johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Søkelys på Sykehuset i Østfold. (In Norwegian).

    Mange trodde sikkert at det hadde klikka for meg, da jeg gikk til angrep, på Sykehuset i Østfold, her for en del uker siden, på bloggen:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Moss%20Sykehus

    Det var i forbindelse med, at jeg syntes det skjedde en del merkelige ting, i forbindelse med at moren min døde på Moss Sykehus, i 1999.

    Det var for eksempel slik, at søsteren min, Pia, ringte meg på kvelden, og sa at muttern var død.

    Og så sa hun at vi burde dra til sykehuset, for det var visst sånn man gjorde når moren ens døde.

    Jeg jobbet jo som travel butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i Oslo, på denne tiden.

    Men, jeg tenkte, at dette var viktig.

    Man burde prøve å gjøre ting riktig, når moren ens dør.

    Så jeg ringte butikksjef Irene, på Rimi Bjørndal, da klokken ble 7, neste dag.

    Og sa, at hun måtte få noen til å jobbe for meg, på seinvakta, på Nylænde, siden moren min hadde dødd da.

    Og assistenten min, på Nylænde, Stian Eriksen, han har var ganske ny i Rimi-systemet, så jeg lot Irene på Bjørndal, ordne dette, for hun var mer erfaren, etter flere års fartstid, som leder i Rimi, blant annet som ambulerende for distriktsjef Anne Katrine.

    Så henne visste jeg, at ville klare å ordne dette.

    Bjørndal var også en butikk, med mange flere ansatte, enn Nylænde, og hvis hun ikke fikk tak i folk der, så kunne hun jo bare ringe Anne Katrine Skodvin, så kunne hun ordne det.

    For jeg mente, at når moren ens døde, da måtte man nesten ta seg et avbrekk fra jobben, og markere dette, og ikke bare late som at det var en vanlig ting, og neglisjere å respektere ens mors død, uansett om forholdene i familien var rimelig turbulente opp gjennom årene.

    Det mente i hvertfall jeg.

    (Jeg tok aldri sånne telefoner vanligvis, hvor jeg sa at jeg ikke kunne jobbe.

    Jeg hadde da jobbet i Rimi, i syv år, men jeg hadde vel kun vært en dag syk,
    da jeg blødde neseblod, som ikke ville stoppe.

    Så jeg måtte til lege.

    Jeg lurer på om det var fordi jeg hadde jobbet for hardt, og var utslitt, på Rimi Bjørndal, i 96, eller 97, var det vel.).

    Men men.

    Men da jeg og søstra mi kom til sykehuset i Moss.

    (Jeg kjørte oss dit, i en Ford Sierra jeg hadde).

    Da, så virka de damene som jobba på sykehuset, helt forskrekka.

    Som om de stivna, og at her var det noe galt.

    For de satt i et rom, i 2. etasje der, eller hva det var.

    En slags resepsjon, virket det som for meg.

    Noe sånt.

    Og så måtte jeg og søstra mi vente i en time nesten.

    Så rulla de muttern opp på et minnerom, eller noe.

    Så sa hun sorg-sykepleieren, eller hva hun var, at det var vanlig å ta litt på den døde osv.

    Jeg hadde ikke fått sagt hadet, til muttern, noen dager før på sykehuset.

    Så jeg var litt i sjokk.

    For en sykepleier, hadde rullet muttern bort, på en brysk måte, like før jeg skulle si hadet til muttern, og jeg visste at hun antaglig kom til å dø, for det sa søsteren min, at sykehuset hadde sagt.

    Så jeg visste at det antagelig var siste gangen som jeg pratet med muttern.

    Så da synes jeg det var dumt, at sykepleieren, bare rullet muttern vekk, på en brå og brysk måte, før jeg fikk sjangsen til å si hadet.

    Så det var ikke så artig, at man ikke fikk sagt hadet til moren sin, når man stod der, og visste, at det nok var siste gangen man pratet med henne, pga. kreft osv. da.

    Så sånn var det.

    Så da hun sorg-medarbeideren, sa at det var vanlig, å ta på den døde osv., så tok jeg rundt skulderne, på muttern, og jeg la merke til, at hun veide nesten ingen ting.

    At hun var så lett.

    Og hodet, det så ut som om hun var kanskje 120 år.

    (Mye eldre enn noen dager før.

    Hun var vel ca. 50 år da.).

    Og munnen var formet som en sirkel.

    Som om hun var blitt torturert nesten, syntes jeg utrykket hennes så ut som.

    På en forfærdelig måte.

    Så hun hadde ikke noe fredelig utrykk på ansiktet, i det hele tatt.

    Så hun må ha hatt det forfærdelig, de siste dagene, som passerte, (kanskje en 4-5 dager), siden vi besøkte henne på sykehuset, like etter at vi fikk høre at hun nok ikke hadde så lenge igjen.

    Men jeg syntes det så ut som at noen hadde tullet med henne, og torturert henne, på en måte som gjorde at hun så 60 år eldre ut, på noen få dager, og med et forpint uttrykk, på ansiktet.

    Så jeg fikk nesten sjokk.

    Jeg prøvde å få kontakt med søstra mi, som stod i det samme rommet, for å kommunisere med henne om det her.

    Men hun bare stod der på en fjern, nesten avvisende måte, på en måte som virket som at hun ikke var motagelig, for kommunikasjon.

    Men men.

    Så ble muttern kremert i Moss Krematorium, noen dager senere.

    Det var vel bestemor Ingeborg, og tante Ellen, som ordnet mye av dette.

    Men søstra mi, og onkel Martin, ordnet også en del.

    Uten at jeg vet nøyaktig hvem som ordnet hva.

    Men bestemor Ingeborg, ordnet en sammenkomst, på Hennie Onstad kunstsenter, mener jeg det var, etter kremasjonen, heter det vel.

    Men men.

    Hva som skjedde i forkant av kremasjonen, er et kapitell for seg selv.

    Vi var ute i god tid.

    Jeg kjørte Ford Sierraen, og søstra mi Pia, og broren vår, (halvbroren, vi har samme mor), Axel (Thomassen, fra Oslo), satt på.

    Søstra mi sa vi måtte kjøpe blomster, så vi kjøpte tre roser i en blomsterforretning, i Moss.

    Vi hadde fremdeles god tid, over en time, til begravelsen, eller kremasjonen da.

    For søstra mi, Pia Ribsskog, eller Pia Charlotte Ribsskog, som hun vel kaller seg nå, at hun nå også bruker mellomnavnet, så det ut som, på handicapforbundets websider, hvor hun jobber, er det vel.

    Hun hadde fått veibeskrivelse, av onkel Martin.

    Så hun skulle forklare veien.

    Men hun bare rota, og forstod ikke veibeskrivelsen, som onkel Martin hadde gitt henne, i det hele tatt.

    Så vi ble kjørende rundt, i området rundt Moss der, i en times tid.

    Uten å være i nærheten, av å finne Moss Krematorium da.

    Jeg spurte en del folk, men de sa ikke riktig vei.

    De virka oppskaket, av å se meg, og ‘gura’, mer eller mindre, og klarte ikke å snakke omtrent, langt mindre forklare veien til krematoriumet.

    Så det var som et mareritt omtrent.

    Men, så havnet vi inne i Moss, igjen.

    Jeg husker, da jeg og faren min, og Christell og Haldis, kjørte til Stavanger, i 1981, eller noe, for å besøke søsteren og svogeren til Haldis der.

    De bodde ut mot Sola der.

    Så fant ikke faren min veien.

    Vi kjørte i en stor amerikaner han hadde.

    En varebil, 5 meter lang, Ford Lincoln Continental, var det vel.

    Jeg måtte ligge bakerts, der hvor varene pleide å ligge.

    Christell satt vel i baksetet.

    Og fattern og Haldis forrerst da.

    Jeg var vel sånn 11 år kanskje.

    Sommeren det året jeg fyllte 11 år, var det vel.

    For jeg mener å huske, at vi bada, på Sola strand der.

    Og de hadde skikkelige bølger der, ikke som i Drammensfjorden, for dette var nesten som åpent hav.

    Men men.

    Da fant ikke faren min fram til der søstra til Haldis bodde.

    Så da betalte han en taxi, for å kjøre foran, til dit søstra til Haldis og mannen hennes, bodde, ut mot Sola der.

    Jeg tror det var tante Leta, eller tante Lete, eller noe, som hun ble kalt.

    Og onkel Per.

    Noe sånt.

    Hvis ikke det var de, (onkelen og tanta til Christell), som bodde i Bergen da, det er mulig, Christell hadde også en onkel og tante der, som jeg og søstra mi traff i hvertfall en gang, i det gamle bedehuset, i Rødgata i Drammen, i et familieselskap, som jeg måtte være med på, som jeg ikke ble forklart hva var i anledning av, høsten 89, var det vel.

    Og Christell var vel ikke med, men jeg og søstra mi, og onkelen og tanta til Christell, fra Bergen, som drev butikk, dem var vel med.

    Jeg hadde hatt noen andre slektningen til Haldis, boende i leiligheten min, i Leirfaret.

    De hadde blitt plasert i vannsenga, i det gamle rommet til faren min, (som han aldri hadde brukt, for han sov alltid nede hos Haldis), som jeg hadde overtatt.

    Så måtte jeg ligge i en vanlig seng, på mitt gamle rom da.

    Men men.

    Og de stakk hull på vannsenga.

    Og jeg ble stressa for Haldis og faren min, de dreiv å kokte noe suppe, på kjøkkenet mitt, så de fløy opp og ned fra Haldis da, noe de aldri pleide å gjøre.

    Så jeg gikk nesten inn i sjokk, eller noe, siden huset mitt var invadert, vil jeg si, så jeg orka ikke å gå på jobb, den lørdagen, på CC Storkjøp.

    Og da kom jeg til å nevne det, at jeg hadde ringt CC, og sagt at jeg var syk, (noe som ikke var langt fra sannheten i det hele tatt, grunnet denne herjingen, til Haldis & Co.).

    Og det skjedde bare en gang, (eller to ganger var det kanskje, og jeg kom vel også en gang en god del timer for sent, pga. forsoving, når jeg lå over hos ei venninne til søstra mi, Cecilie Hyde, i Svelvik, i 1990, da hu Cecilie sa, at bestemora hennes, skulle vekke meg, men at dette ikke skjedde, før farmora mi, Ågot, ringte fra Sand, hvor hun hadde blitt oppringt av noen.), at jeg ringte å sa jeg var syk, når jeg ikke var det, mener jeg å huske.

