![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Til Karl Ove Knausgård, spørsmål i forbindelse med Min Kamp 2, osv.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, May 21, 2011 at 2:18 PM | |
|
To: oktober@oktober.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Til Karl Ove Knausgård, spørsmål i forbindelse med Min Kamp 2, osv.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, May 21, 2011 at 2:18 PM | |
|
To: oktober@oktober.no | ||
| ||
http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-24
PS.
Siri Rognli Olsen bor visst nå i Ribbunggata.
Det var spesielt.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Siri Rognli Olsen, er hu dama, som er 10 sekunder ut i denne videoen.
Jeg møtte hu på båten til England, sommeren 1989, da jeg skulle til Brighton.
Pia og Cecilie Hyde, skulle egentlig med den samme båten, for de skulle med en buss, til Spania.
Og de skulle ta båten til Hirtshals da.
Men noe skjedde, (de bytta nok til Amsterdam-bussen), så de tok ikke samme båt som meg, likevel.
Men da møtte jeg hu Siri Rognli Olsen da, og to av venninnene hennes, (Caroline og ei til vel), som skulle på ferie til Isle of White, hvor de hadde vært på språkreise.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Jeg sendte en e-post til han Henrik Elvestad, som fikk hu Siri Rognli Olsen, til å bli så gæern:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Til Henrik Elvestad, Golden Goal, TV2
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, May 20, 2011 at 3:50 PM | |
|
To: 02255@tv2.no | ||
| ||
PS.
Nå ringte jeg Statens Kartverk, i Hønefoss.
Og det viste seg at både ‘Ågot-huset’ og snekkerverkstedet, har blitt solgt, av min far, Arne Mogan Olsen, og hans brødre Håkon Mogan Olsen og Runar Mogan Olsen.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg spurte om ‘Ågot-huset’, (gårdnummer 4/bruksnummer 30, på venstre side, av tegningen ovenfor), først, så da fikk jeg vite mest om den eiendommen.
Grunnen eies av Svein Kjetil Lersbryggen.
Og bygsel, (retten til å ha bygg der), eies av Hilde Marie Guldbrandsen.
Feste, var det kanskje.
Det var ikke min farfar Øivind Olsen som hadde dette huset.
Det var farmora mi, Ågot Mogan Olsen, som fikk festerettighetene, i 1963.
(Det var jeg ikke klar over, at det var Ågot som hadde rettighetene.
Men men).
Så, i 1989, så fikk min onkel Runar Mogan Olsen, festerettighetene.
(Det året jeg flytta inn til Oslo, for å studere.
Så søstera mi, Pia, hu bodde altså to år, i onkel Runar, (tannlegen i Ås), sitt hus.
Sammen med Ågot da.
Det var ikke jeg klar over, at min onkel fikk de formelle (feste)-rettighetene, til ‘Ågot-huset’, allerede i 1989.
Men men).
Så solgte min onkel Runar festerettighetene, i 1998, til Gloria Fernandes og en Enrique.
I 2002, så fikk Gloria Fernandes rettighetene alene.
Og nå er det altså en Hilde Marie Guldbrandsen, som har festerettighetene.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Når det gjelder snekkerverkstedet, (gårdnummer 4/bruksnummer 31, på tegningen ovenfor), så har jeg jo funnet ut det, at farfaren min, Øivind Olsen, og Philip Eastwood, fikk en leieavtale, av Maren Bøhmer, etter krigen:
PS 4.
Jeg fikk ikke vite like mye om denne eiendommen, som om ‘Ågot-huset’, da jeg ringte.
(Det var ei dame som var litt tilbakeholden vel, som jeg prata med.
Jeg er ikke vant til å ringe om sånne her eiendommer heller.
Men men).
Men det jeg fikk vite var.
At min far, Arne Mogan Olsen, og hans bror, Håkon Mogan Olsen, solgte eiendommen, i 1997, til Berger Bil.
Det ble tinglyst, i 1967.
Men dette ble slettet i år 2000.
Så dette er kanskje snakk om en annen eiendom, enn i PS 3.
Det er mulig at min farfar, og Eastwood, leide Saga til Lersbryggen.
Fra Bøhmer.
For de dreiv og lagde fruktkasser, som ekstrajobb.
(Ihvertfall farfaren min.
Min far sa på telefonen, for noen år siden, at han satt på bak på sykkelen, til Øivind, bort til Sand, for å snekre fruktkasser.
Det kan kanskje ha vært på den Saga til Lersbryggen.
Og at dokumentet i PS 3, er om dette.
Hvem vet).
Ved siden av jobb, med å snekre noen stamper, for Jebsen.
Så det er mulig at det ikke var populært.
Blant Gutta på Skauen, for eksempel.
At farfaren min leide av Bøhmer.
For hu kjøpte jo av en Lersbryggen, under krigen.
Hm.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Regjeringen har jo også ganske nylig søkt om Magne Winnem, som jeg var forlover for, og som gikk i klassen min, russeåret, på Gjerdes VGS., i Drammen, og som ansatte meg, på Rimi Munkelia, i kassa der, annenhver lørdag, mens jeg var i militæret, (men som jeg har kuttet ut nå, siden jeg ikke stoler på han lenger, må jeg vel si, at er grunnen).
(Siden det var en del krøll, i den tidligere jobben min, på OBS Triaden).
Det var spesielt, synes jeg, at Regjeringa skal søke om flere folk jeg kjenner, (men som ikke er så kjente ellers kanskje).
Hm.
Men men.
Kanskje de har god greie på ender, siden jeg leste i en nettavis, at Jens Stoltenberg hadde fått seg en and, i hagen sin.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2011/02/regjeringen-sker-pa-magne-winnem-min.html
PS 3.
Dette var visst istedet sånn, at Turid Sand, fra Sand, (eller om det kan være snakk om en annen Turid Sand?), har begynt å jobbe i Regjeringa, (kan det virke som):
http://www.myspace.com/470817391
PS.
Her er noen av bildene hennes, (jeg lurer på om det øverst til høyre er av Mølen, ved Nevlunghavn, som bestemor Ingeborg også pleide å male):
http://brixen.piczo.com/bildegalleri?cr=3&linkvar=000044
PS 2.
Her kan man se det, at både søstera mi Pia og faren til Grethe, (som er pensjonert etterretningsmann vel), har skrevet hilsen, i gjesteboka:
PS.
Her er mer om Isa, (som det ser ut som at blir 18 år, i september, og som jeg ikke visste, at var kvart russisk. Men men.):
http://isa-i.piczo.com/?g=1549871&cr=5
PS 2.
Da jeg bodde på gården i Kvelde, i 2005, så var Isa bare en liten jentunge, vil jeg si.
Og hun hadde katt og ikke hund.
(Selv om de hadde en hund på gården og, men det var en større gårdshund, eller noe, som ble kalt ‘Gunnar’ vel).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Isa er født i 1993, står det, så hu var altså bare 11-12 år, da jeg bodde på Løvås.
Men hu så nesten enda yngre ut, vil jeg si, og hadde ikke fått pupper, eller noe, på den tida, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men storesøstera hennes, Andrea, hu var da 15 år, (og ble konfirmert, mens jeg bodde på gården), og hadde vel både pupper og type fra Askim, og det hele vel.
Men men.
Men det var ikke sånn at jeg la meg etter de her jentene på gården.
Jeg prøvde å la de være i fred, for sømmeligheten og familiefredens skyld, osv.
Og jeg grodde meg til og med skjegg, og brukte ikke badet deres ofte.
(For å la de være i fred da).
Og jeg prøvde meg ikke engang på noen lokale hestejenter, som dukka opp gården, (en gang jeg var alene der, og passa på gården, mens familien på gården, var ute i båten til Trond på Farris vel. Men men), som kanskje var i 15-16 års alderen da.
Så jeg prøvde å oppføre meg, vil jeg si.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her kan man se det, at Isa er nesten som en yngre utgave, av Paris Hilton:
http://isa-i.piczo.com/?g=22635187&cr=5
PS 4.
Risto, (broren til Isa og Andrea), har også vært på johncons-blogg før:
http://isa-i.piczo.com/?g=39832311
PS 5.
Mora til Andrea, Isa og Risto, Grethe Ingebrigtsen, var den som lot meg bo på Løvås gård, i 2005.
Faren har dem aldri fortalt noe om.
Grethe var sammen med min onkel Martin, som var som en stefar/far for de ungene da, må man vel si.
Selv om de ungene kanskje var mer voksne, enn mora deres og onkel Martin, som krangla ofte.
(Noe som kunne ende i at begge løp ut i skogen, midt på natta, og hylte og skreik, ofte på en dramatisk måte, og gjerne i fylla, for begge drakk, selv om Martin vel drakk mest, han var veldig ram på whiskyen, og var ikke så utrolig langt unna å være alkoholiker kanskje. Hvem vet.
Martin fylte forresten 50 år, mens jeg var på gården, og han fikk en kasse øl av meg, og ingen kamerater av han dukka opp, det var Grethe. Martin og jeg, som drakk bak låven, og Grethe holdt tale, og jeg måtte også holde tale, (fikk jeg ganske plutselig høre), og jeg kjente ikke Martin så bra, men jeg hadde blitt litt kjent med han, de første ukene på gården, så det eneste jeg sa i talen, var at ‘Martin var en mann som klarte å tenne bål overalt’, det var det eneste jeg sa i talen, men det var det eneste jeg kom på å si og.
Martin har gått på Landbrukshøyskolen i Ås, og gikk også landbruk på VGS. vel, og er kanskje litt som en mørkhåret utgave av Lars Monsen.
Hvem vet.
Noe sånt).
Men men.
(Søstera mi Pia, sa en gang, at både Martin og Grethe, hadde psykiske diagnoser.
Eller at de fikk trygd, pga. psykiske problemer.
Noe sånt.
Men men).
Men likevel dro jeg til Løvås, fordi det var på landet, og jeg kunne være i skjul der, for jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Jeg måtte liksom si fra til familien om dette og, syntes jeg.
Og vi hadde blitt bedt ofte, til Løvås, Pia og Axel og jeg, i årene før, så det var nesten som et slags familiehjem for oss og, etterhvert.
Det var nesten det stedet vi møttes oftest vel.
Ikke langt unna ihvertfall.
Selv om det vel bare var cirka 2-3 ganger, at vi var der, før jeg bodde der noen måneder, i 2005.
Men men.
Så sånn var det.
PS 6.
Her er mer om dette:
http://isa-i.piczo.com/?g=26571330
PS 7.
Grethe, Andrea, Isa og Risto, flytta tilbake til Østfold igjen, i 2007 vel.
Men onkel Martin ble boende alene på Løvås vel.
Det her er visst fra sommeren 2007, (mener jeg det stod).
Han karen på bildet, ligner ikke noe særlig på onkel Martin, synes jeg, så det her er vel kanskje den nye kavaleren, til hu Grethe Ingebrigtsen da.
Det er mulig.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
Her er mer om dette:
http://isa-i.piczo.com/?g=45481586
PS 9.
Jeg skrev at onkelen min Martin, ikke hadde noe 50 års-lag.
(Med unntak av at Martin og Grethe og meg, trakk en kasse øl, eller to, bak låven der, på Løvås, hvor Grethe holdt en lang tale, og jeg holdt en improvisert tale).
Mens Andrea hun hadde vel tre konfirmasjons-lag, mener jeg.
Et hvor hennes morfar dukket opp.
Som var en eldre, dannet kar, som hadde jobbet i etterretning vel, for Norge da.
