johncons

Stikkord: Philip Eastwood

  • Her kan man se min far, farfar og onkel, inne på møbelfabrikken Strømm Trevare (som jeg har blogget en del om). Fra Fremtiden 18. oktober 1968

    https://www.nb.no/items/a6ac3483217fd5c371a561858d31025f?page=5&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 3.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn.

    (Noen år etter at artikkelen overfor ble skrevet).

    At min far, farfar og onkel, kjøpte en dyr høvel-maskin (fra Sverige) som kosta bortimot 100.000.

    (Noe som var mye penger.

    På den tida).

    Og da kunne de begynne med, å produsere egne ferdig-varer.

    (Det var køyesenger og kanesenger (blant annet).

    Og på 80-tallet, så gikk de over til, å mest produsere vannsenger (etter at min far hadde vært i Amerika, og sett at det var populært der)).

    Og min far ønsket å kutte ut ‘dissa elementene til Jensen’ (som han kalte trerammene, som de først lagde).

    Og som sagt så gjort.

    Min fars kontakt med Jensen (min farfar døde i 1984) gikk etterhvert mest ut på, å kjøpe vannseng-madrasser (som Jensen importerte fra Amerika) en eller to av gangen (fra Jensen sine resepsjons-damer, må det vel ha vært).

    Men man kan kanskje si, at min farfar hadde skutt gullfuglen.

    For han hadde jo, en kontrakt, med Jensen Møbler, om å være ene-leverandør, av trerammer (elementer).

    (Noe jeg har blogget om tidligere.

    Dette har det til og med stått om i en avis (på ‘Bokhylla’).

    For å si det sånn).

    Og Jensen-madrassene har jo blir mer og mer kjent, i årenes løp.

    Og de har jo blitt solgt på Harrods (og har godt rykte, hos overklassen/eliten i England) osv.

    Så min far og de, hadde egentlig skutt gullfuglen.

    (Må man vel si).

    Men de prøvde så istedet, å liksom slå Ikea.

    Noe som var lettere sagt enn gjort.

    Og nå er det bilverksted der.

    (For å si det sånn).

    Og min far er kanskje bitter, når han tenker på, hvordan det kunne ha vært.

    (Hvis de/vi hadde fortsatt med, å produsere madrasse-deler for Jensen).

    Og jeg har muligens en slags rett (som eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) på å produsere madrasse-trerammer, for Jensen Møbler (som nå er eiet av svenske Hilding Anders).

    (Noe jeg muligens burde fått en erstatning for.

    Hvis Jensen og min far, og har drevet med noe slags ‘ruskomsnusk’/kameraderi.

    For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn, at Øivind døde (etter å ha delvis pensjonert seg, i noen få år).

    Og min far og Håkon fikk for seg, at de også skulle bygge hus.

    Og onkel Håkon skada da armen, i en bilulykke, på Mosseveien, mens de dreiv bygde hus, for sin yngre bror Runar (som er tannlege) i Son (på den tida, som min farfar var litt redusert, etter å ha fått slag).

    Og min far ble stjålet (må man vel si) av Humblen/Snoghøj-familien (som også stjal min lillesøster Pia) i 1980.

    (Disse bodde i Havnehagen 32 (et steinkast unna Strømm Trevare-leiligheten til min far) på Bergeråsen.

    For å si det sånn.

    Min far hadde kjørt i fjellveggen, på vei hjem fra Håkon og Tone sitt bryllup (på midten av 70-tallet).

    Og min far var muligens litt preget av dette.

    For han gikk på piller (mot smerter i ryggen).

    Som han sa).

    Og på midten av 80-tallet, så åpnet min far og Haldis Humblen, den første vannsengbutikken, i Drammen.

    (Og seinere ble det en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

    Og det var da sånn, at onkel Håkon (og også noen ganger min far) dreiv og pusla litt (må man vel nesten si) nede på verkstedet (som de kalte det).

    (På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).

    Men noen full drift, kunne man vel nesten ikke si, at de hadde.

