Det var forresten fru Sand som lærte meg å plukke jordbær.
(Sånn som jeg husker det).
Hu brukte et minutt (eller to) på å forklare meg, hvordan man skulle plukke.
(Noe sånt).
Og så var det sånn, at fru Sand kom tilbake igjen (for å sjekke) etter noen minutter.
Og da forklarte hu, at jeg ikke måtte prøve, å holde følge med sønnen (i nabo-rekken) som var et par år eldre enn meg.
For sønnen var allerede veldig dreven, innen jordbær-plukking.
(Fortalte fru Sand).
Jeg måtte ikke se på de andre, men bare konsentrere meg om hva jeg sjølv dreiv med.
(Mente hu).
Og da ble det til, at jeg ikke plukka like mye som de andre.
(For eksempel Carl Fredrik Fallan (og Ulf Havmo).
Som var de som dro meg med dit, på jobb-intervju.
Noen måneder tidligere).
Men da fikk jeg jo skryt, for at jeg var den som plukka finest kurver.
Og det var jo sånn, at jeg ble tvunget til å bo aleine (av min far) fra jeg var ni år gammel (i Hellinga 7B og Leirfaret 4B).
Så jeg fikk husholdningspenger, av min farmor (på Roksvold, like ved).
Så jeg var egentlig ikke så hypp på, å ha sommerjobb.
Men når Carl og Ulf maste.
(De ville absolutt ha med meg.
Av en eller annen grunn).
Så ble det til, at jeg hadde jordbærplukking-sommerjobb likevel (et par somre).
Og jeg hadde også ekstra-jobb, for min far og farfar (og onkel) sitt firma Strømm Trevare.
Så jeg var vant til å pakke skruer (til køyesenger og vannsenger osv.).
(I tillegg til at jeg hjalp min far, med å levere senger.
I Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus).
Så det var kanskje derfor, at jeg var nøye, når det gjaldt å plukke jordbær (at jeg lot de dårlige bærene ligge igjen).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Før jeg plukka jordbær, for Sand gård.
Så hadde jeg plukka selvplukk-jordbær, et par steder.
Min mor (og stefar Arne Thomassen) leide en hytte, i/ved Kristiansand, sommeren 1979 (må det vel ha vært).
Og den hytta, hørte til en gård.
Og de hadde også en jordbæråker.
Og min lillesøster Pia og jeg, ble sendt for å plukke, et par kurver, i den åkeren.
(Husker jeg).
Og vi ble også sendt for å hente vann (i en bekk) husker jeg.
For hytta hadde hverken vann eller strøm.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det andre stedet jeg plukka selvplukk-jordbær.
(Før jeg fikk meg jordbærplukking-sommerjobb).
Det var hos min farmor Ågot sin niese Marit Bruserud f. Zachariassen.
Han som hu Marit er gift med, har en gård, i Sande (et steinkast opp fra riksveien/fylkesveien, ved Kommersøya).
Og den jordbæråkeren deres, måtte jeg nesten le av.
Den kunne ikke nevnes, sammen med den jordbæråkeren i Kristiansand (som var mye mer frodig og uten helling).
(Må man vel si).
Det var mye vanskeligere å finne bærene, i Sande.
(Sånn som jeg husker det).
Det var muligens sånn, at de hadde en del ugrass i åkeren, osv.
Noe sånt.
Og bærene var vel mye mindre (sånn som jeg husker det).
Sånn som jeg husker det.
Kristiansand ligger jo en del mil sør for Sande.
Men på Sand gård, så hadde jo greie jordbær.
Og Sand ligger litt lenger nord enn Sande/Bruserud.
For å si det sånn).
Min farmor forsvant inn i huset til Bruserud, mens vi plukka (husker jeg).
Og det ble til, at jeg måtte plukke aleine.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da min lillesøster Pia og jeg, plukka jordbær, i Kristiansand, sommeren 1979.
Så var det ingen som forklarte oss, hvordan vi skulle gjøre det.
(Vi ble bare sendt bort til åkeren, av vår mor.
Og det var ingen andre der.
Selv om det var en flott solskinnsdag (og åkeren var full av bær).
Sånn som jeg husker det.
Men det kan forresten ha vært sånn, at Pia og jeg plukka der, litt utpå ettermiddagen/kvelden (etter at vi hadde vært med min mor og Arne Thomassen, i Dyreparken (eller Kristiansand sentrum) eller noe)).
