johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Ned her et sted, så bodde hu Cecilie Hyde, som flytta inn hos meg, sammen med søstera mi. Jeg bodde her en del, i russetida, når mormora var bortreist

    cecilie hyde bodde ned her

    PS.

    Cecilie Hyde, kunne også fortelle en gang, at mora vår, kjente mora hennes, på 60-tallet, eller noe.

    At de var på kafeteria sammen kanskje, eller noe, på 60-tallet, muligens?

    Siden mora mi bodde på Hurum-sida, og kanskje tok ferga over til Svelvik, noen ganger, siden Svelvik var den nærmeste byen?

    Hvem vet.

    De kjente ihvertfall hverandre, kunne Hyde opplyse.

    Hvor mora og faren hennes egentlig befant seg, det var aldri helt klart for meg.

    Hyde ville absolutt være med på en russekro, i Hokksund, eller Vikersund, eller noe, som jeg skulle på, mens jeg bodde hos Hyde og dem, sammen med søstera mi.

    (For jeg ble vant til å bo sammen med de her, og syntes det var litt kjedelig, når de flytta til Svelvik.

    Men men).

    Og etter at jeg ble sett sammen med Cecilie Hyde, på den russekroa, oppe i ‘Gokk’.

    (Som vi vel kalte det).

    Så ble det sagt, av Lise vel, i Markedsføringsdelen, av klassen min.

    At Hyde hadde hatt tre aborter, før hu ble 18 år.

    Dette ble sagt høyt i klasserommet vårt da, på Gjerdes VGS., i Drammen.

    Noe jeg ikke syntes noe særlig om.

    For hu Hyde bodde jo hos meg, en del, som gjest da, siden jeg nesten måtte la søstera mi bo der.

    (For hu gikk plutselig dårlig sammen med ‘Haldis-familien’

    Men men).

    Så om det var sant, eller ikke, det veit jeg ikke.

    Men Hyde kunne ihvertfall anbefale Bentsebrugata Legesenter, til meg, husker jeg, da jeg flytta til Oslo, i 1989.

    (I tilfelle jeg trengte noe legesenter, i Oslo.

    Av en eller annen grunn.

    Det var ikke fastleger, på den tida).

    Så hu hadde kanskje vært der en del da, mens hu bodde i Svelvik?

    Hvem vet.

    Så det er mye rart.

    Noe av det siste jeg prata om med Hyde.

    Det var at hu hadde fått snike-bøter, for å snike med t-banen i Oslo.

    Hu lurte på om det var hu Lill, fra Svelvik, som bodde på Grønland, sammen med hu Pia, som var adoptert fra Korea.

    (Som hadde oppgitt falsk navn, til Oslo Sporveier).

    Men det kunne jeg ikke svare på dessverre.

    Jeg bodde et annet sted i Oslo, og kunne ikke følge med på alt det hu Lill gjorde, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Grunnen til at det heter Grensegaten der.

    Det er nok det, at grensa mellom Svelvik og Strømm kommuner, tidligere gikk der, hvis jeg skulle gjette.

    Svelvik er kjent som Norges nordligste Sørlandsby, noe hu Gro-Marit, i Svelvik-avisa, en gang sa til meg, på skolebussen fra Sande VGS. vel, uten å forklare sammenhengen.

    Men men.

    Bare noe jeg huska nå.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Dette er gården til Anette Eknes, og dem. Her plukka Pia og Christell jordbær. Jeg lurer på om de er skogfinner, siden gården ikke er rød og hvit

    gård anette eknes

  • Her er mer av Ågot-huset. Det er soverommet til Ågot og Øivind. Ågot bytta rom, da Øivind døde, og sommeren 1989, så var det rommet til Pia og meg

    mer av ågot huset

    PS.

    Hvorfor Pia og meg skulle dele rommet til Ågot og Øivind, det veit jeg ikke.

    Men det ble ikke bestemt av meg.

    Det huset var først grønt, og så hvitt og nå gult, kan det se ut som.

    Hvem som holder til der nå, det veit jeg ikke.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Søstera mi Pia, var kommunist, eller noe sånt.

    Og etter at jeg flytta til Oslo, (til Abildsø, høsten 1989, for å studere, på NHI, på Frysja), så hang hu opp en svær PLO-plakat, med bilde av en palestinsk unge, på veggen, på rommet ‘vårt’.

    Og jeg holdt ihvertfall ikke med PLO, i Midt-Østen-konflikten.

