Stikkord: Pia Ribsskog
-
Ok, er det Petter som han eldste sønnen til Mette Holter heter. Jeg er litt yngre, enn ungene til Mette Holter, så da min søster Pia og meg, besøkte Axel og dem, i Oslo, på 80-tallet, (mens vi bodde på Berger), så ble jeg mest kjent med Kirsten og Erik Ancona, siden Petter vel allerede hadde ‘flytta fra redet’, mer eller mindre da, tror jeg
PS.
Axel bodde hos sin far, Arne Thomassen.
Fra han var cirka tre-fire år gammel vel, (mener jeg å huske).
Og Axel er født i 1978.
Så han flytta til faren sin, (som på den tida ble sammen med Mette Holter), rundt 1982, (må det vel ha vært).
Og fra 1982 til jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989.
Så besøkte Pia og meg Axel og dem, (i Oslo), to ganger, (var det vel).
Og Axel var også et par ganger på besøk hos meg, på Berger, på disse sju-åtte årene.
Og da var ikke ungene til Mette Holter med.
Så det er ikke sånn at ungene til Mette Holter er som mine søsken.
Men de er som Axel sine søsken, (må man vel si).
Spesielt Kirsten Ancona, vel.
Som pleide å ta med Axel til McDonalds og sånn, mener jeg å huske, at hu nevnte, en gang.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 5 – Kapittel 243: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XVI
Det var også sånn en gang, mens jeg jobba som butikksjef, (noe jeg jo gjorde fra 1998 til 2002), må det vel ha vært.
At søstera mi Pia en gang dro med Axel og meg, på Peppes Pizza, på Aker Brygge, (av en eller annen grunn).
Det var ikke ofte at vi tre dro på Peppes, (for å si det sånn).
Dette var vel et engangstilfelle, (vil jeg si), at vi tre søsknene gikk ut sammen, for å spise.
Og jeg skjønte vel kanskje ikke hvorfor vi måtte dra helt ned på Aker Brygge for å spise pizza på Peppes.
Jeg hadde aldri vært på den Peppes-restauranten før.
For jeg var mest vant med å dra på den Peppes-restauranten som ligger i Stortingsgata, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens vi tre satt og spiste pizza, på Peppes, på Aker Brygge der.
Så var det ikke sånn at vi prata om noe viktig.
Vi hadde vel kanskje ikke noe viktig å prate om, (kan man vel kanskje si).
Det var ikke sånn at vi prata om å spleise på å kjøpe en hytte, på Krok, (like ved der bestemor Ågot hadde bodd), for eksempel.
(Hvor jeg hadde lagt merke til det, (på nettet eller i Aftenposten vel), at de hadde lave hytte-priser).
Nei, vi prata ikke om noe lignende, viktige ting.
Og vi prata heller ikke om noen hyggelige ting.
(Som hvordan det var å vokse opp sammen i Larvik, for eksempel).
Så hva som var poenget, med den her Peppes-møtinga, til Pia.
Det veit jeg ikke.
Men det veit hu vel kanskje selv.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Pia, Axel og jeg, gikk gjennom noen slags ganger, på Aker Brygge-senteret der.
For å komme fram til der Peppes Pizza lå, da.
Så stod det to tenåringsjenter og hang der, (husker jeg).
Og da mener jeg at jeg overhørte det, at Pia og Axel begynte å diskutere angående.
Om jeg liksom hadde rett til å se på to tenåringsjentene, eller ikke, da.
Så det ble litt rart da, husker jeg, at jeg syntes.
At Pia og Axel liksom diskuterte sånn, (om meg), bak ryggen min, da.
(Hvis jeg skjønte det riktig, da).
Jeg hadde jo forresten vært en del, og sett, nede på Aker Brygge der.
Det første året, som jeg bodde, i Oslo.
(For jeg var ikke så mye på NHI, det året, egentlig.
For jeg syntes at det var like artig å gå rundt i Oslo og se litt, da.
Som jeg har skrevet om i Min Bok 2).
Og at det hang tenåringsjenter på Aker Brygge, (på den måten).
Det kunne jeg ikke huske, fra den tida.
(Nemlig fra skoleåret 1989/90).
Så det er mulig at det var noe rart, rundt de her to tenåringsjentene, som Pia, Axel og jeg møtte, på vei til Peppes Pizza, (på Aker Brygge der), da.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som fra mai 1996 til oktober 1998.
Var det vel).
Så tok jeg en gang bussen hjem, fra jobben, (husker jeg).
(Så dette må nok ha vært etter at jeg skrota HiAce-en min.
Noe jeg jo gjorde i februar 1997, hvis jeg husker det riktig).
Og da satt Thomas Sæther, (fra Rimi Bjørndal), på den samme bussen, (husker jeg).
Og Thomas Sæther, han fortalte det, at han også var glad i å chatte på nettet da, (husker jeg).
Jeg husker spesielt at Thomas Sæther sa det, at han syntes at disse smiley-ene osv., var så fascinerende da, (når man chatta på nettet).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang mens jeg jobba som assistent, på Rimi Lambertseter.
(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 1994 til mai 1996).
Så husker jeg det, at jeg dreiv og lærte opp hu Charlotte, (som seinere ble butikksjef, på Rimi Kolbotn, var det vel), i kassa.
(Noe sånt).
Ihvertfall så husker jeg det, at hu Charlotte, lukta vondt, da.
(Fra under arma, eller noe sånt).
