Stikkord: Paulsen (Fra OBS Triaden)

http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3593477.ece

PS.

Nå kommer Rema med sine første ‘Brustad-buer’.

Som er noe fordømt tullball, synes jeg.

Altså Brustad-buene.

Nordmenn skal tortureres hver søndag, for da må de gå i kjempetrange butikker, med dårlig utvalg.

Man kan ikke bruke de samme butikkene på søndag som i resten av uka.

For på søndager så må butikkene være mindre enn 100 kvadratmeter.

Så man må ha to slag butikker, vanlige butikker og Brustad-butikker.

Noe som er samfunnsøkonomisk tøysete.

Jeg skjønner ikke at det skal være noe forskjell, for den vanlige butikkansatte, å jobbe i en vanlig butikk eller i en Brustad-bu.

Men det er kanskje for at folk skal få fri på søndager.

Det er mulig.

Og så har de lagd noe slags bastardaktig kompromiss, kalt Brustad-bua.

Som ikke er hverken fugl eller fisk.

Men bare noe tullball.

Det er mulig at det er dette som er forklaringen, bak dette merkelige fenomenet, ‘Brustad-bua’.

Men Rema, de hopper ikke på Brustad-bua, med en gang, sånn som de andre kjedene.

Neida, de venter i ti-femten år, eller hva det er.

I Rimi, (hvor jeg har jobbet som leder i ti år, fra 1994 til 2004), så var det nesten som et slags mantra, at man måtte forrandre seg hele tida.

Koste hva det koste ville.

Og se hvordan Rimi ligger ann i dag.

Tapte markedsandeler.

RIMI/ICA, har gått fra å være den største av de fire store dagligvaregrupperingene i Norge, til å bli den minste.

Butikkene har skiftet navn mellom ICA Nær, Rimi, ICA/ICA Supermarked, Fakta 1000, Spar 800, osv., osv.

(Og noen ICA Supermarked ble kanskje til Maxi, eller omvendt?

Hva vet jeg.

Fakta 1000 og Spar 800, var vel kanskje mest på Lambertseter.

Den første butikken jeg jobba som butikksjef i, Rimi Nylænde, var del av Spar 800 og ikke Rimi, formelt vel.

For det stod Spar 800, på innbetalingsgiroene til banken.

Men ellers så var den butikken helt som en vanlig Rimi.

Så det er mulig at Rimi tuller med meg, og sier til andre at jeg ikke har jobba der?

Fordi jeg formelt sett jobba i Spar 800, den tida jeg jobba i Rimi Nylænde, (tenkte jeg nå)?

Hvem er det som eier Spar 800 tro?

Vi får se).

Og Rimi-butikkene har skifta mellom Rimi grunnsortement og Rimi mellomsortement, osv.

Og ICA Supermarkeder har blitt til Rimi, som f.eks. Rimi Kalbakken, hvor jeg var butikksjef, i noen måneder, i år 2000 og 2001.

Og Rimi-logoen, (og skiltene på butikkene), har forrandret seg ihvertfall to ganger, siden jeg sluttet som butikksjef, på Rimi Langhus, (og i Rimi), i 2002.

(Mens Rema vel har hatt den samme logoen hele tiden).

Så man har holdt på å forrandre seg og forrandre seg, til man har blitt nesten blå eller grønne i trynet, i Rimi.

(I Rimi, så må man nesten ha hatt panikk, synes jeg at det kan virke som, i de siste 10-15 årene).

Og hvor er man nå?

På bunnen.

Man har, mer eller mindre, nesten forrandret seg ihjel, vil jeg si.

Så hva har foregått i ICA/Rimi, de siste 10-15 årene, lurer jeg.

Det kan man nok lure fælt på.

REMA har gjort det samme hele tiden, og ligger vel nå ganske nærme toppen, og har vel stort sett hatt lavest priser, av de store kjedene, hele tiden.

Rimi/ICA er klovnen i klassen, som de andre kjedene sikkert ler av nå.

Så her har det nok foregått mye tullball, er jeg sikker på.

Og jeg husker jo de regionsjefene og direktørene som jeg hadde med å gjøre, da jeg jobba i Rimi, de var ganske inkompetente, og mer som gatebøller nærmest, vil jeg si at jeg nok synes.

