Stikkord: Ove Grønvold (Fra førstegangstjenesten)
-
Min Bok 3 – Kapittel 53: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet
En gang, som jeg stod utafor rommet til reservelaget, (eller om det var rommet til lag 3).
Så begynte Grønvold, (fra Son vel), plutselig å prate om ‘pakkisa utafor Oslo City’, (eller noe).
Uten at jeg helt skjønte hva det var, som Grønvold mente.
Men Grønvold var ganske sur/opprørt, da han sa det her.
Så jeg skjønte at jeg var uønska der, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når jeg stod i dusjen der, i brakka, på Terningmoen.
Så stod han med det mørke, krøllete håret, på lag 1, (Brisner?), også i dusjen der.
Og jeg hadde litt problemer med kviser, på den her tida, så jeg brukte sånn Clerasil ansiktsvask, (husker jeg).
Og Brisner spurte om han kunne få litt av den da.
Og jeg sa at det var greit.
Også spurte Brisner om jeg hadde såpe og.
Og det sa jeg at jeg hadde.
Men det var bare et vanlig gammeldags såpestykke, (av merke Sterilan vel, som faren min hadde pleid å kjøpe), og det såpestykket, det ville ikke Brisner låne likevel da, (når han så det), i dusjen, på brakka der da.
Han hadde vel trodd at det var dusjsåpe, som jeg hadde, tror jeg.
(Og syntes nok kanskje at det var litt for intimt da, å dele et gammeldags såpestykke.
Men det hadde ikke jeg tenkt på akkurat, at det liksom skulle være som noe intimt, å dele et sånt såpestykke.
For jeg var ikke vant med det, å ha mine egne såpestykker, da jeg vokste opp, på Bergeråsen.
For faren min pleide noen ganger å dusje der, i leiligheten ‘min’, så det var sånn at faren min og meg, delte de samme såpestykkene da.
Og sånn var det vel hos mora mi og, tror jeg, at alle der brukte det samme såpestykket).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sersjant Dybvig, han hadde kanskje ikke det samme ‘macho-imaget’, som mange av de andre troppsbefala.
Dybvig hadde kanskje mer image som ‘myk mann’, (eller noe).
Han hadde ihvertfall ikke en sånn streng, gammeldags lederstil.
Så det ble sånn, syntes jeg, at man kunne fleipe litt, når Dybvig var leder, for en økt da.
(Det ble ihvertfall sånn.
Uten at dette var noe gjennomtenkt, fra min side.
Men når jeg tenker tilbake på det nå, så husker jeg jo det, at jeg liksom var litt rappkjefta noen ganger, når Dybvig var leder for troppen da).
For eksempel, så øvde vi på angrep på ski, om vinteren, en av de første månedene, i 1993 vel.
Like ved skytebaneveien, på Terningmoen da.
Og da sa Dybvig at vi måtte passe på, at ikke vinden ledet, fra oss, og mot de vi angrep.
Og da spurte jeg, om det var fordi at de ikke skulle ‘lukte oss’.
(Jeg fleipa da.
For jeg var litt lei da).
Men da sa Dybvig at dette ikke var noe Sølvpilen-greier.
(Noe sånt).
Så Dybvig prøvde kanskje å være litt morsom, og prøvde kanskje å være nesten ‘kamerat’, og ha en litt sånn fleipete tone, med oss soldatene, da.
Men det var vel for at ‘fi’ ikke skulle høre oss, at man ikke måtte angripe, i den retningen, som vinden blåste, (når man angrep på ski, da), tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som vi gikk, ledet av sersjant Dybvig, for å skyte, (eller noe), et eller annet sted, langs skytebaneveien vel.
Så husker jeg at Dybvig klagde, og sa at vi gikk som en ‘saueflokk’.
Og da tulla jeg igjen da, og sa ‘bæ’.
Og da sa Dybvig at, ‘jeg venta på det’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som jeg var lei, på nyåret, i 1993 vel.
Så skulle vi gå et eller annet sted da, i kulda.
(Og jeg var skikkelig lei da).