Så hu var kanskje ikke så renslig, da.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg jobba på Rimi Bjørndal.
(Dette må vel ha vært på den tida jeg jobba som låseansvarlig der.
Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).
Så var det en gang en kunde, (en kar i 50-åra vel), som sa til meg det.
At dem hadde funnet noe dynamitt, i kjelleren, under den blokka som Rimi-butikken lå i.
(Noe sånt).
Og da regna jeg med det, at det måtte ha vært han Percy.
(Som folk sa at var gæern, vel).
Som hadde gjemt noe dynamitt, i en lagerbod, (eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en e-post til Stavern frikirke
Gmail – To prestebarn fra Larvik >//
function Print(){document.body.offsetHeight;window.print()};
// ]]>
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
To prestebarn fra Larvik
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Wed, Jul 31, 2013 at 8:48 PM
To:
“post@stavernfrikirke.no” <post@stavernfrikirke.no>
Hei,jeg bodde hos mora mi, (Karen Ribsskog), i Jegersborggate, i Larvik, på slutten av 70-tallet.
En gang, så ‘fant’ søstera mi Pia, Frode Kølner, (fra Trygves gate), og meg, to prestebarn, på vår alder, (jeg er født i 1970), på den andre siden av Nansetgata.
Jeg har ikke noe kontakt med søstera mi og Kølner for tiden, men jeg fant noen skriverer på Origo-gruppen ‘Larvik i nær fortid’, om at Larvik frikirke lå i ‘Lia’.
Og jeg lurer på om det må ha vært sønnen og datteren, (ei langt mørkt hår), til frikirke-presten.
De bodde i etasjen under kirken, sa de.
(Noe sånt).
Og de satt på bak på syklene våre, bort til Arvesen-gården, hvor Frode Kølner, Pia og meg pleide å leke, med masse andre under, (som bodde rundt sykehuset).
En annen gang så var Frode Kølner og jeg i bursdagen til han prestesønnen. Dette var etter at jeg hadde flytta til faren min, på Bergeråsen.Jeg lurte på hva disse prestebarna, (som vi nesten kidnappa, for skøy), het igjen. Det er jo så populært i våre dager, å skrive om gamle dager. Så jeg har skrevet memoarer og lurt på dette. (Dette var på slutten 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
Men jeg pleide noen ganger å være på helgebesøk i Larvik, for å besøke mora mi, (eller Frode Kølner og dem, på den tida som mora mi bodde i Drammen).
På forhånd takk for svar! Mvh. Erik Ribsskog PS. Så også på nettsiden deres at en herr Furfjord var med i kirken deres. Er det faren til Hege Furfjord fra Stavern som jeg møtte på danskebåen Petter Wessel en gang, skoleåret 1988/89? (Jeg var russ i Drammen, men bodde på Bergeråsen.
Og kirken/presteboligen var den i Johan Sverdrupsgate 3, mistenker jeg ihvertfall, etter å ha lest på lokalhistorie-Wikipedia, for Larvik). Håper dere har oversikten, for det stod på Larvik i Nær Fortid, (hvor jeg ikke fikk til å skrive nå, av en eller annen grunn), at den kirken deres i Larvik ble slått sammen med frikirken i Stavern, (eller noe lignende), da den ble solgt.
Og hadde kommet inn på en samarbeidsavtale mellom Vestfold og Buskerud, siden jeg hadde gode karakterer.
Og Magne Winnem, fra Røyken, i den nye klassen, i Drammen, dro meg med på Danmarkstur da).
Bare lurte. Ser at hu Hege Furfjord jobber i Oslo nå. Møtte også Hege Furfjord et par år seinere, da jeg var på sommerferie-besøk hos min mormor Ingeborg Ribsskog, (som snakka dansk), i Stavern. Kjenner også Cathrine Gran, som bodde i et stort hvitt hus litt utafor Stavern, på 70-tallet. Mora mi var venninne med mora hennes. Og min tante Ellen Savoldelli f. Ribsskog, har flytta til Stavern nå, fra Sveits, i ‘hippie-ekteskap’ med Didrik Beichmann fra forsøksgym, osv. Og de tuller nå med arven min, etter bestemor Ingeborg. Siden jeg flyktet til England for snart ti år siden etter å ha overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og jeg ble forsøkt drept da jeg var på min onkel Martin Ribsskog sin samboer Grete Ingebrigtsen sin gård i Kvelde. Så det er mye rart, så jeg tenkte kanskje at disse prestebarna visste noe mer om hvordan det gikk med søstera mi Pia, i Larvik, etter at jeg flytta til faren min, på Bergeråsen, tre-fire år før søstera mi Pia også flytta til min far, (selv om han da hadde flytta fra meg, og til ei dame på Bergeråsen ved navn Haldis Humblen). Så det er mye rart, så jeg prøver å få tak i folk fra oppveksen min osv., da. Håper dette er i orden! -
Det samme sa bestemor Ingeborg. Hun ville at Axel skulle bli den norske Jamie Oliver. For cirka ti år siden, (må det vel ha vært)
http://www.nrk.no/rogaland/etterlyser-en-norsk-jamie-oliver-1.11150851
PS.
Og onkel Martin.
Han ville forresten det, (på omtrent den samme tida).
At søstera mi Pia, skulle bli den nye Kristin Halvorsen, i norsk politikk.
Siden at søstera mi er på venstresida, i politikken, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog










