Dette var det, som mora mi kalte meg, på 70/80-tallet.
Antagelig fordi, at jeg var så glad, i marsipan.
(Som mora mi kjøpte, blant annet da vi bodde, i Skreppestad-blokkene, i Larvik.
(I butikken, som var Osvalds senter vel).
Dette var en jul, mens jeg gikk, i barnehagen, (i Halsen/Tjølling).
Så det må ha vært, jula 1975 eller jula 1976).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Mens vi bodde, i Storgata, på Østre Halsen.
(Hvor vi bodde, i 1974 og 1975, var det vel).
Så var det sånn, at mora mi, en gang, skar opp, en rund marsipan-pakke.
Sånn at marsipanen, så ut, som fiskepudding-skiver.
Og så la hu marsipanen, oppå brødskiver, (husker jeg).
(Og så prøvde hu, å lure Arne Thormod Thomassen og meg, til å tro, at det var brødskiver med fiskepudding, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok), da.
At onkel Martin og jeg, en gang, (under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, var det vel, antagelig), på Løvås.
Prata om, den gangen, som onkel Martin, hadde vært på besøk, hos mora mi, stefaren min, lillesøstera mi og meg, i Storgata 30, på Østre Halsen.
(Hvor vi bodde, fra våren 1974 til sommeren 1975).
Jeg kommenterte om det, at onkel Martin, da hadde drukket sjokolademelk.
Og at Pia og jeg, måtte nøye oss, med vanlig melk.
Selv om onkel Martin, (som fylte 50 år, våren 2005, og derfor er født, våren 1955), må ha vært 18-20 år gammel, da han besøkte oss, (i Storgata), på Østre Halsen.
(Mens jeg var 3-4 år gammel, da.
Og Pia var 2-3 år gammel, da).
Så onkel Martin, var kanskje litt bortskjemt da, (som ung mann), må man vel kanskje si.
(Noe sånt).
Og mora vår, (som var i spisestue-delen, av huset, da onkel Martin drakk sjokolademelk, (på kjøkkenet, var det vel), sånn som jeg husker det.
Hu spurte ikke, Pia og meg, om vi ville ha sjokolademelk, da.
(Selv om jeg husker, at jeg syntes, at det så rimelig godt ut, med sjokolademelk, (i forhold til vanlig melk da), for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til, at Martin og jeg, begynte å snakke, om sjokolademelk, (på Løvås).
Det var det, at onkel Martin nevnte, at han, (i sin tid), hadde jobba, for min far, (og også min farfar, (Øivind Olsen), må han vel da, ha jobbet for), på Strømm Trevare, (på Sand), i Svelvik.
Og det visste ikke jeg, fra før.
Men jeg visste det, at Martin, var så glad, i sjokolademelk, (i sine ‘yngre’ dager).
(Dette visste jeg jo, fra det besøket, (til onkel Martin), hos min mor, stefar, lillesøster og meg, (i Storgata), på Østre Halsen.
Som jeg har skrevet om, tidligere i dette kapittelet).
Så jeg kom da på, noe som hendte, på den tida, som jeg flytta, til min far, (på Berger/Sand), i 1979.
Og det var det, at bestemor Ågot, fortalte meg det, at det stod en boks, med Nesquick jordbærmelk-pulver, (et stykke bak), i et av de øverste kjøkkenskapene, (i ‘Ågot-huset’), på Roksvold.
(Noe sånt).
Og da spurte jeg onkel Martin, om dette egentlig, var hans boks, med jordbærmelk-pulver.
Og det var det, sa onkel Martin.
Den boksen, hadde visst mora mi, kjøpt med til onkel Martin, i England, (hvor hu, på den tida, (på slutten av 60-tallet), hadde jobba, som au-pair).
(Noe sånt).
Så både min mor og onkel Martin, har visst bodd, i noen måneder/år, i ‘Ågot-huset’, på Sand, (på slutten av 60-tallet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig, at onkel Martin skrønte, om den jorbærmelk-pulver-boksen.
Men jeg husker det, at jeg kikka litt, i hyllene, i butikken, på Sand, (som på den her tida, (nemlig slutten av 70-tallet), ble drevet, av Oddmund Larsen.
Og jeg klarte ikke, å se noe jordbærmelk-pulver der.
(Selv om de hadde, både Nesquick og Oboy sjokolademelk-pulver der, husker jeg).