Så mens vi gikk, hele troppen da, så var jeg så lei/oppgitt, så jeg var litt sånn sarkastisk da, (heter det kanskje).
Også begynte jeg plutselig å synge/si høyt, noe fra en DumDumBoys-sang, som ofte hadde blitt spilt, på rommet til reservelaget, ihvertfall.
Og det var: ‘Å som sola skinner, jeg har solbriller på’.
Også var det i januar, og med mange minusgrader osv., og vi hadde noe som virket som en nesten endeløs rekke av kalde vinterdager, med streng disiplin og mye tjeneste utendørs, foran oss, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg hadde tatt ‘helgeperm-toget’, fra Elverum og til Oslo, en fredag ettermiddag.
(Dette var kanskje våren 1993.
Jeg husker ihvertfall at jeg gikk i permuniform-bukse og skjorte, men at det vel var såpass varmt, at vi ikke hadde feltjakkene våre på oss også).
Så var det to amerikanske damer, i begynnelsen av 20-årene vel, som stoppet meg, nederst i Karl Johan, (eller om det var på Jernbanetorget), og spurte meg, om hvor Stortorget lå.
(På engelsk da).
Jeg skulle jo gå til den Rimi-butikken, ved Grev Wedels Plass, (hvor jeg pleide å kjøpe matvarer, for helgen).
Så jeg sa til dem, at jeg kunne vise dem hvor Stortorget lå, for jeg gikk jo den veien, uansett.
Mens vi gikk nederst i Karl Johan der, så så de to amerikanske damene, en narkoman, som var helt i heroinrus, (eller noe), og som hadde spasmer da, (eller noe).
Og de to amerikanske damene, de begynte plutselig bare å le fælt, av han heroinmisbrukeren, da.
Noe jeg som jeg ikke likte, for det var ikke vanlig, i Norge, at man stod og pekte på, og lo av, sånne ‘stakkarer’, da.
De skulle man liksom synes synd på, da.
Så jeg merka at de her to damene nok hadde en annen kultur da, (for å si det sånn).
For de syntes visst bare at han narkomane var morsom da.
Og når vi kom opp til ved Domkirken der, så pekte jeg, og viste de damene, hvor Stortorget og sånn var da.
Og akkurat på hjørnet av Karl Johan og Kirkegata, (heter det vel der), så stod det en politikonstabel, (husker jeg).
Og han så stygt på meg da.
(Sånn som jeg oppfattet det, ihvertfall).
Akkurat som om jeg gjorde noe galt, fordi jeg visste de her to amerikanske damene veien, og chatta litt med de, da.
Akkurat som om det skulle være noe kriminelt, eller noe.
(Når jeg bare hjalp de to damene, som hadde bedt meg om hjelp, og var galant og høflig da, må jeg vel si, at jeg vel prøvde å være, ihvertfall).
Men jeg så aldri de her damene igjen.
Jeg hadde vel spurt dem, om dem skulle ut på byen kanskje, den helgen.
Men det ble ikke til, at jeg avtalte å møte dem, (eller noe).
Og jeg gikk vel ikke ut på byen selv engang den helgen, tror jeg.
(Selv om jeg ikke husker det helt sikkert).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 3 – Kapittel 11: Ukehavende soldat
En av de første helgene, på Terningmoen, så var jeg satt opp til å være, noe som het, ukehavende soldat.
Jeg fikk mitt eget rom, i en kontorbrakke, hvor også adm. off, (administrerende offiser), holdt til, (mener jeg å huske).
Det ble så min jobb, å vekke hele leieren, hver morgen, i to-tre dager.
Jeg gikk rundt med en greie man slo på, som lagde en høy og fæl lyd da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som ukehavende soldat, så skulle jeg også avlevere vakta, til daghavende offiser.
Jeg husker at Ove Grønvold, (fra Son vel), fortalte, til de andre vaktsoldatene, (sånn at jeg også hørte det), at han hadde smurt inn sin AG3, med veldig mye olje, sånn at daghavende offiser, ikke skulle gidde, å inspisere hans våpen, da.
