johncons

Stikkord: Pepperstad

  • Min yngre kusine Heidi spiste visst kjempegod blekksprut på sølvbryllupsdagen

    https://www.facebook.com/photo?fbid=10168758387055094&set=pcb.10168758390670094

    PS.

    Heidi var forresten sengevæter, da hu var yngre (husker jeg).

    Da min lillesøster Pia og jeg besøkte onkel Runar og dem, på Pepperstad (i/ved Vestby).

    (Hvor de bodde på begynnelsen av 80-tallet).

    Så var det sånn, at de hadde et soverom, med 2-3 køyesenger (var det vel) for ungene.

    (Noe sånt).

    Og da vi skulle sove, så reagerte jeg på, at det var et slags plast-trekk, mellom madrassen og lakenet.

    Og det var visst fordi at Heidi pleide å pisse på seg.

    (Forklarte min yngre fetter Ove).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Heidi og Steinar Sundby gifta seg, i Italia.

    (Av en eller annen grunn).

    Og det var sånn, at min lillesøster Pia var invitert.

    (Husker jeg).

    Og Pia sa (da hu kom hjem).

    At en av dagene, så hadde de visst surra rundt (i Roma) på en sånn måte, at politiet der hadde trodd, at de var horer.

    Og så hadde de visst blitt trakassert ganske mye, av politiet der, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette (fra Moss Avis 1. juni 1999):

    https://www.nb.no/items/e8b200284a1034041c15bf6f3c458d13?page=33&searchText=%22heidi%20olsen%22~1

  • Mer fra Facebook




    PS.

    Her er mer om dette:




    PS 2.

    Enda mer om dette:




    PS 3.

    Og enda mer om dette:




    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:



    PS 5.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):



  • Min kusine Heidi, (onkel Runar sin eldste datter), ville visst bli journalist. (Fra Moss Avis 1. mars 1991)

    journalist

    https://www.nb.no/items/e93a67c8a9ad42c38cb8efb49393b2c0?page=17&searchText=”heidi%20olsen”~1

    PS.

    Heidi ble ikke journalist.

    Men hu begynte etterhvert å jobbe, i en bank, (en DNB-filial), som lå kanskje 100 meter, fra det bygget som jeg bodde i, (jeg leide av min arbeidsgiver Rimi), på St. Hanshaugen.

    (Har jeg sett på nettet, (må det vel ha vært).

    Mens jeg bodde i Liverpool sentrum.

    Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det kan ha vært i begravelsen til min farmor Ågot, (i 2001), at jeg hørte det, at Heidi jobba på DNB, på St. Hanshaugen:

    begravelsen til min farmor

    https://johncons-blogg.net/2010/10/bestemor-agot.html

    PS 3.

    Det var forresten sånn, på begynnelsen av 80-tallet.

    At min lillesøster Pia og jeg, et par somre, pleide å besøke onkel Runar og de, ute i Pepperstad, (i Vestby).

    (Vi var der blant annet sommeren 1982, (husker jeg).

    For jeg husker at jeg så en kjent VM-semi-finale-kamp der, mellom Vest-Tyskland og Frankrike, (hvor en tysk keeper skadet en fransk spiller).

    For å si det sånn).

    Og da reagerte jeg på, (husker jeg), at det var et slags plast-belegg, mellom madrassen og lakenet, i den senga, (øverst i en køyeseng), som jeg skulle sove i.

    Og det var fordi at Heidi pleide å tisse på seg, sa min fetter Ove, (Heidi sin storebror).

    Og min far sa også en gang, (på første halvdel av 80-tallet).

    At: ‘Ungane til Runar er [alltid] så nervøse’.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig at det var et eller annet galt, (hos Runar og dem).

    Hm.

    (Min far mente muligens at Runar var for hard/streng/brysk.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Onkel Runar er muligens manisk depressiv

    Jeg bodde jo hos min mor i Larvik, (etter at hu rømte fra min far), i drøye seks år, (fra 1973 til 1979).