Så det er mulig, at det jordbærmelk-pulveret, til bestemor Ågot, var kjøpt, i utlandet, (for alt hva jeg vet).
Men at den jordbærmelk-pulver-boksen, (som var åpna, mener jeg å huske), skulle ha stått, i skapene, til bestemor Ågot, i ti år, da?
(Fra mora mi, var au pair, i England, på slutten, av 60-tallet.
Og til jeg flytta, (fra min mor i Larvik), til min far, på Bergeråsen, på slutten, av 70-tallet).
Det høres litt rart ut, (det og), må jeg si.
For da hadde jeg vel kanskje, blitt litt dårlig, av å drikke, den jordbær-melka.
(Skulle man vel tro).
Men det ble jeg ikke.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg får ta et lite forbehold her, i tilfelle, at onkel Martin, har skrøna.
For hvis det hadde vært sånn, at onkel Martin, hadde jobba, en del, for min far og dem, (på Strømm Trevare, på Sand).
Så ville vel, min far og dem, ha fortalt meg, om det, (ihvertfall etter at jeg flytta dit, i 1979), skulle man vel tro.
(Noe sånt).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
At vi flytta, (det var mora mi, stefaren min, søstera mi og meg), fra Østre Halsen, til Jegersborggate, i Larvik sentrum, våren 1978.
(Mens jeg fortsatt gikk, i første klasse).
Jeg gikk ferdig første klasse, på Østre Halsen skole.
(Og tok buss dit, hver skoledag, i en drøy måned, vel).
Men når høsten kom, så måtte jeg bytte, til Torstrand skole.
Og Torstrand, det er ‘Fram-land’.
Så jeg spurte da mora mi, om jeg istedet, kunne få, en Fram-bag.
Men det fikk jeg ikke, da.
Så jeg måtte gå rundt, i Larvik sentrum, med en Halsen-bag, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var jo ikke sånn, at jeg hadde spilt fotball, (eller noe i den duren), for Halsen IF.
Jeg hadde riktignok, syklet noen ganger, til Halsen sin hjemmebane.
(Der hvor Larvik håndball, nå spiller sine hjemmekamper, vel.
Noe sånt).
Og en gang, (mens jeg bodde, i Mellomhagen, hvor jeg bodde, fra 1975 til 1978), så spurte jeg en gutt der, (en som hadde på seg fotballdrakt og fotballsko, osv.), om jeg kunne få være med, å spille fotballkamp.
(Kampen deres, skulle snart begynne, da.
Noe sånt).
Men det fikk jeg ikke lov til, da.
Så jeg visste ikke, (på den tida), hvordan jeg kunne begynne, å spille organisert fotball, (for et idrettslag).
Og han unge fotballspilleren, (som jeg snakka med), kan godt ha spilt, for bortelaget.
(For alt hva jeg vet).
Så det var bare fordi, at jeg trengte, en gymbag, (da jeg skulle begynne, på skolen), at jeg fikk, den Halsen-bagen, (i sin tid), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, forresten.
At det ikke gikk så greit, (for meg), å ha den Halsen-bagen, i Larvik.
For en gang, etter skolen.
Så traff jeg min kamerat Frode Kølner, (som gikk i parallell-klassen min, og som var fra samme bydel som meg vel, nemlig Rønningen), utafor fengselet, (som lå ved siden av Torstrand skole).
Og Frode venta, på en fyr, i klassen sin.
(Og Frode var der, sammen med en i klassen sin, (en litt stille/tyst fyr, vel).
Muligens han, som var med Frode Kølner, på min mislykkede atten års-bursdag, sommeren 1988.
Noe sånt).
Og da han ‘treigingen’, dukka opp der.
Så hoppå Frode Kølner, på han treigingen.
(Eller om det var han stille ‘tystingen’, som hoppa på, han ‘treigingen’, først).
Ihvertfall, så var det sånn, at jeg også syntes, at jeg måtte slåss litt.
(Siden at både Frode Kølner, ‘tystingen’ og ‘treigingen’ slåss).
Og da Frode Kølner, hoppa av, han treigingen.
Så tok jeg over, da.
(For jeg ble litt sånn dratt med, i det her da, liksom.
Noe sånt).
Og mens jeg satt, oppå han ‘treigingen’.
Så slo han meg, i trynet, et par ganger.
Sånn at jeg fikk, en eller to blåveiser, (husker jeg).