Og som vel var bosatt i Moss, mener jeg, med et slags reklame TV-studio, eller noe, der.
(Uten at jeg noen gang var der, jeg bare hørte hva som ble sagt, av Grethe, osv.).
Og jeg mener det var sånn, at både hans nåværende dame og eksdame, var der.
Samt Grethe sin søster, som vel var fra Skedsmo, tror jeg.
Og som hadde en sønn, muligens, Adrian, og en datter, som Martin sa, at hadde vært sammen med en pakistaner, inne i Oslo/Skedsmo.
Også hadde de vært et vakkert par, som Barbie og Ken, sa Martin.
Men så ble hu Barbie gravid, og da stakk Ken av.
Så hu Barbie ble visst alenemor da.
Hu var også der, (altså søstera til Grethe, ikke ‘Barbie’).
Og jeg prata noe engelsk, et uttrykk vel, (for jeg hadde nettopp studert i 4-5 måneder, i Sunderland, fra høsten 2004 til februar 2005, og også bodd noen uker i London, etter det), og da fikk hu litt ‘Karasjokk’, virka det som for meg, (hu søstera).
(Hu søstera jobba forresten i et sosialkontor, eller noe, som byråkrat vel).
I en pause, i matspisinga vel, i konfirmasjonsmiddagen, til hu Andrea da.
Så det var vel muligens noe som foregikk.
Men men.
Det var også fler folk i den konfirmasjonen.
Martins datter, Liv Kristin Sundheim, fra Ås, (som er jevngammel med Andrea), var vel også der.
Det var kanskje 12-15 personer, ved et bord, på gården på Løvås der da.
Noe sånt.
Men men.
Så kom tante Ellen også inn til Løvås, og det lurer jeg på om var i anledning av Andrea sin konfirmasjon.
Og da satt vi ute og spiste og drakk vel.
Men da var ikke Grethe sine slektninger der.
I tillegg, så dro Martin, Grethe, Andera, Isa og Risto, inn til Hotell Wassilioff, for å ha en konfirmasjonsmiddag, for Andra da.
Og da ble jeg spurt, om jeg ville være med.
Men, jeg syntes at jeg hadde kommet nærme nok til den familien, fra før av.
Så jeg meldte ‘pass’ da, og ble hjemme på gården.
(Jeg likte vel kanskje ikke at det hotellet hadde et russisk navn, heller.
Selv om bestemor Ingeborg, hadde sitt 70-årsselskap, faktisk, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere), på det samme hotellet, (med fri bar, osv), sommeren 1987, var det vel.
Og da ble jeg med, og drakk mye vodka, og gikk sammen med min søster Pia, som da vel bare var 15-16 år, ned på diskoteket i kjelleren på det hotellet, i sentrum av Stavern, siden dette var på en lørdag.
Men så ikke 18 år senere, i den tredje konfirmasjonsmiddagen til Andrea vel.
Da ble jeg nok heller på gården, dessverre.
Jeg var ikke så russisk av meg liksom.
Og lite visste jeg da, at Isa, var kvart russisk.
(Som jeg så idag, at hun har skrevet, på sin pizco-profil, heter det vel, som man kan se i PS 1 vel, i denne bloggposten).
Og Andrea er jo søsteren til Isa, så både Andrea og Risto er vel også da kvart russiske, hvis jeg skulle tippe.
Jeg leste noen bøker av Hamsun, om kvelden, for å få sove, da jeg bodde i den uisolerte lille hytta, på Løvås, fra april til juli 2005.
Grethe hadde fått Hamsun sine samlede verker vel, i pocket-utgaver, fra bestemor Ingeborg, (i bursdag-gave, eller noe, vel).
Og disse leste jeg i ganske vilkårlig rekkefølge.
(Jeg hadde lest kanskje halvparten av romanene til Hamsun, fra før og.