(For Grønvold regna med, (forklarte han), at daghavende offiser ikke ønsket å få masse oljesøl på seg da).
Men daghavende offiser, han inspiserte Grønvold sitt våpen likevel, og Grønvold fikk kjeft, for å ha smurt inn sin AG3, med alt for mye olje da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som ukehavende soldat, så måtte jeg også skrelle et par sekker med poteter, i messa, på Terningmoen.
Jeg skrelte først en 15-20 kilos-sekk, i en potetskrellemaskin da.
Og jeg måtte gå over potetene, med en vanlig potetskreller, for å få de helt skrelt da.
Det var ikke nok at jeg skrelte en sekk, med poteter, fortalte folka som var ansvarlige der.
Neida, jeg måtte ned i kjelleren der, og bære opp en 15-20 kilos sekk til, med poteter da.
Som jeg også måtte skrelle alle potetene i.
Så jeg satt der i et par timer da, (må det vel ha vært), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leste også i instruksen, for ukehavende soldat.
Og den instruksen, den var jo helt dumt skrevet, (må man vel si).
For det stod at ukehavende soldat, han skulle sjekke at alle lyspærene/lysrørene i leiren virka, og sånn.
Og at det var dopapir, på alle toalettene, i leiren.
(Sånne ting).
Så dette var vel egentlig bare noe tull, tror jeg.
Men denne instruksen, den distraherte meg litt, sånn at jeg ble litt stressa da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som ukehavende soldat, så skulle jeg også låse velferdsbygningen, mener jeg.
(Dette var i helgen da).
Der satt det noen vaktsoldater, og så på video vel.
(Jeg lurer på om det var Frisell, Grønvold og Vik).
De sa til meg, at det var litt igjen, av filmen.
Så de lurte på om jeg kunne komme tilbake litt seinere, for å låse der.
Jeg sa at det var greit.
Men uka etter, så gikk det vel rykter om at det hadde vært innbrudd, i en spilleautomat, i velferdsbygningen.
Så det er mulig at dette var noen som Grønvold, Frisell og/eller Vik hadde gjort da.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, hvem det kan ha vært.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På rommet til ukehavende soldat.
Så lå det også et par pornoblader, husker jeg.
(Noe han forrige ukehavende nevnte såvidt vel).
Og plutselig, på lørdagskvelden, (eller om det var fredagskvelden), så dukka Vik, (mener jeg at det var, selv om jeg ikke tørr å si dette helt sikkert nå), opp på døra mi, og ville låne et pornoblad da.
Jeg sa at det var greit, bare for å bli kvitt han liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var forresten den samme helgen, som sersjant Johansen, hadde leid ei hytte, i leieren.
For han hadde fått besøk, av to vakre kusiner, i slutten av tenårene vel.
Og disse tre, de gikk forbi messa, (husker jeg), under middagen, på fredagen, (var det vel).
For jeg hørte at folk kommenterte høyt om de her kusinene hans da.
Og de var også inne i den brakka, som ukehavende soldat sitt kontor var i, om kvelden, enten fredag eller lørdag, (husker jeg), disse tre folka, (sersjant Johansen og ei brunette og ei blondine vel).
(Uten at jeg vel forstod nøyaktig hva dem gjorde der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk også litt tyn, (av medsoldater), etter at jeg var ferdig som ukehavende, fordi at jeg hadde fått han neste ukehavende, til å begynne å vekke leieren, for tidlig, den neste dagen.
Og også fordi at jeg gikk inn på et par rom, med den her ‘helvetes-maskinen’, hvis noen ropte noe etter meg, når jeg vekte rommet dems da.
(For jeg var litt trøtt selv da.
Og lurte på hva dem spurte om da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg husker at den neste helgen.
Da var jeg veldig glad, for å få helgeperm, og komme ut i friheten igjen liksom.
Etter å ha vært to uker i leieren, og etter at det var mye rart som hadde skjedd, mens jeg var ukehavende da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den helgen, som jeg var ukehavende, så hadde det også vært noen bryllupsgjester, i leieren, (av en eller annen grunn), forresten, (hvis jeg husker det riktig).
