Stikkord: Østre Halsen skole
-
Jeg sendte en e-post til rektor ved Østre Halsen skole
Gmail – Problemer med mobbing, Østre Halsen skole, på 70-tallet
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Problemer med mobbing, Østre Halsen skole, på 70-tallet
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Nov 11, 2010 at 8:41 PM
To:
grethe.ofstad.kulseng@larvik.kommune.no
Hei,jeg vokste opp på blant annet Østre Halsen, på 70-tallet, og gikk første klasse, på Østre Halsen skole.Jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt, i Oslo, av noe de kalte 'mafian', og har måttet flykte til England.Jeg ble også forsøkt drept, på min onkel Martin Ribsskog, sin samboer, Grethe Ingebrigtsen, sin gård, i Kvelde, i 2005.Men politiet nekter å etterforske mordforsøk, og når jeg spør dem hvem den her 'mafian' er, så ber de meg lese i leksikon.For da jeg gikk på Østre Halsen skole, så var det ingen som prata noe om 'mafian', for å si det sånn.Men jeg hadde noen 'fæle' nabogutter, i Mellomhagen, (vi bodde i Mellomhagen 15B), som gjorde de årene jeg bodde i Mellomhagen, til et helvete, må man vel si.Det var tre gutter, hvorav to var eldre enn meg.Han 'værste' het Pål Andre, mener jeg å huske.Det gikk i kryning og sånn da, hvis man kom for nærme disse gutta, mener jeg å huske.Men men.Så en dag på skolen, så ble jeg holdt igjen, av noen slags lærere, som hadde fått rapportert det, at jeg ble mobba, tydeligvis.Jeg forklarte at jeg gikk den snarveien til Shell, eller Gulf som det kanskje het da, gjennom skogen, istedet for å gå i Mellomhagen.Men jeg syntes det var så flaut, å bli snakket til om mobbing sånn, så jeg prøvde å glatte litt over det.Så det skjedde ikke noe mer, som jeg kan huske.Men vi flytta til Larvik, i mai, rundt da rektor Ness/Næss døde, på 17. mai.Men jeg tok bussen fra Larvik, de siste ukene, av første klasse.Andre klasse gikk jeg på Torstrand skole, (vi bodde i Jegersborggate, i Larvik).Et par måneder ut i tredje klasse, så flytta jeg til faren min, på Berger, nord i Vestfold, siden mora mi ville det, (av en eller annen grunn).Og på Svelvik ungdomsskole, så skjedde det også noe mobbing, som jeg har kontaktet de om nå, etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', osv.Men Svelvik Ungdomsskole, har kastet eventuelle møtereferater, med sosiallærer Marit Enger, som jeg var i samtale med da.Har dere på Østre Halsen skole noen dokumentasjon, lurte jeg, på at det ble snakket med meg om mobbing på skoleveien osv., (fra han Pål Andre og brødrene hans da)?På forhånd takk for eventuell hjelp!Det var forresten artig å gå i 17. mai tog, fra Halsen til Bøkeskogen.Jeg hadde med et sånt flagg, som jeg kunne blåse i.Men det var egentlig ikke lov, så mora mi gikk ut i 17. mai-toget, i Jegersborggate da, og bytta flagget mitt, til et vanlig 17. mai-flagg.Det var samme dag, som rektoren døde, og vi hadde nettopp bodd hos Morten og dem, oppe ved Bøkeskogen, husker jeg, (Kongegata?), i forbindelse med flyttingen.Untatt stefaren vår, Arne Thormod Thomassen, han vet jeg ikke hvor bodde den uka, som vi andre bodde hos Morten og dem, og blant annet så Baccara på Grand Prix vel.Men du får hilse frøken som vi hadde.Hvis du har navnet hennes, så hadde det kanskje vært artig, for det var en veldig snill og hyggelig dame og flink lærerinne, sånn som jeg husker det.På forhånd takk for eventuell hjelp igjen!Mvh.Erik Ribsskog
-
Onkel i Sande, eller noe
Jeg skrev om på bloggen, igår vel, at da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, (skoleåret 1977/78), så var det ei jente i klassen, som sa til frøken, at hu hadde noen besteforeldre, i Lillestrøm, som kunne se ned til fotballkampene på Åråsen, fra huset sitt.
Dette året, (eller om det var det neste, hvor jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, siden mora mi hadde fått et hus i Jegersborggate der, av sine foreldre).
Så var det ei som hadde en onkel, eller noe, i Sande.
Som hu fortalte høyt til frøken om.
Og seinere, samme skoleår, så forklarte hu at han hadde fått traktoren over seg og dødd, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på nå, som var litt makabert vel, å fortelle høyt om til frøken og klassen kanskje.
Men men.
(Vi satt hver ved vår pult der, i Østre Halsen og i Larvik, og frøken var for det meste framme ved kateteret.
Mens på Berger skole, så satt elevene i grupper mye, husker jeg, og læreren gikk mye omkring i klasserommet.
Men men).
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg husker også at mora mi dro meg med på musikkskole, i Larvik, en eller to ganger.
Og en gang mora mi seinere dro meg med, for å gå tur, på Østre Halsen.
Så kjente mora mi igjen ei jente fra musikkskolen.
Ei som var nesten innesperret i en hage.
(For vi var bare fire år gamle eller noe, på den tida, jeg og hu jenta).
Så begynte mora mi å prate til den ungen da, som var alene i den hagen.
Jeg husker jeg syntes synd på den ungen, som ikke kom seg ut av den hagen.
For jeg og søstera mi, vi fikk lov til å gå fritt omkring, på Østre Halsen.
Fra vi var 2-3-4 år, eller noe.
(Og ble nesten overkjørt av bussen en gang).
Så det var forskjellige regler der, blant foreldrene, virka det som.
Men men.
Dette var et hus som var ovenfor bensinstasjonen der.
Som het først Gulf og så Shell.
Og litt lenger mot en ganske stor brun kiosk vel.
Som var lenger fra Lågen da.
Hvis jeg husker det riktig, fra 70-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Når vi blei litt eldre, så gikk søstera mi, Pia Ribsskog, på jazzballett, på Torstrand skole vel.