    Siden at Håkon var delvis invalid (etter den nevnte bilulykken).

    Men han hadde vel riktignok en eller flere ansatte (i perioder).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så litt drift var det der (på begynnelsen av 90-tallet) for å si det sånn.

    (Det var vel da snakk om vannseng-produksjon.

    For å si det sånn).

    Og min far startet da (på begynnelsen av 90-tallet) et byggeprosjekt (uten Håkon) i Sandsveien (ovenfor det huset, hvor en ved navn Høvik, drepte hele sin familie, under pandemien).

    Og på midten av 90-tallet (sommeren 1996) så var jeg innom der.

    (Min far og farfar (og meg) bestemte i et slektsråd (på begynnelsen av 80-tallet) at jeg skulle jobbe, i næringslivet, i Oslo-gryta.

    Og jeg har også frigjort meg litt, fra min far (som jeg har en omsorgssvikt-sak mot) ved å få meg mitt eget familienummer (noe studenter visst ikke pleier å ha) i 1990 (etter å ha kontaktet Folkeregisteret)).

    Og da (sommeren 1996) så var det noen ukjente folk (som bygde kjøkken) som dreiv og leide der (husker jeg).

    Og min farmor hadde visst istedet fått seg et rom, på sykehjemmet i Svelvik (en drøy halv-mil lenger nord).

    Og huset og verkstedet (som jeg har en slags hevd (odel) på, som eldste sønn av eldste sønn).

    Det fikk ikke jeg da nøkkelen til.

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg disponerte et par skuffer, i stue-reolen der (og jeg hadde et eget skrivebord, på ‘bolighus-kontoret’, hvor min farmor forresten hadde en stor fryseboks).

    Og jeg spiste middag der, nesten hver dag (etter skolen) fra høsten 1979 til høsten 1989.

    Siden at min mor bodde i Larvik.

    For å si det sånn).

    Og Runar arvet huset.

    (Og solgte det ut av slekta).

    Og noe lignende skjedde med verkstedet.

    Og et jorde (hvor min far pleide å bygge båter, og hvor de etterhvert måtte ha råvare-plankene (under presenninger)) har blitt bebygget, av Jensen Møbler (som nå er svensk-eiet).

    (På den tida avis-artikkelen ble skrevet.

    Så holdt Jensen Møbler til i Svelvik (ved starten av Svelvik-strømmen).

    Men tidligere Svelvik kommune, gjorde om nabo-eiendommene (som min farmor mente at var våre) til industriområde.

    Og Jensen Møbler flytta til Sand (et par tiår etter min far og de).

    Og Jensen Møbler har breia seg mer og mer der, i årenes løp.

    Og de har ødelagt dette stedet (som man vel må si om, at tidligere var idyllisk).

    (Det var nesten, som huset på prærien der, på 70/80-tallet.

    Det var gresshoppe-spill (fra det nevnte jordet) om sommeren, osv.

    Og nå kan ikke stedet nevnes nesten (på grunn av Jensen sitt enorme (og stygge) fabrikk-bygg).

    Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var forresten min far, som var den første (ihvertfall i tidligere Svelvik kommune) som importerte vannseng-madrasser, fra USA.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så Jensen Møbler var noen slags hermegåser.

    (Må man vel si).

    De flytta til Sand, X antall år etter oss.

    Og de begynte med vannsenger, X antall år etter oss.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Når det gjaldt utvalget, i min far og Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj) sine vannseng-butikker.

    Så var det sånn (på andre halvdel av 80-tallet) at de hadde en del fancy vannsenger, med innebygget radio (og med stoff/trekk, som om det var en sofa) osv.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og som et budsjett-alternativ (og for de som ville ha vannseng i heltre) så hadde de vannsenger laget av Strømm Trevare (på Sand) da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og det var sånn, at jeg var forlover, for min tidligere klassekamerat (fra Gjerdes videregående i Drammen) Magne Winnem, sommeren 1993.

    Og han ville absolutt kjøpe en seng, av min far og Haldis.

