johncons

Stikkord: Per-Arne Nerdrum

  • Min mors tremenning Terje Dørumsgaard (sønn av den kjente eksil-nordmannen/komponisten Arne Dørumsgaard) fortsetter sin kamp mot rånerne i Bø. (Fra Varden 26. august 2023)



    PS.

    Man må kanskje si at NRK har litt av skylden her.

    Deres TV-serie Rådebank (heter den vel) har muligens ført til, at rånerne i Bø, har fått tilnærmet kjendis-status.

    Og at de derfor har fått et veldig høyt selvbilde, osv.

    Og at de derfor tror at de kan gjøre som de vil.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:



    https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A5debank_(TV-serie)

    PS 3.

    Noen av mine tidligere klassekamerater (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole) var rånere.

    (Som Rune Bingen, Sten Rune Nilsen og Odd Einar Pettersen.

    Og også Per Arne Nerdrum.

    Som var i bursdagen min (som min farmor arrangerte) en gang på midten/slutten av 70-tallet).

    Men de kjørte ikke rundt, med så bråkete anlegg, som de rånerne, som min mors tremenning klager på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Min klassekamerat Lene Andersen (fra Berger skole, Svelvik ungdomsskole og Sande videregående).

    Ble vel forresten mobba, av Jan Ivar Lindseth (fra Sande/Dunihagan) for å være råner, det andre året på handel og kontor.

    (Hu hadde visst vunnet en bil, i et lotteri, som jentunge.

    Og så hadde hu solgt bilen, og satt pengene i banken.

    Og så kjøpte hu seg, en brukt/hvit Opel Manta (med krom-lister rundt vinduene i baksetet husker jeg, for min bonusbror Jan Snoghøj sin kamerat Tom Bråthen brukte Lene Andersen som taxi) når hu ble atten.

    Og da sa Lindseth (i klasserommet) at det var en rånebil/gutte-bil.

    Husker jeg).

    Og min lillesøster Pia, og hennes venninne Cecilie Hyde, hata rånere.

    Hu/de ville bare henge sammen med folka/frikene (i Depeche/Lyche-gjengen) i Drammen sentrum.

    Så hu var byvanker, da.
    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    De som jeg har kalt: ‘Sand-narvere’ (i Min Bok/Min Bok 2).

    (Geir Arne Jørgensen, Jan Stadheim og Åse Stadheim.

    Samt Pål Rune Kaalen (som nå er Telia-direktør) og Jan Rune Havre (RIP).

    Og lillesøstrene og lillebroren til Geir Arne.

    Og Ann Sofie Kaalen).

    De var også rånere (i samme gjeng som Per Arne Nerdrum).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus (noe jeg gjorde fra 2001 til 2002).

    (Jeg jobba også der som låseansvarlig (og ‘sommerferie-butikksjef’) fra 2003 til 2004).

    Så var det sånn, at assisterende butikksjef Sølvi Berget sin sønn Trond (og hans eldre bror) også var rånere.

    (Samt låseansvarlig Eivind Danielsen.

    Og muligens Simen.
    Og Anders Karlsson (og hans yngre brødre Espen og Mats).

    Og Thomas Berle.

    Og muligens Espen Kristiansen (hvis ikke han er/var djeveldyrker (siden at han likte litt rar musikk som System of a Down osv., så han var i kanskje i djeveldyrker-miljøet, han hadde ihvertfall mer avansert musikksmak enn rånerne, som hørte på Postgirobygget osv.)).

    Og Fredrik Karlsen.

    Og Stian Augestad).

    Og de (for eksempel Eivind) pleide hver fredag/lørdag, å kjøpe en six-pack med øl (halvliter-bokser, av merket Lysholmer, for eksempel).

    Og Eivind kjørte også nesten som Martin Schanche (for jeg satt noen ganger på med dem, til/fra bedriftsfotball-kamper, med det fotball-laget (Rimi Langhus) som jeg starta).

    Og Trond Berget hadde faktisk sånn bråkete annlegg (som tok opp all plassen i bagasje-rommet) husker jeg, at han viste meg, en gang (på den tida jeg jobba som låseansvarlig/’sommer-butikkksjef’ der).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg var egentlig ikke råner.

    (Selv om vi hadde en traktor/truck, som jeg kunne kjøre litt med (på midten av 80-tallet).

    På tunet til min farmor/Strømm Trevare(/Sandbu Tepper/Jensen Møbler).

    For å si det sånn).

    Det var meningen (noe som ble bestemt i et slags slektsråd (en samtale mellom min far og farfar)) at jeg skulle få meg utdannelse/karriere i Oslo-gryta.