Da hu var sånn 5-6-7 år kanskje.
Og da ville mora mi noen ganger ta med meg, sånn at jeg bare skulle stå der og se på de jentene som dreiv med jazzballet.
(Av en eller annen grunn).
Så mora mi hadde skikkelig kustus på oss.
Hu var veldig streng, ihvertfall en god del av tiden.
Men vi fikk lov å gå rundt ute da.
Så noe av tiden, så var vi utenfor hennes kontroll.
Mens hvis vi var i nærheten av mora vår, så ville hu være veldig myndig og bestemt da, og kommanderende osv.
Mora vår, Karen Ribsskog, var veldig gammeldags, når det gjaldt oppdragelse, vil jeg si.
Så det var stor forskjell, å være på besøk hos faren vår, Arne Mogan Olsen.
Da var vi oftest hos hans foreldre, Ågot og Øivind, på Sand.
Og de var rolige og sindige, ihvertfall Øivind, og ihvertfall iforhold til mora vår.
Som også var noen ganger nesten hysterisk og kunne få nesten anfall.
Så oppveksten hos mora mi i Larvik og Østre Halsen, det var som å være under kommando av en nesten hysterisk, streng dame.
Så jeg var i opposisjon, til mora mi, omtrent i alle de årene jeg bodde hos henne.
For jeg støttet ikke det, at vi flytta fra faren vår, på Bergeråsen, da jeg var tre år.
Det skjønte jeg nemlig ikke noe av, hva det kom av.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Vi bodde jo to steder på Østre Halsen, på 70-tallet.
Fra det første stedet, så husker jeg nabojenta, som het Inger Lise, eller noe.
En plagsom gutt som het Hermann, som bodde i det samme huset som oss, ettersom huset var en vertikalt delt tomannsbolig, (det var et stort hus da, og en gang gikk jeg opp på loftet, og kunne så gå ned i leiligheten til Hermann og dem, så det huset var nok ikke alltid delt i flere leiligheter).
Jeg husker ei som het Jorunn, som ofte tok med meg og søstera mi, for å leike eller spise Love Hearts-godteri eller kjeder med pulver-godteri på, som også var populært.
(Det var mange butikker der.
Dette var i sentrum av Østre Halsen).
Dette var noen jenter som var litt eldre enn meg og søstera mi, og som dro oss med ut for å leke, ganske ofte.
Da stod de utafor huset vårt og ropte ‘Erik og Pia’.
Så sånn var det.
En gutt som het Morten, som var på min alder eller et år eldre, husker jeg også derfra.
(Dette var fra Storgata, på Østre Halsen, rett over veien for hovedinngangen til Østre Halsen skole).
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, det var ei jente som Jorunn og de dro meg med til, som var på min alder, med lyst hår.
Som jeg senere besøkte da, og hu fant en tyggegummi-klyse på fortauet, som hu skylte i fontena på Østre Halsen skole.
Også delte vi den.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, etter å ha bodd et drøyt år der, så flytta vi til Brunlanes, til en øde hytte.
Hvor vi bodde i en evighet, virka det som.
Men egentlig var det vel bare et snaut år, så jeg på skjemaet fra Folkeregisteret.
Og fra Mellomhagen, på Østre Halsen.
Da vi bodde der, så hadde jeg blitt litt sånn sjenert kanskje, fra å ha bodd ute i skogen, i Brunlanes.
Så i Mellomhagen, så hang jeg mest for meg selv.
Jeg var vant til å henge for meg selv, fra å ha bodd ute i skogen, i Brunlanes.
Noe jeg ikke likte egentlig, å flytte dit.
Det gikk som et stikk inni meg, da jeg plutselig så flyttebilen, rygge inn til huset vårt, det første stedet vi bodde, på Østre Halsen.
Så der var det ikke så værst å bo, vel.
Men i Mellomhagen, der var det værre.
Der var det noen nabogutter, tre stykker, som var noen jævla ugangs-unger da.
Som krynte meg og sånn, mener jeg å huske.
Det var en som het Pål Andre, som var et år eldre enn meg vel.
Og så var det en bror som var et par år eldre enn han, og en som var et par år yngre.
Så det var vanskelig for meg, å slippe unna de her naboguttene.
Siden de var tre stykker.
Det var også en fæl gjeng, som søstera mi var i, hvor ei som het Unni, eller noe, ble mobba, mener jeg.
Så jeg hang mest for meg selv der.
I to årene vi bodde i Mellomhagen, så brukte jeg mye av tida, på å sykle fram og tilbake i Mellomhagen.
Sammen med en annen gutt, noen få ganger.
Som jeg ikke husker navnet på.
Dessuten gikk jeg jo på barnehage og skole, da jeg bodde i Mellomhagen.
Så derfor skjedde det ikke så mye der, som i Storgata, på Østre Halsen, for jeg hadde ikke så mye fritid der.
Så sånn var det.
Jeg kjente også to tvillinger, fra barnehagen.
Som var et år yngre enn meg vel.
Men de fikk lov å gå aleine, fra barnehagen.
Og jeg ble henta.
Men da var jeg misunnelig, husker jeg, på de to tvillingene.
For de fikk lov å gå hjem fra barnehagen da.
Men det fikk ikke jeg lov til, enda jeg og søstera mi hadde fått lov å gå alene rundt i Østre Halsen sentrum, et par år tidligere.
Så jeg var litt sinna for det, at jeg ikke fikk lov å gå alene hjem fra barnehagen.
Når tvillingene fikk lov til det.
Og de var et år yngre.
Men men.
Men da jeg begynte i første klasse.
Så hendte det at jeg traff tvillingene på vei hjem fra skolen.
For jeg gikk litt omveier og litt rare veier og sånn.
Hjem fra skolen.
For jeg ville ikke møte på naboguttene, Pål Andre og de, på vei hjem fra skolen.
For da hadde jeg nok fått juling, eller blitt kryna.
Noe sånt.
Noen lærere tok også opp dette med meg en gang, i første klasse, husker jeg.
At noen hadde fortalt dem, de ansvarlige på skolen, at jeg ble mobba, av de naboguttene da.
Så jeg gikk ikke Mellomhagen til skolen, ofte.
