johncons

Stikkord: Pallion

  • Min Bok 6 – Kapittel 74: Fler erindringer fra Sunderland IV

    En dag, som jeg skulle i vaskerommet, (på the Forge), for å vaske, noen klær.

    (Dette må vel antagelig ha vært en dag, som student-utestedet Manor Quay var åpent.

    Noe sånt).

    Så stod det ei britisk jente, i slutten av tenårene, liksom som på utstilling, i resepsjons-rommet, (som lå mellom inngangen og vaskerommet), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var ei brunette.

    Og hu stod der, uten klær, (må jeg si).

    Hu hadde bare noe slags svart tape, (eller noe lignende), rundt det meste, av puppene og underlivet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er jo ikke hver dag, som man ser ei slank og naken ungjente, (liksom som på utstilling), når man går, for å vaske klær.

    Så jeg må innrømme at jeg smilte, til ei av cirka fire-fem damer, som hu brunetta liksom var i selskap med der, (av en eller annen grunn), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, så ble hu dama, (som jeg smilte til), sur, vel.

    Også spurte hu sine venninner, (på engelsk), om hvorfor jeg ikke smilte til hu nakne dama istedet, da.

    (Noe sånt).

    Men det hadde kanskje blitt litt flaut, for henne, da.

    (Hva vet jeg).

    Siden hu stod der naken liksom, (fra før), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så gikk jeg litt rundt, i sentrum der, og så, i butikkene, da.

    Og på en av de store bygningene, i sentrum, så hang det et kjempestort skilt, som det stod ‘Hooray the Lads’ på.

    Jeg skjønte ikke helt hva det skiltet, skulle bety.

    For det stod vel ikke noe varemerke, (eller logo, for eksempel), på det skiltet.

    Dette var bare et kjempestort skilt, som hang, på en bygningsfasade, da.

    (Omtrent som da Stortinget nylig ble pusset opp, (og det hang noen duker, med trykk av Stortinget foran bygget, som jeg har lest om, i de norske nettavisene).

    Noe sånt).

    Men seinere, så lærte jeg det, (når det var snakk om den lokale dialekten, vel).

    At ‘Hooray the Lads’, betydde ‘heia gutta’, (eller noe lignende).

    Og at dette var noe, som ble ropt, på fotballkampene, i Sunderland.

    Og grunnen til at dette skiltet hang der.

    Det må vel ha vært det, at fotballsesongen ganske nylig hadde begynt.

    (På den tida, som jeg flytta, til Sunderland, (nemlig høsten 2004)).

    For dette skiltet, (eller flagget), det så jeg bare en gang, da.

    (Selv om det vel var ganske ofte, at jeg gikk litt rundt, nede i sentrum der.

    For å se i butikker osv., da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var jo sånn, at jeg hadde en tidligere klassekamerat, (i Norge), ved navn Magne Winnem.

    Og han likte å gå inn i matbutikker, (i Drammensområdet), for å liksom inspisere dem, da.

    (Siden han jobba som butikkleder, osv.

    Og liksom ville bli ekspert, på butikkdrift, da.

    Noe sånt).

    Og jeg hadde jo bodd, i Larvik sentrum, under oppveksten.

    (Nemlig i Jegersborggate, fra våren 1978 til høsten 1979).

    Og jeg hadde bodd mange år, inne i Oslo.

    (Nemlig fra 1989 til 2004).

    Så jeg var vant med, å kikke en del i butikker, i Oslo, da.

    Og noe av det morsomste, ved å flytte til England.

    Det syntes jeg at var, å gå å kikke, i de engelske butikkene, da.

    Jeg kikket mest i matbutikker.

    (For eksempel på Kwik Save, i Pallion, (ved Matalan der).

    Der gikk jeg rundt i mange minutter.

    Og kikka på de mange nye matvarene, som de hadde, i butikkhyllene, da.

    For jeg kjente jo de fleste matvarene, som de hadde, i Norge.

    Etter å ha jobbet, som leder, i Rimi, i cirka 10 år.

