-4).

    (På 70-tallet).

    Og bestemor Ingeborg hadde bursdag, helt på begynnelsen av sommeren, (14. juni hvis jeg husker riktig).

    Så det kan ha vært sånn, at hu tenåringsjenta, (som ikke skjønte grillen), kan ha vært på opplæring, (som sommer-ekstrahjelp).

    Og at de bare hadde plassert henne, i ferskvaredisken, uten å ha lært henne opp ordentlig.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu ikke ropte på noen, (som kunne hjelpe henne med å ta ut kylling).

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg husker forresten en gang, et par år, (eller noe), før jeg flytta fra min mor, (i Larvik), til min far, (på Berger).

    (Noe jeg gjorde høsten 1979).

    Da bodde jeg, (en helg eller noe), hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, (i Blombakken), i Nevlunghavn.

    (Av en eller annen grunn).

    Og da var bestefar Johannes veldig kjedelig.

    Han sovna i TV-stua, (om ettermiddagen).

    (Som om jeg ikke var der.

    Eller hva man skal si).

    Og bestemor Ingeborg var like kjedelig.

    (Hu var bare inne på kjøkkenet.

    For å si det sånn).

    Og da dristet jeg meg til å spørre bestefar Johannes, om jeg kunne få noe lørdagsgodt.

    (Eller om jeg sa: ‘Barne-TV-godt’.

    Eller: ‘Barnetime-godt’, (som min lillesøster Pia pleide å si)).

    Pia og jeg fikk bare godteri på lørdager.

    Og det hendte at vi klagde, hvis min mor og stefar glemte denne tradisjonen.

    (For å si det sånn).

    Og da dro bestefar Johannes meg med, ned til en butikk, som lå rett over gata, for den nederste delen av Blombakken.

    Og så fikk jeg velge en sjokolade, da.

    (Var det vel).

    Selv om jeg nok heller hadde sett for meg.

    At bestefar Johannes kanskje ga meg noen mynter.

    Og at jeg så gikk og kjøpte noe lørdagsgodt selv, for disse pengene.

    (For å si det sånn).

    Så det var flere butikker, i Nevlunghavn, på 70-tallet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Selv om det muligens bare var Fredrik i Havna som hadde selvbetjening.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    johannes butikk

    PS 8.

    Jeg må forresten innrømme, at jeg bare handla, i butikken overfor, en gang.

    (Selv om vi ofte gikk søndagstur forbi den.

    For å si det sånn).

    Så det er mulig, at den butikken, var mer som en slags krambod eller storkiosk.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.