Så vi bare plukka noen bær (de største/fineste) her og der, til kurven var full.
Mens på Sand gård, så lærte fru Sand meg, at man måtte plukke _alle_ bærene (unntatt de dårlige) på en plante.
Før man gikk videre til neste plante.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Mer om min slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (også på Sand) hvor jeg pleide å pakke skruer (som nevnt overfor):
Så hadde jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa, på Berger skole.
(Dette var mens jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.
Så dette var muligens skoleåret 1980/81.
Som bildet overfor er fra).
Og det (at jeg intervjua Harald Sand og Erik Thorhallsson).
Det var fordi at noen i skolegården.
(Jeg lurer på om det var min fetter Tommy sin kamerat Jørn Winters.
Som forresten er sønnen til skoleavis-valgfag-lærer Joakim ‘Namibia’ Winters).
Jørn sa, at Harald Sand og Erik Thorhallsson hadde gjort det så bra, i Donald Duck-lekene.
(Erik Thorhallsson dreiv med kulestøt.
Og Harald Sand dreiv med 800 meter-løping.
Eller om det var 1.500 meter-løping.
Noe sånt).
Og dette var muligens noe tull, fra Jørn Winters.
For det var vel sånn, at Erik Thorhallsson og Harald Sand ikke vant (eller kom på pallen).
Men de kom bare på tiende plass.
(Eller noe lignende).
Så i ‘våre dager’, så ville de nok ikke disse ha endt opp i skoleavisa.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg lurer på om det er sånn, at faren til Harald (som jeg intervjua for Skoleavisa) heter Dag Harald Sand.
Så ‘Gamle-Harald’ (som skrøyt av jordbærene mine) var muligens Harald sin farfar.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var forresten noen (muligens Per Furuheim) som tiska til meg, i åkeren.
Om at man kunne få fortgang i plukkinga.
Ved å legge de dårlige bærene nederst i kurven (istedet for å kaste/skrote de).
(Noe sånt).
Men da hadde allerede fru Sand klagd på meg (at jeg plukka for raskt, og ikke tok med alle bæra).
Så derfor prøvde jeg bare å plukke, på den måten, som fru Sand hadde forklart.
(Jeg fikk jo uansett husholdningspenger, av min farmor (som nevnt overfor).
Så det var ikke så nøye for meg.
Om jeg fikk 1.000 kroner i lønn (for all plukkinga) eller 800, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Den hytta, i Kristiansand, som min mor og stefar leide, sommeren 1979.
Det kan ha vært en sånn hytte, hvor det har bodd jordbærjenter (i gamle dager).
(Tenker jeg nå).
Og så var det vel sånn, at gården hadde gått over, til selvplukk.
(Noe sånt).
Og det var vel sånn, at bonden viste oss hytta (den første dagen der).
Og da lå det en død fugleunge, på trappa (husker jeg).
(Det var et fuglerede, over døra, da.
For å si det sånn).
Og jeg hadde fått en veldig tung fotball, i bursdaggave.
(En fotball som Arne Thomassen, fant et eller annet sted, i en landhandel/butikk, på veien.
For å si det sånn.
Og når jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg nokså nylig funnet ut, at Arne Thomassen visst bodde i Kristiansand (Kvadraturen) etter at han rømte fra foreldrene i Nord-Norge (før han ble konfirmert).
Så dette (ferien på Sørlandet) var på Arne Thomassen sin hjemmebane, da.
Må man vel si).
Og den fotballen (som Arne Thomassen fant i butikken, og ikke jeg).
Den kasta min lillesøster Pia, mot huet til vår yngre halvbror Axel (som var født noen måneder tidligere) husker jeg.
Og det var såvidt at jeg klarte, å bokse/slå bort ballen.
(Husker jeg).
Og da skreik min mor (på en nervøs/overdrevet/forpint/anspent måte).
Ikke var på grunn av, at den nevnte fotballen, kom rullende (på en helt ufarlig måte) et par meter, fra min mor.
Men min mors skrik, kan kanskje ha vært på grunn av, at hennes (og Arne Thomassen) sin plan, om å muligens myrde Axel, slo feil.