    Og min far, var kanskje mest komfortabel/hjemme, i bilen, (når vi kjørte til/fra Larvik, eller leverte køyesenger/vannsenger).

    (Min far var tidligere raggar.

    Og det har seinere visst seg, at han egentlig ikke eide noen hus, (aleine), på 70/80-tallet).

    Så de gangene min mor lot min far brukte sin samværsrett, med min lillesøster Pia og meg.

    Så hadde jeg ofte, like mye, med min fars foreldre og brødre å gjøre.

    (Min far ville ofte kjøre avgårde, (selv når Pia og jeg var på besøk hos han/dem).

    Muligens så var det sånn, at min far da ofte dro, til sin kjæreste Margrete Surlien, (søster av statsråd Rakel Surlien), på Bislett.

    Noe sånt).

    Så onkel Runar, (som bodde i Vestby/Son, men ofte dro til Sand i helger/ferier), husker jeg, fra mange ferie/helge-opphold på Sand.

    Min farfar Øivind kunne noen ganger være bråsint og lett å irritere, (hvis man sa et ord feil).

    Og Runar var også sånn, (som sin far og eldre bror Håkon/Haakon).

    Og Runar var også veldig dominerende, ovenfor sine unger, (Ove og Heidi osv.).

    Ove, (og Heidi), måtte hele tida hente øl/’bjørnunger’, til Runar, (i min farmor Ågot sitt kjøleskap), husker jeg.

    (Min far sa en gang, (på 70/80-tallet), at alle ungene til Runar, var nervøse.

    På grunn av onkel Runar, (som er/var tannlege i Ås), sin personlighet, da.

    Noe sånt).

    Og Runar kunne være veldig intens, sterk, oppfarende/brå og høylytt, da.

    (For å si det sånn).

    Og Runar drakk to kasser øl i uka, (en kasse på hverdagene og en kasse i helga), husker jeg at han sa, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    Og han viste også min far og meg, en indiske hodeskalle, (på Pepperstad i Vestby), som han hadde kjøpt, fra India, (etter en flom der, var det vel muligens).

    (Og som han hadde hjemme, i han og Inger, (min filletante), sin bolig.

    Og som han pleide å vise fram til gjester, da.

    Kunne det virke som).

    Og på søndagene, så var onkel Runar umulig å vekke, (husker jeg fra min fars foreldre sitt hus, på Sand/Roksvollshøgda).

    Runar sov kanskje til klokka 16, (på søndagene).

    (Noe sånt).

    Så Runar er/var muligens manisk-depresiv.

    Eller på grensen til å være dette.

    (En gang så hadde jeg ikke brukt dobørsten, etter å ha gjort fra meg, på min farmors do.

    Og da smurte onkel Runar bæsj på dosetet, (virka det som for meg).

    Det kan forresten muligens ha vært sånn, at onkel Runar fant den nevnte bæsjen, oppi sin egen ræv.

    Noe sånt.

    Så onkel Runar er muligens, en slags utspekulert jævel.

    Må man vel si.

    For jeg tror ikke, at det har skjedd meg, hverken før eller siden, at jeg har bæsja på dosetet.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det med at onkel Runar sov så lenge, på søndagene, (rundt 1980).

    Da var det muligens sånn, at onkel Runar, ikke var tilsnakkendes, før klokka ble 15-16, på ettermiddagen.

    (Noe sånt).

    Jeg nevnte vel dette, en gang, for min farmor Ågot, (inne på kjøkkenet hennes, en søndag/feriedag), at onkel Runar, sov så lenge.

    Men det fikk Runar lov til, av sin mor Ågot, (sånn som jeg forstod det).

    Så Ågot, (som kjente Runar en del bedre enn meg, (fra hans oppvekst osv.)), hu var muligens vant med, at onkel Runar, liksom var et vrak, på morrakvisten.

    (Noe sånt).

    Runar grudde seg kanskje, til mandagen.

