johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Her kan man se det, at det fantes en storgård, som het Håøy, (eller Høyen), i Strømm, i gamle dager. Men hvor den lå, det veit jeg ikke

    håøy storgård

    http://books.google.com/books?id=Q93YAAAAMAAJ&q=%22str%C3%B8mm%22&dq=%22str%C3%B8mm%22&hl=no&ei=ROwkTp3OFpK18QP5kJybCw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=7&ved=0CEQQ6AEwBg

    PS.

    Jeg lurer på om ‘Ågot-huset’ egentlig er der Håøy-gården lå da.

    (Eller vel ihvertfall Øvre Høyen gård?).

    Noe sånt.

    Kanskje det er derfor at det er så mye styr med det Jordet til Lersbryggen, som Jensen Møbler har bygget på?

    Håøy, (eller Haaøen), var visst en storgård, i middelalderen.

    Og Haaøen, eller ‘den høye øyen’, det er nok Krok-fjellet da, som nå er landfast.

    Og der hvor jordene på Søndre Høyen er nå, der har nok da kanskje en arm av Drammensfjorden, gått forbi, på vestsiden av Krokfjellet da, antagelig.

    Noe sånt.

    Hvis ikke de mener at det var en halvøy da, Kroksåsen, det er vel også mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det da, at i gamle dager, så har antagelig Kroksåsen vært en øy da, (og der Pia og Christell plukka jordbær, på 80-tallet, (på gården til Anette Eknes og dem), det var nok da antagelig egentlig på havets bunn, (må man vel kanskje si). Men men):

    krok 1

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    krok 2

    PS 4.

    Det området her er også som en svær haug, (vil jeg si). Og dette området ligger også noen kilometer syd, for sandtaket, i Svelvik, så dette er land som ikke har vært skurt ned, av noen isbreer, under siste istid da, (vil jeg tippe på).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    området er som en haug

    PS 6.

    Det er mulig at det kan ha vært en sånn ‘ekstra-isbre’, fra der Svelvik-strømmen går.

    Også har den stoppa, og lagd en ‘ekstra-morene’.

    Og oppå toppen av den morena, så ligger ‘Ågot-huset’.

    Noe sånt?

    Det er mulig.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    ekstra morene

  • Nå fant jeg den boka, som nevnte Maren Gjedde, på tysk. Hu hadde visst noe problemer med familien, osv.

    bok på tysk maren gjedde

    http://books.google.com/books?pg=PA45&dq=maren%20gjedde&ei=p_YhToX-O8qk8QOLkOCgAw&ct=result&id=XJIAAAAAcAAJ&hl=no&output=text

    PS.

    Jeg får ikke hun Maren Gjedde, i boken ovenfor, til å passe særlig bra, med min bestemor, Ingeborg Ribsskog, sin oldemor, Maren Gjedde.

    Så kanskje det er to forskjellige Maren Gjedde, som det er snakk om her.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Altså for å være mer konkret.

    Maren Gjedde var jo hustruen til L. C. Nyholm, som var Hofjægermester, og de døde vel begge gamle, etter å ha fått 12-13 barn vel.

    (Blant annet min tippoldefar, Chef for Generalkommandoen, i Danmark, Anders Gjedde Nyholm.

    Og hans eldste bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (jeg arvet fotografiene etter Anders Gjedde Nyholm og memoarene, etter Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, på slutten av 80-tallet, (jeg fikk de i myndighetsgave, eller noe sånt kanskje, de lå plutselig i huset til min andre bestemor, nemlig min farmor, bestemor Ågot.).

    Før min mormor plutselig ville ha dette tilbake, (ifølge min far), før jeg hadde engang hadde fått sett gjennom det ordentlig.

    For skriften til han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, var så sirlig, så jeg klarte ikke å lese den gammeldagse håndskriften, som også var på dansk.

    Og jeg hadde aldri roen der heller, jeg var i slutten av tenårene, og dette var etter at jeg hadde flytta til Oslo, så jeg var ikke hos Ågot så mye, for søstera mi Pia, var ‘mannevond’ mot meg, vil jeg si, og Ågot tålte det dårlig, hvis jeg var på besøk, og ringte kontakttelefonen i Drammen, på lørdagskvelden, etter at hu hadde lagt seg, hvis jeg kjeda meg.

    Noe som var lett der, siden det ikke var noen utesteder, (unntatt Smia, men der var det bare gamlinger, sa onkel Håkon.

    Og det var vel bare en TV-kanal der.

    Hvis hu ikke fikk svensk TV etterhvert og, det er mulig.

    Så jeg var oftest inne i Oslo, i helgene, når jeg studerte.

    Jeg ville også klare meg selv, uten å behøve å dra ‘hjem’ til bestemor Ågot, hver helg.