For det kunne kanskje virke som, at disse, prøvde å programmere min lillesøster Pia (som muligens må sies å være litt mongo) til å prøve å drepe Axel.
Ved å bruke tung fotball og død fugleunge, for å liksom programmere Pia, da.
(Noe sånt).
Og når planen til min mor (og Arne Thomassen) slo feil.
(Siden at jeg klarte å slå ballen bort.
Selv om det var sånn, at Pia og jeg lekte/spilte, en slags keeper-lek, som vi pleide å noen ganger leke, i hagen vår, hjemme i Jegersborggate (i Larvik sentrum).
Da var det liksom sånn, at vi spilte med en ‘usynlige’ tverrligger.
(I hagen vår i Larvik).
Og på Sørlandet, så spilte vi også, med ‘usynlige’ stolper.
(For å si det sånn).
Så vi tok det litt på feelingen.
Og hvis Pia kasta ballen for høyt, eller for langt til siden.
Så var ballen utafor (eller over).
Og jeg (som keeper) behøvde ikke, å prøve å redde.
Og akkurat sånn var det, like før min mor skrek.
Pia kasta ballen, både over og til sida for mål.
(Må man vel si).
Så jeg gadd ikke å prøve å redde (for det ble som latterlig, må man vel si).
Men så skjønte jeg plutselig, at den ballen (som Pia hadde kasta) var jo på vei, rett mot huet til Axel (som da var cirka et halvt år gammel).
Og da klarte jeg, ved å reagere raskt (når alvoret i situasjonen gikk opp for meg) å slå/bokse bort ballen (som var en ekstremt tung lærball, må man vel si) da.
Sånn at den ballen, ikke landa i huet på Axel.
(Sånn at han liksom, muligens ville ha slått følge, med den nevnte fugleungen.
Opp til St. Peter.
Som de sier).
Men ballen rulla istedet (på en ikke måte, som ikke var noe dramatisk, vil jeg si) bort mot der min mor stod (litt for seg selv, delvis rundt hjørnet på hytta).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At min mor hadde et eventyr (delte seng) med min far (han overnatta hos oss i Jegersborggate i Larvik) våren/sommeren 1978 (flere år etter at de ble skilt).
(Dette var noen måneder før min yngre halvbror Axel ble født.
For å si det sånn).
Dette var mens Arne Thomassen jobba i Oslo (eller noe).
(Arne Thomassen leide en hybel, av noen folk på Ulvøya, på den her tida, husker jeg.
For han kjørte ut (og tok en snarvei over en slags åker) etter å ha henta tingene sine der (i 1979 eller 1980).
Og da satt min lillesøster Pia og jeg i bilen (en HiAce eller noe lignende, hvor det var plass til tre foran)).
Og det kan jo være, at min far hadde et eventyr med min mor, også noen måneder tidligere.
(Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).
Og der (mens vi bodde i Mellomhagen) så hadde min mor ganske ofte eventyr (blant annet piknik-stevnemøter) med de lokale tenåringsguttene/ungkarene.
(Husker jeg).
Jeg husker spesielt en som kan ha vært Tom Erik Oxholm (dette var snakk om nokså velfødd tenåringsgutt med lyst hår) som min mor chattet opp, på Hvittensand-stranda, sommeren 1977.
Så det er mulig at han ‘Tom Erik Oxholm’, var faren til Axel.
(For han Tom Erik Oxholm (eller om det var en som ligna) besøkte min mor (og Pia) et par ganger (i Mellomhagen).
Mens Arne Thomassen var på jobb, eller noe.
Og da måtte jeg være ute i hagen (og trille rundt på en fotball, som jeg hadde fått av min morfar).
Husker jeg).
Det er mulig, at Axel sin far Arne Thomassen, ikke kunne ha barn.
For min mor var jo samboer med Arne Thomassen (selv om han i perioder var uke/måneds-pendler) fra 1974.
Men min mor ble ikke på tjukka (med Arne Thomassen) før i 1978.
Og ved å drive slektsforskning, så har jeg funnet ut, at Arne Thomassen var forlovet, med ei Anne Edvardsen (fra Hadeland) på 50-tallet.
Men de ble visst ikke gift.
Så her ligger det kanskje en hund begravet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette (fra Hadeland 2. oktober 1954):
At Arne Thomassen ikke fikk sin siste samboer Mette Holter, på tjukka.