    Og bosette meg der.

    Så jeg prioriterte å få gode karakterer, osv.

    Sånn at jeg fikk meg generell studiekompetanse.

    (For å si det sånn).

    Jeg husker at jeg så på filmer som ‘Bright Lights, Big City’ osv., (på en klassetur til Oslo).

    Så jeg var mer en jappe-type, som heller satset på å sjekke damer, på nattklubbene i Oslo.

    Istedet for å satse på, å få meg rånebil (og lappen) osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det er mulig at jeg har undervurdert Postgirobygget litt (og at de egentlig er kulere, enn det jeg trodde, rundt årtusenskiftet):

    PS 9.

    Jeg syntes at han sangeren, hørtes litt hes ut, på begynnelsen av sangen.

    Og lagde de ikke musikkvideoer?

    Det virker litt lite gjennomført, at dette bandet, ikke har musikkvideoer, på YouTube (som de fleste andre band).

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Når det gjelder at ‘råne-stereo-anlegget’ til Trond Berget tok opp all plassen i bagasjerommet.

    (Noe som kanskje høres rart ut).

    Så var det vel egentlig sånn, at han kun hadde en sub-woofer (eller noe lignende) i bagasjerommet.

    Og den sub-wooferen tok egentlig ikke hele plassen (i bagasjerommet).

    Men det var sånn, at for å få den sub-wooferen til å ligge støtt.

    (Eller hva det kan ha vært).

    Så var det en del deler, laget av formstøpt hardplast (eller om det var isopor) rundt sub-wooferen.

    Så det var nesten som at Trond Berget åpna et kjempestort påskegg (eller noe lignende) da han viste meg dette anlegget (husker jeg).

    For han måtte liksom løfte opp en del forskjellige/svære deler (som vanligvis ikke finnes i biler) da.

    (Noe sånt).

    Før han kunne vise meg sjølve ‘stereo-anlegg-delen’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Dette som Trond Berget visste meg (i 2003 eller 2004) kalles visst en basskasse (og den tok hele bagasjerommet, sånn som jeg husker det):



  • Moren til Per Arne og Liss Heidi Nerdrum er visst død. Kondolerer

    mora til per arne og liss heidi

    PS.

    En gang på midten/slutten av 70-tallet, mens jeg fortsatt bodde hos min mor i Larvik.

    Så var jeg på sommerferie-besøk hos min far og de, på Sand/Berger.

    Og min farmor Ågot, var veldig flink, når det gjaldt jula, (og lagde all mulig slags mat osv., i forbindelse med den høytiden).

    Men bursdager var hu ikke så flink på, (tørr jeg nesten å si).

    Og så er det sånn, at jeg har bursdag 25. juli.

    Og da måtte jeg mer eller mindre mase, (sånn som jeg husker det), for at min farmor skulle arrangere bursdag-fest.

    Og da var det sånn, at Per Arne og Liss Heidi dukka opp, i bursdagen min.

    Sammen med sin bestemor Signora, vel.

    Og disse kjente jeg ikke, (siden at jeg bodde i Larvik).

    Og det var sånn, at disse liksom elga på meg, hele veien, fra Bergeråsen, (hvor min far bodde), og bort til Roksvold på Sand/Høyen, (hvor min farmor bodde), i forkant av denne bursdagen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Høsten 1979.

    Så flytta jeg jo, fra min mor, (i Larvik), til min far, på Berger.

    Og en av de første dagene, etter det.

    Så dro min far på besøk, til hun i dødsannonsen.

    (Eller, det var vel ektemannen, som min far kjente best.

    Hvis jeg skulle tippe.

    Disse bodde over veien, for butikken til Odmund Larsen.

    For å si det sånn).

    Og dagen etter, (var det vel), så fortalte min far, (på kjøkkenet til min farmor Ågot).

    At Liss Heidi, (som vel da var i sju års-alderen), hadde lår, som en tretten-åring.

    (Noe sånt).

    Selv om det kanskje var litt rart, at min far, skulle se så nøye, på hu Liss Heidi.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Når det gjelder Rigmor Eastwood.

    (Og hennes enkemann Bertil Eastwood).

    Så var det også familievenner.

    (Må man vel si).

    Den første dagen, som jeg gikk på NHI, (i Oslo).

    (Høsten 1989).

    Så satt jeg på, med Bertil, i en gammel Amazon, inn til Drammen, (fra Sand), husker jeg.

    For jeg hadde nevnt for min far, at jeg måtte være tidlig i Oslo, (for jeg måtte finne ut hvilken buss jeg skulle ta opp til NHI Frysja, osv.).

