Stikkord: Per Øivind Fjellhøy (Distriktsjef Rimi)

Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, så fikk jeg kritikk for, at jeg ikke jobbet på en oppofrende nok måte, noe sånt som 60 timer i uka

Jeg prøvde å bruke hue, og å lede andre, når jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken, for det var sånn jeg hadde ledet den forrige butikken jeg jobbet i, Rimi Nylænde.

(Og sånn hadde jeg fått beskjed om, å lede Rimi Kalbakken, av min forrige distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy).

Men da ble jeg angrepet av butikksjef-assistent Kjetil Prestegarden, som gikk bak ryggen min, til distriktsjef Anne Neteland, og klagde på at jeg ikke jobbet meg inn i koma, på en oppoffrende nok måte.

Og Neteland hørte på Prestegarden, siden hun kjente han fra før, som hun sa, så til slutt, så ble jobben min et helvete der.

Men professorer i ledelse osv., de sier det samme som meg, at man kan få bedre resultater, av å bruke hue, enn beina, når man jobber som leder.

(Nå mente ikke jeg at jeg skulle jobbe 30 timer i uka som butikksjef, (det hadde det nok blitt spetakkel av, så det hadde holdt), det er ikke det som er poenget, men jeg mente at jeg kunne bruke hue, de 40-50 timene jeg var på jobb i uka).

Her er mer om dette:

60-timers uke

Det BI-professoren tror hjelper en leder er å være dyktig i relasjon til andre mennesker.

– Det å bidra til andres utvikling, i tillegg til å lede deg selv ved å skape en god balanse i livet er viktigere. Vi får håpe at bildet av at en god sjef er en som jobber 60 timer i uken er borte, det er i hvert fall klart misvisende i vår tid, sier han.

Tvert om kan det å halvere tiden gi bedre resultater, mender professoren.

– Jeg tror en som jobber 30 timers arbeidsuke, men som leverer gjennom andre, som er tilstede og som motivere, vil levere bedre resultater, sier han.

http://e24.no/jobb/ledertalentene/article3258004.ece

Oppdatering 13. september:

60 timer var kanskje litt overdrevet, men igår så skrev jeg en tegneserie nesten, hvor jeg forklarte mer om problemene som var, da jeg jobbet på Rimi Kalbakken, som var rimelig alvorlige, vil jeg nok si:

PS.

PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde fra januar til oktober år 2000.

(Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

PØF var ikke distriktsjef, på Rimi Kalbakken, så da PØF sa at ‘vi’ ville dette, så trodde jeg at han også mente distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, (men det skulle det vise seg senere, at hun ikke var informert om dette), og sannsynligvis også regionsjef Jon Bekkevoll, som var regionsjef for både Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, høsten år 2000, han trodde jeg også PØF mente, på grunn av måten han sa ‘vi’ på).

Han var en distriksjef som kjente butikksjefene sine godt, (kanskje litt for godt, når det gjaldt et par av damene, Sophia og hu fra Rimi Oppsahl? Jeg husker ihvertfall at PØF beordra de to opp i boblebadet, på en butikksjeftur, høsten år 2000, med distriktet hans, til Dagali).

PØF kan nesten gå for å være en sånn typisk snobbete, nesten overklasse, vestkanttype, men et par ting avslører han:

1. Han har uklipte og gule negler, som om han røyker rullings kanskje, ihvertfall så har han ikke stelt negla sine ordentlig, på mange år, kunne det ihvertfall se ut som, for meg.

2. Sikkerhetssjef Lars Boye, han nevnte, i år 2000, da både PØF og Boye var innom Rimi Nylænde samtidig, at Fjellhøy hadde hatt en frynsete fortid i Rimi.

(Boye hadde vel tilgang til personalmappa til Fjellhøy, siden Boye jobbet i sikkerhetsavdelingen).

Boye sa dette sånn at jeg hørte det, noe han vel egentlig ikke skulle ha gjort, siden dette vel var konfidensielt, og ikke ment for PØF sine underordnede sine ører, hvis jeg skulle gjette, og koble dette til organisasjonsteori osv.

Så sånn var det.

Her ser vi vedkommende PØF, Per Øivind Fjellhøy:

Og her er den videoen, som dette er tatt fra:

PS 2.

Jeg lurer på om hun butikksjefen, som er i den filmen der, (det står Hege Grymyr, på slutten av filmen), jeg lurer på om det var hun fra Rimi Oppsal, som PØF beordra opp i boblebadet, (sammen med hun Sophia fra Rimi Skullerud), på den store hytta, hvor vi var på butikksjef-tur, med PØF sitt distrikt, høsten år 2000, og at den butikken er Rimi Oppsal da kanskje, i såfall.

Eller Rimi Oppsalstubben, heter vel den butikken, hvis det er den(?)

Men det skal jeg ikke si helt sikkert, men det ser ut som om det er noe OBOS-blokker og sånn, rundt der, så det er nok ikke helt umulig.

Jeg var på Oppsal på en fest en gang, med Magne Winnem og noen folk, men det var vel i 1990, eller noe, tror jeg, så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut der.

Og jeg pleide å spille badminton, på Skøyenåsen badmintonklubb, het det vel.

(For det var omtrent den eneste badmintonklubben, i Groruddalen).

Men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det så ut der.

Jeg var bare der et par ganger og spilte, når jeg var med å spille der, så spilte jeg for det meste i Ekeberghallen og Haugerudhallen, et år eller to på 90-tallet, etter at jeg var ferdig i militæret, i 1993.

Så sånn var det.

PS 3.

Det står at ei av dem som er med der, heter Cecilie.

Jeg lurer på om det kan være hun Cecilie, fra Rimi Kalbakken, da jeg var butikksjef der.

Det ligner litt ihvertfall.

Hun var forresten sterkt knytta, til han assistenten der, og seinere butikksjef, (når jeg slutta, noen måneder seinere), Kjetil Prestegarden.

Det vil si hun i videoen, med det lyse håret.

Denne videoen er vel fra 2-3 år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken, tror jeg.

Det var hun Cecilie, som alltid satt i kassa, på kveldsvaktene, til han Kjetil Prestegarden da.

Hun jobba vel 2-3 vakter i uka.

Noe sånt.

Også tok ei assistent, som heter tja.

Hva heter hun da.

Monika ja.

Hun nevnte på personalmøte, like før jul år 2000 kanskje, at Kjetil, (og også den tidligere butikksjefen der, Kenneth, som også hadde vært butikksjef på Rimi Ljabru, mener jeg å huske), at de satt med lyset av inne på kontoret, og glante på hu Cecilie da, mens hu satt i kassa.

De må ha hatt noe slags avtale om dette, for på personalmøte, så sa hu Cecilie, at det var så fint så, for hun likte å bli sett på sånn av de, for hun var ‘blond’, som hu sa, på personalmøtet.

Og da trodde jeg at det bare var snakk om uskyldig titting, på hun Cecilie.

(Og jeg pleide alltid å skru på lyset på kontoret der, når jeg var der inne, på kontoret).

Men, en gang jeg gikk inn på kontoret, så satt han Kjetil Prestegarden der i mørket, og glante på hu Cecilie da.

Og da ble han så stille og rar, når jeg gikk inn der, og skrudde på lyset.

Så jeg tror han faktisk må ha sitti og ronka, mens han satt i mørket der, og så på hu Cecilie.

(Grunnen de sa først, til at de satt i mørket, det var for at de ikke ville at kundene skulle få se inn der, på kontoret).

Men hvis de hadde sagt det på møtet, at det ikke var snakk om titting på hun Cecilie, men ronking, da hadde jeg ikke tillatt det, da hadde jeg satt foten ned.

Men dette her var altså da isåfall en misforståelse fra min side, jeg trodde det bare var snakk om uskyldig titting, som hun Cecilie også var med på, og syntes var artig.

Det var det inntrykket jeg fikk fra hva som ble sagt på personalmøtet, så derfor gjorde jeg ikke noe med dette.

Og jeg tok det ikke opp seinere heller, for det er først når jeg har tenkt tilbake på det igjen nå, at jeg skjønner det, at han nok satt der, han Kjetil Prestegarden, på kontoret på Rimi Kalbakken, i 2001, var vel kanskje det her, og tok en ‘stille Anders’, som det pleide å bli kalt i gamle dager, ihvertfall.

Så det var litt tvilsomt, det opplegget der.

Jeg var ikke så flink til å ta opp det problemet, i år 2000 og år 2001, så jeg får heller ta det opp nå da, når jeg har blogg osv.

Så sånn var det.

Jeg skal se om jeg får laget noe mer tegneserie her og.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil Prestegarden:

PS 4.

Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun kjente assistenten, Kjetil Prestegarden, fra før, så hun tok hans side i konfliktene:

PS 5.

Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i et par måneder, så skjønte jeg at distriktsjef Anne Neteland, nok ikke var med, i disse ‘vi’, som min forrige distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy, hadde sagt at ville at jeg skulle drive Rimi Kalbakken, som Rimi Nylænde.

Da jeg skjønte dette, så bestemte jeg meg for å slutte i Rimi:

PS 6.

Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i ca. et halvt år, med alle problemene og arbeidet der, som tæret på meg, så sa distriktsjef Neteland, at enten måtte jeg slutte, ellers så måtte alle de andre slutte:

PS 7.

Like før 17. mai 2001, så dukket driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef Steinar Ohr opp, på Rimi Kalbakken.

Jeg var veldig sliten, og hadde ikke venta at de skulle dukke opp, men jeg ble likevel skuffet over at de ikke ville høre om hva som hadde foregått:

PS 8.

Jeg var ikke så flink til å forklare, hva som hadde foregått, til han driftsdirektøren, Rune Hestenes.

Jeg ville bare markere, at det var mye galt som hadde foregått i firmaet.

Hvis han hadde latt meg få en sjangse, til å ta opp dette, i et møte f.eks., så kunne jeg ha forklart det mye bedre, men det var ikke snakk om å diskutere engang.

Så sånn var det dessverre.

Jeg var nok litt prega, av at han Rune Hestenes, nesten ble som en konge, som kom på besøk, han var innom de forskjellige butikkene, to ganger i året, til jul og 17. mai vel, og da burde alt være i tipp-topp stand.

Så jeg ble ordknapp, eller at jeg ikke fikk forklart, for han var så myndig, og ville ikke diskutere og jeg hadde litt respekt for han da, for det var liksom sånn, at jeg merka at min tidligere butikksjef, da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, Kristian Kvehaugen, reagerte litt på han Hestenes og, og behandla han med respekt da, mens jeg bare så på at de prata, så han var veldig høyt på strå, når man jobbet som butikkleder da, i Rimi, en som var veldig mektig i Rimi-systemet da.

Det var en begivenhet liksom, når han Rune Hestenes dukka opp i butikken, siden han var så høyt på strå, så da ble man kanskje litt preget av stundens alvor, når han dukket opp i butikken, siden han var så myndig osv.

Så det skjedde nok med meg, den dagen, i 2001, da han Rune Hestenes, var innom butikken, at jeg ble litt preget av studens alvor, og bare sa noe greier, som for å markere, at det var noe greier som hadde foregått da, og som ikke var som det skulle være.

Og jeg var ikke vant til å prate med de høyest oppe i Rimi-systemet.

Det var ikke sånn at jeg prata med Stein Erik Hagen eller Johannes Hagen, selv om jeg jobba som butikksjef i Rimi.

Nei, de høyeste jeg prata med, det var regionsjefene.

Og han Steinar Ohr var ny som regionsjef da, hvis jeg ikke husker feil.

Og jeg hadde aldri prata ordentlig med han Rune Hestenes før.

(Selv om PØF fortalte meg et par ganger, at Hestenes skrøyt så fælt av meg, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så jeg trodde Hestenes hadde et godt inntrykk av meg.

Men det kan ha vært meg som misforstod PØF også.

Det virka ikke da, da jeg prata med Hestenes, på Rimi Kalbakken, på meg, som at han hadde noe bra inntrykk av meg, så jeg trodde ikke det var noe vits i å prøve å prate mer med han seinere heller, for han virka ganske bastant, når han avviste å prate om problemene jeg hadde hatt som butikksjef på Rimi Kalbakken.

Han skjønte kanskje ikke at det var sjefene jeg ville klage på, men han lot meg ikke forklare heller, så det ble bare veldig dumt, vil jeg si.

Så sånn var det).

Høsten 2001, så jobbet jeg på Rimi Langhus, som butikksjef.

Da prøvde jeg å ta disse problemene opp, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin, men hun ville ikke bli innblandet, sa hun.

Og Skodvin sa heller ikke hvem jeg burde prate med.

Men da var jo regionsjefen og driftsdirektøren, involvert, fra før.

Så da måtte jeg ha tatt det med Johannes Hagen eller Stein Erik Hagen, eller noe.

Og Johannes Hagen, han huska jeg, at så stygt på meg, da han stod sammen med Morten Jenker vel, i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000 vel, da Stein Erik Hagen holdt tale, om bl.a. hun Kirsten, het hun vel, som hadde vært butikksjef, på Rimi Ryen.

Så jeg hadde ikke noe bra inntrykk akkurat, av han Johannes Hagen.

Og folka ville vel trodd at jeg var gal hvis jeg hadde tatt dette med Stein Erik Hagen.

Han fikk jeg også et brev fra, med et hull, slitt gjennom konvolutten, i bretten på brevet, så hullet så ut som en vagina omtrent.

Så jeg trodde at kanskje Stein Erik Hagen var sur på meg og.

Ihvertfall var det hullet i det brevet veldig merkelig.

Men men.

Det var Sølvi, assistenten der, som viste meg det brevet, men det hadde vel kommet med posten, jeg vet ikke hvem som hadde tulla med det brevet.

(Det gjaldt at jeg vant butikkdrifts-konkurransen, Rimi Gullårer, for 2. halvår, 2001, med Rimi Langhus).

Eller om det var 3. kvartal.

Noe sånt.

På nyåret, 2002, så hadde jeg ordna med Rimi Langhus, syntes jeg, sånn at den butikken hadde fått en skikkelig standard-heving, siden jeg begynte der, et drøyt halvår tidligere.

(Det kan man se på at jeg vant Rimi Gullårer-konkurransen f.eks., at jeg fikk opp resultatene og standarden, på Rimi Langhus).

Men jeg hadde jo bestemt meg, for å slutte i Rimi, pga. at systemet oppover var så fylt av råtne folk, som jeg hadde blitt utsatt for en felle fra, da jeg jobba på Rimi Kalbakken.

Så helt siden det møte med Anne Neteland, i PS. 5, ovenfor, så hadde jeg bestemt meg for å slutte i Rimi.

Og på starten av 2002, så syntes jeg, at jeg hadde fått hevet standarden, på Rimi Langhus, (som var helt jævlig, vil jeg si, da jeg begynte der, det så ut som om ingen med noe butikkfagelig kunnskap, (på annet enn kundeservice da), jobbet i butikken, da jeg begynte der), sånn at jeg kunne slutte i den butikken, syntes jeg, med god samvittighet.

Men, Anne Katrine Skodvin, hun ville ikke høre om problemene i PS. 5, som var grunnen til at jeg ville slutte i Rimi.

Så jeg kunne ikke involvere Skodvin, i den prosessen, som det var, for meg, å slutte i Rimi.

For Skodvin ville ikke bli involvert, i disse problemene.

Så derfor bestemte jeg meg, for bare å gå til fastlegen min, og få sykmelding, for jeg var veldig overarbeidet.

Søstra mi hadde fortalt, om noen hun kjente, som hadde fått atføringsovergang, til en annen jobb.

Jeg prøvde først å hinte litt om det, men legen ville ha meg tilbake til jobb, etter noen uker.

Jeg var ikke klar for Rimi igjen da, for de problemene var jo der fortsatt i firmaet, og jeg var forsatt overarbeidet.

Så da sa jeg at jeg var deprimert da, og jeg leste om depresjon på nettet, og om manisk-depresivt syndrom, eller hva det heter.

Jeg var ganske langt nede, for det var kjedelig, å bare sitte hjemme å se på Ski-VM, selv om det var bedre enn prøvebildet.

Det som skjedde, var at moren min, hun hadde jo vært på institusjon, pga. noen nerveproblemer, eller hva det var, på 80-tallet.

Så jeg lurte også på det, hva det egentlig var.

Om det var sånn, at hvis jeg fikk barn, så kunne de bli sånn som mora mi.

For jeg tenkte framover, på karriære og på å få kone og familie og sånn da.

Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo ta noen tester, hos fastlegen, for å se om jeg hadde arva noe sånt fra mora mi.

Bare for å få tatt opp dette temaet, for jeg var nysgjerrig på det, på hva det var, som hadde feilt mora mi, i tilfelle det var arvelig osv., og jeg lurte på om fastlegen kunne hjelpe meg å finne ut av det.

Men jeg tok en sånn test da, og da syntes jeg at det bare var dumt, for jeg skjønte jo det, at jeg ikke var manisk-depresiv, eller noe, for det var ikke sånn, at jeg hørte noe stemmer, eller noe.

Så jeg bare kutta ut det greiene der.

Men, jeg måtte jo ringe Anne Katrine Skodvin da, distriktsjefen, og si fra det, at jeg var fremdeles sykmeldt.

Og hun har sånn tøff tone.

Og jeg var litt flau over å ringe, og si at jeg var sykmeldt lengre.

Så jeg prøvde å ta en sånn tøff tone da, som hun pleier å ha, og sa at jeg hadde blitt sinnsyk, så jeg var fortsatt sykmeldt, sånn på fleip da, må jeg vel si, jeg var bare litt sliten og deprimert, men jeg hadde bestemt meg for å begynne å studere igjen, fra høsten 2002.

Jeg hadde studert arbeidsmarkedet, og visste at det ble behov for ingeniører og folk med utdannelse i data, fremover.

Så jeg regnet med at jeg ville få en bra jobb, hvis jeg fikk en bachelor i data, våren 2005.

Så derfor meldte jeg meg på bachelor i data, på HiO ingeniørutdanningen, fra våren 2002.

Og da ville jeg nok ha fått meg en veldig bra jobb, i 2005.

Men, jeg overhørte, på slutten av 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte ‘mafian’.

Så jeg dro til Sunderland, istedet for å bli i Oslo, høsten 2004.

Men da tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk studielånet, fire måneder forsinket, og mistet kontrollen over studiene der, og over økonomien min, i Norge, fordi jeg måtte bruke mye tid og overskudd, på problemene med Lånekassa og HiO da.

Så etter det problemet med studielånet, så har alt gått på tverke omtrent, må jeg vel si, når det gjelder karriære osv.

Nå har jeg blitt tullet med så mye, av så mange.

Og jeg får ikke rettighetene mine fra politiet og heller ikke advokat fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Så hvor dette skal ende, det vet ikke jeg.

Men det er ihvertfall et komplett kaos nå, og myndighetene har ingen respekt for mine rettigheter, så det er begrenset hva jeg kan klare å utrette selv, for å få rydda opp i alt det tullet som har skjedd mot meg, siden PØF begynte å tulle, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000.

Så sånn er nok det, dessverre.

Så får vi se om det er mulig å få ryddet noe opp i dette etterhvert, eventuelt.

Om det er mulig å få rettighetene sine, fra myndighetene, tenker jeg på, først og fremst.

Rettigheter, som jeg har, ifølge Grunnloven, blant annet, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke får rettigheter, som for eksempel advokat/fri rettshjelp og hvorfor jeg ikke får lov til å anmelde kriminalitet, som har blitt begått mot meg, til politiet, og hvorfor politiet driver å mobber og er bøllete mot meg.

Vi får se om hva disse, (jeg må vel si), forvirrede myndighetene våre klarer å finne ut av, etterhvert.

Vi får se.

PS 9.

Når jeg leser dette igjen nå, om Rimi Oppsalstubben osv., så kommer jeg på det, at jeg var faktisk på jobbintervju der, høsten 1990, mens jeg jobbet på en tre måneders praksisplass, (gjennom Arbeidsformidlingen), hos Det Norske Hageselskap, hos bladet deres, Norsk Hagetidend.

Det var bare betalt 4000 i måneden.

Og jeg betalte 1000 kroner i husleie, for å leie et rom, hos familien til stebroren min, Axel Thomassen.

Så da hadde jeg bare 3000 igjen i måneden.

Og jeg hadde noen uvaner, som jeg hadde fra å henge for mye sammen med søstra mi, fra vi var på ferie, hos tanta vår i Sveits, i 1987, altså tre år før, så begynte jeg å røyke, siden søstra mi, mer eller mindre, pusha den her røykinga si da, på meg, og jeg ville liksom ikke være mindre tøff, enn min et år yngre lillesøster.

Så jeg røyka da, fremdeles, i 1990.

(Jeg slutta å røyke fast, i 1994, var det vel.

Selv om jeg begynte igjen, da det var mye problemer på jobb osv., rundt år 2001, og så slutta igjen, i 2006, her i Liverpool.

Så nå har jeg ikke røyka på tre år, er det vel.

Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller).

Men i 1990, så røyka jeg, og ingen hadde lært meg å lage mat, så jeg kjøpte mye ferdigmat da.

Og jeg var bare 20 år, og jeg hadde vært student året før, så jeg likte å gå ut på byen litt.

Så 3000 i måneden, etter husleie, det var litt lite.

Jeg måtte også lage middag til broren min Axel, som da var 12 år, eller noe.

For foreldrene hans, de var alltid på bingo eller travbanen, når jeg kom hjem fra jobben, hos Det Norske Hageselskap.

Så jeg var som faren til Axel, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap, kan man nesten si.

Men, denne jobben varte jo bare i tre måneder, (praksisplassen hos Det Norske Hageselskap), og jeg hadde ikke fått noen signaler om at jeg kom til å få en fast jobb, etter at de tre månedene var utløpt.

Derfor regnet jeg ikke den jobben, som en ordentlig jobb.

Siden den var så dårlig betalt, og ikke var fast.

Derfor søkte jeg ‘vanlige’ jobber, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.

Og jeg kom på jobbintervju, på Rimi Oppsalstubben, mener jeg det var, og på OBS Triaden, i Lørenskog, som da het Matland, hvor jeg prata med Klara, på kontoret der.

Jeg fikk begge jobbene, siden jeg hadde jobba et år i butikk tidligere, skoleåret 1988/89, på CC Storkjøp, mens jeg gikk siste året på videregående, i Drammen.

På Rimi Oppsalstubben, så var jeg på kontoret der, og prata med en kar i Ball-genser.

(Som egentlig var populært et par år før, så han jobba nok så mye, at han ikke fikk fulgt med ordentlig, på klesmotene osv).

Men men.

Jeg ble tilbudt et 6 ukers vikariat, på Rimi Oppsalstubben.

Og et 6 måneders vikariat på OBS Triaden, eller Matland, (på Skårer), som det het da.

Jeg valgte jobben på Matland, for da hadde jeg friåret mitt i boks omtrent.

For jeg skulle jo studere igjen, året etter.

Så hvis jeg da fikk et seks måneders vikariat, i oktober, så varte jo det til ca. april-mai måned da.

Og da var det bare 3-4 måneder, til studiene på NHI begynte igjen.

Hvorav to av månedene var sommerferie.

Så derfor valgte jeg heller Matland, enn Rimi Oppsalstubben, for det var bare et seks ukers vikariat.

Så sånn var det.

Men hvis jeg hadde fått et seks måneders vikariat, på Rimi Oppsalstubben, så hadde jeg nok valgt det, for jeg kjente jo Magne Winnem, som jobba som butikksjef i Rimi, som han vel ble i 1990 eller 1991, på Rimi Munkelia, på Lambertseter, men han jobba i 1990 som assistent på Rimi Nadderud og seinere på en Rimi ned mot rådhuset der, i Oslo, og også seinere som assistent i Waldemar Thranes gate, på Rimi der.

(Og da mener jeg at sjefen til Magne Winnem, da han jobba som assistent på Rimi Waldemar Thranes gate, i 1990, var det vel, var Steinar Ohr, regionsjefen, fra PS 7 ovenfor.

Hvis jeg ikke tar helt feil, så mener jeg at jeg var med Winnem, og noen andre folk, hjem til han Ohr, i 1990, og så filmen ‘Bad Company’, hos Ohr, på Bislett.

Men, dette husket nok hverken jeg eller Ohr, i 2001, i PS 7 der.

Ihvertfall ikke mer enn vagt, husket jeg dette da.

Men jeg har tenkt mer på dette i mellomtiden, så jeg tror det var sånn, når jeg tenker på det nå, ihvertfall.

Så sånn var nok det).

Jeg mener det var Rimi Oppsalstubben, som jeg var på jobbintervju på.

Så jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.

Men jeg kunne faktisk ha begynt i Rimi, allerede i 1990, hvis det hadde vært snakk om mer enn et seks ukers vikariat, som jeg fikk da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

9. september 2009
Jeg sendte en Facebook-melding til hun Stine Mogan Olsen, som jeg fant ut, på Facebook, at var tremenningen min, var det vel

7. august 2009
Mer om hvordan det var å jobbe i Rimi

Erik Ribsskog sa, 3 minutter siden:
RE: Blod på milliardene til Hagen?
Jeg vet ikke helt hvor ‘råttenskapen’ i Rimi var.

Men Rimi var mer som en forvokst familiebedrift, enn som et konsern.

Det var sånn, da jeg ringte om parkeringsplasser i kjelleren, for Rimi-leilighetene i W. Thr. gt., så var det ei dame som virka litt kuet, som sa at ‘Stein Erik hadde lovet to gutter (jeg husker ikke navna), å ha parkeringsplass i kjelleren’.