    Så jeg dro kanskje på besøk til henne, (det ble nesten som mitt barndomshjem da), en helg annenhver måned, eller noe.

    Noe sånt.

    Og da var det ofte andre ting man måtte gjøre, som å være sosial, osv.

    Så jeg kunne ikke sitte og studere de memoarene så nøye.

    Og jeg hadde aldri forestilt meg det, at noen noengang ville ta de fra meg, og at de ikke lå trygt der, hos bestemor Ågot.

    Så det var nesten som et sjokk for meg, når bestemor Ingeborg ville ha de tilbake.

    Noe min far fortalte meg.

    Og neste gang jeg var på besøk hos bestemor Ågot, så lå vel ikke de papirene og fotografiene der lengre.

    Så sånn var det).

    Så når det står det, at mannen døde et år etter ekteskapet, så er det jo bare tull.

    Og hun var heller ikke en fattig prestedatter.

    Maren Gjedde, var datter av Anders Christensen Gjedde, som hadde slottet/herregården Højriis, og også annen herregård, på Mors, som vel het Glostrup.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her står det mer om min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin oldemor, Maren Gjedde

    maren gjedde enke adelsmann

    PS.

    Adelsmannen, som det er snakk om her, var nok hennes ektemann, L.C. Nyholm, som var Hoffjægermester.

    Så den Gjedde-slekten der, var nok _ikke_ adelig, vil jeg si.

    For da ville hun nok omtalt seg selv som adelig og, og ikke bare ektemannen, vil jeg tippe på.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men Maren Gjedde, hun het jo Galtrup, til pikenavn.

    Og var datter, av herren til Højriis, (som blir kalt et slott).

    Så at hun var en ‘fattig prestedatter’, det stemmer vel ikke.

    Jeg skal se om jeg kan finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    PS 3.

    Nei, sånn var det ikke.

    Maren Gjedde, hun het Gjedde til pikenavn.

    Og hun var datter av Anders Christensen Gjedde.

    Og han var vel hverken fattig eller prest.

    Så at hun var en ‘fattig prestedatter’, det får jeg ikke helt til å stemme egentlig.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om maren gjedde

    http://www.thistedmuseum.dk/Historisk%20%C3%85rbog/%C3%85rgang%201970/Colding,%20Ole%20P.%20%20Ager%C3%B8%20g%C3%A5rdhistorie.pdf

    PS 5.

    Det er forresten han Hofjægermester L. C. Nyholm, som jeg har et sånt sølvølkrus etter, med løve med krone, på toppen, (kronen ble dessverre litt skadet, under transport fra Nevlunghavn til Oslo, sommeren 2004, og en tagg av kronen brakk av, da jeg skulle bøye den taggen tilbake.

    (Og med et sort-hvitt fotografi/postkort, av Højriis, og et takseringsbrev, hvor verdien på kruset blir taksert, til cirka 30.000 vel, (eller noe), fra 70 eller 80-tallet vel, oppi).

    Men men.

    Men dette var et krus, som det stod ‘Gedde’ gravert inn i lokket på, osv.

    Og andre eieres navn vel.

    Så man kan kanskje si at det var min måte å ‘signere’ det på da.

    At jeg brakk av den taggen.

    (Min stesøster Christell pleide for eksempel å si det, på 80-tallet, at jeg alltid ødela alle tingene jeg eide, var det vel.

    At jeg alltid ødela alt jeg eide.

    Så da må det bli som min signatur, at jeg ødela det kruset litt, mener jeg.

    Men men).

    Og jeg er jo norsk, så da må jeg kanskje nesten være litt tøffere enn de danskene, som graverte inn noe på det kruset, mener jeg.

    Men men).

    Det kruset var kanskje et han fikk av danskekongen, da han ble Hofjægermester?

    Det kruset ligger hos City Self Storage, på Coloseum, i Oslo.

    Men City Self Storage, de vil ikke forklare helt, om hvor de har gjort av tingene mine.

    Så nøyaktig hvor det kruset er nå, det vet jeg ikke.

    (Men jeg la forresten den taggen, (fra kronen til løven), oppi kruset, sammen med fotografiet/postkortet av Højriis og takseringsbrevet).

    Så sånn var det.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg sendte en e-post til biblioteket i Hobro, om dette:







    Gmail – Spørsmål om Anders Christensen Gjedde, født i Handest ved Hobro 13. februar 1774, bondesøn.







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Spørsmål om Anders Christensen Gjedde, født i Handest ved Hobro 13. februar 1774, bondesøn.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Jul 16, 2011 at 12:15 PM





    To:

    hobrobibliotek@mariagerfjord.dk



    Hei,

    min mormor, Ingeborg Ribsskog, var oldebarn, av Maren Gjedde, datter av Anders Christensen Gjedde, som kjøpte blant annet Højriis slott, på Mors:

    Min mormor sa at Maren Gjedde, var etter gammel dansk uradel.
    Men i linken ovenfor, så står det at Anders Christensen Gjedde, var 'bondesøn'.
    Kan dere, i bibloteket i Hobro, (hans hjemsted), gi noe mer informasjon, om denne Gjedde.

    Var det den samme Gjedde-slekt, som adelsmannen og admiralen Ove Gjedde, fra Skåne?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS 7.

    I PS 4, så står det det, at Maren Gjedde, døde i 1837.

    Mens her, så står det at hun døde i 1884.

    (Og det passer også med det som står i boken, øverst i denne bloggposten.

    Da må nok det ha skjedd i 1883, den dansingen i den boken).

    Så det er kanskje snakk om to Maren Gjedde.

    Hm.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    maren gjedde død 1884

    https://johncons-blogg.net/2011/07/dette-er-min-danske-oldemors-far-anders.html

    PS 9.

    Det som kan ha skjedd, er vel kanskje det, at Maren Gjedde, bodde hos sin ektemann, L.C. Nyholm, i Bangsbo, i Fredrikshavn, (hvor han vel var Hofjægermester).

    Men så har hun kanskje egentlig eiet Høyriis, (for ungene deres vokste opp på Højriis, alene, mener at bestemor Ingeborg, sa, på 80-tallet, med Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (som ble dommer i Egypt og Haag), som en slags ‘far’, for de yngre ungene, som han var storebror til.

    Men nå lurer jeg på om det står feil, i den boken, Årbog for Thy og Mors, som museumet i Thisted, refererer til.

    Er det egentlig vår slekt som eier Højriis, lurer jeg på nå.

    (Kanskje symbolisert, ved det sølvølkruset, som jeg fikk, og som det lå et bilde av Høyriis i?).

    Min mormor hadde jo også malerier som jeg husker hun sa hadde hengt på Højriis.

    (De maleriene av blomster på svart bakgrunn).

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 10.

    Handlingen i boken, var nok i Fredrikshavn.

    Og herregården, som Maren Nyholm f. Gjedde eide, var nok Bangsbo da.

    Og det var vel kanskje heller sånn, at L. C. Nyholm, (hennes ektemann), var en fattig prestesønn, og at hun selv var adelig, (eller ‘adelig’), da.

    Hvem vet.

    (Så hun Maren Nyholm f. Gjedde, hun tulla nok litt.

    Kanskje hun var en ‘heks’, (som jeg har mistenkt at bestemor Ingeborg, og min søster Pia, kanskje er?).

    Hvem vet.

    Hm).

    PS 11.

    Her er ihvertfall mer om dette:

    handlingen i boken var nok i fredrikshavn

    https://johncons-blogg.net/2010/06/her-kan-man-se-at-mine.html

    PS 12.

    Jeg sendte en e-post til Frerikshavn kommune, om dette:







    Gmail – Angående boet etter Maren Nyholm f. Gjedde, (min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard sin oldemor), eier av Bangsbo, 1882 – 1884.







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Angående boet etter Maren Nyholm f. Gjedde, (min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard sin oldemor), eier av Bangsbo, 1882 – 1884.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Jul 16, 2011 at 2:12 PM





    To:

    post@frederikshavn.dk



    Hei,

    jeg lurer på om jeg kan være så snill å få se på kopier av min tipptippoldemor Maren Nyholm f. Gjedde, sine skifte-dokumenter, som ble administrert av Sophus S. Nellemann og C.C.V. Nyholm, fra 1884 til 1886:

    Jeg driver med slektsforskning, og prøver å finne ut om den Gjedde-slekten, (som min mormor sa var fin gammel dansk uradel, og hun var veldig stolt av Maren Nyholm f. Gjedde, hørtes det ut som, på telefonen her fra England, hvor jeg lever som flyktning, ihvertfall, for jeg ringte henne om dette, et års tid før hun døde, i 2009), er den linjen som går fra Ove Gjedde, adelsmann fra Skåne, og admiral mm.

    Da tror jeg det hadde hjulpet, å få sett på de papirene.
    Jeg er glad i å reise til Fredrikshavn, med danskebåten, hvor jeg en gang f.eks. sneik meg med, like etter at jeg hadde tatt artium, og fortsatt var tenåring, og gikk og drakk på kroer/kneiper i Fredrikshavn, og tok ut penger, fra min konto i Fokus Bank vel, for ei dame fra Svelvik, som hadde mista pengene sine, nemlig Eva Olsen, våren 1990 vel.

    Så jeg synes det er litt kjedelig at danskebåtene ikke går til Fredrikshavn lengre.
    Men de er jo mye raskere nå, så det er kanskje ikke så mye festing lenger nå.
    Det er vel ikke tax-free på de nye båtene, Super Speed osv., som går til Hirtshals, osv?