    (Selv om jeg hadde brutt med de (på grunn av omsorgssvikt-saken, som jeg seinere har startet).

    For å si det sånn).

    Og da (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1993).

    Så hadde min far og Haldis kun vanlige senger.

    (Sånn som jeg husker det).

    Vannsenger var ikke lenger på moten.

    Og driften i butikken på Billingstadsletta, hadde opphørt.

    Og hva Håkon dreiv med (i 1993) det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Men det var sånn, en sommer (muligens sommeren 1990).

    At jeg hjalp Håkon, med å male en hytte (pluss noe snekker-arbeid som måtte gjøres på hytta) i Sande (ganske nærme grensen til tidligere Svelvik kommune/Berger).

    (Husker jeg).

    Så Håkon kunne også drive med, forefallende handverker/snekker-arbeid.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Min farfar Øivind, finnes det vel ikke så mange bilder av.

    Så det var litt artig, at han dukka opp, på ‘Bokhylla’.

    Da han ble delvis pensjonert (på slutten av 70-tallet).

    Så pleide han å chatte litt med meg.

    Etter at jeg hadde vært på skolen (Berger skole).

    (For jeg pleide å spise middag, på Sand/Roksvold, etter skolen.

    Siden at min mor bodde i Larvik.

    Og jeg var også ‘stand-by’.

    I tilfelle at min far (og Håkon) trengte noe hjelp, nede på verkstedet.

    Eller (noe som skjedde ganske ofte) at min far trengte hjelp, til å levere senger, i Oslo og omegn).

    Og min farfar sa blant annet (da var vel også min far der, i en pause fra arbeidet).

    At hydrogenbomba (var det vel) ikke virka.

    Og man kan kanskje ikke se bort fra, at min farfar, kan ha hatt noe slags ‘inside information’.

    For min farfars yngre bror Gunnar Bergstø.

    Han var elev av Henrik Sørensen.

    Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så prøvde jeg å gi min far en ny sjanse (litt styrt av politiet (må man vel si) siden at de nektet å etterforske mordforsøk mot meg, osv.).

    (Før min far begynte å bølle-ringe (noe jeg anmeldte til politiet i Drammen).

    For å si det sånn).

    Og da sa min far, at jeg måtte ringe min grandonkel Idar Sandersen (min farfars yngste bror) på Bergstø i/ved Holmsbu (hvor min farfar var fra).

    (Om slektsforskning).

    Og da sa Idar Sandersen at Henrik Sørensen hadde vært gjest der.

    (På Bergstø.

    Hvor de da hadde ‘åpen heim’ (et ordspill på Oppenheimer?)).

    Og det var fordi, at Henrik Sørensen var en av naboene (mer eller mindre).

    For Henrik Sørensen var liksom en slags høvding, for en kunstner-koloni, som holdt til i Holmsbu (om sommerne).

    Og Henrik Sørensen var også en av bakmennene, når det gjaldt den såkalte: ‘Skaugum-sammensvergelsen’.

    Henrik Sørensen ville at alle kriger skulle ta slutt.

    Og han kan kanskje ha diktet opp atombomben, og så fått hjelp til å starte en konspirasjon, som skulle skremme folk/land, fra å starte kriger.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jensen møbler/madrasser og Strømm Trevareindustri (som min farfar grunnla i 1947, sammen med en Philip Eastwood) ble ofte nevnt i samme setning (fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972):

    https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22

    PS 8.

    Her bodde min far (og jeg) på den tida som Humblen/Snoghøj-familien stjal min far (fra Fremtiden 23. oktober 1974):

    https://www.nb.no/items/539d982cadeb1fb151fc7005b43aff4e?page=17&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22

    PS 9.

    Bruksnummer 106 er Hellinga 7B (på Bergeråsen):

    PS 10.

    Jeg tror ikke at det var min far, som leide Hellinga 7B (av Dagfinn Eriksen som døde i en ulykke) det første året.

    For da min lillesøster Pia og jeg, ble dratt med for å besøke vår far, i påskeferien og i sommerferien, i 1974.