Så Rimi var mer som en familiebedrift mer streng kontroll, enn som et konsern.

Det har jeg også lest om i avisene, at det ble holdt så streng kontroll på alt fra bruk av kulepenner og diverse, i butikkene.

At butikkene var detaljstyrt.

Det som telte, var heller ikke hvor dyktig man var, eller hvilke resultater man fikk, det som telte, for ens karriære, var trynefaktoren, altså hvor godt man kom overens med regionsjefen og distriktsjefen osv.

Og hvis man ønsket å ta opp noen problemer i firmaet, så var det ingen som var interessert i å høre, uansett om man kontaktet driftsdirektøre, regionsjefen eller distriktsjefen.

Så Rimi var ikke drevet som et profesjonelt konsern ihvertfall, og jeg havnet i en felle.

En distriktsjef sa at jeg skulle drive Rimi Kalbakken, en stor Rimi-forretning i Oslo, med ca. 800.000 i omsetning i uka, hvor jeg begynte som butikksjef i år 2000.

Distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, fra det gamle distriktet sa at jeg skulle drive den butikken, som den forrige butikken jeg drev, Rimi Nylænde.

Men den nye distriktsjefen, Anne Neteland, hun hadde ikke noe møte med meg, før jeg begynte i jobben.

En viktig jobb, må man vel si, som butikksjef på Rimi Kalbakken, en stor Rimi, som pleide å være ICA supermarked.

Der hvor kinoen på Kalbakken pleide å være, Symra eller hva den het igjen.

Og Neteland prøvde også å lure meg på lønna, jeg gikk fra en liten Rimi, Rimi Nylænde, hvor jeg hadde 260.000 i året, som butikksjef i år 2000.

Jeg hadde gode resultater, så jeg ble spurt om jeg ville prøve meg på en stor butikk, Rimi Kalbakken, med dobbelt så høy omsetning, som Rimi Nylænde.

Men distriktsjefen, Neteland, ville ikke ha noe møte med meg, før jeg begynte der.

Så lønnsøkning, var ikke et tema, enda jeg begynte i en dobbelt så stor butikk.

‘Det er ikke noe automatikk i det, at man går opp i lønn, selv om man bytter butikk’, sa Neteland.

Nei, det var kanskje ikke det, men når man begynte i en dobbelt så stor butikk, så burde det ha vært selvfølge, at dette temaet ble tatt opp, mener jeg.

Så jeg ble forsøkt lurt på lønn, og inget møte ble holdt, om hvordan jeg skulle lede Rimi Kalbakken.

Så etter to måneder, så sier plutselig Neteland, at jeg var dårlig til å nullstille meg, når jeg begynte i en ny butikk.

Men Fjellhøy hadde jo bedt meg om å _ikke_ nullstille meg.

Og Neteland, ville ikke ha noe møte, når jeg begynte i den store butikken, kanskje en av de ti største Rimi-butikkene i Oslo.

Så her var det noe felle, for da kom jeg helt galt ut, og da Neteland begynner å si hvordan jeg skulle lede butikken, etter to måneder, så var det for sent, for da hadde jeg fulgt Fjellhøys direktiver.

Så det var så elendig ledelse, fra distriktssjefene, at det bare kan kalles en felle, mener jeg.

Så prøver jeg å ta opp dette da, med driftsdirektøren osv., men han ville ikke engang høre hva som hadde foregått.

Jeg kunne sikkert fortsatt hele kvelden, men det er tydelig at han Jon Bekkevoll, ihvertfall, regionsjefen, var noe mafia, vil jeg si.

Da Hagen holdt minnetale, for butikksjefen på Rimi Ryen, på Oslo Plaza, så stod han Bekkevoll opp og prata høyt midt i talen, om at hu var ikke butikksjef nå lengre.

Og jeg hadde overhørt, at Bekkevoll ikke likte henne.

Det samme sa distriktsjefene Skodvin og Grårud, rett ut til meg, i 1998, på Rimi Nylænde, da jeg var fersk som butikksjef, at hun på Rimi Ryen, ei eldre dame, med navn Kjersti, eller noe, var så vanskelig.

Jeg lurer på om Bekkevoll & Co., kvitta seg med henne, på noen måte.

Jeg har mye annet på han Bekkevoll og.

Han oppførte seg truende, på butikksjefmøter, da han ønska oss velkommen, merkelig nok, i gangen utenfor møterommet, på Sinsen, med hardt håndtrykk og truende blikk.

Jo, og han lot også en gjeng butikksjef-aspiranter, drikke på hans kredittkort, (ikke alle som var med på møte, men en del av de), på en pub som het the Dubliner, i Oslo, i 1996, var vel det her.

Og da sang hele den gjengen, ‘Hvem er denne karen med sekk og lue på, han ligner litt på nissen igrunn, det er ikke han det er Jon Bekkevoll, han besøker store og små’.

Så jeg vet ikke helt jeg.

Jeg sjekka opp ei dame som spilte på the Dubliner, fløyte, eller noe.

Så dukka Thomas Sanne og de andre aspirantene opp da, og sa at de skulle på Thors Hammer, og om jeg skulle være med dit.

Og da ville ikke hu dama snakke med meg mer, for hu likte ikke Thors Hammer da.

Så gikk jeg til Thors Hammer, men da var ikke Thomas Sanne og de der.

Så her var det nok noe ‘lurings’, mot meg, vil jeg si.

Men jeg tok med det her som noen anektoder, mens jeg skrev her.

Mvh.

Erik Ribsskog

http://www.dagbladet.no/2009/07/23/nyheter/fremskrittspartiet/innenriks/politikk/stein_erik_hagen/7331193/#comments_container

25. juli 2009

Jeg sendte en ny e-post til Arbeidstilsynet. (In Norwegian)

Google Mail – Oppdatering/Fwd: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Oppdatering/Fwd: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Wed, Apr 22, 2009 at 2:02 PM

To:

anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no

Hei,

jeg driver å skriver litt på blogg nå, om tiden da jeg bodde i Oslo, og kom på noe mer, som jeg kunne ta med,

mens jeg korresponderer med dere.

Det er, at jeg ble tullet mye med, av distriktsjefer og helt opp til driftsdirektør, da jeg jobbet som butikksjef,

på Rimi Kalbakken, i Oslo, i 2000 og 2001.

Da var jeg ikke like på hugget, når det gjelder å skrive referater osv., som da jeg jobbet for Bertelsmann i

Liverpool.

Men, som man kan se av Bertelsmann-saken, f.eks., så har jeg jo hatt det veldig hektisk de siste årene,

og jeg har ikke hatt tid og mulighet, til å ta opp, problemene i Rimi.

Og jeg tenker også nå, at Stein Erik Hagen, han har jeg lest er frimurer.

Jeg lurer på, om tullingen med meg, hos Bertelsmann, kan være linket, gjennom et slags frimurernettverk,

(sionister?/New World Order), som strekker seg og inkluderer blant annet Rimi/Rimi-Hagen og f.eks. Bertelsmann

og Microsoft da.

At dette kan være linket, at jeg blir tullet med i England, pga. noe som skjedde, da jeg jobbet for Rimi i Oslo,

da jeg også ble tullet med.

Så da kanskje jeg skulle tatt med mer om det og, for ihvertfall da jeg jobbet for Rimi i Oslo, da gjaldt nok norsk

arbeidsmiljølov.

Og jeg ble satt i en felle der, av distriktsjef Fjellhøy, som førte til at det ble så mye problemer at jeg nesten

jobbet meg ihjel.

Og distriktsjef Neteland, hun lurte meg på lønna, og hadde ikke møte, før jeg begynte i butikken hun var

distriktsjef for mm.

Og regionsjef og distriktsdirektør, (jeg husker ikke navnene, men det var de som hadde disse stillingene,

for Rimi Kalbakken, 17.mai-helgen 2001, da de var innom Rimi Kalbakken, og jeg pratet med de.

Men disse ville ikke høre om den fellen til Fjellhøy.

Driftsdirektøren sa jeg fikk være fornøyd, siden jeg hadde fått ny jobb, som butikksjef på Rimi Langhus.

Jeg tok også opp problemene med distriktsjefen der, Skodvin, men hun ville ikke bli involvert.

Så jeg fikk aldri tatt opp dette på en hensiktsmessig måte.

Og jeg blir fortsatt mobbet, når jeg kontakter Rimis hovedkontor, og hører om de kan sende brev jeg fikk

fra Rimi-Hagen, som jeg fikk til meg personlig, da Rimi Langhus, vant en intern Rimi driftskonkuranse,

Rimi Gullårer, i 2001.

Men de kaller brevet fra Rimi-Hagen, for 'diplom', enda det var et vanlig brev, underskrevet og ikke trykket.

Og de tuller med meg, og er uhøflige, vil jeg si.

Selv om jeg forstår at i forbindelse med de nye problemene, så gjelder vel ikke arbeidsmiljøloven så spesielt

mye.

Bare noe jeg kom på nå i farta, at nå, i frimureriets tidsalder, så er det nok ikke umulig, at f.eks. Rimi-Hagen

har en finger med i spillet, når det gjelder at jeg ble tullet med hos Arvato, da jeg jobbet der på vegne

av Microsoft.

Jeg så jo i nyhetene, at Rimi-Hagen besøkte George W. Bush, i det hvite hus, var det vel. Så Hagen har jo

kontaktene i orden, for å si det sånn.

Så jeg tenkte at jeg bare kunne ta med om dette og, mens jeg var i kontakt med dere.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/4/21
Subject: Re: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne
To: "Ellefsen, Anders" <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>

Hei,

takk for svar!

Beklager at jeg er i et litt kverulerende humør idag, (jeg begynner å få grått hår nå, pga. at jeg blir

tulla så mye med av myndighetene, her i England spesielt, men også i Norge, i forbindelse med

spesielt den her saken).

Men jeg lurte på, det står at man kan kontakte dere for å få råd.

Men, gjelder det for norske statsborgere i utlandet også?

Kan jeg sende dere de papirene, også kan dere gi råd, om hva dere synes om bruk av

psykologiske metoder, (forsterkning), for å kontrollere ansatte, f.eks., som jeg skrev til dere om,

i den første e-posten.

Har dere mulighet til å bare gi generelle råd, uavhengig av arbeidsvern-lover, sånn at dere bare

uttaler dere på et generelt grunnlag, om hva dere synes om en sak eller en metode etc.

Beklager hvis jeg er litt treig her, men det er jo dumt av meg å sende masse brev og papirer,

hvis det bare gjør at jeg ser dum ut.

Så det er sånn jeg tenker nå da, at da er det kanskje ikke noe vits i å sende noe brev, hvis

det ikke blir gjort noe med det uansett.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

2009/4/21 Ellefsen, Anders <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>

Hei

og takk for din henvendelse til Svartjenesten!

Jeg kan forstå din

frustrasjon, hvis du opplever at hverken myndighetene i Norge eller England vil

gi deg en vurdering av saken på et objektivt grunnlag. Imidertid endrer det

ikke det faktum at Arbeidstilsynet i Norge ikke har myndighet til å vurdere et

arbeidsforhold i et annet land med andre lover og regler.

Hvis du på den andre

siden, mener at vi tar feil og at det er vår oppgave å vurdere dette saken, kan

du henvende deg skriftlig til Arbeidstilsynet regionalt i Norge. Legger ved link

til adresse her: http://www.arbeidstilsynet.no/c26968/artikkel/vis.html?tid=28999

Med vennlig hilsen

Anders Ellefsen

Rådgiver

Svartjenesten: 815 48

222

Internett: www.arbeidstilsynet.no

E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

————————————————————————————

Svartjenesten er en egen

informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold

til bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Vær oppmerksom på at

vårt svar i denne e-post kun er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler som

krever saksbehandling kan på grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven ikke

besvares per e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt

distrikt.

Fra: Erik Ribsskog

[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 21. april 2009 15:08

Til: Ellefsen,

Anders

Emne: Re: Bruk av psykologiske

metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne

Hei,

du er sikker på at det ikke er noe tull som foregår hos dere, jeg skrev jo

dette, i den nest forrige e-posten, til deg:

Og jeg vil tro

det, at selv om den skandinaviske

Microsoft-aktiveringa, er flytte til Tyskland nå,

så er det nok

mye av de samme problemene, for de nordiske og

andre folka, som jobber

for Bertelsmann Arvato Tyskland,

som jobba for Bertelsmann Arvato Liverpool, vil

jeg tro.

Du er sikker på at det

ikke er noe tull hos dere, jeg ville jo bare ha dere til å vurdere saken på et

objektivt grunnlag.

Jeg nevnte jo ikke noe om arbeidsmiljøloven i Norge.

