PS.
Jeg flytta til min far, (på Berger), i oktober 1979.
Og da bodde min mor, i Jegersborggate, i Larvik sentrum.
Men der skulle de pusse opp.
Og da bodde de i Stenseth Terrasse, i mellomtida.
(Jeg feira jul der, jula 1980.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så de bodde vel, i Stenseth Terrasse, i bortimot to år.
(Noe sånt).
Før de flytta tilbake igjen, til Jegersborggate.
(Der bodde de når Bucks Fizz vant Grand Prix, (4. april 1981), husker jeg).
Så de bodde vel, i Stenseth Terrasse, i cirka halvannet år.
(Noe sånt).
Men Petter og Christian Grønli var med meg, og besøkte min mor og de, i Jegersborggate, (husker jeg).
Og deres mor Tove døde 15. februar 1981.
(Og så måtte de flytte til sin far i Mexico).
Så når de var med meg til Larvik.
Det må ha vært i januar 1981, (eller noe sånt).
Selv om det ikke var snø da, (sånn som jeg husker det).
Men det kan være at jeg husker feil, og at det var jula 1979, som jeg feira, i Stenseth Terrasse.
Hm.
Og at Petter og Christian var med meg, til Larvik, høsten 1980, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
For på den tida, så var jeg kamerat med de, (husker jeg).
(Jeg husker at Petter, Christian og jeg, satt på med min far, (hjem fra Sand/Roksvollhøgda).
Og da var det sånn, at jeg fikk min far, til å kjøre innom Berger-kafeen, for å kjøpe noe smågodt.
For å feire, at jeg hadde bodd, på Bergeråsen, i et år.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Såvidt jeg vet, så fikk ikke min mor, noe dagmamma-jobb.
Og den gutten hu nevner, (som er et år).
Det er min yngre halvbror Axel.
Som er født 10. november 1978.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Mens mora min bodde i Merkurveien.
(Noe hu vel gjorde, fra høsten 1979.
Og i cirka et år framover.
Noe sånt).
Så jobba hu ikke som dagmamma, (såvidt jeg husker det).
Men hu fikk seg en skrivemaskin, (husker jeg).
Og denne skrivemaskinen stod, på et spisebord, (kan det muligens ha vært), i stua, (i andre etasje).
(De hadde en ganske åpen løsning der, (i andre etasje), sånn som jeg husker det.
Men unntak av et lite soverom, (hvor det stod en platespiller/stereoanlegg), som var i bakkant av stua, (og hvor jeg pleide å sove når jeg var der).
Som hadde sin egen dør).
Og mora mi hadde vel også, en bok, om ‘touch-metoden’.
(Noe sånt).
Mora mi hadde vel gått på handelsskole, i Drammen, (på 60-tallet), hvis jeg ikke tar helt feil.
Men hu ville kanskje friske opp sine ‘touch-kunnskaper’, da.
(Noe sånt).
Noe hu muligens ikke fikk tid til.
For vinteren 1996.
(Like etter at jeg hadde flytta, til St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004)).
Så fikk mora mi meg, til å maskinskrive, en roman hu hadde skrevet, (for hånd), om en norsk middelalder-prinsesse, som reiste ned til Spania.
(Noe sånt).
På den tida, så hadde jeg vel både en elektronisk skrivemaskin, (fra Casio), som jeg hadde kjøpt meg, (for stipend fra Lånekassa), den høsten jeg begynte på handel og kontor, (høsten 1986), i Sande.
Og jeg hadde vel også en PC, som jeg hadde kjøpt brukt, av Glenn Hesler, (min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sin kamerat), den siste tida jeg bodde på Ungbo, (hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).
Og den PC-en fulgte det vel muligens en printer med.
Hm.
Så jeg husker ikke helt, om jeg skrev inn min mors bok, på PC eller skrivemaskin.
Men det var vel antagelig på skrivemaskin.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min yngre halvbror Axel.
Han begynte å gå, på julaften 1979, (husker jeg).
(Min stefar Arne Thomassen, (som var Axel sin far), ble stolt.
Og sa til meg: ‘Så du det?’.
Noe sånt).
Så med Axel flyende rundt, i andre etasje der.
Så var det kanskje ikke lett, for min mor, å lære seg maskinskriving, (på nytt).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Da onkel Runar og de bodde, på Pepperstad, (utafor Vestby).
(Hvor de bodde på begynnelsen/midten av 80-tallet).
Så var det et helvete å gå mellom etasjene der.
For de hadde sånne ‘russiske’ grinder, (øverst og muligens også nederst i trappa).
(Husker jeg).
For at de yngste ungene ikke skulle falle ned trappa, da.
(For å si det sånn).
Men noe sånt hadde ikke min mor, (i Merkurveien), sånn som jeg husker det.
Så det er mulig, at Axel, kan ha falt ned trappa der.
(For den gåinga hans der, var mer som løping.
Må man vel si).
For etter at de flytta tilbake til Jegersborggate.
Så fikk min mor og Pia meg, til å passe Axel.
(Dette kan muligens ha vært våren/sommeren 1980).
Og da forklarte de meg ikke, hva jeg skulle gjøre.
Så jeg begynte å rulla vogna til Axel, (i portrommet utafor Jegersborggate 16).
Sånn at barnevogna etterhvert tippa over.
For jeg ville egentlig besøke kamerater, når jeg kom med ‘helge-besøk-toget’, (hver tredje/fjerde helg), fra Drammen/Holmestrand.
Så jeg var ikke så klar, for å passe, en liten drittunge, da.
(For å si det sånn).
For Axel lå i vugga, på den tida som jeg flytta til min far.
(Høsten 1979).
Så det med barnevogn, (og hvordan man passer på en barnevogn), det skjønte jeg ikke helt.
Jeg var vant til vugge vugga til Axel.
Så jeg begynte automatisk å gjøre noe lignende med barnevogna, (etter at min søster Pia hadde pilt bortover Jegersborggate, og min mor Karen ‘gjemte seg’, i andre etasje).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Da barnevogna til Axel tippa over, mens jeg dytta/rulla den, nedover en slakk nedoverbakke/skråning/gårdsplass, (i Jegersborggate).
(Fordi at jeg trodde at det var som var meninga, at jeg skulle gjøre.
For å si det sånn.
Selv om jeg nok tok i litt vel mye.
For jeg var litt sint.
For jeg hadde gleda meg til å møte kamerater, (som jeg ikke hadde sett på lenge), og til å bruke opp lommepengene mine, (som min far hadde sendt med meg), osv.
Og så ble jeg satt til å passe en liten drittunge, (av søstera og mora mi, som ikke hørte på meg, (når jeg sa at jeg ikke ville passe på Axel), og som heller ikke ville forklare noe, (før de stakk av).
For å si det sånn).
Så tippa barnevogna, veldig sakte over.
Og jeg løp med en gang, for å hente mora mi.
(Som rakk bort til vogna.
Rett før fru Gundersen, (mora til Trine), i nabo-huset, som så hva som skjedde).
Og Axel begynte å grine.
(Sånn som jeg husker det).
Men jeg tror ikke at han slo seg.
Men han fikk seg ihvertfall en slags ‘ekstrem-opplevelse’, (inne i barnevogna), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