Og derfor holdt messa åpent, også i helgen, (sånn som jeg husker det).
(For seinere så fikk vaktsoldatene lov til å spise i offisersmessa, (hvor det var mye bedre mat, må man vel si), i helgene, mener jeg å huske).
Og etter middagen på søndagen, så var det min jobb, å sjekke, at ingen kasta noe mat vel.
(Noe sånt.
For det var vel ukehavende sin jobb da, mener jeg).
Og en av disse bryllupsgjestene da, han kom bort til meg, og spurte hvordan mat det var, som dem hadde fått, for det smakte så vondt da.
Jeg var litt vant med, at maten i messa der, ikke hadde så god smak/kvalitet.
Så jeg syntes ikke at det var noe uvanlig ved det, liksom.
Men jeg noterte meg det han bryllupsgjesten sa da, og fortalte dette seinere videre til kokken.
Kokken sa det, at han hadde bare tatt noe kjøtt, som han hadde funnet i en fryser der vel, og laget noe ragu da.
(Så Mattilsynet ville vel kanskje ikke ha vært så fornøyd da.
For maten skal vel være merket vel.
Men det er kanskje andre regler, for militærleire, enn for butikker, osv.
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert, hvordan dette er).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det at messa på Terningmoen, hadde dårlig rykte, det var ikke noe jeg hadde funnet på.
Jeg husker at det ble sagt, av folk i leieren, at den avdelingen av Statens Kantiner, som var på Terningmoen, det var den avdelingen, av Statens Kantiner, i landet, som hadde høyest overskudd/mest omsetning da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den helgen, som jeg var ukehavende.
Så ble jeg ringt til, at vaktstyrken, i vaktbygningen, (ved hovedinngangen, til Terningmoen).
De hadde fått problemer med at callinga, mellom vaktbygningen og vaktbua, ikke virket.
Så de ringte til meg da.
Også måtte jeg, (som hadde hatt elektronikk, som hobby, som tenåring, for min onkel Håkon Mogan Olsen og kamerat Kjetil Holshagen, dreiv med det), fikse callinga deres da.
Og da måtte jeg ta av isoleringa, på noen ledninger og sånn, mener jeg.
Så jeg er ikke sikker på at dette egentlig var en ukehavende-jobb.
Så hvorfor vaktkommandøren ropte på meg, for å få fikset dette, når dette vel egentlig ikke var en åpenbar ukehavende-jobb.
Det veit jeg ikke.
Dette hadde det vel kanskje vært mer naturlig å tatt med for eksempel daghavende offiser, vel?
Men jeg fikk nå den callinga i vakta der til å virke da.
Men det var nesten som at de i vaktbygningen, visste at jeg hadde ferdigheter innen elektronikk, (må man vel si).
Siden de tok det for gitt, (må man vel si), at jeg klarte å fikse ødelagte callinger da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk også tyn, av sersjant Johansen, mens jeg var ukehavende, forresten.
Fordi jeg hadde lånt en sykkel der, når jeg vekte leieren, mandag morgen.
For jeg trodde at syklene som stod der, var militæret sine.
Og at jeg som ukehavende, kunne låne disse syklene da.
Men den sykkelen jeg hadde lånt, det var visst en privat sykkel da, (tror jeg ihvertfall).
For sersjant Johansen spurte meg om den sykkelen var min, da.
Noe jeg måtte svare nei på da, innimellom vekkingen.
Men jeg skjønte ikke det, at noen av de syklene var private.
Så jeg var kanskje litt dum da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, det året, som jeg avtjente førstegangstjenesten.
Så jeg får se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, en av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det stod også, på et skriv, at man skulle melde seg til adm. off., når man skulle tre på, som ukehavende da.
Så jeg banka på adm. off. sitt kontor, og prøvde å melde meg, på en sånn militær måte, som vi hadde lært da.
Men da sa bare adm. off., til en annen kar, som var der, at, ‘hva er det der?’.
(Noe sånt).
Da ville han ikke snakke til meg da.
For da syntes han vel, at jeg var for militær da.
