
PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS 4.
Og enda enda mer om dette:

PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:

PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS 4.
Og enda enda mer om dette:

PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:

PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:


https://www.dt.no/vis/dodsannonser
PS.
Som jeg vel har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at en gang på begynnelsen av 80-tallet.
Så dro Petter og Christian Grønli og jeg, inn til Svelvik (med bussen) for å kopiere opp Vitseposten (som jeg lagde på det mest rolige kontoret, til min farfars bedrift Strømm Trevare) på Adax-fabrikken (hvor Petter og Christian kjente en som jobba).
Og dette var egentlig ikke lov.
(Å tjuvlåne Adax sin kopimaskin).
Så vi måtte vente, til at alle de andre (bortsett fra han Petter og Christian kjente) hadde gått hjem.
(Noe sånt).
Så da gikk vi først ned til småbåthavna.
(Nedafor ungdomsskolen).
Og kikka litt.
Og så gikk vi bort til det da nye ferjeleiet.
(Hvor Petter stod litt på isflak.
Av en eller annen grunn).
Og da var det sånn, at Gro-Marit (som jeg aldri hadde sett før) plutselig durte forbi oss på en sykkel (ikke langt fra ungdomsskolen der).
(Mener jeg å huske).
Og det var vel sånn, at vi lurte på, om hu (eller noen andre der) ville begynne å bråke (siden at vi var fra Berger).
Men Gro-Marit sa ikke et ord.
Men hu syklet oss ned (på fortauet) da.
(Må man vel nesten si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Noen år seinere.
(Petter og Christian hadde da flytta til sin skips-kaptein-far Carl-Otto i Mexico (seinere Spania).
Siden at deres mor Tove døde.
Vinteren 1981.
Var det vel).
Så skulle vi på Berger IL (smågutt/gutte-lag) spille hjemme mot Manglerud Star, i en cup.
(Manglerud Star er vel mest kjent for ishockey.
Men dette var fotball.
For å si det sånn).
Dette var mens vi gikk på ungdomsskolen (hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).
(Sånn som jeg husker det).
Og Manglerud Star hadde med en jente på laget (som dusja naken sammen med gutta, kunne vi se, på vei inn i garderoben, etter kampen).
Og hu jenta syntes jeg, at ligna fælt, på Gro-Marit.
Men det var kanskje bare en dobbeltgjenger.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg gikk på Sande videregående, så var det sånn, at Gro-Marit en gang sa til meg (utenom sammenhengen liksom) at: ‘Svelvik er Norges nordligste sørlandsby vet du’.
(Mens vi venta på skolebussen hjem (var det vel muligens).
Noe sånt).
Dette (at Svelvik var Norges nordligste sørlandsby) var forresten noe min farfar også nevnte en gang (tidligere på 80-tallet).
(For jeg pleide å spise middag (og jobbe) borte hos min fars foreldre, etter skolen.
Noe jeg har blogget om tidligere).
Men dette var noe kryptiske greier, fra Gro-Marit.
(At hu plutselig sa dette (og ikke noe mer).
Var litt rart.
Må man vel si.
Det var nesten som noe fra en skrekk-film (eller som noe som kunne ha skjedd under krigen).
Noe sånt).
Så man kan kanskje lure på, om Gro-Marit var med i den gjengen (‘Rønningen-guttane’) som jeg hang sammen med, da jeg bodde hos min mor (i Jegersborggate) i Larvik sentrum.
(Fra våren 1978 til høsten 1979.
Da jeg flytta til min far på Berger).
At Larvik liksom hadde Svelvik, som et slags anneks (eller noe lignende).
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Gro-Marit syntes kanskje, at det var bra, at jeg hadde fått sparka en inkompetent matte-lærer (ved å ta opp bråket i timen, på en litt avansert walkman (som jeg hadde rappa (noe som var en greie på ungdomsskolen) i el-butikken Aktuell (het den vel) over Mekka Matsenter, på Bragernes, i Drammen)).
(Nemlig nazisten Aksel Breian).
For han pleide noen ganger å løpe etter Gro-Marit i klasserommet.
(Noe jeg syntes, at ble som noe uverdig.
For å si det sånn.
Da angra jeg nesten, at jeg valgte handel og kontor (istedet for allmenn).
Husker jeg.
Når jeg måtte være del av dette useriøse ‘sirkuset’ (i timene til Breian).
I klasserommet i Sandehallen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det andre året på Sande videregående.
(På økonomi-linja.
Som det vel het.
Selv om mitt ‘løp’ (som de sier) var datalinja.
Så da var bare dette året et steg på veien, til dataøkonom-tittelen (som Magne Winnem mente at tittelen var (på Gjerdes videregående) året etter).
Må man vel si.
Men dette var også et slags avsluttende årskurs.
Man måtte ‘komme inn’ hvert år, på handel og kontor.
Så det var ikke som på allmenn, hvor man liksom ‘kom inn’, for tre år av gangen.
For å si det sånn).
Så var Gro-Marit igjen sånn mystisk.
(Må man vel si).
Hu gikk bort til meg i klasserommet.
Og sa så hu til meg (utenom sammenhengen) at vår Svelvik/Mariåsen-klassekamerat Line Nilsen (som jeg lurer på om (sammen med sin far) var med min far og meg til Sjølyst-messa en gang, før vi begynte på ungdomsskolen).
Gro-Marit sa.
At Line Nilsen hadde brukt kjempemye Nivea på leppene (sånn at de ble helt hvite) når hu var på slalomtur (i Hemsedal, eller hvor det kan ha vært).
Det var vel også en rar/snodig ting å si.
(Må man vel si).
Gro-Marit og jeg pleide aldri å prate om Line Nilsen.
(Gro-Marit og jeg pleide aldri å prate sammen egentlig.
Jeg var vel litt frika ut, når det gjaldt Gro-Marit (på grunn av den Svelvik-turen til Petter og Christian Grønli, og på grunn av den nevnte Manglerud Star-kampen).
Så jeg sa vel aldri noe til Gro-Marit.
(Sånn som jeg husker det).
Men Gro-Marit sa noen ganger ting (korte setninger) til meg.
(For eksempel, så var det sånn, at hu en gang (grunnkurs-året på handel og kontor) kalte meg: ‘Nysgjerrig Nils’ i et friminutt.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