    Det husker jeg selv, (fra 70/80-tallet), at jeg hele søndagen, pleide å grue meg, til mandagen, (og skoletimene).

    (Og det samme i sommerferien.

    De siste par ukene, (mens jeg gikk på barne/ungdomsskolen), så pleide jeg å grue meg, til skolestart.

    Sånn som jeg husker det).

    Så det var kanskje sånn, at vi hadde det litt for bra/sivilisert, borte hos min fars foreldre, (på Sand).

    Sånn at vi, (i Olsen-slekten), grua oss, til skole/jobb, osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Rundt 1980.

    Så var Runar sine unger Ove og Heidi, nesten som mine yngre søsken, (i noen måneder/år).

    For etter at jeg flytta tilbake til Berger, (etter 6-7 år hos min mor i Larvik), så hadde jeg ikke så mange bekjente, (på Sand/Berger/Bergeråsen).

    Men Ove og Heidi huska jeg, fra feriebesøk, (hos min far og de), på 70-tallet, da.

    For å si det sånn.

    Så derfor bodde jeg vel en del, hos min farmor, i helgene, (rundt 1980), for å henge, sammen med min fetter Ove og de, (når Runar kjørte til Sand, (på helgebesøk), fra Vestby, noe han gjorde noe sånt som en gang i måneden).

    Og en sommer, (på midten av 80-tallet), så ville min far, at jeg skulle lære min fetter Ove, å plukke jordbær, (for familien Sand, på Sand).

    Og da mente min slektninger, at Ove og jeg, skulle bo, hos min farmor, (under jordbær-sesongen).

    (Av en eller annen grunn).

    Og en gang, som jeg lå over hos min fars foreldre, mens Runar og de også var der.

    Så sa Runar sin kone Inger, (min fille-tante), til meg, (med klar stemme): ‘Tidlig oppe og gråter ikke’.

    (Noe sånt).

    Så det kan kanskje ha betydd, (tenker jeg nå), at onkel Runar, liksom gråt, når han måtte stå opp tidlig, på søndager/feriedager.

    (Noe sånt).

    Så onkel Runar, er muligens, litt depressiv/molefunken, noen ganger, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.
    Det kan også ha vært sånn, at onkel Runar, muligens bare, var fyllesjuk, på søndagene.

    (Noe sånt).

    Han drakk muligens bortimot en kasse øl, på lørdagene.

    (Mens jeg selv, ikke var gammel nok til å kjøpe øl, (og jeg likte best cola), på den tida.

    For å si det sånn).

    Men en gang, rundt 1993.

    Så klikka Runar, (med min far på slep), en gang jeg var på besøk, hos min farmor, (husker jeg).

    (Runar var nesten manisk.

    Må jeg si).

    Dette var kanskje i forkant, av søskenbarn-festen, til min lillesøster Pia og meg, (selv om Pia kom sammen med gjestene, selv om hu hadde fri denne helgen), på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (i Oslo).

    (Sommeren 1994).
    Og da ville Runar, at jeg, skulle bo hos han, (i Son), i en del måneder/år, og utvikle et tannlege-dataprogram.

    (Det var muligens også sånn, at en enda en tannlege, var med på dette prosjektet.

    Noe sånt).

    Og lønnen skulle da være.

    Null kroner.

    Det var ingen lønn.

    (Annet enn eventuelt noen år frem i tid, når/hvis tannlege-programmet skulle selges, i butikker, eller lignende.

    For å si det sånn).

    Jeg skulle ikke engang få lommepenger.

    (Som for eksempel au-pair-damer får.

    For å si det sånn).

    Men kun skulle kun få kost og losji.

    (Og Runar, (og de), spiste for det meste kjedelige kneipskiver med hvitost.

    Sånn som jeg husker det).

    Og selv fem-åringer får vel lommepenger.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så jeg som 23/24-åring, skulle da, (ifølge Runar), bo hos Runar og dem, som en 3/4-åring, uten lommepenger til disco, cola, røyk, øl og kino, osv.

