På Rimi Langhus, så var det litt ‘mangelvare’ på folk, etter at de to ‘horene’, (eller hva de var), til trainee-butikksjef Thomas, (fra Bøleråsen), hadde slutta.
Men søstera mi Pia, hu fortalte meg det, (muligens på vei tilbake fra tante Ellen sin femtiårsdag, i Nevlunghavn), at onkel Runar sin yngste sønn, Øystein, var arbeidsledig, da.
(Etter visstnok å ha studert på IT-akademiet.
Hvor jo Magne Winnem jobba.
Og jeg jo var med å spille bedriftsfotball, da.
Men jeg fikk aldri spurt Magne Winnem om han kjente Øystein Olsen.
For Magne Winnem, han var aldri på #blablabla, for eksempel, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så enten, så ringte jeg han Øystein selv, eller så fikk jeg Pia til å ringe.
Og så dukka han Øystein opp, på Rimi Langhus, da.
Med den Mercedes Gelendewagen, som faren min, hadde sklidd baklengs ned veien opp til Birkebeiner-hytta, på Sand med, (før Øystein ble født), på begynnelsen av 80-tallet, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg lærte opp han Øystein Olsen selv, i kassa, på Rimi Langhus der, da.
Og han Øystein, han ble litt sur, (husker jeg).
Da jeg sa til han det, at han måtte si ‘takk’ og ‘versågod’, til kundene, som handla, på Rimi Langhus, da.
For det likte han ikke, (husker jeg).
Så Øystein Olsen, han var nok ikke så utadvendt, da.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.
Men jeg kjente ikke han Øystein Olsen så utrolig bra, da.
Jeg hadde vel bare prata møtt han, et par ganger, etter at han hadde lært å prate, (tror jeg)..
Og det var vel sommeren 1990.
(Da jeg var på besøk hos onkel Runar og dem, i Son, i en uke, eller noe sånt, vel).
Og på det slektstreffet, i Son, i romjula 1997, (var det vel).
Da de liksom skulle innvie det svømmebassenget, som dem hadde ‘fabla’ om, siden 70-tallet omtrent, da)
Og det var vel derfor, at jeg også trodde det, at han kanskje kunne ha godt av, å jobbe litt i butikk, da.
Så ble han kanskje litt mer utadvendt, da.
(Og litt mindre nerdete kanskje, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at Øystein Olsen noen ganger kom seg på jobb, ved å ta tog, (fra Sonsveien togstasjon), vel.
(Han måtte vel muligens bytte tog i Ski, hvis jeg skjønte det riktig).
Og det var et stykke, mellom Langhus og Son, fant jeg ut.
(Selv om begge disse stedene ligger i Follo, da).
For jeg kjørte Øystein Olsen hjem fra jobben, et par ganger, da vi begge jobba seinvakt, da.
Og da ville han ikke at jeg skulle kjøre han helt fram til den store villaen deres, i Isdamveien, (husker jeg).
Men han ba meg om å slippe han av like ved der jeg hadde prøvd å tagge hakekors, (i mangel av andre ideer), inni et fraflytta hus, i starten av Isdamveien der, på midten av 80-tallet, da.
(For jeg ble liksom presset, av Ove og onkel Runar, til å begynne med grafitti, da.
Og jeg kjøpte ikke noen sprayboks, på en Sverige-tur, som faren min og onkel Runar dro med Ove og meg på, da.
(For jeg syntes vel at kinaputter var artigere, på den her tida).
Men da ga onkel Runar meg penger, for å kjøpe en sprayboks, (til meg selv), som jeg egentlig ikke hadde så lyst til å kjøpe da, husker jeg.
(Så jeg måtte gå inn i den butikken, i Strømstad vel, enda en gang, da).
For grafitti, det var mer en Follo-ting, enn en Berger-ting, tror jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg kjørte Øystein Olsen, hjem fra Rimi Langhus, så kjørte jeg også en tur ned til havna, i Son der, da.
(Etter å først ha sluppet av Øystein Olsen, da).