    Så bodde vi på Sand (Roksvold) husker jeg.

    For min far flytta tilbake til sine foreldre, etter at vår mor flytta fra han.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette (fra Fremtiden 21. september 1973):

    https://www.nb.no/items/1252b86cdef0dbd6a6cf6453fe21d0f3?page=0&searchText=%22dagfinn%20eriksen%22~1

    PS 12.

    Mer om at bruksnummer 106 er Hellinga 7B:

    PS 13.

    Min farfar levde under et slags åk, om at driften skulle være til minst mulig sjenanse for nabolaget (men dette kravet, har visst Jensen (som bygde på nabo-tomtene) klart å slippe unna, på en eller annen måte):

    PS 14.

    Mer om ‘Skaugum-sammensvergelsen’ (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):

    https://eavis.rha.no/titles/roykenhurumsavis/6111/publications/1155/pages/4 (bak betalingsmur)

    PS 15.

    Her kan man se at Strømm Trevareindustri var eneleverandør av treverk til Jensen Møbler i 1968 (fra DT/BB 5. juli 1968):

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22

  • Nå fant jeg tilfeldigvis en avis-artikkel som handler om min far og farfar. (Fra Fremtiden 12. januar 1963)

    https://www.nb.no/items/3b2c2cc72f71647c4d7ece4e495fb466?page=11&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 3.

    Jeg flyttet jo fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979 (mens jeg gikk i tredje klasse).

    Og min far pleide da også, å jobbe litt, på fritiden.

    Og jeg pleide å spise middag, på Sand, etter skolen.

    (Pluss at jeg pakka skruer osv., for Strømm Trevare.

    Og jeg gjorde forefallent fabrikkarbeid.

    Og var med på levering av køye/vann-senger, som de dreiv med på den tida).

    Og mens min far jobba overtid, så pleide jeg å chatte litt, med min farfar.

    Og en gang (i 1980 deromkring) så sa han, at han hadde blitt intervjuet av en journalist en gang.

    Men at han ikke kjente igjen, det han hadde sagt.

    Jeg tror ikke det var sånn, at de jobba fra 7 til 20 (hver dag).

    Min far gjorde kanskje det (noen ganger).

    Men da jeg bodde der, så jobba min far (som regel) fra 9 til 17/18.

    (Før han ble stjålet av Humblen-familien.

    Og begynte med vannseng-butikk i Drammen).

    Og min farfar (og onkel Håkon) jobba fra 9 til 16 (sånn som jeg husker det).

    (Dette var forresten på den nye fabrikken.

    Dette var en mye større fabrikk (på tomten nevnt i artikkelen) som var i full drift, på den tida jeg ble født (i 1970)).

    Så den båten lagde nok min far, etter at min farfar gikk hjem (klokka 16).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Min farfar hadde jobba for Jebsen.

    Og de var visst i front (ihvertfall på deres svenske fabrikk) når det gjaldt å gi lørdagsfri til arbeiderne.

    Så min farfar var nok vant til å ha fri lørdag og søndag.

    Og da satt han nok og løste kryssord, osv.

    (Som på den tida jeg bodde der).

    Og så jobbet min far, på båten osv., på kvelden og i helgene, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Det står også i artikkelen, at min farfar hadde _to_ sønner.

    Men han hadde egentlig tre.

    Min far er den eldste (født i 1944).

    Og så er det Håkon (som visst nå kaller seg Haakon) som er født i 1946.

    Og så er det Runar (som har jobbet som tannlege i Ås, i bortimot 50 år) som er født rundt 1952.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder de nevnte sovesofaene (som ble stoppet i Svelvik).

    Så var det nok Jensen Møbler (som seinere har blitt veldig kjent, for sine madrasser) som skulle ha disse.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og de tok etterhvert over på Sand (må man vel nesten si) og bygde en svær fabrikk, der min farfars første fabrikk (den i artikkelen overfor) var.

    Og så har de utvidet mange ganger.

