johncons

Stikkord: Øystein Andersen

  • Søkelys på hun Elin fra Nesbygda som var venninne med Lene Andersen på skolen på Sande Videregående. (In Norwegian)

    Søkelys på hun Elin fra Nesbygda som var venninne med Lene Andersen på skolen på Sande Videregående. (In Norwegian)

    Jeg måtte ta med bilde av hånda mi her.

    Jeg skal forklare hvorfor.

    Man kan kanskje se, at mellom pekefingeren og tommelen, på venstre hånd, et stykke opp på hånda, så er det et hvitt felt.

    Det er arr, etter en gang i 1987, da tremenningen min Øystein Andersen, sneipa en sigarett, i hånda mi.

    Det var oppe hos meg, der jeg bodde aleine i Leirfaret.

    Det var på høsten, en helg, da jeg gikk i andre klasse, på Sande Videregående.

    Kjetil Holshagen var oppe hos meg, søstra mi Pia var oppe hos meg og Øystein var der da.

    Kjetil og Øystein pleide å være der, ganske ofte i helgene.

    Kjetil hadde jeg blitt kjent med, gjennom Tom-Ivar i klassen.

    Men så flytta Tom-Ivar og dem til Drammen, og da hadde jeg ikke noen kamerater på Bergeråsen da.

    Så da ble jeg kamerat med han Kjetil da, selv om han gikk i klassen under.

    Og en sommer, så dro fetteren min, Ove, meg med for å plukke jordbær.

    Det tror jeg må ha vært sommeren 1985, hvis jeg skulle gjette.

    Jeg plukka jordbær sommeren før, og var litt lei av jordbær da.

    Og da var han Kjetil der og, og Øystein Andersen da.

    Som er adoptert fra Korea.

    Øystein var fra Lørenskog, Markus Thranes vei, på Hanaborg.

    Og mora hans var kusina til faren min.

    Så de hadde et gammelt gårdshus, var det nok, på Sand da, eller nedafor Bergeråsen.

    Så det lå vel mellom Bergeråsen og Sand kanskje.

    Noe sånt.

    Men dem kalte det Sand.

    Ihvertfall mora til Øystein.

    Men men.

    Og jeg var jo kamerat med Kjetil, så da ble jeg kjent med han Øystein, som var adoptiv-tremenningen min da, gjennom han Kjetil Holshagen.

    Selv om han Øystein vel gikk to årstrinn under meg vel.

    Men han var jo kameraten til kameraten min, og også tremenningen min.

    Og han var kul, han hadde masse kontakter, så han fikk tak i alle de nyeste spilla til C64 og alle de nyeste rambofilmene og madmax-filmene og sånn, på VHS.

    Så jeg syntes det var kult å ha han som kamerat, for det kunne bli litt kjedelig på 80-tallet, uten internett og sånn.

    Og jeg hadde jo blitt mye mobba, av klassekamerater osv.

    Og de kameratene jeg hadde hatt, de hadde ofte flytta.

    Petter og Christian og Tom-Ivar osv.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Så da pleide jeg og Kjetil og Øystein å henge sammen i helgene da.

    Dem var nok litt mer barnslige enn meg.

    Dem likte å spille slåss-spill, som Barbarian og alle mulige karate-spill.

    Mens jeg likte sånn flysimulator, og Defender of the Crown og bilspill og programmering og sånn.

    Men det var kult å få tak i alle de nyeste filmene, før de kom på video og kino i Norge da.

    For på 80-tallet, så gikk vi mye i videobutikker, og leide VHS-filmer da.

    Og da var det artig å se filmene før dem kom i videobutikkene da.

    For Øystein fikk ta i så masse filmer.

    Og Øystein var ganske selvsikker og sånn, og visste at kronprins Haakon Magnus, pleide å rappe vin fra vinkjelleren til faren sin osv.

    Masse sånne ting, som var artige da.

    Han var litt morsommere, enn de folka fra Bergeråsen da, som kanskje ikke visste så mye sånne ting.

    Så han pleide alltid å få mye cola og Grandiosa av foreldra.

    Og da fikk jeg også ofte pizza og sånn da.

    Jeg trodde kanskje dem syntes det var greit at jeg også spiste pizza, siden jeg var sønnen til fetteren til mora, (eller adoptivmora), til Øystein da.

    Så sånn var det.

    Så stort sett så var det kult å henge sammen med Kjetil og Øystein, selv om dem var litt barnslige noen ganger.

    Men men.

    Men en gang, så var Øystein ekstra barnslig.

    Det var da han og Pia og Kjetil, var oppe hos meg, en fredagskveld, var det kanskje.

    Da sa han, at han skulle blåse røyk ut av øra.

    Og han hadde alltid så mye rart for seg.

    Så jeg blei med på det her da, selv om det virka rart.

    Jeg trodde ikke han turte å kødde for mye med meg, siden jeg var i slekta hans da.

    Men neida.

    Han sa jeg måtte holde han på magan.

    Også skulle han blåse røyk ut av øra, sa han.

    Så sneipa han røyken, i hånda mi da, der man vel kan se et hvitt arr enda, etter en sigarett da.

    Så sånn var det.

    Jeg ble drit forbanna.

    Jeg var ikke vant til å bli behandla sånn her, på denne tida.

    Det var over et år siden jeg var ferdig med ungdomsskolen, og på handel og kontor, så ble jeg nesten aldri mobba.

    Så jeg så på sånn mobbing, som et litt tilbakelagt stadium da.

    Så jeg ble så forbanna, så jeg heiv ut Øystein da.

    Og Pia og Kjetil, de sa ikke noe.

    De kjefta ikke på Øystein, eller noe.

    Så jeg heiv ut de og.

    Og jeg prata ikke med Øystein på et halvt år, etter det her.

    For vi hadde planlagt å dra til Brighton.

    Så ringte jeg et halvt år etter, og hørte om vi skulle dra til Brighton da.

    Men da var det nesten at jeg ikke gjorde det, men jeg syntes egentlig Øystein var kul, så jeg tenkte at han kanskje hadde vokst opp da.

    Hvem vet.

    (Men han hadde ikke det da, men det er en annen historie).

    Men ting ble aldri de samme igjen.

    Det ble aldri like kult å henge sammen med Kjetil og Øystein, (eller søstra mi), i helgene der opp i Leirfaret, etter den her episoden, hvor Øystein var veldig barnslig da, og lagde arr i hånda mi.

    For jeg syntes ikke det var noe artig, for jeg skjønte at da, så ble det arr i hånda, som antagelig ville være der resten av livet da.

    Og på 80-tallet, så var det nesten ingen som tulla med tatoveringer og piercinger og sånn, så da skilte man seg litt ut omtrent, hvis man hadde sånn arr.

    Men men.

    Men videre da.

    Jeg får bare ta en pause i skrivinga her.

    Det som skjedde da, var at jeg gikk jo i 2. klasse, på Sande Videregående, sånn som jeg skrev om, i et par bloggposter, etter at jeg fikk vitnemåla mine fra Sande, i posten her i England igår.

    Så sånn var det.

    Det som skjedde på skolen, var at vi hadde jo en litt spesiell sos-øk lærer, som halta og sånn.

    Og som kanskje jentene i klassen ikke likte da.

    Hva vet jeg.

    Som man kan se på den karakterutskriften, på bloggen, fra igår, så gikk vel jeg for å være, mer eller mindre, best i klassen.

    Jeg hadde bra karakterer og jeg pleide alltid å svare riktig på spørsmål i timen og sånn.

    Så jeg hadde egentlig litt autoritet i klasserommet kanskje, siden jeg gikk for å være ganske glup vel.

    Så hun Elin, som satt ved siden av Lene Andersen, en eller to plasser bak meg, og til venstre.

    Hun Elin, som var fra Nesbygda, hun satt og lurte på noe sos-øk greiern da, i timen.

    Læreren satt og speida ut over klasserommet.

    Han var en kort kar, som halta, med mørkt hår og skjegg, i 40-åra kanskje.

    Og han så ut over klasserommet da, husker jeg.

    Men hun Elin, hun ba ikke læreren om hjelp.

    Neida, hun ropte på meg, for jeg var vel ferdig med oppgaven, eller noe.

    Så ropte hun på meg, for å hjelpe henne, med å forstå noe i boka da.

    Mens læreren og hele eller halve klassen, måtte ha hørt det.

    Hun trodde vel jeg viste det, siden jeg pleide å skjønne det meste.

    Men så gikk jeg bort dit da.

    Og hun Elin, hun var veldig pen, og også deilig er kanskje det riktige ordet.

    Med lyst hår, og pent ansikt og velformet, må man vel si.

    Så jeg reagerte kanskje litt på henne.

    Eller, jeg måtte vel konsentrere meg, for å ikke bli reagere på henne da, siden hun var så deilig og sånn da.

    Jeg tenkte at det kunne være derfor, at hun ikke ropte på læreren, at hun syntes han sikla på henne, eller noe.

    De jentene i klassen, var jo handel og kontor jenter i 17-18 års alderen, så de var veldig pene mange av dem.

    Men men.

    Men så la jeg merke til, at hun Elin stirra på hånda mi da, og frøys, før jeg fikk spurt henne hva hun lurte på omtrent.

    Jeg så at hun reagerte da.

    Og ganske sterkt, at hun frøys, så og si.

    Så da trodde jeg, at hun ikke ville at jeg skulle hjelpe henne, siden hun reagerte på meg, sånn negativt da, sånn som jeg forstod det.

    Så jeg tenkte at hun så sikkert på meg, på samme måte som læreren.

    Og at det var derfor hun ikke ba læreren om hjelp.

    Og så var hun ikke fornøyd med meg heller.

    Og da gikk jeg bare tilbake og satt meg ved pulten min igjen.

    Litt nedfor, for jeg syntes ikke det var noe artig, at hun Elin skulle reagere sånn negativt på meg da, sånn som jeg så det.

    Men jeg sa ikke noe mer, jeg bare reagerte på at hun reagerte så sterkt da.

    Og gikk tilbake og satt meg på plassen min.

    Han i klassen fra Dunihagan, Jan-Tore, eller noe, han så hele episoden husker jeg.

    Og syntes vel det var rart.

    Men jeg veit ikke om det var meg eller hun Elin som han syntes reagerte rart.

    Jeg hadde jo ikke så mye fine klær og sånn jeg.

    Selv om jeg kjøpte en ball-genser faktisk, i Drammen, siden det var så populært det året.

    Det var vel det første klesplagget jeg kjøpte selv omtrent, bortsett fra noen olabukser på Hennes og Mauritz og sånn, i Drammen.

    Men men.

    Mens hun Elin, hun så alltid så bra og fresh ut.

    Mens jeg ofte forsov meg og så litt mer noldus ut noen ganger, kan jeg tenkte meg.

    Og utseende var veldig viktig på 80-tallet, så jeg tenkte sånn, at folk sikkert holdt med henne, siden hun var så fin og sånn da.

    Men jeg hørte aldri noe mer fra noen om det her da.

    Men men.

    Men, hva mer skjedde da.

    Jo, jeg gikk jo på skole i Drammen, året etter.

    Og året etter det, så gikk jeg på skole i Oslo.

    Og da, var jeg hjemme på Berger, eller Sand, en helg, husker jeg nå.

    Da bodde søstra mi hos Ågot, på Sand.

    Og jeg var der i helgen da, for faren min hadde solgt huset, som jeg og søstra mi bodde i, på Bergeråsen.

    Men da bodde jeg noen uker i huset til Ågot da, før jeg flytta til Oslo, høsten 1989.

    Og seinere, i 1989 eller 1990, så var jeg der en helg da.

    Og da hørte jeg søstra mi sa til faren min, at ‘jeg orker ikke han der’, om meg.

    Så det var tydelig at søstra mi hadde noe (Illuminati-) oppdrag, å passe på meg da.

    Men men.

    Så det var veldig rart, for søstra mi, hadde våren 89, noen måneder før det her, fortalt meg, i Kristiansand, hvor vi var på bryllupet til noen i slekta til Haldis, fortalt meg, mens Jan og Christell også satt der, på en resturant.

    Haldis og faren min var ikke med, av en eller annen grunn.

    Vi tre, jeg og Pia og Christell, var nesten på samme alder, så det hendte at vi hang sammen.

    Men vi tre pleide aldri å henge med Jan, som var kanskje syv år eldre enn meg.

    Og kanskje ca. åtte år eldre enn søstra mi, og kanskje ni år eldre enn Christell da.

    Mens jeg var et år og fem måneder eldre enn søstra mi.

    Og to år og fire måneder eldre enn Christell.

    Men jeg var seint i puberteten, antagelig fordi jeg bodde aleine i Leirfaret, og Hellinga, siden jeg var ni år.

    Så jeg kom ikke i puberteten, før jeg var 17 år, i 1987.

    Men søstra mi og Christell, de var sikkert i puberteten, siden de begynte på ungdomsskolen ihvertfall, i 1985.

    Så de var mer voksne enn meg fysisk da.

    Mens jeg var kanskje mer moden i hue da.

    Sånn at jeg viste hva som var rett og galt, og leste aviser og så på nyhetene på TV og sånn da.

    Og var flink på skolen.