    Enda jeg var bare 18, og russ osv., og tok ikke jobben så alvorlig, for det var bare en ekstrajobb, ved siden av skolen.

    Så skolen var første prioritet da.

    Men han butikkonkelen til Christell, fra Bergen, han likte ikke dette, at jeg hadde ringt CC, og sagt jeg var syk.

    Så han forrandret nok mening om meg, til det mer negative, da han hørte dette.

    Men nå tror jeg ikke at han helt skjønte hele bildet, med dette fremmede paret, i dobbeltsenga, på rommet som da var mitt.

    At de lagde hull i vannsenga.

    Og at jeg måtte sove på det gamle rommet mitt, hvor det vel var litt kaldt og i en ikke så god seng osv.

    (Jeg var ganske bortskjemt og ganske snobbete, for jeg hadde jo da hatt en egen leilighet, og også masse lommepenger, siden jeg var ni år, altså fra 1980, og dette var i 1988, altså etter at jeg hadde bodd i min egen leilighet, i åtte år.

    Så jeg var nok litt mer bortskjemt, enn vanlige ungdommer.

    Og jeg var også vant til å ha det fritt, med at jeg skulka kanskje skolen, en gang i uka, eller noe, uten at noen sa noe.

    Jeg ble ganske mye mobba, så jeg trengte litt ekstra avbrekk, fra skolen osv.

    Så om jeg ble borte to dager, på et år, fra CC Storkjøp, så var ikke det så værst, til å være meg, for jeg hadde veldige dårlige vaner, når det gjaldt fravær, fra skolen.

    Så sånn var det).

    Så jeg var ikke helt meg selv da.

    Også pga. suppekokinga, og flyinga, og stressinga, til faren min, og Haldis.

    Og jeg var også beordret, å være med på dette, noe, for meg i hvertfall, obskure familieselskapet, som Haldis og faren min hadde, i leiligheten til Jan, i det gamle bedehuset, eller filadelfia, eller hva det var, i Rødgata i Drammen.

    Menighetshus, heter det kanskje.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så jeg var ikke helt meg selv den dagen der nei.

    Men men.

    Jo, så jeg gjorde det samme i Moss.

    Jeg parkerte bilen, i Moss Sentrum, og fant drosjestasjonen.

    Så fikk jeg en drosje til å kjøre foran oss, til Moss Krematorium da.

    Og drosjene, de så at jeg var i dress, og hørte vel at jeg ikke var fra Moss, så de skjønte situasjonen, med en gang.

    Så en drosjesjåfør, kjørte foran oss, til Moss Krematorium da.

    Og skulle ikke engang ha betalt.

    Han bare vinka, at her var det, og fortsatte å kjøre.

    Så det må jeg si, at det var veldig bra gjort, av drosjene i Moss.

    Så det skal si fra til hu kusina mi, i Moss, er det vel hun bor, Heidi, som er på Facebook-sida mi, og som er på jorden rundt reise nå.

    At det var bra av drosjene i Moss, for han som hun er gift med.

    En som jeg ikke husker navnet på nå, men som nok helt sikkert har et eller annet navn.

    Han jobber nemlig som drosjesjafør i Moss.

    Så det skal jeg si fra ordentlig om, en gang, hvis jeg får sjangsen til det, at det var skikkelig bra gjort av dem.

    Så sånn var det.

    Men hva søstra mi dreiv med.

    Hu og Martin er jo så surrete og skrullete, så de har jo ikke iq nok til å komme seg gjennom hverdagen på en ordentlig måte.

    Eller hvordan man skal forklare det.

    Så de må være forstyrrede, eller totalt hjernedøde nesten.

    I hvertfall en av de.

    Søstra mi, fortalte meg jo, at hun visste veien til Moss Krematorium.

    Men hun var jo helt som om hun var et annet sted.

    Og visste jo ikke veien, i det hele tatt.

    Så hun søstra mi, hun vil jeg advare mot.

    For da blir hun bare fjern, og later som at dette ikke er noe som hun kan stilles til ansvar for.

    Så hun er ikke sånn at man kan stole på henne, når hun lover noe, eller sier noe.

    For hun tar ikke ansvaret, som da, når hun sa hun visste veien, men ikke visste det likevel.

    Hun sier ikke unnskyld, eller noe, i sånne situasjoner.

    Hun er vel kanskje litt forstyrra, eller kanskje nesten litt hjernedød, vil jeg si.

    En av de.

    Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men helt normal er hun nok ikke, når hun oppfører seg sånn.

    Så sånn er det.

    Så var kusina vår, fra Sveits, Rahel Savoldelli, dattra til tanta vår, søstra til muttern, Ellen, der.

    Rahel, hun klappa meg på skuldern, for å trøste meg da.

    Så gikk vi inn i krematoriumet.

    Jeg åpnet døra da.

    Siden jeg var den elste sønnen, så skulle jeg vel det da kanskje.

    Noe sånt.

    Det virka som at Rahel ville at jeg skulle gå inn døra der først, ihvertfall.

    Så om det var noe dem hadde planlagt, at hun skulle få meg til å gå inn først da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så satt jeg meg på venstre side der, og alle de andre i familien, satte seg på venstre side der.

    Men Rahel satt seg på høyre side, av en eller annen grunn.

    (Nå kjenner ikke jeg til sånne kirketing så særlig, så jeg vet ikke om det betyr noe, i det hele tatt, at hun satt seg på andre siden av midtgangen der, i kirken, og kjeda seg, og gjespa vel også vel, tror jeg.

    Men hun er sånn teaterskuespillerinne, i Berlin, så hun er kanskje litt spesiell, pga. det.

    Det er mulig.

    Og hun har gått på noe Steinerskole og sånn, så det er mulig folk blir litt eksentrikere da, eller noe, det er mulig.

    Jeg kjenner ikke så mye til det Steinerskole-opplegget heller.

    Annet enn at da jeg bodde noen uker i London, etter at jeg flyttet fra Sunderland, i 2005, så prøvde jeg å finne et sted der, å slappe av, hvor det ikke var så mye folk.

    Og i Hyde Park, så fant jeg en benk, som man kunne sitte på og prøve å roe seg ned litt på.

    Det var mye folk i London, naturlig nok.

    Og den benken var dedikert til Rudolf Steiner, grunnleggeren av Steinerskolen, som pleide å sitte på den benken, i Hyde Park, stod det.

    Men annet enn det, så kjenner jeg ikke så mye til det Steinerskole-opplegget.

    Så sånn er det).

    Men men.

    Og også iår, så har jeg hatt noe problemer, med Sykehuset i Østfold.

    Sykehuset i Moss, er en underavdeling, av sykehuset i Fredrikstad.

    Så hvis man ønsker å ringe sykehuset i Moss, så må man ringe til sykehuset i Fredrikstad, så setter de en over, til en person, på sykehuset i Moss.

    Ikke til et sentralbord, i Moss, men til en telefon, i Moss.

    Så sentralbordet, for sykehuset i Moss, ligger i Fredrikstad.

    Så det ble mye surr, hvis man ville prate med noen i Moss, for de i Fredrikstad, de bare satte en over til en person, på sykehuset der, og det var vanskelig å skjønne hvem man ble satt til å prate med osv.

    Så det var litt som noe Kafka kunne ha diktet opp.

    F.eks., i Vestfold, så er det det samme systemet.

    Med Sykehuset i Larvik, og Sykehuset i Tønsberg.

    At Sykehuset i Tønsberg, er hovedsykehuset, og at Sykehuset i Larvik, er kun et lokalt sykehus.

    Men i Vestfold, så har det lokale sykehuset, i Larvik, eget sentralbord.

    Så da kan man bare ringe sykehuset i Larvik direkte.

    Man trenger ikke ringe først til Tønsberg.

    Men i Østfold, så er ikke dette mulig.

    Det virker som at sykehuset i Moss, ikke har et eget telefonnummer.

    Jeg spurte i Fredrikstad, om dette, men fikk ikke noe telefonnummer, til sykehuset i Moss.

    Og jeg ringte også Moss kommune, og spurte de, om telefonnummeret, til sykehuset i Moss.

    Og jeg ble da gitt telefonnummeret, til, nettopp, sentralbordet i Fredrikstad.

    Så det har vært uoversiktelig, vil jeg si, for meg, å prøve å finne ut, om moren min døde av kreft, eller av selvmord, som fastlegen min, i Helgeroa, (som kjenner mormoren min Ingeborg, og onkelen min Martin), synes å mene, fra hva jeg har sett han skrive.

    Så jeg vil si at dette systemet, som Sykehuset i Østfold har, med at Sykehuset i Moss, har sentralbord i Fredrikstad.

    Det er en uting, som skaper kaos, for folk som prøver å ringe, for å få prate med riktig medarbeider, ved sykehuset i Moss.

    Så her kan de skjule forskjellige ting, for folk som ringer, pga. denne byråkratiske løsningen, vil jeg tippe.

    Men folk sier kanskje, at neida Erik, nå har det nok klikka for deg, det er vel ikke noe tull med Sykehuset i Østfold, det skjønner alle, at sykehus-folk, de er som Florence Nightingale osv. de, så de er fine.

    Ja, det tror kanskje folk.

    Og vi nordmenn, vi blir flasket opp med, og får hele tiden høre, at Norge er verdens beste land.

    Men se hva de sykehus-folka, i Østfold, har holdt på med.

    De har hatt julebord, på likhuset!

    Da skjønner vel alle, håper jeg, at disse folka nok ikke kan være særlig normale, men nok er troendes til litt av hvert, og at man nok egentlig burde prøve å holde seg litt unna disse syke sykehus-folka, eller hva man skal kalle dem.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om det julebordet, som ble arrangert på likhuset, ved sykehuset i Fredrikstad:

    Festet på likhuset

    Obduksjonsbenken ble dekket med hvit duk, øl og stearinlys. På kvelden var det duket for julebord – ved Sykehuset Østfold i Fredrikstad.

    Ledelsen ved sykehuset har forsøkt å holde hendelsen hemmelig, skriver VG.

    Patologene og andre som har obduksjonssalen som arbeidsplass, skal ha vært helt uvitende til hva portører og andre bedrev denne spesielle kvelden.

    – Vi ser alvorlig på hendelsen. Dette er ikke akseptabelt, sier informasjonsdirektør Trond Degnes ved sykehuset til avisen.