Det har vært mye tulling fra myndighetene, i Norge og England, om denne

saken, så jeg tror dere også driver

å tuller litt med meg nå.

Slutt med det tullet!

Med hilsen

Erik Ribsskog

2009/4/21 Ellefsen, Anders <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>:

> Hei og takk for din henvendelse til Svartjenesten!

>

> Jeg beklager hvis det har oppstått en misforståelse fra min side i denne

> saken.

>

> Arbeidsmiljøloven gjelder bare innefor Norges grenser, eller for eksempel

> ved utsendt arbeidstaker.

>

> Hvis du var ansatt i et britisk selskap i Storbritanina, vil det være

> bristisk lov som gjelder for ditt arbeidsforhold, ikke norsk lov, selv om

du

> er norsk statsborger. Hvis du har opplevd problemer med din arbeidsgiver

> anbefaler jeg at du tar kontakt med det britiske arbeidstilsynet.

>

> Håper dette var oppklarende.

>

> Med vennlig hilsen

>

>

>

> Anders Ellefsen

>

> Rådgiver

>

>

>

>

>

>

>

> Svartjenesten: 815 48 222

>

> Internett: www.arbeidstilsynet.no

>

> E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

>

>

————————————————————————————

>

> Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om

> rettigheter og plikter i henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og

ferieloven.

>

> Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende

> kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på grunn av

> bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes rettet

> skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.

>

> —–Opprinnelig melding—–

> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

> Sendt: 21. april 2009 10:41

> Til: Ellefsen, Anders

> Emne: Re: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for

å

> kontrollere medarbeiderne

>

> Hei,

>

> jeg ringte svartjenesten deres nå, og da sa en dame, at det ikke var

>

> noe vits å sende det, hvis det gjaldt et

>

> arbeidsforhold i utlandet.

>

> Er det riktig det eller, eller er det mulig å få dere til å gi råd om

>

> saken uansett, så lenge man er norsk

>

> statsborger og så lenge det var mange norske og nordiske folk som

>

> jobba i firmaet?

>

> Med vennlig hilsen

>

> Erik Ribsskog

>

> 2009/4/20 Ellefsen, Anders <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>:

>

>> Hei og takk for din henvendelse til Svartjenesten!

>

>>

>

>> Hvis du ønsker at Arbeidstilsynet skal se på saken, må du henvende deg

>

>> skriftlig til nærmeste regionskontor.

>

>>

>

>> Adresse finner du her:

>

>> http://www.arbeidstilsynet.no/c26968/artikkel/vis.html?tid=28999

>

>>

>

>> Håper dette var til noe hjelp.

>

>>

>

>> Med vennlig hilsen

>

>>

>

>>

>

>>

>

>> Anders Ellefsen

>

>>

>

>> Rådgiver

>

>>

>

>>

>

>>

>

>>

>

>>

>

>>

>

>>

>

>> Svartjenesten: 815 48 222

>

>>

>

>> Internett: www.arbeidstilsynet.no

>

>>

>

>> E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

>

>>

>

>>

>>

————————————————————————————

>

>>

>

>> Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om

>

>> rettigheter og plikter i henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og

>> ferieloven.

>

>>

>

>> Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende

>

>> kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på grunn

av

>

>> bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes

rettet

>

>> skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.

>

>>

>

>> —–Opprinnelig melding—–

>

>> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

>

>> Sendt: 17. april 2009 13:23

>

>> Til: Ellefsen, Anders

>

>> Emne: Re: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter,

for

>> å

>

>> kontrollere medarbeiderne

>

>>

>

>> Hei,

>

>>

>

>> nå er jeg arbeidsledig nå, så jeg fikk skrevet den redegjørelsen med

en

>

>> gang.

>

>>

>

>> Jeg håper dere har muligheten til å se på dette, for det var sånn, at

>

>>

>

>> den rovdriften, jeg ble utsatt for på Arvato,

>

>>

>

>> den plagde meg i den neste jobben jeg hadde, som selvstendig

>

>>

>

>> næringsdrivende, en jobb jeg gikk gjennom

>

>>

>

>> den britiske arbeidsformidlingen, med å ta telefoner til Norden, for

>

>>

>

>> et britisk firma.

>

>>

>

>> Og da orka jeg ikke å ta så mange telefoner, før jeg ble sliten, pga.

>

>>

>

>> rovdriften hos Arvato, så jeg mistet også

>

>>

>

>> den jobben for Packaging Europe, for noen måneder siden.

>

>>

>

>> Og jeg vil tro det, at selv om den skandinaviske

>

>>

>

>> Microsoft-aktiveringa, er flytte til Tyskland nå, så er det nok

>

>>

>

>> mye av de samme problemene, for de nordiske og andre folka, som jobber

>

>>

>

>> for Bertelsmann Arvato Tyskland,

>

>>

>

>> som jobba for Bertelsmann Arvato Liverpool, vil jeg tro.

>

>>

>

>> Og jeg har prøvd å få mange advokatfirma og ARCA osv., til å se på

>

>>

>

>> dette i England, men jeg klarer ikke å

>

>>

>

>> komme noen vei her, det er vel ikke så lett for utlendinger i England,

>

>>

>

>> virker det som.

>

>>

>

>> Så jeg håper dere har muligheten til å se på dette!

>

>>

>

>> Med vennlig hilsen

>

>>

>

>> Erik Ribsskog

>

>>

>

>> 2009/4/17 Ellefsen, Anders

<anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>:

>

>>

>

>>> Hei og takk for din henvendelse til Svartjenesten!

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Gjeldende regler med kommentarer

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> I henhold til arbeidsmiljøloven § 4-1 har arbeidsgiveren et

generelt

>

>>> ansvar

>

>>

>

>>> for at arbeidet er organisert slik at arbeidstakere ikke utsettes

for

>

>>

>

>>> uheldige psykiske belastninger.

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Arbeidsmiljøloven § 4-3 omhandler det psykososiale arbeidsmiljøet.

Denne

>

>>

>

>>> bestemmelsen sier at integritet og verdighet skal ivaretas, det

skal gis

>

>>

>

>>> mulighet for kontakt og kommunikasjon, ingen skal utsettes for

>

>>> trakassering,

>

>>

>

>>> utilbørlig opptreden, vold eller trusler. Disse kravene som § 4-3

stiller

>

>>

>

>>> opp gjelder uansett om det er arbeidsgiver, kolleger eller

>>> kunder/klienter

>

>>

>

>>> som utfører handlingen.

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Arbeidstilsynets rolle

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Arbeidstilsynet er en tilsynsmyndighet som informerer og veileder

om

>

>>

>

>>> arbeidsmiljølovens bestemmelser. Vi fører også kontroll med at

kravene i

>

>>

>

>>> arbeidsmiljøloven ivaretas. Vi undersøker om arbeidsgiver har

etterkommet

>

>>> de

>

>>

>

>>> kravene som arbeidsmiljøloven stiller til arbeidsmiljøet, herunder

om

>

>>

>

>>> virksomheten jobber systematisk for å ivareta lovens krav til det

>

>>

>

>>> psykososiale arbeidsmiljøet.

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Vi går ikke inn i eksempelvis personalkonflikter, mobbesaker og/eller

>

>>

>

>>> trakasseringssaker som meglere eller med personlig veiledning

direkte

>

>>

>

>>> overfor de personer/parter som er involvert. I noen saker

undersøker vi

>

>>

>

>>> likevel om det er ansatte som synes å lide under ulovlig

belastende

>

>>

>

>>> oppførsel eller krenkende handlinger, og om arbeidsgiver gjør det

som er

>

>>

>

>>> nødvendig for å oppfylle arbeidsmiljølovens krav til et godt

psykososialt

>

>>

>

>>> arbeidsmiljø,

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Arbeidstilsynet kan gi pålegg dersom vi mener at det foreligger

brudd på

>

>>

>

>>> arbeidsmiljølovens bestemmelser. Typiske eksempler er pålegg om at

>

>>

>

>>> arbeidsgiver skal iverksette tiltak slik at det psykososiale

>

>>> arbeidsmiljøet

>

>>

>

>>> blir bedre, pålegg om at arbeidsgiver skal sørge for å innhente

sakkyndig

>

>>

>

>>> bistand (arbeidspsykolog, bedriftshelsetjeneste, konfliktråd eller

>

>>> liknende

>

>>

>

>>> konfliktløsere) for å få løst konflikten eller pålegg om at

arbeidsgiver

>

>>

>

>>> skal forbedre sine generelle rutiner for avdekking og håndtering

av

>>> dårlig

>

>>

>

>>> psykososialt arbeidsmiljø. Som eksemplene viser vil vår

reaksjonsform som

>

>>

>

>>> hovedregel alltid være fremtidsrettet. I dette ligger at vi ikke

behøver

>>> å

>

>>

>

>>> ta stilling til noen moralsk skyldfordeling i et hendelsesforløp i

en

>

>>

>

>>> personkonflikt som går bakover i tid.

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Arbeidstilsynet tar heller ikke stilling til eventuelle

erstatningskrav

>>> på

>

>>

>

>>> grunn av dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Hvis den som opplever

dårlig

>

>>

>

>>> psykososialt arbeidsmiljø på arbeidsplassen ikke kommer til

enighet med

>

>>

>

>>> arbeidsgiveren om erstatning, kan saken bringes inn for domstolene

til

>

>>

>

>>> avgjørelse.

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Dersom saken handler om ulovlig diskriminering i forhold til

kjønn,

>

>>> nasjonal

>

>>

>

>>> bakgrunn, hudfarge eller homofili, er det mulig å søke bistand hos

>

>>

>

>>> Diskrimineringsombudet.

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Forutsetninger for at Arbeidstilsynet skal behandle din sak

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Dersom Arbeidstilsynet skal behandle din henvendelse som

tilsynssak, må

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> · du må fortsatt være ansatt i

den virksomheten hvor du har opplevd

>

>>

>

>>> eller opplever det dårlige psykososiale arbeidsmiljøet. Videre må

du være

>

>>

>

>>> interessert i å fortsette som ansatt i samme bedrift.

Arbeidstilsynet vil

>

>>

>

>>> ikke gå inn i saken dersom ansettelsesforholdet vil opphøre i

nærmeste

>

>>

>

>>> framtid. I slike tilfeller vil likevel en henvendelse kunne føre

til at

>

>>

>

>>> temaet psykososialt arbeidsmiljø tas opp med arbeidsgiver som

generelt

>

>>

>

>>> problem i forbindelse med et tilsynsbesøk. I så fall er det

aktuelt å

>

>>

>

>>> kontrollere om arbeidsgiver har rutiner for å håndtere denne type

saker.

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> · du må først ha forsøkt de

mulighetene for problemløsning som er

>

>>

>

>>> tilgjengelige for ansatte i bedriften. Det innebærer at du så

langt det

>>> er

>

>>

>

>>> mulig må ha forsøkt å ta opp problemene med en leder, alternativt

med

>

>>

>

>>> tillitsvalgte, verneombudet eller bedriftshelsetjenesten.

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> du må være villig til å stå frem og gi oss fullmakt til å ta opp

saken

>>> med

>

>>

>

>>> personer i virksomheten som eksempelvis personalmedarbeidere, din

>>> nærmeste

>

>>

>

>>> leder, verneombud eller andre ansatte som er direkte

involvert. Ifølge

>

>>

>

>>> arbeidsmiljøloven § 18-2 har Arbeidstilsynet taushetsplikt i

forhold til

>

>>

>

>>> henvendelser vi mottar om ulovlige forhold i virksomheter.

Samtidig er

>>> det

>

>>

>

>>> ofte svært vanskelig for oss å ta opp en sak om påstått dårlig

>

>>> psykososialt

>

>>

>

>>> arbeidsmiljø

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> · med arbeidsgiver, uten

samtidig å tilkjennegi hvem som har

>

>>> henvendt

>

>>

>

>>> seg til oss om forholdet.

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> I denne sammenheng gjør vi oppmerksom på at partene i saken som

>>> hovedregel

>

>>

>

>>> har rett til innsyn i sakens dokumenter. Dette følger av

>

>>> forvaltningslovens

>

>>

>

>>> bestemmelser. Du kan selv markere overfor oss, skriftlig eller

muntlig,

>

>>

>

>>> dersom du mener du har opplysninger som er vesentlig for at

>

>>> Arbeidstilsynet

>

>>

>

>>> skal kunne forstå saken, men som du mener ikke bør formidles

videre til

>

>>

>

>>> arbeidsgiveren eller andre berørte. Vi må uansett ha ditt

skriftlige

>

>>

>

>>> samtykke til at opplysninger fra deg om det psykososiale

arbeidsmiljøet

>

>>

>

>>> videreformidles til ansvarlig leder i virksomheten, dersom vi skal

kunne

>

>>

>

>>> utføre tilsyn tilknyttet ditt arbeidsmiljøproblem.