Arne Thomassen og Mette Holter, ble samboere, i 1981 eller 1982.
(Mener jeg).
Og noen vil kanskje si (for å skøye litt) at Mette Holter allerede da, var ei gammal kjærring (som ikke kunne få barn).
Og jeg søkte på ‘Mette Karin Holter’ på ‘Bokhylla’ nå.
Og Mette Holter fylte visst 80 år, i 2019.
Så Mette Holter er visst født, i 1939.
(Tre år etter Arne Thomassen).
Så da var Mette cirka 42 år, da hu ble samboer med Arne Thomassen.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Mette Holter allerede da, hadde vært gjennom overgangsalderen (og ikke kunne få barn).
Men dette kan jo likevel taes med, som en slags kuriositet.
(Eller hva man skal kalle det).
Mysteriet her, er jo ikke angående Mette Holter (som hadde tre barn fra før, med en italiener (som vel var amerikansk statsborger) ved navn Peter Ancona).
Men mysteriet er angående, om Arne Thormod Thomassen (min mors samboer fra 1974 til 1981) kunne få barn (eller ikke).
(Må man vel si).
Min mor hadde seinere (mens jeg gikk på ungdomsskolen (i Svelvik) noe jeg gjorde fra 1983 til 1986) en leieboer (som vel het Steinar).
(Dette var mens min mor bodde på Tagtvedt.
Hvor hu bodde fra 1981 til 1985.
Var det vel).
Og det var sånn, at min mor en gang ville (under et av mine helge/feriebesøk) at jeg skulle gå opp på rommet til Steinar (dette var min lillesøster Pia sitt tidligere rom, som hu hadde rømt fra, for hu bodde hos min far og hans samboer Haldis (på Bergeråsen) fra våren/sommeren 1982).
Og da fortalte Steinar (eller hva han het) sin historie.
(Husker jeg).
Og Steinar hadde blitt skåret i, med en flaske (under en slåsskamp).
(Fortalte han).
Og Steinar (som minnet om vaktmesteren på Narverud Høvik) okket seg over, at dommeren hadde sagt (under rettsaken) at dette ikke kunne kalles et drapsforsøk.
(Noe sånt).
Siden at våpenet kun var, en knust flaske.
(For å si det sånn).
Så det er mulig, at Steinar (som hadde begynt å hekle/brodere på sine middelaldrende/eldre dager) hadde fått skåret bort sine edle deler, under denne voldshandlingen (som Steinar fortalte meg litt om rettsaken angående).
Og at min mor da trodde, at jeg ville forstå, at Arne Thomassen var evenukk (hadelendingene hadde kanskje kastrert han, eller om noen kinesere, eller noe lignende, hadde vært slemme mot min stefar, under hans sjømann-karriere).
Siden at Steinar var evenukk.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om den irriterende ‘Hvittensand-tenåringsgutten’ (fra ‘Min Bok’):
I 1980, så var Ruth leder for Bergeråsen sin St. Hans-komite, men ettersom at Ruth sin yngste sønn Thor hadde dødd vinteren før (i en snøhule-ulykke hjemme hos Petter og Christian Grønli og dem) så ble det for mye for Ruth, og St. Hans-feiringen (som jeg hadde vært med på året før, selv om jeg da egentlig bodde hos min mor i Larvik) ble avlyst (fra ‘Min Bok’):
Her kan man se Ruth sammen med den yngste sønnen Thor, som døde, i en snøhule-ulykke, i hagen til Petter og Christian Grønli og dem, et par år seinere, (fra DT/BB 5. mai 1976):
I den samme artikkelen, så har dem også bilde av Arve ‘Bergen’ Nilsen, (min søsters kavaler, fra påsken 1989, må man vel si), og hans mor:
(Samme link som overfor).
PS 7.
Husene lå veldig tett, på Bergeråsen, (spesielt på Øvre), og landskapet rundt, var nesten som en dalside, så jeg var heldig, som hadde en stor tomt, (min fars foreldre sitt hus, hage, møbelfabrikk samt jordet til Lersbryggen), å boltre meg på, borte på Sand, (noen steinkast unna):
(Samme link som overfor).
PS 8.
Jeg kan også ta med om, at Arve ‘Bergen’ Nilsen.
