Dagga og jeg, var alltid på samme gruppe (etter at Dagga elga seg innpå meg (og noen andre studenter) i en datasal, den første studiedagen) på HiO IU.
(Hvor jeg studerte fra høsten 2002 til våren 2004.
For å si det sånn).
Og vi pleide ofte å møtes, hjemme hos meg (på St. Hanshaugen) for å drive med obligatoriske oppgaver, osv.
(Husker jeg).
Og et par ganger så møttes vi, hos Dagga, i Uelands gate/Maridalsveien (hvor han jobba som vaktmester).
Og Dagga hadde ei samboer-dame, som het Guro (eller noe).
Så jeg fikk ikke inntrykk av at Dagga var homo.
Og det var også sånn, at Dagga okket seg over (i tredje semester) at det ikke var noen fine damer der lenger (etter at ei Hilde, var det vel, hadde flytta tilbake til Gokk (som de sier) etter at en kamerat av hennes kjæreste ble drept, i Nordahl Bruns gate).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her kan man se stjernen Dagga (må man vel kalle han) i en Autopulver-musikkvideo:
PS 9.
Dagga ble visst gjenforent, med resten av Autopulver-gjengen, i fjor (fra Ringsaker Blad 11. juni 2024):
Her er sangen som Autopulver vant ‘Ti i skuddet’ med:
PS 12.
Etter at jeg begynte på HiO IU (høsten 2002) så spurte jeg noen Autopulver-spørsmål på efnet-#quiz-show (hvor jeg hadde vært op siden 1997) og da var det noen som sa, at sangen: ‘Flycatcher’ var en kongesang:
PS 13.
Dagga var forresten den første som begynte å prate om, at strømmen hadde blitt så dyr.
(Husker jeg).
Dette var kanskje i 2003.
Og på 70/80/90-tallet, så var strømmen nesten gratis i Norge.
(Sånn som jeg husker det).
Og på den tida jeg gikk på HiO IU, så bodde jeg fortsatt i Rimi-leder-leilighetene i Waldemar Thranes gate.
Og der var strømmen inkludert i husleia.
Så jeg hadde ikke tenkt noe særlig, på dette som Dagga ‘babla’ om.
Det er mulig, at Dagga egentlig klagde på, at han hadde dårlig råd.
Men sånn tenkte ikke jeg.
(Jeg hadde tatt opp et forbrukslån hos DNB.
Sånn at overgangen til student-livet ikke skulle bli for brå.
Siden at jeg var vant til å jobbe som butikksjef.
Og jeg hadde som sagt like lave boutgifter (kanskje 3.000 i måneden) uansett hva strømmen kosta.
For å si det sånn).
Men jeg ble litt frika ut av dette temaet uansett.
(Må jeg si).
For strømmen hadde jo ‘alltid’ vært billig, i Norge.
Så jeg begynte å lure på, hva som foregikk.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Dagga sin søster (som blir kalt Nøtta) jobber visst i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:
PS 15.
Dagga sin mor kjenner visst ei Guro (så det er muligens hu jeg møtte (hjemme hos Dagga) mens jeg gikk på HiO IU):
Det er også litt rart (må man vel si) at Domus (Coop) skriver Mårud (og ikke Maarud) i annonsen overfor.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Den med amerikansk smak (Sour Cream & Onion) kom visst i 1990 (fra VG 31. mars 1990):
PS 5.
Det var forresten sånn.
At en gang, som Pia og jeg var på besøk hos vår far, på Berger (i en leilighet som min farfars firma Strømm Trevare vel eide, i Hellinga 7B, på Bergeråsen).
Så var Margrethe Surlien (søster av statstråd Rakel Surlien) også der.
(Min far hadde mange damer (må man vel si).
Og et av hans lengste forhold, var med Margrethe Surlien, da.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
For dette var forholdet var vel litt ‘hysj-hysj’.
Ihvertfall etter våren 1980 (da min far ble sammen med Bergeråsen-dama (eller Tysnes-dama) Haldis Humblen)).
Dette kan kanskje ha vært i 1977 eller 1978.
(Noe sånt).
Og det var sånn, at Margrethe Surlien også ga Pia og meg hver vår pose Maarud Potetgull (som vår farmor Ågot) husker jeg.
Men Margrethe Surlien slo ikke på storetromma (som min farmor Ågot).