    Så jeg hadde litt selvtillit likevel, selv om jeg hadde mye problemer, for jeg pleide å hevde meg på skolen, ved å få bra karakterer, og sånn, selv om jeg ikke gjorde så utrolig mye skolearbeid egentlig.

    Men men.

    Da sa Pia, at faren min hadde misbrukt henne, som lita jente.

    Mens mindre enn et år etter da.

    Høsten 1989 var det kanskje.

    Så sa søstra mi, til faren min, i gangen i huset til Ågot, mens jeg satt i stua, at ‘jeg orker ikke mer av han der jeg’.

    Så kanskje søstra mi Pia, hadde noe Illuminati-jobb, å kontrollere meg(?)

    Noe rart var det ihvertfall.

    Jeg har jo hatt noen rolige år nå, hvor jeg har tenkt tilbake på hva som har foregått, og da har jeg kommet på mer og mer sånne ting.

    Mens da dette skjedde, på 80 og 90-tallet, så jobba jeg jo mye og var i militæret og gikk på skole og alt mulig.

    Så da stussa jeg vel ikke like mye på sånne ting.

    Men jeg la det på minnet da, for å si det sånn.

    Det som skjedde dagen etter, var også veldig rart.

    Søstra mi sa, at Christell, ønsket at jeg skulle dukke opp, i huset til Haldis, på Bergeråsen.

    Da var Christell der, sammen med to-tre jenter, på hennes alder.

    Jeg var vel da 19 år.

    Og Christell var vel da 17 år.

    Og hun hadde noe sånt som tre venninner, pene og slanke og lyse alle sammen vel, fra Nesbygda der.

    Som kjente Elin som gikk i klassen min, på Sande, to år tidligere.

    Hun som reagerte på det såret i hånda mi, etter at Øystein hadde sneipa en sigarett i hånda mi.

    De venninnene til Christell, fra Nesbygda, de spurte meg om det var riktig at jeg kjente hun Elin da.

    Og det måtte jeg jo svare ja på.

    Men jeg skjønte ikke hvorfor de ville møte meg.

    Jeg synes det her var rart.

    Ingen forklarte meg hvorfor de ville at jeg skulle gå bort der.

    Så jeg syntes hele episoden var ganske pussig.

    Og alle disse tre-fire jentene gikk i sånne pastellfargede, moderne da, tettsittende joggedresser og sånn.

    Alle sammen vel.

    Christell hadde en flekk på sin joggebukse.

    Så jeg spurte henne hvorfor hun gikk med klær med flekker på.

    Og da ble hun borte en stund, før hun kom tilbake, muligens med noen andre klær.

    Det var litt vanskelig det her, å kommunisere for mye med Christell, for ofte så reagerte hun på meg da.

    Og jeg måtte også konsentrere meg, for å ikke reagere på henne.

    Og da var det litt spesielt, siden det var tre-fire sånne sexy, unge jenter der.

    Men jeg likte Christell best, husker jeg.

    Jeg fikk liksom ikke noe inntrykk av de her Nesbygda-jentene.

    Dem var vel litt overfladiske kanskje, hva vet jeg.

    Men på den tida her, så gikk jo jeg på diskotek hver helg, sammen med Magne Winnem fra skolen i Drammen, og sjekka opp damer i Oslo osv. da.

    Så jeg reagerte nok ikke så utrolig mye på de damene.

    For jeg var jo vant med pene damer fra skolen, og jeg dansa og noen ganger rota med damer i Oslo da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Det var det jeg huska om hun Elin.

    Men hvorfor hadde Christell flekk på buksa?

    Hvorfor reagerte hun Elin så mye på det såret mitt som Øystein lagde i hånda mi, når han sneipa den sigaretten der?

    Hvorfor ropte hun Elin på meg, og ikke på sos-øk læreren, når hun lurte på noe sos-øk greier?

    (Det var greit at jeg var flink, men jentene pleide ikke å behandle meg som om jeg var læreren, og rope meg til pulten deres, for å forklare dem ting.

    Det var det bare hun Elin som gjorde, som jeg kan huske).

    Hvorfor hadde Christell flekk på den gule joggebuksa si, eller hvilken farge det var?

    Hvorfor sa søstra mi, til faren min, at ‘jeg orker ikke mer av han der jeg’ (meg altså)?

    Hvorfor kutta ikke søstra mi ut faren min, selv etter at hun sa, i Kristiansand, i 1989, at faren min hadde misbrukt henne, som lita jente?

    Hvorfor ville Christell og Pia og de to-tre jentene fra Nesbygda, at jeg skulle dukke opp, alene (uten at søstra mi ble med, hun satt vel bare alene i huset til Ågot), på Bergeråsen i huset til Haldis, når det bare var tre-fire sånne veldig pene og sexye 17 år gamle jenter der?

    Her er det mange rare spørsmål, og få svar.

    Vil det noen gang dukke opp noen svar på disse spørmålene?

    Hvem vet.

    Det vet ikke jeg ihvertfall.

    Men sånn er det, man kan ikke vite alt.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg la til ‘religion’ på Facebook-profilen min. (In Norwegian).

    Jeg la til ‘religion’ på Facebook-profilen min. (In Norwegian).

    http://www.facebook.com/profile.php?id=1059338080&ref=profile#/profile.php?id=1059338080&v=info&viewas=1059338080

    PS.

    Som jeg har skrevet tidligere på bloggen, så har jeg jo problemer med, at jeg ikke får rettighetene min, fra politi og andre myndigheter, i Norge og Storbritannia.

    Og i tilfelle at dette kan skyldes noe moralske årsaker(?)

    Altså, folk har sikkert forskjellig moral, knyttet opp mot religion osv.

    Men jeg er altså ikke så religiøs da.

    Men, det er kanskje andre, innen myndighetene, som er det.

    Hva vet jeg?

    Men, nå er det jo meningen da, såvidt jeg har forstått, at både Norge og Storbritannia skal være sekulære samfunn.

    Hva ‘sekulær’ betyr, det har det jo vært om i nyhetene, ofte angående Frankrike, at de er et sekulært samfunn.

    Og også angående Tyrkia, har jeg lest, at de også er et sekulært samfunn, eller land da.

    Men hva betyr sekulært?

    Jo, det betyr jo at landets lover, skal gjelde, foran religiøse regler.

    Men, jeg har jo alltid prøvd å holde meg, på riktig side av loven.

    Alikevel, så klarer jeg ikke å få rettighetene mine.

    Kanskje dette kan være noe religiøse greier?

    At myndighetene i Norge eller Storbritannia, styres etter religiøse regler?

    Hva vet jeg.

    Jeg tenkte ihvertfall at det var greit å flagge om religion og, da jeg gikk gjennom byen i stad, man vet jo aldri, det er jo mye rart som foregår mellom himmel og jord, virker det som, fra myndigheter og andre, så jeg tenkte det var kanskje smart å ta med om min religion og, når jeg først skriver blogg her.

    Og jeg tror altså ikke på Gud da, og det har jeg vel egentlig aldri gjort.

    For faren min, han pleide å si, at det ikke fantes noe gud, eller om man skal skrive Gud.

    Moren min, hun ville alltid ha meg og søsteren min, til å be aftenbønn osv.

    Men jeg hørte egentlig mer på faren min, enn på moren min.

    Og jeg har egentlig aldri trodd så mye på gud da, selv ikke den tida jeg ble sendt på søndagsskole, som fire-åring osv.

    Men men.

    Men jeg fulgte jo med i kristendomstimene, på skolen osv. da.

    Og hadde vel ‘S’ i kristendom, i enten 7. eller 8. klasse, hvis jeg husker riktig.

    For jeg syntes noe av det var interessant.

    Og jeg er fortsatt medlem i statkirka, så det er ikke sånn at jeg er noe fanatisk motstander av religion, eller noe.

    Jeg mener at folk må få lov å tro, (eller ikke tro), på hva de vil.

    Siden Norge er et fritt land, mener jeg.

    Det er jo religionsfrihet.

    Men, jeg synes jo det er mye bra i kristendommen da, for eksempel.

    Som vi har lært om i kristendomstimene, på skolen osv.

    Jeg husker første klasse, på Østre Halsen skole, da jeg var syv år vel.

    Da fortalte frøken om menneskeverd.

    Og hun sa, at i kristendommen, var det vel, så er et menneske verdt mer, enn alle pengene på jorda.

    Og sånn var det i samfunnet, mener jeg å huske, i Norge, på 70 og 80-tallet osv., vel.

    Ihvertfall i offentligheten, at et menneskeliv var mer verdt enn penger da.

    Og det tror jeg kanskje har forrandret seg litt, i det siste, at et menneskeliv ikke verdsettes like høyt lenger.

    Det er bare sånn det virker for meg da.

    For jeg husker det, at jeg fikk litt bakoversveis, da frøken fortalte det da, at et menneske var mer verdt enn alle pengene på jorda.

    Eller, jeg fikk vel ikke bakoversveis.

    Men, jeg hadde ikke tenkt den tanken før da.

    Jeg måtte liksom fordøye den tanken der litt.

    Men jeg tror jeg har tatt til meg det, fra frøken, i første klasse, på Østre Halsen skole, at et menneske er mer verdt enn alle pengene på jorda.

    At det er sånn ifølge kristendommen, mener jeg at det var, at frøken sa.

    Så kristendommen har vel mange bra, humanistiske sider da, kan det virke som.

    Så det er en sivilisert religion, synes jeg det kan virke som.

    Så selv om jeg ikke tror på Gud, så synes jeg jo at det er mange bra siden ved Kristendommen, som er den religionen jeg kjenner best.

    (Og det er vel også mange bra sider ved andre religioner.).

    Så jeg tror ikke at jeg skal melde meg ut av statskirka.

    For hvis jeg skulle valgt en religion, så ville jeg nok valgt en luthersk protestantisk norsk kirke.

    Som jeg allerede er medlem av da.

    Sammen med flesteparten av folka i Norge.

    For jeg er vel ganske norsk, når det kommer til sånne ting, at folk skal tenke selv og sånn, og at alle er like mye verdt, og at folk får tenke selv, og ikke la presten eller bibelen tenke for seg da.

    At det er hva folk gjør som er viktigst kanskje, og ikke hva som står i bibelen og sånn.

    Men men, selv om jeg ikke er vant til å skrive om sånne her ting.

    Men det er ihvertfall min mening da, så får jeg ta med om det og, i tilfelle det er sånn, at jeg ikke får rettighetene mine på grunn av noen moralske årsaker.

    Men jeg har vel da et humanistisk livssyn, må jeg vel si, inspirert av kristendommen vel, ville jeg vel tro, siden jeg har vært en del på søndagsskole, og hatt mye kristendom de ni første årene på skolen osv.

    Men jeg tror ikke på Gud da, som sagt.

    Men det betyr vel ikke nødvendigvis at jeg ikke har noen moral.

    Jeg har vel det, jeg som de fleste andre.

    Jeg har vel, siden moren min lærte meg, som 4-5 åring kanskje, hørt at ting skal være rettferdig da.

    Så det er jeg vel enig i, og vant til å tenke på.

    Og jeg lærte jo det fra frøken, i første klasse, om menneskeverd, og et menneskeliv er mer verdt enn alle pengene på jorden.

    Så det er vel del av den moralen jeg har da.

    Og jeg hadde en farmor, som var kristen, som het Ågot, som visste veldig godt hva som var rett og galt da.

    Og jeg bestemte meg som ungdom, at jeg syntes det var dumt å lyve.

    For da måtte du bruke mye av plassen i hue, så og si, på å huske hvem du hadde fortalt hva osv.

    Så det ble så mye surr, så det lønte seg omtrent ikke å lyve.

    Og jeg synes det var litt nedverdigende, å være nødt til å lyve, så det har jeg prøvd å ikke gjøre, siden tenårene, husker jeg.

    Og jeg pleide å prate med folk som søsteren min, Kjetil Holshagen og Øystein Andersen, om sånne her ting, som moral da, som det å lyve og sånn, i tenårene.

    Jeg og Øystein prata mye om sånt.

    Så vi var nok ganske voksne, for alderen, når det gjaldt sånt.

    Vi kunne sitte i helgene, og spise Pizza Grandiosa, og drikke Coca-Cola, sammen med Kjetil Holshagen, og kanskje søsteren min noen ganger, og prate om alvorlig temaer som moral, og andre ganger om mindre alvorlige ting da.

    Så vi var nok ikke sånn vanlige, rølpete tenåringer alltid, under tenårene.

    Selv om jeg pleide å ha fest, på nyttårsaften og på bursdagene mine og sånn.

    Men, jeg og søsteren min, vi var jo så vant til, at faren min alltid hadde øl og drakk hver dag.

    Så vi fikk lov å drikke et glass øl, hvis vi ville, fra vi var i 5-6 års alderen, kanskje.

    Så det var liksom ikke så gjevt å drikke, syntes jeg.

    Det var artigere å bruke hue, på å prate eller se de nye Hollywood-filmene, og spille spill og sånn da.

    Selv om jeg festa en del, da jeg ble sånn 17 år, da solgte jeg datamaskinen, og kjøpte stereoanlegg, og var litt mer utadvendt, i noen år.