Mens hvis vi skulle inn på troppskontoret, så ville nok troppsbefalet ha bedt oss om å banke på, på nytt, hvis vi var for lite militære/formelle da.
Så det var ikke så lett å få det riktig alltid, synes jeg, i militæret.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
-
Jeg sendte en ny e-post til Jussformidlingen, angående fler av problemene under Førstegangstjenesten
Gmail – Oppdatering/Fwd: Klage på Forsvaret
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering/Fwd: Klage på Forsvaret
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Aug 12, 2011 at 8:24 AM
To:
leder@jussformidlingen.no
Cc:
vpv.kontakt@mil.no
Bcc:
Juss Buss – Daglig leder <leder@jussbuss.no>
Hei,jeg glemte også i farta, at jeg har fler klager på Forsvaret.1:Troppsjef Frøshaug, han nektet meg å ringe NHI, under rekrutt-tida, da vi var et sted uten telefon, (fjellet Barmen ved Kongsberg), den dagen vi dro derfra tilbake til Elverum.Før det igjen var vi på filminnspilling, som statister, under filmen Secondløytnanten, på Kvikne i Østerdalen.Det var et lite sted, og det er mulig de hadde telefonkiosk, på campingplassen, som vi bodde på.Men jeg var anspent.Jeg kom rett fra middagsselskap hos tante Ellens venn, (Didrik Beichmann?), på Grunerløkka, for vi måtte dra til militæret, allerede lørdagen, pga. filminnspilling.Det ble tull med toget, og vi fikk kjeft for å komme for seint, en del av oss.Men tante Ellen bodde i Sveits og min kusine Rahel fra Sveits og min søster Pia og bror Axel, var også der, og vi var en familie preget av skillsmisser, kidnappinger og rettsaker om rett til å ha barna, så det var som noe skjørt, så jeg måtte nesten bli med på middagsselskap, syntes jeg, jeg var nesten som en far, for Axel, som gikk på spesialskole, på Majorstua, og 'mistet' Axel litt under året i infanteriet, har jeg tenkt seinere. Jeg var nesten som en far for Pia og Rahel og tante Ellen og, kan man nesten si.Så jeg måtte nesten bli med der, syntes jeg, så fikk jeg komme litt seint, til Terningmoen.Men men.
Og å gå rundt i 1940-uniform, i kiosken til han gubben på Kvikne campingplass, og ringe NHI og prate om prosjektoppgave kryssordkompilator, klagemøte osv., det ble litt 'far out' der kanskje.Jeg bodde også i et telt med reserver, som Ove Grønvoll og Frisell, begge fra Follo vel.Og 1940-lua mi ble rappa en stund, i teltet der.Og den vanlige lua mi hadde blitt rappa, noen uker før.Så jeg ble litt anspent.Jeg var også den eneste som hadde penger, og måtte låne Follo-gutta, (som var nesten som kriminelle vel), penger til cola og godteri, osv.Og hva var takken?
Jo, 1940-feltlua mi forsvant.Men men.Jeg klagde fælt, og plutselig var den tilbake der, noen timer seinere, etter at jeg kom tilbake fra den gubbe-camping-kiosken.Men men.Så jeg ville klage på at Frøshaug ikke lot meg ringe NHI.For da kunne jeg ikke forklare om fravær på klage-møte med rektor.Og mistet ansikt hos NHI.Og kunne nesten ikke gå dit, og ta ferdig graden min, etter militæret.Så jeg begynte å jobbe i Rimi, istedet.2.Jeg fikk en datajobb, som lærer, på et datakurs, for høyere offiserer, omtrent på samme tiden, under Førstegangstjenesten.Så mistet jeg den jobben, etter den første dagen, fordi jeg var 'stridsdyktig', og en som ikke var stridsdyktig, (han laveste i troppen, fra Hedmark/Oppland vel, en liten kar med mørkt hår), fikk jobben.Jeg mener det, at jeg ikke kan bli fratatt en jobb jeg hadde fått, på den måten, etter en dag, uten at jeg hadde gjort noe galt.Det var nedgangstider, og jeg ville ha jobb-erfaring, sånn at jeg hadde sluppet å jobbe på Rimi, etter militæret.Men så ikke.Selv om det var i militæret, så burde ha sjekket dette før jeg fikk jobben, om jeg var stridsdyktig eller ikke.Dette var noe de fant på etter at jeg fikk jobben, altså en konstruksjon.Noen må ha hatt et horn i siden til meg, eller noe.(Kanskje fordi min mor, Karen Ribsskog, arvet den siste baron Adeler sin kone, (min mors grandtante), Magna Adeler f. Nyholm, og de ikke fikk noen barn, sånn at jeg muligens er baron Adeler?Hm).Jeg mener ihvertfall at jeg burde ha fått en sjangse her.Jeg fikk en knekk, og begynte å synge anti-krigssanger, i HV-leieren, som vi var plassert i, siden noen rep-befal skulle ha brakkene våre den uka.Så jeg var rimelig furten, for å si det sånn, over denne behandlingen.Bare et par klager til, fra Forsvaret, mens jeg husker det.Det er mulig jeg kommer på mer og.Så her burde jeg få millioner i erstatning, mener jeg, for tapt arbeidsfortjeneste, som data-ekspert, etter militæret, og i erstatning for tort og svie da.
Jeg kunne jo ikke få noe nettverk hos NHI, etter militæret, for jeg var jo flau, fordi jeg 'dreit meg ut', når jeg ikke kunne komme til møtet med rektor, Ole Øren, pga. tull under rekrutten, og øvelse Barmen i Kongsberg.Så sånn var det.Bare som en oppdatering.Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2011/8/11
Subject: Klage på Forsvaret
To: Leder av Jussformidlingen <leder@jussformidlingen.no>
Cc: Vernepliktsverkets kontaktsenter ved Wenche Molstad <vpv.kontakt@mil.no>Hei,
jeg ringte Jussbuss nå, angående at jeg fikk en frostskade, i militæret, i 1993.Men de kunne ikke svare meg, før etter onsdag i neste uke, og jeg står fare for å bli kasta ut, her i England, den dagen.Så jeg sa til Jussbuss, (Idun), at jeg heller kontakter dere i Bergen.Det gjelder en frostskade, jeg fikk på øret, under Førstegangstjenesten, i 1993, som er som en skavank, vil jeg si.Den frostskaden blusset opp igjen, da jeg jobba på Løvås gård, i Kvelde, i 2005, fra påske til juli måned.Så dette blir som en skavank, som å miste en finger, eller hånd, eller noe nesten, vil jeg si.Jeg kan jo ikke jobbe utendørs, eller sted med fryselager, og knapt bo i Norge, må man si.VPV spurte om bekreftelse fra lege på skavank.Men jeg fikk han legen i England, (en kineser), til å skrive bekreftelse, han på Marybone Health Centre, bare tulla det bort, og sa jeg hadde vært i slåsskamp.Så jeg orka ikke de legene her i England, men sendte noen foto, av øret mitt.Men jeg har ikke hørt mer fra VPV.Jeg har kontaktet lagfører Marvik Bricen og nestlagfører Ketil Frydenlund, (Bricen jobber i Oslo og Frydenlund i politiet i Follo vel), om de kan sende bekreftelse, om at jeg fikk frostskade.Men de har ikke sendt noe.Jeg mener at det å være nikker ikke betyr at man er lojal.Selv om kulturen i Forsvaret kanskje ofte er å ville ha nikkere, (sånn som jeg husker det fra Førstegangstjenesten), så er ikke det å være lojal, lojal er å være oppriktig, og si fra om problemer i militæret, sånn at rutiner osv., kan forbedres, mener jeg.Derfor klager jeg.Legen på Terningmoen, (en som ble kalt Mengele), i 1993, ga meg en salve, som inneholdt vann, og som Sundheim, på laget vårt, i infanteritropp, (lag 2), sa at ville gjøre frostskaden værre.Og min mor, ble forferdet, da jeg fortalte om frostskaden, og så øret mitt, i 1993 husker jeg, da jeg var ferdig i militæret.Hun er død nå, Karen Ribsskog.Jeg kan jo knapt bo i Norge nå, når jeg har den frostskaden, hele øret vil jo forsvinne til slutt, for å vise et poeng.Kan dere i Bergen gi meg råd om hva jeg skal gjøre.Denne klagen har stokket seg, og Vernepliktsverket svarer ikke.Jeg mener jeg burde fått erstatning i størrelseorden 100.000 til 1.000.000 for dette.Noe sånt.Kan dere hjelpe meg å få erstatning for denne skaden og feilbehandlingen av 'Dr. Mengele'?Og for tull fra VPV, Bricen og Frydenlund.Og for at jeg ikke kan jobbe på gård, (jeg har en del hevd på Løvås gård, i Kvelde), om vinteren/høsten/våren.