Men jeg gadd ikke, å slå tilbake.
For jeg skulle bare være som de andre, liksom.
Jeg hadde ikke tenkt til, å skade noen, liksom.
Jeg trodde, at dette var, noe lekeslåssing, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så gikk jeg opp, fra han ‘treigingen’.
Og da, så tok han ‘treigingen’, Halsen-bagen min.
(Som jeg ikke brydde meg, så mye om, egentlig.
For det var litt flaut, å ha en sånn Halsen-bag, i Larvik, (må jeg si).
Siden at de andre guttene, i Larvik, hadde enten Larvik Turn eller Fram-bager.
Eller, det er mulig, at mange også, hadde helt anonyme gymbager.
Selv om disse ‘fotball-gymbagene’, (eller hva man skal kalle dem), var rimelig populære, (mener jeg å huske)).
Og ‘treigingen’.
(Som var en gutt, i klassen til Frode Kølner, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Han bodde, i en blokk, like ved Fram stadion, (fant jeg seinere ut, for Frode Kølner dro meg med dit, en gang, (av en eller annen gang), etter at jeg hadde flytta, til faren min, (og var på helgebesøk, i Larvik)).
Og han ‘treigingen’, hadde rødt hår og fregner, vel.
Noe sånt).
‘Treigingen’, han heiv så bagen min opp, sånn at den, (etter en del forsøk), ble hengende rundt, en rund tømmerstokk, som lå, på toppen, av et huskestativ, (var det vel).
Og det huskestativet, var kanskje 3-4 meter høyt, da.
(Noe sånt).
Og han ‘treigingen’, sa vel til meg, at jeg ikke skulle ta ned den bagen, på en dag, eller to.
(Noe sånt).
Og det sa jeg, at var greit.
(For jeg likte ikke, den Halsen-bagen, noe særlig, uansett.
Og jeg var egentlig ikke, i noe særlig ‘slåss-humør’.
Jeg var bare i ‘lekeslåss-humør’, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg kom hjem, så så jo mora mi det, at jeg fått meg, et par blåveiser, og at Halsen-bagen min, var borte, da.
Og jeg forklarte da det, at jeg hadde hjulpet Frode Kølner, i en slåsskamp.
Og da klagde mora mi, på Frode Kølner, (husker jeg).
For hu sa da, noe sånt som, at: ‘Lot _store_ Frode, deg ta over for han, i en slåsskamp?’.
For det syntes mora mi, at virka rart, (siden at jeg var ganske tynn, og Frode var en del kraftigere, vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette var muligens, på en fredag.
(Det var kanskje derfor, at jeg følte meg litt, i ‘lekeslåss-humør’.
Siden at jeg syntes det, at skolen, var litt kjedelig, da.
Og jeg likte, å se på fotballkamper, (fra England osv.), og ha fri, i helgene, da.
For å si det sånn).
Og uka etter, så var bagen min borte, (husker jeg).
Selv om den vel hang der, i noen dager, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Men å få ned den bagen, det var ikke så lett, da.
(Og jeg vet ikke hvem, som fikk ned den bagen, til slutt.
Så det var nesten umulig, å komme seg på bussen, (må man vel kunne si).
Makan!
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg gikk så til Rema Sandvika.
(Etter at bussen kom fram, til Sandvika).
Men der dreiv de å vaska.
(Mer enn en time, før stengetid).
Så jeg kom ikke inn i butikken, (fordi det var sperra, av vaske-folk der, må jeg si).
Så jeg dro på Kiwi istedet, og der hadde de tilbud, på seks-pakninger, med store cola.
Men jeg fant ikke First Price-oppvaskmiddel.
(Det stod noen containere, (var det vel), foran hylla.
Så om de var utsolgt, eller om varene bare var gjemt.
Hva vet jeg).
Så gikk jeg på Rema, hvor det var glatt på gulvet, (etter vaskinga).
Og de hadde ikke vanlige handlekurver, (kun ‘tralle-kurver’), så det ut som.
Og i kassa, så satt han kassereren, som en gang sa, (til kunden foran meg i køen): ‘I nøden spiser fanden fluer’, (som jeg har skrevet om, på bloggen, tidligere).
(En kasserer, som minner meg litt, om min yngre fetter Øystein Olsen, fra Son.
Noe sånt).
Han kassereren spurte om jeg skulle ha lappen, før han var ferdig, med å slå inn varene.