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> · du må følge veiledningen

nedenfor om hvilke opplysninger

>

>>

>

>>> Arbeidstilsynet trenger fra deg. Du kan sende oss beskrivelsen av

din

>

>>

>

>>> situasjon på arbeidsplassen ifølge veiledningen, sammen med et

eget ark

>

>>> med

>

>>

>

>>> strengt personlige opplysninger om din helsesituasjon eller annet

som du

>

>>

>

>>> mener bare Arbeidstilsynet bør vite om. Vi viser til

forvaltningslovens §

>

>>> 19

>

>>

>

>>> om helseopplysninger og andre opplysninger som av særlige grunner

kan

>

>>> kreves

>

>>

>

>>> unntatt fra andre parters innsyn i saken.

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> du må sende oss en beskrivelse av:

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Arbeidsgivers / foretakets navn og adresse.

>

>>

>

>>> Daglig leders navn.

>

>>

>

>>> Nærmeste leders navn.

>

>>

>

>>> Navn på verneombudet og bedriftshelsetjeneste, hvis slikt finnes.

>

>>

>

>>> Navnet på den eller de som du mener er årsak til det dårlige

psykososiale

>

>>

>

>>> problemet.

>

>>

>

>>> Er du eller har du vært sykemeldt på grunn av det psykososiale

>

>>

>

>>> arbeidsmiljøet på denne arbeidsplassen?

>

>>

>

>>> Er du fortsatt i jobb. Har du eller din arbeidsgiver sagt opp ditt

>

>>

>

>>> arbeidsforhold? Hvordan dette er fulgt opp av deg og/eller

arbeidsgiver.

>

>>

>

>>> Har du søkt bistand fra andre, eksempelvis lege, psykolog, advokat

eller

>

>>

>

>>> andre? Hvem har du eventuelt søkt bistand fra?

>

>>

>

>>> Hva er det som gjør at det psykososiale arbeidsmiljøet oppleves

dårlig.

>

>>> Vær

>

>>

>

>>> konkret i din beskrivelse.

>

>>

>

>>> Hvor lenge har de forholdene som du tar opp pågått? Pågår de

fortsatt?

>

>>

>

>>> Hva har din leder eller arbeidsgiver konkret forsøkt gjort overfor

deg

>

>>> eller

>

>>

>

>>> andre for å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet? Legg gjerne ved

kopi

>>> av

>

>>

>

>>> skriftlig meldinger som du eller andre ha sendt til ledelsen eller

>

>>> referater

>

>>

>

>>> fra møter som har vært avholdt.

>

>>

>

>>> Hvem har vært aktivt med i forsøkene på å forbedre din situasjon

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Har du et forslag til hva som bør gjøres innenfor arbeidsplassen

for å

>

>>> løse

>

>>

>

>>> det konkrete problemet, angi kort hva slags tiltak dette kan være.

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Veien videre

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Dersom du ønsker at Arbeidstilsynet skal undersøke din sak

nærmere, ber

>>> vi

>

>>

>

>>> om at du sender inn ovennevnte skriftlige redegjørelse og samtidig

>

>>> signerer

>

>>

>

>>> og returnerer en samtykkeerklæring (se eget vedlegg).

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Med hilsen

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> for Arbeidstilsynet

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>>

Vedlegg:

Erklæring om ditt samtykke til å ta opp

>

>>> saken

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> KLIPP

>

>>

>

>>>

>

>>>

>>> HER—————————————————————————————————————-

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Jeg gir med dette Arbeidstilsynet fullmakt til å ta opp min

henvendelse

>>> om

>

>>

>

>>> det psykososiale arbeidsmiljøet på min arbeidsplass med

arbeidsgiver,

>

>>

>

>>> nærmeste, ledelser, vernetjenesten og tillitsvalgte og eventuelt

andre

>

>>

>

>>> kolleger som er involvert i saken

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Jeg er oppmerksom på at partene i saken som hovedregel har rett

til

>>> innsyn

>

>>> i

>

>>

>

>>> sakens dokumenter.

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Underskrift:

>

>>

>

>>> Dato:

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>>

………………………………………………………….

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Håper dette var til noe hjelp.

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Med vennlig hilsen

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Anders Ellefsen

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Rådgiver

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Svartjenesten: 815 48 222

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Internett: www.arbeidstilsynet.no

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>>

>

>>>

>>>

————————————————————————————

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer

spørsmål om

>

>>

>

>>> rettigheter og plikter i henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og

>

>>> ferieloven.

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende

>

>>

>

>>> kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på

grunn av

>

>>

>

>>> bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes

rettet

>

>>

>

>>> skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> —–Opprinnelig melding—–

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Sendt: 16. april 2009 09:00

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Til: Svartjenesten

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Emne: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter,

for å

>

>>

>

>>> kontrollere medarbeiderne

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Hei,

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> jeg er involvert i en arbeidssak i utlandet, og jeg prøver å lære

mer

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> og få generelle råd, jeg lurte på

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> hva dere synes om at en bedrift, (Bertelsmann), bruker

psykologiske

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> metoder, forsterkning, for

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> å kontrollere medarbeiderne?

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> (Link:

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>>

>

>>>

>>> http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation).

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Håper dere har muligheten til å svare meg, for jeg har litt

problemer

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> med å finne ut hvordan dette egentlig

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> er ment å henge sammen!

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Med vennlig hilsen

>

>>

>

>>>

>

>>

>

>>> Erik Ribsskog

22. april 2009

Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star, med i en russisk mafia? (In Norwegian)

Jeg skrev jo om på bloggen, i går eller forgårs, at faren min, han var sammen Haldis, fra 1980, var det vel.

Og at det var sånn, at da jeg og Christell og Pia, og faren min, og Haldis.

Da vi var i Danmark, i bryllupet til Viggo, storebroren til Christell.

Da kom Christell inn på rommet, til meg og Pia og Christell, på hotellet i Køge, og sa at Arne sleiker tissen til mamma. (På deres rom da, faren min og Haldis hadde sitt eget rom.

Og jeg gikk ut i gangen, og jeg så at det Christell sa var sant, for de hadde døra oppe.

Christell hadde nok gått inn på rommet deres, også hadde hu sett det jeg så, at Haldis lå på senga, og faren min stod på knea og betjente Haldis da, hvis jeg husker det riktig.

Og da hadde sikkert Christell fått litt sjokk, også gikk hu inn til meg og Pia, og sa fra da.

Så glemte nok Christell å lukke døra, etter seg, siden hu fikk litt sjokk.

Så gikk jeg ut i gangen da, så kunne jeg se det, at faren min fortsatt holdt på, og at Haldis lå på senga der.

Så de brydde seg ikke om at døra stod åpen.

Så sånn var det).

Dette var vel i 1985, eller noe, kanskje.

Så det var altså det året jeg fylte 15, og det året Pia fylte 14, og Christell fylte 13 da.

Noe sånt.

Så at Haldis er den som har buksene, i forholdet mellom faren min og Haldis.

Noe sånt.

Jeg skrev jo også om det, om at jeg huska at faren min måtte dra inn til Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star, på overnattingsbesøk, på 80-tallet, uten Haldis.

Så det kunne nok virke som at faren min måtte betjene Solveig også.

Og Solveig var telegrafisten som var på vakt, da Scandinavian Star brant.

Og det var sånn hemmelighetskremmeri der, da faren til Christell, Hr. Humblen da, var på besøk, fra Ålesund.

Kun Haldis fikk lov å gå inn til Solveig, da Hr. Humblen var på besøk, faren min måtte sitte i bilen.

Faren min gikk inn likevel, og da begynte Haldis å grine, i bilen, da hun kom ut.

Så det var noe med Hr. Humblen, fra Ålesund.

Da Christell var hos Hr. Humblen, i Ålesund, på 80-tallet, så kom hun tilbake til Bergeråsen da.

Og da sa Christell, at hun hadde sitti på en fin restaurant, i Ålesund, med utsikt til hele byen.

Så hadde hun og noen gutter sett hvem som turte å ta mat på gaffelen, og splæshe på vinduet.

Og det var det bare Christell som hadde turt, visstnok.

Så Christell er tøff som en gutt, må man nok si.

Så sånn er det.

Så om det var noe med faren hennes, Hr. Humblen, som nå er død, som gjorde Christell tøff, det er mulig.

Men, søstra mi dro meg opp til bryllupet til Jan, storebroren til Christell, og Hege, fra Drammen, sommeren år 2000 vel.

Og da måtte Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star, sitte på med i bilen min, på vei tilbake til Oslo.

Jeg sa det var greit, for jeg kunne vel ikke nekte å la ei gammel kone sitte på, når jeg skulle samme veien selv.

Men, da vi kom til Holmen, og Solveig gikk av.

Så ville Solveig, at jeg skulle dukke opp hos henne, på Holmen, og klippe plenen hennes.

Men jeg var travel butikksjef, så jeg hadde ikke tid til det.

Jeg sa, at kanksje Daniell, sønnen til Pia, har tid til det, når han blir eldre.

For jeg viste ikke hva jeg skulle si, for Solveig var litt uhøflig.

Jeg har jo aldri hatt noe særlig med Solveig å gjøre.

Men Christell, Solveig var jo som bestemora til Christell omtrent, fikk jeg inntrykk av.

Unntatt at Christell klagde på Solveig en gang, at hun hadde gammel tannpasta på badet.

Men ellers, så var ofte Christell inne på besøk hos Solveig, i Holmen, nedafor Holmenkollen i Oslo, like ved en bensinstasjon, i Holmenkollveien der, heter det vel.

Når Christell var jentunge.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, så mannen til Christell, Mathias, som er anleggsgartner, han burde fått ordna med å klippe plenen til Solveig.

Og ikke jeg, som var travel Rimi butikksjef.

Nei, ærlig talt.

Solveig, det var noen i familien til Haldis det.

Jeg, jeg var jo fiende og uvenn med Haldis, fra faren min ble sammen med henne.

Jeg syntes det var som om Haldis stjal faren min fra meg.

For jeg måtte bo alene i faren mins leilighet, mens faren min bodde nede hos Haldis.

Så en ni år gammel gutt, meg selv, måtte bo alene, pga. noe med Haldis da.

Så jeg og Haldis vi var fiender, må man vel si, på 80-tallet.

Og etter 80-tallet, så har jeg nesten aldri sett Haldis.

Etter at jeg flytta til Oslo.

Så sånn var det.

Men så ble jeg satt i en felle, i Rimi, noen måneder etter det, at jeg fortalte Solveig, at jeg ikke ville klippe plenen hennes.

(Solveig var uhøflig, vil jeg si.

Hun var ikke fornøyd med å sitte på gratis tilbake til Oslo, fra bryllupet på Geilo.

Neida, hun ville jeg skulle klippe plenen også.

Så det er ei jævla uhøflig møkkakjærring, Solveig fra Holmen, vil jeg si.

Så sånn er det).

Men så ble jeg satt i en felle, av PØF & Co, i Rimi, noen måneder seinere.

Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

Jeg skal finne en link:

https://johncons-blogg.net/2009/04/rimi-anno-2002-jeg-fikk-aldri-noe-bonus.html

Så om PØF og dem, i Rimi, også er i noe russisk ‘mafian’, lurer jeg på nå.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

13. april 2009
Rimi anno 2002. (Jeg fikk aldri noe bonus i Rimi, enda jeg fikk bra resultater). Ble snytt av regionsjef Jon Bekkevold, når det gjaldt år 2000? (N)

PS.

Ja det var Per Øivind Fjellhøy, distriktsjefen min, i år 2000, som man ser i begynnelsen på filmen.

Også kalt PØF.

PS 2.

Fjellhøy kan kanskje virke som en typisk vestkant-type.

Velfrisert og med fine klær osv.

Men hvis man kikker på fingra hans, så har han gule og uklipte negler, vil jeg si.

Og på Rimi butikksjefmøte, på Storefjell, i år 2000, da gikk han bare rundt med t-skjorte, halve fredagen.

Så han kan noen ganger minne om en som dem har dratt inn fra gata, og putta litt polish på og lært opp da.

Noe sånt.

Da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, fra 1998 til år 2000.

Så var PØF distriktsjefen min der, i år 2000.

Og da hadde jeg jo jobba der et par år, som butikksjef, så da begynte jeg og han assistenten jeg hadde da, Stian Eriksen, vi begynte å få skikkelig kontroll, på butikken.

Så alt PØF ba oss ordne, det fiksa vi.

Så vi hadde så bra kontroll, at vi kunne justere omsetninga hvis vi ville og.

Da bare satt vi opp en ekstra vakt, til å rydde hyllene strøkne, så økte omsetninga litt, da Rimi Ryen begynte å nesten ta oss igjen, på omsetning.

Så vi var ikke så bra på omsetning.

Men vi hadde så bra kontroll på butikken og svinnet osv.

Også lå vi på budsjett med omsetninga.

