Det var også sånn, at jeg møtte en ‘jente-gjeng’, en gang, da jeg gikk tilbake til hotellet, (om natten, etter å ha vært ute, på byen), husker jeg.
Og disse unge damene, dro meg med, til et utested, (husker jeg).
(Ei av de, hadde krøllete hår, vel).
Og dette utestedet lå også, ved Rembrantplein, (husker jeg).
Og disse nederlandske damene, introduserte meg vel, for en eller annen kar vel, (mener jeg å huske).
Men hvorfor de gjorde det, det var ikke, helt klart, for meg, (må jeg si).
Og det utestedet, var også, ganske tomt, (sånn som jeg husker det).
Så det ble vel til, at jeg bare stakk derfra, (for å finne på noe annet), vel.
Selv om jeg husker det, at ei av de damene, (eller om det var han karen), jobba, på flyplassen der, (altså Schiphol).
Og da tulla jeg, (husker jeg), og spurte, om de hadde funnet, kofferten min.
(For jeg hadde jo lagt igjen den kofferten der, med vilje.
Og tatt av navnlappen.
Siden at jeg var så lei av, å dra på, to tunge kofferter.
Og flyplassen Schiphol, er vel en av de største, i Europa, (mener jeg å huske, fra #quiz-show, må det vel ha vært).
Så at noen skulle huske min koffert der, og snakke om det, til alle og enhver, (som jobba, på den flyplassen).
Det var noe jeg tulla med da, (i fylla), for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg, et par-tre kvelder, dro innom, en slags pub, (eller øl-stue), som lå, mellom hotellet og Rembrandtplein.
Og der drakk jeg en del øl, (mener jeg å huske).
Og det var ofte dårlig plass der, så jeg måtte vel stå og drikke der, (sånn som jeg husker det).
Og en gang, så kom jeg i prat, med ei ung nederlandsk dame, (som stod og hang der), husker jeg.
Dette var ei lyshåra dame, vel.
Og jeg sa noe sånt, som at det var kanskje egentlig bra, sånn som de hadde det, i Amsterdam, med coffee-shops, (hvor man kunne kjøpe hasj), og Red Light-district, osv.
Men da klikka hu blondinna, (husker jeg).
Og så sa hu det, på engelsk, (nesten skrikende, må man vel si), at hu syntes, at det var bedre, sånn som vi hadde det, i Skandinavia, (hvor jeg vel hadde forklart henne, at jeg selv var fra), og det var ‘filthy’, (eller noe lignende), sånn som de hadde det, i Amsterdam.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg bodde, i Amsterdam, så spiste jeg, på Burger King og McDonalds, hver dag, (mener jeg å huske).
Og det stemmer faktisk, det som de sier, i filmen ‘Pulp Fiction’.
Nemlig at det er vanlig, så spise pommes frites-en, med majones, i Amsterdam.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da jeg gikk inn, på en McDonalds, (eller om det var en Burger King), i Amsterdam.
Så spilte de faktisk Maria Mena, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som jeg var, på en Burger King-restaurant, i Amsterdam.
Så fikk jeg et gratis Coca Cola-glass, av ei ung, nederlandsk dame, som liksom ‘skøyt’ fram puppa, (mens hu snakka), mener jeg å huske.
(Men jeg tok ikke det glasset med meg, da jeg flytta, fra Amsterdam.
For jeg hadde litt dårlig plass, i kofferten min, (mener jeg å huske).
Så jeg lot det glasset stå igjen, på hotellrommet, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg dro, på et kjent varemagasin, (med godt renome vel), i Amsterdam sitt shopping-distrikt.
(Noe lignende av Strøget, i København, kanskje).
Og der, så fant jeg igjen, den brune Marlboro-skinnjakka, som jeg hadde sett, i London, (i et varemagasin, i Oxford Street der).
Og den jakka, kosta vel kanskje noe sånt, som 500-600 euro, (eller noe i den duren).
(Altså omtrent 5000 kroner, da).
Men jeg hadde lagt igjen, en del klær, (blant annet en grønn Yves Saint Lauren-jakke, som jeg hadde kjøpt, (på Debenhams), i Sunderland, (og som jeg ikke turte å gå med, i London, fordi at den vel fikk meg til å se, litt ‘nazi’, (eller skinnhead), ut)), i den ene kofferten min, på flyplassen.
Og jeg var vant til å ha, fire-fem jakker, da jeg bodde, på the Forge.
Så jeg kjøpte meg denne Marlboro-jakka da, (husker jeg), selv om den var dyr.
