Stikkord: Otto Bergstø

Mer om Bergstø 2, (som jeg eier, en del av)

PS.

Det virker som for meg, at det var seks søsken, som aldri flytta hjemmenfra.

(Og det var Harriet, Randi, Hans, Otto, Gunnar og Idar.

Noe sånt).

Og så var det to søsken, som flytta hjemmenfra, og etablerte seg, utenfor foreldrenes hjem.

Og det var Øivind, (som var min farfar), og Ragnar.

(Noe sånt).

Og hu Marit Olsen, (min fars kusine), som arvet mest, etter disse ‘ungkar/frøken-søsknene’, det er antagelig Ragnar sin datter, (og ikke Harriet sin datter, som jeg tidligere har mistenkt), hvis jeg skulle tippe.

(Siden at Ragnar, vel var den eneste, av Øivind sine søsken, som flytta hjemmenfra.

For Ragnar og Øivind solgte, sine eiendoms-deler, til de seks ‘ungkar/frøken-søsknene’, når foreldrene døde, (kan man se ovenfor)).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Ragnar var født, i 1903.

Og hvis han var 25 år gammel, da Marit ble født.

Så er hu født, i 1928.

Så hu er snart 90 år gammel, (kan man mistenke).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Man kan også mistenke, at Marit, er en ‘gammel jomfru’, siden at hu fortsatt het Olsen, (til etternavn), i 2005.

(Da jeg arvet min del, av blant annet Bergstø 2).

Så man kan mistenke, at hu Marit Olsen, ikke har noen etterkommere.

Og isåfall, så er det bare Øivind sine etterkommere, som er igjen, når Marit dør.

Og da, så vil jeg teoretisk få, tilsammen en sjettedel, av Bergstø-eiendommene.

Siden at Øivind hadde tre unger, (nemlig Arne, Håkon og Runar).

Og min far Arne, har to unger, (nemlig min lillesøster Pia og meg selv).

Og hvis Bergstø-eiendommene, er verdt 12 millioner.

Så blir en sjettedel to millioner.

(For å ta et eksempel).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Nå har jeg ikke klart, å spore opp, Marit Olsen, (min fars kusine).

(For det er jo, et veldig vanlig navn).

Men hu har nok antagelig, arvet en del, etter sin far Ragnar, og hans kone, (hva nå hu het).

Og en eventuell arv, etter en barnløs Marit Olsen.

Den vil også gå tilbake, til Øivind sine etterkommere.

Så hvis det etter Marit Olsen, (utenom hennes deler av Bergstø-eiendommene), er verdt seks millioner.

Så blir teoretisk min del, etter Marit Olsen, verdt en million.

(Hvis jeg ikke blir gjort arveløs, eller noe sånt, da.

For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Man kan også se ovenfor, at min farfar, (Øivind Olsen), noen ganger blir kalt: ‘Eivind’.

Og det kan jeg kun huske, at har skjedd, en gang tidligere.

Og det var i begravelsen hans, (i Svelvik), på første halvdel av 80-tallet.

Da var det en prest, (fra Vestlandet vel), som også kalte han Eivind, (sånn som jeg husker det).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Datoen for når min oldefar kjøpte Bergstø 1, er forresten 17. desember 1929, (ser jeg i papirene, for den eiendommen).

Og min farfar, (Øivind Olsen), ble født 29. august 1912, (ser jeg i disse Bergstø-papirene).

Så han var søtten år gammel, da de kjøpte Bergstø, (får jeg det til å bli).

Så min farfar, var altså oppvokst, i en eiendom, som het Arnestø.

(Hvor min oldefar bodde, før han kjøpte Bergstø).

Og den eiendommen, lå også, i Støa/Holmsbu, (sånn som jeg har forstått det).

Men jeg tror ikke, at den eiendommen finnes lenger, (altså at bygningene finnes fortsatt).

(Uten at jeg vet dette sikkert).

Men min farfar, hadde altså ikke Bergstø, som barndomshjem.

Men noen av hans yngre søsken, (for eksempel Idar, som ble født, 29. oktober 1921, så kanskje litt annerledes på det).

Og min grandonkel Idar, fortalte meg, at min farfar jobbet, for sin tante Ragnhild Olsen/Olsson sin svigerfar, (blir det vel), på Berger, i cirka ti år, før han begynte, å jobbe, for Jebsen.

(Noe sånt).