Og jeg kikka litt på båtene og sånn der, da.
Noe jeg hadde gjort mange ganger før, under oppveksten, da.
For jeg var ganske ofte med faren min, de to-tre åra, (eller hva det var igjen), som han dreiv og bygde, på det store huset, til onkel Runar, i Son, (på 80-tallet), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Rimi Langhus, så jobba det også ei håndball-dame, (var hu vel), som het Ingvill Storø, forresten.
Og hu bodde rett over veien, for butikken, og hu pleide også å dra til Nevlunghavn, om somrene, (husker jeg at hu sa, en gang).
(Sikkert fordi at jeg nevnte at jeg skulle i bestemor Ingeborg sin bursdag, i Nevlunghavn, da.
Noe sånt).
Og jeg fortalte hu Ingvill Storø det, at bestemor Ingeborg, var litt kjent, i Nevlunghavn.
Siden hu pleide å ha maleriutstilling, i det gamle biblioteket, i Nevlunghavn der, om somrene, da.
Men da svarte ikke hu Ingvill Storø noe, (husker jeg).
Så det er mulig at hu trodde at jeg jugde, da.
(Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker forresten det, at hu Ingvill Storø.
Hu dukka opp på Rimi Langhus der, en sommer, på begynnelsen av 2000-tallet.
(Sommeren 2004, må forresten det her ha vært, så jeg på nettet nå).
Og fortalte det, at hu hadde vært Cumshots-konsert, (med Kristopher Schau), på Quartfestivalen.
Også hadde plutselig Fuck for Forest dukka opp, på scenen der.
Og det hadde visst vært litt spesielt å se på, fortalte hu Ingvill Storø meg, da.
Så da ble hu nok rimelig vill og gæern, av å være på den konserten, tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten også ei annen deltidsansatt kassadame der, som het Ingunn.
Og hu fortalte meg det en gang, at hu hadde gått i samme klasse, som fotballspilleren Martin Andresen da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg vel muligens klagde litt til distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.
På at det lå så mye skrot, inne på et lager, som Rimi Langhus var et av firmaene, som disponerte, da.
Og da ba distriktsjef Anne-Katrine Skodvin meg, om å rydde det svære lageret, da.
(Husker jeg).
Så da ringte jeg og bestilte en container, husker jeg.
Og så fikk jeg vel låseansvarlig Kjetil Furuseth, (må det vel ha vært), til å jobbe min vakt, da.
Og så jobba jeg en hel vakt, (ihvertfall), med å kaste skrot, som lå inne på det lageret, da.
For andre Rimi-butikker, de hadde brukt det lageret, som et slags skrot-lager, i årenes løp, da.
Og noen hadde også plassert en TV, inne på det skrot-lageret da, husker jeg.
Og det nevnte jeg for distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, husker jeg.
Men det kan jo også ha vært et av de andre firmaene, som disponerte det lageret, som hadde satt den TV-en der.
Det er mulig.
For det var vel litt rart, at det stod en halvgammel TV, inne på et sånt lager, fullt av gamle butikkhyller osv., da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, på Vevelstad der.
At ei dame, som ligna litt på Nemi, (må man vel si).
Hu jobba inne hos frisøren, (eller noe sånt), i det samme bygget, som Rimi Langhus, da.
Og hu Nemi-dama, hu var innom, på Rimi Langhus, en del ganger da, (husker jeg).
Og det bygget, (som er revet nå vel), som både frisøren og Rimi Langhus holdt til i, da.
Det var et veldig langstrakt, to-etasjers bygg, (eller noe sånt), da.
Og i den delen av dette bygget, hvor Rimi Langhus holdt til, der hadde det vært matbutikk, i en del tiår, vel.
(Selv om jeg ikke husker akkurat nå, hva Rimi Langhus het, før den butikken ble Rimi, da.
Men Tove i kassa, hu husker kanskje det.
Selv om hu vel også hadde jobba, i en eller flere matbutikker, inne i Oslo, i en del år, vel.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