https://www.dagbladet.no/nyheter/oppjusterer-farevarsler-bekymret/83679438
PS.
Petter sa at denne fabrikken, fra begynnelse av (var det vel) hadde hatt en figur, forestillende Peter Pan, på bygget.
Og så hadde de fjernet dette skiltet.
(Muligens fordi at Disney ønsket dette.
Noe sånt).
Men da hadde de fått så mange protester, fra fjern og nær.
(Veien på bildet, er gamle E18).
Så de hang Peter Pan-figuren opp igjen.
(For å si det sånn).
Men nå har visst Orkla/Rimi-Hagen lagt ned driften.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS 4.
Og enda enda mer om dette:

PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:


https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2016-07-18/r/13/25/611/736368-41504841-133a0ce (bak betalingsmur)
PS.
Disse fikk forresten en datter (som muligens har blitt satt bort/’omplassert’):

PS 2.
Mer om denne familien (fra Tønsbergs Blad 6. november 2000):

https://www.nb.no/items/7c4ebd055d74653017f9f019ce5da062?page=1&searchText=%22mona%20lilleby%22~1
PS 3.
Det året jeg var russ (skoleåret 1988/89) var det vel.
Så dro Karl Villy meg med, på fest, hos Lillevik-familien (som var mine naboer i Leirfaret, noe Karl Villy og Eva Askjem også var).
(Husker jeg).
Dette (at jeg kjente Karl Villy og Eva Askjem) begynte med, at min kamerat Kjetil Holshagen visste (i 1986 eller 1987) at Karl Villy og Eva Askjem hadde filmen: ‘Cobra’.
Og så bytte-lånte jeg (og Kjetil Holshagen) noen andre filmer, mot Cobra, da.
(Noe sånt).
Og hvordan det hadde seg, at jeg blei med Karl Villy på fest (hos Lillevik-familien) et par år seinere.
Det husker jeg ikke.
Men det var muligens sånn, at Karl Villy kom på døra mi.
(For å si det sånn).
Jeg jobba mye (på CC Storkjøp) og hadde lang/kronglete skolevei (det var ikke tilrettelagt med skolebuss til Drammen) det året jeg var russ.
Så jeg var nok trøtt, mye av tida, det året.
(For å si det sånn).
Og det var også sånn, at Karl Villy ville, at jeg skulle ta han med, bort til ‘narverne’ (som hang utafor butikken til Kaalen (en butikk som da var leiet ut til noen indere, og som het Raman Mat)) på Sand.
Men som man kan se, i dødsannonsen, øverst i bloggposten.
Så var Karl Villy femten år eldre enn meg.
Så å henge kjempemye sammen med han.
Det syntes jeg, at ble litt rart, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 4.
Jeg synes forresten, at det er sånn, at han Karl Villy minner litt, om stefaren til Petter og Christian Grønli.
(Dette var en som bodde hos dem (i Havnehagen 4) på den tida som deres mor Tove døde.
På begynnelsen av 80-tallet).
Men han samboeren til Tove, ble vel bare kalt Willy.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Jeg må innrømme at jeg selv har hatt forbindelser til Tyrili-miljøet.
Men det var fordi, at min tidligere kamerat Magne Winnem, syntes at det var så lurt, å dra til deres klatrehall (på Tøyen) rundt 1993/1994 (husker jeg).
Jeg rynka vel litt på nesa, når Magne Winnem foreslo at vi skulle klatre der.
Men Winnem mente at det var for alle, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog

PS.
Min mor rømte fra min far i 1973, og så dro hu min lillesøster Pia og meg ned til Vestmarka utafor Larvik, og så begynte hu å gå ut på byen i helgene (hu var i midten av 20-åra) og sånn traff hu Arne Thomassen:

PS 2.
Jeg sjekka på MyHeritage nå.
Og Arne Thomassen var født i 1936.
Og min mor var født i 1948.
Så Arne Thomassen var tolv år eldre, da.
(For å si det sånn).
Men min mors venninne (muligens moren til Thor Herman Christensen) sa da, at Arne Thomassen var i sine beste år.
(For 40-åra var mannens beste år, mente hu visst.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Hu som sa at Arne Thomassen var i sin beste alder (når han var i 40-åra).
Det kan også ha vært mora til Aleksander.
(Eller Aleksander Filibombombom som min kamerat Frode Kølner vel kalte han.
Noe sånt).
Eller om det kan ha vært mora til Cathrine Gran.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min yngre halvbror Axel Thomassen.
Han sa forresten i 2017.
(Antagelig på nattklubben der, hvis jeg skulle tippe.
Noe sånt).
Men min mor pleide også å gå ut en del på Hansemann.
Blant annet så var det sånn den helgen (i 1980) som Petter og Christian Grønli (fra Berger) var med for å besøke mora mi (og de) i Larvik.
At min mor sendte oss opp til utestedet Hansemann, for å hente veska hennes.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:

PS 6.
Det var forresten ikke sånn, at min far kjørte til Larvik, da Petter og Christian var med.
For jeg husker nå, at vi tulla, med noen engangs-glass, som stod, ved en vann-karaffel, som alle togvogner på Vestfoldbanen hadde, på 70-tallet.
(Og jeg kjøpte også en slags ‘microbølgeovn-pirog’ (som var nytt på den tida) på bensinstasjonen ved siden av Vinmonopolet i Nansetgata, husker jeg.
For jeg gikk innom der, etter at vi gikk av toget.
Av en eller annen grunn.
Jeg skulle muligens vise Petter og Christian den brus-automaten, som Jarle Kristiansen mente at det var mulig å fiske brus-flasker ut fra.
Men det var også en gang, at Petter og Christian satt på, med min far (og meg) til Larvik.
(Husker jeg).
For vi så noen pønkere, utafor lekebutikken ved Larvik Torg.
(Som Christian vel kommenterte om.
Sånn som jeg husker det).
Det kan ha vært sånn, at vi bare skulle hente min lillesøster Pia (den gangen som vi så pønkerne).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min foreldre møttes ikke på Grand.
De møttes i Holmsbu, på midten av 60-tallet (snaue ti år tidligere).
(Må det vel ha vært).
Min far (Arne Mogan Olsen) bygde sine egne fritidsbåter, på/ved min farfars snekkerverksted.
Og så var han over i Holmsbu (en reise på et par kilometer, med båt).
Og så satt han kanskje og tok en halvliter, på et av serveringsstedene der (Privaten eller Badet, eller hva de nå heter).
(Eller om han besøkte sine onkler som bodde like ved (i/ved kunstnerkolonien) i Støa.
Hvor hans far Øivind var fra.
For å si det sånn).
Og så møtte han min mor Karen.
Min mor var eldste datter av Hurum sin kontorsjef Johannes Ribsskog.
De hadde nettopp flytta ned fra Hadsel/Vesterålen (hvor min morfar var rådmann).
Og de første månedene/årene etter dette, så bodde de i Holmsbu.
Og mine foreldre traff antagelig hverandre, nede i Holmsbu havn.
Min mor og de hadde utsikt ned til fjorden (har jeg funnet ut ved å drive slektsforskning).
Så de kan kanskje ha sett hverandre, på lang avstand (når min far kom kjørende med båten).
(Hva vet jeg).
Og min mor var også au-pair i England, på andre halvdel av 60-tallet.
Det er mulig at min far (og hans yngre bror Håkon) besøkte min mor der.
For Håkon hadde visst vært i bilulykke i England (han hadde tråkka på gassen istedet for bremsen).
Men den ferie-turen kan også ha vært seinere.
Hm.
Og så fant min mor ut (etter at min lillesøster Pia og jeg var født) at min far hadde andre kvinner (muligens Margrete Surlien, søster av tidligere minister Rakel Surlien) i Oslo.
Og så rådet min mormor Ingeborg (som var danskfødt) min mor, til å skille seg.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Min morfar hadde visst klagd på sin tjeneste-bolig i Holmsbu.
(I et lukket kommunestyre-møte).
Det var noe farlig, ved å bo der.
Kan det ha vært, at min morfar mente, at folk spionerte på ungene hans (min mor Karen, hennes yngre søster Ellen og deres yngre bror Martin) når de stod på terrassen/balkongen.
Og så begynte de å henge utafor der de bodde.
Men dette må ihvertfall sies å være et mysterium.
Siden at det ikke kommer fram hva som var farlig/skummelt ved det å bo i den aktuelle boligen i Holmsbu.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette (fra DT/BB 13. august 1965):