Og litt høyere på lønn, men så fikk vi heller aldri hjelp av ambulerende.

Og nesten aldri hjelp av PØF.

Så de hang mest i de andre butikkene.

Så da syntes jeg at vi kunne ligge litt høyere på lønn, siden vi jo betalte lønn til ambulerende, som vi aldri fikk hjelp av.

Og PØF han hjalp mye på Rimi Oppsal og sånn, tror jeg, men var sjelden innom hos oss.

Men en gang, så var han innom med sikkerhetsmedarbeideren, som het, hm., hva het han da.

Jo, Boye.

Boye og PØF var på Rimi Nylænde.

(Boye ble senere distriktsjef selv forresten, i 2001 eller 2002, eller noe).

Og da nevnte Boye, sånn at jeg hørte det, at PØF ikke hadde hatt så rent rulleblad selv, i Rimi, fra starten.

Bare noe jeg kom på.

Høsten 2000, så mente PØF at jeg burde begynne i en større butikk.

Og da hadde jeg jobba som butikksjef på Nylænde, siden 1998.

Og jeg hadde liksom rydda opp hele butikken, fra lageret til butikklokalet og alt mulig.

Så jeg syntes at jobben min på Rimi Nylænde, var gjort.

For den butikken funka rimelig bra, syntes jeg.

Så sånn var det.

Men da sa PØF, at ‘vi ville, at jeg skulle drive Kalbakken, som Nylænde’.

Og det sa han flere ganger.

Så jeg trodde han mente regionsjefen og distriktsjef Neteland, på Kalbakken.

Men etter et par måneder, (og mye problemer), på Kalbakken.

Da klagde Neteland, på at jeg var dårlig til å nullstille meg.

Så Neteland, hun var nok ikke med i disse ‘vi’, som PØF sa ville, at jeg skulle drive Kalbakken som Nylænde.

Så da skjønte jeg, da Neteland klagde på dette, at jeg hadde blitt lurt opp i noe stry, av PØF.

Og forholdet til Neteland, var dårlig og, for hun prøvde å lure meg på lønna, og detaljstyre meg osv.

Så i det øyeblikket, så bestemte jeg meg for, at jeg burde prøve å komme meg ut av Rimi.

Så derfor begynte jeg å studere informasjonsteknologi, på HiO, i 2002.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 3.

Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil Prestegarden:

11. april 2009
Sendte ny klage til Rimi. (In Norwegian)

23
March 2009

13:31

23. mars 2009
Hijab-situasjonen på Rimi Kalbakken i år 2000. (In Norwegian)

Nå ser jeg at det krangles og diskuteres, om hijab skal tillates, i politiet i Norge.

Karita Bekkemellem, viser at hun har egne meninger og står opp for sine meninger, selv om de kanskje ikke er nøyaktige de samme som Stoltenberg sine.

http://www.dagbladet.no/2009/02/17/nyheter/inneriks/politikk/karita_bekkemellem/hijab/4904285/

Så hun Karita Bekkemellem, hun tror jeg ikke er noe potensielt Bilderberger- eller frimurer-medlem.

Damer har kanskje ikke lov å være med i frimuerne, det er mulig.

Da jeg jobba i Rimi, som butikksjef på Rimi Kalbakken, en ganske stor Rimi, på Kalbakken da, naturlig nok, i Groruddalen.

Ikke langt unna Ammerud f.eks, eller Bjerke.

Men men.

Og heller ikke langt unna Alnabru.

Men men.

Så var det en som slutta da, hvis jeg husker riktig, en som jobba heltid antagelig.

Så trengte vi folk da.

Så dukka det opp ei muslimsk jente da, med hijab da, hvis jeg husker riktig.

Så gikk jobbintervjuet jeg hadde med henne bra.

Jeg hadde jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, før jeg begynte på Kalbakken, og som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal før det.

Og i begge butikkene, kanskje spesielt på Bjørndal, så hadde det funket bra, med samarbeidet med de muslimske medarbeiderne.

De jobbet ofte minst like bra som de norske.

Og jeg ble vel lært opp til å være en gammeldags type butikksjef, i Rimi, så jeg og mine lederkollerger, på Nylænde og på Bjørndal, vi foretrakk ansatte som gjorde som vi sa.

Selv om jeg prøvde å få arbeidet til å gå på rutiner jeg da, på mine vakter, så jeg slapp å gå rundt å sjefe hele tida.

Men men.

Men ingen av de medarbeiderne som var muslimer, på Bjørndal eller Nylænde, hadde noen gang på seg hijab, på jobben.

Jeg hadde ingen til å ha i kassa, på Rimi Nylænde, en periode, da jeg var butikksjef der.

Så jeg ansatte hun dama til David Hjort, som jeg ble kjent med da vi begge jobba på Rimi Bjørndal, Linn Korneliussen, (som er på Facebook-sida mi), til å sitte i kassa.

Og hun hadde en gang på seg skaut.

Men hun var da fra Florø, på Vestlandet, og var ikke muslim.

En gang satt hu med kåpe på seg.

Men dette var enkelttilfeller, (som vel betydde at nok noe var galt), men det skjedde bare en gang, begge delene, så jeg tok ikke opp dette.

(Hun hadde noe konsentrasjonsproblemer, eller noe, så hun hadde problemer med å telle kassa osv.

Og det var hektisk i butikken på den her tiden.

Og jeg var ny butikksjef, så jeg var ikke så flink med alt sånt med medarbeiderne og ha møter og sånn.

Som en moderne butikksjef, som de kalte det.

Det begynte jeg først med seinere, på Kalbakken og Langhus, da jeg var butikksjef i de butikkene).

Men men.

Men bortsett fra Linn, som hadde på seg skaut, en dag i kassa på Rimi Nylænde, så var det ingen av medarbeiderne, som brukte hijab.

Det var ei jente, som hadde piercing i nesa, som ville ha jobb, på Rimi Nylænde.

Men jeg syntes ikke det tok seg ut så særlig.

Dette var jo en gammel drabantby, bygget like etter krigen.

Og de folka som bodde der, hadde mye bodd der nesten siden krigen.

Så det var mye eldre folk da.

Og så skulle det liksom sitte ei 19-20 år gammel jente der, med piercing i nesa.

Nei, jeg syntes ikke det tok seg ut.

(Men jeg sa vel ikke dette til hun jenta, for jeg visste ikke hvordan jeg skulle presentere det, for å ikke si noe galt).

Men hun begynte visst på Rimi Karlsrud, tror jeg, for Anne Neteland, som da var butikksjef der, hun ringte meg, og hørte om hva jeg mente om henne som hadde søkt jobb da.

Det var etter at jeg hadde vært butikksjef i noen uker bare vel.

Men men.

Men da jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken da.

Så dukka det opp ei muslimsk jente, som hadde hijab på seg, på jobbintervjuet da.

Og på slutten av interjuet, som jo gikk helt bra, men så kom jeg på det her da.

For hun virka litt sånn, som den typen, som kanskje ville ha gått med hijab på jobben.

Jeg bare syntes det virka sånn.

Så jeg spurte henne da, og da svarte hun det da, at jo hun kom til å bruke hijab på jobben.

Og det hadde jeg lest om i avisa, at det hadde det vært problemer med, i noen møbelkjeder, eller noe sånt, i Oslo.

Så jeg orka ikke den debatten der.

Vi hadde vel ikke noen klare retningslinjer, innen Rimi, å forholde oss til, når det gjelder hijab og sånn, tror jeg.

Eller det stod kanskje noe i personalhåndboka.

Men jeg synes Rimi burde hatt en klargjort policy på det, før jeg satt i det møte, og fikk høre at medarbeideren ville bruke hijab på jobben, hvis hun fikk jobben.

Men det hadde ikke Rimi, det hadde ihvertfall ikke jeg hørt noe om.

Andre ting, som viste at Rimi kanskje ikke tenkte på dette.

Det var ved juletider 1997, kan det kanskje ha vært, eventuellt i 1996, da jeg jobbet som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal.

Da var Rimis julegave, til medarbeiderne, en flaske Rimi-vin, som Rimi hadde kjøpt inn, for de trodde det skulle bli lov å selge vin i butikkene, etter EØS-avtalen, eller noe sånt noe.

Men det ble ikke lov, så Rimi hadde et stort lager av Rimi-vin flasker, som ble brukt som julegaver til de ansatte da.

Og da var det en muslimsk kar, på Rimi Bjørndal, som jeg ikke husker hva heter nå men.

Og han ble skikkelig fornærma, for det er jo ikke lov for muslimer å drikke vin da, ifølge religionen osv.

Så da burde vel Rimi hatt det sånn, at da kunne medarbeiderne f.eks. fått en eske konfekt eller noe sånt istedet da, hvis de ikke drakk vin, eller ikke hadde lov å drikke vin, av religiøse grunner.

Det skulle man kanskje ha trodd.

Noe sånt.

Men men.

Mer da.

Jo, når det er Ramadan, så husker jeg at jeg jobbet jo som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, i 2002 og 2003.

(Det var da jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’).

Men men, det var ikke temaet for denne bloggposten da.

Men temaet fra da jeg jobbet der som låseansvarlig, det var at under Ramadan, så ville de som var muslimer, de ville ha pause samtidig, når sola hadde gått ned.

For da hadde dem ikke spist hele dagen da.

Og det gikk ann å organisere det, å få arbeidet til å flyte alikevel.

Det var kanskje best å gjøre det sånn, også sett fra butikkens side.

For da ble medarbeiderne mer fornøyde, og da jobba dem kanskje bedre, når dem hadde fått spist da.

Hva vet jeg.

Men dette burde kanskje Rimi ha hatt regler om.

Ihvertfall om hijab synes jeg.

For det er vel firmaet som burde tatt den diskusjonen.

Sånn som det er nå, så blir det mellomledere ute i butikkene, som må ta slike avgjørelser, om prinsippielle ting, som har med religion og sånn.

Og sånne ting som med piercinger osv.

Det var ihvertfall sånn, at hun Anne Neteland, hun syntes ikke det var så galt med piercing.

Så det burde kanskje vært skrevet et skriv, om sånne ting, etter at piercing og tatoveringer og sånn, ble mer vanlig.

Og etter at det ble fler innvandrere i Norge, og at andre religioner ble mer vanlige.

Men det virker som at firmaene ikke tørr å lage policier på disse områdene.

Eller kanskje de ikke har tenkt på dette.

Hva vet jeg.

På Rimi Kalbakken, så endte det ihvertfall med, at jeg ansatte ei annen jente, fra distriktet, eller noe, tror jeg, som hadde jobbet i butikk før.

Og da ringte jeg hun som skulle ha hijab på jobben, da, og fortalte henne, at det var ei annen som hadde jobba lenger i butikk, som fikk jobben.

Men hvis hun ikke hadde brukt hijab på jobben, så kunne hun for eksempel blitt ekstrahjelp, hvis noen var syke, for eksempel, som skjedde ofte.

Men, på Kalbakken, så var det jo også sånn, at det var mange eldre kunder.

Siden Kalbakken sikkert ble drabantby, noen år etter Lambertseter da.

Noe sånt.

Så hijab og piercing og sånn i butikkene, det kunne kanskje skremt bort kundene da, tenkte jeg.

Og min jobb som butikksjef, var jo å få bra resultater.

På Kalbakken der, så hadde vi også en veldig bra, tror jeg, Meny-butikk, nesten vegg i vegg.

Så vi måtte slite for å klare konkurransen, mot Meny.

Men vi tok litt innpå dem, og jeg satt ut reklamebukker.

Og hvis Rimi hadde tilbud på 1.5 liter Coca-cola, for eksempel.

Så satt jeg det på en av reklamebukkene da.

Og da var Rimi såpass mye billigere, enn Meny, så da fikk vi mange ekstra kunder da.

Det samme hvis vi hadde tilbud på grilla kylling, som vi hadde noen ganger, etter regionsjefens nærmest ordre, Bekkevoll.

(Enda Rimi egentlig ikke skulle ha tilbud).

Men vi fikk beskjed om, at Rimi Kalbakken, vi skulle ha mye svinn i ferskvareavdelingen.

Og vi skulle ha tilbud på grilla kylling, en gang i måneden, eller en gang annenhver månded, for eksempel.

Så det var ikke som en vanlig Rimi-butikk, Rimi Kalbakken, her skulle Meny knuses i senk.

Men, Meny de hadde vel dyrere priser men mye mer forseggjort butikk vel.

Og på Rimi, så var det ‘krig’, mellom meg og assistenten Kjetil Prestegarden, som fikk med seg mange mot meg da.

Så jeg var ikke så flink til å lede den butikken.

Og jeg kom litt dårlig ut, for jeg ble lurt, av min forrige sjef, distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, til å lede butikken på samme måte som Nylænde.

Det hadde ‘vi’ bestemt, sa han.

Og da trodde jeg han mente han og regionsjefen og Neteland.