    Men men.

    Og jeg og Øystein Andersen, tremenningen min, vi kunne prate om sånne ting som moral da.

    Øystein forklarte, at han gikk ikke over lik, for å komme seg frem i livet, for eksempel.

    Om han mente karriære i arbeidslivet, eller hva han tenkte på.

    Og det var jo enig i da.

    Så vi var egentlig ganske intellektuelle noen ganger, vil jeg si.

    Kanskje ikke Kjetil Holshagen da, som begynte å kalle oss nerder etterhvert og sånn.

    Men men.

    Og Magne Winnem, en kamerat fra videregående i Drammen, han var også sånn, at han regnet seg som intellektuell osv. da.

    Han sa han kjørte Volvo, siden det var bilen for de intellektuelle osv.

    Sa han da.

    Jeg vet ikke om det men.

    Men han var ikke sånn rølpete.

    Det gikk ann å prate med han om temaer som var litt abstrakte og.

    Det samme med Glenn Hesler også vel, kameraten til Øystein.

    De folka kunne man vel prate om ting som politikk og moral for eksempel med da.

    Så det er ikke sånn at jeg bare har hatt rølpete venner, hele livet.

    Det er sånn, at jeg er vant til å ha folk, som jeg har kjent, som jeg kan prate med om alt mulig da.

    Så jeg har liksom vært gjennom sånne ting, som å diskutere politikk og moral og alt sånt, i tenårene.

    Så jeg vil si, at mye, intellektuelt sett, så er jeg mye den samme personen, som bodde på Bergeråsen, i Leirfaret, på 80-tallet.

    Selv om jeg har hatt det ganske tøft, og har vært i infanteriet i militæret, og i diverse lavt betalte jobber, i Norge og i England mm.

    Og jeg har også studert på to høyskoler, i Norge, og et universitet i England.

    Og jobbet 15 år med kundeservice osv., og ti år som leder, i matvarebransjen.

    Så jeg har nok forrandret meg på mange måter.

    Men moralsk sett og intellektuelt sett, så føler jeg meg egentlig mye som den samme personen som bodde i leiligheten i Leirfaret, på Bergeråsen, på 80-tallet, hvor vi hadde det ganske sosialt, en stund ihvertfall da, før Øystein forrandret seg en del, og ble litt mer vanskelig å omgås osv.

    Men men, sånn er det.

    Ting forandrer seg vel noen ganger, og det er vel ikke alltid man kan gjøre så mye med det.

    Så sånn er vel det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg bodde i Mandeville St., i et ‘shared house’, i Walton, i 2005 og 2006.

    Da oppførte jeg meg først som en rølpete fyr, som drakk hver dag da.

    For jeg skjønte at de jentene i huset, Melissa og Janine, de dreiv og spionerte på meg osv.

    Og jeg hadde noe problem med trynet, så folk i byen, og hun Melissa da, de skulle ofte ha det til, at jeg var homo osv., overhørte jeg.

    Og jeg var litt i sjokk fra før av.

    For jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, og jeg var blitt jaget fra Norge, sommeren 2006.

    Like før jeg dro til Liverpool.

    Og jeg ville ikke at folk skulle si at jeg var homo, fordi jeg hadde problemer med trynet da.

    Så jeg spiste bare pizza og drakk øl, i Mandeville St., de første månedene.

    Og noe lignende synes jeg det var på jobben, jeg skjønte at noen av de engelske folka visste hvem jeg var.

    Typen, Craig, til hun svenske team-leaderen Jill, for eksempel, de overhørte jeg pratet sammen om meg.

    Men men.

    Og mange av de andre britiske folka der, som jeg ikke visste hvem var.

    Det virka som om de fulgte med på meg, og observerte meg osv.

    Så jeg ble litt villstyrlig, så jeg prata med alle damene på kampanjen hele tida og sånn da, for jeg ville ikke at de skulle si at jeg var homo, eller noe.

    Men men.

    For eksempel en gang, høsten 2005, da jeg og hun Sophie Linvall Johnsson, fra Sverige, satt på Arvato der, og jobbet, på Microsoft-aktiveringa.

    Da prøvde jeg å få hun til å hente vann, i vann-dispenseren for meg.

    For det satt masse briter, som jeg nok nesten må si satt og observerte oss da, og ikke jobbet så mye.

    Så det gjorde jo at jeg klikket litt nesten.

    For jeg skjønte ikke hva den her spioneringa og observeringa var om.

    Og, jeg kontaktet jo politiet i Norge, Kripos for det meste, (men også politiet i Oslo), angående at jeg ble jaget fra Norge, og hadde overhørt at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, i desember 2003, på Rimi Bjørndal.

    Men, Kripos ville ikke hjelpe.

    Og det ville heller ikke politiet her i England.

    Så, jeg gikk jo, mer eller mindre, inn i sjokk.

    For jeg trodde jo ikke at det skulle skje meg.

    For det første trodde jeg ikke at jeg skulle overhøre, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Eller jaget fra gården til min onkels nå eksdame, i Larvik, av noen folk jeg hørte sa ville skyte meg.

    Dette trodde jeg ikke skulle skje meg.

    Men når det først skjedde, så hadde jeg jo heller ikke trodd, at politiet bare skulle nekte å gi meg rettighetene min, og fortelle meg hva som foregikk.

    Dette hadde jeg ikke forestilt meg.

    Så det var et sjokk når jeg overhørte at jeg var forfulgt av mafian.

    Et sjokk da tryne ble ødelagt. (Det orker jeg ikke skrive om nå, men jeg har skrevet om det tidligere på bloggen).

    Et sjokk da det kom folk som skulle drepe meg på gården til min onkels nå eksdame, i Larvik.

    Et sjokk da politiet i Oslo ikke ville hjelpe meg.

    Et sjokk da Kripos ikke ville hjelpe meg.

    Et sjokk da politiet i England ikke ville hjelpe meg.

    Så jeg var litt i sjokk, og oppførte meg ikke som meg selv, da jeg bodde i det ‘shared house’-huset, i Walton.

    Først så oppførte jeg meg en som rølpete kar, som bare spiste pizza og drakk øl, for jeg likte ikke det, at hun Melissa spesielt der, skulle ha det til at jeg var homo, mente jeg å overhørte.

    Hun dreiv og spionerte og sånn, ihvertfall.

    Men så, så fikk jeg nok av folka i det huset.

    De spurte meg ut om skandinaviske damer, fra en fest jeg var på osv., noen svenske damer, Charlotte, søstra Elisabeth, og en annen søster Ellenor, på en fest, som Margrethe Augestad, fra Arvato, (og også ICA i Norge før det, og også fra Gulskogen i Drammen), dro meg med på, høsten 2005.

    Og da skulle hun Janine, i det huset da, vite alt om hvem jeg pratet med på festen osv.

    Og det virka så falskt.

    Og jeg ville ikke at noe skulle skje de skandinaviske damene på jobben osv.

    Så etter det, så var jeg nesten bare på rommet mitt der.

    Jeg ville ikke prate med de engelske folka i huset, i tilfelle de skulle vite ting om de skandinaviske kollegene mine på jobben f.eks.

    Og de drev også med mange ‘set ups’ der.

    Så sånn var det.

    Så først så oppførte jeg meg som den rølpete karen, som bare spiste pizza og drakk øl der, i de ca. to første månendene jeg bodde der kanskje.

    Og så oppførte jeg meg som den nerden, som bare var på rommet mitt der, i resten av tida, som var toalt 10-11 måneder, før jeg arvet noen penger fra en grandonkel på Holmsbu på Hurum, og da fikk råd til å leie den leiligheten jeg bor i nå.

    Så sånn er det.

    Så hvis de spionerte for politiet, så tror de sikkert at jeg er en rølpete kar, eller en nerd, eller noe.

    Hva vet jeg.

    Jeg vet ikke helt hvem de spionerte for.

    Men jeg forstod at Melissa og Janine, spionerte for to forskjellige grupperinger, på bakgrunn av det jeg overhørte de prata om, seg imellom, i gangen utenfor ‘loungen’, mens jeg satt i ‘loungen’ der, i Mandeville St. da.

    Så sånn er det da.

    Jeg regnet med, på den tida, at det var for to forskjellige mob/mafia-aktige grupperinger, men det kan jo være at f.eks. hun Janine spionerte på meg for politiet da.

    Hva vet jeg.

    Men hun Janine var vel ikke noen stor menneskekjenner heller kanskje.

    Jeg husker en gang, så heiv hun bare ut klærna mine, av vaskemaskinen.

    Hun bare heiv dem på gulvet.

    Og da kjefta jeg på en kar hun var sammen med seg, eller hadde med seg.

    Men, da jeg kom fra Norge, så hadde jeg jo bare klærna jeg hadde på meg, da jeg rømte fra Norge.

    Og jeg ville jo ikke at de jentene, skulle tro jeg var homo, eller noe, av de grunnene jeg nevnte.

    Og jeg konsentrerte meg mer, på den tida der, på å få rettighetene mine fra politiet, enn å kjøpe nye sosseklær, for de få pengene jeg hadde, for eksempel.

    Så den olabuksa, en levis-bukse, som jeg hadde på meg, da jeg jobba på gården, i Larvik, da jeg ble jaget derfra, 25. juli 2005.

    Den hadde jeg på meg, i mange uker, etter at jeg kom til Liverpool og.

    Ikke på jobben da.

    For jeg kjøpte dressbukse, til å ha på jobben.

    Men på fredager, så var det ‘dress down day’, på Arvato, så da hadde jeg på meg den olabuksa da.

    Og hun Melissa hun fant ut at jeg hadde gått med den i mange uker da.

    Jeg husker ikke om jeg sa det, eller om hun spurte.

    For jeg likte ikke at folk skulle ha det til at jeg var homo osv.

    Og hun Melissa og hun Janine, de jobba nede i byen de og.

    Melissa jobba i Matthew St., og hun Janine jobba nede i byen hun og.

    Så de tok ganske ofte samme bussen som meg, de første ukene der.

    Så da sa hun Melissa til hun Janine, at jeg hadde gått med de buksene, en fredag da, i så og så mange uker.

    Så det var kanskje derfor at hun trodde at hun kunne hive ut klærne mine, av vaskemaskinen.

    Men det var altså fordi, at jeg ikke hadde så mye tid og penger.

    Og hadde ikke med noe klær fra Norge, de lå igjen på gården til hun Grethe, min onkels nå eksdame.

    Så jeg måtte kjøpe klær.

    Men jeg hadde ikke så mye penger, så det tok litt tid, å få kjøpt en ny garderobe da.

    Og selv nå, så har jeg ikke mer enn en genser, og en skjorte og sånn.

    Og jeg har noen bukser som egentlig ikke er så digge å gå med, for de er for trange, for jeg trente mye i Liverpool, etterhvert, for å slappe av.

    Så det er ikke sånn at jeg har noen ordentlig garderobe, egentlig, enda.

    Ikke så bra garderobe som jeg hadde i Oslo eller Sunderland forresten.

    For de klærna ligger mye på den gården, og i Oslo, hos City SelfStorage.

    Så jeg har bare sånn halvveis garderobe her.

    Nå går jeg med noen joggesko, som jeg kjøpte i 2005, og som jeg har kjøpt nye skolisser til nå.

    Men jeg gikk med dem, med litt avrevne skolisser, nå i høst.

    For jeg prioriterer mer å prøve å få rettighetene mine, fra politiet og myndigheter, ved å skrive den her bloggen f.eks., enn sånne ‘sosse’-ting.

    Men men.

    Men kanskje politiet sier da, at Erik har ikke nye sko, så han kan ikke få rettighetene sine.

    Eller, Erik har gammel lommebok, eller gammel mobil, så han kan ikke få rettighetene sine.

    Men dette er i såfall ikke sånn det skal være, for alle har universale rettigheter, så det er isåfall noe humbug, vil jeg si.

    Men jeg vet jo ikke sikkert hvordan dette er, men jeg blir litt sprø av dette som foregår, så derfor skriver jeg om alt mulig da.

    Så sånn er det.

    Så får jeg se om jeg klarer å få spist opp noe microbølgeovn-pizza jeg har her, (som sikkert har blitt kald nå), for steikeovnen virker ikke.

    Så det blir spennende å se hvordan den pizzaen smaker etter å ha ligget på en tallerken her, mens jeg har skrevet dette PS-et, mens jeg hadde dette om det jeg skrev om nå i hue.

    Vi får se.

  • StatCounter: Noen søker på ‘skjera erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘skjera erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?q=skjera%20erik%20ribsskog&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:en-US:official&client=firefox-a

    PS.

    Hva som skjer?

    Nja, jeg var i Sunderland i går, og prøvde å finne noe dokumenter, fra da jeg gikk på universitetet der, i 2004 og 2005.

    For familien min i Norge, de vil ikke sende meg vitnemål osv.

    Så de driver å kødder maks med meg.

    Og jeg var også innom York og Newcastle.

    Så idag er jeg litt sliten.

    Men jeg var på Learn Direct, på biblioteket, her i Liverpool.

    For jeg driver å tar noe kurs, som heter European Computer Driving Licence, eller noe.