Og da jeg jobba som kasserer, så var jeg drilla, (må man vel si), til å spørre kunden, om han/hun ville ha lappen, etter at kunden hadde betalt.
Så denne kassereren, (han ‘I nøden spiser fanden fluer-fyren’), han virka ikke som å være, en vanlig kasserer, (må jeg si).
(Siden at han virka så ‘u-drilla’ da, må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
På bussholdeplassen, så satt jeg meg ned, og venta, på 151-bussen.
Men jeg måtte flytte meg.
For ovenfor meg, satt det seg, en farget mann, i begynnelsen av 20-årene, (eller noe i den duren).
Som han begynte å synge, mens han hørte, på walkman.
Han fargede mannen, virka helt åndsfraværende, så det ble som noe ekkelt, å sitte der, synes jeg.
Så jeg satt meg heller, ved nabo-plattformen, (blir det vel).
Og der, så satt jeg ikke, veldig lenge.
For en mann i 30/40-årene, i en rullestol, (som hadde lysdioder, (eller noe sånt), på eikene).
Han kjørte veldig nærme meg, (selv om det var plass, å kjøre, nærmere der bussen stoppa).
Og han spurte meg, om Narvesen var stengt.
Jeg ble frika ut, av han i rullestol.
Så jeg sa, at jeg kunne sjekke, om det var åpent.
Og avis-stativet, til Narvesen, stod ute.
Men døra var stengt, virka det som.
Så jeg sa til han rullestol-fyren, at det virka som, at det var stengt.
Da hadde han fulgt etter meg.
Så jeg måtte gå rundt, for å liksom markere, at jeg egentlig ikke kjente han.
(Ellers ble det klamt, syntes jeg).
Og da ble jeg nesten overkjørt, av en buss, som rygga.
(Selv om bussen rygga ganske sakte.
Så jeg så faren liksom, da).
Men det lukter Johanitterordenen, (eller noe lignende), synes jeg.
Når det kommer en fyr i rullestol, og begynner å trakassere meg.
Jeg har vært i Frederikshavn nå, og der var det ikke halvparten så mye tull, som i Norge, (må jeg si).
Her er det bare dritt, virker det som.
Jeg har blogget, om at jeg blir tulla med, (i øst og vest, må man vel si), i åtte år nå.
Og nordmenna nøster ikke dette opp, fra bloggen min.
Så jeg kan nesten ikke si høyt, hva jeg mener om nordmenn.
Dette er ikke en nasjon.
Dette er ikke land.
Dette er ikke et folk.
Dette er ikke et samfunn.
Dette, (Norge), er bare et geografisk område, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg tenkte også, (mens jeg var, i Sandvika).
At hun tollersken, som gikk gjennom bagasjen min, i dag morges, (på Vippetangen).
Om det kan ha vært, min søster Pia.
For Pia og jeg, ble kidnappet, (fra vår mor, i Mellomhagen, på Østre Halsen), av min far og onkel Runar, sommeren 1976, (eller om det var sommeren 1977).
Og da, så møtte faren min og jeg, en politimann, da vi gikk til butikken, (til Oddmund Larsen, på Sand).
(Noe vi bare har gjort en gang, (det å spasere sammen, til butikken).
For vanligvis, så kjørte faren min bil, da.
Så dette, (at vi møtte han politimannen), kan kanskje ha vært noe gateteater.
For alt hva jeg vet).
Og da ble jeg litt bekymra, (husker jeg).
For jeg lurte på hvordan det gikk, med mora mi, i Mellomhagen, (på Østre Halsen).
(For jeg ville ikke, at faren min, skulle havne i fengsel heller, liksom.
Så jeg prøvde å roe det ned da, (må man vel si)).
Og da, så satt de seg, (min far og min farfar), utafor trappa til Ågot, (i noen camping-stoler), og Øivind sa, (om meg), at: ‘Se på guttungen, da’.
(For jeg så sikkert molefunken ut, etter møtet, med politimannen, (hvis han var det), som var sinna, på faren min, (eller noe sånt), da).
Og det kan godt ha vært noe gateteater, det og.
Og så kjørte faren min meg, til mora mi, i Mellomhagen.
Og hu ble fortvila, (og skreik til meg vel), fordi at søstera mi ikke var med.
Og en uke eller noe seinere, så dukka det opp ei jente der.