Men dette var ikke godkjent av min da nye sjef, distriktsjef Neteland.

Og hun prøvde å lure meg på lønna, må jeg vel si.

Så det startet så dårlig, på Rimi Kalbakken, for meg, som butikksjef.

Så det var nesten umulig å rette opp igjen, etter de to første ukene omtrent.

Så etter det, så var det bare om å gjøre å gjøre skadene minst mulige.

Og jeg syntes den ‘luringa’ fra Fjellhøy og Neteland, var så useriøs, så da bestemte jeg meg for å prøve å finne et mer seriøst sted å jobbe.

Jeg syntes ikke det var noe vits å tilbringe resten av livet i Rimi, hvor man ikke ble tatt seriøst.

Så sånn var det.

Så en policy fra kjedene, innen matvarebransjen og andre bransjer, på sånne ting, det tror jeg hadde gjort hverdagen enklere, for butikksjefen og andre ledere, i butikkene, ihvertfall i Oslo-området da.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

18. februar 2009

Jeg sendte en ny anmeldelse til Oslo-politiet. (In Norwegian).

Google Mail – Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr. gt., ca. 1998 deromkring

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr. gt., ca. 1998 deromkring

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Fri, Jan 16, 2009 at 7:36 AM

To:

post.oslo@politiet.no

Hei,

jeg fikk en Facebook-melding fra fetteren min igår.

Og da kom jeg på en forbrytelse, som jeg nå tenker på at muligens kan

være i forbindelse med

andre ting som har skjedd, av rare ting i Rimi og ellers, at jeg har

overhørt, i 2003, på Rimi Bjørndal,

at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv.

Her er linken til samtalen på Facebook, med fetteren min Ove Christian Olsen:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/01/idiot-greier-fra-fetteren-min.html

Jeg skal forklare bakgrunnen til anmeldelsen:

Jeg flyttet til Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, i 1996, da jeg

jobbet som assisterende butikksjef,

på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

Jeg dro ned dit fra Ungbo på Ellingsrudåsen, og hadde fått beskjed om

å kontakte Sophia, som da

jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi, i W. Thr. gt. 5.

Jeg visste fra før, at det var uvanlig, at folk som jobbet i den

butikken, fikk bo i Rimi-leilighetene i

samme bygg.

Det hadde en kamerat fra videregående i Drammen, som fikk meg inn i

Rimi, i 1992, da jeg var i

infanteriet, under førstegangstjenesten, fortalt meg da han selv

jobbet på den Rimi-en og bodde

i de leilighetene, rundt 1990.

Så sånn var det.

Jeg fikk leilighet 303.

Og Sophia bodde i leilighet 304.

Jeg tror den leiligheten som Sophia hadde, at den var en

dobbel-leilighet, iforhold til de små

leilighetene, som jeg og de andre bodde i der.

Det var hybelleiligheter.

Og butikksjef Kvehaugen fra Rimi Bjørndal, han kallte bygget

‘rugekassa’, eller noe sånt, i 1997, husker jeg,

og skjønte ikke hvordan jeg klarte å bo på så liten plass.

Men men, jeg var glad for å komme ut av Ungbo, og få noe eget, som til

og med var sentralt i Oslo.

Men men.

Dette kan ha vært rundt 1998, vil jeg tippe.

Så hører jeg en lyd, på balkongen.

Jeg hadde noen gardiner som jeg ofte hadde trukket for, for det var en

stygg bygning, som man hadde utsikt

til, i W. Thr. gt. 3, før den ble revet.

Men jeg pleide å ha verandadøra litt på gløtt, for det var eneste

luftemuligheten, og strømmen var gratis, så jeg

pleide å sove med den døra på gløtt, for å få frisk luft.

Men men.

Så kikka jeg ut døra såvidt.

Og der stod det en mannsperson, helt stille, hvor man stod i flere

minutter, på samme flekken uten å si noe.

Ca. 35-40 år, kraftig, kortklipt tror jeg, typisk norsk utseende,

mener jeg å huske.

Og med østlandsdialekt.

Han var tøff, og jeg var litt i sjokk.

Jeg var i HV, så jeg fikk en tanke om jeg skulle hente AG-en fra HV,

for den har en kolbe, som er fin å slå

ned folk med.

Men, jeg skjønte jo at han kom fra naboen i Rimi, Sophia, som da jobba

som butikksjef på Rimi Skullerud.

Så jeg ville ikke ødelegge naboskapet, og forholdet til en

Rimi-kollega, som jeg tror nok hadde fler kjente

i Rimi-systemet enn meg.

Siden hun jo hadde jobba på den butikken i samme bygget, så kjente hun

nok alle som bodde i bygget, og

sikkert også mange i Rimi-systemet, tenkte jeg, så jeg lagde ikke noe

sirkus av dette da, for jeg tenkte

at jeg ville ikke komme på kant med Sophia.

Det som skjedde var at fetteren min, Ove Christian Olsen, han var på

besøk, et år seinere kanskje.

Og han er litt villstyrlig.

Så før jeg visste ordet av det, så hadde han hoppet over på balkongen

til Sophia og dem.

Han var på et relativt sjeldent besøk hos meg, for å ta et par øl.

(Han var noen gang tom for drikkevarer, så han fikk en gang noe

Rimi-vin, som jeg hadde stående, som var

julegave fra Rimi, til alle Rimi-medarbeidere, julen 1996 eller 97 kanskje.

For jeg drakk vanligvis øl, så Rimi-vinen ble bare stående.

Men men).

Så Ove hadde med 4-5 flasker hjemmelaget vin, på noen rare

‘sylteflasker’ som ble stående i barskapet en

stund, som tak for Rimi-vinen.

Den hjemmelagde vinen, den tok jeg med til Nevlunghavn, på tante Ellen

fra Sveits sin 50-årsdag, som kanskje

var sommeren 2001, eller noe.

Men den drakk halvbroren min, Axel Thomassen, som er kokk på resturant

Oskar Bråten på Thorshov opp.

Så jeg drakk øl som vanlig.

Men da hadde kusina mi, dattra til Ellen, som var skuespillerinne i

Berlin, hun hadde noen tyske venner, som

bodde i telt i hagen til bestemora mi i Nevlunghavn.

Så de bare gikk bort til meg og spurte om de kunne få øl.

Så da måtte jeg nesten si ok, siden de kjente kusina mi.

Men da fikk jeg en flaske Martini av hu, tilbake seinere, siden dem

tigde øl kanskje.

Samme det.

Men men.

Fetteren min, Ove, han ble hos Sophia og dem, i en halvtime kanskje.

Så hoppa han over balkongen igjen, eller om han ringte på døra.

Han virka litt oppskaket.

Han prøvde å lokke meg til å gjøre det samme.

‘Det sitter en dritfin negerdame der inne’, sa han.

Man kan si mye rart om Sophia.

Og hun er slett ikke stygg.

Men ‘dritfin’ er kanskje å ta i litt.

Så jeg tror det her kan ha vært noe lure-lokking, fra fetter Ove, for

å lure meg i stry da.

Men jeg ville ikke gå inn der, hos Sophia og han ‘balkong-hopperen’,

som tippa var der.

Men jeg tok opp dette, med butikksjef Sophia, fra Rimi Skullerud.

Jeg tror det var enten på Rimi julebordet, på Månefisken, heter det

vel, ved Akerselva,

julen 1999.

Ellers så var det på Rimi-butikksjeftur, med distriktet til Per Øyvind

Fjellhøy, (som gikk

under kallenavnet PØF, som han ble kallt av alle i Rimi omtrent, og

som sikkerhetssjef

Boye sa hadde en frynsete bakgrunn i Rimi, en gang jeg stod ved siden

av de to da

prata sammen).

Men men.

Jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, på Lambertseter, da, høsten 2000,

og den butikken

var i samme distrikt, som Rimi Skullerud, hvor Sophia var butikksjef.

Så jeg og Sophia var naboer, vegg i vegg, og kolleger i samme distriktet.

Men jeg likte ikke å ha Rimi på fritida.

Da ville jeg ha litt fri fra Rimi.

Så jeg hadde ingen kjente i Rimi-bygget, som jeg kjente privat.

Nei, det ble for nærme.

Så jeg hadde det som en hovedregel, at jeg holdt meg litt for meg selv

der, sånn at jeg

fikk ihvertfall beholde litt pause fra Rimi på fritida.

Så jeg var aldri på besøk hos hun Sophia, f.eks., selv om hun var

naboen min der,

i 4 år, eller noe, kanskje.

Og jeg var aldri på besøk hos noen andre i bygget heller, faktisk,

selv om jeg bodde der

fra 1996 til 2004.

Så jeg forsøkte å beholde litt privatliv fra Rimi da, så derfor var

jeg litt ‘usosial’ ovenfor

naboene mine der.

Så sånn var det.

Men Ove ødela litt av det systemet, da han tok den balkong-hoppinga

si, i 1999, eller

når det kan ha vært.

Jeg tror det var på rafting-turen med PØF, til Dagali, eller hva det

het, vi kjørte buss opp

Numedalen.

Da prata jeg med Sophia, og spurte henne hva typen hennes gjorde, da

han hoppa over på

min balkong, og fortalte at det var nesten sånn at jeg henta fram

AG-en fra HV, i bestyrtelsen,

eller hva man skal kalle det.

Da ble Sophia bekymret, og sa at (et navn) ble gæern, eller noe, hvis

han så våpen, så det

måtte jeg ikke gjøre.

Så jeg lurte på hvor tøff han karen var, siden den som hadde

maskingevær måtte være forsiktig.

Var han noe slags mafia-kriminell, eller noe, jeg husker at jeg lurte

på det her, om han var noe

slags gangster.

At han måtte ha vært noe sånt.

Men han var også veldig norsk, eller fra Østlandet, vil jeg si.

Så han var ikke sånn typisk gjengmedlem fra Oslo, som ofte var utlendinger vel.

Og jeg syntes at Sophia oppførte seg mer norsk, enn som en utenlandsk dame.

Jeg tror ikke hun Sophia var muslim, f.eks., hun var vel norsk, virka

det som for meg, selv om

hun var mørk da.

Det var gratis øl og sprit og røyk på den rafting-turen til PØF.

Han hadde leid hytte til oss butikksjefene, med boblebad og badstu osv.

Så jeg hadde det artig og festa og drakk og spiste god mat og drakk øl

i boblebadet sammen

med butikksjef Renate fra Rimi Ryen, og noen andre Rimi butikksjefer da.

Så det var artig tur.

Raftingen var artig og, det var sånn at man våkna opp litt.

Selv om butikksjef Irene, som var med, uten at jeg husker hvor hun jobba da.

Hun gikk i sjokk, og turte ikke å sitte på med rafting-flåta.

Så hun var litt spesiell da, husker jeg.

Så hun bare vassa i land på en rar måte.

Men men.

PØF, Fjellhøy, han kommanderte Sophia og ei annen dame, ei som var

butikksjef på Rimi Oppsal,

tror jeg det var, til å bli med han i boblebadet.

Og det reagerte jeg på.

Men jeg hadde ingen jeg stolte på oppover i Rimi-systemet, så jeg har

ikke tatt det opp.

Men jeg har kontaktet ICA AB og sånn nå, for å prøve å ta opp

problemene, men han svenske

Adm. Dir-en i ICA AB, han har ikke kontaktet meg tilbake etter at jeg

har sendt e-poster og

purringer.

Så det var et sex-press overtramp, vil jeg si, sånn det virka for meg,

at Fjellhøy kommanderte

Sophia og hun fra Oppsal opp i boblebadet sammen med han selv.

Mens vi andre drakk, lørdag kveld, var det vel.

Hun fra Oppsal var skjelven etter raftingen, husker jeg, og ville ha

røyk av meg, husker jeg da,

men vi gikk jo i våtdrakt, så det hadde jeg ikke.

Men men.

Altså, han Fjellhøy, han sa Boye at hadde en frynsete Rimi-bakgrunn.

Likevel var han distriksjef.

Han ble kallt PØF.

Så han var det kanskje noe spesielt med, siden han ikke ble kallt Fjellhøy.

Han var jo sjefen min, så jeg husker at han hadde ustelte negler, som

var gule og uklipte.

Det reagerte jeg på, fra en leder høyt oppe i Rimi systemet i Oslo, husker jeg.

Men men.

Da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Kalbakken, en måned eller to

etter rafting-turen.

Da sa PØF, at jeg skulle drive Rimi Kalbakken som Rimi Nylænde.

Det hadde ‘vi’ (distriktsjefene og regionsjefene trodde jeg) ønske om, sa PØF.

Men, det viste seg, etter at jeg hadde slitt på Kalbakken, i kanskje

tre måneder.

Da viste det seg, etter mye problemer, siden jeg drev Kalbakken på

samme måte som Nylænde,

slik PØF hadde sagt.