Jeg gikk en snarvei, som var til bensinstasjonen, gjennom en skog.
Og så gikk jeg derfra, forbi der hu jenta som var innesperret i den hagen, bodde, til skolen.
Men på nedsida der igjen.
Så var det noen slags blokker og sånn.
Og noen ganger gikk jeg den veien og.
Og der bodde tvillingene, som vel gikk siste året på barnehagen, tror jeg.
Så noen ganger, så møtte jeg de tvillingene, etter skolen da.
Når de vel leika, etter barnehagen.
Og da var det vanskelig å se forskjell på de tvillingene, husker jeg.
Men men.
Men de sa hvem de var, hvis man spurte.
En eldre kar spurte meg om jeg hadde ‘sitti igjen’, en gang jeg gikk der, husker jeg.
Men det hadde jeg ikke.
Men men.
Mer da.
Jo, jeg kjente en nederlender, som gikk i parallellklassen.
Jeg syntes det var rart med en nederlender, på Østre Halsen skole.
Men men.
En dag, så så jeg han i hagen vår, en søndag morgen.
Eller like utafor hagen, i Mellomhagen.
Og da tror jeg at han hadde planer om å stjele sykkelen min.
Så gikk jeg ut og sa hei.
Og da stakk han og to andre gutter vel.
Men men.
Mer da.
Jo, jeg kjente en gutt i klassen, som bodde på en gård, forbi Skreppestad-blokkene.
Jeg kom for seint i bursdagen hans, jeg og en annen gutt, som sykla rundt ved ungdomsskolen ved Mellomhagen der.
Og det var vel nesten skandale, tror jeg.
Så det er mulig at den bondefamilien hans tuller med meg, på grunn av det.
Det skulle ikke forrundre meg.
Men men.
Mer da.
Jo, vi flytta jo til Larvik sentrum, i mai.
Og da tok jeg bussen fra Larvik, til Østre Halsen, de siste ukene.
Og da havna jeg noen ganger på Tjølling-bussen og noen ganger på Østre Halsen-bussen.
Noen ganger kom jeg litt for seint, siden jeg bodde i Larvik.
Og frøken klagde da, ihvertfall en gang vel, selv om jeg syntes det ikke var min skyld egentlig.
For jeg skjønte meg ikke alltid på de bussene, fra Larvik busstasjon.
Jeg var jo bare syv år.
Og jeg hadde jo flytta til et fint hus i Larvik sentrum, med stor hage, og masse nye kamerater osv.
Så jeg var kanskje litt ufokusert, i den tida der.
Og vi bodde oppe hos en annen Morten, oppe ved Bøkeskogen der også, i en uke kanskje, under flyttinga.
Og bussen kosta jo penger og.
Og det verste var, på vei hjem fra skolen.
Jeg kunne bli stående og vente, på Halsen, i kanskje opptil en drøy time, eller halvannen time.
For jeg tok ikke bussen tilbake til Larvik, da ble jeg henta, av mora mi og Arne Thormod Thomassen.
Og de var ofte treige, så jeg kjeda meg nesten ihjel der.
Men jeg hadde noen penger, som jeg hadde fått av faren min, på Bergeråsen, påsken før det her vel.
Og da gikk jeg i kioskene der, på Østre Halsen, og kjøpte kanskje noe godteri da, mens jeg venta på de her folka, (mora mi og Arne Thomassen), som skulle hente meg.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, og en gang jeg tok Tjølling-bussen.
Så hadde jeg god tid, for en gangs skyld.
Og da ble jeg stående og kikke på noen unger, som spilte fotball, i en hage der, kanskje ti minutter før det ringte inn.
(Altså, det var sånn at jeg nesten spurte om å få bli med da.
Men jeg kjente dem ikke.
Og i Mellomhagen, ved fotballbanen ved ungdomsskolen der.
Så hadde det nok skjedd det, at jeg hadde spurt om å få bli med å spille fotball, men ikke fått blitt med.
Og det samme, en gang jeg spurte på banen til Halsen, (ved Bergslihallen), om jeg kunne bli med de som spilte for Halsen I.L., (på min alder da), å trene.
Men de sa nei.
Så det var ikke sånn, at jeg var så glad i å spørre, på Halsen, om jeg kunne få være med å spille fotball.
Vi hadde jo flytta rundt mye, så noen av de andre ungene, regna det kanskje som at jeg var fra et annet sted, eller noe, da.
Det er mulig.
Hvem vet).
Og ei av dem kjente visst meg.
Det var ei jente med lyst hår, husker jeg, som kanskje gikk i klassen min.
Som sa ‘hei Erik’, (eller noe), til meg da, mens dem spilte fotball.
Men vi flytta så mye rundt, fra Bergeråsen til Vestmarka til Storgata på Østre Halsen, til Brunlanes, til Mellomhagen på Østre Halsen, til Skreppestad-blokkene, mens Mellomhagen ble pussa opp, tilbake til Mellomhagen, til Morten og dem, en ukes tid, ved Bøkeskogen, i Larvik, og så til Jegersborggate, i Larvik.
Og jeg og søstera mi ble også kidnappa, mens vi bodde i Mellomhagen, av faren vår og onkel Runar.
Så å kjenne igjen de ungene, i Østre Halsen sentrum der.
Det var ofte noen ganger enklere sagt enn gjort, tror jeg.
Å huske navna osv.
Men men.
Jeg kjente også en Lasse, (hvis ikke det var faren som het Lasse), som bodde ved en kjent gård, ut mot Tjølling der vel.
Faren hadde Volvo.
Så sånn var det.
Mer da.
Og noen eldre jenter, var barnepiker for meg og søstera mi, i Storgata, på Østre Halsen.
Og der kunne man se sjøen fra.
For jeg husker at de sa det, at en båt kjørte sikk-sakk, på sjøen.
Og da hadde ikke jeg hørt det utrykket før, ‘sikk-sakk’.
Så sånn var det.
Vi hadde ikke alltid dårlig råd.
Noen ganger kunne vi dra på Hvalen restaurant, på Halsen.
Der hadde de ihvertfall en inne-restaurant, og også ute-restaurant.