For jeg fikk for eksempel hans bok ‘Mysterier’, i gave fra mora mi, en jul, på slutten av 80-tallet vel, og dette ble vel da den første boken av Hamsun, som jeg leste.
Men men).
Så sånn var det.
Men en gang jeg spurte om å få låne fler Hamsun pocket-bøker, av Grethe.
Så skjedde det noe rart.
Grethe overtalte meg til å prøve meg på en av Dostojevski, eller noe sånt rart, kan det kanskje ha vært.
Og det er kanskje andre gang, i livet, at jeg har prøvd meg på en russisk forfatter.
For min farfar og farmor hadde også en eller to oversatter russiske romaner, i reolen, i stua, i Ågot-huset, (hvor jeg disponerte noen skuffer, som jeg har skrevet om på bloggen.
Og da jeg bodde i Ågot-huset, fra juni 1989, (da faren min solgte leiligheten, som jeg bodde i), fram til august 1989, da jeg flytta inn til Oslo, for å studere.
Da prøvde jeg meg såvidt på en russisk roman der, som jeg ikke klarte helt å fordøye gitt.
Det ble for kjedelig og ensformig, rett og slett, vil jeg si.
Å lese denne russiske forfatteren.
Det samme 16 år senere, i 2005.
Det ble igjen for ensforming og kjedelig og ‘tomt’, (vil jeg si), å lese den russiske roman til hu Grethe.
Hamsun sine romaner, var fulle av noe, liv kanskje, som den russiske romanen manglet helt, syntes jeg.
Jeg har begynt å lese russiske romaner, to ganger i mitt liv.
Og begge gangene har jeg måttet gi opp, dessverre.
Enda jeg virkelig har prøvd, vil jeg si, (å lese de her bøkene).
Men men.
Men det er kanskje oversetterne, som ikke er gode nok til å oversette disse bøkene, på en livlig nok måte?
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Men den russiske boka ble liggende så godt som ulest, alle sommermånedene i 2005.
I den uisolerte hytta jeg bodde i.
Så sånn var det.
Så det var kanskje litt mye russisk, ved hu Grethe Ingebrigtsen?
Russisk/finsk eksmann.
Russisk restaurant i Stavern.
Og russisk favorittforfatter.
Hvem vet, var det også noe russisk ‘mafian’, ved hu Grethe Ingebrigtsen.
Hvem vet.
Men man kan vel lure ihvertfall.
Men men.
Bare noe jeg tenkte såvidt på nå.
‘Er du helt rusk’, kunne mora mi, Karen Ribsskog, finne på å si, noen ganger, på 70-tallet.
Og det er vel kanskje hu Grethe Ingebrigtsen.
(Altså litt ‘rusk’/russisk)?
Hvem vet.
Det er mulig.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Dette minner meg om 17. mai, i 1983, da jeg gikk i 6. klasse, på Berger skole.
Jeg fikk overlevert et stort norsk flagg, av to jenter i klassen, (Linda Moen og Lene Andersen vel).
Like før 17. mai-toget kom fram til ‘endestasjonen’, på Berger skole.
(For noen i 6. klasse var i flaggborgen da.
Klasseforstander Allum hadde valgt ut meg, til å være en av de, mener jeg).
Men da vi kom opp mot skolen, så så jeg at faren min og Haldis stod oppå gangbrua, over riksveien, hvor 17. mai-toget gikk.
Og jeg hørte at faren min sa til Haldis, at ‘der er Christell der Haldis’.
Så de tenkte bare på Christell de, og ignorerte meg, vil jeg si.
(Enda jeg gikk foran i toget, i flaggborgen, til og med.
Det ville vært det samme, som at sønnene til de eldre kara, på bildet ovenfor, (som går med den fanen der, heter det vel), skulle ha ignorert dem, (og lata som at de ikke så dem), og heller prata om at søstera deres gikk lenger bak i toget, med et vanlig 17. mai-flagg, (vil jeg si).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
(Pia hadde vel kanskje ennå ikke flyttet til Berger da.