    Jeg er fra Larvik, så jeg synes at Petter Wessel var en artig danskebåt, for eksempel.
    Men men.
    Vi drakk først, på den kneipa, hvor man går fra danskebåten, med Damsgaard, på venste hånd, og så tar man til venstre i hovedveien, og kommer til en støyete kneipe, med billig øl.

    (Selv om folkene var litt uhøflige der, og prøvde å lure meg til å gå på dame-doen, for jeg var ikke kjent der.
    Men men).
    Det var meg og Eva Olsen, (som jeg kjente), og hennes kjæreste, som jobbet i Se og Hør, i Norge, ifølge min søster Pia.

    Så jeg var 'tredje-hjulet på vogna', på byen i Fredrikshavn.
    Men men.
    Samme det.
    Bare noe jeg tenkte på.
    Er det det forferdelig dyre Rigsarkivet, som jeg må kontakte om dette egentlig?

    De er forferdelig dyre til å ta kopier.

    Min mor arvet en ring av den siste baron Adeler, eller egentlig hennes moster/grandtante, Magna aka. Meme Adeler f. Nyholm.
    Så jeg fikk kopi av bo-papirene, men det kostet over 3000 kroner vel, for rundt 200 sider.

    Så det var litt dyrt.
    Jeg lever som arbeidsledig flyktning, i England, og får ikke mine rettigheter av politiet, etter å ha overhørt at jeg ble forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004, og etter at jeg ble forsøkt myrdet, i Kvelde, i 2005.

    Jeg lurer også på om Maren Gjedde egentlig eide Højriis slott, (som min mormor hadde malerier fra, som jeg ikke fikk noen av, for jeg har ikke fått arv, enda hun døde i 2009 og min mor i 1999, så jeg blir tulla fælt med av myndighetene i Norge, dvs. Larvik Tingrett, mm, de svarer ikke engang på mine e-poster, hos Tingretten der, i Larvik, (enda jeg har vokst opp i byen)).

    Ettersom det står feil dødsår, for Maren Gjedde, i Årbog for Thy og Mors, fra 1970 vel, nemlig 1837 vel, mens hun vel døde i 1884, ifølge Bangsbo-siden i linken ovenfor, mm.
    Her er fra Thisted Museum/Årbog for Thy og Mors, hvor man kan se dette:

    Så her mistenker jeg lureri.
    Håper dere kan gi meg noe hjelp i å oppklare om dette.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    En gang, så dro min far med meg og min søster Pia, og hennes stesøster Christell, (jeg bodde for meg selv, i Leirfaret, så hun var nok kun min søster Pia sin stesøster, siden de bodde sammen i Havnehagen, hvor min far og Christells mor og brødre også bodde), til Danmark, i 1986 tror jeg, for det var 'Danish Dynamite'-reklamer, på isskiltene, på gatekjøkkenene, i Skagen.

    Og min far drakk så mye på Petter Wessel, så jeg måtte si hvor han skulle parkere på kaien deres, mens han ble edru.
    I mellomtiden, så dro jeg for å kjøpe pizza, og det var visst noen invandrere, fra Østen vel, som lagde pizza der, og den var ikke bra, den var noe innbakte greier, når jeg egentlig ville ha vanlig pizza.

    Så det var ikke bra, synes jeg.
    Da var burgeren som hun vel ganske hyggelige danske dama lagde i Skagen, på et gatekjøkken i noen sentrumsgater, mye bedre, vil jeg si.
    Men men.

    Min mor Karen Ribsskog, fikk meg til å spise pizza, i 1978 kanskje, på Hvalen restaurant, i Østre Halsen, ved Larvik, hvor vi bodde da.
    Burgere det ble jeg ikke glad i, før sommeren 1985, da jeg var på språkreise i Brighton, og noen svenske ungdommer, som bodde hos samme vertsfamilie osv., dro meg med til McDonalds, (som vi ikke hadde på Berger, hvor jeg vokste opp).

    Og da ble jeg også glad i burgere, som Big Mac og milkshaken og Chicken McNuggets var også gode på McDonalds, på den tiden.
    Så det var en veldrevet restaurant vil jeg si.
    Sorry at jeg skriver så mye rart her, jeg er litt sulten tror jeg, og får lage meg noe mat vel.

    Beklager igjen dette!






  • Jeg sendte en ny e-post, til det danske og det norske kongehus







    Gmail – Vil gjerne være baron







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Vil gjerne være baron





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Jul 16, 2011 at 1:29 AM





    To:

    hofmarskallatet@kongehuset.dk, post@slottet.no



    Hei,

    min mor, Karen Ribsskog, arvet fra Holger baron Adeler og hans kone, (min mors 'moster', eller grandtante), sitt testamente.
    (Hun arvet en ring, men hennes mor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, arvet det meste av baronessens ting, som hun solgte, og ga pengene til min mor, det ble satt i et hus for henne, og hun kjøpte også et bord med løveføtter vel, på begynnelsen av 80-tallet).