Man kunne se fiskene svømme rundt i ganske store akvarium der.
Før man eventuelt spiste de.
De hadde også pizza der, ihvertfall seinere på 70-tallet.
Mora vår kjente noen ute på en slags odde der.
Eller en utstikker.
Ei dame som en fugl en gang bæsja på, da vi var der.
Hun hadde en sønn, som tok oss med på isflak-tur, i sjøen utafor der.
En gang vi var der, så gikk vi til en strand der.
Og der hadde en gutt/ung mann, blødd langs en sti, sånn at det hadde dryppet lange spor.
‘Der har han blødd og der har han blødd’, sa en lokal jente der.
Så sånn var det.
Faren vår, tok oss også med ut der, en gang vi skulle på ferie til han, fra Mellomhagen vel.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, en gang kjørte vi rundt der, med Arne Thormod og mora vår, og en is-kiosk var åpen, enda det vel var utenfor hyttesesongen(?)
Men men.
Der var vi ganske ofte, hos hu dama.
Og de barnevakt-jentene var fra uti der, tror jeg.
Mora mi skulle ta meg med for å huske en gang.
Og da ville jeg egentlig ikke.
Det var på en lekeplass, sentralt på Østre Halsen der.
Jeg var vel 3-4 år da.
Og da slapp jeg taket i huska.
Som protest.
Jeg var ikke sikker på om det var farlig.
For jeg trodde ikke at mora mi ville la meg gjøre noe farlig.
Altså jeg var jo ikke med på det her så.
Det var mora mi som ville huske.
Men jeg skjønte det seinere, at jeg kunne jo ha falt av huska, og slått meg ihjel kanskje.
Men jeg holdt balansen på huska, uten å holde meg fast da.
Og mora mi fikk vel litt sjokk.
Men jeg måtte nesten protestere, syntes jeg, siden det ikke var meg som ville huske.
Det var mora mi som ville huske meg.
Og det var ikke jeg helt med på faktisk.
Så da lurte jeg på det, om jeg kunne slutte å holde.
Siden dem ikke brydde seg om hva jeg mente.
Jeg ble litt forrvirra, siden jeg ble helt overstyrt, av mora mi.
Som tok det for gitt, at jeg hadde lyst til å huske.
Og det likte ikke jeg helt.
Da gikk det litt for fort i svingene, syntes jeg.
Jeg mente at mora mi skulle spørre meg, og høre på hva jeg svarte.
Og vente til jeg faktisk hadde lyst til å huske, før hu begynte å sette meg på huska, og dytte meg.
Men det gjorde ikke mora mi.
Men men.
Det gikk bra ihvertfall.
Jeg falt ikke av huska, og slo meg ikke ihjel.
Utrolig nok.
Vi hadde også en annen barnepike der, som prata om snerk på isen.
En vår eller sommer da.
At hvis isen var fra året før, så kunne det være snerk på den.
Men men.
Jeg kjøpte vel snømann-is, tror jeg, for den kosta bare en krone.
Men men.
Jeg kunne sikkert skrevet i hele dag om ting som skjedde på Østre Halsen.
Det var ganske rolig der vel.
Så det var som et sånt sted nesten, som det kunne stått om i læreboka i norsk, i første klasse.
Noe sånt.
Et ganske rolig sted.
Men det kunne vel noen ganger skje ting kanskje.
Men stort sett rolig, kan man vel kanskje si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg irriterer meg så mye over Aftensposten
PS.
Min farfar, Øivind Olsen, han fortalte en gang, at han hadde blitt intervjua, av en avis.
Men han kunne ikke kjenne igjen, det som han hadde sagt, da han leste intervjuet.
Så han stolte ikke på journalister.
(Og han stolte heller ikke på leger, forresten.
Han gikk aldri til legen, for legekontroll, f.eks.
Han skydde leger da.
Antagelig fordi at leger kan ha politiske agendaer, og tulle med pasienter, som ikke er på samme side i politikk etc., som de selv, mistenker jeg.
Antagelig noe sånt, hvis jeg skulle gjette).
Så sånn var det.
Det her sa farfaren min, de par første åra, jeg bodde på Bergeråsen, etter at jeg flytta til faren min, som ni-åring.
For farfaren min fikk slag, etter at jeg hadde bodd hos faren min, et år eller to.
Så sånn var det.
Tilbake til artikkelen ovenfor.
Først så kaller Aftensposten huset til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, for ‘lite’.
Men det var stort.
Det var fire stuer, kjøkken, toalett, gang, og et veldig lite ‘rom’ under trappa, hvor telefonen var vel, nede, og fire soverom og bad oppe, (selv om det ene soverommet ble kalt ‘kammers’).
(Og jeg var oppe på loftet der, såvidt en gang, hvor det lå noen russiske kamera, som min mormor seinere har sagt var fra den forrige eieren, en fyrvokter, som skulle ha vært gal, og stjal blomster og gravde de ned i hagen, sa min mormor.
(Det betydde vel antagelig at han planta stiklinger, på Ingeborg-språk, mistenkte jeg da, ihvertfall).
Og det er mulig at det var kjeller og.
Hvor de hadde Grans brus og sånn kanskje.
Men jeg var aldri i noe kjeller der.
Men om det var noe lem i gulvet der?
I peisestua/gangen der liksom.
Var det sånn det var?
Hm.
Jeg tørr ikke å si det helt sikkert, men jeg synes å erindre noe sånt vagt da.
Men men.
Og to uteboder var det vel de hadde, ute i hagen der.
Hvis ikke tre.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Også sier dem at haven så ut som ‘sommeren selv’, (og at det var derfor dem banka på hos Ingeborg og Johannes).
Men man kunne ikke se mer en brøkdel av den hagen, fra veien.
(Hagen så ikke så uvanlig imponerende ut fra veien, du måtte liksom gå ut bakdøra, for å se hagen ordentlig der, med bekken osv. der.
For også noen trær skygga for innsikten fra veien.
Både huset og noen trær, (og et ganske høyt, hvitt stakittgjerde), stod i veien, for innsynet til den ‘beste’ delen av hagen).
Mesteparten av hagen var gjemt bak huset da.