    Så etter det, så var det ikke så hyggelig, å dra tilbake til Sand/Berger, i helgene.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Grunnen til at Pia og jeg, måtte bo hos Ågot, var at faren min solge leiligheten ‘min’, i Leirfaret, på Bergeråsen, (like ved), i mai, 1989.

    (Mens jeg var blåruss, på Gjerdes VGS., i Drammen).

    For han gikk konkurs, etter å ha mislykkes økonomisk, med et byggeprosjekt, i Sandsveien, på Sand.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg tror dette var den første barnehagen jeg gikk på. Ved Tagtvedt. Jeg pendla fra Mellomhagen. Jeg var politimester Bastian. En onkel het Erik vel

    første barnehage

    PS.

    Og jeg var ikke blant de eldste ungene som gikk der.

    Men likevel, så fikk jeg lov til å være politimester Bastian, i Kardemomme by da.

    Og det er muligens fordi, at jeg fikk en lekebil, i posten, fra tante Ellen, i Sveits.

    Og den sendte mora mi med meg, til barnehagen.

    Og jeg satt i sandkassa der, og skulle akkurat til å leke med den bilen.

    Den lekebilen hadde jeg ikke rørt engang.

    (Det var muligens en sementbil, eller noe sånn?

    Noe sånt).

    Og det første som skjedde, det var det, at en større gutt, tok bilen og begynte å leke med den.

    Og jeg fikk den aldri tilbake.

    Den ble vel ødelagt og, tror jeg.

    Og da, så husker jeg at jeg hørte at mora mi klagde.

    Til ei tante da.

    Og jeg satt der helt stille, men var veldig sjokkert og vonbråten inni meg.

    Over at den bilen ble tatt fra meg, bare sånn helt uten videre, av en større gutt, som ikke brydde seg noe om at den bilen egentlig var min da.

    Men men.

    Og da sa hu tanta, til mora mi, at sånn var det, hvis man tok med noe til barnehagen.

    Så jeg tok sjelden med noen kule ting på skole og barnehage, osv., etter dette.

    Jeg likte egentlig best å være hjemme, etter dette.

    Men det kan ha vært på grunn av dette, at jeg fikk lov til å være politimester Bastian, i Kardemomme-by forestillingen vår.

    Det er mulig.

    Til og med bestemor Ingeborg, fra Nevlunghavn, kom for å se på at jeg skulle spille politimester Bastian da.

    Men ikke bestefar Johannes, av en eller annen grunn.

    (Enda han da vel var pensjonist).

    Og heller ikke min stefar, Arne Thomassen.

    Men han jobba vel da.

    Men mora mi og søstera mi og mormora mi var med den dagen da.

    Så sånn var det.

    Vi hadde også 17. mai-feiring, i Bøkeskogen, på 16. mai, eller noe sånt, kanskje.

    Hvis jeg ikke blander med skolen nå.

    Han onkel Erik jobba ihvertfall i kiosken/kafeteriaen, i Bøkeskogen, en 16. eller 17. mai, på 70-tallet, mener jeg å huske.

    Men men.

    Det eneste jeg sa, i forestillingen, det var vel noe sånt som at, ‘Jeg skal skrive det opp i boka mi’.

    Når noen sa at tante Sofie var røvet, eller at Kasper, Jesper og Jonatan hadde gjort noe galt da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • En gang jeg skulle ut og sykle, eller noe, i Mellomhagen, så stod ei venninne av søstera mi, med mørkt hår, helt naken, langs kortveggen av huset

    mellomhagen naken jente

    PS.

    Det skjedde aldri i Larvik, at det kunne stå nakne jenter, i hagen ens.

    Men det kunne skje på Bergeråsen, hvis jeg besøkte faren min og Haldis, at Christell, (dattera til Haldis), og Nina Monsen, kunne bade nakne i hagen, i et sånt plaskebasseng, enda de vel kanskje var litt gamle for det, (for de var vel sånn 8-9-10 år gamle da).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Våren 74, så dro mora mi meg med, på lekeplassen, på Østre Halsen. Hu dytta meg, mens jeg satt på en huske, mot min vilje. Så jeg holdt meg ikke fast

    lekeplass østre halsen

    PS.

    For mora mi, hu gikk noen ganger liksom litt for fort fram.

    Hu tok litt for lettvint på, hva jeg syntes, syntes jeg.

    Det var sånn en gang på Bergeråsen og, at mora mi spurte om søstera mi kunne få låne traktoren min.