    Jeg er ferdig med et kurs i ‘Literacy Level 2’, som går på lese og skrivekunnskaper, på engelsk da.

    Og jeg er ferdig med ECDL, Level 1 da.

    Så nå driver jeg på med ECDL level 2.

    Og idag så hadde jeg modulen som var om databaser.

    For det har jeg aldri hatt om før.

    Neida.

    Jeg hadde det på Gjerdes Videregående, i Drammen i 88/89, da jeg gikk datalinja, på handel og kontor.

    Jeg hadde det på Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, da jeg gikk der, på begynnelsen av 90-tallet.

    Og jeg tror jeg nok må ha hatt det på ingeniørhøyskolen, da jeg studere informasjonsteknologi der, i 2002-04.

    Så jeg tror nok jeg har hatt det greiene her, om databaser, ihvertfall tre ganger før.

    Noe sånt.

    Det kurset her holder seg mest til Office-pakka da.

    Så det jeg hadde om idag, det var Microsoft sitt databaseprogram, Access, heter det vel.

    Skal jeg sjekke at jeg skriver det riktig.

    Joda, det var riktig det.

    Access kan brukes både som et vanlig databaseprogram, og også som et relasjonsdatabase-program, leste jeg på kurset idag.

    Og jeg fikk 83% riktig på kurset, enda jeg ikke orka å lese mer enn halvparten maks, for det er rimelig kjedelig, når man har det samme datafaget for tredje eller fjerde gang.

    Men da får jeg ihvertfall noen papirer på at jeg kan det her da.

    Siden ingen sender meg papirene mine.

    Men men.

    Og det er 75% som er grensa for å klare det.

    På fredag, så hadde jeg Excel-testen, regneark.

    Og jeg har hatt influensa osv., i romjula, og litt etter nyttår.

    Så tidspunktet som jeg leste om Excel, det var sånn en uke før jul, eller noe.

    Altså for ca. en måned siden.

    Likevel så klarte jeg akkurat 75%, så da stod jeg på Excel-prøven og, enda de prøvene er på engelsk, og det er ganske kjedelig teori, så jeg har en liten uvane å bare ta alt på rutinen omtrent.

    Og det har funka greit hittil.

    Nå er det bare en modul igjen, tror jeg, så har jeg klart det ECDL Level 2 sertifikatet og.

    Det blir vel på tirsdag det da kanskje.

    Vi får se.

    Det er ganske enkle prøver, så man må vel omtrent være idiot, må jeg vel si, for å ikke klare det.

    Det er mulig.

    Jeg får lese mer om det her ECDL-greiene på nettet.

    Vi får se.

    Jeg tar det mest bare for å komme meg ut av stua, for det blir kjedelig å bare sitte hjemme hele tida.

    Det var Learn Direct som sa jeg fikk starte på det kurset.

    Så jeg hadde ikke så mye valg, virka det som.

    For jeg har jo hatt mye om data før, så det er vel litt rart å ta det samme, for tredje eller fjerde gang, for så mange ganger har jeg hatt om relasjonsdatabaser nå.

    Så sånn er det.

    Jeg programmerte til og med et relasjonsdatabase-program, for regnskap, for spilleautomat-firma, i påskeferien, da jeg var i militæret.

    Det var for firmaet til tremenningen min, Øystein Andersen, i Lørenskog, Action Arcade.

    Eller Arcade Action.

    De bytta litt på navna, virka det som.

    Og det firmaet gikk også konkurs.

    Og da spurte jeg om jeg kunne få de 3000, som dem hadde lovet meg, for å lage programmet, før jeg skulle på øvelse med militæret.

    For jeg var ganske tynn, som tenåring, og i begynnelsen av 20-årene.

    Så jeg sleit litt på øvelsene.

    Så da tok jeg med masse røyk (for jeg røyka på den tida), sjokolade, og varmeposer fra butikken Top Secret, ved Youngstorget i Oslo (for det kunne bli ganske kaldt å sove i knappetelt, om vinteren og høsten og alt mulig).

    Så fikk jeg 3000 i mynter(!), tiere og 20-kroninger osv.

    Av Øystein Andersen, fra Hanaborg, og Glenn Hesler, fra Nordbyveien på Skjetten, heter der vel.

    Så dem er litt spesielle, når dem betaler 3000 i mynter.

    Dem skreiv også firmanavnet, for firmaet, omvendt på attesten jeg ba om.

    Arcade Action, istedet for Action Arcade, var det vel.

    Hvis det ikke var omvent med navna.

    Så jeg tror de dreiv å kødda med meg.

    Så han er nok en drittstøvel han tremenningen min, Øystein Andersen.

    Han gadd ikke å lage en ordentlig attest/referanse engang.

    Enda vi var omgangsvenner, i tillegg til å være tremenninger.

    Så sånn er det.

    Og da jeg skulle lage det programmet.

    Da gadd han ikke å ha møte, for å sjekke at jeg lagde programmet med de funksjonene de trengte.

    Neida.

    Han nekta å være med på møte.

    Men, da programmet var ferdig, da begynte han å klage, og nevne at en funksjon, som han ikke hadde nevnt, var kjempeviktig å ha med.

    Det var noe med å trekke fra en hvis prosent, av inntektene i firmaet, for skatt, eller hva det var han sa.

    (Det kan godt være at det var for å ha dobbelt bokholderi og, hva vet jeg, men det høres vel ut som den mest sannsynlige begrunnelsen).

    Jeg forrandra programmet da, for at han skulle bli fornøyd.

    Og likevel så fikk jeg de 3000 i mynter.

    Og han kødda med attesten, eller referansen, heter det kanskje, med at han skrev firmanavnet, med ordene i firmanavnet, stokka om.

    Arcade Action, istedet for Action Arcade.

    Han hadde til og med et stempel, han hadde brukt, hvor firmanavnet var feil stokka om, som nevnt over.

    Og han gliste så stygt da han ga meg den referansen.

    Så han er nok noe mob/mafia, vil jeg gjette.

    Og han dreiv å kødda med meg, for å ødelegge livet mitt, vil jeg gjette.

    Hvorfor han gjorde det?

    Nei, det veit jeg ikke.

    Men det kan ha vært noe illuminati-greier, med krig mot de norrøne folka.

    Det virker egentlig mest sannsynlig for meg.

    De prata, han og Glenn, en gang om at de måtte bytte ut vinduene på SiA, Sentralsykehuset i Akershus, fordi så mange folk kasta seg ut av vinduene der, for å ta selvmord.

    Dette prata dem om, og gliste av, mens dem kjørte forbi der da.

    Men jeg tror dem glemte at jeg satt på.

    Så begynte jeg å spørre, hvorfor i alle dager så mange folk ville ta selvmord, på sykehuset.

    Men da svarte dem ikke.

    Jeg tror norske folk, blir kødda med, av noe sånn Illuminati-greier, som er i familien min, og med de Øystein og Glenn osv.

    At dem er i noe mafia/illuminati, som har noe krig mot norske/blonde/norrøne.

    Noe sånt.

    Og at det var det som skjedde på SiA da.

    At norske/blonde/norrøne folk der, ble kødda med/torturert, av noe mafia/illuminati.

    Og at det var så jævlig kødding, at de heller prøvde å ta selvmord.

    Og det ble de mafia/illuminati-folka leie av.

    For de synes de slapp for lett unna da.

    Så derfor bytta de ut vinduene, sånn at de ikke skulle få slippe unna den her mafia plaginga da.

    De kutter visst av folk armer og bein og overkropp også.

    Sånn at bare hodet er igjen, det er CIA og sikker også noe mafia som holder på med dette, leste jeg.

    Vanlige myndigheter har ikke noe kontroll på dem.

    Så kobler de hodet til en hjerte/lunge-maskin, eller hva det er.

    Så holder de bare hodet i livet da.

    Så sånn er det.

    Så det er nok derfor folka kasta seg ut.

    For de ville slippe unna den verste mafia-torturen da.

    Så det var nok derfor Glenn og Øystein ikke sa noe til meg.

    For jeg er en norsk/norrøn/lyshåret person.

    Som blir kødda med.

    Så da, så kunne ikke de si noe til meg.

    For vi er på to forskjellige sider.

    De er kødderne.

    Og jeg er den som blir kødda med.

    Det funker sånn, at jeg nevner til Glenn, som også bodde på Ungbo, på Skansen Terrasse, at nå må jeg få meg en ektrajobb, for å få tatt meg lappen, eller noe sånt.

    Så sier Glenn det til Øystein.

    Så Øystein vet at jeg trenger penger.

    Og da slår de til.

    Da tilbydde Øystein meg, å få penger, for at han kunne bruke mitt navn, som ansvarlig, for noen ulovlige poker-maskiner, i Lillestrøm, eller noe.

    Det gadd jeg ikke da.

    Hvis jeg hadde gått med på det.

    Da tror jeg at jeg hadde sittet fast i nettet dems.

    Dem har sikkert politifolk i gjengen sin og.

    Så kunne de ødelagt livet mitt, med å bruke de mafia-politifolka, til å liksom gjøre en razzia osv. da.

    Så måtte jeg kanskje i fengsel, f.eks.

    Eller at de brukte utpressing, og sa at hvis du ikke gjør det og det, så sier vi det til politiet at du har brukt ditt navn, som ansvarlig for ulovlige poker-maskiner.

    Sånne ting.

    Så må du etterhvert kanskje i fengsel.

    Og der tar de virkelig rotta på deg.

    Da har du ikke kontrollen.

    Og de vokterne er sikkert med på mafia-greiene dem og.

    Sånn som han ‘vandreren’, som gikk fra hytte til hytte, og ikke ville la seg bli tatt til fange, av politiet.

    Jeg tror han må ha vært noe mafia-offer.

    Jeg leste om hva som skjedde, da han ble tatt.

    Da sa en ung fange, at han hadde tisset på tøyet hans.

    Siden han hadde tissa inni ei hytte engang, av en eller annen anledning.

    Og så ble han slått ned med en lampe osv.

    Stod det i en nettavisen.

    Men det virka som at det var noe mer.

    For litt seinere, så stod det at de måtte la fanger som ‘vandreren’, slippe å sone i samme fengsler, som fanger som Bhatti, som også var i det fengselet.

    Han som skøyt mot den israelske synagogen i Oslo, blant annet, med AG-3, var det vel, og også skøyt mot en journalist i Dagsavisen sitt hus vel.

    Så hva var så farlig med å bli slått i hue med en lampe?

    Jeg vet ikke.

    Jeg synes politiet hadde en så rar tone, som om noe var veldig morsomt med det her.

    De skar ikke av pikken hans, eller noe da, de her mafia-folka i fengselet.

    Til han vandrer-karen.

    At det var derfor at folk som Bhatti ikke burde las sone i samme fengsel som vanlige folk, som ikke er kriminelle, sånne som vandreren.

    Noe sånt?

    Hva vet jeg.

    Men jeg synes det virker som at politiet er med på det her mafia-greiene.

    Hvis det er en vanlig kar, som mafian vil ha tak i.

    Så kødder politiet og myndighetene maks med deg, for de er med i den her mafian, mange av folka der.

    Sånn at du ikke får noen jobber, og alt sånt.

    Helt til du gjør noe ulovlig.

    Så havner du i fengsel.

    Og der tar de virkelig rotta på deg.

    For da er de fleste av de innsatte, og antagelig mange av vokterne osv., noe mafia da.

    Og de ødelegger deg sikkert for livet, på den ene eller andre måten.

    Jeg husker David Hjort, fra Rimi Bjørndal, som begynte der i 1997, var det vel, og som jeg da var sjefen til, og da derfor ble kjent med.

    Faren hans, fortalte han, er fengselsprest, i Danmark.

    Og der hadde visst noen fanger helt kokende olje, over hue til en annen fange da.

    Så det er vel sånne ting, samt å kutte av tissefanter osv., som de mafia-folka driver med i fengslene da.

    Godt støttet av politiet, som nok er, mer eller mindre, på samme sida som de mafia-kriminelle da.

    Så det er egentlig ikke så mye politiet mot de kriminelle, virker det som for meg.

    Det er mer, en koalisjon, av politiet og de kriminelle, som er i noe mafia/underverden, og har sitt eget hemmelige samfunn, tror jeg man må si, hvor de dekker over hva som egentlig foregår mm.

    Det er den koallisjonen, kriminelle og politi mm., mot vanlige folk.

    Det er der fronten går, virker det som for meg.

    Og ikke mellom politiet og de mafia-kriminelle.

    Så vi lever i en mafia-verden, hvor pressen og myndighetene gjør alt for å dekke over dette, virker det som for meg.

    Så det er ihvertfall sånn det virker for meg.

    Så det er helt sikkert.

    Så hva som skjer, det skjer vel mer og vel forhåpentligvis.

    Nå er jeg litt sliten etter å ha traska rundt i York og Sunderland og Newcastle osv., her i går.

    Eller forgårs er det vel nå.

    Men vi får se om jeg kommer meg ut av døra i morgen, og tar meg en øl på byen, eller noe, i mangel av andre ting å gjøre, for å bekjempe kjedsomhet osv.

    Vi får se.

    Jeg finner vel på noe.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 1988. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til 1988 mener jeg det var.