    Og jeg hadde jo handla mat selv, cirka hver dag, siden før jeg var tenåring.

    Så jeg var kanskje litt lei av norske butikker, da.

    Og syntes at det var spennende, å kikke litt, i de engelske butikkene, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    (Før jeg fikk meg internett, vel).

    Så gikk jeg litt rundt, i Sunderland sentrum, og kikka, i butikkene, da.

    Og i en sportsbutikk, så kikka jeg litt på fotballdrakter osv., da.

    Og den sportsbutikken, den hadde et stort, rundt stativ.

    Som det hang Sunderland-drakter på, da.

    (Nemlig drakter som er rød og hvit-stripete).

    Men det som var rart.

    Det var det, at på en fjerdedel av plassen, på dette stativet.

    Så hang det ikke Sunderland-drakter.

    Men det hang istedet Celtic-drakter, da.

    (Jeg kjente vel såvidt igjen de draktene, fra sportsnyhetene på TV, osv.

    Dette var drakter som så nesten akkurat ut, som Sunderland-drakter.

    Men de hadde grønne striper, (istedet for røde), da).

    Dette husker jeg at jeg syntes, at var merkelig.

    Sunderland lå da ikke Skottland, liksom.

    (Hvor Celtic jo er fra.

    De er vel fra Glasgow, vel.

    Noe sånt).

    Og dette skjønner jeg fortsatt ikke noe av.

    (Hvis jeg skal være ærlig).

    Altså, hvorfor de hadde så mange Celtic-skjorter, i butikkene, i Sunderland.

    (Og hvorfor disse draktene hang på samme stativ, som Sunderland-draktene).

    Men det finnes sikkert en forklaring.

    (Det er mulig).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 63: Og enda mer fra tiden i Sunderland

    Jeg gikk ut en del, i Sunderland, den første tiden, som jeg var der, (husker jeg).

    (Dette var vel i hovedsak fra tiden før jeg fikk internett, (til PC-en min på the Forge), tror jeg).

    Og på det utestedet hvor bar-damene noen gang bare hadde på seg noen små bikinier, (bak bardisken).


    Der var jeg innom et par kvelder, mens jeg var på noen slags ‘pub til pub’-runder, (i Sunderland), da.

    Dette var et populært utested.
    Og det stod folk overalt der, da.

    Og jeg husker et par rare opplevelser, fra dette utestedet.

    (Fra den første tida, som jeg var, i Sunderland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En helge-kveld, (som jeg var på dette utestedet), så stod to damer, like ved der jeg stod, (husker jeg).


    Og de tagg muligens røyk av meg, (eller noe sånt).

    Og det som var spesielt, det var at hu ene av disse to damene, (som begge var blonde vel), hadde veldig råtne og stygge tenner, da.
    (Og hu mangla vel også muligens et par tenner).

    Så jeg lurte på om det var mye fattigdom osv., i Nord-England da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg var, på dette utestedet.

    (Dette var muligens en seinere gang.

    Siden jeg vel stod ved baren.

    Og ikke i nærheten av der jeg hadde møtt hu ‘Karius og Baktus-dama’, da).

    Så la jeg merke til det, (husker jeg).

    At det stod en kar, med en genser, som det var trykket et stort skotsk flagg på, (husker jeg), cirka der, hvor hu ‘Karius og Baktus-dama’, (og venninna), hadde tigget røyk da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og da lurte jeg på om Sunderland var som en del av Skottland liksom, (husker jeg).

    Siden Sunderland lå ganske nær grensa til Skottland, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at University of Sunderland hadde en slags razzia, på the Forge, en av de første månedene, som jeg bodde der, (husker jeg).

    Og de konfiskerte da to ‘skjøteledning-kuber’, som jeg hadde kjøpt, den første dagen min, i Sunderland.

    (I en el-butikk, som lå i Pallion, (bare et par hundre meter, (eller noe sånt), fra the Forge.

    Og denne butikken var ikke selvbetjent, da.