Men hu så ikke ut som Pia, syntes jeg.
(For jeg husker, at jeg så ut av stue-vinduet, (var det vel), på hu jenta, som kom tilbake).
Så om hu Pia, (som har en neger-sønn), er en bytting.
Og at min søster, har vært i Johanitterordenen, eller noe.
For de, (min fars foreldre, og hans to brødre, med koner, vel), dro til Rhodos, på ferie, (på begynnelsen, av 80-tallet).
Så kanskje de møtte min søster der, (for eksempel).
For bestemor Ågot, sa en gang til meg.
(Noe jeg har skrevet om, i en ‘bestemor Ågot-julekalender’, (mener jeg å huske), mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).
At: ‘Øivind ville så gjerne ha en jente, det var derfor vi fikk Pia’).
(Noe sånt).
Og det var jo helt absurd, på den tida, for Pia bodde jo, hos Haldis Humblen.
Og før det, så bodde hu, hos min mor.
Og Øivind var jo død, da.
Så når Ågot og Øivind, liksom skulle ha fått Pia.
Det ga ikke noe mening, for meg.
Men det er mange diplomater og svenske spionsjefer osv., i min slekt.
Så det kan godt være, at både min halvbror Axel og søster Pia, er byttinger, (for alt hva jeg vet).
Hu tollersken ligna litt, på sånn jeg husker min søster Pia, fra før jeg ble sendt tilbake, til mora mi i Mellomhagen, (fra Sand), etter kidnappingen.
Da sa mora mi, at jeg skulle holde meg, litt i bakgrunnen, (og la henne ha mest, med Pia å gjøre).
(Når faren min dukket opp, i Mellomhagen igjen, for andre gang, etter kidnappingen).
Og det gjorde jeg også.
Men jeg glemte nok dette litt, etterhvert.
For mora sa ikke noe klart liksom, om dette.
Men hu reagerte sterkt, på en sang, på radioen, som het: ‘Gråt ikke mer Argentina’, (sånn som jeg husker det).
Men det behøver jo ikke, å ha noen sammenheng.
(Det var kanskje bare sånn, at mora mi, likte den sangen).
Og Pia begynte å henge, sammen med en gjeng, i Mellomhagen.
Og den gjengen likte ikke jeg.
Men så flytta vi, til Jegersborggate, i Larvik.
Og da begynte søstera mi, å henge sammen med meg, igjen.
Men da var det så mye nytt.
(For jeg begynte jo på skolen, på den her tida.
Noen måneder etter kidnappinga, var det vel.
Og så flytta vi, (til Larvik sentrum), noen måneder etter det igjen, da).
Men Frode Kølner sin far, kalte Pia, for: ‘Pipa’.
Men hvorfor han gjorde det, det veit jeg ikke.
Men jeg husker det som, at min søster, hadde glattere hår, enn hu Pia, som kom tilbake igjen, liksom.
(Noe sånt).
Og kanskje litt lysere hår og.
Så hu tollersken, (som sa hu var kvart dansk), så mer ut, sånn som jeg husker Pia, (fra før kidnappingen), enn mora til Daniel gjør, liksom.
Men Østre Halsen må vel ha lagt merke til det, hvis Pia ble bytta ut.
Da ville det vel ha stått, om dette, i avisa.
Men det stod ikke i avisa, at vi ble kidnappa, (av min far og onkel).
Så hva som foregikk, det veit jeg ikke.
Det var vel kanskje sånn, at folka der, var litt som tusseladder, (eller fjøsnisser), eller noe i den duren, da.
Det var her jeg handla, den gangen, som det gikk hull, på bæreposen, (som spjæret helt), på veien hjem.
Og ei kone, som gikk forbi, (mens jeg stod der, (nederst i Mellomhagen, ved krysset Mellomhagen/Tjøllingveien), med masse matvarer, på bakken), sa det, at hu skulle hente, en tom bærepose til meg.
Men det gjorde hu ikke.
Så jeg måtte stå der, (med masse matvarer, på bakken), til mora mi dukka opp der, etter en halvtime, (eller noe sånt), siden at hu skjønte det, (sa hu), at det måtte ha skjedd meg noe.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
I et av nabo-byggene, til denne butikken, (Osvald’s Senter), så fantes det en kiosk.
Hvor det jobba, en ‘gammal gubbe’, (som muligens gikk i lagerfrakk, (eller noe i den duren), hvis jeg husker riktig).
Og der, så solgte de ting, som såpebobler osv., (husker jeg).
(Dette var en gammeldags kiosk, med en disk, (som ‘kiosk-gubben’ stod bak), osv.).
Og der, så kjøpte jeg gaver, til mine Follo-søskenbarn og Berger-søskenbarn, (husker jeg).
(Follo-søskenbarna, det var min fars yngste bror Runar sine unger.
Og det var Ove og Heidi, (for det meste).
For Susanne var så ung, på den tida.
Så hu kunne vel ikke snakke enda, tror jeg.
(Noe sånt).
Og Øystein, (og Benedicte), de var ikke født ennå.
Og Berger-søskenbarna, det var Lene og Tommy, som var ungene, til min fars eldste bror, nemlig Håkon).
Og dette var kanskje i tida før jula 1977, eller noe sånt.
Og da kjøpte jeg julegaver, som marsipangriser og såpebobler, til mine Berger og Follo-søskenbarn, (som jeg vel hadde blitt litt ekstra knytta til, siden at bestemor Ågot, liksom hadde introdusert meg, for dem, (på nytt, må man vel si), på et av mine feriebesøk, hos min fars slekt, da).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Mens jeg bodde, i Keith Court, (hvor jeg bodde, fra 2012 til 2014), i Liverpool, så prøvde jeg, å få hjelp, av en Halsen-gruppe, på Facebook, til å finne ut, hva denne butikken, (K-butikk/Osvald’s Senter), het, men det var liksom ‘umulius’:
Tidligere i dag, så har jeg postet flere artikler, som min morfar skrev, rett etter krigen, i Arbeiderbladet.
Min morfar ville at all norsk ungdom, skulle fristes, til å drive mye med idrett.
For mentalhygienens skyld, (var det vel).
Og man kan kanskje si, at min morfar, (mer eller mindre), liksom har støpt den norske folkesjelen.
Med sine skriverier, (og han var også med i et radio-program, om dette temaet), rett etter krigen, (når folk kanskje var ekstra lydhøre, for slike skriverier, for alt hva jeg vet).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Min morfar skrev også det, at selv om det skulle være en sunn sjel i sunt legeme.
Så var det ikke noe automatikk i det, at den som hadde den raskeste tiden, også var mest intelligent.
(Noe sånt).
Det handlet om å føle velvære, (skrev min morfar).
Så min morfar prøvde kanskje å moderere seg litt, da.
Selv om man vel kanskje kan si, at det ble litt mye, med tre avis-artikler, (og et radio-program), om dette temaet, (ungdommen og styresmaktene), rett etter krigen.
Noen tenkte kanskje det, at min morfar var nazist, siden at han var så opptatt av trening osv., (som nazistene også var).
Men min morfar var jo i Arbeiderpartiet.
Han hadde også vært formann i et idrettslag, i Romerike, i et par år, (i ung alder), før krigen.
(Dette var vel Leirsund IL, hvis jeg ikke tar helt feil).
Og min morfar var født på 10-tallet, (mener jeg å huske), så han var bare cirka 30 år, da krigen var slutt.
Men det var jo et sammentreff, at min morfars onkel, (Bernhof Ribsskog), kom med normalplanen for grunnskolen, på omtrent den samme tiden, som min morfar skrev disse skriveriene, (om idrett), i dagspressen.
Men det er vanskelig å si, for meg, om dette var noe som var koordinert.
Men jeg minner om, at jeg en gang, (dette var på begynnelsen/midten av 80-tallet, under den kalde krigen), fant noen russiske kameraer, på loftet, til bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn).
Men det kan jo ha vært fra han fyrvokteren, som bodde der før dem og, (som bestemor Ingeborg sa, da jeg ringte henne, fra Leather Lane, i Liverpool, hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011).
Men jeg husker også det, (som jeg har skrevet om på blogg og i memoarer), at å være med bestefar Johannes, (og bestemor Ingeborg og min mor Karen), på hyttetur, (en juleferie), på midten/slutten av 70-tallet.
Det var litt slitsom, (som jeg har skrevet om tidligere).
For min morfar ville absolutt ha skikonkurranse, (for min lillesøster Pia og meg), hver dag, (husker jeg).
Og det var greit den første dagen, (syntes jeg).
Det var såvidt greit liksom, å bli sjefet en del over, (av bestefar Johannes), den første dagen.