    Sykehuset bekrefter hendelsen og beskriver den slik: I forbindelse med en juletilstelning utenfor sykehuset i desember ble det avholdt selskapelig aktivitet i sykehusets obduksjonsrom.

    Internt ved sykehuset var det mandag denne uken et oppvaskmøte. Ingen vil si noe om hvilke konsekvenser festen får for deltakerne.

    http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article545089.ece

    PS 2.

    Kanskje det var flere enn meg, som hadde en bestefar, som ikke likte å gå til legen.

    Kan det ha vært en grunn for det, eller var han bare litt som en raring, som man kanskje trodde?

  • Det var en som ville lage noe intervju, siden jeg skriver om forskjellige problemer på blogg osv., så tenkte jeg at jeg kunne publisere om dette selv.







    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Angående nettavis.




    b j

    <nubanews@gmail.com>


    Wed, Nov 26, 2008 at 8:49 AM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Hei

     jeg kikket litt kapt på bloggen din, og det så ut som du hadde en spennende historie.Det var litt vanskelig å få tråden siden mye informasjon var spredd på forskjellige poster.

    Jeg hadde en ide her om dagen, og det var at jeg kunn lage noen intervjuer av andre bloggere å poste på bloggen min…

    Kunne du være interessert i å bli intervjuet?

    Kanskje vi kunne lagt en relativt kort og lettfattelig utgave av det du skriver om på bloggen din?

    Den 25. november 2008 09:26 skrev b j <nubanews@gmail.com> følgende:

    [Quoted text hidden]





    [..]







    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Angående nettavis.




    b j

    <nubanews@gmail.com>


    Wed, Nov 26, 2008 at 2:52 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Om du oversetter talen så er det jo ditt arbeid, og din eiendom som du kan poste på bloggen.

     

    Dat har jeg spørsmål noen spm klar.(jeg kommer selvsagt til å vise deg hele intervjuet før jeg poster det)

     

    1.) hvor lenge har du blogget?

    2.) hva blogger du mst om?

     

     

    Mvh Bjørn

     

    Den 26. november 2008 14:52 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:

    [Quoted text hidden]











    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Angående nettavis.




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Nov 26, 2008 at 3:56 PM





    To:

    b j <nubanews@gmail.com>



    Hei,

    1. Jeg begynte å blogge i august ifjor, var det, sjekket jeg nå, på

    http://johncons.angelfire.com/blog/.

    Den bloggen hadde bare en hvis antall megabyte lagringskapasitet.

    Så jeg måtte starte en ny blogg.

    Så etter det, så har jeg blogget på www.johncons-mirror.blogspot.com.

    (Som først, som navnet sier,

    var en mirror-blogg, av angelfire-bloggen).

    Jeg har også hatt blogger oppe, på www.blogg.no, www.blog.co.uk, og www.blog.dk.

    Men disse har blitt slettet, av for meg uklare grunner, siden jeg ikke

    kan si at jeg skriver noe galt

    på disse bloggene, jeg bare skriver om ting som foregår, og har foregått.

    2.

    Jeg overhørte, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i Oslo, i 2003, at jeg

    var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og jeg ble forsøkt drept, på gården til onkelen min, i Larvik, i 2005.

    Så bloggen havnet mye om min kamp, for å prøve å få myndighetene til å

    forklare for meg hva

    som foregår.

    Og at jeg prøver å få rettighetene mine da, for å få kontroll.

    Men jeg blir bare tullet med, av omtrent alt og alle, når det gjelder

    myndigheter, i Norge,

    Storbritannia, og USA.

    Så jeg mistenker at det kan være noe frimureri, som tuller med meg.

    Med tanke på at jeg har jobbet 12 år i Rimi, i Norge.

    Og at Stein Erik Hagen, visstnok ikke er så begeistret for at folk

    slutter å jobbe for han.

    Så jeg lurer på om jeg har fått han på nakken, og at det

    ‘mafian’-greiene er i forbindelse

    med det.

    Og at politiet også er inne i dette frimurer-greiene, og derfor

    spiller på lag med Hagen.

    Noe sånt.

    Og jeg mistenker også at agendaen til dette Illuminati/New World

    Order-greiene, kan være

    en krig mot norrøne, og at dette er i forbindelse med kabalisme og

    Illuminati, som sagt,

    og at norrøne, ifølge kabalistene da har Hams forbannelse, og blir

    brukt som slaver, og

    blir tulla med, og har problemer med å få rettighetene sine.

    Omtrent som i heksene, av Roald Dahl, hvis det sier deg noe.

    Og, jeg forklarer dette med linker og dokumentasjon osv., på bloggen,

    sånn at det ikke ser

    like dumt ut, som det kanskje ser ut her.

    Så i det store og hele, så er hovedtemaet på bloggen, min kamp for å

    få rettighetene mine,

    fra myndigheter, som viser tilsynelatende meget stor motvilje mot å gi

    meg disse.

    Så jeg skjønner at noe er galt i Norge, siden man ikke kan få

    rettighetene sine, og siden

    myndighetene skjult for folk, om hva dette ‘mafian’-greiene, som jeg

    overhørte om, er.

    Så derfor prøver jeg også å sette søkelys, på ting jeg har kommet på,

    i Norge, som ikke

    er som det burde være.

    Jeg har tatt litt ‘brainstorming’, som vi kallte det da jeg gikk på

    handel og kontrol, på

    videregående, på 80-tallet.

    For å prøve å finne ut hva som kan være galt i Norge.

    Og da har jeg funnet ut, at det nok er noe tull med kjøttet på vanlig

    grandiosa, siden denne

    ikke lenger selges i Sverige, selv om Big One-pizza som produseres i

    nabo-fabrikken, fortsatt

    selges i Sverige, enda vanlig Grandiosa jo er Norges mest solgte

    pizza, som hver nordmann

    spiser fem av i året, så er denne trukket tilbake fra markedet i Sverige.

    Da er det tydelig at noe nok må være galt her, mener jeg.

    Jeg skriver også om Stoltenberg, at han gikk på kino, med Grandiosa

    (igjen!) reklame-mannen,

    Kjetil Try.

    De sa de skulle på James Bond, men dro på ‘Broene i Madison County’,

    som er en romantisk

    film.

    En dame på kinoen, sa at Stoltenberg burde ta med kona si, på sånne filmer.

    Så sa Stoltenberg, at ‘nei jeg tar med vennen min jeg’.

    Så sier de i ettertid, at de skulle vært på James Bond.

    Men jeg sjekket på internet movie database. imdb, skrives det vel, og

    det kom ikke ut noe

    James Bond-film, det året.

    Jeg ser også på en tracking-cookie jeg har på bloggen, at det søkes

    mye på, om det er en

    forbindelse mellom Stoltenberg og Illuminati.

    Så jeg prøver å gjøre research på, om det var de som hadde et

    komplott, f.eks. mot Gerd-Liv

    Valla, at dette var iscenesatt av Kjetil Try, f.eks., Yssens eks-mann,

    som er et geni, når det

    gjelder markedsføring, og sikkert også å manipulere mennesker.

    At han vet hvordan han skal presentere et budskap, i media, for å få

    best mulig effekt.

    Så jeg lurer på om Valla-saken, nok var regisert av han, som en slags

    Grandiosa-reklame

    kampanje nesten.

    Noe sånt.

    Jeg skriver om Mette Marit-videoen, (selv om det er en stund siden jeg

    skrev om den nå), at

    det kan være en sikkerhetsrisiko, for kongeriket Norge, om den kommer

    på fiendlige hender.

    La oss si hvis Norge og Russland f.eks., drev forhandliger om

    delelinjen i Barentshavet, e.l.,

    også satt KGB med Mette-Marit-videoen, og truet med å spre en XXX-film

    med Mette-Marit,

    på internett, etter at hun var Norges dronning f.eks.

    Eller noen andre enn Russland da.

    Da ville de nok hatt hele landet i lomma.

    Så det er en sikkerhetsrisiko, med Mette-Marit og den videoen, mener

    jeg. At den som har

    den videoen, egentlig har hele landet, mer eller mindre, i lomma, vil jeg si.

    Så her har kongehuset gjort en bommert vil jeg si, som har sveket

    rikets sikkerhet.

    Det virker som at ingen i Norge, tenker sånn, og det synes jeg er

    rart, at folk bare lar

    sånne ting skure og gå.

    Det burde tenkes litt lenger enn nesa rekker noen ganger synes jeg.

    Men, det er vel sånn, at vi nordmenn har blitt flasket opp, og får

    høre hele tiden, at Norge

    er verdens beste land.

    Så da tenker vel ikke folk over sånne ting.

    Men hvis man begynner å grave litt, under overflaten, da tror jeg nok

    mange og enhver kan

    bli overrasket, over hva som foregår i Norge.

    Så hvis man gjør som jeg gjorde, og tar litt brainstorming, på hva som

    er galt i Norge.

    Også begynner man å søke om disse temaene, på nettet osv., og skriver

    om det på detattforum,

    f.eks.

    Da tror jeg noen og enhver kan få seg en overraskelse, når mafian

    eller frimureriet, eller Illuminati,

    eller hvem det, føler seg for mye tråkket på tærne.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg skal se om jeg får oversatt den talen endelig nå.

    Og bare si fra hvis det er noe mer jeg skal forklare om.

    [Quoted text hidden]











    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Angående nettavis.




    b j

    <nubanews@gmail.com>


    Wed, Nov 26, 2008 at 6:30 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Hei

    takk for svar:)

    tror jeg må korte litt ned og plukke ut det viktigste…

    Kanskje vi kan se mer på det med drapsforsøket.

     

    kanskje noen oppfølgings spørsmål kan være:

     

    Hva sjedde under drapsforsøket?

    Fikk du trusler før eller etter drapsforsøket?

    Og hva gjør mydighetne som skaper problemer for deg?

     

     

    Så du hadde oversatt mye av talen, og det så ut som en meget bra oversettelse for meg..

     

    Jeg er forresten temmelig sikker på at JFK skrev denne talen selv..

    Han sier også i talen etter det du har oversatt, at ingen i regjering eller militer skal "forkrøple" hans ord i talen…

     

    Mvh Bjørn

     

    Den 26.11.08 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:

    [Quoted text hidden]











    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Angående nettavis.