    Så da jeg forklarte at jeg trengte skjøteledninger, så var det disse kubene, som jeg fikk, da.

    Men disse var visst veldig farlige og sånn da, (av en eller annen grunn), ifølge universitetet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Konfiskøren’, det var vel  han ‘tynningen’, (en kar i 50-åra med mørkt, kjemmet hår, vel), som jobba, som vakt, (eller noe lignende), på the Forge, da.

    Og han tynningen, han var også inne på rommet mitt, en annen gang, (husker jeg).

    (Hvis ikke dette var den samme gangen).

    Og da gjorde han et poeng det, at jeg røyka på rommet, (husker jeg).

    Men såvidt jeg visste, så var det ikke noen lov, som sa det, at man ikke kunne røyke, på rommet sitt, i England.

    Så hva dette var om, det veit jeg ikke.

    For universitetet hadde heller ikke noe forbud, mot å røyke, på rommet.

    (For det mener jeg at jeg hadde sjekket opp.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 6: Enda mer fra de første dagene i Sunderland

    Jeg dro vel til Sunderland på en onsdag, (tror jeg at det var), i midten av september, i 2004.

    Og de andre, (som jeg delte student-leilighet med), de dukket opp der, iløpet av de neste dagene, da.

    Og studiene begynte ikke før den neste uka, da.

    (Med ‘Freshers Week’.

    Som var en uke, som mye gikk ut på, å fylle ut skjema.

    For å få medlemskort hos studentforeningen.

    Og en god del andre praktiske ting, da).

    Så jeg fikk en ganske rolig start der, da.

    Og vi, (i student-leiligheten), vi festa en del, den første helgen der da, (husker jeg).

    (Vi røyka jo marijuanaen til Iwo, blant annet.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og jeg husker det, at jeg dro, for å kjøpe mer drikkevarer.

    (Siden Iwo spanderte marijuana.

    Så syntes jeg vel kanskje jeg det, at jeg måtte spandere litt alkohol, da.

    Noe sånt).

    Og da, så gikk jeg i en ‘Off Licence’, (en ‘alkohol-butikk’), som jeg vel hadde sett, i den samme gata, hvor jeg hadde kjøpt engelsk konfekt osv., (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), husker jeg.

    Og da kjøpte jeg noen øl-bokser.

    Og også et par flasker vin.

    Og da kjøpte jeg chianti-vin, (husker jeg).

    Og det mener at var fordi, at hu Federica, (som var fra Roma), hadde spurt meg, om jeg kunne kjøpe det vin-slaget, da.

    (Når jeg nevnte det, at jeg skulle gå, til the Off Licence.

    For da spurte jeg vel om jeg skulle kjøpe noe vin, eller noe, tror jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra den første helgen der, (må det vel ha vært).

    Så husker jeg også det.

    At jeg spurte Iwo.

    (Dagen etter en fest).

    Om han og Dörte liksom hadde blitt sammen, da.

    For da hadde det nok skjedd et eller annet, på den festen, kvelden før.

    Som fikk meg til å lure på det, om disse to hadde blitt et par, da.

    Men Iwo ville ikke svare noe, (husker jeg).

    Men disse to, (Iwo og Dörte), de begynte ganske raskt, (etter dette), å bruke Dörte sitt rom, som et felles soverom, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hun rødhåra tyske, som bodde i samme studentleilighet, som meg.

    Hu forklarte, (en av de første dagene der).

    At det bodde en ved navn Brusk, i naboleiligheten.

    Og Brusk, han hadde studert ved HiO IU, forrige studieår.

    (Akkurat som meg).

    Forklarte hu tyske science-dama, da.

    Og hu må vel også ha presentert meg, for Brusk, (som var en høy syrier), en av de neste dagene, (tror jeg).

    Ihvertfall så var det sånn, (husker jeg).

    At jeg en gang sa til Brusk.

    (Da jeg var på besøk hos han, i naboleiligheten).

    At Dörte og Iwo, var sammen.