Og min farfar, han jobbet for Jebsen, da han fikk sin eldste sønn, (min far Arne), i 1944, (var det vel).

Og da hadde han vel jobbet, for Jebsen, i mange år, (tror jeg).

(Siden at han kunne gifte seg, med en av Jebsen sine tjenestepiker.

Nemlig min farmor Ågot).

Så det er mulig, at min farfar Øivind, ikke har bodd, på Bergstø, i det hele tatt.

(Noe det faktumet, at han solgte sine eiendoms-deler, til ‘ungkar/frøken-søsknene’, når han arvet, vel kan tyde på).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

23. september 2016
Mer om Bergstø III, (hvor jeg eier, en del, av eiendommen)

PS.

Ragna Rosati, (som nevnes ovenfor), var visst datteren, av en kjent kunstner:

https://nn.wikipedia.org/wiki/Holmsbu_Billedgalleri

PS 2.

Aleksander Olsen, (som nevnes i bildet øverst, i forbindelse med en redskapsbod), det må ha vært, min oldefars bror, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Og Olaf Arnestø, må ha vært Aleksander Olsen sin sønn, (vil jeg tippe på).

Og Ragnar Olsen, det er min grandonkel, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er mer om dette:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036477004852

PS 4.

Denne eiendommen, (Bergstø III), er bare et svaberg, (sånn som jeg har forstått det).

Og det ligger ikke noen garasje der.

(For det ville jeg nok ha husket.

Etter å ha kikket, på eiendommen, på Seeiendom.no).

Men det ligger en garasje, på Bergstø I-eiendommen.

Så om det har blitt surra, i papirene her.

Det er det jeg tenker, om dette nå.

Hm.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Kris. Wold-Thorne, (som nevnes, øverst i denne bloggposten), het egentlig Christine Wold-Thorne f. Laache, (og var nok antagelig enken, etter den kjente kunstneren Oluf Wold-Thorne):

http://digitaltmuseum.no/011014373366/christine-kris-laache

PS 6.

Kris sin ektemann, (kunstneren Oluf Wold-Torne), hadde visst ei tante, i København, som het Ragna Stoltenberg:

https://nbl.snl.no/Oluf_Wold-Torne

PS 7.

Jeg har forresten også chattea, med ei Linda Therese Wold, på Dagbladet-chat og irc, fra 1997 til rundt årtusenskiftet.

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

Så det, (Wold), er også et kjent etternavn, (for å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Her ser vi eiendommen ‘Landlov’, og den garasjen jeg tror det er, (merket med rødt), og så Bergstø III, (merket med grønt):

22. september 2016
Nekrolog

Min grandonkel Idar Sandersen, skal begraves i morgen, (fredag).

Jeg kjente ikke min farfars brødre, så bra.

Idar bodde sammen med sine brødre Gunnar og Otto Bergstø, hele livet.

I år 2001, så døde Gunnar.

Og i 2005, (var det vel), så døde Otto.

Og nå, (cirka elleve år, etter Otto), så døde Idar.

Den første gangen, som jeg prata, med Idar.

Det var i begravelsen til Gunnar, (i 2001).

Eller, det var mest, at Idar holdt et slags foredrag, om slekta, osv.

Han nevnte at han og brødrene, hadde pleid å spille fotball, (på ei løkke vel), i nærheten av hjemstedet deres, (i Støa, i Holmsbu).

Og Idar forklarte også, hvem den og den slektninger var, (på noen fotografier).

Dette var fordi, at min yngre søster Pia, (som hadde sitti på med meg, til denne begravelsen), lurte på, hvem ei kone var, som hu selv syntes, at hu ligna på, (når det gjaldt hårfargen/sveisen), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg ringte også Idar, noen ganger, fra Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

Dette var fordi, at min far hadde nevnt, (før jeg anmeldte han, for telefonsjikane), at jeg kunne/burde ringe, til Idar, vel.

(Noe sånt).

Og jeg visste ikke, om Idar hadde noen slektninger, som holdt kontakten med han.

Så derfor ringte jeg, noen ganger, (til Idar), og spurte, om slektsforskning, (og sånn), da.

Og Idar sa, at det fantes, noe slektsforskning liggende der, (i Støa), etter hans far, (var det vel muligens).

Men Idar klarte ikke, å få sendt kopi, av dette, (til meg, i England).

Så Idar var en sær einstøing, de siste årene, (må man vel si).