PS 10.
Det med ‘Villa Einbo’ kan ha vært at det var dårlig lys der:

PS 11.
Da min morfar og de bodde på Klokkarstua (i funksjonærboligen som er nevnt i PS 9).
Så ble min mor nesten en Svelvik-jente.
(Må man vel si).
De hadde Svelvik-telefonnummer.
(Og min mor visste meg (og Pia og Arne Thomassen) en av de mest populære badeplassene (Skjæra) i Svelvik.
Rundt 1980.
Da min mor og Arne Thomassen kjørte meg hjem (til Berger) etter et feriebesøk hos dem.
Da de bodde på Stenseth Terrasse (i Krostadelva).
Hvor de bodde fra 1979 til 1980.
Var det vel).
Og de bodde kun et par kilometer unna Svelvik-ferja, som er landets korteste ferje-tur.
Og så ble min mor venninne med Cecilie Hyde sin mor.
Og disse dro vel over til England sammen, for å jobbe som au-pair.
(Noe sånt).
Og mora til Cecilie Hyde fikk vel en datter der (nemlig Cecilie) da.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mer om Villa Einbo (fra Fremtiden 26. mai 1965):

PS 13.
Enda mer om Villa Einbo (fra Fremtiden 13. august 1965):

PS 14.
Og enda mer om Villa Einbo (fra Fremtiden 22. april 1966):

PS 15.
Mer om artikkelen overfor:

PS 16.
Enda mer om artikkelen overfor:

Min morfar og de, bodde visst i Holmsbu, i fjorten måneder (ifølge artikkelen overfor) fram til desember 1965.
Så de flytta inn der høsten 1964.
(Noe sånt).
Og min mor var født i 1948.
Så hu var seksten år, på den tida.
Og hennes yngre søster Ellen feira 50 års-dag, i 2001 (sånn som jeg husker det).
Så hu var tre år yngre.
Så hu var cirka tretten år, på den tida.
Mens den yngste av de, nemlig Martin.
Han feira 50 års-dag, i 2005.
(Husker jeg).
Så han var 9-10 år gammel, da de bodde Holmsbu.
Så min mor og hennes yngre søsken vokste opp i Stokmarknes, Holmsbu og Klokkarstua, da.
(Noe sånt).
Og Martin er den eneste som lever av de nå.
(Min mor døde i 1999.
Og Ellen døde for et par år siden (var det vel).
Noe sånt).
Og det var forresten sånn, at min mor og Ellen.
De bodde noen år i Nittedal (før min morfar ble rådmann i Hadsel).
Så min mor og Ellen vokste også opp litt i Nittedal (hvor min morfar var kontorsjef).
Mens Martin vel ble født i Stokmarknes (noen måneder etter at de flytta opp dit).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Martin har også vokst opp i Sætre, forresten.
For min morfar fikk seg etterhvert sitt eget hus der, på begynnelsen av 70-tallet.
Og der hadde Martin (som er yngstemann) sitt eget rom (husker jeg).
For jeg fikk låne dette rommet, en gang, i 1974 eller 1975 (må det vel ha vært) som min mor og Arne Thomassen dro med Pia og meg, til Sætre.
En helg (var det vel).
Og da fant jeg et kronestykke og en femti-øring, under senga til Martin (jeg bodde på rommet til Martin, siden at han var på skogbruksskole-internat eller noe).
Og da spurte jeg min danskfødte mormor, om jeg kunne få de myntene (som jeg fant under senga) husker jeg.
Men da vi skulle kjøre tilbake igjen til Vestmarka (eller om det var det neste stedet vi bodde, huset i Storgata på Østre Halsen).
Så fikk min mor Arne Thomassen til å stoppe, i kiosken (like ved Grytenesfeltet, hvor min morfar hadde hus).
Og da var det to ungjenter, bak disken.
Og de spurte ikke meg, om hva jeg skulle ha.
Og dette var tydeligvis en populær kiosk.
For jeg ble stående der, i kanskje et kvarter, mens Sætre-væring etter Sætre-væring sneik forbi meg i køen.
Så min mor måtte etterhvert gå inn i kiosken, og kjefte på tenåring-jentene.
Og jeg var muligens ikke det samme mennesket, da jeg satt meg inn i bilen igjen.
Som jeg var da jeg gikk inn i kiosken.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.