    Og da rettet Brusk på meg, (av en eller annen grunn), og sa det, at Dörte og Iwo hadde et ‘seksuelt forhold’, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 5: Mer fra de første dagene i Sunderland

    Den neste som flytta inn, etter Iwo og meg.


    Det lurer jeg på om kan ha vært Federica Mauro, fra Italia.

    Hu flytta inn på rommet ved siden av meg, (husker jeg).

    Og jeg møtte henne mens jeg var på vei inn på rommet mitt, (var det vel), og mens hu var på vei inn på rommet sitt, da.

    (Noe sånt).

    Og hu spurte meg, om jeg kunne forklare henne hvordan gang-telefonen, som hang i gangen, (mellom dørene til rommene våre), virket.
    For hu skulle ringe foreldrene sine, (og si fra om at hu hadde kommet fram, til universitet da), sa hun.

    (Noe sånt).


    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde ikke funnet ut, hvordan den gang-telefonen virket.

    (Jeg fant seinere ut at man måtte kjøpe et kort, som het ‘Dog and Bone’, i noen slags spesielle utsalg, ved universitetet.

    For å ringe, til andre nummer, enn universitets intern-nummer, da).

    Men jeg hadde kjøpt en eller to sånne ‘converter’-e.

    (Jeg husker at jeg var innom en el-butikk i Pallion, en av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Og der kjøpte jeg en slags ‘bokse-aktig’ skjøteledning, husker jeg.

    (For det var den eneste typen skjøteledning, som de hadde, i den butikken, da.

    Virka det som, for meg, ihvertfall).

    Og det var muligens i den samme butikken, som jeg også kjøpte, den converteren, da.

    Noe sånt).

    Som gjorde at man kunne bruke europeiske støpsel, i England, da.

    Så jeg lot hu Federica, få låne en sånn converter, da.

    (Som jeg ikke husker, om jeg fikk tilbake).

    Sånn at hu kunne lade mobilen sin.

    Og så ringe, til foreldra sine, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De andre som flyttet inn i leiligheten.

    Det var Dörte Gensow.

    Hu hadde en slags lysfarget, (var det vel), afro-frisyre.

    Og hu var fra det tidligere Øst-Tyskland, (mener jeg at hu fortalte seinere).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også enda ei tysk dame, som flytta inn der, (husker jeg).

    Dette var ei med ganske langt, nesten ustelt hår, (som muligens var rødt), vel.

    Og hu gikk på det samme fakultetet, som meg, husker jeg.

    (Nemlig ‘Faculty of Science’, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også ei tyrkisk dame, som flytta inn der.

    Hu bodde i Tyskland, (husker jeg).

    Og hu het Nelufer, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste som flytta inn det var Rosario González Oria.

    Hun har jeg som Facebook-venn, (nå i september 2013, som jeg skriver dette).

    Så hu var det ikke så vanskelig å finne etternavnet til.

    Rosario er fra Spania, og har brunt hår, på bildet sitt, på Facebook nå.

    Men jeg mener å huske at hu hadde nesten blondt hår, på den tida som vi studerte sammen, i Sunderland.

    (Så hu så nesten mer nordisk enn spansk ut, (på den tida), da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjelder hva de andre studerte.

    Så har jeg nevnt at Iwo studerte politikk, (var det vel).

    Og at hu tyske med rødt hår, studerte ved ‘Faculty of Science’.

    Dörte studerte media, (mener jeg å huske).

    Federica studerte muligens psykologi.

    (Noe sånt).

    Og Rosario studerte vel muligens engelsk, (tror jeg).

    Men hva Nelufer studerte, det husker jeg ikke helt.

    Men det kan vel kanskje ha vært språk.

    Hm.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 3: Mer fra Sunderland

    Jeg husker at etter at jeg dukket opp, på the Forge der, med koffertene mine.

    Så var det vel ikke så lenge, som jeg ble på rommet mitt der.

    Før jeg gikk ut, av campus, (må man vel kalle det), for å se mer på byen, (nemlig Sunderland), som jeg nå bodde i, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg gikk ut fra the Forge.

    Og bort noen gater.

    Og endte opp i den gaten i Pallion, hvor den bensinstasjonen lå, hvor drosjen hadde stoppet, (og jeg hadde tatt ut penger).

    (Men litt nærmere the Forge, enn der bensinstasjonen lå, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den gata heter visst St. Luke’s Terrace, så jeg, på Google Maps nå.

    Og jeg gikk inn i en slags storkiosk da, (husker jeg).

    Og kjøpte en pose engelsk konfekt, (som jeg syntes at var ganske billig), og noe å drikke antagelig, vel.

    Etter dette, så endte jeg opp, på en buss, som gikk ned, til sentrum, da.

    Og jeg husker at jeg lurte på om jeg skulle ta en tur til Newcastle, med Metro-en, etter at jeg hadde dukket opp, nede i sentrum.

    Jeg kjøpte meg vel et dagskort, (eller noe sånt), som var ganske billig der.

    (Jeg hadde jo ganske mange penger.

    Siden jeg jo hadde jobbet som en slags ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus.

    I månedene før jeg dro til Sunderland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg gikk av Metro-en, på en stasjon, mellom Sunderland og Newcastle, da.

    (Men mye nærmere Sunderland enn Newcastle).

    Av en eller annen grunn.

    Og på den Metro-stasjonen, så var det et par tenåringsjenter, som spurte om jeg hadde noen ‘tabs’, (var det vel), husker jeg.

    Jeg visste ikke hva tabs var.

    Men de forklarte at det var slang for sigaretter, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg ga dem et par røyk, da.

    (For jeg røyka vel, på den her tida, da).

    Og så tok jeg Metro-en videre, enten til Sunderland eller Newcastle, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg var i Newcastle, på den her tida.

    (Altså på den tida, som jeg bodde aleine, i student-leiligheten.

    Og det var enten en eller to kvelder).

    Jeg gikk på en slags pub til pub-runde, i Newcastle, (husker jeg).

    Pubene/utestedene, var nesten som i Soho, (i London), må man vel si.

    Det var fine skinnmøbler ofte, på utestedene.

    Og man måtte liksom sette ølglasset ned, på den pappbrikken, som lå, på bordene, da.

    Og jeg husker at jeg ble sittende ved siden av noen britiske folk, (som jeg ikke kjente), på en av disse pubene, da.

    Før jeg gikk videre, til neste pub.

    (Uten at jeg kom i snakk, med de her Newcastle-folka, da.

    Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også, at jeg var på byen, i Sunderland, på den her tida.

    Jeg havnet blant annet, på et harry utested.

    Hvor det fantes en elektrisk hest eller okse, som var der, for at noen damer, skulle ri på den, (tror jeg).

    (Sånn at det nesten ble som porno, da.

    Hvis disse damene hadde skjørt på seg.

    Siden dette elektriske dyret, nok svingte og hoppa mye, (vil jeg tippe på, ihvertfall)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var også utafor et diskotek, (muligens Diva vel), i Sunderland sentrum, (på den her tida), husker jeg.

    Og der, så kom jeg i snakk, med ei norsk studinne, (husker jeg).

    Dette var ei med lyst hår, vel.

    Og hu hadde vel vært i Sunderland, ihvertfall et år allerede, (mener jeg at hu sa).

    Og jeg husker at jeg spurte henne, om hvilket mobil-selskap, som var det beste, i England.

    Og hu dama, hu mente det, at Virgin var det beste mobil-firmaet da, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også at jeg så en slåsskamp, (mens jeg spiste kebab vel), den første tida, som jeg var, i Sunderland.

    Politiet stod rett rundt hjørnet, og nesten gjemte seg, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Mens en kar, som lå på bakken, fikk seg mange på trynet, da.

    Av to karer, som virka som at de var på speed, (eller noe sånt), kanskje.

    Men han som ble slått, han begynte ikke å blø, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Og de kara som slo, (eller om det var bare en som slo), de løp plutselig videre, da.

    Men det var vel ikke så alvorlig, tror jeg.

    Og jeg var rimelig full også, vel.

    Og jeg har jo et dårlig kne og.

    Så det var ikke sånn at jeg gikk imellom, (eller noe sånt), når de her folka, begynte å slåss da, (må jeg innrømme).

    (Eller, det var vel mer som et overfall, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Grunnen til at jeg dro til Newcastle, den første dagen, (var det vel).

    Det var vel fordi at noen folk, på det Everton-forumet, (Blue Kipper).

    De sa til meg det, at det var ganske lett å finne ekstrajobber, (siden jeg hadde pleid å jobbe, to-tre dager i uka, mens jeg studerte, i Norge), i Gateshead.

    (Som lå mellom Sunderland og Newcastle, da.

    Men mye nærmere Newcastle enn Sunderland).

    Og da jeg gikk rundt, i Gateshead, for å finne det store senteret, (Metro-senteret, heter det vel), som de folka, på det fotball-forumet, hadde fortalt meg om.

    Så kunne jeg se ned til elven Tyne da, (husker jeg).

    Det tok bare 5-10 minutter, å gå ned dit da, (husker jeg).

    Og da kom jeg ned, til Tyne Bridge, (som var en fin bro da), husker jeg.

    Og jeg gikk over den broen, da.

    Og plutselig, så var jeg, i Newcastle sentrum.

    Og der, så er det mange utesteder, (og et bra uteliv), da.

    (Noe som vel også er ganske kjent, i Norge).

    Så jeg bestemte meg for å ta noen halvlitere, (mens jeg først var i Newcastle sentrum der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 2: University of Sunderland

    Da drosjen begynte å nærme seg universitetet, så så jeg litt ut av vinduet, husker jeg.

    (For jeg hadde aldri vært i Nord-England før).


    Jeg husker at jeg så noen 70-talls-aktige blokker, (eller noe lignende).

    Så selve Sunderland ble jeg kanskje ikke så imponert av, da.

    Men Stadium of Light virket imponerende.

    Og drosjesjåføren forklarte vel også, at Sunderland og Newcastle hadde et  felles t-bane-system, (som het the Metro), da.
    Så det var enkelt å komme seg til Newcastle, (som lå ganske nærme da), fra Sunderland.
    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Jeg ba drosjesjåføren om å kjøre til Accommodation-avdelingen, ved universitetet.

    Jeg hadde med vilje ikke svart på et brev, om hvordan jeg ville bo, i Sunderland.

    For folk på jobben.

    (Jeg hadde jo jobbet som låseansvarlig, (eller ‘sommer-butikksjef’), på Rimi Langhus, fram til et par uker, før jeg flytta, til Sunderland).

    De hadde ‘babla’ om.

    (Fredrik Karlsen, var det vel).

    At jeg skulle flytte, til London.

    (Av en eller annen grunn, så trodde de visst det).

    Og jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’.

    Og i Oslo, så ble jeg jo kjent igjen, ‘over alt’, siden jeg hadde jobbet så mange år, i butikk.

    (Til og med av unge folk, som jeg ikke visste hvem var.

    Så ble jeg noen ganger gjenkjent, som Rimi-leder, da.

    Husker jeg for eksempel, at jeg overhørte, en gang ved regjeringskvartalet, (mens jeg venta på en buss), var det vel).

    Så jeg ville ikke at folk skulle vite det, at jeg skulle flytte, til Sunderland, da.

    Så derfor, så sendte jeg færrest mulig brev dit, da.

    Siden jeg jo liksom skulle flykte, til utlandet, da.

    (Fra noe ‘mafian’).

    Så da ville jeg jo ikke det, at alle skulle vite, hvor jeg skulle flytte, liksom.

    Så derfor, så hadde jeg ikke noe bosted klart, da jeg dukka opp, i Sunderland.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Drosjesjåføren surra litt.