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Nov 26, 2008 at 9:25 PM





    To:

    b j <nubanews@gmail.com>



    2008/11/26 b j <nubanews@gmail.com>:

    > Hei

    > takk for svar:)

    > tror jeg må korte litt ned og plukke ut det viktigste…

    > Kanskje vi kan se mer på det med drapsforsøket.

    >

    > kanskje noen oppfølgings spørsmål kan være:

    >

    > Hva sjedde under drapsforsøket?

    Hei,

    jeg får ta med noe av forhistorien.

    Jeg overhørte på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Så jeg bestemte meg for å dra til utlandet.

    Jeg endte opp, for å studere siste året, av bachelor-graden min, i informasjons-

    behandling, i Sundeland, høsten 2004.

    HiO, lagde krøll med tre erasmus-søknader, vanlig søknad til Sunderland,

    og med lånekasse-søknaden, som de sa de skulle ordne med, våren 2004.

    Og de fortsatte å lage krøll, med å godkjenne fagene mine, i Sundeland, selv

    om dette skulle være ren rutine.

    Og lånekassa rota også.

    Så studielånet mitt ble fire måneder forsinket.

    Jeg brukte så mye tid på dette, (kronglete å ordne fra en studentleilighet,

    uten vanlig fasttelefon, i England).

    Så jeg mistet kontroll på lån i Norge, og studier i England.

    Da vi måtte bytte studentleilighet, i februar, så flyttet jeg istedet

    til London,

    for å få meg en jobb, for jeg var så forsinket med studiet, så det var

    nytteløst,

    må jeg vel si, å fortsette.

    Men det var ikke så lett å få seg jobb og leilighet osv. i London.

    (Jeg tror politiet kan ha brukt meg som noe ‘target-guy’, i denne perioden,

    for det var som om folk visste hvem jeg var osv., og folk ringte når jeg

    var på Harrods, og sa fra, til noen gjenger og sånn, overhørte jeg,

    så jeg mistenker at politiet har tulla med meg, fordi jeg valgte å

    avbryte studiet mitt, og brukt meg i noe uro-operasjon, eller noe,

    som target-guy).

    Så jeg dro fra London, men det samme gjentok seg i Amsterdam og Paris,

    så jeg dro tilbake til Norge.

    Jeg ville jo være litt i skjul, siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt

    av ‘mafian’, så jeg dro til gården til onkelen min, i Kvelde i Larvik.

    Eller dama hans var det som eide gården da, ved påsketider, 2005.

    Jeg fortalte alt som hadde skjedd, til søstra mi og broren min, som jeg

    fikk til å ta toget ned fra Oslo, og til onkelen min da.

    Men onkelen min trodde ikke på meg.

    De ville at jeg skulle jobbe på gården, men de sa også at jeg måtte gå

    til lege osv., for onkelen min trodde ikke på dette med at jeg var forfulgt

    av noe ‘mafian’, sa han.

    Så jeg måtte til lege, og da ville de at jeg skulle gå til psykolog, i Larvik.

    Noe jeg gikk med på, for å prøve å roe ned onkelen min, og for å prøve

    å få han til å skjønne, at de måtte ta dette på alvor.

    Men men.

    Jeg jobbet på gården der, i tre måneders tid.

    Veldig detaljstyrt osv., og jeg jobba mange ganger mer, enn de andre

    der.

    Så jeg var som en slave omtrent, og jeg betalte for maten, men jeg bodde

    i en hytte, som var ulovlig oppført på eiendommen vil jeg tro.

    Som var på størrelse med en bod, omtrent, og uten isolering, eller

    innlagt vann, eller strøm.

    (Men dem la en skjøteledning fra låven da, så jeg kunne se TV og hadde

    en elektrisk ovn, som jeg satt under hemsen, for ellers så var det rimelig

    kaldt, i april, i det uisolerte skjulet, eller hva jeg skal kalle det.

    Så frostskaden min, som jeg fikk på et øre i militæret, den blusset opp

    igjen).

    Men men.

    Men så en julidag, så overhørte jeg at onkelen min, sa til dama si Grethe,

    at ‘det var ingen måte jeg kunne komme unna’.

    Og på bursdagen min, 25. juli, så sa han, ‘de får ikke ta’n mens han sitter

    foran PC-en ihvertfall’.

    Martin og Grethe, skulle på MC-ferie, til Danmark, og ba meg ta meg av

    gården.

    Dvs. hestene, og bikkja og katta.

    De dro med MC-en, og sa ‘Thor kommer hjem fra ferie i dag’, og

    ‘se opp for banditter’.

    Så dro de.

    Hestene var ikke på gården likevel, så de løy om det.

    Jeg skjønte, fra det jeg hadde hørt, at noe ville skje.

    Jeg ga hunden og katten mat for en uke omtrent.

    Så stoppa bilen til Thor, (naboen som dyrket

    marijuana, på hytta han bodde, sa Martin, og de hadde

    lurt i meg noe sterk dop, en gang jeg ble med for å være

    sosial, så jeg ikke klarte å bevege meg omtrent).

    Noen gikk ut av bilen til Thor.

    (Jeg hadde fulgt med litt på trafikken på veien, en ganske

    øde gårdsvei, og fler biler enn vanlig kjørte der).

    Jeg tenkte dette var noe med de bandittene de prata om.

    De sa det med at Thor kom hjem fra ferie, og se opp for

    banditter, på en spesiell måte, de var nervøse da.

    Så jeg gikk ned på enga, på gården.

    Og inn i skogen der.

    Og  venta der, i tilfelle onkelen min og Thor, samarbeida

    med de her folka i Oslo, som jeg hadde hørt var etter meg,

    den her ‘mafian’, hvem nå de er.

    Så hørte jeg to folk prata sammen.

    Og at det var flere folk på gården.

    Han ene, som var ved enga der, sa at han ikke turte å gå inn

    i skogholtet jeg var, i tilfelle jeg hadde kniv.

    Jeg hørte de prata, og en kar kom fra gården, og oppdaterte

    dem, og sa, at de hadde funnet brev fra Stein Erik Hagen der,

    til og med.

    (I skjulet, eller hytta, hvor jeg bodde.

    For jeg fikk et brev fra Stein Erik Hagen, da Rimi Langhus, som

    jeg var butikksjef for, vant ‘Rimi Gullårer’, en butikkdriftskonkurranse,

    i 2001.

    Og jeg hadde vitnemål og papirer i kofferten min.).

    Men men.

    Så sendt jeg tekstmeldinger, til psykologen da, som onkelen min

    hadde fått meg til å gå til, og en kamerat fra videregående og seinere

    kollega i Rimi, som het Magne Winnem.

    Om at dem kunne prøve å få politet til gården, fordi noen prøvde å

    få tak imeg osv.

    Da fikk de folka ganske snart etter, overhørte jeg, vite dette.

    (Av enten Winnem eller psykologen).

    Så, de banna osv., og klagde og ble irriterte da.

    (Jeg bare hørte dem, dem hørtes ut som norske folk i 40-åra, vil

    jeg si).

    Mer da.

    Jo, ikke noe skjedde, så jeg sendte nye meldinger, om at dem

    kunne få en taxi til gården, i hvertfall.

    Og da hørte jeg dem ble lettere til sinns, de som sto ganske nærme,

    der jeg var, og han ene sa, ‘for det så skal jeg bare skyte han i

    balla, og ikke i hue’.

    Så sånn var det.

    (Jeg hadde jo overhørt at onkelen min prata til hu Grethe, noen dager

    før, at det ikke var noen måte jeg kunne slippe unna, at de hadde folk

    der og der, osv.).

    Så dette var nok to av de folka, som de hadde der og der, da, for å

    forklare det sånn, rundt gården da.

    Men da hørte jeg en bikkje som bjeffa, to bikkjer var det vel.

    Antagelig hunden på gården, som het Gunnar, mener jeg.

    Og en eller to andre hunder.

    De banna på gården.

    Jeg tenkte det var fordi hundene løp feil vei, eller noe, og fulgte spora

    jeg hadde gått, tidligere på dagen, for å se etter hestene, som dama

    til onkelen min, sendte meg for å gjøre.

    (Hestene var ikke der, forresten).

    Men det kan ha vært politiet som kom til gården og, men jeg vet

    ærlig talt ikke.

    Jeg tenkte at det var sporhunder, så jeg slapp klærna og sånn, som jeg

    hadde i en pose, (for jeg tok de trusslene, fra onkelen min, om

    banditter osv., ganske alvorlig, pga. hvordan ting hadde vært på

    gården ukene før, med at jeg ble dopa ned, av han og han naboen,

    Thor og mye mer).

    Så jeg forberedte meg, da de dro avgårde med MC-en.

    Og da løp jeg til Farris-vannet, som var en drøy kilometer fra gården.

    Gjennom skogen da.

    Med noen folk i hælene.

    Jeg ringte Magne Winnem, mens jeg løp.

    Jeg hadde trent mye vekter og svømming, de månedene jeg studerte,

    i Sunderland.

    Flere ganger i uka.

    Og jeg hadde jobba mye på gården.

    Så jeg var i bra form.

    Selv om onkelen min, ikke ga meg noe arbeidsoppgaver omtrent, de

    siste ukene.

    Men kjøpte mye potetgull og cola og godteri, for mine penger da,

    og det ble slutt på grøftegraving og slikt, som det gikk mye i på

    våren og tidligere på sommeren.

    Så dette var nok planlagt i flere uker, at jeg skulle miste kondisjonen,

    og bli litt tjukk og treig da.

    Men jeg hadde rimelig bra grunnlag fra Sunderland, hvor jeg trente

    annehver dag omtrent, for å slappe av pga. problemene med studie-

    lånet osv.

    Så jeg klarte å roe meg ned, og holde hodet kaldt, sånn at jeg ikke tok

    meg helt ut, men løp i en jevnt tempo, ned til Farris, mens jeg bl.a.

    ringte nevnte Winnem da, mens jeg løp mellom gården og Farris.

    Ved Farris fant jeg en robåt, og jeg rodde i et par timer.

    (Jeg hørte folka på land, sa ‘ute og ror jo’, som at de syntes dette

    var artig, de samme folka som var i hælene mine på veien til

    Farris fra gården).

    (Jeg tenker nå, at det kan ha vært noe med frimureri, og Stein Erik

    Hagen, som jo flyttet ned til Larvik, på herregården til hun kona

    hans Trescow, vel, i 2003, eller noe.

    At han kan ha stått bak mye av dette, både problemene i Oslo

    og Larvik, for han liker visst ikke at folk slutter i firmaene han

    driver.