Han var veldig sjåvinistisk, (heter det vel), i sin rolle, som bergenser.
(Han hadde helt klart vokst opp i Bergen, (de første årene av sitt liv).
For å si det sånn).
Og han fiendtliggjorde, de norske/østlandske guttene.
(Dette må ha vært, i enten 1979 eller 1980.
Og det var vel, oppå den haugen, (mellom Øvre og Nedre, på Bergeråsen), hvor det seinere ble bygget barnehage).
For ‘Bergen’ skreik høyt, til oss fra Nedre, (det var vel Jørn Winters blant annet), at: ‘Jeg kommer ikke fra Norge, jeg kommer fra Bergen’.
På den mest forferdelige dialekten, som jeg noengang har hørt.
Og hva det skulle bety.
Visste han ikke, at Bergen lå i Norge?
Hm.
Eller mente han, at Bergen liksom var et eget rike, (og at de liksom var et annet folkeslag, enn nordmenn).
Jeg husker, fra da jeg gikk, på Svelvik ungdomsskole, på 80-tallet.
Da var det noen av mine medelever, (muligens fra Svelvik vel, (hvis ikke det var Per Furuheim, (fra Berger), tenker jeg nå)), som fortalte meg, ute i skolegården.
(Noe jeg fikk litt bakoversveis av).
At politikerne hadde klikka, for de skulle bygge, et svært rådhus, til mange millioner.
Så da syntes folk, at det var ekstravagant.
Og nå vil de ha byhus, på toppen av dette rådhuset igjen.
(Og Svelvik har også et samfunnshus, (som vel må ha blitt mye brukt, før rådhuset dukket opp, på 80-tallet).
Noe folk visst glemmer litt, i ‘våre dager’).
Det er ikke det, at jeg ikke unner Svelvik-folk, å ha møter.
Men Svelvik kommune fikk dårlig økonomi, (noe det var mye om, på Berger-Facebook-grupper osv.), siden at de hadde brukt mange millioner, på å bygge ut Berger skole, (som hadde synkende elev-antall).
Og så endte det med, at de måtte stenge Berger skole, (og en annen skole vel), på grunn av dårlig kommune-økonomi.
(Uten å selge eiendommene).
Og derfor har jeg disse temaene, litt i bakhue, (fra Facebook osv.).
Og nå vil de samme folka, (det var vel Knut Erik Lippert, (storebror til min tidligere klassekamerat Irene Lippert)), som var ordfører, da kommune-økonomien, gikk ad undas.
Og nå vil de samme folka, mer eller mindre vel, (muligens den såkalte ‘Svelvik-mafiaen’, som min far noen ganger nevnte, på 80-tallet).
De vil visst også, liksom bombe, Drammen sin økonomi.
For noen titalls millioner, (som et byhus vil koste), i gjeld, er visst mye, for en kommune.
(Mener jeg å huske, fra de nevnte Berger-Facebook-gruppene osv.).
Selv om det kanskje høres litt rart ut, i ‘våre dager’, når gud og hvermann nesten, kjøper seg hus, til mange millioner.
Så folk ler kanskje mye av dette.
Men likevel, i våre dager, med multikultur, osv.
Så kan det vel kanskje hende, at Svelvik, (og andre norske små-steder/byer), kan få seg et kultursjokk, når de må slå seg sammen, med store byer, (preget av innvandring osv.), som Drammen.
(Noe Svelvik skal gjøre neste år).
På grunn av vanstyre, fra politikerne.
Så det er kanskje derfor, at Svelvik, vil ha et byhus, for å styrke sin kultur.
Men jeg vet ikke om det er sånn det henger sammen.
I Nord-Korea, så har de visst byer, som er spesielt fine, som utenlandske journalister, blir invitert til.
(Og så gjemmer de, de ‘vanlige’ byene).
Sånn blir det kanskje også, med et byhus, (i Svelvik).
At alle avisene, (for eksempel hvis en hovedstads-avis skal skrive om Svelvik), vil nevne byhuset.
Så da kan man kanskje lure, angående motivet, for å ha et sånt byhus.
Per Furuheim er nok, en flink trener, for disse Lier-jentene, (hvis jeg skulle tippe).
For jeg husker, at Per Furuheim, en gang liksom ‘coach-et’ meg, (og noen av mine lagkamerater), i bilen, før en bortekamp, (mot Nordre Sande, var det vel).