Magne Winnem, (en tidligere butikksjef i Rimi, som var den som ansatte meg i Rimi, og som også var en tidligere kamerat av meg, fra 3. klasse, (året vi var blåruss), på Gjerdes VGS., i Drammen), sa til meg, på midten av 90-tallet, at han ville ut av Rimi, for alle de dyktige lederne og direktørene i Rimi, hadde visst gått over til å jobbe i Forbrukersamvirket.

Så midt på 90-tallet, så skjedde det noe i Rimi.

Dyktige folk forsvant til Forbrukersamvirket.

(Og andre folk og nøkkelpersoner vel, forsvant ut etter de, til andre steder i næringslivet).

Og noen som var litt som klovner, (kan det virke som nå), tok over etter dem.

Hva har skjedd i Rimi, hvordan kunne Rimi-Hagen la dette skje?

Var dette en ønsket utvikling?

Hvem vet.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg var og trente nå, og da tenkte jeg mer på det her, med Rema og Rimi, osv.

Og det er jo det, at vi har fem-seks lavprisbutikk-kjeder, i Norge.

(Eller budsjett-butikker, kan man vel også kalle dem).

Det er vel kjent hvem de er.

Det er Rema, Rimi, Kiwi, Bunnpris og Prix.

Det var også Lidl, men de har dratt tilbake igjen til Tyskland.

Også er det vel også noe som heter Europris, har jeg skjønt.

(Som min mormor, Ingeborg Ribsskog sa hun likte for en del år siden, før hun døde ifjor sommer, husker jeg).

Og som jeg mener at en tremenning av meg, fra Drammen, som har vært på bloggen, Stine Mogan Olsen, jobba i.

Og også Rune Hestenes, som tidligere var driftsdirektør i Rimi.

At han hadde begynt i Europris, i Drammen, som distriktssjef vel.

Men Europris har jeg ikke sett i Oslo, så hva det egentlig er, det vet jeg ikke.

Men men.

Mer da.

Jo, Rimi var jo den største av disse, på 90-tallet.

Men Rimi har ikke vært noe flinke til å profilere seg, mener jeg.

Altså, de er en lavpris-butikk, det er greit.

Men det er jo ikke så spesielt i Norge, hvor man har Kiwi, Rema, Bunnpris, Europris og Prix, som jeg har nevnt.

Rimi skulle liksom være best på alt de.

Det var ikke lenger bra nok å være lave på pris.

Plutselig så skulle Rimi være best på å ha ryddige hyller, best på frukt, best på pris, best på service.

Rimi gikk fra å være lavprisbutikker, til å bli verdens beste matbutikk.

I teorien.

(Sånn som jeg skjønte det, som leder i Rimi).

Det var likesom ikke fint nok lengre, å bare være Rimi.

Kan det ha hatt noe med at Stein Erik Hagen ble kjent med kronprinsesse Märtha osv., og forærte henne hester?

Hvem vet.

Samme det.

Det ble ihvertfall nesten som et mareritt, å jobbe i Rimi, vil jeg si.

Men men.

Og da Ahold, (en nederlansk matforretningskjede), kjøpte deler av Rimi.

Så forventet visst de noe sånt, som 10% avkastning, på investeringen sin, hvert år.

Og da begynte panikken i Rimi, vil jeg si.

For hvordan skulle Rimi klare å få 10% fortjeneste hvert år?

Jo, da begynte direktørene og regionsjefene, å finne på masse kreativt hokus pokus.

Dette var like før jeg begynte som butikksjef vel, i 1998.

Og jeg merket dette, for da hadde Rimis regionsjefer, vært på studietur, til ICA i Sverige vel, (som sammen med Ahold kjøpte en del av Rimi).

Og da, så hadde de lært det, at hvis topphyllene var velfylte, så kjøpte kundene 10% mer.

(Dette var regionsjef Jon Bekkevoll, (som nå jobber i Binders), & Co.).

Så sånn var det.

Så da, så måtte vi butikksjefene, fylle opp topphyllene, med noe greier som bare skulle stå der, og se fullt ut.