    Det er en mulig teori da).

    Men men.

    Jeg rodde til et hyttefelt, hvor jeg så det var folk.

    Jeg hadde mobil på meg, og lommebok osv., for jeg tok jo de

    varselsignalene da, fra Martin og Grethe.

    En dame på en hytte der, ringte til taxi for meg.

    Så tok jeg taxi til Larvik.

    Winnem kom tilfeldigvis, eller ’tilfeldigvis’, med Petter Wessel,

    fra Danmark samme kveld, og ville møte meg, i Larvik.

    Jeg syntes det hørtes litt rart ut, for han bodde i Spikkestad,

    at han skulle til Larvik, tilfeldigvis, samme dag.

    Så jeg tok en buss til Kristiansand, fra togstasjonen i Larvik,

    omtrent.

    Så sov jeg over på hotell Skagerak, heter det vel, i Kr. Sand.

    Så tok jeg ferge til Hirtshals, dagen etter.

    Der leide jeg en Toyota Avensis, på Q8-stasjonen der, med

    Visa-kortet, var det vel.

    Og kjørte nedover kontinentet.

    (Jeg overhørte på ferja, av noen jeg ikke har peiling på hvem

    kan ha vært, at ‘mafian’ har folk på alle bensinstasjonene

    langs autobahn).

    Så jeg tok det rolig på autobahn, jeg fyllte full tank, i Sør-Jylland,

    men jeg ble kjent igjen i Lille, tror det eller ei.

    Jeg så det var en sånn tigger, som tydelig så etter folk da.

    Som gliste osv., som satt og tigde, på bakken, utenfor en

    bensinstasjon, i Lille.

    Så dette var nok noe ‘mafian’, hvem nå de egentlig er.

    Kanskje det er de samme som den italienske mafian?

    Hvem vet.

    Men men.

    Jeg hadde tenkt å dra med toget, Eurochunnel, fra

    Calais til Dover.

    For å dra tilbake til Sunderland, og studere osv.

    Men jeg ble litt stressa, av at han som satt på bakken,

    utenfor den bensinstasjonen, tydelig kjente meg igjen.

    Han snakka til meg, på tysk osv.

    Men men.

    Samme det.

    Jeg hadde jo en danskregistrert bil.

    Hva mer da.

    Jo jeg kjørte istedet til Rouen, jeg hadde tenkt å

    ta fly til Canada.

    For jeg ante jo ikke hva den her mafian var.

    Men jeg ville jo et stykke bort da, for å prøve å få

    kontroll, og så kontakte politiet i Norge.

    Men jeg fant ikke flyplassen der, jeg var trøtt etter

    å ha kjørt i flere dager.

    Jeg kjørte istedet til Amsterdam, etterhvert, og

    Schipol flyplass.

    Der var det en gjeng albanere, sikkert albansk

    mafia, som dukka opp på flyplassen.

    Så om de var etter meg, eller ikke, det vet jeg

    ikke.

    Men jeg hadde noen lignende folk, etter meg, som

    spanet på meg, i Paris også, tidligere samme år.

    Men men.

    (Ja, jeg vet det høres litt mye ut, og litt rart ut.

    Men jeg prøver bare å forklare hvordan det var.).

    Jeg fikk ikke så mye søvn, og jeg var innom politiet,

    i Utrecht, og forklarte om problemene i Norge, og

    at jeg lurte på om familien min, kunne være under

    kontroll, av noe mafia-kriminelle, eller noe.

    Siden de tydeligvis, ihvertfall onkelen min, samarbeidet

    med de.

    Så kjøpte jeg en billett til Liverpool, med Easyjet, fra

    Schipol da.

    Og her har jeg vært siden.

    Jeg prøvde å dra til Sunderland, men da hørte jeg noen folk,

    på toget, prate om, mens jeg overhørte det, at dere skulle

    folk kverke meg osv.

    Så noen må ha sagt mye rart, og underverdenen må ha vært

    i sving her, som jeg mistenker at søstra mi, som har hengt

    mye i det somaliske miljøet osv., (jeg har aldri klart å kontrollere

    henne), i Oslo, nok er en del av.

    Og det er mulig det er søstra mi, som kontrollerer de andre i

    familien.

    For hun er ganske tøff, og kjenner mange somaliere og andre

    utlendinger, i Oslo.

    Og han etioperen, som hun bor med nå, er sånn at de plutselig

    har laptoper, som er registrert i en ukjent norsk dames navn osv.,

    antagelig stjålet fra en bil, eller noe.

    Så sånn er det.

    Ja, jeg har prøvd å forklare det hvordan det var.

    Det er mulig det lyder rart, men jeg kan liksom ikke gjøre noe

    annet, enn å forklare det sånn det var, uten at jeg skal påstå

    at forstår alle sammenhengene rundt dette, men jeg skriver det

    som jeg fikk med, av hva som skjedde.

    Så sånn var det.

    > Fikk du trusler før eller etter drapsforsøket?

    Se det forrige punktet, for hva som skjedde før draptsforsøket.

    I ettertid, så fikk jeg rare telefoner, fra søstra mi, og Winnem, mens

    jeg jobba på Arvato’s Microsoft-aktivering, her i Liverpool.

    Winnem begynte å prate om at jeg ikke måtte gå på feil tribune

    på fotballkamper, her i Manchester, som han kallte Liverpool.

    Og han sendte mange rare tekstmeldinger osv.

    Søstra mi, tok også rare telefoner, hvor hun var klart forstyrra.

    Så om hun var under trussler, eller lot som, jeg skal ikke si det sikkert.

    Men direkte trussler mottok jeg ikke da.

    Men jeg har mottat drapstrussler, på debattforum, i ettertid, som tydeligvis

    er noe gjeng/mafia-relatert, (uten at jeg er inne i sånne miljøer og forstår

    alle kodene så bra, untatt at jeg skjønte det var snakk om drapstrussler),

    og som jeg har anmeldt til politiet.

    Skal jeg se om jeg finner link:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/10/e-post-til-politiet-i-oslo-in-norwegian.html

    > Og hva gjør mydighetne som skaper problemer for deg?

    Altså, politiet, de har ikke åpenhet, om hva denne ‘mafian’ er.

    For meg, som er en vanlig Rimi-ansatt, så er mafia noe som er i USA og i Italia.

    Hva er denne ‘mafian’, som man kan bli forfulgt av i Oslo?

    Jeg aner ikke hva det er.

    Så myndighetene, lager problemer for folk, ved at de ikke forteller

    folk hva som foregår,

    gjennom aviser osv.

    Hvis jeg hadde visst hvem denne ‘mafian’ var, og det stod om de i avisene.

    (Som Kennedy pratet om, i den talen jeg driver å oversetter nå, at de

    skulle ikke tilbakeholde

    relevante fakta og relevant informasjon, fra offentligheten.

    Her synder norske myndigheter.

    Og jeg tror også de synder mot noe annet Kennedy pratet om, og det er

    at de ikke skal

    dekke over tabber.

    Men det tror jeg de gjør hele tiden, og at de prøver å holde dette

    mafia/mob-greiene skjult.

    Det var tydelig noe sånt som foregikk på Microsoft-aktiveringen, hvor

    jeg jobbet, og det

    har nok blitt dysset ned, vil jeg tippe.

    (Se bl.a. den videoen jeg lagde, fra Bertelsmann Arvato’s Microsoft-aktivering.

    Jeg skal også lage fler deler av den videoen).

    Det er også sånn, at jeg dro til ambassaden i London, etter det jeg

    har foklart om,

    i den Bertelsmann-videoen.

    Og jeg forklarte ambassaden, at det nok var noe mob. i det firmaet.

    Og jeg mistenkte at nordiske statsborgere, var under kontroll, av noe

    organisert

    kriminell organisasjon da.

    (Fra å ha jobbet der, i nærmere et og et halvt år).

    Så ringer jeg ambassaden, ca. tre-fire måneder senere, etter at jeg har prøvd å

    få saken tatt opp av poltitiet og andre myndigheter her.

    Og da sier ambassaden, at jeg får ta det med politiet og CAB, Citizens Advice

    Bureau, som kanskje kan sammenlignes med Statens Infoservice, eller Norge.no,

    i Norge.

    Men er en veldedig organisasjon.

    Jeg forsøker, å få den Bertelsmann/Microsoft-saken:

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

    Gjennom rettsystemet, her i England, men klarer det ikke.

    Politiet lyver, og bøller med meg, og kaller meg ‘Miss Erik Ribsskog’,

    og sånne ting:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/11/here-is-more-about-appeal-that-i-sent.html

    Og Citizens Advice Bureau, driver også og lyver og trakasserer.

    Så jeg sender ambassaden en e-post, for et drøyt år siden, og

    forteller, at det hjalp ikke

    å ta det med britisk politi, og CAB, ettersom de mobber og lyver, og

    ikke gjør jobben sin.

    Ambassaden svarer ikke.

    Jeg kontakter UD.

    UD svarer ikke.

    Jeg sender det etterhvert, til Sivilombudsmannen.

    Og de har nå to ganger kontaktet UD, og UD har tre ganger instruert

    ambassaden, om å

    kontakte meg tilbake.

    Men ambassaden har ikke kontaktet meg, enda det er over et år siden UD

    instruerte de,

    om å gjøre dette, første gangen.

    Og den britiske instansen, tilsvarende Spesialenheten i Norge, de

    svarer ikke på e-poster,

    angående klagen på Merseyside-politiet.

    Og Home Office, de svarer heller ikke ordentlig på klager på IPCC.

    Og politiet i Norge, de henlegger anmeldelser, enda det er klart at

    onkelen min har drevet

    identitestyveri, av identieten min, og fyllt ut mine selvangivelser,

    på en merkelig måte,

    med sin intekt og underskrift, mens jeg har vært i England.

    Og Kripos har unnlatt å ringe tilbake, etter først å ha lovt å ringe

    tilbake, mm.

    Det er masse tull over hele linja.

    Fylkesmannen i Oslo og Akershus, nekter å gi meg støtte til advokat, enda det

    er åpenbart at jeg blir tullet med av det meste som finnes av

    myndigheter, i Norge

    og England.

    Liverpool City Cuncil, The Local Government Ombudsman,

    Politidirektoratet, SMK, Pressens

    Faglige Utvalg og Aftenposten, VG, Dagbladet, Veggavisen.