    Da jeg og tremenningen min, (eller adoptiv-tremenningen min, hvis det er noe som heter det, siden Øystein egentlig er adoptert fra Korea), fra Lørenskog, var på språkreise i England.

    (Vi var også å besøkte de samme folk to år seinere, så det kan eventuellt ha vært i 1990 det her og, men jeg tror nok at det var mest sannsynlig i 1988).

    Det som skjedde var at siste dagen, før vi dro tilbake til Norge.

    Så fikk Øystein et sånt tips, av kona i vertsfamilien, Tina.

    At å gå på videobutikken, i Shoreham-by-sea, og låne maks antall filmer og ta de med tilbake til Norge.

    Jeg var med i videobutikken da.

    Og Øystein lånte vel tre filmer.

    Det er mulig jeg lånte en og, (eller, de ble vel lånt i navnet til Øystein, men at en av filmene muligens havnet hos meg på Bergeråsen da. Det er mulig), for jeg var vel ikke så voksen på den her tida, så jeg var med i butikken og sånn.

    Selv om jeg slutta med sånne ting, som å snike på t-banen osv., etter at jeg flytta til Oslo i 1989.

    Men men.

    Så det var vel litt på kanten.

    Men dette her var før internett osv., så det var vel den eneste måten å få tak i VHS-filmer billig.

    Det er mulig.

    De kosta ofte mange hundre kroner, men å leie de kosta vel bare 3-4 pund, eller noe.

    Så det var bare noe jeg kom på nå og fikk noe flashback til, for det var flere ting som foregikk i de feriene, som jeg har skrevet om på bloggen osv., så da tenkte jeg at da skjønner man at de i vertsfamilien, (og Øystein), at det var ikke sånne som gikk i søndagsskolen hver søndag tror jeg.

    Ihvertfall kunne de kanksje gått oftere.

    Men men.

    Samme det.

    Bare noe jeg kom på.

    Jeg og Øystein, vi bytta familie, så jeg burde egentlig ikke klage.

    For den første familien vi bodde hos, den var sånn, at der bodde det en dame som lå i sykeseng i et hjørne i stua, og som ble regelmessig bedøvet eller dopa ned.

    Dette var med EF Språkreiser, i 1988, men jeg husker ikke navnet på veien akkurat nå.

    Men det var King et eller annets road, i Shoreham eller Soutwick da.

    Så ble det sånn at vi flytta derfra til en annen familie da.

    Pga. at vi gikk ikke særlig bra overens.

    Jeg ble slått ned der en kveld husker jeg, i Brighton, eller jeg fikk meg en på tryne.

    På hovedtorget i byen, som het Churchill Sq.

    Av en engelsk ungdom som bare løp forbi og ropte ‘I got one’, ‘I got one’.

    En som jeg aldri hadde sett før.

    Men alle studentene på torget ble terrorrisert av en gjeng med engelske ungdommer da, som startet slåsskamper helt tilfeldig da.

    Så sånn var det.

    Men overhørte jeg og Øystein, at hu kona og mannen i huset, i den første familien som hadde hun dama i sykeseng i stua, at de forstod de engelske ungdommene, siden vi studentene hadde så mye penger.

    Så da ble jeg litt irritert da.

    Og en gang så skulle jeg se fotball-EM, i stua, for jeg hadde fått lov å se TV de årene jeg hadde vært på språkreise i England før, i 1985 og 86. (I 1987 så dro jeg ikke til England, for da dro jeg og søstra mi på ferie til tanta vår i Sveits).

    Men mens jeg satt i stua, (som egentlig lukta litt rart, fra hu dama i sykesenga. Kursleder Paul Wilkie, en amerikaner med mørkt hår som snakka norsk, han sa da vi skulle flytte at det lukta kattepiss i huset, men det trodde jeg da var mest fra hu dama i sykesenga i stua. Og jeg sa at jeg trodde det kanksje var en slektning. Men jeg visste jo egentlig ikke det da. Men men).

    Det som skjedde var at like før fotball-EM kampen begynte, så reiste hu dama seg sånn halvveis opp i senga, i sånn panikk omtrent, og begynte å lage sånne panikklyder, selv om hu ikke kunne prate.

    At noe var galt da.

    Hu var vel kanskje i 40-åra, eller noe, hu dama. Hva vet jeg.

    Men da så kom hu kona i huset og dopa ned hun i sykesenga da.

    Og heiv meg ut av huset.

    Jeg fikk ikke lov å se på fotball-EM lenger, enda jeg hadde sitti der i 15-20 minutter kanskje, og fulgt med på EM-sendingen da.

    Så jeg lurer på om noe var galt med hu dama i sykesenga.

    Og jeg og Øystein fikk ikke nøkler, som jeg hadde hatt hos de andre vertsfamiliene jeg hadde bodd hos i England.

    (Det første året i Brighton, så havna jeg hos samme vertsfamilie med en som het Frederik Axelsson fra Gøteborg, på min alder, og jeg gikk mye på byen med de svenskene, selv om det var året jeg fyllte 15, så fikk vi servering overalt. Så det er mulig de folk skjønte seg på sånt. Men der sa familien, en lærer med indisk kone vel, at de trodde han svensken hadde dårlig inflytelse på meg osv., så vi måtte flytte.

    Men i 1986, da bytta jeg ikke vertsfamilie. Så det var bare to ganger av tre at jeg bytta vertsfamilie.

    Men men.

    Jeg var jo vant til å bo aleine, på Bergeråsen, så det var kanskje ikke så rart at det skjærte seg noen ganger.

    Men da bodde jeg tilsammen altså hos fem vertsfamilier da.

    Og den her familien med hu dama i sykesenga i stua, de var de eneste hvor vi ikke fikk nøkler, mener jeg å huske.

    Så da vi skulle spille fotball, så måtte jeg og Øystein klatre inn vindu, i huset og så hente fotballtøyet da.

    Men men).

    Så det var et par ting som skjedde på den ferien i 1988.

    Men sånn er det.

    Jeg og Øystein var også på EF Språkreiser gjenforeningsfest, like før jul, i 1988.

    Det var det året jeg var russ, så det var en del festing det året.

    Søstra mi og stesøstra mi Christell, var også der, for de var i Bournemouth, samme sommeren, i 1988.

    Og på den festen, som var i Sjølyst-hallen, så skjedde det også et par ting.

    Øystein skulle banke opp kursleder Paul Wilkie, som var dobbelt så stor, eller tre ganger så stor, som Øystein.

    Så han stod i karatestilling, i 5-10 minutter, og skulle slå Wilkie i magan.

    Men jeg prøvde å roe det.

    I 1990, da jeg og Øystein var i Brighton, så skulle også Øystein banke Wilkie.

    Men han forklarte ikke hvorfor.

    Men men.

    Søstra mi og Christell hadde noen pene venninner som jeg prata med på Sjølyst der.

    Blant annet ei fra Oslo, med lyst hår, som var veldig fin, mener jeg å huske.

    Og hu var visst niesa til Sylvia som bodde på Bergeråsen.

    Så etter den festen.

    En gang jeg gikk i butikken på Sand.

    Så var Sylvia der, og da hilste hu meg fra niesa si.

    Så nevnte jeg det her for søstra mi da.

    At hun venninna hennes fra Bournemouth, som var niesa til Sylvia, at hun virka fin osv., og at jeg var litt interessert i få høre mer om henne da.

    Men søstra mi, som flytta opp til meg i Leirfaret på den her tida.

    Hu sa bare at hu niesa til Sylvie var litt sånn ‘at hun lå med alle’.

    Så det var ikke sånn at søstra mi ga meg telefonnummeret til hun niesa til Sylvia, eller noe.

    Neida, det stoppa helt opp det greiene der.

    Så det er ikke alltid at det er så hjelp å ha søstre som kjenner damer osv.

    Det kan like gjerne gå andre veien også det, virker det som.

    Uten at jeg vet om det greiene.

    Men jeg tror ikke hun jenta hadde giddi å hørt med tanta si, om å hilse til meg, hvis hun var sånn at hu bare lå med alle.

    Da hadde hu vel ikke turt det kanskje.

    Uten at jeg er noe ekspert på sånt.

    Men jeg så aldri hu niesa til Sylvia igjen da.

    Det var bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn var det.

    Det skjedde alltid noe på de her språkreisene, og Øystein han var jo sånn at han fant alltid på noe han og, så det det var ikke like kjedelig som det kunne være, å være hjemme på Berger hele sommerferien, eller bestemor Ingeborg i Nevlunghavn.

    Men men.

    Før vi dro på den her språkreisa.

    Så hadde jeg og søstra mi, vært hos muttern, i Tønsberg.

    På Borgheim het det vel, i Nøtterøy.

    Og dem tok meg med på Hennes og Mauritz eller om det var Cubus, i Tønsberg sentrum, og kjøpte klær til meg.

    (For det her var før jeg ble så særlig interessert i klær egentlig.

    Dette her kan ha vært to år før, men jeg tror det var i 88.

    Og da kjøpte de en hvit jakke og en hvit bukse til meg.

    Det var kanskje i 1986 det.

    Bare at jeg hadde med de klærna i 88 og?

    Ikke spørr meg.).

    Så jeg husker jeg gikk på fotballtrening, i Brighton, i 1988, for vi spillte et par fotballkamper der, og da gikk jeg i de klærna.

    Og da var det noen som brant hull i buksa.

    Med en sigarett.

    Mens jeg spillte fotball da.

    Jeg tror det kan ha vært de folka fra Hammerfest, eller noe.

    Det er mulig.

    Men jeg gikk i den buksa alikevel husker jeg.

    Jeg var sånn at jeg var vant til å bare bruke de klærna jeg fant i klesskapa osv.

    Jeg var ikke så interessert i klær osv. da.

    Selv om da jeg flytta til Oslo, i 1989, og da jeg gikk på skole i Drammen og Sande, i 86-89, da begynte jeg å kjøpe noen klær selv da.

    Så det var egentlig litt rart det, at muttern og søstra mi absolutt skulle få det for seg at jeg trengte noen nye klær, i 1988.

    For dem pleide aldri å bruke tid på å hjelpe meg med noe.

    Men da skulle begge to bli med på Hennes og Mauritz i Tønsberg gitt, og jeg hadde ikke noe jeg skulle ha sagt, dem fant hvit bomullsjakke og hvit bomullsbukse, og jeg hadde ikke stemmerett.

    Så sånn var det.

    Men man kan ikke skjønne alt.

    (Det var kanskje i 86 eller 87 og det, med at muttern og søstra mi skulle kjøpe klær.

    Det er mulig.

    Men men).

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Facebook-conversation with Kelly from Shoreham.

    Hi
    there Kelly,

    Between
    Kelly
    Hudson
    and     You

     

    Erik
    Ribsskog

    December
    5 at 11:30pm

    how
    are you?

    Sorry that I’m sending this message a bit late!

    And
    congratulations with the new job, that I saw on Facebook, that you’ve
    now got, after leaving ASDA, it said.

    It was maybe a bit silly
    of me, to add you on my Facebook-page, but I saw a woman with the
    name of Kelly, on H&T, and then I remebered you.

    And I’m
    also seeking new employment, and I’m a bit late with bills etc., so
    this morning, I got phone-calls, twice, from Debt Managers
    Limited.

    The second woman who called, was named Vicky, so now
    I remebered your older half-sister Vicky, the one with the blond
    hair.

    Who was christened Vicky, I think your mother, Tina,
    told me and my third cousin Øystein, who you called Einstein,
    I think it was.

    We were staying with you, on summer-school, in
    Shoreham, in 1988 and visited you again, in 1990, since your parents
    were cool, and let us smoke and drink etc. And me and Øystein
    went with you to the pub etc.

    I also visited you in 1989, when
    Øystein didn’t go.

    But anyway.

    A couple of
    episodes, came to mind, from 1990.

    That’s why I’m sending this
    message now.

    Because you also had a lot of German students
    staying with you.

    And you neighbours, also had.

    (Not
    the ones with the dead baby buried in the garden, but the other ones
    that were your friends).

    But anyway.

    One night, during
    the 1990 World Cup, one of the German students living next door,
    asked my third cousin Øystein, if he had ‘f*cked Vicky
    yet’.

    Your sister was only fifteen, or something, I think, and
    Øystein went into a state.

    Your mother, Tina, had to
    comfort him, and he told her, that he wasn’t like that.

    I
    thought it was a bit silly, because I didn’t think that any of the
    German students would dare to try to do anything like that living
    with a British family.

    But I shouted a bit on the German
    student, since he had upset Øystein.

    But anyway.

    In
    another incident, your mother, Tina, sat down with me, in the living
    room, talking to me, about Vicky.

    For some reason that I
    didn’t understand.

    She talked about Vicky’s father, who she
    said, that noone liked, in the town where they lived.

    I asked
    her, why she married him then. (To later divorce him, and marry your
    father).

    Your mother, Tina, said, that she did it, because she
    thought, that noone else would have married him, if she hadn’t.

    I
    think this sounded a bit strange, I remember.

    So, I was
    wondering now, do you think it could have been some Illuminati-stuff,
    that I’ve been reading about on the internet, to do with this, since
    I thought that both the German student, Øystein and your
    mother Tina acted a bit strange in these incidents.