De skriver så, ‘vi gikk inn den åpne porten’.
Men bestefar Johannes ville vel aldri latt den porten stå åpen, mener jeg.
Det syntes jeg hørtes rart ut.
(Bestefar Johannes, var veldig ordentlig.
Vi bodde et par mil unna, og var på besøk hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, så og si hver, (eller annenhver), søndag, fra jeg var fire-fem år, til jeg var syv, åtte, ni år kanskje.
Noe sånt.
Og da, så kjørte mora mi f.eks. diverse bobler og Mini-Morris-er.
Det her var på andre halvdel av 70-tallet.
Så ville hu f.eks. parkere ved bedehuset, på andre sida av veien da.
Eller om hu parkerte på sida av veien der.
Og en gang så kjøpte vi en pakke tyggegummi, for mora mi måtte fylle bensin på veien.
Og mora mi kjøpte sjelden godteri, så det var omtrent som en begivenhet.
Men, mora mi turte ikke å gå inn hos Ingeborg og Johannes, med tyggegummi i kjeften.
Så hu sa vi måtte spytte ut tyggegummien.
Så vi måtte spytte ut den, utafor porten da, til huset til Ingeborg og Johannes.
Og etter at vi hadde vært der, en halvtime kanskje.
Så kom bestefar Johannes, triumferende og sint vel, med en tyggegummi-klyse, som han hadde funnet.
Noen slabbedasker, hadde bare spyttet den ut, rett utafor porten deres!
Og mora mi ble taus da, og flau da, (og kanskje også litt anspent/nervøs), mener jeg at jeg kunne se.
(Hu fikk nesten sjokk da, og frøys da, for å si det sånn.
Og hverken jeg eller søstra mi, sa vel heller noe.
Vi også frøys vel nesten.
Vi stod vel ihverfall ganske eller helt stille.
Men mora mi tok det nok værst tror jeg.
Det var ihvertfall sånn det virka for meg.
Men men).
Så mora mi tenkte seg kanskje ikke alltid å helt ordentlig om.
Men hu hadde litt skam da, vil jeg vel si, at det virka som, ihvertfall.
Og da kunne nok Johannes se på oss tre, mora mi og meg og søstra mi.
At det var vi som hadde tygd tyggegummi, og spytta ut, utafor porten.
(Tror jeg ihvertfall at han kunne).
Men det var jo fordi at mora mi ville at vi skulle være fine da.
(Noen ganger ville hu ta spytt i trynet mitt, i bilen, før vi gikk inn der.
Hvis hu så noen flekker, eller hva det kan ha vært, i trynet mitt da.
Mens til vanlig, så ga hu vel mer faen, tror jeg.
Hvis vi ikke skulle noe spesielt da.
Men men.
Det syntes jeg ikke var noe artig.
Da ville jeg klage.
Så ville mora mi si ‘jo’, eller noe sånt.
Og ikke bry seg om at jeg klagde.
Jeg kan forsatt nesten huske hvordan spyttet hennes lukta da, i trynet mitt, etter en sånn ganske ekkel behandlig.
Ikke så veldig digg/artig.
Men men).
For bestefar Johannes da antagelig.
Mora mi ville at bestefar Johannes skulle like oss da, tror jeg.
Men mora si, var hu nok ikke så begeistra for alltid.
For da vi på Østre Halsen skole, lagde en heks, i håndarbeid-timen.
Like før jul 1977.
Da jeg gikk i første klasse.
Da sa mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg.
Noe jeg gjorde.
Og hu prøvde å få meg til å smile osv. da.
På julaften, (som vi feira nettopp hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i skipperhuset i Nevlunghavn), og også seinere.
Mens jeg lot som at jeg ikke skjønte noen ting.
(Noe jeg måtte gjøre.
For bestemor Ingeborg, hun kunne være veldig streng, og også veldig myndig.
Og også ganske sint vel.
Og hun kunne virkelig såre, noen ganger, hvis hun gikk inn for det.
På sin sarkastiske, underfundige og spissfindige måte.
Og på sitt litt nesten uforståelige, (for oss andre i Ribsskog-familien ihvertfall), dansk.
Så jeg var nok nesten litt redd, når bestemor Ingeborg sendte noen replikker til meg, gjennom TV-stua, var det vel, mener jeg å huske ihvertfall, (hvis det ikke var peisestua), etter å ha åpna gaven min, med heksa i, fra håndarbeidtimene på Østre Halsen skole da.
Ihvertfall ikke langt unna.
Jeg ville ikke engang turt å skylde på mora mi.
Jeg måtte bare late som at det ikke lå noen baktanker bak.
Noe jeg også lata som, ovenfor mora mi.
Jeg bare ga den heksa til Ingeborg, og lot som at jeg ikke skjønte sarkasmen fra mora mi da.
Som hu sa på kjøkkenet, i huset i Mellomhagen, på Østre Halsen, noen uker før jul.
Mens hu smilte da, når hu så at jeg hadde lagd heks på skolen.
Og sa at den måtte jeg gi til bestemor Ingeborg, i julegave.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på nå.
Så sånn var det.).
For jeg også syntes at bestemor Ingeborg kunne være litt som en heks noen ganger.
Så jeg syntes det var nesten greit, å gi den håndarbeid-heksa til bestemor Ingeborg.
Så da vi var på besøk, en del uker eller måneder seinere.
Så viste bestemor Ingeborg meg, at den heksa hang i taket, på soverommet hennes, ved himmelsengen hennes da.
Og da gjaldt det for meg å holde ansikt da, og late som at jeg var litt dum.
Og bare late som at jeg syntes at det var en fin ting å gi til mormora si, en heks, som man lagde i håndarbeid-timen.
(Kanskje dårlig valg av ting å lage før jul, Østre Halsen skole?).
Men men.
Så bestefar Johannes, han var nok ikke den som slurva med å lukke porten, tror jeg.
Han hadde nok full kontroll, også på veien utafor huset, vil jeg si.
Uten at jeg vet hva han gjorde uti veien der da.
For han hadde jo gjester, (meg og mora og søstra mi).
Men han hadde kanskje en grunn.
Han grunna kanskje på noe.