    The Law Society, the Legal Services Ombudsman, Solvit, Norge.no, NITH

    (De som eier NHI,

    en høyskole jeg gikk på, på 90-tallet, angående karakterutskrifter).

    Det er advokat-firma i England, tre-fire av de.

    Det er fler og, men jeg får bare henvise til bloggen min, det er litt

    deprimerende, å ramse opp

    alle som driver å tullet også.

    Jeg får bare henvise til bloggen, eller spør gjerne, hvis det er noe

    jeg skal forklare mer om,

    av disse problemene med myndighetene.

    Ja, nå ble det en del her.

    Så du får bare kutte ut det som er unødvendig informasjon osv.

    Og bare spørr hvis det er noe jeg burde forklare mer om.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    >

    >

    > Så du hadde oversatt mye av talen, og det så ut som en meget bra

    > oversettelse for meg..

    >

    > Jeg er forresten temmelig sikker på at JFK skrev denne talen selv..

    > Han sier også i talen etter det du har oversatt, at ingen i regjering eller

    > militer skal "forkrøple" hans ord i talen…

    Ok, jeg skal prøve å bli ferdig med den talen, i morgen.

    Vi får se, jeg skal på noen kurs-greier, i regi av noe som heter Learn Direct,

    her i England, i morgen.

    Så kanskje jeg skal ta noe spåk-kurs, så blir det bedre kvalitet på

    oversettelsen.

    Jeg har ikke drevet så særlig med å oversette fra norsk til engelsk.

    Jeg har oversatt noen fotball-artikler, fra norsk til engelsk, og postet om det

    på fotball-forum, men fra engelsk til norsk, har jeg ikke drevet å oversatt.

    Men Kennedy skriver veldig artig, og må nok ha vært rimelig

    intelligent, vil jeg tippe,

    når man ser på hvordan talen er skrevet, med et godt språk osv., og sammenligner

    med andre, senere presidenter, som Reagan og Bush jr. osv.

    Så jeg tror nok ikke mange av de senere amerikanske presidentene, kan

    nå opp mot JFK,

    når det gjelder intelligens osv.

    Hvis det er riktig, som du skriver at han skrev talen.

    Og mange av de temaene, som Kennedy tar opp, er jo veldig aktuelle, i dag også.

    Dette med åpenhet fra myndighetene, og at de ikke skal dekke over tabber osv.

    Så det var virkelig en interessant tale, så det var det bra at du ba

    meg oversette.

    Han ble jo drept av mafian og, som vel bl.a. Oliver Stone, regiserte en film om.

    (Så om det kan være samme ‘mafian’, som i Norge?).

    Og Seinfeldt, spøkte jo med dette.

    Jeg skal se om jeg finner en link.

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/10/seinfeld-tuller-med-filmen-jfk-av.html

    Så det peker vel kanskje litt i retning av khasarene og kabalistene

    osv., det her og.

    Noe er det nok.

    Så sånn er det.

    Jeg skal prøve å få oversatt resten så fort som mulig.

    Det var artig å oversette, når det var en så bra skrevet tale.

    Så da må jeg innrømme at jeg ble imponert, over Kennedy.

    Så sånn var det.

    [Quoted text hidden]






  • Nå er jeg litt irritert siden jeg ikke får rettighetene mine i Norge, så nå har jeg lagd Gerd-Liv Valla film. (In Norwegian).

    Nå er jeg litt irritert siden jeg ikke får rettighetene mine i Norge, så nå har jeg lagd Gerd-Liv Valla film. (In Norwegian).

    PS.

    Det neste prosjektet, tror jeg blir å lage film om da søstra mi hadde abort, nede i huset til Haldis, og da Christell så alt blodet i senga osv.

    Siden familien min ikke gidder å fortelle meg hva som foregår, (med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv., i 2003, og ble forsøkt drept på gården til onkelen min, i Larvik, i 2005).

    Etter det dro jeg til England, altså for over tre år siden.

    Og familien min har ennå ikke fortalt meg hva som foregår, og har heller ikke giddet å sende meg kofferten min, med klær og vitnemål osv.

    Så jeg dro til England, med bare klærne jeg måtte rømme avgårde i, og jeg hadde heldigvis noen penger igjen av studielånet, fra Sunderland, akkurat nok til at jeg kunne bo på hostell osv., til at jeg fikk meg en jobb, på Arvato’s Scandinaviske Microsoft-aktivering, her i Liverpool.

    Men der var det jo også mye tull, som man kan se i denne linken:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Arvato-case

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det ble bare en tulle-tegning det.

    (Jeg får se om det er mulig å lage en film seinere eventuellt, vi får se):

    PS 3.

    Jeg tror at Pia kontrollerte Christell.

    At Pia kanskje var noe Illuminati-spion, og at Christell kanskje var noe Illuminati-slave.

    Noe sånt:

  • Dagens StatCounter: I dag var det veldig mye tullesøking på StatCounter. Jeg får se om jeg klarer å svare. (In Norwegian).

    Dagens StatCounter: I dag var det veldig mye tullesøking på StatCounter. Jeg får se om jeg klarer å svare. (In Norwegian).


    PS.

    Vi får begynne med begynnelsen da, av tullesøkinga:

    Det er noen søker på ‘erik ribsskog plaga christell i 1987’.

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20plaga%20christell%20i%201987&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Gjorde jeg det?

    Det kan ikke jeg huske.

    Hun Christell var jo to år yngre enn meg, og var veldig pen.

    Det som skjedde, rundt 87 da.

    Det må vel ha vært sommeren 87, det her kanskje.

    Det var at Christell lå på verandaen da, utenfor huset til Haldis.

    Og søstra mi, Pia, bodde jo også der.

    Så gikk jeg ned dit, for å prate med Pia.

    Så lå Christell på verandaen da, et stykke bortafor.

    Og da tror jeg noe var galt, på den tida der.

    For hun Christell var sånn, at hun ikke tolererte meg så bra da.

    Uten at jeg vet hvorfor.

    Men hun er veldig kresen, på gutter, tror jeg.

    Jeg husker en gang, som jeg drakk av en brusflaske.

    Da jeg var sånn 10-11 år.

    Og da drakk jeg feil da, av flaska, sa Christell.

    At jeg hadde leppene utenpå tuten av flaska, eller noe.

    Og det var visst grisete.

    Sånn som ungjenter er da, at de reagerer på alt mulig sånt, og er litt jålete da, eller hva man skal si.

    Så jeg ble jo angrepet og var ekkel pga. måten jeg drakk av brusflaska på da.

    En kasse grans vel, som vi hadde oppe hos meg, en dag jeg og Haldis og fattern og Christell, kjørte med båten til Haldis og motoren til fattern, til Mølen, eller hva den øya heter igjen, mot Holmestrand.

    Det er en freda øy.

    Med fulger og planter som er sjeldne da.

    Og da skulle fattern møte han regnskapsførern sin, fra Olleveien, der.

    Og ungene hans.

    De var så vant til å være, så de ungene de klarte å gå på steinene, på den øya, barbeinte.

    For dem hadde fått så tjukk hud, under føttene, av å gå på de her steinene, da sikkert etter å ha bodd på den her øya i noen uker da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Men det skjedde, var at Christell lå på terrassen.

    Også satt jeg og Pia, like ved.

    Så begynte Christell å skrike.

    Så hadde hun fått en edderkopp på seg.

    Som krabba oppover armen.

    Så skulle jeg hjelpe da.

    Men hun Christell var så delikat.

    Og hun var sånn, at man visste ikke om hun likte en, eller ikke.

    At hun var litt sånn jålete da, og reagerte hvis du drakk feil av flaska for eksempel.

    At hun var litt sånn overlegen.

    Så jeg visste ikke om hun ville det, at jeg skulle ta bort edderkoppen, fra armen hennes.

    For da måtte jeg jo tatt på armen hennes også.

    Hun så veldig pen ut, slank og solbrun sikkert osv.

    Så jeg turte ikke å ta bort edderkoppen.

    Det var fordi, at jeg visste ikke om Christell ville begynt å kjefte da, for da måtte jeg jo tatt på henne.

    Og jeg reagerte litt på henne da, så de ble ikke noe av.

    Men det som skjedde, det var jo at den edderkoppen, den var jo ikke så særlig samarbeidsvillig.

    Neida.

    Den begynte å krabbe opp, under genseren til Christell.

    Og hva gjør Christell da?

    Joda.

    På den tida var jeg ikke så vant til jenter, for jeg var ikke så ofte nede hos Christell og dem, og jeg hadde vel mest med jentene i klassen på Sande VGS., osv., å gjøre.

    Men det var nesten formellt da, den omgangstonen, som var på skolen, ovenfor jentene i klassen.

    Man ble ikke så veldig kjent med dem.

    Untatt en som het Kristin Sola, fra Sande.

    Hun gikk det ann å tulle litt med.

    Men men.

    Men edderkoppen da, den skjønte ikke noe av det her, om at den ikke skulle krabbe oppover på Christell.

    Så den krabba jo oppover armen, og innunder genseren hennes den.

    Og hva skjer da?

    Joda, Christell vrenger av seg genseren, sånn at jeg får puppene hennes nesten i tryne omtrent.

    I hvertfall like foran tryne da.

    Og hun var moden for alderen da, i 87, Christell.

    Så selv om det var året hun fyllte 15, eller om det her var i 88, og det var året hun fyllte 16.

    Det skal jeg ikke si.

    Men hun hadde ihvertfall et perfekt par pupper, veldig pene og runde, som på en voksen dame, vil jeg si.

    C-skål, eller noe, vil jeg tippe.

    Og helt perfekt formede osv.

    Så da fikk jeg jo nesten sjokk.

    For det var ikke sånn at jentene i klassen dreiv på sånn, og viste fra puppene, foran tryne på en.

    Og selv om de var fine, mange av de jentene, så tror jeg det skulle litt til å ha like fine pupper, som hun Christell hadde.

    For de må vel sies å være helt perfekte, vil jeg si.

    Enda hun ikke var så oppi tenårene enda, at hun var myndig, eller noe.

    Men det var vel ikke jeg heller.

    Men men.

    Så jeg fikk nesten sjokk, for jeg var ikke vant til å se så pene jenter, uten klær osv.

    Men så gikk Christell inn og dusja, eller hva hun gjorde.

    Så kom hun ut igjen litt seinere.

    Så sa jeg unnskyld til henne da, for hun så litt stum ut.

    Jeg vet ikke hvorfor jeg sa unnskyld, jeg gjorde vel egentlig ikke noe galt.