    Jeg bestilte en kopi av boet etter Adelers, fra Rigsarkivet i Danmark, og der stod det at Holger Adeler sine gudebarn, Palle Ravn og hans søster Berit vel, arvet baronens ting, (som våpensamlingen og bilder av Cort Adeler, mm).

    Men Palle Ravn bor/bodde, i Elfenbenkysten, og var konsul der.
    Så da kan vel jeg kanskje, (som er min mors eldste sønn), få være baron Adeler da.
    (For den barontittelen, kan vel bare ikke forsvinne).

    Siden jeg neppe tror, at særlig mange, i Elfenbenkysten, har hørt om baron Adeler.
    Så er det vel greit at en nordmann istedet får være baron Adeler vel.
    Jeg sender om dette både til det norske og danske kongehus, siden dette er en norsk og dansk adelsslekt, og siden jeg er kvart dansk, etter min mormor, som var etter Løvenbalk, osv.

    Håper dere kan få ordnet med å godkjenne baron-tittelen osv.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Sender med fra Google books, om at Palle Ravn, 'forsvant' til Elfenbenskysten, (den tidligere sjakkmester), av en eller annen grunn.

    Hvite sjakkbrikker lages vel kanskje av elfenben, kanskje dette var grunnen?

    Min søster Pia, var vel også i Elfenbenskysten, på 90-tallet.

    Er det noe Johanitterorden-opplegg dette?

    Hm.





    konsul elfenbenskysten.JPG
    86K




    PS.

    Her er vedlegget:

    konsul elfenbenskysten

  • Vemmelige søstre og mødre

    Som man så, i Havnehagen-tegneserien, som jeg postet på bloggen, tidligere idag.

    Så hendte det at min fars stedatter, (eller om man kan kalle henne for min stesøster), Christell, kunne være vemmelig, og si ting som at ‘fy faen Arne, du spiser dritter til rekene’, når faren min bare spiste reker, på en ganske vanlig måte vel, for mennesker å gjøre.

    Og sånn er det også med min søster Pia, hun kan også være vemmelig, (selv om hun kanskje ikke er like direkte som Christell, men mer sleip kanskje), vil jeg si.

    Og det samme med mora mi Karen Ribsskog, (som døde 1999), hun kunne være ondskapsfull, og nedlatende og slem og sårende, vil jeg si.

    Og min fars nye dame Haldis Humblen, kunne også være ondskapsfull, eller ihvertfall veldig spesiell, vil jeg si.

    Og også min far vel, (selv om han nok er veldig sleip, tror jeg, så det nok er vanskelig å merke det, når han er ondskapsfull).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Dette mener jeg å ha visst på bloggen tidligere, men jeg bare oppsummerer nå, så jeg regner med at det er greit, at jeg ikke viser eksempler for alt dette.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Tromsøgata-tegneserie

    tromsøgata tegneserie

    PS.

    Pia fortalte meg også det, en annen gang, som jeg var på besøk der, at det kunne gå uker og noen ganger måneder, mellom hver gang hu og samboeren hennes Negib, pratet sammen.

    Det gikk visst mest i enstavelsesord, osv., når de prata sammen, fikk jeg inntrykk av.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Anders Berle sa at Rimi Langhus var som Rimi Sinsen, men Sinsen er mye mindre trang. Men på Rimi Langhus så var folk ofte ikke så sterke butikkfaglig

    anders berle sammenligner rimi

    https://johncons-blogg.net/2011/07/jeg-sendte-en-ny-facebook-melding-til_08.html

    PS.

    Her er fra Rimi Langhus, hvor man hadde ekstra høye hyller, (noe som ikke var Rimi-standard), siden butikken egentlig hadde alt for lite hylleplass.

    (Og likevel hadde man ikke en sjanse til å få plass til hele Rimi-sortimentet).

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    rimi langhus var en butikk som var vanskelig å drive

    http://www.facebook.com/photo.php?fbid=11835185223&set=o.5368852887&type=1&theater

    PS 3.

    Når jeg var på kurs eller møter, (som leder i Rimi), på Rimi/ICA’s hovedkontor, på Sinsen, så hendte det at jeg stakk innom Rimi Sinsen, for å kjøpe avisa, for eksempel, i pauser, (og for å koble av litt, fra den kanskje litt spente atmosfæren, på hovedkontoret).

    Og fra Rimi Sinsen, så mener jeg å huske, at det var en ganske ‘A4’-Rimi butikk, hvor det ikke var noen problemer, med at man ikke hadde plass til hele sortimentet.