    Og da mente min far, at jeg kunne sitte på med Bertil, (som antagelig jobba i Drammen), inn til Drammen jernbanestasjon.

    Det var vel egentlig sånn, at jeg kunne ha tatt bussen.

    Men jeg var nok vant til, å mase, på min far.

    Etter at han flytta, ned til Haldis Humblen, (våren 1980).

    Så var jeg litt såra, (må jeg si), siden at jeg da ble tvunget til å bo aleine, (fra jeg var 9-10 år gammel).

    Og både jeg og Haldis sin datter Christell, pleide vel, å mase ganske mye, på min far og Haldis.

    (Noe vi nok ikke hadde gjort.

    Hvis det ikke hadde vært en sånn rar familie-situasjon.

    Siden at min far flytta fra meg, og ned til Haldis Humblen, som hadde tre unger/avkom fra før, fra sine ekteskap med dansken Søren Snoghøj og sunnmøringen Oddbjørn Humblen.

    For å si det sånn).

    Jeg burde kanskje ha flytta inn, til Oslo, dagen før.

    Men jeg hadde ikke da fått nøklene, til Haldis sin leilighet, i Uelands gate.

    (Hvor jeg skulle bo fram til 1. september.

    Da jeg skulle leie en hybel, av ekteparet Jorås, på Abildsø).

    Min far kjørte inn til Oslo, litt utpå dagen, den første studiedagen min.

    Og så møtte jeg han, på en parkeringsplass, utafor Ila-komplekset.

    (Etter å ha vært på NHI.

    Og fått studentbevis, osv.

    Var det vel).

    Og så fikk jeg etterhvert nøklene, da.

    (Noe sånt).

    Og min far hadde vel også med stereoanlegget mitt, videospilleren min og TV-en min, (og muligens også noen klær).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det er forresten mulig, at jeg bare ba min far om, å ta med TV-en og videoen min, (og ikke stereo-anlegget), til Uelands gate.

    (Siden at jeg bare skulle bo der, i en drøy uke).

    Og jeg visste fra tidligere, at de hadde MTV der.

    (De hadde ihvertfall Sky Channel der, på midten av 80-tallet.

    Husker jeg).

    Og videoen hadde jeg kjøpt, kun noen måneder tidligere, (for den første lønninga mi, fra CC Storkjøp, høsten 1988).

    Så den var ganske moderne.

    Så jeg fikk inn MTV, på videoen.

    Og så stilte jeg TV-en på video-kanalen, da.

    Og det var sånn, (husker jeg), at plutselig så dukka Depeche Mode-sangen: ‘Personal Jesus’ opp, på MTV, (mens jeg bodde i Uelands gate).

    Og da gikk jeg til telefon-kiosken på Kiellands Plass, (like ved).

    Og så ringte jeg til min søster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, (de var vel hos Cecilie og dem i Svelvik), som muligens var Norges største Depeche Mode-fan.

    Og sa Cecilie Hyde, at: ‘Depeche Mode har ikke noen sang som heter Personal Jesus’.

    Og så la hu muligens på.

    Så i Svelvik, så hadde de ikke MTV, på den tida, (høsten 1989), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det her er Signora Nerdrum, som var i åtte års-dagen min, (hos bestemor Ågot, på Sand), sommeren 1978, sammen med sine to barnebarn, (blir det vel), nemlig Liss-Heidi og Per-Arne. (Noe sånt)

    signora nerdrum

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/

    PS.

    Dette kan ha vært på ni års-dagen min og, forresten.

    For på åtte års-dagen min.

    Så tok mora mi meg med, til Blomsterhaven, på Grand Hotel, i Larvik, (sammen med stefaren min), mener jeg å huske.

    (For å spise en bedre middag, (eller noe lignende), vel.

    Selv om jeg ikke likte meg så bra der.

    Det var orkester som spilte, mens vi spiste.

    Men jeg var ikke like glad i mat, som åtte-åring, som nå, (som noen og førti-åring).

    Og å reise seg opp, foran alle folka, i restauranten, for å bukke.

    Når mora mi hadde fått kelneren, (var det vel), til å få orkesteret til å spille ‘Happy Birthday’, for meg.

    Nei, det ble litt flaut, må jeg innrømme.

    Da ville jeg blitt som en slags svigermors drøm, (eller noe lignende), hvis jeg hadde gjort det, tror jeg.

    (Eller som et ‘englebarn’).

    Så da bare ble jeg sittende, ved bordet, husker jeg.

    (Selv om mora mi klagde på meg da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    per arne nerdrum