Hva vet jeg.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Så skriver de at bestemor Ingeborg sa, ‘Jeg heter Ankerita’.
Men hu kalte seg aldri Ankerita, sånn at jeg hørte det.
Da vi leide moviebox, i Stavern, ut på 80-tallet, da jeg og søstra mi leide en film som het ‘Electic Dreams’ tror jeg, med den sangen med Georgio Moroder, så sa hu Ingeborg, når hu skulle betale.
(Enda mora mi var med.
Jeg og søstra mi var vel ikke myndige enda, så det kunne vel ikke stå i vårt navn, at vi leide film og moviebox.
(Eller om bestemor Ingeborg, sa det, at hu skulle betale.
Som hun noen ganger gjorde.
Kanskje vi hadde leid moviebox, sommeren før?
Jeg husker ikke helt nøyaktig.
Men bestemor likte den ‘Electric Dreams’, eller hva den het.
Men hu likte ikke ‘Youngblood’, husker jeg.
Bestemor hang seg nok litt for mye opp i dette.
For i videobutikken, så hendte det ofte, at man bare leide en film.
Som så kanskje litt artig ut på coveret.
Eller fra en trailer man hadde sett tidligere.
Det var jo ikke sånn, at man bare leide den samme filmen, hele tiden.
Det var nesten litt tilfeldig, hvilken film man leide, på 80-tallet, husker jeg.
Sånn var det ihvertfall da jeg bodde på Bergeråsen, husker jeg.
At jeg og søstra mi og Christell da kanskje, først fikk mast oss til, at vi skulle få leie film.
Og så valgte vi en film, etter hvilken som så mest artig ut da.
Det var aldri sånn, at vi ville leie ‘E.T.’, f.eks.
For da hadde vi nok allerede sett den på kino.
Enten i Svelvik, eller i Drammen.
Så det var sånn at vi bare fikk mast oss til å leie en film.
Og så bestemte vi oss bare for en film, i videobutikken.
Det lå ikke noe sånn politiske avveielser, eller noe sånt noe, bak hvilken film vi leide.
Vi bare leide en, som kanskje så artig ut, i en trailer, eller noe.
Men jeg tror at bestemor Ingeborg, la ganske mye opp i hvilken film vi leide.
Men da skjønte hu kanskje ikke at den filmen var kanskje 50-ende valget.
I video-butikken.
Men vi hadde sett de andre 49 tidligere.
Det tror jeg ikke bestemor Ingeborg skjønte, at vi så gjerne minst en film hver helg, hos faren vår på Berger.
Da ville Christell og Pia, og noen ganger Gry Stenberg, og noen ganger noen av mine kamerater, dukke opp hos meg da, i Leirfaret, og se på video.
Siden faren min lot meg ha VHS-video da, allerede fra 1980 faktisk, da jeg bodde i Hellinga.
Så jeg var nok den første på Bergeråsen, som hadde video.
Enda jeg bare var ni år.
For faren min lot meg ha video da.
Og det var jo han som eide videoen, strengt tatt.
Men det var jeg som brukte den da.
Men men.
Så sånn var det).
For Ingeborg hadde ikke video da.
Men fikk det seinere i Nevlunghavn vel).
Og da trodde video-butikk-mannen, husker jeg, (kanskje merkelig nok), at hu sa ‘Inge Borg’.
At hu var en mann, (eller dame), som het Inge.
Så det ble jo først bare tull.
Så ikke noe Ankerita da ihvertfall.
Og heller ikke noen andre ganger har jeg hørt at bestemor kalte seg Ankerita.
Men men.
Også står det at bestemor var ‘blid’.
Nei, hun var aldri blid.
Hun kunne være støyete blid kanskje, på det beste.
Men ihverfall aldri bare vanlig blid.
Nei, ikke sånn ‘blid’ blid, som en snill gammel og hyggelig kone.
Nei, det var hu aldri mener jeg.
Ikke bare blid, ihvertfall.
Blid og skrålete kanskje.
På sitt beste.
Men ikke bare ‘blid’.
Nei, den kjøper jeg nok ikke.
Dessverre, Aftenposten.
Mer da.
Ja det får være.
Men likevel.
Så mye feil!
Hvem er det som har skrevet det mølet her da?
Det får jeg prøve å finne ut mer om.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh
Erik Ribsskog
-
Skolen jeg gikk på, Berger skole, skal legges ned. Jeg håper ikke at dette er noe hevn fra Arbeiderpartiet, fordi at jeg lager den bloggen her, f.eks.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3599629.ece
PS.
Vi kan se at Berger-elevene vil savne å ha et eget fjell i skolegården.
Og det var det fjellet, som jeg klatra opp, da jeg skulle intervjue vaktmester Bullen, (av engelsk slekt), for skoleavisa, på begynnelsen av 80-tallet.
(For jeg var ikke så kjent på Øvre).
Men jeg ble fort varm i trøya, på Berger, selv om jeg hadde gått 1. og 2. klasse, på Østre Halsen og Torstrand skole, i Larvik.
For jeg hadde mye slekt på Berger.
Og jeg hadde vært på Bergeråsen og Sand, i mange ferier.
Og jeg huska jo fortsatt at jeg hadde bodd på Bergeråsen, før jeg flytta til Larvik, da foreldra mine ble skilt, da jeg var tre år gammel.
Og jeg ville hele tida tilbake til Berger, faktisk, og faren min og familien hans, (spesielt farmora mi kanskje), mens jeg bodde i Larvik.
Søstra mi var sånn at når hu grein, så ropte hun noen ganger ‘pappa’, istedet for ‘mamma’.
For mora vår var litt kald da.
Men men.
(Hvis det ikke var noe mora mi fikk henne til da, for jeg tror at søstra mi egentlig pleide å grine ‘mamma’, unntatt den ene gangen.
Det var vel jeg som var minst glad i mora vår, og som var mest faren min sitt barn vel, av oss to.
Men men).
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og de skoleavisene, de måtte vi selge selv.
Og jeg løste det på den måten.
At, jeg besøkte jo mora mi, i Larvik, hver 3. eller 4. helg.
Og da måtte jeg ta buss og tog selv.