    Og da sa jeg ‘nei’.

    Men mora mi hørte ikke.

    Og det samme nesten, når det gjaldt den huskinga.

    Mora mi spurte ikke om jeg hadde lyst til å huske.

    Hu bare var skikkelig klar for å dra å huske.

    Ei barnepike var med og vel.

    Og mora mi var liksom veldig sånn motivert for å dra til lekeplassen, for at jeg skulle huske da.

    Jeg tror jeg satt i en barnevogn, når vi skulle til lekeplassen.

    Så ble jeg bare satt opp i huska.

    Og mora mi begynte å dytte.

    Men hu hadde ikke spurt meg, om jeg hadde lyst til å huske.

    Det var sånn, at huskinga var for hennes skyld, liksom.

    Så jeg tenkte sånn, at, var dette noe farlig?

    Dem ville vel ikke ha latt meg prøve noe farlig.

    For dette var jeg egentlig ikke med på.

    Så jeg slapp taket i tauene til huska.

    For jeg trodde ikke det kunne være noe farlig.

    Siden de tok så lettvint på det, å spørre om jeg hadde lyst til å drive med sånn husking.

    Og de fortalte meg ikke at det var farlig, hvis jeg slapp tauene.

    Så gynga jeg samtidig med huska da.

    Uten å falle av.

    Jeg holdt balansen da.

    Men jeg tror at mora mi kanskje roa seg ned litt, etter dette.

    For hu var helt manisk, vil jeg si.

    Hu bare satt meg på huska.

    Uten å forklare meg at jeg måtte være forsiktig.

    Og uten å sjekke om jeg hadde lyst til å huske.

    Så mora mi var gæern, må jeg nesten si.

    Men men.

    Så sånn var nok det, dessverre.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her gikk jeg på barnehage, i et eller to år, fram til jeg begynte i første klasse, høsten 1977. Vi pleide å ake ned til høyre der vel

    barnehage veldig rart

    PS.

    Den barnehagen her, var veldig kjedelig.

    Jeg hadde gått på en barnehage tidligere, som het Ulefoss, eller noe, oppe ved Tagtvedt, tror jeg.

    Hvor mora mi kjørte meg.

    Her sånn, så begynte også Pia, etterhvert.

    I den første barnehagen, så hadde vi et teaterstykke, som het Folk og Røvere i Kardemomme-by.

    (Hvor jeg var politimester Bastian).

    Men det hadde vi ikke her.

    Her var det bare å veve noen kjedelige vever, som vi fikk lov til.

    Jeg overhørte at barnehage-tantene, de snakka om det, at det var ‘tørr luft’ der.

    Og det fortalte jeg om til mora mi.

    Som klagde til barnehagen.

    Og da fikk de luftfukter, husker jeg.

    Men men.

    En av de siste ukene/dagene jeg gikk der.

    Så var det ei bestyrerinne der.

    Med mørkt eller litt rødaktig hår vel.

    I 30-40 åra.

    Og hu prata med mora mi.

    Cirka ved postkassa og porten der, vil jeg si.

    Så vi var egentlig ferdige på barnehagen, den dagen.

    Men mora mi og bestyrerinna, de skravla da, og drøyde, mens jeg stod litt for meg selv, i finværet da.

    Det var sommer, og jeg gikk i shorts.

    De fikk ei cirka 16 år gammel brunette, som var barnehage-assistent der, og som gikk i jeans.

    De fikk hu til å ta meg med inn på den avdelingen for de minste barna.

    (Som var tom).

    Og så måtte jeg ta av meg underbuksa, mens hu stod der, mens jeg skifta.

    Og så, så fortalte hu barnehageassistenten meg.

    At hu heller ikke hadde underbukse på seg.

    Med en litt sånn hemmelighetsfull tone.

    Seksualisert tone.

    Som jeg ikke helt var med på men.

    Men så dro mora mi med meg og søstera mi, ned på Hvittensand.

    Og jeg husker at jeg fikk ‘benner’n’.

    (Jeg var litt døsig, og det var veldig fint sommervær, osv.

    Og hu ganske pene og vel ganske feminine barnehageassistenten, med langt brunt hår vel, hadde kanskje gjort meg litt kåt da.

    Med den intime pratinga si, om at hu ikke underbukse på seg, osv).

    Og jeg var helt fjern, for jeg hadde kjeda meg så mye, på barnehagen.