    Men det ble litt dumt, for jeg visste ikke om Christell ville at jeg skulle ta bort edderkoppen, fra armen hennes.

    Eller om hun da hadde syntes at jeg ble litt for nærgående.

    For hun var ikke så rolig alltid hun Christell, så det var ikke så lett for meg, å vite, hvordan hun ville reagere, på alt mulig.

    Så det ble litt dumt da.

    Så da sa jeg bare unnskyld, og tok skylda for at det ble så dumt da.

    Jeg bare visste ikke hva annet jeg skulle si.

    Så tror jeg ikke hun var sur, eller noe.

    Hu kjefta ihvertfall ikke.

    Men hva tenkte, det er jo vanskelig for meg å gjette på.

    Det tror jeg ikke at jeg skal prøve på.

    Så sånn var det.

    Så jeg kan ikke si at det er sant at jeg plaga Christell, i 1987.

    Det kan ikke skjønne skal være riktig.

    Det har ikke Christell, eller noen andre, sagt noe om til meg ihvertfall.

    Så sånn er det.

    Skal vi se hva det er for noe annet dem søker på da.

    PS 2.

    Noen søker på:

    ‘erik ribsskog ble innlagt på sinnsykehus i 1999’.

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20ble%20innlagt%20p%C3%A5%20sinnsykehus%20i%201999&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Det er ikke sant.

    I 1999, så jobba jeg som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i Oslo.

    Man kan kanskje si, at det å jobbe som butikksjef i Rimi, kan være nesten som å være på sinnsykehus.

    Men jeg kan ikke si at jeg ble lagt inn på sinnsykehus, i 1999, det synes jeg er litt drøyt.

    Det er greit at det var veldig hektisk, og mye som skjedde, på Rimi, men sinnsykehus, tja, vel, det er vel å gå litt langt.

    Jeg har aldri vært lagt inn på noe sinnsykehus nei.

    Jeg får finne CV-en min her.

    Vi får se:

    Her står alt jeg har drivi med, og det er ikke noe om noe sinnsykehus dessverre:

    CV – Erik Ribsskog

    Så får vi gå videre.

    PS 3.

    Noen søker på ‘”erik ribsskog har hatt sex med søsteren sin”‘.

    http://www.google.no/search?q=%22erik%20ribsskog%20har%20hatt%20sex%20med%20s%C3%B8steren%20sin%22&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a

    Det er ikke sant.

    Vi lekte noe sånn doktor, når vi var sånn 4-5 år, men ikke noe værre enn det.

    Da jeg var 9-10 år, og bodde i Hellinga 7B, på Bergeråsen.

    Så la fattern fram noe pornoblader, sånn så de lå synlige, i skuffen, som lå åpen, i reolen.

    Av en pen, naken dame da.

    Så da ble jeg litt sånn påvirka av det her.

    Og dattra til Haldis, Christell, og venninna hennes, Nina Monsen.

    De pleide å komme opp på besøk hos meg, i Hellinga, noen ganger.

    Og da klinte vi en gang og sånn.

    Jeg spilte blokkfløyte for dem.

    Men men.

    Men dem slutta å komme opp dit, av en eller annen grunn.

    Men søstra mi, Pia, skulle komme på besøk fra Larvik.

    Og da skulle hu bo hos meg, i Hellinga, og ikke nede hos Haldis, i Havnehagen.

    Og det er litt merkelig.

    For da søstra mi flytta fast til Berger, et par år etter.

    Da skulle hun ikke bo hos meg, i Leirfaret, som jeg hadde flytta til da.

    Men hun skulle bo i Havnehagen, hos Haldis.

    Forstå det den som kan.

    Men Petter og Christian Grønli, fra Havnehagen 4, var det vel.

    De var på besøk.

    Så da var jeg litt vant til Nina og Christell osv.

    Og fattern hadde fucka meg opp litt, ved å legge fram pornoblader, osv.

    Så dette her kan godt ha vært et plott, fra noe mafian, eller noe.

    Så jeg prata med Petter og Christian, at vi skulle ha noe strippeshow, så skulle vi prøve å få søstra mi, til å ha noe strippeshow da.

    Bare sånn for morro skyld da.

    Jeg bare kjeda meg.

    Søstra mi bodde jo i Larvik da.

    Og jeg bodde jo på Berger.

    Og jeg ble litt prega av at fattern la fram de pornobladene, og at Nina og Christell ikke dukka opp der, for å kline lengre.

    Nå er jo hun Nina Monsen død nå da.

    Hun tok selvmord, for noen år sida, på Bergeråsen.

    Men men.

    Men så Petter og Christian, hadde strippeshow, for søstra mi.

    Jeg var litt sjenert, og dem starta vel det, så jeg hadde ikke det.

    Dem strippa vel til underbuksa, eller noe da.

    Så dro Petter og Christian hjem.

    Men dagen etter, så sa jeg at søstra mi måtte ha strippeshow da.

    Og da var jeg bare 9-10 år, eller noe, da.

    Så gjorde søstra mi det da.

    Men hun begynte å ta av helt.

    Hun begynte å forklare hva venninnene hennes, i Larvik.

    En som het Desire, eller noe, hadde forklart henne.

    Om de forskjellige kroppsåpningene osv.

    Så det her tok av helt.

    Så søstra mi sa at det hullet var for det, og sånn da.

    Og det gikk jo mye lengre, enn det jeg hadde hatt tenkt på.

    Jeg tenkte jo bare på sånn uskyldig lek jeg da.

    Så stilte søstra mi, som er et år og fem måneder yngre enn meg.

    Hun stilte seg med rompa i været, og ville at jeg skulle prøve å ta tissen min inn i det hullet, som hun Desire, i Larvik, hadde sagt var der tissen skulle da.

    Men det gikk jo ikke, i det hele tatt.

    For det hullet var alt for lite til det.

    For det vi skulle jo bare prøve for moro skyld, eller søstra mi dro meg med på det.

    For å se om det stemte da, at det var det hullet som tissen skulle i.

    Men vi var ikke sikre på om det hun venninna til søstra mi, i Larvik, sa, var sant, for tissen gikk ikke inn i det hullet.

    Det hullet var for lite.

    Så det bare ga vi opp.

    Og vi var ikke sikkre på om det var tull, eller ikke.

    For vi skjønte ikke så mye av det her.

    Og jeg hadde ikke tenkt å gå så langt, i det hele tatt, men søstra mi leda meg videre, vil jeg si.

    Det var sommeren, det her, tror jeg.

    Så om det var sommeren 1980 muligens.

    Og vi var jo borte på Sand, hos farmora mi, og onkler og kusiner og sånn da.

    Og da gadd ikke jeg å prate så mye med Pia.

    For jeg synes hun gikk alt for langt.

    Hva hvis farmora vår hadde fått høre om det her.

    Nei, det hadde blitt bare tull.

    Så etter det, så gadd ikke jeg å drive noe med sånne ting.

    Og da var jeg 9-10 år.

    Og ikke nok med det her nei.

    Neida.

    Mens vi holdt på, for å sjekke om det her, som venninna til Pia, i Larvik, Desiree, hadde sagt, var sant.

    Så hørte jeg noen som løp utafor vinduet, til leiligheten, på Bergeråsen.

    Og det fikk jeg høre, noen år seinere, fra Karl Frederik Fallan, at det var han.

    For vi gikk fire stykker fra klassen, opp til meg.

    Og da sa Karl, at jeg hadde hatt sex med søstra mi.

    Men det var jo ikke sant da, det var bare noe lek, når vi var sånn 9-10 år.

    Men det var jo flaut, hvis han hadde sett det.

    Så da sa jeg bare, at Karl har knulle med Laura.

    Som var bikkja dems.

    Og da holdt Karl kjeft.

    Så jeg lurer på om det var noe der.

    Men men.

    Og seinere har Christell fortalt meg, at jeg har misbrukt Pia.

    Men det er ikke sant.

    Det var Pia som leda meg videre.

    Og det var bare noe lek, og ikke noe alvorlige greier, det var bare at vi skulle lære eller skjøne hvordan det greiene funka da.

    Ikke noe mer enn det.

    Og det klarte vi ikke å skjønne heller.

    For ingen hadde fortalt meg noe om det.

    Og jeg likte ikke hun Desiree så bra, så om det hun sa var til å stole på, det var jeg ikke så sikker på.

    Men men.

    Og etter det, så ville jeg aldri leke sånn mer, med søstra mi, eller noe.

    For jeg synes jeg var for gammel for det.

    Så ikke noe sånt har skjedd, etter at jeg var sånn 9-10 år.

    Og jeg kom ikke i puberteten, før sommeren jeg fyllte 17 år.

    Så jeg var ikke ungdom enda, på langt nær, da dette skjedde, i 1980, var det vel.

    Så det var bare noe barnelek, mener jeg.

    Så at jeg skal få høre at jeg har knulla søstra mi, og at jeg har misbrukt Pia, det er bare tull.

    Men jeg skjønner jo at folk synes sånt er morsomt.

    Så sånn er det.

    For da slutta jeg helt med å leke sånn, med søstra mi, eller noen andre.

    Og rørte vel ikke noen jenter eller damer igjen, før jeg rota osv., med Nina Monsen, i 1988, altså åtte år seinere.

    Så sånn var det.

    Men da jeg var ferdig med militæret.

    I 1993.

    Da flytta søstra mi inn på rommet mitt, på Ungbo, på Ellingsrudåsen.

    For hun hadde ikke noe sted å bo.

    Og da prakka hun på meg en bok, som het Hotel New Hampshire.

    (Og jeg hadde hørt, at Pia sa til ei venninne, i Christies gate, hvor hun bodde mens jeg var i militæret, at hun likte hvordan jeg så ut, med muskler og sånn, som jeg hadde fått, fra å være i militæret.

    Så det kan være at søstra mi, ville bo hos meg, på Ellingsrud, fordi at hun tente på meg.

    Fordi at jeg hadde bra fysikk, etter infanteriet.

    Det virka ihvertfall sånn, på hvordan hu snakka med venninner osv.

    Hva vet jeg.

    Noe pervo-greier.).

    Og da, i den boka, så var det om en søster og bror, som hadde seg da.

    Og da spurte søstra mi meg, hele tida, hvor langt jeg hadde kommet i boka.

    Og hva jeg syntes osv.

    Så hun bydde seg fram som en hore, kan man kanskje si.

    Også til broren sin.

