Her ser vi at Øivin Ribsskog, min morfars bror vel, skrev om taterspråket, sammen med forbryterspråket, i 1945:

Ribsskog, Øyvin: Hemmelige språk og tegn : taterspråk, tivolifolkenes språk, forbryterspråk, gateguttspråk, bankespråk, tegn, vinkel- og punktskrift. Oslo : Tanum, 1945.

http://nn.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nsing

Så vet vi det, at etter krigen, så dukket min mormor, Ingeborg Ribsskog, opp i Norge.

Og hun kan vi se her, at var omtrent som en sigøyner:

http://www.paaneset.no/index.php?side=1&sak=2175

Sønnen hennes Martin, er også som en sigøyner, må jeg si.

Kullsvart hår, og gården hans så helt jævlig ut.

Skrot lå overalt, som jeg måtte rydde opp i da.

Og han er sånn at han ikke vasker seg, og han kjørte ut i et vrak av en stasjonsvogn, som ‘vanlige’ folk i Larvik lo av, husker jeg, fra en gang han henta meg og Axel og søstra mi, på togstasjonen i Larvik, da vi var på besøk, fra Oslo.

Eller om vi kjørte i min bil.

Det husker jeg ikke helt men.

Men men.

Mer da.

Jo, og tante Ellen er også er litt som en sigøyner, tror jeg. Hun dyrka marijuana i hagen, da hun bodde i Sveits, og sendte det i posten til venner i Danmark, og hadde et vrak av en bil, husker jeg, stående i Norge, hos Martin, en hvit bil, var det vel.

Men men.

Ja, så det er mye rart.

Det er helt sikkert.

Mvh.

Erik Ribsskog