    (For å si det sånn).

    Og Runar ville også, at jeg skulle ofre, min leder-karriere, (jeg hadde muligens nettopp begynt, med lederopplæring, på denne tida), i Rimi.

    Og jeg bodde på den tida, som den lengstboende beboeren, på Ungbo Skansen Terrasse 23.

    Og der bodde jeg, nesten som en slags far, for min lillesøster Pia og Glenn Hesler, (som jeg begge hadde hjulpet med, å få leie rom der, av Oslo kommune, (jeg prata med Ungbo-dama for dem)).

    Og også for min yngre halvbror Axel, (som var 15-16 år på den tida vel, og som bodde ikke langt unna, på Vestre Haugen), så var jeg nesten som en far.

    (Må man vel si).

    Og noe lignende med min tidligere klassekamerat Magne Winnem.

    (Som jeg var forlover for, (sommeren/høsten 1993.

    For å si det sånn).

    Så jeg hadde liksom fire unger, (Pia, Glenn, Magne og Axel), inne i Oslo, da.

    (For å kanskje overdrive litt.

    Men like vel).

    Og enda fler unger, hvis man regner med de ansatte, på Rimi.

    Og jeg hadde vel heller ikke helt gitt opp datastudier osv. helt, på den tida.

    Så Runar bomma veldig på meg.

    Med dette klamme/svette forslaget sitt, (å jobbe gratis, som ung mann, hos en familie).

    Noe sånt, var omtrent det siste, som jeg kunne tenke meg, (på den tida).

    (Må jeg si).

    Så om Runar er en hersje, som prøver å bruke herske-teknikker, for å manipulere folk.

    Og som driter i, hva folk egentlig ønsker selv.

    Eller om Runar er en slags nerd, som ikke forstår seg på mennesker.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Vann er ikke bare vann, (vil jeg si)

    PS.

    Noen nordmenn, vil ha det til, at vann er vann, liksom.

    Men jeg husker, at min onkel Runar klagde på, (på begynnelsen av 80-tallet, (på Pepperstad, i forbindelse med et radio-program vel)), at man hadde brukt for mye fluor, (eller om det var klor eller kalk, eller noe lignende), i norsk drikkevann.

    Og noen ganger, (her i Bærum), så får man tekstmeldinger, (fra kommunen), om at vannet ikke kan drikkes.

    Og ei som het Janniche Fjellhaug, (fra irc og Bergen), hu sa til meg, rundt årtusenskiftet, at man burde ikke drikke vannet i springen.

    (Av en eller annen grunn).

    Og folk som slutter å drikke brus.

    De klarer kanskje dette, hvis de har en flaske, med kildevann, å drikke istedet, (om kvelden).

    For det vannet smaker kanskje, litt bedre, enn vannet i springen, da.

    (For å si det sånn).

    Og i utlandet, så er vann nesten, den nye brusen.

    (Noe det blir mer og mer i Norge og.

    Må man vel si).

    Folk har favoritt-vann, som Isklar, Buxton, Evian, Highland Spring, osv., osv.

    Og dette tror jeg at kommer mer og mer.

    At folk heller drikker sitt favoritt-kildevann, (enn brus/vann fra springen).

    Så her er Naturvernforbundet unyanserte, (vil jeg si).

    Folk synes ikke at vann er vann.

    De vet at det forskjeller når det gjelder ph-verdi og mineral-innhold, i vannet, osv.

    Så de vil ofte ha sitt favoritt-vann.

    (Selv om det koster mer penger).

    Og da kan man ikke bare sammenligne med vann i springer.

    Man må også sammenligne med brus/juice, (mener jeg).

    For folk som har drukket masse brus hver dag, de går ofte over til kildevann, når de prøver å bli sunnere.

    For de er vant med å kjøpe drikke, i butikken, da.

    (For å si det sånn).

    Og å si, at smaken av vannet i springen, kan konkurrere, mot Coca-Cola, osv.