Rimi hadde jo tradisjonelt, i alle år, brukt topphylla som lagerhylle.

Enkelt og greit.

Men så ikke lenger.

Nå skulle topphylla bare se full ut nå.

Og butikksjefer på butikksjefmøter, på Rimis hovedkontor, på Sinsen, ga utrykk for at de ikke skjønte hvor de skulle gjøre av gamle kampanjer.

For de fikk ikke lov å stå på gulvet, når kampanjen var ferdig, for da var det nye leverandører, som skulle ha den plassen, som de hadde betalt for da.

Så sånn var det.

Måten jeg løste det på, på Rimi Nylænde, som var en liten butikk.

Det var at en topphylle i butikken, ble brukt som ‘vanlig’ topphylle.

Så man måtte virkelig ha tunga rett i munnen, når man bestilte.

Så dette systemet førte nok til mye utsolgt, og mye frusterasjon, og svinn.

For det som stod på topphylla, det gikk jo etterhvert ut på dato.

Og da var det nye ordre.

Tomesker, skulle stå på topphyllene.

Og tomesker.

Det ser jo ikke pent ut, med tomesker, hvis kundene kunne se at eskene var tomme.

Det var som sånne kirker, som har falske fasader, også er det ikke noe bak.

Det var ikke enkelt og greit, ihvertfall.

Det var humbug, vil jeg si.

Og leverandørene ble kastet ut av butikkene, så det ble dobbelt så mye varer å fylle opp.

Men Rimi skulle jo forrandre seg så mye, så det nytta ikke å klage.

(Jeg prøvde ikke å klage engang, jeg var fersk som butikksjef).

Så sånn var det.

Men Rimi var tilslutt ikke best på noenting.

Rimi var ikke billigst lenger.

Rimi hadde ikke best service, (det var nok gjennomtrekken av folk i firmaet for stort til).

Rimi hadde ikke best utvalg.

Rimi hadde ikke best kvalitet. (Det var nok Jacobs på Holtet og Meny og kanskje ICA på Aker Brygge osv).

Rimi hadde ikke lengst åpningstider.

Men Rimi var jo den originale lavprisbutikken da.

Rema var vel en kopi av Rimi(?)

Også kom Kiwi og Bunnpris og Prix osv., seinere.

Og de ‘vanlige’ matbutikkene i Norge, forsvant jo, for ingen klarte å konkurrere mot Rimi og Rema, men måtte selge da.

Eller de ble Kiwi-butikker, antagelig, eller Spar-mat, eller hva Norgesgruppens kjeder heter.

Så sånn var vel det.

Men Rema, de klarte å profilere seg, blant lavprisbutikkene.

Rema prøvde ikke å ha ryddigst hyller, og å være best på alt.

Nei, Rema har hele tiden sagt, at ‘enklest er billigst’.

Så Rema har prøvd å gjøre det enkelt.

Det har sikkert alle i Rema fått med seg, tror jeg.

De har sikkert hatt det som noe hovedmål, å gjøre alt enklest mulig.

Men, Rimi har ikke hatt noe felles, definert hovedmål.

Men hver butikk måtte definere sitt hovedmål.

Noe som skjedde da jeg jobba på Rimi Nylænde, i 1993, da sa assistenten, Hilde, fra Haugerud vel, eller i nærheten, at Rimi Nylænde sitt hovedmål, var ‘å få fler, og mer fornøyde, kunder’, på et personalmøte, sa hun det.

Men Rimi hadde ikke noe sånt hovedmål, eller noen profil, blant lavprisbutikkene.

De hadde jo det, på den tiden jeg begynte i Rimi, rundt 1992 til 94 vel.

At ‘Rimi billig’, og ‘Rimi, vi gjør Norge billigere’.

Dette var TV-reklamene.

‘Vi gjør Norge billigere’, var kanskje litt stygg, ovenfor Norge.

Men men.

Og damene som jobba på Rimi, de fikk vel høre nå og da, av frekkaser, som var kunder, at de var billige.

I Pyton, så var det vel en vits som het, ‘jobber du på Rema eller, du ser så billig ut’.

At det var en mann, (Pervo-Chris?), som da det til en dame, på forsiden av Pyton.