    Sånn at den idyllen, som jeg mer eller mindre vokste opp i der (på Sand/Roksvold) med gresshoppe-spill og markjordbær (om sommeren) er borte.

    (For det var litt som at min fars foreldre bodde, i huset på prærien.

    Det var bare skog og jorder/humlehager, på nabotomtene.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det står i artikkelen overfor, at min farmor hjalp til, med produksjonen.

    Men jeg bodde på Berger, i bortimot 20 år.

    (Selv om jeg bodde hos min mor (etter at hu flytta til Larvik) fra 1973 til 1979.

    Men også i den perioden, så var jeg en del på Sand/Roksvold, i ferier.

    For å si det sånn).

    Og jeg kan ikke huske, å ha sett, min farmor, nede på verkstedet, en eneste gang.

    Men hu var veldig flittig, i min fars foreldre sitt bolighus (som lå like ved fabrikken/fabrikkene).

    Min farmor vaska gulvene minst en gang hver dag, osv.

    Og alt var alltid helt strøkent der.

    (Må man vel si).

    Og min farmor var visst noen ganger på hvilehjem (og seinere dro hu aleine, på buss-ferie-turer, til Mellom-Europa, osv.).

    Så hu hadde nok med matlaging og husstell (som hu tok veldig nøye).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det står at min farfar jobbet for Jebsen, i 37 år.

    Min ifølge min farfars yngre bror Idar Sandersen.

    (Som min far mente at jeg burde ringe (og snakke med om slektsforskning osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014)).

    Så jobbet min farfar først for en hotell-eier ved navn Kristian Andresen.

    (Selv om han Andresen (fra Hole) vel også var smed (for Jebsen).

    Så det er mulig at min farfar da ble med Andresen på jobb, på tekstilfabrikken.

    Men at Idar (som døde for bortimot ti år siden) ikke klarte å forklare dette.

    Noe sånt).

    Andresen sin sønn (som var heste-transport-sjåfør, for Jebsen, og kjørte ullteppene ned til Berger havn).

    Han var gift, med min farfars mor (som forresten var halvt svensk) sin søster Ragnhild.

    Og da Øivind og dem sitt hus brant ned (de var fiskere, og delte hus med Øivind sin onkel sin familie) på Arnestø/Holmsbu.

    Så fikk visst Øivind lov til å flytte, til Berger (og sin tante der).

    (Det er mulig at dette var straff, fordi at det var min farfar som starta brannen.

    Det kan man kanskje lure på.

    Det var mange ting, som min fars foreldre ikke prata så mye om (selv om jeg besøkte dem hver dag etter skolen (for å få i meg noe middagsmat og noen ganger jobbe litt) i flere år).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det stod i artikkelen, av min farfar først prøvde å starte verksted, i lag med en ‘venn’.

    Men det var sånn, at min farfar etterhvert også ble sløydlærer vel, for Jebsen/Berger sin skole.

    Så min far (og hans brødre) vokste opp, i samme hus, som lærer-paret (og deres datter Ingeliv) på Berger.

    Og over veien (i Fjellsbyen, som det heter) så bodde det en brite.

    Nemlig Eastwood.

    For det var sånn, at når de på Berger fikk tekstil-maskiner fra England.

    Så fulgte det som regel med en brite (Eastwood og Bullen) som trengtes, for å montere sammen disse maskinene.

    Og det var vel sånn, at Jebsen/Berger da ikke uten videre, kunne sende disse britene tilbake igjen (til England).

    Så Eastwood fikk bli stampe-mester (ved den ene tekstilfabrikken) var det vel.

    Og når min farfar etterhvert ble snekker for Jebsen.

    (Min farfar og de (i Holmsbu) pleide visst å snekre tønner, til å ha sild i (som de fisket selv, som nevnt).

    Så å snekre stamper (til å ha tekstil-varer i) ble muligens mer eller mindre det samme.

    Noe sånt).

    Så jobbet muligens min farfar, med han nevnte Eastwood (fra Stalybridge utenfor Manchester) som overordnet.

    (Noe sånt).