    Det vet jeg ikke om er helt riktig.

    Men kildevann kan kanskje konkurrere, litt mer, (mot brus).

    Og da begynner folk/nordmenn, (som man kanskje ikke kjenner så bra), å prate om vannet i springen.

    (Når man handler kildevann, i butikken).

    Når ‘cluet’ egentlig er brus.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Når jeg var i militæret.

    Så fikk vi aldri flaskevann, (av Forsvaret).

    Men vi fikk melke-kartonger.

    Så da kan man jo kanskje si, at vi skulle ha fått melka, på mjølkespann.

    (Og også i skoleklasser, osv.

    Så kan man jo si dette.

    For å spare miljøet).

    Forsvaret var veldig flinke, når det gjaldt vann.

    Vi fikk vann på containere, når vi var ute på øvelse.

    (Når det bare var økter og ikke øvelse.

    Så fikk vi ofte saft på containere.

    Men på øvelsene gikk det mest i vann.

    Sånn som jeg husker det).

    Og på vinterøvelsen, så fikk vi ordre om, at vi skulle putte snø på vannflaskene våre, (som vi bar rundt halsen).

    Sånn at vi ikke tæret for mye, på vann-reservene.

    Så hvert tiende minutt kanskje, så bøyde man seg ned, og tok opp litt snø, som man la, i vannflaska.

    (Noe sånt).

    Så Forsvaret hadde ikke flaskevann, på pante-flasker.

    Men vi hadde en ‘evighets-flaske’, som passet, i GRU-en vår, (det vil si grunnutrustningen, (ved siden av magasiner, bajonett og feltspade, osv.)).

    Og den vannflaska ville vi bare ha vann i, (sånn som jeg husker det).

    Vi måtte ihvertfall passe på å holde den ren.

    Men nederst på vannflaska, så satt det, en slags grønn plast-kopp, (sånn som jeg husker det).

    Og hvis vi fikk saft på øktene ute i skogen.

    Så skyldte vi plast-koppen med vann fra vannflaska.

    Og så fylte vi saft oppi koppen, (på et aller annet vis), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var vel også sånn, at vi hadde, noen rare pulver-poser, (eller hva det var igjen), i en lomme, på felt-jakka.

    Og det var for rense vann, i bekker/sølepytter, osv.

    (I tilfelle det var det eneste vannet, som vi hadde mulighet til å få tak i.

    I en krigs/nød-situasjon).

    Så det norske forsvaret, er veldig opptatt av, at man skal drikke ‘hele tida’.

    Men vi hadde jo en kantine, (drevet av Statens kantiner), hvor jeg ble satt til, (minst en gang), å fylle opp brus.

    (Som en slags ekstra-oppgave.

    Jeg var også uke-havende, (og en rekke ganger vakt-soldat), på Terningmoen).

    Så det var sånn, at det gikk en del brus, på Terningmoen.

    (For å si det sånn).

    Og enda fler kjøpte vel brus fra brus-automater, (ved skolebygget var det vel brus-automat, hvis jeg ikke husker feil, og muligens også i velferds-bygget og/eller i vindfanget til kantina).

    Og fra bensinstasjonen Bast, (like ved).

    Så det er mulig, at Nato-soldatene, drikker kildevann, som Terningmoen-soldatene drakk brus, på 90-tallet.

    (Noe sånt).

    Det er også vanskelig, for noen soldater, (som er drillet i å gjøre ting sånn og sånn), å forandre vaner, på en enkelt øvelse.

    De er kanskje vant til å gjøre ting, (som å få i seg nok væske), på en bestemt måte, (på øvelser/i felt).

    (Og dette er kanskje yrkes-soldater.

    Som går mye på rutine.

    Og som er for ‘veteran-aktige’, til at man kan kommandere dem for mye, liksom.

    Noe sånt).

    Så Norge kan kanskje ikke forlange, av våre Nato-allierte, at de skal drikke vann sånn og sånn, i Norge.

    (For å si det sånn).