Og det tok lenger tid enn 50 minutter, som det stod at det tok å kjøre til Oslo.
Så Berger er vel kanskje litt nærmere Oslo enn Larvik da.
Men men.
Og da, mens toget var mellom Holmestrand og Tønsberg.
Eller mellom Skoppum og Tønsberg, kanskje.
Så begynte jeg å gå rundt i toget, og selge skoleavisa.
(Fra Berger skole, som sikkert ingen av de på toget visste hvor var).
Og da solgte de skoleavisene som varmt hvetebrød, husker jeg.
Jeg bare spurte om, ‘skal du kjøpe skoleavisa?’.
Og det ville nesten halvparten, vil jeg si.
Ihvertfall ganske mange.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
-
Julekalender luke 9: Jeg lurer på om jeg blir forfulgt av noe ‘mafian’ pga. den ekstra kjøreturen her
PS.
Som man ser, så flytta vi fra Storgata, Østre Halsen, 1. juni 1975, (til ei hytte ute i Brunlanes, og ikke til Kongegata, som det står nedenfor), så jeg så aldri hu jenta igjen:
PS 2.
Her er også Tullebukkene episode 9, fra julekalenderen ifjor, forresten:
9.
-
Fire danske kronestykker, i tivoli i København, sommeren 1978
I 1977 eller 78, så fikk jeg noen mynter av faren min, på Sand eller Bergeråsen, når jeg var på besøk der.
Så sparte jeg de myntene, i en sparebøsse.
Så var mora mi og stefaren min, Arne Thomassen, blakke.
Så lånte de myntene mine, som jeg måtte gå å kjøpe kaffe til dem for, hos Fru Landhjem, i Jegersborggate, i Larvik, i hennes kolonial.
Så maste jeg om å få tilbake de pengene.
Så sa de, at jeg skulle få de i Danmark, dit vi skulle på sommerferie.
Så fikk jeg fire danske kronestykker, i tivoli i København.
(Enda de skyldte meg 15 kroner, eller noe, tror jeg).
Så sånn var det.
Så spilte jeg på flipperspill, for to kroner, kanskje.
Så kjøpte jeg et kandisert eple, til søstra mi, for resten av pengene.
(For jeg trodde jeg skulle få mer penger, siden de skyldte meg mer, men det fikk jeg ikke).
Så sånn var det.
En dag før vel, så hørte vi en eksplosjon.
Kan baron Adeler ha dødd da?
(Som hevn fra danskene, siden jeg klagde til bestermor Ingeborg, om at danskene ikke var snille mot Norge, under dansketida, som jeg hadde lært på Østre Halsen skole, i første klasse?).
Også er det noe ‘mafian’-plott, at man skal få mynter, når noen dør?
Jeg fikk en femkronemynt, da min farfar Øivind Olsen døde, av min farmor, en mynt det var jord på.
Også fikk jeg fire kronestykker, var det vel da, danske, av min stefar Arne Thomassen, på tivoli i København, sommeren 1978.
Så om det var noe ‘mafian’-greier, med de her myntene, lurer jeg på nå.
Min fetter Ove, stjal jo også to tikrone-mynter, fra meg en gang, husker jeg, på slutten av 90-tallet, var det kanskje.
Var det noe ‘mafian’?
Hvem vet.
Det er mye rart, ihvertfall.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og den siste dagen vi var i Danmark.
Så skulle Arne Thormod (Thomassen), på galoppbanen, like utafor København, var det vel.
Jeg likte ikke mora mi og stefaren min så bra.
Så jeg spurte om jeg kunne få fem kroner, å spille for.
Så spilte jeg fem kroner, på en kusk som het Ole Olsen vel.
(For det var navnet på faren mins familie, Olsen).
Og da vant han Ole Olsen løpet da, så fikk jeg en god del danske sedler.
Kanskje 30-40 kroner, eller noe, i noen rare danske sedler.
Noe sånt.
-
Jeg lurer på om baron Adeler, og rektor Ness ved Østre Halsen skole, ble drept av noe dansk orden, i 1978. Det er noen feil i min mormors testamente
Tusen takk til de som klikker ‘bra’ og de 160 som har lest, så langt, og fire som følger tråden!
Jeg har jo hatt det her i bakhue nå, og det jeg tenker nå, er at bestemor Ingeborg nok kan ha vært i noe orden, eller bestefar Johannes.
For hvis man studerer testamentet, til bestemor Ingeborg, (som jeg har hatt i bakhue nå), så ser man det, at hun varierer og er uregelmessig, angående en ting.
Og det er når min mor fikk min mormors arv, etter baron Adeler.
Det er et beløp på 131.000.
Og det sier hun et sted, at var til Labo-huset i Hestehavna, hvor min mor flytta til, i 1982 kanskje.
Noe sånt.
Og et annet sted, så skriver hun at min mor Karen, fikk 131.000 i 1978.
(Og min mor fikk ikke mer enn drøyt 167.000 i forskudd på arv, til sammen, så det kan bare ha vært et beløp av 131.000 som min mor fikk i forskudd på arv).
Og det må nok ha vært Jegersborggate 16, som vi flytta til, (hold dere fast), 17. mai 1978!
Ifølge min attest fra folkeregisteret, (som jeg fikk tilsendt hit til England, for jeg lurte på når mora mi skifta navnet mitt fra min fars etternavn Olsen, til sitt eget, etter skillsmissen deres), som jeg kan laste opp seinere.
Og nå skal jeg forklare hvorfor jeg tror at bestemor Ingeborg, og/eller bestefar Johannes må ha vært i noe orden, med linker til Danmark.
Det har med meg selv å gjøre, som gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, i skoleåret 1977/78.
Vi hadde en grei og snill frøken der, som jeg ikke husker navnet på, for vi flytta til Jegersborggate, som sagt 17. mail 1978!
Mens jeg enda hadde mer enn en måned igjen av første klasse.
Så jeg tok bussen fra busstasjonen i Nansetgata, til Halsen, hver dag, i over en måned, (for jeg husker det sånn, som helt sikkert, at vi allerede bodde i Jegersborggate 16, på 17. mai, for jeg gikk i tog fra Halsen, og fikk nytt flagg av mora mi, for jeg hadde et sånt fløyte-flagg, som egentlig ikke var lov å ha. Men jeg brukte det ikke til å ‘tute’ med da, jeg bare vifta med det.