Og også sånn at problemene blir belyst i samfunnet, sånn at Forsvaret kan bli bedre til å takle problemer som den frostskaden, feilbehandlingen og treneringen, og hva man skal kalle det fra Bricen og Frydenlund.Håper dette er i orden!Mvh.Erik RibsskogPS.Til Jussbuss:Hvis dere kan stoppe utkastelsen min her i England, som Liverpool County Court sier er onsdag neste uke, så er det fint.Har ingen penger og ingen steder og dra.Det er opprør her, har ikke lyst til å bo på gata heller.
-
Jeg sendte en klage på Ove Grønvold, til Vernepliktsverket
Gmail – Klage på medsoldat Ove Grønvold, fra Drøbak
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Klage på medsoldat Ove Grønvold, fra Drøbak
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Sep 16, 2010 at 10:04 PM
To:
vpv.kontakt@mil.no
Hei,da jeg var inne til førstegangstjeneste, i Geværkompaniet, Terningmoen, i 1992/93.Så var jeg ukehavende soldat, en av de første helgene.Da skulle jeg avgi vaktstyrken til daghavende offiser.Men både vaktstyrken og jeg, hadde jo bare vært der noen uker.Og flere av de kara var både en del større og kraftigere enn meg.Og det ukehavende-greiene var litt diffust.Jeg syntes ikke at jeg fikk forklart det så bra.
Så det var ikke sånn, at jeg begynte å inspisere AG-ene til vaktstyrken osv.Og noen av dem virka litt kriminelle, syntes jeg.Grønvold og Frisell, og den gjengen.
Jeg overhørte det, at Grønvold sa, at han tok masse olje på AG-en, som et triks, for da trodde han ikke, at daghavende offiser, ville inspisere han.For da trodde han, at daghavende ville inspisere en annen av vaktstyrken, sin AG, for å slippe å få masse olje på seg.Så Grønvold, han bare klinte inn AG-en sin med masse olje da, for å slippe å pusse AG-en så nøye, skjønte jeg.Så dette kan jo jeg raportere Grønvold for nå, tenkte jeg.For jeg var vel hans overordnede, som ukehavende, når jeg avleverte vaktstyrken til daghavende offiser, på Terningmoen da, høsten 1992 en gang.For nå driver Grønvold å sender masse piss på Facebook.Og jeg kjenner jo bare han fra militæret, så det er kanskje greit, synes jeg, å få formalisert det at Grønvold er en 'sleiping', og at han liksom er ute etter meg da, og han forteller masse løgn.Det var klart for meg, at han hadde noe mot meg, som medsoldat.For en gang, så nevnte han for meg, i en aggressiv tone, noe om 'pakkisene utafor Oslo City'.Uten at jeg skjønte noe av hva han mente da.Men jeg vil gjerne klage på nevnte Grønvold.Jeg var også vaktsoldat, den gangen, som masse kjøretøy ble stjålet, på Terningmoen, det samme året.Jeg lurer på om det kan ha vært de som var vakt sammen med meg, dvs. Grønnvold og Frisell vel, med flere.Uten at jeg husker dette helt 100% sikkert, for det er mange år siden nå da.Men jeg husker at jeg mistenkte at det kunne ha vært noe sånt da, som foregikk.Men men.Så sånn er det.Med hilsen
Erik Ribsskog