    Noe jeg også mener artikkelen nedenfor, fra Dagbladet.no, fra nettopp Rimi Sinsen, er med på å vise.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer fra rimi sinsen dagbladet

    http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/08/13/440073.html

    PS 5.

    Men sånn som jeg husker det, så var de som jobba på Rimi Langhus, de var ofte høflige og gode på kundeservice.

    Hvis en kunde ba om hjelp, så ble de vel alltid bra behandla, (ihvertfall som regel vel).

    Jeg fikk ihvertfall ikke noen klager, (på noen av de ansatte der).

    Men når det gjaldt å ha øye for hva som er bra butikkstandard osv., så var det vel kanskje mer så som så.

    Selv om vi hadde et møte, helt på slutten av den tiden jeg jobbet der.

    (Regisert fra hovedkontoret).

    Og da skulle de ansatte si hva de mente Rimi Langhus kunne bli bedre på.

    Og da var det første svaret ‘Kundeservice’.

    Og da spurte jeg.

    ‘Er det noe denne butikken er dårlig på’.

    (For jeg syntes at kundeservicen var bra der).

    Men da svarte de heller, ‘å rydde hyller’, osv.

    Og det var butikken dårlig på, så det var sikkert en god ide.

    (Selv om Rimi-profilen vel ikke sier at hyllene skal være strøkne hele tiden.

    Det finnes en bok om dette, som heter Rimi Profilhåndbok.

    Som jeg prøvde å gå etter den siste tida mi i Rimi.

    Istedet for å prøve å være ‘verdensmester’ i alt, hele tiden, i butikken).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så alt var ikke like ille, på Rimi Langhus.

    Selv om da jeg pratet med Sølvi, assistenten, på Rimi Langhus, helt i begynnelsen, av da jeg jobbet der.

    Så ble vi enige om å få en som het Trond, til å rydde hyller der, hver fredag, sånn at det så bra ut i butikken, før helgen.

    (For jeg hadde vært innom butikken en lørdag, (før jeg begynte å jobbe der), som jeg syntes at butikken så veldig ‘bomba’ ut).

    Men det som skjedde, var at Trond, (som viste seg å være Sølvi sin sønn forresten), slett ikke rydda hyller, men for det meste ble sittende nede på pauserommet vel, på denne nye fredagsvakta.

    Og det skulle også egentlig bare være en vakt på et par-tre timer, men det skeia ut og ble en 16-20/21-vakt vel.

    Så det ble komplisert, siden mora Sølvi, var en veldig fintfølende person, (må man vel si), som ofte hadde vært sykmeldt, grunnet konflikter, med de tidligere butikksjefene, (sånn som jeg skjønte det).

    Så da måtte jeg være veldig forsiktig, med hu Sølvi.

    For jeg hadde ikke noe back-up, hvis hu sykmeldte seg.

    Og å jobbe der fra 7-21 hver dag, 5-6 dager i uka, det var lite fristende, syntes jeg.

    Da hadde jeg nok blitt veldig utkjørt, vil jeg tippe på.

    Og man må nesten hele tiden være på topp, ovenfor kunder og ansatte, ellers så kan det vanke klager eller andre problemer da.

    (Nå i være dager, så vanker det vel kanskje heller forfølgelse, og det som verre er, hvis man er uheldig med en kunde.

    Istedet for en klage til hovedkontoret.

    Eller kanskje man blir forfulgt av firmaet også, nå i våre moderne ‘New Age’-dager?

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Men hva Anders Berle mener med uttrykket ‘jallabutikk’, som han bruker i Facebook-meldingen ovenfor.

    Det er jeg ikke helt sikker på, hvis jeg skal være ærlig.

    Men da jeg avtjente førstegangstjenesten, i Geværkompaniet, i 1992/93.

    Så hendte det vel at f.eks. Schellum, på laget jeg var på, (lag 2), begynte å prate om, at ‘nå skal vi sikkert gjøre noe mer jalla-greier igjen’.

    Noe sånt.

    Og da var visst det noe arabisk, eller noe, mener jeg at lagfører Bricen sa, (eller om det var noen andre på laget).

    (For da lurte jeg på hva ordet ‘jalla’ betydde da.

    Og spurte de andre på laget om det.

    Men men).

    For der sa dem visst ‘jalla’, eller noe da.

    Men men.

    Uten at jeg kan si at det var noe arabisk, med Rimi Langhus, (eller med Rimi Sinsen heller vel).

    Rimi Langhus var en nedslitt og gammel, (og vel typisk norsk), moderne selvbetjeningsbutikk, fra etter krigen, (sånn som jeg så det).

    (Men som var i et lokale som vel tidligere hadde vært fabrikk, eller noe sånt, kanskje.

    Ihvertfall virket ikke det lokalet, i Langhusveien 211, å være spesielt laget, for å være matbutikk, vil jeg si.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    Men men).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 7.

    Her kan man se det, at ‘jalla’, som Anders Berle bruker ovenfor, (og som vel også blant annet Schellum brukte i militæret), er et samisk ord.

    (Og ikke et arabisk ord, som vel lagfører Bricen sa).

    Så jeg var kanskje på et finsk/samisk lag, i militæret?

    Var det derfor Sundheim sang ‘ta en potet’-sangen foran meg, (noe jeg ikke skjønte noe av).

    Og nestlagføreren het jo _Ketil Juhani_ Frydenlund, (som vel er finsk, regner jeg med).

    Så de delte kanskje lagene på Terningmoen inn i norske og finske/samiske/’sjamanistiske’ lag, (for Schellum likte ikke når jeg spilte Stone Roses, men han digga det når jeg spilte Shamen, som søstera mi, Pia Ribsskog, fikk meg til å høre på, (eller, hun ga meg ‘Boss Drum’-maxien, til jul, (og sa at hu trodde det var en LP, for det hadde de sagt på Innova, platebutikken i Karl Johan, eller noe, men da kjente jeg det bandet allerede, fra MTV, og digga litt den ‘Move any Mountain’-sangen), så hu er kanskje også på same/finne/djeveldyrker/’tater’/sjamanist-laget?).

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    jalla samisk

    http://en.wiktionary.org/wiki/jalla

    PS 9.

    Og hvis man skal si hvilken butikk jeg har jobba på, som var mest ‘jalla’.

    Så får man nok si, at det var Rimi Bjørndal, da han Johan var butikksjef der, i 2003.

    Da jobba jeg som låseanvarlig der, og på den tida, så måtte alle løpe rundt, nesten som gærninger.

    (Ihvertfall på den lørdagsvakta jeg jobba).

    For alt skulle være perfekt hele tida.

    Og han Johan, han hørte ikke på argumenter, han bare dikterte.

    Han hadde en veldig autoritær lederstil, (for å si det sånn).

    Så den jobbinga, under han Johan, det var nesten galskap, vil jeg si.

    (Da var det ikke mye jeg orka å gjøre på søndagene, etter å ha jobba noen timer på Rimi Bjørndal, på lørdagen før, for å si det sånn.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 10.

    Faren min, Arne Mogan Olsen, han var også sånn.

    At da jeg var 11-12 år kanskje.

    Så kjøpte han 3-4 bokser med Joikaboller, i butikken, når vi handla, (husker jeg).

    Og spurte da om jeg ville ha ‘sånne’.

    (Og jeg svarte vel da ingenting.

    Men syntes vel at det her med Joikaboller, med bilde av en same på boksen, var litt spesielt.

    Men men).

    Så jeg mistenker litt at faren min også er litt sånn finsk/samisk/djeveldyrker/sjamanist/’tater’ da.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 11.

    Farmora mi Ågot, hu var også sånn, at hu var ikke noe flink til å steike biff, (resultatet ble vel vanligvis alt annet enn mørt, og hu stekte vel også biffen for mye, hvis jeg husker riktig).

    (Hu kjøpte vanligvis den billigste biffen.

    Rundbiff kanskje, eller flatbiff, som egentlig kanskje egner seg best som grytekjøtt, har jeg seinere lært, mens jeg har jobba som butikksjef, osv).

    Men kanskje en gang i måneden, eller noe, (jeg spiste jo middag hos henne, hver skoledag, i flere år, etter at mora mi sendte meg til faren min, som niåring), så ville hu lage finnebiff, eller reinsdyrskav, da.

    Og det klarte hu å lage ordentlig.

    Og faren min babla også om det engang, at han og Ågot hadde noe slekt fra Finnskogen.

    Like etter at jeg flytta til faren min, som niåring.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg har ikke noe med de Lange å gjøre. Hvor får dere det fra? johncons-blogg er helt uavhengig

    stig amadeus de lange

    http://forum.hegnar.no/thread.asp?id=2035669

    PS.

    Jeg sendte en klage om dette:







    Gmail – Klage







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Jul 7, 2011 at 6:53 AM





    To:

    sohaugen@hegnar.no



    Hei,

    noen på forumet deres skrive at jeg har noe med en de Lange å gjøre:

    Dette er ikke riktig.
    Nedover i tråden står det også at jeg stalker folk og offentlig gjør navn på kundene på min webbutikk.
    Dette er ikke riktig.
    Dette er bare folk som vil sverte meg av en eller annen grunn.