Så det var ikke sånn, at jeg ringte, til Idar, hver uke liksom, (for å si det sånn).

Det var vel mer sånn, at jeg syntes det var nok, å ringe, en gang, hvert år, (eller annenhvert år, eller noe i den duren), fra England.

(Noe sånt).

Og det var jo sånn, at jeg, (på den tida), eide en del, av den eiendommen, som Idar bodde i.

(For min far hadde frasagt seg arv, etter sine onkler Gunnar og Otto.

Så jeg fikk cirka en tolvdel, av arven, etter disse, da.

Noe sånt).

Det er mulig, at min oldefar, (Hans Otto Olsen), også en gang, har bodd, i dette huset.

(Et hus, (eller en eiendom), som heter Bergstø.

Hvor Idar bodde, hele livet sitt, muligens.

Hvis han ikke vokste opp, på Arnestø da, (som vel lå nede ved fjorden), hvor min oldefar, vel ihvertfall bodde, den første tida, av livet sitt).

Det klarte jeg ikke, å få bragt, på det rene.

Men maleren Henrik Sørensen, (som var en slags leder, for en slags kunstner-koloni, i Holmsbu, i flere tiår, på 1900-tallet), hadde vært gjest der, (på Bergstø), forklarte Idar, (en gang, som jeg ringte).

(For Idar sin bror Gunnar, var med, i denne nevnte kunstner-kolonien, da.

Og han var elev, av blant annet Henrik Sørensen).

Og Idar var også, en slags kamerat, av Henrik Sørensen sin sønn, (Svein Oluf Søresen), som er en kjent professor, i atomfysikk vel.

(Og Svein Oluf Sørensen har også fått bygget Holmsbu billedgalleri, for å vise fram maleriene, etter sin far).

Og Idar jobbet visst også, med noe slags snekkerarbeid, inne i Oslo.

(Det var på/ved Grønland.

Og i en gate, som het Sverres gate, vel.

Og jeg fikk også dette bekreftet, (på Facebook), av en Henrik Smith, som holdt til, ved siden av der, Idar hadde verksted, i Oslo).

Min oldefar, (Hans Otto Olsen), var jo sildefisker, i Drammensfjorden.

(Noe sånt).

Men silda tok slutt, og min farfar Øivind Olsen, flytta over fjorden, (til Berger), for å jobbe, som snekker.

Og dette yrket, kan det ha vært naturlig, for disse fiskerne, å begynne med.

(Når silda tok slutt).

Siden at silda, vel ble pakket, i trekasser/tønner.

Som fiskerne snekret, innimellom sine fisketurer, da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Idar fortalte også, at de sjelden ble døpt, ‘der i gården’.

Og at han hadde hatt, ei søster, som het Harriet.

(Noe sånt).

Men å spore opp Harriet, det har jeg ikke klart.

For hu kunne ha kalt seg Olsen, til etternavn.

(Som min farfar, som kalte seg Øivind Olsen.

For han valgte, samme etternavn, som sin far, (Hans Otto Olsen), da).

Og hu kunne ha kalt seg Bergstø, til etternavn.

(Som Idars brødre Gunnar og Otto.

Som brukte navnet, på eiendommen, som etternavn, vel).

Og hu kunne ha kalt seg Sandersen, til etternavn.

(Som Idar gjorde.

Og det var vel fordi, at hans farfar, het Ole Martin Sandersen.

Noe sånt).

Og hu kunne ha kalt seg Hansen eller Hansdatter, til etternavn.

(Etter sin far, som jo het Hans, til fornavn.

For det var jo tidligere vanlig, i Norge, å kalle seg opp, etter fornavnet, til sin far.

Som vel skikken fortsatt er, på Island).

Og hu kunne vel kanskje også, ha kalt seg Arnestø eller Arnestøen, til etternavn.

(Etter den forrige eiendommen, til min oldefar).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her kan man se Idar som gutt, sittende bak sønnen, til Henrik Sørensen:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/min-grandonkel-idar-sandersen-er-visst.html

25. august 2016
Min grandonkel, (min farfars yngre bror), Gunnar Bergstø, hadde verv, for Hurum historielag. Og min morfar, (Johannes Ribsskog), hadde også en rekke verv, i Hurum, (blant annet for turistforeningen og tomteselskapet). Så både min mors og fars slekt, har sterk Hurum-tilknytning, (må man vel si)

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html

PS.

Min grandonkel, (Gunnar Bergstø), var visst spesielt flink, til å male måker:

(Samme link som ovenfor).

PS 2.

Min grandonkel, (Gunnar Bergstø), spilte også fotball, (for Holmsbu idrettsforening):

(Samme link som ovenfor).

PS 3.

Drammens tidende var visst ikke så veldig imponert, over min grandonkels malerkunst:

(Samme link som ovenfor).

PS 4.

Problemet var kanskje, at min grandonkel hadde, for mange lærermestre, (men de visste kanskje, at min grandonkel hadde, ei søster, som het Harriet):

(Samme link som ovenfor).

PS 5.

Det henger visst, et maleri, av min grandonkel, (Gunnar Bergstø), i Tørkop bedehus, (det visste jeg ikke):

(Samme link som ovenfor).

PS 6.

Min grandonkel, (Gunnar Bergstø), har også malt altertavlen, i Kinn kapell:

(Samme link som ovenfor).

PS 7.

Her er mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 8.

Her er et bilde, av min grandonkel, (Gunnar Bergstø), da han var, i 30-årene:

(Samme link som ovenfor).

PS 9.

Alterbildene må passe, sammen med resten av gudshuset:

(Samme link som ovenfor).

PS 10.

Det her er min grandonkel, (Gunnar Bergstø), i 1954:

(Samme link som ovenfor).

PS 11.

Her er mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 12.

Her er min grandonkel Gunnar, (som døde i 2001), sammen med min grandonkel Otto, (som døde i 2005), i 1997:

(Samme link som ovenfor).

12. august 2016
Min Bok 10 – Kapittel 40

Emelie Wallin, (fra Arvato), var forresten veldig opptatt, av fotball.

En dag våren 2006, (en dag, som det var Merseyside-derby, det vil si, at Everton skulle møte Liverpool), så kom hu på jobb, i en Liverpool-fotballskjorte, (husker jeg).

Dette var antagelig, en fredag, lørdag eller søndag.

For ellers så måtte vi, (på Arvato MSPA), ha på oss ‘business-wear’, da.

(Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Eller, jeg husker, at jeg selv, (denne dagen), hadde på meg, en kongeblå skjorte, (fra Slaters).

(Som jeg hadde kjøpt meg, (sammen med en hvit og en svart skjorte), etter at jeg fikk, cirka 50.000 kroner, i arv, etter en grandonkel, (Otto Bergstø), i Norge).

Så dette var nok _ikke_ en fredag, lørdag eller søndag.

Men Emelie Wallin, må nok antagelig, ha juksa litt liksom, med bekledninga, da.

(Noe sånt).

Men dette var kanskje greit, siden at fotball liksom, er det viktigste, på Merseyside.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, (som Emelie Wallin og jeg, snakka om fotball), så spurte jeg henne, om hvem som var, hennes favorittspiller, (på Liverpool).

Og da svarte hu: ‘Gerrard’, (husker jeg).

Og det var også fotball-VM, (i Tyskland vel), denne sommeren, (i 2006), husker jeg.

Og derfor, så snakka Emelie Wallin og jeg litt, om fotball-VM og.

Og Sverige, var med, i fotball-VM, dette året, (i motsetning til Norge).

Så derfor, så ble det til, at jeg spurte, hu Emelie Wallin, om hvem som var hennes favorittspiller, på det svenske landslaget.

Og det var: ‘Zlatan’, (svarte Emelie Wallin).

‘Ibrahimovich?’, spurte jeg.

Og det var det, sa Emelie Wallin.

Og Zlatan Ibrahimovich var allerede, på den tida, en kjent spiller.

Jeg mener at jeg pleide å spørre, et spørsmål om han, på #quiz-show, i sin tid.

Dette må vel ha vært, rundt årtusenskiftet.

Så den fotballspilleren, hadde jeg hørt om, allerede cirka fem år tidligere, da.

(Noe sånt).

For jeg hadde ‘hele tida’, på TV-en, i bakgrunnen liksom, mens jeg var på irc, (om kvelden, etter at jeg hadde kommet hjem, fra jobben min, som butikksjef osv., i Rimi).

(Så da ble jeg ganske oppdatert, når det gjaldt nyheter, sport og musikk, osv.

Og jeg pleide også, å lese, alle nettavisene, (mens jeg var, på irc), husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker ikke hvilket Merseyside-derby, som det var snakk om, at Emelie Wallin, gikk i den røde Liverpool-fotballtrøya si.

Men det virker som, at begge Merseyside-derbyene, som var, mens vi begge jobba, på Arvato, var på lørdager.

(For de derby-kampene var, på lørdag 25. mars 2006 og lørdag 9. september 2006.

Sjekka jeg, på Wikipedia).

Så det er mulig, at det var jeg, som bomma, på kles-koden.

Hvem vet.

Hm.

Jeg husker ihvertfall, at når det gjaldt Merseyside-derby-et, (på Goodison), i romjula, i 2005.

(Denne kampen, ble spilt, onsdag 28. desember 2005, ser jeg her:

http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/eng_prem/4537618.stm).

Så var det sånn, at den bussen jeg tok, hjem fra Arvato, kjørte forbi Goodison, (i Walton Road/County Road), når det var igjen, cirka 10-15 minutter, (eller noe i den duren), av kampen, (husker jeg).

Og da husker jeg, at jeg så, (fra bussen), ei ung blondinne, (i tenårene vel), som forsvant, i retning bort fra Goodison, (kledd i en rød Liverpool-fotballskjorte), mens hu var, i ekstase omtrent, (så det ut som), siden at Liverpool vel ledet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at noen britiske damer, på Arvato.

(Muligens de to, (fra Arvato sin Carphone Warehouse kampanje/avdeling), som jeg lærte opp, til å svare, på MSPA-samtalene, like før jul, i 2005.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

De snakka en gang, (på Arvato).

Om hva de skulle gjøre, på ‘Boxing-day’ og ‘Derby-day’ da, (mener jeg å huske).

Og Boxing-day er andre juledag.

Og Derby-day er Merseyside-derby-dagen, da.

Så Derby-day var omtrent like viktig, som jula da, (fikk jeg inntrykk av), i Liverpool.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var også sånn, at Emelie Wallin, dreiv og sendte meg fotball-e-poster, den dagen, som Sverige, skulle spille, mot Tyskland, (i fotball-VM 2006), husker jeg.

Men da svarte jeg ikke, (husker jeg).

For jeg huska jo, hvordan det hadde vært, (i Ayia Napa, hvor jeg var, på en ‘restreise-tur’), sommeren 1998, da Norge, spilte åttendels-finale, (var det vel), mot Italia, (i fotball-VM).

For da ble Norge slått ut, (husker jeg).

Og det var ikke så artig, (etter at Norge hadde slått Brasil osv., i gruppespillet), husker jeg.

Så derfor tenkte jeg, at dette kunne gå dårlig, for Sverige, da.

(Siden at Tyskland, er kjent for, å være, veldig gode/sterke, da.

Og Tyskland spilte vel også, på hjemmebane).

Så derfor tenkte jeg, at det ville være best, å ikke svare.

(Når hu Emelie Wallin begynte, å sende e-poster, om den kampen).

For ellers, så kunne hu Emelie Wallin, bli veldig skuffa liksom, (hvis Sverige tapte), forestilte jeg meg.

(Noe sånt).

Så jeg prøvde, å roe ned, dette ‘fotball-VM-greiene’ litt da, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg gikk bort, (etter skiftet mitt, den dagen), for å skrive meg ut, (der det skjemaet lå, like ved der Team Leader Vivian Steinsland satt).

(Dette var mens vi på MSPA satt, ut mot Mersey-elven der, (i andre etasje, i Cunard-bygningen), sånn som jeg husker det).

Så tok jeg en kikk, (like før jeg gikk hjem), på hu Emelie Wallin, for å se, hvordan det gikk med henne, da.

(Etter at Sverige hadde tapt, (mot Tyskland)).

Og fra den dagen, så husker jeg, at hu hadde blå øyne, (med litt tårer/skinn i muligens), hvis jeg ikke husker helt feil.

Og da, så var det sånn, at det, (av en eller annen grunn), kom en kjempesvær brite, (som vel var blond), bort til Emelie Wallin, (der hu satt, like ved Team Leader Vivian Steinsland), husker jeg.

(Mens jeg dreiv, og skreiv meg ut, da).

Noe som virka, rimelig rar, (må jeg si).

(For han svære briten, bare stod der, (uten å si noe), da.

Noe sånt).

Men om dette, (han svære briten), var noen, som hu Emelie Wallin kjente.

Det veit jeg ikke.

For ingen av disse tre, (det vil si han svære briten, Emelie Wallin og Team Leader Vivian Steinsland), sa noe, til hverandre heller, (for å si det sånn).

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Jeg kommenterte litt, om det i PS-et ovenfor, på Facebook, i 2007:

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002348293191&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

1. juli 2016
Min Bok 10 – Kapittel 26

Katarina Murie, (fra Arvato), fortalte meg, en gang, (på svensk), om at de hadde, en så bra, midtsommer-feiring, i Sverige, (husker jeg).

Og det ble vel sagt, at vi i Norge, bare hadde sankthans, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Katarina Murie fortalte meg også, (en gang), av en eller annen grunn, at hu hadde kjøpt seg, sitt eget headsett, (som hu brukte, når hu svarte, på Microsoft-telefonene).

Men da jeg spurte henne, om hvorfor hu hadde kjøpt, sitt eget headsett.

Så svarte hu ikke noe.

(Sånn som jeg husker det).

Og jeg tror ikke, at det var, noen andre Arvato-folk, som hadde, sitt eget headsett, (på jobb).

(Ihvertfall ikke på Arvato MSPA).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til, at Katarina Murie, kjøpte seg, sitt eget head-ett.

Det kan ha vært, fordi at, noen ganger, når man kom på jobb, (når man hadde seinvakt), så var det sånn, at det ikke fantes, noen ledige headsett, (som virket), liksom.

Og da måtte man rote, oppi en boks, med ‘skrot’, for å prøve å finne, et headsett, som man kunne bruke, (husker jeg).

Og det var også sånn, at når en slags tapp, (på headsett-ledningen), som man skulle stikke, inn i telefonen, brakk.

Så var det sånn, at man, på Arvato, brukte blu-tack, for å erstatte, denne ødelagte tappen.

Men da hendte det ganske ofte, (må jeg si), at headsett-ledningen falt ut, midt i telefonen.

Og da hørte man jo ikke, hva Microsoft-kunden, hadde sagt.

Så det var en dårlig løsning, å bruke blu-tack, for å reparere headsett-ene, (synes jeg).

Hvor mye kunne et sånt headsett koste, liksom.

Kanksje en tier, (i norske kroner).

Nei, her var det sånn, at Arvato, var gjerrige, når det gjaldt, å holde call-centre-utstyret sitt, i bra stand, (vil jeg si).

I Rimi, (hvor jeg jobbet, i ti år, som butikkleder), så hadde vi noen ting, (som kulepenner og papp-kniver osv.), som vi kalte: ‘Forbruk’.

Og de tingene, som ble kalt forbruk, kunne butikkene bestille inn, sånn at de hadde, et lite lager av, da.

Men sånn var det visst ikke, på Arvato, (kunne det virke som).

For da ville de vel hatt, et lite lager, av nye headsett, (for eksempel), skulle man vel tro.

(Istedet for å bruke, disse blu-tack-kulene, (som man liksom skulle rulle, på en spesiell måte da, som jeg ikke hadde lært om, på handel og kontor, for å si det sånn), til stadighet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (på Arvato), at jeg husker, at Katarina Murie, en gang ‘skrålte’ om, (like ved meg), at folk, (i Sverige vel), noen ganger, pleide å spørre henne, om: ‘Var det ni som hade den asgrymma studsmattan?’.

(Noe sånt).

Og det var noe, som Katarina Murie sa, til en annen svensk Arvato-medarbeider, (muligens Anna Nordmark), vel.

Mens jeg satt, like ved, og svarte, på Microsoft-telefoner, da.

(Det er mulig, at jeg hadde tidligvakt, for eksempel.

Og at Katarina Murie, hadde seinvakt.

Og at hu derfor ikke, hadde begynt, å svare, på Microsoft-telefoner enda, (den dagen).

Noe sånt).

Og dette husker jeg, for jeg syntes, at det var, rimelig rart, at hu Katarina Murie, liksom skulle ‘kringkaste’ dette, (nokså høyt), med en opphisset stemme da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så jeg lurte nok litt på, om dette var, noe underfundig, liksom.

Og om dette var noe, som liksom skulle være morsomt, (muligens på min bekostning), da.

(Hm).

Og jeg lurte vel også litt på, om det svenske ordet: ‘Asgrymma’, var et banneord, (eller noe i den duren).

(Og om hu Katarina Murie, hadde stått, og banna høyt, (midt i det store kontorlandskapet), liksom.

For å si det sånn).