For Ågot kjøpte 250 grams-poser til Pia og meg.
Men Margrethe Surlien kom ‘rekende’ med to 100 grams-poser.
(Sånn som jeg husker det).
Og det potetgullet var med ost og løk.
Og det potetgullet husker jeg, at jeg sleit litt med.
Dette potetgullet passer kanskje bra, for ungkarer, som drikker øl, foran TV-en.
(For eksempel).
Men unger liker heller godteri.
(Vil jeg si).
Og jeg hadde sikkert likt dette potetgullet (Maarud Potetgull Ost og Løk) hvis jeg hadde fått det servert, på et seinere tidspunkt.
(Når jeg var tenåring (for eksempel).
Kanskje sammen med et glass øl (eller cola).
Noe sånt).
Men jeg fikk dette potetgullet, da jeg var 7-8 år gammel.
Og derfor har jeg aldri seinere fått lyst til, å kjøpe dette potetgull-slaget (Maarud Potetgull Ost og Løk) når jeg har handla mat.
(Må jeg si).
For jeg fikk dette potetgull-slaget litt i vrangstrupen (på grunn av søstera til Rakel Surlien) da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan forresten ha vært sånn.
At Margrethe (fra Bislett) ikke visste, at Pia og jeg, var på besøk, hos vår far, den helgen/ferien.
Og så hadde hu kjøpt med en pose potetgull (med ost og løk) til seg selv.
Og også en pose (med det samme potetgull-slaget) til min far.
(Og så hadde hu tenkt at de to skulle spise dette potetgullet, mens de drakk noen øl foran TV-en (eller noe lignende).
Hu hadde kanskje også med seg noen øl (jeg kan ikke huske at hu hadde med seg brus ihvertfall).
Hvis ikke, så hadde min far som regel plenty med øl (ihvertfall på begynnelsen av kvelden).
For å si det sånn).
Men siden at Pia og jeg var der (og ikke hadde møtt Margrethe før).
Så fikk vi potetgull-posene, da.
(Noe sånt).
Og det potetgullet var jo bedre enn ikke noe (denne litt kjedelige dagen).
(Sånn som jeg husker det).
Det var ikke sånn at jeg spytta ut potetgullet (selv om det var litt beskt).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var vel sånn (mener jeg å huske).
At min lillesøster Pia og jeg, muligens lo litt eller rista litt på huet (eller okka oss litt) over Margrethe.
(Som hadde kjøpt dette vonde potetgullet til oss.
For å si det sånn).
Og så var vi vel glade for, at vår farmor Ågot, var flinkere med barn.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Min far hadde forresten, en ganske kul/stilig potetgull-bolle, i sotet/farget glass.
(Noe sånt).
Så det kan tenkes, at Margrethe hadde tenkt til, å helle begge potetgull-posene, oppi min fars potetgull-bolle.
(Som min far og mor muligens fikk i bryllups-gave, eller noe lignende (før min mor rømte fra min far (og tok med min lillesøster Pia og meg) i 1973).
Noe sånt).
Margrethe hadde muligens kjøpt potetgull, på Narvesen (eller noe).
Og Narvesen (eller om Margrethe var på en bensinstasjon) solgte muligens bare små potetgull-poser, på den tida.
(For å si det sånn).
Og så hadde Margrethe muligens tenkt, at hu og min far, skulle spise potetgull sammen, fra min fars potetgull-bolle (om kvelden) da.
(Noe sånt).
Men så var Pia og jeg der.
Og så fikk vi disse potetgull-posene istedet.
(Som en slags ‘bli-kjent-gest’.
Eller noe lignende).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det kan forresten ha vært sånn.
At Margrethe gikk av bussen, ved Berger-kafeen.
(Tre holdeplasser for seint.
Noe sånt).
Og så har hu bare bedt om to poser potetgull, fra dama bak disken.
(Jeg husker ikke om Margrethe røkte.
Men hvis jeg skulle tippe, så gjorde hu vel ikke det (siden at min far ikke likte røyking, sånn som jeg husker det).
Men hu skulle kanskje ha en cola eller solo (eller en pastilleske eller en tyggegummi-pakke) eller noe.
Hm).
Og så har hu kafe-dama kanskje ment, at ost og løk, var standard-smaken liksom, når det gjaldt potetgull.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Jeg husker en gang.
(Dette var etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.