    Kan ikke dere rydde opp, her er dere som et talerør for mobbere, (såkalt 'berme').
    Jeg ser dere holder til i Hoffsveien, på Skøyen, kanskje dere kjenner ei dame jeg var sammen med der, noen måneder på begynnelsen av 1990, som heter Laila Johansen, som seinere flytte til England, og muligens Dokka vel.

    Eller min stesøster, Christell Humblen, som bodde i Hoffsveien, 4-5 seinere vel, i 1994 eller 1995 vel.
    Selv om hu vel for det meste satt hjemme og så på TV, husker jeg hu sa, en av de sjeldne gangene jeg var på besøk der.

    (Det var vel bare den ene gangen, tror jeg, at søstera mi Pia dro med meg og broren min Axel dit.
    Og da sa Christell, etter at vi hadde gått ut døra, at Axel og jeg ligna på hverandre, så hu nesten ikke så forskjell.

    Enda jeg var kanskje 24-25.
    Og Axel 17-18.
    Så det var spesielt.
    Var hu uhøflig da?

    Det kan man kanskje lure på.

    Sorry at jeg fleiper litt på slutten her.

    Men jeg var seriøs om at dere kanskje burde rydde opp litt i den anonyme svertingen av meg, som foregår hos dere, ser jeg.
    Med hilsen
    Erik Ribsskog






  • Dagbladet sender mange lesere til bloggen

    dagbladet sender mange lesere til bloggen

    PS.

    Jeg har visst fått meg en ny og ukjent markedsfører, for bloggen, som kaller seg ‘Sjarlatan’, som skriver om bloggen, under artikler, om ‘Fuck for forest’, mm.

    Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig.

    Hm.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om sjarlatan

    http://www.dagbladet.no/2011/07/05/nyheter/innenriks/dom/17193471/

    PS 3.

    Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, fra 2001 til 2002, forresten.

    Så var det en sommer, som ei av de ungdommene som jobba der, Ingvill Storø vel, kom tilbake fra sommerferie, og slo av en prat vel.

    Og da hadde hu vært på Quart-festivalen og sett på ‘Fuck for forest’, fortalte hu.

    Og det hadde visst vært ganske råe saker, ettersom jeg forstod.

    Og man kan jo se hvordan det har gått med Quart-festivalen, etter det Fuck for forest-stuntet.

    Så jeg vet ikke helt hva man skal synes om Fuck for forest.

    Hva er det som driver dem liksom?

    Hvem er det de regner seg som utsprunget fra, er det etter hippiene?

    Hm.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Den sommeren, som Fuck for forest, var på Quart-festivalen, det var visst sommeren 2004, forresten:

    http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=233843

    Så det var den siste sommeren jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Langhus, at hu Ingvill kom tilbake fra ferie og ‘babla’ om det her med Fuck for forest, da.

    (Etter at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’ og fått ødelagt tryne, osv).

    Den sommeren hadde jeg liksom fått ansvaret for Rimi Langhus, av distriktsjef, Anne Katrine Skodvin.

    (Siden det ikke var noen butikksjef, ansatt på Rimi Langhus da.

    For den gamle butikksjefen Stian Eriksen, han slutta før sommerferien, (for å begynne i ny jobb).

    Og den nye butikksjefen, (som jeg ikke husker hva heter nå), han begynte ikke før etter sommerferien, husker jeg, (av en eller annen grunn)).

    Enda Espen Sigmund Nornes jobba der, og var høyere i rang vel, som assisterende butikksjef da.

    Så det var en litt merkelig ordning, kanskje.

    Men jeg tjente ihvertfall opp litt penger, som jeg hadde, de første månedene, mens jeg studerte i Sunderland, høsten etter.

    Mens jeg venta på et studielån, som ble mer og mer forsinket.

    Jeg visste at jeg hadde krav på studielån.

    Så jeg sparte ikke akkurat, de første ukene og månedene i Sunderland.

    Jeg hadde jo aldri gjetta det, at det skulle ta fire måneder, å få studielånet.

    Da hadde jeg ikke kjøpt så mye merkeklær og PC-ting, osv., i Sunderland, men fordelt bruken av lønna, fra Rimi Langhus-jobben, mer utover de første månedene i Sunderland.

    Sånn at jeg ikke hadde blitt blakk, og måtte overtrekke kontoen min i DNB og jeg måtte også låne 1000 kroner av søstera mi, Pia Ribsskog, da hu var på besøk hos meg der, (sammen med sin sønn Daniel og sin venninne Siv Hansen og hennes sønn Dennis), i juleferien 2004.

    Hvis jeg hadde hatt mer penger, så hadde jeg kanskje ikke vært like nedfor, og hadde kanskje bedt søstera mi om å feire jul i Norge, istedet for å ta med seg en hel ‘koloni’, på besøk til meg, i Sunderland, i jula, når jeg egentlig skulle ha lest.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.