Så dette var, en rar/bemerkelsesverdig episode da, (må jeg si, at jeg syntes).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at et par måneder, (eller noe sånt), etter at Marianne Høksaas, flytta tilbake, til Norge.

Så skulle Katarina Murie flytte, til New Zealand, (med sin kjæreste), var det vel.

Og da, så syntes jeg, at det var litt trist, at ‘alle’ de gamle kollegene, (fra min første arbeidssdag der), skulle slutte, osv.

(Jeg savnet kanskje Marianne Høksaas litt, (som vel var ganske norsk), da.

For hu hadde jo hatt ansvaret, for opplæringen, av meg, osv.

Noe sånt).

Og da, så ville ikke Katarina Murie, si: ‘Farvell’, (husker jeg).

For hu hadde sendt, en e-post, (hvor hu tok farvell), til alle, på Arvato MSPA, (husker jeg, at hu sa).

(Noe sånt).

Og i den e-posten, så var det vel sånn, at Katarina Murie solgte, en del brukte ting, som sin varmovn osv., (mener jeg å huske).

Og dette var vel, rett etter, at jeg hadde flytta, til Leather Lane.

(Noe jeg gjorde, i juni/juli 2006, vel.

Noe sånt).

Men jeg hadde vel allerede kjøpt meg, en varmeovn, (på Argos, eller noe sånt), tror jeg.

Ihvertfall så syntes jeg, (husker jeg), at det ville, vært litt rart, å kjøpe, en sånn olje-radiator-ovn, av Katarina Murie.

For hvordan skulle det kjøpet gjennomføres, (i såfall), liksom.

Nei, det hadde nok blitt litt slitsomt, (tror jeg).

Hvis ei sånn svensk-amerikansk dame, (som ikke var singel), for eksempel skulle dukka opp, der jeg, (som var ungkar), bodde aleine.

(Med en varmovn).

Nei, det kunne nok lett, ha blitt til, en slags pinlig ‘seanse’, (eller noe i den duren), hvis jeg skulle tippe.

Så derfor, så kjøpte jeg heller, sånne ting som varmovner, kjøkkenmaskiner og TV-er osv., i butikker som Argos og Tesco, (må jeg innrømme).

(For jeg hadde da ganske nylig, fått en arv, etter min grandonkel Otto Bergstø, i Norge.

Så jeg hadde litt penger, akkurat denne våren/sommeren, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

24. juni 2016
Enda mer fra Facebook

https://www.facebook.com/groups/503143546380362/permalink/1123152231046154/

PS.

Her er vedlegget:

2. september 2015
Dette er min grandonkel, Gunnar Bergstø, (som var en bror, av min farfar, Øivind Olsen). Jeg var i Gunnar Bergstø sin begravelse, på begynnelsen av år 2001, (mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken), som jeg har skrevet om, i Min Bok 5

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

PS 3.

Og enda mer om dette:

PS 4.

Gunnar Bergstø, bodde hele livet, (må det vel ha vært), i Støa, i Holmsbu, sammen med sine to brødre, Otto Bergstø og Idar Sandersen.

(Og ingen av disse tre, ble gift.

Og ingen av disse tre, fikk noe avkom.

(Må jeg si).

Selv om Idar Sandersen lever enda.

(Så han kan jo teoretisk sett, fortsatt bli gift, og/eller få unger).

Men han er jo over 90 år gammel nå).

Otto Bergstø døde, på rundt den tida, som jeg jobba for Bertelsmann Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, i Liverpool.

(Hvor jeg jobba, fra 2005 til 2006).

Og min søster Pia, fortalte meg på telefonen, at min far, ikke ville arve, etter Gunnar og Otto.

Og derfor, så fikk Pia og jeg, cirka 50.000 i kontanter hver, samt en del av eiendommen Bergstø, (hvor disse tre ungkarene bodde), i arv, på begynnelsen av 2006, (var det vel).

Men når jeg flyttet tilbake, til Norge, tidligere i år.

Så fortalte Drammen tingrett meg, (ei Austad der, het hu vel), at jeg ikke eide på Bergstø lenger.

Så jeg må si det, at jeg har blitt fraranet, min eiendom, i Holmsbu.

(Mens jeg har bodd i England).

Og uten at noen, (innenfor myndighetene), klarer å forklare meg, hva som har skjedd.

Så Norge er jo et skammens land, (må jeg si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

28. november 2014