    Sorry that
    I’m asking strange questions, just something that I got on my mind
    due to the woman from Debt Managment Limited calling, and then I
    remebered the time your mother explained about your sister etc.

    So
    sorry again about this!

    Yours sincerely,

    Erik
    Ribsskog

     

    Kelly
    Hudson

    Today
    at 10:30am

    Hi
    eric,im a bit confussed by your messageand not sure what you want to
    know if you could let me know then i might be able to help you out

    kelly

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 1:05pm

    Hei
    there Kelly,

    sorry that I’m sending the strange messages all
    the time.

    I just got a phone-call from a woman named Vicky,
    and it made me think of your sister, and then I just wondered how she
    was.

    And I couldn’t find her on your Facebook-page.

    (But
    then again, you have so many friends, so this was probably my
    mistake).

    I’m sorry that I’m sending the messages late etc.,
    I’m being messed with a bit, by the Police and Governments, in Norway
    and Britain, so that I lose my temper a bit sometimes.

    So
    sorry about this!

    Erik

     

  • Facebook-message to Kelly from Shoreham.

    Hi
    there Kelly,

    Between
    Kelly
    Hudson
    and     You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 11:30pm

    how
    are you?

    Sorry that I’m sending this message a bit late!

    And
    congratulations with the new job, that I saw on Facebook, that you’ve
    now got, after leaving ASDA, it said.

    It was maybe a bit silly
    of me, to add you on my Facebook-page, but I saw a woman with the
    name of Kelly, on H&T, and then I remebered you.

    And I’m
    also seeking new employment, and I’m a bit late with bills etc., so
    this morning, I got phone-calls, twice, from Debt Managers
    Limited.

    The second woman who called, was named Vicky, so now
    I remebered your older half-sister Vicky, the one with the blond
    hair.

    Who was christened Vicky, I think your mother, Tina,
    told me and my third cousin Øystein, who you called Einstein,
    I think it was.

    We were staying with you, on summer-school, in
    Shoreham, in 1988 and visited you again, in 1990, since your parents
    were cool, and let us smoke and drink etc. And me and Øystein
    went with you to the pub etc.

    I also visited you in 1989, when
    Øystein didn’t go.

    But anyway.

    A couple of
    episodes, came to mind, from 1990.

    That’s why I’m sending this
    message now.

    Because you also had a lot of German students
    staying with you.

    And you neighbours, also had.

    (Not
    the ones with the dead baby buried in the garden, but the other ones
    that were your friends).

    But anyway.

    One night, during
    the 1990 World Cup, one of the German students living next door,
    asked my third cousin Øystein, if he had ‘f*cked Vicky
    yet’.

    Your sister was only fifteen, or something, I think, and
    Øystein went into a state.

    Your mother, Tina, had to
    comfort him, and he told her, that he wasn’t like that.

    I
    thought it was a bit silly, because I didn’t think that any of the
    German students would dare to try to do anything like that living
    with a British family.

    But I shouted a bit on the German
    student, since he had upset Øystein.

    But anyway.

    In
    another incident, your mother, Tina, sat down with me, in the living
    room, talking to me, about Vicky.

    For some reason that I
    didn’t understand.

    She talked about Vicky’s father, who she
    said, that noone liked, in the town where they lived.

    I asked
    her, why she married him then. (To later divorce him, and marry your
    father).

    Your mother, Tina, said, that she did it, because she
    thought, that noone else would have married him, if she hadn’t.

    I
    think this sounded a bit strange, I remember.

    So, I was
    wondering now, do you think it could have been some Illuminati-stuff,
    that I’ve been reading about on the internet, to do with this, since
    I thought that both the German student, Øystein and your
    mother Tina acted a bit strange in these incidents.

    Sorry that
    I’m asking strange questions, just something that I got on my mind
    due to the woman from Debt Managment Limited calling, and then I
    remebered the time your mother explained about your sister etc.

    So
    sorry again about this!

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

    Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg først en kamerat i klassen, som het Tom-Ivar.

    Men dem flytta til Drammen, i 1982 eller 83, eller noe.

    Til bestemora dems på Glassverket, tror jeg det var.

    Men men.

    Men gjennom han, var det vel, så ble jeg kjent med han Kjetil Holshagen, som bodde i nabohuset til Tom-Ivar og dem.

    Så da Tom-Ivar flytta til Drammen, så ble jeg kamerat med han Kjetil istedet da.

    Han var sånn, at han ikke klarte å sykle, og han likte ikke å gå til f.eks. Ulviksletta, eller Ulvikfjellet f.eks., for å skyte fugler med luftgevær, eller noe, for der var det så mye insekter.

    Så jeg tror han var den første nerden vi på Bergeråsen hadde sett.

    Men vi satt han oppå en sykkel da, så trilla han ned Havnehagen, med beina ut til hver side av sykkelen på en rar måte.

    Så det var artig, husker jeg vi syntes.

    Men men.

    Så jeg fikk litt dilla på elektronikk, av å henge sammen med han, for han hadde peiling på det.

    Og data dreiv vi også med.

    Så ble jeg kjent med tremenningen min, fra Lørenskog, Øystein Andersen, gjennom han her Kjetil da.

    En sommer, som fetteren min, fra Son, Ove, hadde dratt meg med, for å plukke jordbær, på gården til Sand, en gård på Sand, på eller ved Berger.

    Jeg hadde plukka jordbær der sommeren før, så jeg var egentlig dritt lei jordbær.

    Og plukking.

    Jeg var ganske bortskjemt, så jeg hadde penger.

    Og jeg spiste ikke jordbær på mange år etter det her.

    Men men.

    Men da plukka også Kjetil og Øystein jordbær, mener jeg å huske.

    Så da ble jeg kjent med han Øystein da.

    Som jeg seinere fant ut var tremenningen min.

    Adoptert fra Korea, av kusina til fattern.

    Dem bodde inne i Lørenskog, på Hanaborg.

    I Markus Thranes vei, het det vel.

    Men men.

    Jo, og han Øystein han fikk tak i alle de nye dataspilla og alle de nye action-filmene.

    Piratkopier fra Oslo eller Lørenskog da.

    Men foreldra hans hadde en gammel gård, var det vel, på Sand.

    Eller hus, var det kanskje.

    Det var et sånt hus, som kunne ha hørt til en liten gård i gamle dager da.

    Sånn hvitt hus.

    Men men.

    Like nedafor der teskjekjærringa bodde, som hu ble kallt.

    Ei dame som alltid gikk ut og kjefta, hvis noen gikk på veien, ned mot Øystein og dem, og sa at det var privat vei.

    Men men.

    Men huset lå ved fjorden.

    Drammensfjorden.

    Så båten til Haldis og fattern, den lå like nedafor huset dems.

    Jeg lurer på om foreldra til Øystein eide båtplassene, og at fattern og Haldis leide plass av dem.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Men men.

    Men det jeg fikk flashback om nå da.

    Det var at jeg og Kjetil, da vi var sånn 15-16 år osv.

    Vi pleide å dra på datamesser, i Oslo og Drammen og sånn.

    Eller vanlige messer i Drammen da, i Drammenshallen.

    Men men.

    (Men jeg dreiv også med sånn som å spille fotball, kjøre båt på fjorden og skyte med luftgevær og digga musikk og sånn da, hørte på nærradio og sånn, som var populært da).

    Men men.

    Men, Kjetil satt mest på rommet sitt.

    Men jeg hadde ikke så mange kamerater, så derfor ble jeg kamerat med han da.

    Men men.

    Men vi pleide å dra inn Drammen, og kjøpe datagreier, på bokhandelen i gågata.

    Laurizens bokhandel?

    Jeg husker søren ikke.

    Men, i kjellern der, så hadde de dataavdeling.

    Og der var det en som het Jostein, som jobba.

    Og Øystein, han var så irritert, på Jostein.

    Så hver gang vi var i Drammen, så var det bare å Jostein, hele tida.

    Og også på Bergeråsen, så dreiv Øystein å prata om Jostein.

    Så selv om Øystein var fra Hanaborg, i Lørenskog.

    Så begynte han å tulle med, eller mobbe, eller baksnakke Jostein.

    Fra bokhandelen i Drammen.

    Han var vel noen få år eldre enn oss, og jobba vel kanskje heltid eller bare hver lørdag, i dataavdelingen der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så hvis noen hører at Øystein klager på Jostein ennå.

    Så er det han Jostein som jobba på dataavdelinga, på bokhandelen i gågata i Drammen, på midten av 80-tallet, var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Han faren, eller adoptivfaren til Øystein.

    Han er det nok noe Illuminati-greier, eller noe, ved.

    Han var jo sammen med kusina til fattern.

    Ei lys dame, som kanskje det var foreldra til, som eide det huset nedafor teskjekjærringa da.

    Noe sånt.

    Øystein hadde også ei kusine, som het Anita, eller noe, med lyst hår, som også bodde i Markus Thranes vei.

    I nabohuset.

    Så, da jeg og Øystein var i England, på språkreise, i 1988 og på ferie, i år 1990, og sånn.

    Og andre ganger, da jeg var på besøk.

    Jeg flytta jo til Oslo etterhvert, i 1989.

    Da gikk vi noen ganger til Robsrudjordet Grill.

    Like ved Statoil, på Lørenskog der.

    Og da lagde kusina til Øystein gratis hamburgere til oss, husker jeg.

    Og det var gode burgere og.

    Hun kusina, jobba seinere på cruise-skip, men det var ikke så artig, så det slutta hu med.

    Og hu spilte fotball på Kurland, eller noe sånt.

    Ku-land.

    Ikke vet jeg.

    Det var noe sånt, jeg aner ikke hvor det er.

    Men men.

    Og en gang, da jeg og Øystein hadde vært i England, i 1988, var det vel.

    Så skulle liksom hjelpe meg, å vaske klæra mine da.

    Så ble alt rosa.

    Så hu der kusina til Øystein, hu burde folk være litt på vakt mot, for hu er ikke så flink til sånn som å vaske klær osv.

    Men men.

    Og hu også pleide å være ute på Sand, om sommerene og feriene osv.

    Men foreldra hennes, tror jeg hadde et annet hus der.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, siden jeg var kamerat med han Øystein.

    En gang, jeg tror det var det året jeg var russ.

    Så så jeg bilen til faren til Øystein der.

    Han jobba på Tetra-Pac, rundt Sandvika, eller noe, tror jeg.

    Men men.

    Og da, så så jeg bilen til faren til Øystein der ja.

    Og så banka jeg på da, på døra til huset dems, nedafor Teskjekjærringa der.

    Så hadde han en ung afrikaner på besøk.

    Faren til Øystein.

    Så spurte afrikaneren, på engelsk, til faren til Øystein, om jeg også skulle være med.

    Men nei, jeg skulle bare høre om Øystein var der.

    Men faren til Øystein, med svetteperler i panna, sa at nei, det var han ikke.

    Jeg fortalte det til fattern.

    For jeg synes det her var rart.

    At faren til Øystein skulle ha stevnemøte, med unge afrikanere, bak ryggen til kusina til fattern.

    I huset som jeg kanskje trodde tilhørte slekta til kusina til fattern.

    For seinere samme året.

    Da jeg var russ.

    Det her var våren 1989.

    Så ville absolutt faren min, at jeg skulle bli med på slektstreff, nede hos foreldra til Øystein, på Sand, eller nedafor Teskjekjærringa der da.

    Det var jo i russetida, så jeg festa jo hele tida, på den her tida.

    Så jeg drakk av ølflaska.

    Og da kom onkel Håkon bort, og sa at gamlingene i familien.

    (Som jeg ikke visste hvem var).

    At de klagde på at jeg drakk av flaska.

    (Som enhver russ gjør vel).

    Men men.

    Hu Anita var der, men ikke han Øystein.

    Hu Anita, hu var liksom ikke ordentlig med i selskapet.

    Hun gikk bare rundt der.

    Mens jeg satt og prata med fattern og dem andre der da.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, faren til Øystein, kom bort, og la henda oppå skuldra mine, og klemte til.

    Som en slags advarsel om å ikke fortelle om han unge afrikaneren(?)

    Hva vet jeg.

    Øystein, han var jo en sånn mobbe og syte-kar, må man vel kalle han.

    Han klagde på Jostein fra bokhandelen i Drammen osv.

    Men etterhvert, etter at jeg flytta til Oslo, så begynte han å klage på meg hele tida.

    Spesiellt en gang vi var i Gøteborg, jeg og Øystein og Glenn Hesler og Kjetil Holshagen og Magne Winnem.

    Så noen ganger, så holdt jeg nesten på å si det her, om at jeg så at faren hans hadde stevnemøte, med en ung afrikaner, i huset dems på Sand.

    Det var like før at jeg sa det noen ganger, da Øystein, som er eller var litt barnslig, gikk meg for mye på nervene.

    Men jeg sa det ikke.

    Men men.

    For Øystein hadde kanskje blitt skuffa.

    Men jeg sa at jeg visste noe da.

    Sa jeg en gang.

    At jeg visste noe.

    (Noe som ville få han til å holde kjeft da).

    Men jeg sa det ikke.