Det er mulig).
Men men.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/01/her-kan-man-se-hvor-mye-faren-min.html
PS 3.
Enda mer om dette:
PS.
Magne Winnem, leide jo av Rimi, over gamle Balstad, da han jobba som butikksjef, på en annen Rimi, på Lambertseter, (nemlig Rimi Munkelia).
Han bodde der da han hadde bursdagsselskap, i 1992, og selskapet møtte min søster, Pia Ribsskog, i Karl Johan, hvor hun ‘slavedrev’, en gutt fra Røyken, med lyst hår vel, (Glenn?), og fikk han til å tigge penger, i en slags beholder, eller noe.
I den samme hybelen/leiligheten, så har det visst tidligere bodd en prest, kan man lese om, i Lambertseter Menighetsblad, på nettet.
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.mediamannen.no/menblad/pdf/90091404482009-nr02.pdf
PS 3.
Enda mer om Balstad Kolonial:
http://www.mediamannen.no/menblad/pdf/22705221821nr03-2005.pdf
http://www.oledavid.com/Tommermannshjemmet/index.php?kap=portretter
PS.
Men min søster Pia, var kanskje litt mer moderne, enn hu Signe.
For mens hu Signe kanskje ville ha laget mat til broren sin.
Så dro heller Pia med T-banen, ned til Sentrum, for å lage mat for noen somaliere der.
(Pia viste meg en gang, hvordan man kokte spagetti, på somalisk vis.
Og da skulle man kaste en ‘spagettimark’, på kjøkkenskap-døren.
Og hvis ‘marken’ falt ned, så var ikke spagettien ferdig kokt, (‘al dente’), enda.
Så sånn var det.
Pia fortalte også, at grunnen til at spagetti var en så populær rett, blant somaliere, var at Somalia en gang hadde vært en italiensk koloni, fortalte hun, (rundt 1993 eller 94 vel).
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Dette skriver jeg, ettersom at tomta jo var eiet av en Lersbryggen.
Jeg husker at farfaren min, Øivind Olsen, han fikk kjeft, (eller man må vel si brå hysjing/truing), av farmora mi, Ågot Mogan Olsen, (som da vel reiste seg opp, mener jeg å huske), blant annet, da han nevnte det, i stua, i ‘Ågot-huset’, en gang, at han hadde sagt til Gutta på Skauen, at han ikke ville være med på skauen, for han hadde ‘kjærring og ungær’.
Men kun faren min er jo født før krigens slutt.
Så jeg lurer på om noe unevnelig har skjedd, på Berger, under krigen?
Tok kommunistene/Gutta på Skauen hevn, og drepte/bortførte familien til min farfar Øivind?
Også måtte han få noen form for kompensasjon, etter krigen?
For Ågot sa en gang, at Øivind så gjerne ville ha ei jente, derfor fikk dem Pia.
Og Ågot sa også til meg, noen år tidligere, at hu hadde gitt meg melk, da jeg var liten.
Så om Pia og jeg er ungene til Ågot og Øivind?
Som noe slags kompensasjon, fordi at Gutta på Skauen drepte familien hans, under krigen?
Kan det ha vært noe sånt som har skjedd?
Og derfor går søstera mi og jeg, for lut og kaldt vann, i våre dager.
For vi var egentlig bare en slags kompensasjon, til farfaren vår Øivind.
Og etter at han døde, så er det ingen som har brydd seg noe mer om dette.
Er det noe sånt som har foregått?
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå tenker jeg det, at kanskje Ågot og Øivind hadde noen eldre døtre.
Som ble sett på som tyskertøser, eller noe, siden Øivind ikke ville være med i Gutta på Skauen?
For Ågot sa en gang, at ‘dem var ikke noe snille mot tyskerjentene’.
Hm.
Noe sånt tror jeg må ha skjedd ihvertfall, hvis jeg skal være ærlig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.