    For det viktigste her, er vel stridsevnen, til Nato, (må man vel si).

    Så her vil man ikke ha masse regler, som kan hemme stridsdyktigheten.

    For det med drikke/vann, er en veldig viktig bit, når det gjelder soldater/armeer sin strids-evne, (må jeg si, at vi lærte, i Forsvaret).

    Så dette med hvordan man drikker vann, er ikke bare, en bagatell, for Nato.

    (For å si det sånn).

    Men det kan også ha, med stridsevnen, (til forsvarsalliansen), å gjøre, da.

    (Må man vel si).

    Og det kan muligens, nesten ha, med forsvarshemmeligheter å gjøre, osv.

    (Hvis det er litt hemmelig, hvordan soldatene overlever, i felt, osv.

    Eller hvordan man skal forklare det).

    Så dette med drikkevann, er sensitive ting, for Nato/Forsvaret, (vil jeg si).

    Og det skjønner kanskje ikke ei ‘husmor’, i Naturvernforbundet.

    (Som aldri har sovet et døgn i knappetelt.

    Må man vel anta).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Faren min sa også, (en gang mens jeg bodde i Leirfaret 4B, hvor jeg bodde fra 1981 til 1989).

    At det fløyt en ‘dau elg’ rundt i Blindvannet.

    Og Blindvannet er drikkevannskilden til Berger/Svelvik, (hvor jeg vokste opp), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg skrev ovenfor, at vi fikk melkekartonger, på øvelser, (med Forsvaret).

    Og Forsvaret var også veldig flinke, med søppel.

    Søppel skulle ligge, på et bestemt sted, i knappeteltet.

    (Det var mat på en side, (av telt-inngangen).

    Og så var det parafin, (til primusen), og søppel.

    På den andre siden).

    Og søpla ble samlet inn, (muligens av tropps-ass/assistent Øverland), sånn som jeg husker det.

    Og så ble vel all søpla tatt med, tilbake til Terningmoen, (eller en annen leir), i troppens BV/beltevogn.

    (Kjørt av en vernepliktig med navn Prestsveen, (fra Brumundal).

    Mener jeg å huske).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Onkel Runar kunne ikke ha bodd, på Svalbard. For han drakk en kasse øl i uka og en kasse øl i helga, (husker jeg at han sa, da han bodde, på Pepperstad, i Vestby, på begynnelsen, av 80-tallet, (en gang, jeg var med, min far dit)). Og min far, drikker vel dobbelt så mye, som Runar igjen. Så min far kunne heller ikke bodd, på Svalbard, (vil jeg si). Noe sånt

    kunne ikke bodd på svalbard

    http://www.dinside.no/okonomi/her-har-nordmenn-en-manedlig-drikkekvote-pa-alkohol/61560313

    PS.

    Jeg tror ikke, at onkel Runar løy, da han snakka om, hvor mye han drakk.

    (Den gangen, på Pepperstad).

    For jeg husker, at jeg noen ganger var, borte hos bestemor Ågot, på Sand.

    Under noen av Runar og dem, sine helgebesøk der, (på 70/80-tallet).

    Og da, var det sånn, (husker jeg).

    At onkel Runar ganske ofte, (mens han satt, i stua, til Ågot), ville ‘kommandere’, sine unger, (som oftest sin eldste sønn Ove, sånn som jeg husker det), til å hente, en kald øl til han, (en 0.33 liters flaske, av et eller annet merke, muligens Ringnes), i kjøleskapet, (til Ågot).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men når det gjelder min far, så er det mye vanskeligere å si, hvor mye han drikker, (i løpet av en uke), vil jeg si.

    Jeg husker at bestemor Ågot, noen ganger kommenterte, om dette, (på 80-tallet).

    Og da sa hu, at min fars samboer Haldis Humblen, (som hadde jobba, på en kro, i Danmark vel, da hu var gift, med Søren Snoghøj, på 50/60-tallet, var det vel antagelig).