    Og tissen min gikk ut av shortsen, siden jeg ikke hadde underbukse på meg.

    Så alle på hele stranda så nok ståtissen min, vil jeg nesten tippe på.

    Ikke langt unna ihvertfall cirka.

    Og til slutt så merka jeg det da, og putta tissen tilbake i shortsen.

    Men men.

    Og så chatta mora mi opp han tenåringsgutten, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    Og han dukka opp, oppe hos oss, i Mellomhagen.

    Og klagde på at jeg tuppa ballen, når jeg spilte fotball, osv.

    Og jeg måtte vente i hagen, mens han var inne i huset, sammen med mora mi og lillesøstera mi.

    Så i den barnehagen, så skjedde det nok mye rart, det er helt sikkert.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • En jul, så fikk søstera mi og jeg, sparkstøttinger, i julegave, fra bestemor Ågot, i Svelvik. Det var den eneste gangen, at jeg var i parallell-gata

    sparkstøtting

  • En gang mens vi bodde i Mellomhagen, så besøkte vi vår mors venninne, Karin(?), i Skreppestad-blokkene. Jeg slo hue i isen, da vi skulle hjem

    karin sykepleier hm

    PS.

    Det var fordi, at jeg ikke likte meg så godt, hos hu Karin, het hu vel.

    (Ei dame som vel var sykepleierske vel.

    Og muligens mora til Hermann?).

    Så jeg pleide da å løpe de siste meterne, fram til bilen til mora mi, når vi hadde vært på besøk hos dem.

    Og det merka kanskje Johanitterordenen, (eller hvem det kan ha vært), seg.

    Så en gang, så tror jeg en mann stod der og vanna asfalten.

    (Når vi dukka opp der).

    Sånn at asfalten skulle bli speilblank.

    Før vi skulle hjem fra besøket da.

    Sånn mistenker jeg at det kan ha vært nå ihvertfall.

    (Jeg mener å huske at en ganske høy mann stod der ihvertfall, og vanna, eller noe.

    Men men).

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det ble plutselig speilblankt, så jeg mista fullstendig bakkekontakten, og slo hue i isen/asfalten, uten sjangse til å rekke å ta meg for.

    Men jeg husker at tenkte at nå faller jeg, og at jeg prøvde å orientere meg, i lufta, om hvor bakken var, osv.

    Og så smalt det.

    Og jeg besvimte da.

    Og så husker jeg såvidt, gjennom at jeg var i koma, at jeg hørte stemmer, og at jeg ble båret inn i bilen.

    Og lagt i baksete, av bobla til mora mi vel.

    Og Pia satt seg vel foran da.

    Og da, så kjørte mora mi til Samvirkelaget, og kjøpte sjokolade, til seg og søstera mi.

    Og jeg mener jeg hørte Pia sa, i bilen, på veien dit, (til mora mi), at ‘hva skal vi gjøre nå som Erik er død da’.

    Noe sånt.

    Og jeg hørte at mora mi spurte hvordan sjokolade, som Pia skulle ha.

    Og da ble jeg irritert da.

    Siden jeg ikke skulle få sjokolade.

    Så da våkna jeg opp igjen, fra besvimelsen, mens mora mi var inne på Samvirkelaget da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Den Samvirkelaget-butikken, den mener jeg lå rundt her et sted.

    Men den finnes tydleligvis ikke lenger.

    Så sånn er nok det.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    matbutikk borte

  • Jeg lurer på om det var sånn her det var, i Mellomhagen

    mellomhagen hm

    PS.

    Men jeg mener det, at den grusveien der, at den pleide å være på ‘vår’ side av gjerdet.

    Men men.

    Så det er mulig det har skjedd noe rart der, siden 70-åra.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også i den grusveien, (mener jeg), at vi ble kidnappa.

    Søstera mi, Pia, og jeg.

    Da vi var sånn 5-6 år gamle vel.

    Mora vår slapp oss ut for å leke.

    Og når vi kom rundt hjørnet, av huset.

    Så storma onkel Runar mot meg, og grep fatt i meg, og satt meg inn i baksete på bilen sin.

    En orange Mercedes vel.

    Og faren min gjorde det samme med søstera mi.

    Bak i bilen, så satt kusina vår Heidi, som nettopp hadde begynt å prate.

    Og hu er vel født i 1975, så hu var vel et eller to år da.

    Hu kalte Solo for ‘saft’, husker jeg.

    Men hvorfor dem gjorde det her, det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.