    Og så var det vel sånn, at min farfar og en Eastwood-sønn (Philip) skulle starte fabrikk.

    (Dette var for å lage tre-kasser, til Sand/Strømm sine bønder.

    Sa min far en gang (på telefonen).

    Mens jeg bodde i England).

    Og så døde muligens han Philip, før de fikk lov til å importere maskiner (av myndighetene).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det første snekkerverkstedet lå visst, i det mørke bygget ved siden av Systua (hvor min far en gang (etter å ha først diskutert litt med onkel Håkon) henta en haug med gamle Donald-blader (på loftet) noen dager/uker etter at jeg flytta tilbake til Berger, høsten 1979):

    https://static1.squarespace.com/static/5fd9d596fba4be338b66fc1b/t/60fe9398de627850467a1103/1627296670094/TUROPPLEVELSER+PA%CC%8A+SAND.pdf

    PS 10.

    Det var også sånn.

    At i tillegg til sovesofaene, køyesengene og vannsengene.

    Så hadde min farfar eneretten, til å produsere elementer, til Jensen Møbler sine madrasser.

    Men det var sånn (husker jeg) på 80-tallet.

    At min far heller ville lage vannsenger, osv.

    (Og han ble også stjålet av Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj).

    Og drev derfor etterhvert mest med en vannseng-butikk i Drammen).

    Men den retten, til å produsere elementer (eller ‘skjeletter’ som avis-artikkelen kaller det).

    Den er kanskje verdt mye penger (som min far da vel må sies, å ha kasta bort).

    Ettersom at Jensen-madrassene har blitt så kjent, over hele verden.

    (Det er visst sånn, at til og med det kjente varemagasinet Harrods, i London, selger/solgte Jensen-madrasser.

    Og at rike folk, over hele Europa (må man vel si) sover i disse madrassene/sengene, til Jensen (som nå har blitt kjøpt opp av det svenske firmaet Hilding Anders (som har fortsatt å bruke varemerket: ‘Jensen’).

    Så man kan kanskje si at min far da dummet seg ut.

    (Når han ikke ville lage disse ‘madrass-skjelettene’/elementene).

    Men det er mulig, at Jensen Møbler ville ha tynet min far/oss.

    Og min far sa ganske tidlig (mens han/vi satt i huset til min fars foreldre, og chatta med min farfar, i en pause fra arbeidet nede på verkstedet).

    At jeg skulle jobbe i næringslivet, i Oslo-gryta.

    (Istedet for å jobbe, som selvstendig næringsdrivende.

    For det var et slit/herk, mente min far.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Mer om at min farfar muligens må sies, å ha skutt gullfuglen, siden at han hadde eneretten til å produsere treverket/’skjelettene’, til Jensen-madrassene (som seinere har blitt kjempe-populære) med mer (fra DT/BB 5. juli 1968):

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22~1

    PS 12.

    Det her må man vel kalle skulk, fra min onde stemor Haldis, som min far flytta ned til, våren 1980 (fra Fremtiden 4. jul 1984):

    https://www.nb.no/items/1c53cc98c63bcb5633ecc8965185d86a?page=15&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22~1

    PS 13.

    Når det gjelder min fars båter.

    Så husker jeg en slags cabin cruiser, som han hadde, på midten av 70-tallet.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så bodde min mor, min stefar Arne Thomassen, min lillesøster Pia og jeg, i Mellomhagen (på Østre Halsen) fra 1976 til 1978.

    Og en dag, så jagde min mor Pia og meg ut, for å leke (mens Arne Thomassen var på jobb).

    Og da vi gikk rundt hus-hjørnet (for å gå ut innkjørselen vår, og ut i sjølve Mellomhagen).

    Så sprang plutselig min far og onkel Runar mot oss.

    (Som lyn fra klar himmel).

    Og Runar løftet opp meg, og min far løftet opp Pia.

    Og så heiv de oss inn i en Mercedes (som min mor visst ikke hadde sett) i oppkjørselen vår.