Men men.

Men etterhvert, når Rimi begynte å skulle være best på alt.

Da klarte ikke Rimi å være billigst lengre.

Og det var kanskje heller ikke målet.

Målet var å få 10% avkastning til Ahold hvert år, tror jeg.

Så Rimi mistet profilen sin, som den billigste butikken i Norge, vil jeg si.

Det var Rema og Rimi, som gikk for å være de billigste.

Men Rema fikk overtaket, og har nok vært den billigste butikken i Norge, (som selger merkevarer), de siste 10-15 årene, vil jeg si.

Kanskje det var det, at Rimi Nylænde-assistent Hilde, fra Haugerud-området, tok med vareboka, (som jeg har skrevet om på bloggen), til Rema, da hun begynte der, i 1994 vel.

Dette var med butikksjef Elisabeth Falkenberg sin velsignelse, husker jeg.

Jeg var bare aspirant, så jeg lå veldig lavt.

Jeg var avhenging av jobben, så jeg ville ikke bli uvenn med butikksjef Falkenberg, ved å sladre.

Dessuten kjente jeg ikke distriksjef Skodvin så bra, og hun er sånn, som tidligere Rimi-assistent David Hjort sa, at Skodvin er sånn, at ‘hun skal alltid psyke deg ned’.

Så jeg fikk ikke sagt fra om det til Skodvin.

Og det var sånn, at det kunne vært litt skummelt å si det, vil jeg si.

For det var så fy-fy.

For den vareboka, den var hemmelig, og skulle alltid være låst inn i safen.

Også blir den plutselig gitt, av en Rimi assistent, til Rema.

Men nå er jeg jo i utlandet, og forteller om alt som har foregått, fra da jeg bodde i Norge, (siden jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe de kaller ‘mafian’, i Oslo), så da kan jeg jo ta med om denne industrispionasjen også, fra Rema, eller hva man skal kalle det.

Så sånn var det.

Men nok om Rimi, for denne gang.

Dette skulle være om Rema.

Og Rema har hatt en klar profil, ‘enklest er billigst’, gjør det enklest mulig.

Men nå, så tenkte jeg istad, når jeg trente, at nå, som Rema også begynner med ‘Brustad-buer’, så synder jo egentlig Rema mot sin egen profil.

For da har de plutselig to typer Rema.

Brustad-Rema og vanlig Rema.

Så tilslutt så kommer Rema sitt hovedkontor, til å se ut som noe ala Stasi-hovedkvarteret i det tidligere Øst-Tyskland, (for å overdrive litt).

Kanskje Rimi hadde det sånn?

For Rimi de gjorde det samme, de hadde mange forskjellige typer Rimi og ICA, og brukte sikkert masse tid på å holde alt fra hverandre.

Så nå er det Rema sin tur, virker det som, til å gjøre ting vanskeligere.

Vil dette gå ut over prisene til Rema?

Vil Remas kunder måtte betale?

Vil Rema forrandre reklamene til ‘vanskligst er dyrest?’.

Hvem vet.

Mer da.

Jo, fordi Brustad-buer, de er jo egentlig storkiosker, vil jeg si.

En Brustad-bu, er en storkiosk, som en ‘gæern’ lavpriskjede, (Rimi eller Bunnpris, og nå Rema), har stappa full av hyller, så det blir skikkelig trangt.

En Brustad-bu er som en 7-eleven kiosk, som noen har stappa full av butikkhyller, sånn at to personer ikke kan gå forbi hverandre der, (vil jeg si).

Så sånn er det.

Så nå er Rema både storkiosk og butikk, vil jeg si.

Det var det jeg tenkte på, da jeg trente istad.

At nå kan vel ikke Rema lenger si at de gjør ting enklest mulig.

Nå konsentrer ikke Rema seg om å gjøre det enkelst lenger, med bare en type butikker.

Nå er det to forskjellige Rema.

Så Rema fjerner seg litt fra sjelen sin, synes jeg at vi kan se nå.

Men hvordan er egentlig Remas sjel?