Da viste det seg, at distriktsjefen på Kalbakken, Anne Neteland, hun

visste ikke om det som PØF

hadde sagt.

Hun klagde på at jeg var dårlig til å nullstille meg.

Og det var jo det motsatte av hva PØF hadde bedt meg gjøre.

PØF sa driv Kalbakken som Nylænde, flere ganger, og at det var viktig.

Men Neteland klagde på det samme, i møte, 2-3 måneder seinere.

Hun sa at jeg var dårlig på å nullstille meg, siden jeg da drev

Kalbakken på samme måte som Nylænde da.

Jeg hadde jo ikke engang prøvd å nullstille meg.

Jeg trodde Neteland visste det, at PØF hadde bedt meg drive Kalbakken

på samme måte som Rimi Nylænde.

Men det kom som et sjokk på meg, at det visste ikke Neteland, tydeligvis.

Så der og da bestemte jeg meg for å slutte i Rimi, det var for mye

råttenhet oppover i systemet.

Men men.

Det skar seg fra omtrent dag 1, mellom meg og Neteland, siden hun ikke

hadde møte med meg om lønnen,

siden jeg begynte i en dobbelt så stor butikk, så ville hun ha meg på

260.000 i lønn, enda Kenneth, han jeg

tok over etter, på Kalbakken, han hadde hatt 300.000, etter færre år i

firma og han var også yngre enn meg,

og jeg hadde glimrende resultater fra Nylænde, i år 2000.

Så sånn var det.

Så jeg ville ut av hennes distrikt, for hun gikk jeg dårlig med pga.

dette og annet.

Men jeg prøvde å ta opp problemene, med at PØF fikk meg inn i en

felle, sånn som jeg så det, med at jeg

fikk beskjed om å drive Kalbakken som Nylænde, fra PØF, uten at han

hadde klarert det med Neteland,

som ikke hadde noe møte med meg, om lønn og slikt, før jeg begynte på

Kalbakken, så hun ga ingen

instrukser.

Så derfor forholdt jeg meg til PØF sine instrukser.

Men men.

Jeg prøvde å ta dette opp med Rimi driftsdirektør, som var innom Rimi

Kalbakken, før 17. mai helgen,

år 2001, men han ville ikke høre om problemene.

Han sa at jeg hadde jo fått en ny butikk, Rimi Langhus, så jeg burde

være fornøyd med det.

Anne Katrine Skodvin, distriksjef Rimi Langhus, ville heller ikke

snakke om de problemene, med den

fellen og det, som jeg så det, på Rimi Kalbakken, da jeg ville prate

med henne om det, høsten 2001.

Så jeg ble litt oppgitt over Rimi, og jeg bestemte meg for å slutte,

og begynte å studere heltid, fra

høsten 2002.

Bachelor informasjonteknologi, ved HiO, i Oslo.

Men, leien for Rimi leiligheten, den lå under markedstakst.

Og jeg var sliten etter problemer fra Rimi Kalbakken, og mye jobbing

på Langhus og, så jeg ville ha

et sted for meg selv.

Jeg var litt nede, så jeg ville ikke bo i bofelleskap, for jeg trengte

noe tid for meg selv, for å komme

meg igjen, for det ble som en krig, mellom meg og de andre på Rimi

Kalbakken, i over et halvt år

vel, pga. det at jeg prøvde å drive Kalbakken som Rimi Nylænde ble

drevet, som PØF la stor vekt

på at ‘de’ ville jeg skulle gjøre, mens distriksjefen der, Neteland,

ikke var med på det.

Så jeg fikk problemer med assistentene og de ansatte, på Kalbakken,

som ikke likte det at jeg

skulle drive Kalbakken på en ny måte.

Og Neteland, støttet meg ikke, for hun visste ikke om det som PØF

hadde beordret meg, må jeg

vel kalle det, virket det som for meg.

Så sånn var det.

Men jeg fortsatte som låseansvarlig, to dager i uka, ved siden av

studier på HiO ingeniørutdanningen.

For å beholde leiligheten min, i W. Thr. gt., før jeg fikk meg en

bedre jobb, etter endt utdannelse.

I desember 2003, så overhørte jeg, på jobb, på Rimi Bjørndal, som

låseansvarlig, at jeg var forfulgt

av noe ‘mafian’.

Så jeg sluttet på Bjørndal da, for jeg trodde det var noe med noen

muslimske kolleger antagelig,

på Bjørndal.

Men jeg fortsatte å jobbe som låseansvarlig, en dag i uka, på Rimi

Langhus, som jeg hadde startet

med, året før, for å betale husleia da.

Men høsten 2004, så dro jeg for å studere på University of Sunderland,

siden jeg ville bort fra det

her ‘mafian’-greiene, som jeg ikke skjønte noe av hva var, eller hvem

var, eller hvorfor jeg hadde

fått etter meg.

Men der fikk jeg problemer med studielånet og lånekassa.

Så jeg endte etterhvert opp på gården til hun som var sammen med

onkelen min, Martin Ribsskog,

da, våren og sommeren 2005.

Men derfra ble jeg jaget, av noen jeg hørte sa skulle skyte meg, på

bursdagen min 25. juli 2005.

Så dro jeg til Liverpool, hvor jeg er ennå.

Her, så har jeg jobbet for Microsoft sin skandinaviske

produkt-aktivering, hvor det også har virket

å være noe ‘mafian’ eller ‘mob’, i firmaet, Bertelsmann Arvato, og jeg

har en arbeidssak mot dem:

http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

Jeg vet ikke hva det ‘mafian’-greiene er.

Men, kan det være noe rundt hun Sophia?

Han typen hennes, eller hva han var, som stod som en skygge på

balkongen min, i 1998, eller når det var.

Han var så tøff, så han kan godt ha vært noe ‘mafian’.

Det samme med PØF, han var det så mye lureri og felle-laging rundt, og

kommandering av butikksjef-damer

opp i boblebadet med, så han kan også ha vært noe ‘mafian’, ville jeg

tro, uten at det virker for usannsynlig.

Så har fetteren min, på en eller annen måte, kanskje gjennom familien,

havnet i klørna på denne ‘mafian’.

Derfor tuller han med meg på Facebook nå.

Og faren min driver med telefonsjikane.

Og fetteren min prøvde jo å lokke meg over til Sophia og dem, ved å

kalle henne en ‘dritfin negerdame’.

Hun er helt fin og sånn.

Men hun er litt sånn mutt kanskje, noen ganger, hun er ikke helt sånn

kjempelivat og full av impulsive

handlinger.

Så hun kan godt forsåvidt være under noe ‘mafian’-kontroll, for alt hva jeg vet.

Kan det være dette nettverket som er denne ‘mafian’, som jeg har

overhørt at jeg er forfulgt av?

Og at dette også kan være forbundet med Rimi-Hagen eventuellt, som

sendte meg et brev med hull i,

og en Rimi metallkulepenn, da jeg jobbet som butikksjef på Rimi

Langhus, i 2001, da vi vant en konkurranse

for Rimi-butikker, som het Rimi Gullårer.

Jeg lurer ihvertfall på om det kan være noe sånt som foregår.

Så dere får se på dette hvis dere har sjangsen, for det kan jo være at

folk i familien min og andre,

blir holdt under kontroll av de her ‘mafian’-folka, selv om jeg ikke

er så nære familien min, etter å

vokst opp mye alene, for de plasserte meg i en leilighet for meg selv,

da jeg var ni år.

Uansett, så blir jo jeg etterfulgt av noe ‘mafian’, ettersom jeg

skjønner, jeg ble jo forsøkt drept,

på gården til Grethe Ingebrigtsen, som nå er eksdama til Martin

Ribsskog, onkeln min, men

de var samboere da, våren og sommeren 2005.

Så her kan dere kanskje etterforske, hvis det er mulig.

Så får jeg håpe at dere har muligheten til å gjøre det, og beklager

hvis jeg har vært i overkant

krass, ved tidligere kontakt med dere, men jeg har vært under litt

press her, må jeg vel si,

men jeg beklager det uansett!

Så håper jeg dere har muligheten til å se på dette.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

16. januar 2009

StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog var forelska i kjetil prestegarden’, på Google. (In Norwegian).

http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20var%20forelska%20i%20kjetil%20prestegarden&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=&aq=f&oq=

PS.

Det er ikke sant.

Jeg har aldri vært sånn at jeg forelsker meg i gutter.

Jeg synes hun Cecilie som jobba på Rimi Kaldbakken var pen.

Men jeg var vel ikke forelska i henne.

Men men.

Kjetil, han satt inne på kontoret, og kikka på hun Cecilie, og ronka, tror jeg han må ha gjort, for han ble så paff, en gang jeg kom inn på kontoret.

Han satt alltid med lyset av på kontoret, så jeg tror dette må ha vært en rutine han har hatt.

Og noen av de andre damene på jobben, tok opp dette på personalmøte, at Kjetil satt med lyset av på kontoret og så på Cecilie som satt i kassa like utafor kontoret.

Men da sa hun Cecilie, at hun hadde ikke noe imot det, siden hun var blond.

Så jeg lurer på om hun var noe Illuminati-hore.

Men sånne ting hadde jeg aldri hørt om på den tida.

Og jeg skjønte ikke det da, at han antagelig satt å ronka på kontoret der.

Men nå, når jeg tenker tilbake på det nå, så er det sånn det virker for meg at det var.

Jeg var jo butikksjef der på Kalbakken.

Og fikk han Kjetil Prestegarden i strupen fra dag 1.

Samtidig var jeg sjefen hans, og hadde ansvaret for å prøve å få roet ned konflikter osv., i butikken.

Så jeg prøvde å ha en jovial tone selv da.

Men nå som jeg ikke er sjefen til han Kjetil Prestegarden lenger.

Så kan jeg kanskje si mer hva jeg mener.

Og det er han er en sånn verdensmester i butikkdrift.

Og er veldig sjælgod og egenrådig og besserwisser da.

Eller hvordan det skrives.

Så det var ganske dritt å jobbe sammen med han, må jeg si.

Og han hadde også flusst av møter, med min distriksjef, Anne Neteland, og også med regionsjefen, om han fremdeles var det da, Jon Bekkevold.

Eller om det skrives Bekkevoll.

Så der fikk jeg kjørt meg litt, på Rimi Kalbakken.

Men jeg var litt bundet, av min gamle distriksjef, Per Øivind Fjellhøy, som sa at jeg skulle drive Kalbakken som jeg drev Rimi Nylænde.

Men det hadde visst ikke hun nye distriksjefen, Neteland, fått med seg.

For hun klagde etter noen måneder på at jeg var dårlig til å nullstille meg.

Så dette her ligner litt på en felle fra Fjellhøy, og hvem andre han kan ha prata med.

Så den tida jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken, det var bare tull.

Og det var slitsomt og, for det stor butikk.

Og jeg ville jo ikke at butikken skulle gå dårlig, etter at jeg hadde blitt butikksjef på en stor butikk.

Så jeg fortsatte og fortsatte selv etter at jeg hadde blitt uoverens med lederne der, og distriksjefen og mange av de ansatte osv., osv.

Så det sleit meg litt ut, å jobbe der.

Men jeg fortsatte da, til Neteland tilbydde meg å begynne som butikksjef på Rimi Langhus, siden det var sånn at enten måtte jeg slutte på Kalbakken eller så måtte alle de andre slutte, sa hun.

Så det var liksom meg mot alle de andre som jobbet der.

(Men det var mye fordi jeg fulgte det han gamle distriktsjefen Fjellhøy sa, om å drive Kalbakken som Nylænde.

Og Neteland hadde ikke noe møter eller direktiver, så det ble til at jeg fulgte det Fjellhøy sa).

Så det var som en krig nesten, å jobbe på Kalbakken.

Så da var det vel mest fornuftig å begynne på Langhus.

Hun Neteland tilbydde meg også en annen butikk, det var, hva heter det da, like ved Kalbakken.

Ovenfor en Rema der.

Rimi Ammerud.

Men jeg var så misfornøyd med hun Neteland som distriktsjef, så jeg valgte heller Langhus da gitt, selv om det var Anne Katrine Skodvin som var distriksjef, som også går for å være sånn at hun prøver å psyke ut de hun er sjef for osv., ifølge David Hjort, som sa det her.

Og som jeg også har opplevd selv da, at hun Skodvin er ikke så flink med mennesker.

Men men.

Det går mest på å være tøff i Rimi mye.

Men men.

Jeg bestemte meg da, etter at det var som en slags felle, det med instruksene fra Fjellhøy om å drive Kalbakken som Nylænde.

Og problemene i etterkant av det.

Da bestemte jeg meg, for at det var for mye råtne ting (folk) i Rimi.

Så jeg bestemte meg for å få meg en annen karriere.

Så det var derfor jeg sluttet å jobbe heltid i Rimi, i 2002, og begynte å studere data igjen, på HiO ingeniørutdanningen.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

13. desember 2008