(Selv om det ikke var så mye ære egentlig, som jeg kunne få ut av, disse konkurransene.
For å vinne over en lillesøster, det forventes det vel, (av omtrent alle), at man skal gjøre, uansett.
Og jeg slo vel også Pia, i min morfars skikonkurranse, (mener jeg å huske).
Men får man ikke noe skryt av den gunn, (vil jeg si), at man som storebror, slår sin lillesøster, i idrett.
Men men).
Men når Johannes begynte, å skulle ha den samme type skikonkurranse, også på den andre ‘vanlige’ dagen, av denne ferien.
Da gikk jeg og gjemte meg, på utedoen, (må jeg innrømme).
For det var det eneste stedet, som det var mulig, å få noe sjelefred der, (vil jeg si).
(På den hytta, i Telemark, som Johannes fikk låne, i denne juleferien, av en kamerat vel).
For i selve hytta, der kunne jeg ikke gjemme meg, (for Johannes sine mange skikonkurranser), husker jeg.
For i hytta, der dreiv bestemor Ingeborg, (og min mor), og tinte snø, for at vi skulle få drikkevann, (var det vel).
(Og da gikk de mye, inn og ut av hytta, da.
Og de var nesten hysteriske, (ihvertfall min mormor), av en eller annen grunn, (sånn som jeg husker det)).
Og ute, så var det mye snø.
Så man kunne egentlig bare gå, i noen slags smale ganger, som min morfar, (var det vel), hadde gravd ut, fram til utedoen og sånn, da.
(Og det var heller ikke elektrisitet, på denne hytta, hvis jeg husker det riktig.
Det var ihvertfall veldig kaldt der, den dagen/kvelden vi kom fram, husker jeg.
Og jeg husker også det, at mora mi fikk meg til, å ta på meg tre gensere, (sånne hjemmestrikkede gensere vel), utapå hverandre.
Siden at det var så kaldt der, (mens, og like etter, at min morfar dreiv og fyrte opp, i peisen/ovnen), da).
Og jeg mener også å huske, at vi spilte en god del Ludo, på denne hytta.
(Og min morfar dro meg med til en butikk/kafe, hvor de hadde to Donald-blader, i blad-hylla, husker jeg.
De hadde et Donald-blad, som skulle vært sent i retur, til Bladcentralen, (vil jeg si, etter å ha jobba mange år, i Rimi, osv.), i bladhylla).
Så det med en sunn sjel i et sunt legeme.
Det var ikke noe, som min morfar bare skrev om, i avisa.
Dette var noe, som min morfar tok høytidelig, også på 70-tallet, (for å si det sånn), da.
(Og i Porsgrunn, var det vel.
Så kom min mor bort fra bestefar Johannes og bestemor Ingeborg.
(Husker jeg).
Så da kjørte mora mi, til politistasjonen, (husker jeg), og fikk hjelp av dem, til å kjøre rundt, og finne min morfars lyseblå Mazda, (var det vel).
Så den ferien var litt spesiell da, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, denne juleferien, (dette må vel ha vært jula 1978, tror jeg), at min mor, gikk tur, med min lillesøster Pia og meg.
Og da fikk hun oss til å synge, en sang, som het: ‘Jeg gikk en tur på stien’, (husker jeg).
Så det var ikke så mye snø overalt der, antagelig.
Det var vel heller sånn, at inngangen osv., til den hytta, som vi bodde på, lå sånn til, at det lett snødde igjen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg visste heller ikke det, på den tida, at min morfar, hadde vært leder, i en idrettsforening.
Det er noe jeg har funnet ut, ved å søke på nettet, (hos Nasjonalbiblioteket), ifjor og i år.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Eller, dette kan vel ikke ha vært jula 1978.
For min lillebror Axel, ble jo født, i november 1978.
Så da ville jo han ha vært med.
(Men jeg kan ikke huske, at Axel var med.
Og heller ikke hans far Arne Thomassen var med, sånn som jeg husker det).
Men jeg mener å huske, at dette var, mens vi bodde, i Jegersborggate, i Larvik.
Og der bodde jeg, fra våren 1978 til høsten 1979.
Så om dette kan ha vært påsken 1978, da.
Noe sånt.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Eller, det er mulig, at vi bodde i Mellomhagen, (på Østre Halsen), da vi var, på denne ferien.