Jeg tenker på dette:

– Rema stjal Rimis varebok, i 1994, (og fikk da vite hvilke varer, som Rimi tjente mest og minst på, det stod en kode, fra A til F, ved siden av hver vare. Og Rema visste da, hvilke varer, som Rimi fikk billigere enn dem, og kunne tyne de leverandørene, og få overtaket på de og Rimi).

– Når jeg sender e-post til Rema, for å klage på noe som skjedde, på Rema Furuset, i 1993 vel, (at jeg fikk en Pizza Grandiosa der, med noe ekkelt kjøtt på, som var en pizza som var hjemmebakt, vil jeg si, men puttet i en Grandiosa-eske, av noen av mine tidligere kollegaer, fra Matland, (En som het Løvdahl?), som da jobbet på Rema Furuset, hvor tidligere disponent Paulsen fra Matland, og kassalederne Helene, fra Finland, som snakka svensk, og ei fra Asia, Carmen, satt i kassa bare, på Rema Furuset, selv om det så rart ut husker jeg, at de kassalederne fra Matland/OBS Triaden, var blitt degraderte, begge to, til kassa på Rema Furuset. Så de likte kanskje ikke at jeg, som hadde jobba på OBS Triaden, handla i butikken til Paulsen, på Furuset. Noe jeg gjorde fordi jeg var fattig vernepliktig, og arbeidsledig, etter militæret. Så de tulla nok med Grandiosaen min, for jeg pleide å kjøpe Grandiosa hver dag, før jeg lærte meg å lage mat og steke kjøttdeig, osv., av søstra mi, seinere i 1993, som ikke ville lage all maten selv, da hu flytta inn på Ungbo, på Ellingsrudåsen, hvor jeg hadde bodd siden 1991. For Helene og Carmen var sjefene mine, nemlig, for jeg jobba i kassa, på OBS Triaden, og de var kassaledere der. Så Helene begynte å mobbe meg, husker jeg, da jeg gikk til kassa hennes, på Rema Furuset, for at jeg spiste Grandiosa og drakk cola og spiste tortilla chips hver dag. Så sånn var det).

Når jeg sender e-post til Rema, så må jeg sende til noe som heter Gladengen drift.

(Dette synes jeg minner om det Lidl har fått mye kjeft for, at de hadde så mye hemmelighold).

Og Gladengen drift/Rema har vel ikke sendt meg noe svar heller.

– Og nå altså dette med at Rema skal ha ‘Brustad-buer’.

Det var nesten noe usømmelig ved det, å handle f.eks. på Bunnpris, like ved der jeg bodde på St. Hanshaugen, på søndager, husker jeg.

Det var kun plass til en kunde, i en midtgang, mellom hyllene.

Så det var nesten usømmelig, de gangene man møtte en dame der.

Så hva skal butikkjedene, med sånne butikker, hvor det er sånn, at du nesten like gjerne kan gå i den butikken, istedet for å ha sex?

Man kan jo være singel hele livet, hvis man har en sånn Bunnpris, eller en annen type ‘Brustad-bu’, i nærheten.

For hvis man har lyst på litt sex, så kan man jo bare gå inn i en sånn butikk, så kommer det ei dame som prøver å gå motsatt vei av deg, for å finne noe greier i hylla da.

Så var den saken biff.

Da slipper man å tenke på å sjekke fler damer, de neste månedene, for da har man på en måte nesten fått seg et nummer da, mellom de trange hyllene i Bunnpris-butikken på søndagene.

Det er nesten litt den stilen der.

Så hva kjedene og Sylvia Brustad og Arbeiderpartiet skal med de butikkene der, det veit ikke jeg.

Det er nesten litt usømmelig, synes jeg, siden det er så dårlig plass i dem.

Så sånn er nok det.

Så hvordan sjelen til Rema er.

Har de mista sjelen sin nå?

Eller har sjelen til Rema vært tvilsom hele tiden?

Hva vet jeg.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Her er mer om dette:

PS 4.

Jeg sendte en anmeldelse av Rimi-assistent Hilde, fra Haugerud-området, og Rimi-butikksjef Elisabeth Falkenberg, til Økokrim, siden de organiserte at Rimis varebok, havnet hos hun Hilde sin nye arbeidsgiver Rema:

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Industrispionasje fra Rema mot Rimi