    Hu fylte opp, i glassene, (til sine gjester), før glassene var tomme.

    Så folk mista oversikten, over hvor mye de drakk, (klagde Ågot).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og en gang, på den tida, som jeg studerte, det første året, på NHI, (i Oslo), studieåret 1989/90.

    Så dro jeg innom faren min og dem, (i Tordenskioldsgate, i Drammen), på vei, til et helgebesøk, hos bestemor Ågot.

    Og da, så stod det, noen stillaser, utafor vannsengbutikken, (til faren min og Haldis), i Tordenskioldsgate, (husker jeg).

    Og det var sånn, at ingen åpna, da jeg ringte på.

    Men jeg, (som da fortsatt var tenåring vel), bestemte meg for, å prøve å klatre opp, på dette stillaset.

    For å se, om det var noen hjemme.

    (Og at de ikke hørte ringeklokka).

    For jeg hadde liksom tenkt, å besøke faren min og Haldis, (av en eller annen grunn), da.

    Og jeg kan kanskje ha vært, litt sur, siden at min søster Pia, hadde sagt til meg, at min far, ikke lenger ville støtte meg, med så mye husleie-penger lenger, inne i Oslo.

    (Noe sånt).

    Og da var faren min sin regnskapsfører, (fra Olleveien, på Bergeråsen), på besøk, (i Tordenskioldsgate), husker jeg.

    Og da, så ble jeg også, servert øl der, (etter at jeg hadde hoppa inn, på kjøkkenet, hvor min far og dem satt), husker jeg.

    Og da var det sånn, (husker jeg), at Haldis serverte øl, på akkurat den måten, som min farmor hadde forklart om, noen år tidligere.

    Så det var vanskelig, å holde oversikten, over hvor mye øl, som man drakk, (husker jeg).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og jeg husker også, fra det året, som jeg var utvekslingselev, i Drammen, (skoleåret 1988/89).

    (For da satt jeg på, med min far og Haldis, tilbake til Bergeråsen, en del ganger).

    At min far drakk øl, (fra grønne 0.7 liters-flasker, var det vel, som oftest), både på jobb, (i vannsengbutikken).

    Og også i bilen, (mens han kjørte), på vei hjem, til Bergeråsen.

    Men mest drakk han nok, nede hos Haldis, (hvor han bodde, fra 1980), vil jeg nok tro.

    Og der var sjelden jeg.

    Så det er vanskelig for meg, å gjette på, nøyaktig hvor mye, min far drakk/drikker, (iløpet av en uke).

    (For det er ikke sånn, at min far, har forklart, om dette.

    På samme måte, som onkel Runar gjorde, (for eksempel), den gangen, på Pepperstad).

    Men min far drakk/drikker nok, minst like mye, som onkel Runar, (hvis jeg skulle tippe).

    Så min far, kunne nok heller ikke ha bodd, på Svalbard, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her kan man se, at Haldis sin første ektemann, (Søren Snoghøj), var en dansk hotelldirektør, (og Haldis fløy visst da rundt, (ifølge bestemor Ågot), og helte øl, i glassene, til alle gjestene, (mens de åt osv.), eller noe i den duren):

    dansk hotelldirektør

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/11/haldis-sin-frste-ektemann-sren-snoghj.html

    PS 6.

    Jeg har skrevet om, på bloggen tidligere, (blant annet), at de, (fra Vestlandet), som var med, på middagsselskap, (som jeg måtte være med på), i Gulskogen, skoleåret 1988/89.

    Var Haldis sin eldre bror Rasmus Brekke og hans kone Aagoth Wille, (fra Bergen).

    Men dette kan også ha vært, Haldis sin storesøster Asbjørg og hennes ektemann Jan Leknes, (fra Fana), tenker jeg nå, (når jeg ser på bildet, i PS 5).

    (For dette var, noen ‘butikk-folk’, (husker jeg).

    Og det står, (på bildet, i PS 5), at Jan Leknes, har/hadde forretning, i Fridalen).

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.