    For, han Øystein, han er noen ganger så plageånd, så det er greit å ha noe på han, liksom.

    (Selv om det var på faren).

    Og jeg tror kanskje det er sånn man ikke bør fortelle alltid, for kanskje han ikke hadde tålt å høre det?

    Øystein var litt bortskjemt og sånn.

    Eller veldig.

    Men men.

    Og han var litt nedlatende, noen ganger.

    Så jeg fikk aldri fortalt han det her, om faren og afrikaneren.

    Det var litt dumt.

    For Øystein var jo fra Korea.

    Og da, så lurte jeg på, om faren tente på mørke gutter, siden han hadde en afrikansk gutt da, ved siden av kusina til fattern.

    Så jeg lurte på om han faren til Øystein, var homo, og ville ha en mørk adoptivsønn, av personlige, seksuelle preferanse-grunner.

    Noe sånt pervo-greier.

    Så, da er det ikke så lett å prate om.

    For jeg var jo vant til sytinga og klaginga til Øystein.

    Så jeg lot han oftest holde på, siden alle visste han var litt bortskjemt.

    Men, da søstra mi flytta inn til meg, på rommet mitt, (for hu hadde ikke noe sted å bo, så jeg måtte la hu bo der), på Ungbo-leiligheten min, på Ellingsrudåsen, (ikke langt fra der Øystein og dem bodde).

    Da kutta Øystein meg ut som kamerat.

    I 1994, eller noe.

    Mens søstra mi var der, så fortalte han meg, at han ville ikke være kamerat med meg lengre.

    (Av en for meg uforklarling grunn.

    For jeg hadde ikke gjort noe galt, som jeg kunne huske.

    Hvis det ikke var noe med søstra mi da.

    At han ikke likte, eller var redd for søstra mi, siden hun også var i det vel ganske kriminelle somaliske miljøet i Oslo, rundt Jollys osv., gjennom venninner fra Røyken og typen sin da, Keyton, som hun også har en sønn med).

    Så det var litt spesiellt.

    Øystein dukka opp, på Ungbo, og fortalte meg, nesten sermoniellt, at han ikke ville være kameraten min lengre, også dro han hjem.

    For vi var vel da kamerater, mer enn tremenninger.

    For, da jeg ble kjent med Øystein, gjennom Kjetil Holshagen, så visste ikke jeg, at Øystein var tremenningen min.

    Og jeg visste ikke hvem foreldra hans, eller kusina hans var.

    Men jeg fortalte om han afrikanske gutten til faren til Øystein, til faren min da.

    Så om han faren til Øystein, kan ha gjort noe Illuminati-ting, mot meg, etter det.

    At det var derfor søstra mi flytta opp til meg, i Leirfaret, noen måneder etter, at jeg så faren til Øystein og afrikaneren, inne i huset til foreldra til Øystein, på Sand, i 1988?

    Sammen med hu Cecilie Hyde, fra Svelvik, som jentene i klassen min, på Gjerde, sa at hadde hatt tre aborter, allerede, noen måneder seinere, enda hun Cecilie var vel da 18-19 år.

    For å få noe på meg?

    Noe dem kunne bruke til utpressing, eller noe?

    Hvem vet.

    Jeg skal ikke si nøyaktig hvordan det var.

    Men at det var noe som foregikk, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Bare noe mer jeg kom på, om den her tida, på Bergeråsen osv.

    Så sånn var det.

  • Flashback til slutten av 80-tallet. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback, til slutten av 80-tallet.

    Jeg lurer på om det var siste året jeg bodde på Bergeråsen.

    Enten det, eller året før.

    Det var vel 1988 eller 89 da.

    Noe sånt.

    Og da hadde jeg en kamerat, tremenningen min, Øystein Andersen, fra Hanaborg, i Lørenskog, som var mye ute på Sand eller Berger da.

    Så vi pleide å spille dataspill, og se de siste Hollywood-filmene, som Øystein hadde med piratkopier av.

    Og spiste Grandiosa og drikke cola og sånn.

    Ganske nerder, med andre ord.

    Men ikke så mange andre på Bergeråsen, hadde Rambo og Mad Max-filmer osv., før dem kom på video.

    Så jeg var faktisk nesten populær en stund.

    I hvertfall nesten.

    Det var ikke sånn at jeg spredde det overalt, at jeg fikk tak i alt av videofilmer og spill.

    Men noen folk kom innom, og skulle låne filmer da.

    Så tilslutt så huska jeg ikke hvor de forskjellige filmene var.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men videre da.

    Jeg pleide å lese et tegneserieblad, i Norge, som het Pyton.

    Og det syntes visst Øystein var kult og.

    Så var det mye bråk med husokkupasjoner og Blitz osv., inne i Oslo.

    Som var på nyhetene.

    Så da kom jeg på en sånn tegneserie.

    Om en som gikk forbi Blitz, med en plakat som det stod ‘Riv Blitz’ på, om kvelden osv.

    Det kunne ha vært en sånn tegneserie, som var i Mad.

    Sånn, hvorfor ta livet av deg, fordi du ikke fikk kjøpt Mad osv.

    Men Øystein kjente en kar inne i Oslo, eller Lørenskog.

    Så han fikk lagd en hel tegneserie, av det her.

    Med 10-12 ruter, eller noe.

    Og den ble ganske artig.

    Men det var ikke noe bra sluttpoeng da.

    Så jeg sendte det til Pyton.

    Men jeg synes egentlig ikke den ble helt vellykka.

    Jeg var ikke så med i arbeidet med serien heller.

    Jeg hadde ideen.

    Men det gikk gjennom han tremenningen min, Øystein Andersen, og så til tegneren da.

    Så jeg visste ikke hvem han tegneren var.

    Så det ble ikke så vellykka.

    Men den hadde blitt grei, hvis dem hadde tatt seg tida, til å funnet på et sluttpoeng.

    Men dem bare lagde en serie, av det jeg sa da, som var ideen liksom.

    Og ikke en ferdig serie.

    Det var bare en sånn startide jeg hadde.

    Man måtte jo ha kvalitetskontrollert serien, før resultatet ble ferdig da.

    Mener jeg da.

    Men det skjønte ikke Øystein.

    Det samme var det, da jeg skulle lage regnskapsprogram, for spilleautomatfirma.

    Øystein og Glenn Hesler, hadde et firma som het Arcade Action.

    Eller Action Arcade.

    Noe sånt.

    Og da fikk jeg en dag ekstra påskeperm, fra militæret, for å lage det programmet.

    Og da fikk jeg 2000-3000 kroner, av Øystein og dem, i mynter da, for å lage det programmet.

    Det var i noe relasjonsdatabase-språk.

    Og det tok vel 3-4 dager, eller noe, å lage det.

    Men Øystein, ville ikke være med i utviklingsfasene av programmet.

    Sånn som vi hadde lært, på Gjerde VGS., og på NHI.

    At kundene og brukerne, skulle inkluderes i de forskjellige utviklingsfasene, av programmet.

    Det var egentlig systemutvikling osv., som jeg hadde tenkt å få meg en karriære innen.

    Og ikke Rimi.

    Men tilfeldighetene spiller sitt spill noen ganger.

    Så sånn er det.

    Men Øystein, han ville ikke se på programmet, før det var ferdig.

    Og da fant han en feil.

    Så måtte jeg sitte i en eller to dager til da.

    For å fikse den her feilen.

    Mens, hvis han hadde vært med, på et kort møte, for å se over skjermbilder osv., før selve programmeringsarbeidet startet.

    Så ville jo den feilen blitt oppdaget mye tidligere.

    Så ville vi spart en dag eller to, på arbeidet.

    Men jeg fikk vel 3000, uansett hvor lang tid jeg brukte vel.

    Hvis jeg husker riktig.

    Noe sånt.

    Men han tremenningen min Øystein, er litt kaksete da.

    Og en gang, på 90-tallet, så ville han bruke navnet mitt, for å stå som eier av noen ulovlige pokermaskiner, i Skedsmo et sted.

    Men det gadd ikke jeg.

    Så spurte Øystein hvorfor, på mobilen som var i bilen til Glenn.

    Jeg satt på med Glenn.

    Så måtte jeg komme på noe.

    Så sa jeg, hvis jeg ville til USA for eksempel, på ferie, så måtte jeg ha rent rulleblad, sa jeg.

    Bare for å si noe.

    Jeg har aldri likt å drive med sånn snusk, så jeg var ikke interessert.

    Da skaffa jeg meg heller en vanlig ekstrajobb.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Øystein pønska ut hvordan jeg ville gjøre karriære, husker jeg at jeg overhørte, at han prata til Glenn om.

    At først så fikk jeg bil.

    Og så jobba jeg hardt, og så fikk jeg leilighet osv.

    Han hadde pønska ut strategien min.

    Og det var jo riktig.

    Det var sånn jeg prøvde.

    Jeg prøvde ikke å være noe smart-ass.

    Men å få en jevn karriære, og på den måten få lappen og bil osv.

    Men det stoppa litt opp, og gikk litt tregt i Rimi.

    Så jeg begynte å se etter nye jaktmarkeder, etterhvert.

    Men jeg hadde ikke noen venner eller familie, som var mine støttespillere, for å si det sånn.

    Jeg hadde ingen som ville hjulpet meg, hvis jeg fikk problemer.

    Så jeg spillte ganske safe.

    For jeg vet jo at man har støtteordninger, hvis man er arbeidsledig osv.

    Men når man er i 20-årene osv., så er det også en psykisk smell man får, hvis man mister jobben f.eks.

    Hvis man har noen ekle slektninger f.eks., så kan de begynne å slenge dritt, så man blir litt nede da.

    Så da lønner det seg, å spille safe, med karriære og sånn.

    Til man har litt selvtillit, og tåler å få noen på tryne da.

    Så sånn tenkte jeg.

    Men men.

    Så om Øystein og Glenn var noe mafia-greier.

    Det er nok ikke umulig.

    Eller Øystein sier han kjenner folk da.

    Så hvor mafia han er, det veit jeg ikke.

    Men han har kontakter som er noe kriminelle vel.

    Så jeg tar med det her og, for mora hans er jo kusina til fattern.

    Så det er kanskje en slags link ute å går her.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dagens StatCounter II: Noen ved sykehuset i Østfold søker på ‘dame som døde i sykehuset i østfold i 2003’, på Google. (In Norwegian).

    Dagens StatCounter II: Noen ved sykehuset i Østfold søker på ‘dame som døde i sykehuset i østfold i 2003’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=no&q=dame%20som%20d%C3%B8de%20i%20sykehuset%20i%20%C3%B8stfold%20i%202003&start=10&sa=N

    Moren min døde under merkelige omstendigheter, vil jeg si, på Sykehuset i Østfold, avdeling Moss, i 1999.

    Og jeg har også dårlige erfaringer med Aker Sykehus selv, da jeg opererte kneet der, i 1996.

    Og farfaren min, Øivind, døde ved Horten Sykehus, på 80-tallet, og mistenker jeg at noe kan ha vært galt, for det var noen sånne scener nesten, vedrørende om jeg skulle bli med å se på liket osv.

    Tanta mi Tone, sa jeg ikke burde det.

    (Eller om det var tante Inger).

    Mens sønnen til Tone, Tommy, fetteren min, som er fem år yngre enn meg, eller noe, han ble med å så på.

    Men jeg fulgte rådet til de tantene da, osv.

    For jeg syntes alltid at fattern var ganske uansvarlig osv., så jeg stolte mer på de tantene, enn på han da.

    Men men.

    Men jeg visste ikke at Tommy skulle være med.

    Men han så vel om det var noe tull, antagelig.

    For Håkon fikk et så innbitt utrykk i tryne da, faren til Tommy.

    Som om han var rasende, omtrent.

    At nå skulle det skje noe, eller noe.

    Men men.

    Så jeg tror ikke jeg ville unnet noen, å havne på norske sykehus.

    Ettersom det virker for meg.

    Jeg hørte også tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, og kameraten hans, Glenn Hesler, på begynnelsen av 90-tallet.

    De sa at de måtte spikre igjen vinduene, eller bytte ut vinduene, på Sentralsykehuset i Akershus, på Lørenskog, fordi så mange heiv seg ut fra de øverste etasjene.

    Så jeg tror ikke ting er som de burde være, på de norske sykehusene.

    Jeg tror det kan være noe mafia som har kontrollen, skal jeg være ærlig.

    Jeg vet ikke om det er noe bedre på Ullevåll, eller på utenlandske sykehus, f.eks.

    Den nye eliten, de drar vel uansett bare på de private sykehusene, så det passet vel bra for de, at de sykehusene dukket opp.

    Og det dukker opp fint tog, til flyplassen på Gardermoen osv.

    Men Vestfoldbanen, den har ikke blitt bygget ut siden 70-tallet, eller noe.

    Så det er den nye eliten som får det som de vil, virker det som.

    Selv om om de tar toget til Gardermoen, det skal jeg ikke si.

    De kjører kanskje.

    Hva vet jeg.

    Det er noe man kanskje kan tenke over i hvertfall, hvordan det henger sammen.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg tror at de egentlig kunne ha bygd bro til Holmestrand, så hadde man sluppet å kjøre rundt Sande. (In Norwegian).