Jeg husker det her godt, for å gå fra Østre Halsen skole, til Bøkeskogen, det er ganske langt for en førsteklassing).
Og hu frøkna sa til oss, i en time, at Danmark ikke var så greie mot Norge under dansketida, blant annet så hadde Danmark mange fler bibler, enn Norge, under dansketida, (dette sa hun, fortalte hun, fordi det var en av de få metodene man kunne måle rikdom og hvor godt stelt man var på. Så det meste var vel styrt fra København da).
Så dør baron Adeler da, i 1978, (jeg har også lest i et leksikon på nettet, at slekten var utdødd i Danmark, i mannsleddet, siden 1979).
Så dør også rektor på Østre Halsen skole, rektor Næss, på 17. mai 1978.
Og vi flytter samme dag, (ifølge folkeregisteret).
Og mora mi kjører meg til skolen, og drar meg inn på et kontor, e.l., og snakker med ei i administrasjonen på Østre Halsen skole, og lurer på hvorfor flagget er på halv stang, på 17. mai.
Så det var en traumatisk første 17. mai for meg, husker jeg.
Det stoppa ikke der.
I bøkeskogen, så blir mora mi og søstra mi og stefaren min, borte for meg.
Og jeg ropes opp på høytaler-anlegget.
Men jeg skjønner ikke hvor det er ment at jeg skal gå hen, så jeg bare går rundt der.
Og en fra en ved en gård, utover mot Tjølling vel, som familien vår kjente som het Lasse vel, og kjørte Volvo, sa at jeg måtte gå dit og dit, men jeg skjønte ikke hvor, så jeg bare gikk rundt der, og var med på 17. mai-leker osv.
Men men.
Men grunnen til at jeg tror at mormora mi eller morfaren min kan ha vært i noe orden, er at jeg visste jo at Ingeborg var dansk, og konfronterte henne, med det her, at Danmark ikke hadde vært snille mot Norge, under dansketida.
Og min mormor ble sur/rasende, og vi ble vel aldri ordentlig overens/forliket, etter dette.
Altså baron Adeler, (som er en norsk adels-slekt, dør i Danmark), rektor Ness, ved den skolen som jeg gikk på, dør på 17.mai!
Vi flytter offisielt på 17. mai!
Jeg må gå forbi kongefjelllet eller herregårdsfjellet, på skoleveien min, til Torstrand skole, hvor det har blitt skrevet i fjellet, når de gamle danske og nye norske kongene, (som begge er oldenburger-slekter), har vært på besøk i Larvik.
Så blir mora mi gravid uten å se gravid ut.
Og hu får broren min på Tønsberg sykehus, enda vi bodde i Jegersborggate, noen få hundre meter fra Larvik sykehus.
Og jeg og søstra mi fikk ikke lov å si dette til noen, at mora vår skulle ha baby.
Og jeg sa det til hu lærerinna i svømming, som var vikar i norsk vel, og mora mi ble nesten hysterisk pga. dette.
Altså jeg lurer på om det var noe Malteserorden e.l., som har tulla med norske her.
Den dagen mora mi skulle ha baby, så gikk jeg ikke Herregårdsbakken, men en omvei, (forbi Farrishallen tror jeg det blir), der han Jacob, (sønn av en advokat), i klassen gikk.
Av en eller annen grunn, (det bare falt meg inn, det var nesten litt hipp som happ, hvilken vei man gikk, det var ikke så lang omvei).
For jeg hadde avtalt å møte Ingeborg og Johannes, og søstra mi, (som dumpa et år allerede første skoledagen, og ikke fikk begynne på skolen før høsten etter denne dagen), i den blå Mazdaen, ved Televerket, øverst i Herregårdsbakken.
Da sa bestemor at de hadde stått å venta i mange timer, enda jeg huska at jeg ikke sa tiden feil.
Så bestemor hadde kontrollen, og ikke Johannes, vil jeg si, sånn som jeg husker det fra den dagen broren min ble født.
Så her er det i det minste uregelmessigheter i testamentet, til Ingeborg.
På det værste så er det terror og attentat og mord fra Malteserordenen, på Østre Halsen, og på baron Adeler i Danmark.
Jeg skal se om jeg får lastet opp skjema over når jeg bodde i Jegerborggate og, så kan man se, at det ble registrert at vi flytta til Jegersborggate, på 17. mai 1978, av alle datoer!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er det skjemaet fra Folkeregisteret, (Se der det står Jegersborggate, så kan man se at det står flyttedato, 17. mai 1978. Noe som jeg synes var en litt rar dato å oppgi. Men men, kanskje det bare er meg som syntes det var rart, det er mulig):
PS 2.
Det står også ovenfor, at jeg har bodd i ‘Kongegata’, i Larvik, men det er feil, vi bodde i en hytte ute i Brunlanes.
Det står også at vi bodde i ‘Rømminga’, men det er også feil, vi bodde i Vestmarka.
(Det står også at jeg har bodd i Tordenskioldsgate, i Drammen, men der feil, jeg bodde i Leirfaret på Bergeråsen, det året, men faren min hadde vannsengbutikk, i Tordenskioldsgate, og forrandra min adresse dit, av en eller annen grunn)
Bare for å oppdatere om det, jeg må ringe Folkeregisteret og rette opp det også, kom jeg på nå.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Vi var jo på telttur, til København, sommeren 1978, med stefaren vår da Arne Thomassen, jeg og mora mi og søstra mi.
Og da hørte vi en eksplosjon, den dagen vi gikk til Rundetårn vel.
Kan det ha vært at det var noe ‘plott’ og at det var da han baron Adeler døde, lurer jeg på nå.
Hvem vet.
Det her var bare noe jeg lurte på nå da, når jeg tenker tilbake, jeg skal ikke si det her sikkert, men det var visst en gasseksplosjon, hvor flere mennesker døde, har jeg lest i noe aviser eller på nettet, mange år seinere, hvis jeg har skjønt det riktig.