Og antagelig før min far flytta ned til Haldis Humblen (mer eller mindre) våren 1980).
Da satt min far og jeg, i sofaen, i Hellinga 7B, og så på TV.
(En kveld etter skole/jobb antagelig.
Eller om det kan ha vært en lørdag eller søndag).
Og så sa min far plutselig, at han hadde noen sånne rustne spiker liggende.
(Og jeg skjønte vel av sammenhengen, at det måtte være et godteri-slag.
Noe sånt).
Og så dro han meg med (må man vel muligens si) inn på kjøkkenet.
(Det var åpen løsning der.
Mellom stua og kjøkkenet.
For å si det sånn).
Og øverst i et skap (hvor det til vanlig var mest kopper og tallerkener osv.).
Så hadde min far et hvitt kremmerhus, med rusne spiker-godteri.
Og min far pleide vel ikke å kjøpe smågodt.
(Sånn som jeg husker det).
Han kjøpte vel mest øl, peanøtter, reker, biff, potetgull og lakrisbåter.
Til seg selv.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om han visst også likte mokkabønner.
(Ifølge min farmor Ågot).
Så de rusne spikerne kan kanskje ha vært noe, som Margrethe hadde hatt med, som gave (etter å igjen ha gått av bussen, ved Berger-kafeen).
Hm.
Det var jo sånn, at jeg var på helgebesøk, hos min mor i Larvik, en gang per måned (mer eller mindre).
(På den tida).
Så det kan ha vært sånn, at min far da fikk besøk, av hu Margrethe (fra Oslo) uten at jeg fikk vite det.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Margrethe var jo ei Svelvik-dame.
Så hvis hu tok bussen til Bergeråsen (fra Drammen) for å ha seg med min far.
(Jeg husker forresten at disse hadde et seksuelt forhold.
For en gang (på første halvdel av 80-tallet) så dro de meg med, på Stena Saga.
Og da sov de sammen, i overkøya.
Og jeg sov i underkøya.
Og før jeg hadde sovna, så begynte de å pule (som de sier) i køya over meg.
For å si det sånn.
Og da var det vel forresten sånn, at min far parkerte bilen vår, på Bislett.
Og så måtte han snakke lenge med Margrethe, som først virka litt sjokkert nesten, over at hu skulle være med på Danmarkstur.
Og det var sånn (hvis jeg har forstått det riktig) at minister Rakel Surlien (Margrethe sin søster) kjørte oss tre, ned til Vippetangen.
(Noe sånt).
Og Rakel Surlien hadde kanskje tatt lappen i Holmestrand (eller noe).
For det å finne en minibank (for Margrethe skulle ta ut penger) det var ikke lett (husker jeg).
Men jeg (som hadde bodd i Larvik sentrum, da jeg bodde hos min mor, noen måneder/år tidligere) så en minibank fra bilen (husker jeg).
Og det var den på St. Hanshaugen (i Bjerregaards gate).
Hvor det seinere het DNB.
Og hvor min kusine Heidi Sundby f. Olsen har jobba (sa hu i min farmors begravelse).
Og hvor jeg selv bodde i mange år (rett rundt hjørnet).
Da jeg leide av Rimi/Hakon-Gruppen (mens jeg jobba i det firmaet) fra 1996 til 2004).
Så ville det kanskje bli pinlig, for Margrethe (å ta bussen forbi Svelvik).
Andre folk på bussen, ville muligens spørre henne, om hu ikke skulle av bussen, der og der.
Men det kan jo ha vært sånn, at Rakel Surlien kjørte Margrethe sin bil.
(Når vi skulle til Vippetangen den gangen.
På første halvdel av 80-tallet).
Og at Margrethe hadde lappen, og kjørte bil, når hu besøkte min far.
(Og derfor slapp å kjøre buss forbi Svelvik (og få pinlige spørsmål fra sine medpassasjerer).
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hvis det var sånn, at Margrethe tok bussen, når hu besøkte min far.
Så kan hu forresten, ha tatt bussen rundt Sande.
Og så gikk hu kanskje av bussen, tre holdeplasser _før_.
(Ved Berger-kafeen).
For å kjøpe det nevnte potetgullet.
Eller om det kan ha vært sånn, at sjølveste Rakel Surlien kjørte Margrethe (når hu besøkte min far).
Og at de kjøpte potetgullet, i en bensinstasjon, på veien.