    Jeg tror at de egentlig kunne ha bygd bro til Holmestrand, så hadde man sluppet å kjøre rundt Sande. (In Norwegian).

    Nå kjeda jeg meg litt, så tenkte jeg på det jeg skrev i en bloggpost her om dagen:

    https://johncons-blogg.net/2008/10/flashback-til-80-tallet-in-norwegian.html

    At fra Berger, så er det kortere vei med båt til Holmestrand, enn det er til Sande.

    Mens med bil, så er det omvendt, da er det mye kortere vei til Sande.

    Og jeg var jo mye vant, til å kjøre tog og bil, ned til Larvik, hvor muttern bodde.

    Så jeg var jo vant til, at Holmestrand, det var dobbelt så langt, som til Sande.

    Men en sommer da, når jeg dreiv å kjørte båten til familien til tremenningen min Øystein, fra Lørenskog.

    For de har sommerhus på Berger.

    Og han Øystein er ikke så flink til å kjøre båt og sånn.

    Han bulker en del når han kjører bil og sånn og, mener jeg å huske.

    Han er vel litt nerd da.

    Noe sånt.

    Men da skulle vi kjøre til Sande med båten dems da.

    Fordi en kamerat av oss, Kjetil Holshagen, som pleide å bo på Bergeråsen.

    Han hadde da flytta til Lønneveien, heter det vel, på Dunihagan, i Sande.

    Og da ringte vi han da.

    Det her var på 80-tallet, kanskje i 87, eller noe.

    Så det var før det kom mobiltelefoner osv.

    Så vi ringte med vanlig telefon.

    Så avtalte vi, at han skulle møte oss, nede ved Selvik der.

    Eller Kværntangen, som det står på kartet, uten at jeg har hørt det stedsnavnet før.

    Men men.

    Der er det noe brygge osv.

    For jeg visste jo, at Holmestrand, det var ikke så langt med båt.

    Og Mølen osv, eller hva den øya heter, ikke så langt unna Holmestrand der.

    Hvor de har noen freda fugler osv.

    Det er ikke så langt fra Berger.

    Men Sande var rimelig langt gitt.

    Så det tok vel en time å kjøre med båt, minst, med båten til Øystein og dem, vil jeg tro.

    Og det var kjedelig å kjøre langs land der, i Sandbukta da, som det vel heter.

    Det er grunt, og veldig i skjul, for vær og vind osv.

    Så jeg var ikke vant til å kjøre der, med båt.

    Så kjørte jeg på innsida av Bjerkøya da.

    Hvor jeg har lest i avisa, tilfeldigvis at Herodes Falsk, og mulig også Tom Mathisen, fra Prima Vera osv., hadde sommerhus, eller hytter da.

    Men samme det.

    Den øya kjørte jo skolebussen forbi hver dag, på vei til Sande vgs, de årene jeg gikk der.

    Det er også flere andre øyer i Sandebukta.

    Det er en øy som heter Kommers-øya.

    Hvor ungdommene pleier å feste, om sommeren.

    Det er så grunt, at man kan vasse ut.

    Men ingen voksne folk gidder vel det, så da får ungdommene være i fred da.

    Noe sånt.

    Og en lærer på Sande vgs., Steiro muligens, som alltid hadde samme genser.

    Han sa, i engelsk-timen vel, at det var sikkert fra samme ordet som commerce, altså handel da.

    At i gamle dager så hadde det kanskje vært noe handel der, på den øya, til båter, trodde han.

    Jeg veit ikke helt jeg, hva det kan ha vært.

    Kanskje bøndene solgte jordbær, eller noe, eller jeg skal ikke spekulere i hva som kan ha blitt solgt der, men dem hadde det sikkert artig der i gamle dager.

    Det er vel en butikk der enda, så dem driver med handel der nå og, hvis jeg husker riktig.

    Men untak av at nå er butikken ved veien da, og ikke på øya.

    Hvis ikke den butikken har gått konkurs da, det er mulig.

    Men men.

    Men den veien som man ser går ut til Bjerkøya, på kartet.

    Den er bare bygget opp, av noe fyllmasse, mener jeg å huske.

    Så midt i den veien, så er det en slags bro, under brua.

    For småbåter.

    Så når jeg kjørte den veien der, på innsida av Bjerkøya.

    Så lurte jeg fælt på det her, om jeg kom til å komme under den veien der, på noen måte.

    Eller om jeg måtte snu, og kjøre på utsida av Bjerkøya igjen da.

    Da hadde vel Kjetil Holshagen blitt sur, hvis vi hadde brukt enda en halvtime, på å komme vårs til Sande.

    Bussen til Sande, tar bare 20 minutter, eller noe.

    Men med en vanlig fritidsbåt, så tar det en time omtrent da.

    Avhengig av båt og motor da selvfølgelig.

    Jeg tror den her båten var en Askeladden, kanskje 15 fot, med vindskjerm, eller hva det heter.

    Omtrent som båten til Haldis, bare at den så ut som en robåt, den hadde ikke noe overbygg, eller hva det heter, med vinduer eller skjermer osv da.

    Og motoren var kanskje en 20 eller 30 hester.

    Uten at jeg husker det nøyaktig, men i båten til Haldis, så var det en 7.5 hester Mercury-motor.

    Som var fattern sin, og han bare hadde hatt borte på verkstedet, Strømm Trevare, eller noe.

    Så sånn var det.

    Så hvis det hadde bodd veldig mange mennesker, på Berger.

    Eller hvis Berger hadde vært på Vestlandet.

    Da kunne man kanskje ha bygget en bro, fra Berger, eller kanskje Bjerkøya, og til Holmestrand.

    Så hadde man sluppet å kjøre rundt Sande, for å komme til Holmestrand og Vestfold da.

    Men det er vel ikke noe fornuftig måte å bruke penger på antagelig.

    For folk på Berger, de kjører nok mye oftere til Drammen, enn til Holmestrand.

    Altså nordover på kartet.

    Da kan man enten kjøre rundt Svelvik, eller rundt Sande.

    Så Berger hører vel mye mer til Drammen, som ligger i Buskerud, enn det hører til Holmestrand f.eks., i Vestfold.

    Og Sande hører vel også mer til Drammen, vil jeg tro.

    Folk fra Sande dro ofte til Drammen for å kjøpe skolebøker og alt mulig, mener jeg å huske.

    Så Berger burde nok egentlig vært i Buskerud fylke, sånn sett.

    Og før, så var Berger og Svelvik og Strømm, som det het da.

    Før så var de stedene faktisk del av et prestesogn, på Hurumlandet.

    Og Hurumlandet, er jo i Buskerud fylke.

    Så tidligere, før krigen og kanskje også før første verdenskrig, så var faktisk Svelvik og Berger, i Buskerud fylke da.

    Hvis jeg har forstått det riktig.

    Og det går jo en ferje over Drammensfjorden, fra Svelvik til Verket, heter det vel.

    Og den har gått der i mange år, så lenge jeg kan huske.

    Selv om de hadde en annen ferje på 70-tallet, og har flytta fergeleiet litt.

    Men der ville de ha bygget bro, hvis hovedflyplassen, hadde blitt plassert på Hurumlandet.

    Og da ville også bygget bro over Oslofjorden.

    Så da kunne man kjørt rimelig raskt, fra Berger til Moss f.eks., eller Drøbak, eller Son.

    Men jeg tror de har bygget tunnell, under Oslofjorden nå.

    Oslofjordtunnellen, heter det kanskje.

    Uten at jeg har kjørt der.

    Men jeg tror ikke de kommer til å bygge over Drammensfjorden.

    Så da får man vel ta ferge da.

    Men det hadde kanskje blitt mye mer trafikk og sånn, hvis det hadde blitt hovedflyplass, på Hurumlandet.

    Istedet ble det på Gardermoen, som kjent.

    Etter at noen hadde smørt noe vaselin på tåkemåleren på Hurum, har det vel kommet fram i ettertid.

    (Se hovedflyplass-tag).

    Og Gro Harlem Brundtland, var visst kjent for å ha sagt, at ‘dette vedtaket blir ikke stående’, da Hurum ble valgt som hovedflyplass.

    Så om New World Order, holdt på allerede da, på begynnelsen av 80-tallet.

    For det er nesten Østlandets 11. september, vil jeg si.

    Den tullinga med tåkemålerne på Hurum.

    Og det var også en forsker, som oppdaget dette.

    Og han ble lurt til Kjøbenhavn, av en elskerinne, eller noe, mener jeg å huske.

    Også datt han, eller ‘datt’ han, ut av vinduet, fra en av de høyeste etasjene, på hotellet.

    Og det her er vel nesten Norges svar på drapet på JFK, vil jeg si.

    Og det har også vært mange teorier i Norge, om hvordan dette kunne skje.

    Skal jeg se om jeg finner mer om det.

    Noen skrev om dette, i år 2000, og vant til og med en såkalt ‘Scup-pris’:

    Den 8.oktober 1998 åpnet den nye hovedflyplassen på Gardermoen, men det var ikke uten banesår at politikere, kommuner, foreninger, konsulenter og beboere bivånet åpningen. En av de mørkeste skyene som hang igjen etter åpningen var etter vår mening påstandene om at sivilingeniøren Jan Fredrik Wiborg var blitt drept. Angivelig fordi han visste ting som kunne skade makten i Norge og hadde kunnskap som viste at værmålingene på Hurum var manipulert for å hindre at et gyldig stortingsvedtak ble effektuert. Påstandene om at Wiborg ble drept ble fremsatt allerede i 1996 på et møte i Norske Avisers Landsforening (NAL). Påstandene vakte oppsikt. Dette var utgangspunktet for hele prosjektet.

    http://www.skup.no/Metoderapporter/1999/1999Gardermoen.htm

    Så her synes jeg avisene kunne prøve å finne ut mer, om Gro H. Brundtlands rolle i dette, som tilsynelatende en slags leder for noe New World Order, eller noe mafia, eller hva man skal kalle det.

    Gro H. Brundtland, er jo også oppvokst i New York, og har gått på Rockefeller-universitetet.

    Og jeg tror hun har vært på noe Bilderberger-greier og.

    I hvertfall så er Rockefeller-familien, en av de 12 familien som styrer verden.

    Og som eier Empire State Building osv.

    Altså, de har et imperie da.

    De er imperialister.

    Men men.

    Og Brundtland, har jobbet i FN, som visstnok er styrt av de her familiene og Bilderberger osv.

    Og globaliseringen, er jo også del av dette New World Order-greiene.

    Og også EU, virker det som.

    Brundtland var jo for EU, som man husker fra EU-valgkampen, på 90-tallet.

    Og hun blir jo kallt landsmoderen.

    Men hun tulla jo med hovedflyplassen, hun er oppvokst mye i New York.

    Hun bor vel nå i Frankrike, ettersom jeg har forstått.

    Er for EU.

    Så landsmoderen, jeg vet ikke hvor bra det kjælenavnet passer.

    New World Order-moderen klinger vel ikke like bra.

    Hm.

    Bilderberger-moderen.

    Tja, litt bedre kanskje.

    Illuminati-moderen.

    Kanskje hun er med der.

    Mafia-moderen.

    Ja, jeg vet ikke om man skal kalle henne mafia, illuminati, Bilderberger eller New World Order-moderen.

    For det her er vel ikke så oppe i dagen.

    Men noe sånt er det nok.

    Så landsmoderen vet jeg ikke hvor bra passer.

    Pepsi-moderen høres ikke så bra ut det heller.

    Jeg får finne på noe annet å gjøre her, lage noe mat kanskje, det hadde sikkert vært en ide, så kanskje hjernecellene mine klarer å skjerpe seg, sånn at det er mulig å finne et bedre kjælenavn, eller kallenavn, på Brundtland.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så jeg synes man kunne laget en film, om dette, i Norge.

    Om tåkemåler-mysteriet på Hurumlandet.

    Og forskeren som faller ut av vinduet på hotellet i København.

    Og Gro H. Brundtland som sier at ‘dette vedtaket blir ikke stående’.

    Det hadde blitt ganske kul thriller, tror jeg.

    Så kunne de filma fra avstemningene i Stortinget og alt sånt.

    Og fra problemene med flytoget til Gardermoen, hvor de vel tappet et tjern i Oslo for vann osv.

    Noe sånt.

    Så er vel spørsmålet, om hvorfor Gro H. Brundtland absolutt skulle ha flyplassen ut ved Gardermoen der.

    Nå vet vi jo at dette er AP-land, vil jeg tro.

    Og kanskje også New World Order, eller mafia-land.

    Møbelhandler Engen, på Jessheim, er jo kjent.

    Og det er jo uti der, ikke så langt fra Akershus.

    Og han var jo en edderkopp, som hadde mye makt i Arbeiderpartiet.

    Enda han ikke hadde noe formell rolle.

    Han var en møbelhandler.

    Og dette, møberlhandler Engen, det søkes det ganske mye på, på Google enda.

    Har jeg sett på tracking-cookie programmet, som jeg har på bloggen.

    Så her er det nok antagelig noe som ikke har kommet fram i dagen enda, av hva som foregikk, i forbindelse med dette.

    Noe sånt.

    Vi får se.