Og da forklarte Per Furuheim, om hvordan han tenkte, før han skøyt ballen, mot mål.
(Han sa, at han tenkte inni seg, at: ‘Hvor er målet nå?’, og så skøyt han ballen, i den retningen, som han trodde, at målet var i, (uten å vel nødvendigvis, se opp, mot målet).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Hu ‘Perine’, driver visst også, med skiskyting, (i klubben til min tidligere klassekamerat Espen Melheim):
Heisann Per,
jeg syntes det ligner på Per Furuheim fra Bergeråsen.
Det var i Svelvikposten.no i dag, at de hadde telt-fest, for 25 gang, i Olleveien.
Så jeg tenkte, er det Ruth Furuheim, som sitter der, tro.
Jeg jobba som butikkleder, i Oslo, fra 1994 til 2004.
Og like etter at jeg begynte som butikkleder, på Rimi Lambertseter.
Så skulle assistent Hilde, (fra Groruddalen), og jeg, samme vei, (med T-banen).
Og vi møtte mora di Ruth, på T-banestasjonen.
Hu hadde solgt leiligheten til Dag, forklarte hu.
Og hu var litt pussa, (virke hu som, ihvertfall).
Så jeg måtte nesten si unnskyld, til min kollega, syntes jeg.
Men dem hadde kanskje hatt en hus-selger-fest.
Det er mulig.
Hvorfor solgte ikke Dag leiligheten sin selv, da.
Var det noe galt eller?
(Dette er jo cirka 20 år siden nå).
Husker du fortalte en gang, i en Berger IL fotballfars bil, hvordan du tenkte inni deg, når du hadde ballen, foran mål.
(Det var når vi skulle spille en kamp borte, mot Nordre Sande, vel).
‘Hvor er målet nå, tenker jeg’, sa du, i bilen, like før kampen vel.
Og vi fikk gratis pizza, på pizza-restauranten Da Capo vel, i Sande, siden at mora di jobba der.
Noe sånt.
Var det riktig Per Furuheim.
Håper
ikke at du er sinna, siden vi hadde vann-krig en gang, da Christian
Grønli bodde hos meg, en ferie, når det var fotball på TV.
(Det var kanskje sommeren 1982.
Jeg bodde aleine, enda jeg bare var 12 år.
Jeg bodde aleien, fra jeg var ni år.
Først i Hellinga og så i Leirfaret).
Min far pleide en god del ganger å dra innom folk i Olleveien, på vei hjem til sin Haldis, i Havnehagen.
Noen ganger skulle han innom dere Furuheim, i Olleveien.
Og andre ganger skulle han innom regnskapsføreren, som også bodde i Olleveien.
Vet du hva han heter?
De pleide å være på Mølen, om somrene.
De bodde på samme sida av veien, som dere.
Men et par hundre meter nærmere Toppen, kanskje.
Bare lurte.
Mvh.
Erik Ribsskog
Hei,
Og en gang, da faren min skulle på et av sine ‘utallige’ besøk, i Olleveien.
Så ble jeg sittende, i bilen.
Og da sa du det, (til noen), at jeg hadde gulere tenner, enn deg.
Men det var antagelig, fordi at jeg bodde aleine, og ikke var så flink, til å pusse tenna, da.
Jeg vet ikke hvorfor liksom mobba meg, for å ha gule tenner.
Og liksom prata dritt om meg, til noen andre unger, i Olleveien.
(Som jeg ikke så hvem var).
Jeg visste vel ikke, hvor lenge min far, skulle være hos dere.
Han sa kanskje på veien hjem, at han bare måtte innom, en tur, hos dere.
Og
så trodde jeg kanskje det, at faren min, ville dukke opp igjen, (og
kjøre ned til Havnehagen/Leirfaret eller Hellinga), etter et minutt,
eller noe.
Ellers hadde jeg kanskje gått hjem.
Ellers så hadde jeg kanskje blitt med inn hos dere.
(Selv om faren min vel ikke alltid dro meg med inn, hos dere.
Dere var jo tre-fire brødre.
Din yngste bror Thor, døde jo i hagen til Petter og Christian Grønli og dem.
På rundt den tida, som mora mi sendte meg for å bo hos faren min, høsten 1979).
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