Og jeg prøvde den, flere ganger, på hotellrommet mitt, (husker jeg).
Men den jakka, lagde en sånn ekkel ‘gnisse-lyd’.
Når armene kom borti selve jakka, (husker jeg).
Så jeg orka ikke, å gå med, den jakka, (husker jeg).
Så jeg dro tilbake, (til det varemagasinet), og bytta den jakka, (etter noen dager), husker jeg.
(De hadde en egen ‘bytte-avdeling’, (eller noe sånt), mener jeg å huske).
Selv om jeg syntes, at det var litt flaut, å gå å bytte sånn, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg ville fortsatt ha meg, en ny jakke da, (husker jeg).
Jeg hadde vel bare en enkel, kort, svart vindjakke, fra H&M, som jeg hadde kjøpt meg, mens jeg jobbet, som butikksjef, på Rimi Langhus, vel.
Og en tjukk, (og ganske tøff), jakke, fra Marlboro, (på Oslo City), som jeg hadde kjøpt, (høsten 2002, må det vel ha vært), etter at jeg hadde fått vite, (av min Rimi-distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), at jeg skulle begynne, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, etter at jeg sluttet, som Rimi-butikksjef, sommeren 2002).
Så jeg hadde bare to svarte jakker, da.
Og det ble kanskje litt ensformig, (tenkte jeg vel).
(Noe sånt).
Så jeg kjøpte meg, en grønn, halvlang skinnjakke, i en liten butikk, (eller bod), i ‘shopping-gata’, i Amsterdam, (husker jeg).
(En jakke, som bare kostet, en brøkdel, av hva den Marlboro-jakka kosta, vel).
Men så var det sånn, at jeg en dag tok heisen, (av en eller annen grunn), på hotellet.
(For å komme opp, til hotellrommet mitt.
Som antagelig lå, i tredje eller fjerde etasje, (eller noe sånt), da.
Selv om jeg ikke husker, nøyaktig hvilken etasje, som det hotellrommet lå i, lenger).
Og da syntes jeg det, at jeg så ut, som en torpedo, (eller noe sånt), i den grønne skinnjakka, (i speilet, i heisen, på hotellet).
(Så jeg fikk litt sjokk, da).
For jeg hadde jo trent en del, etter høsten 2002.
(Da jeg begynte, å studere, ved HiO IU.
For jeg begynte samtidig, å trene, på Sats, (et medlemskap, som jeg fikk ganske rimelig, siden at jeg var HiO-student, vel).
Og jeg hadde også trent mye, (spesielt svømming), i Sunderland, (på the Sports Centre der).
Så jeg hadde blitt rimelig bredskuldra da, (for å si må man vel si).
(Muligens på grunn av, mye tung jobbing, (i Rimi), spesielt med kjølevarer og frukt, (i årenes løp), vel).
Og derfor, så gikk jeg også, å bytta, den skinnjakka.
Men da, så ville jeg ikke, ha pengene, tilbake.
Men jeg bytta heller, den grønne skinnjakka, (var det vel), i en kortere, grå skinnjakke da, (mener jeg å huske).
For da, så så jeg ikke like brei/’skummel’ ut, (som da jeg gikk i, den lange skinnjakka), syntes jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, som jeg gikk, tilbake til hotellet, om natta, (i Amsterdam).
Så var det sånn, at jeg prata litt, med ei dame, (som gikk samme veien, som meg), i fylla, (må jeg si).
Og da var det sånn, at hu dama, plutselig gikk bort til en politimann, som stod, langs veien der, og klagde på meg, (eller noe sånt), da.
(Og sånt var jeg ikke vant med, fra Oslo, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det var mye briter, i Amsterdam, (husker jeg).
Jeg så noen busser, (ved hotellet, var det vel), som reklamerte, for en ferje, som gikk, mellom Amsterdam og Newcastle, (en by, som jeg ganske nylig, hadde vært en del i, i forbindelse med, at jeg studerte, i nabobyen Sunderland).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en kveld, (i Amsterdam), så gikk jeg, den motsatte veien, av Rembrandtplein.
Og da, så havnet jeg, på en pub, (må man vel kalle det), hvor det vanket, litt mer etablerte folk, (må man vel si), enn i området rundt Rembrantdplein, da.
Og der, så kjøpte jeg, en eller to halvlitere, (husker jeg).
Selv om jeg kanskje ikke passet så bra inn der, (siden at jeg var norsk), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi få se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.