    Og kjørte til feil bygning, ved universitetet, (mener jeg å huske).

    Men han fant tilslutt den riktige bygningen, da.

    Og der satt det to koner, (mener jeg å huske).

    Og selv om jeg ikke hadde svart på brevet, om bosted.

    Så husket jeg det, at universitetet hadde sendt meg et skriv, om at det var mulig, å få leiet seg sin egen leilighet, (som student), i Sunderland.

    (Og dette visste jeg også, fra irc.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.

    Så var det engang sånn, at en norsk student, i Sunderland.

    Han chatta på #Oslo, (eller noe), på ef-net.

    Om at han bodde i egen leilighet, i Sunderland.

    For han ville ikke bo sammen med ‘ti kinesere’, da.

    Som han skrev.

    Noe sånt).

    Men da jeg sa til disse ‘Accommodation-konene’ det.

    At jeg ville ha min egen leilighet.

    Så ville de ikke gi meg det, (husker jeg).

    Disse konene, de insisterte derimot, på at jeg måtte bo på et sted som het the Forge, i en leilighet, sammen med mange andre utvekslingsstudenter.

    Og det var ikke dette, som jeg hadde hatt i planene, når jeg dro, til Sunderland.

    Men jeg hadde jo vasket Rimi-leiligheten min hele natten.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så jeg var litt trøtt også, da.

    Så jeg orka ikke å stå på det kontoret, og krangle, hele dagen, liksom.

    Og jeg hadde jo også en drosje, som venta på meg, der.

    Og taksameteret tikket jo, mens jeg ‘krangla’, med de her ‘Accommodation-konene’, da.

    (For å si det sånn).

    Så til slutt så måtte jeg nesten gi meg, da.

    Og si at det var greit, å bo, på the Forge, da.

    (For jeg kunne jo ikke stå der, hele dagen, å krangle liksom, heller).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien til the Forge, så måtte jeg dra innom en minibank, (husker jeg), for å ta ut i underkant av 100 pund, (var det vel), til drosjen.

    (Det var vel minibanken, ved bensinstasjonen i Pallion, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Og da jeg kom fram, til the Forge.

    Så gikk jeg inn i resepsjonen der, (må det vel ha vært).

    Og en kar med mørkt hår, i 50/60-åra vel.

    Han ga meg nøklene til leiligheten og rommet mitt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    The Forge bestod av to forskjellige bygnings-komplekser.

    Det bygget jeg skulle bo i, det het Jobling House, (mener jeg å huske).

    Og jeg skulle bo i blokk 3, (mener jeg å huske).

    (I en leilighet, i første etasje).

    Og da jeg kom inn i leiligheten, så var jeg den første, som flyttet inn, (dette studieåret), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde rommet, som var nærmest, (nesten rett over gangen), for ‘the lounge’, (husker jeg).

    The lounge var en slags stue, (med et spisebord), husker jeg.

    Og i et med the lounge, så lå det også et kjøkken, (med blant annet komfyr og kjøleskap/fryser), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    The Forge hadde trådløst internett.

    (Noe som vel var ganske sjeldent, på den her tiden.

    Nemlig høsten 2004).

    Men jeg hadde ikke tatt med hele PC-en min, til England.

    (I koffertene mine).

    Jeg hadde bare tatt med hovedkortet og noen andre deler.

    For jeg hadde med så mange andre ting, i koffertene mine.

    (Siden dette jo mer var som en slags flytting, til England, for meg.

    Så jeg tok kanskje med meg mer ting, enn jeg ville ha tatt med, hvis jeg bare skulle ha studert, i Sunderland, (i en del måneder), da.

    Mye klær osv., må det vel ha vært, at jeg hadde med).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden jeg ikke hadde PC og internett, den første dagen, på the Forge.

    (Og siden jeg ikke fikk sove, selv om jeg var trøtt.

    Siden jeg jo hadde flyttet, til et nytt land).

    Så bestemte jeg meg for å gå ut en tur, av leiligheten, (som jeg var alene i), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.