    Og der (i et barnesete, i midten av baksetet) så satt Runars eldste datter Heidi (som var født i 1975, og som da var cirka to år gammel, eller noe i den duren).

    Og så kjørte vi avgårde til Strømm/Roksvold/Sand, da.

    Og dagen etter (var det vel muligens) så kjørte min far, i båten (med Pia og meg ombord) til Båtfestivalen i Holmestand.

    (Ihvertfall var det til Holmestrand.

    Dette var muligens før båtfestivalen sin tid.

    Selv om det var mye båter på fjorden, den dagen/helgen (husker jeg).

    Men det kan muligens ha vært fordi at det var fellesferie.

    Noe sånt).

    Og så drakk min far seg full, på en pub (eller hvor det kan ha vært).

    Og en ‘random’ kar (som kanskje minnet litt om min ungdomsskole-klasseforstander Aakvåg) hang seg opp i, at Pia og jeg var aleine på båten.

    Og han karen henta min far.

    Og min far spurte Pia og meg, om vi syntes at han var dum.

    (Han var da full).

    Men vi roet det ned, og sa at det ikke var sånn ment.

    (Vi var bare urolige/redde (og kjedet oss litt, i båten).

    Vi hadde ikke vært noe særlig i Holmestrand før.

    Og vi var aleine på en båt (som lå ved en gjestehavn) etter å ha blitt kidnappa, da.

    For å si det sånn).

    Og dagen etter, så kjørte vi lenger sør i Vestfold (med båten).

    Og møtte min fars kamerat/tidligere nabo Ernest Eastwood (og hans unger Frank og Anne) ved Tjøme (var det vel).

    Det var forresten sånn.

    At da vi kom til Holmestrand, så havnet min far nesten i en diskusjon, med et par tenåringsjenter, om hvem som hadde kjørt raskest, fra Drammensfjorden til Holmestrand.

    (Husker jeg).

    Min far skrøyt til marina-mannen.

    Og de to tenåringsjentene begynte å furte (må man vel nesten si).

    For de mente at båten de hadde vært i, hadde kjørt minst like raskt, da.

    (Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min farfars firma Strømm Trevareindustri

    mer om strømm trevareindustri

    https://www.nb.no/items/ee29bc30aac6fd51df5df7855bd0b98f?page=769&searchText=”strømm%20trevareindustri”

    PS.

    ‘Svelvik 1945 – 1995’ nevner ikke årstallet 1947, (det tidligste årstallet de nevner er 1958):

    svelvikboka

    PS 2.

    ‘Svelvik 1945 – 1995’ staver også min farfars fornavn feil, (må jeg si).

    (For han het Øivind, (og ikke Øyvind).

    For å si det sånn).

    Det at fabrikken ble utvidet i 1978, stemmer heller ikke, (sånn som jeg husker det).

    Min far støpte en betong-havseiler, (en Colin Archer), på ‘Jordet til Lersbryggen’, (som min farmor sa at min lillesøster Pia og jeg kunne leke på som barn), på den tida.

    Så det er mulig at det er det, som folk husker.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det er mulig, at bolighuset, (‘Ågot-huset’), ble bygget, i 1961.

    Men fabrikken ble bygget, (i lettbetong), på slutten av 60-tallet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):

    mer om når fabrikk ble bygget

    https://www.nb.no/items/cdaf720ec5a5f2c3986684ef52c11a07?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”

    PS 5.

    Her står det om at Philip Eastwood var kontorist, (da han giftet seg, under krigen):

    philip eastwood kontorist

    PS 6.

    Mer om Philip Eastwood, (fra DT/BB 15. februar 1972):

    mer om philip eastwood

    https://www.nb.no/items/ab6cc27ca8657d8e33abf66d6aef1d3f?page=13&searchText=”philip%20eastwood”

  • Mer fra Facebook

    jorunn eastwood facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    jorunn eastwood facebook 2

  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer om Haaøen Søndre, (som min farfar Øivind Olsen leide en del av, (sammen med en Philip Eastwood), etter krigen)


    Enlarge this document in a new window
    Online Publishing from YUDU