    Jeg ble forbanna, men jeg sa ikke noe.

    For det er ikke så lett å prate om sånne ting.

    Og søstra mi, er også sånn, at jeg har sett hu, la seg bli sjekka opp, av den mest goofy fyren, i hele Svelvik.

    Som jeg ikke husker navnet på.

    I 1990, eller noe.

    Og også at hun hadde en abort.

    Som Christell prata om.

    I 1987, eller noe.

    Da hu, Pia, blødde ned senga si, på rommet sitt, i huset til Haldis, på Bergeråsen.

    Uten at jeg vet hva som skjedde med fosteret.

    Jeg bare hørte at Christell fortalte om det.

    Og jeg har også lest sex-dagbøkene til søstra mi, Pia, i 1988, eller noe.

    Og det var gross, det som stod der.

    Det var som en sånn bok man låner på biblioteket, bare værre.

    At det var sånn ekkelt, de sex-beskrivelsene, vil jeg si.

    Typen hadde foreslått å ta hoppe av i svingen.

    Og så hadde det gått dårlig.

    Og så hadde søstra mi sagt, at det må vi ikke gjøre mer.

    Så hadde han sagt greit.

    Noe sånn.

    Det var ekkelt, sånn som sexen var beskrevet, vil jeg si.

    Så jeg synes at søstra mi, og sex, det er det noe ekkelt ved, vil jeg si.

    Så jeg hadde ikke det minste lyst til å drive med noe sånt tull, som det virka som at hu la opp til, med søstra mi, på Ellingsrudåsen, i 1993.

    Det blir litt for nærme, vil jeg si.

    Det hadde kanskje blitt noe annet med Christell, som jeg ikke er i familie med.

    Men med søstra si.

    Nei det synes jeg er perverst, vil jeg si.

    Så da bare lukka jeg døra i tryne hennes, da hu dreiv å hinta om det, om jeg hadde lest i John Irving-boka, om da søstra og broren hadde sex da.

    Så søstra mi, har noe skittent ved seg, sånn sett, vil jeg si.

    Hun fikk vel styre sex-livet sitt selv, som 22-åring, ville jeg tro.

    Og ikke drive å skulle ha seg med broren sin.

    Nei, det var ekkelt, syntes jeg.

    Så jeg stengte døra i trynet hennes, og snakka ikke noe med henne om det her.

    For det her er sånn, som ikke er så enkelt å prate om, synes jeg.

    Men jeg skriver det her likevel, siden jeg skjønner at det er noe som foregår.

    Så sånn er det.

    Ja, det her var artig.

    Så var det neste punkt da.

    Skal vi se.

    PS 4.

    Noen søker på ‘erik ribsskog spiste søsterens baby +orkla’.

    http://www.google.no/search?q=%22erik%20ribsskog%20har%20hatt%20sex%20med%20s%C3%B8steren%20sin%22&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a

    Neida, jeg har aldri å spist noe baby.

    (Hvis ikke noen har putta den i maten min da).

    Jeg har aldri drevet med noe sånn pervo-greier.

    Det var Christell, i 1987, eller 88, eller noe, som fortalte meg, at Pia hadde hatt en abort.

    Mens søstra mi også var der, i Leirfaret, i leiligheten min.

    Men da Christell fortalte meg det, så var det innimellom masse annet vi pratet om.

    Som en bisetning.

    (For det var alltid mye tull, eller turbulens da, som foregikk i vår familie

    Jeg var jo alltid irritert på fattern og Haldis, fordi jeg måtte bo alene i Leifaret da.

    Så vi snakka vel om det da.

    Og Christell sa også ‘hvorfor drikker Jeppe’.

    Om det var samme gangen.

    Om fattern.

    Så fattern var kanskje under pisken til Haldis da.

    Det er mulig.).

    Så da Christell fortalte meg det her, så var det noen måneder, eller et år kanskje, før i tid.

    Pia svarte ikke noe.

    Altså Christell sa til Pia, at du blødde jo ned hele senga di du, når du hadde abort.

    Noe sånt.

    Mens jeg var der da.

    Men Pia forklarte ikke noe.

    Og da var jeg bare 17-18.

    Så det var ikke så enkelt for meg, å prate om det her, med søstra mi og Christell.

    Da måtte jeg først tenke igjennom det her, sånn at jeg visste hva jeg skulle si.

    Men søstra mi var bare kald, og reagerte ikke, og forklarte ikke noe.

    Og jeg var litt pinlig berørt.

    Men jeg sa vel en setning eller to, for å vise at jeg hadde fått med meg hva som ble sagt da.

    Men så gikk hele samtalen videre, til noen av de andre problemene med fattern og Haldis da.

    Men hva Pia gjorde med fosteret sitt.

    Nei, det må du ikke spørre meg om.

    Det får dere spørre Pia, eller kanskje Christell om.

    Men sånn som jeg skjønte det, så så bare Christell blodet.

    Så jeg tror ikke Christell var så involvert i det.

    Men dere får høre med Christell og Pia.

    Så sånn er det.

    Hvorfor dem søker på Orkla og, det vet ikke jeg, men det veit dem kanskje selv.

    Så sånn er det.

    Så var det neste søk da.

    Vi får se.

    PS 5.

    Noen søker på ‘erik ribsskog drepte hund +orkla’.

    http://www.google.no/search?hl=no&safe=off&q=erik%20ribsskog%20drepte%20hund%20%2Borkla&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Nei, det er ikke riktig.

    Jeg har aldri drept noe hund.

    Jeg drepte noen fugler, med luftgevær osv., da jeg var ungdom.

    For jeg hadde så mye innestengt aggresjon, mot fattern og Haldis, og folka i klassen som mobba meg, osv.

    Så da måtte jeg få ut den aggresjonen, på en eller annen måte.

    Så da plaffa jeg ned halvparten av fuglene i skauen omtrent, da det var på det værste.

    For da jeg var sånn 15-16 år, da var jeg rimelig mye innestengt aggresjon osv.

    Men jeg roa meg litt ned, da jeg ble sånn 16-17 osv., og gikk på videregående i Sande.

    Da slutta jeg mye med den her luftgeværskytinga.

    Og jeg slutta helt da jeg var sånn 18 år da, og jeg aner ikke hvor luftgeværet blei av, etter at jeg flytta til Oslo, men kanskje jeg ga til fettern min eller noe, det husker jeg søren ikke.

    Men man kan vel ikke huske alt.

    Kanskje jeg bare glemte det.

    Så sånn er det.

    Neste søk da.

    PS 6.

    Noen søker på ‘ribbskog svensk statsborger’.

    http://www.google.com/search?client=opera&rls=nb&q=ribbskog%20svensk%20statsborger&sourceid=opera&ie=utf-8&oe=utf-8

    Nei, det er ikke sant.

    Jeg er norsk statsborger, og har bodd i Norge hele livet, til jeg hørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, så flytta jeg til England, i 2004.

    Så jeg har aldri bodd i Sverige, og har ingen i familien, som er fra Sverige.

    Jeg møtte noen damer fra Stockholm, på slutten av 90-tallet, en lørdagskveld på byen, utenfor utestedet Studenten, som jeg tulla litt med.

    Men annet enn det, så har jeg ikke vært så i nærheten av Sverige e.l., untatt at jeg har vært på noen dagsturer til Sverige, og på Arvika-festivalen, i år 2000, og på campingtur til Gøteborg, og en gang på vandrerhjem, en overnatting, i Gøteborg.

    Men jeg synes det er å gå litt for langt, å si, at man svensk statsborger pga. det.

    Så det er nok feil dessverre.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dagens StatCounter II: Noen i Serbia og Montenegro søker på ‘erik ribsskog vi vil ha sannheten hjelp’ og ‘erik ribsskog du er i fare’, på Google. (N).

    Dagens StatCounter II: Noen i Serbia og Montenegro søker på ‘erik ribsskog vi vil ha sannheten hjelp’ og ‘erik ribsskog du er i fare’, på Google. (N).


    http://www.google.com/search?hl=en&q=erik%20ribsskog%20vi%20vil%20ha%20sannheten%20hjelp&btnG=Search

    http://www.google.com/search?hl=en&q=erik%20ribsskog%20du%20er%20i%20fare&btnG=Search

    PS.

    De søker også på:

    erik ribsskog familie savner deg

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20familie%20savner%20deg&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Men det tror jeg ikke.

    De sender meg ikke engang klærna mine, enda jeg har vært i Liverpool i snart tre og et halvt år nå.

    Og onkelen min Martin, han har fyllt ut min selvangivelse i Norge, helt feil, og skrevet under med sitt navn, på en måte som virker som trygdesvindel, eller i allefall identitetstyveri.

    Jeg skal se om jeg finner den nå:


    Jeg ser også at det er en dame som har skrevet på den selvangivelsen.

    Så her er det ikke bare onkelen min som har drevet med identitestyveri.

    Han har nok noen medsammensvorne.

    Og faren min har drevet med telefonsjikane.

    Og stesøstra mi, eller dattra til dama til fattern, Christell, hun vil ikke snakke om gamle dager.

    Og søstra mi har løyet om misbruk fra fattern, og har løyet om at den eldste broren til Christell, Viggo, er gigolo i USA.

    Og hun vil ikke være venn med meg på Facebook.

    Så hun søstra mi, Pia, hun tørr jeg ikke ha noe mer med å gjøre, hun må være noe lystløgner, eller noe.

    Så sånn er det.

    Bestemora mi, som egentlig er fra Danmark, Ingeborg, hun er så gammel og trett, så hun orker ikke å prate med meg, sier hu.

    Og fattern og onklene mine, Runar og Håkon, samt fetteren min, sønnen til Runar, Ove.

    De ville ikke ha noe med meg å gjøre lengre, sa de til meg, tidligere i år, på Facebook.

    Og det har også vært masse tull, på begge sider av familien, opp gjennom åra.

    Halvbroren min Axel, han kjenner masse kriminelle folk osv., så han vet jeg ikke hvor smart det er med å gjøre nå, som jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv.

    Og kusina mi, Rahel, hu er i Argentina, så hun gidder ikke å hjelpe meg med å få tilbake klærna mine osv., fra onkelen min Martin i Larvik.

    Og også viktige papirer, som lå sammen med klærna der, i en koffert, som jeg ikke fikk med meg, da jeg måtte rømme til England, for folk kom til gården for å skyte meg.

    Men men.

    Og tanta mi Ellen, hun sier jeg må prate med Martin, men han svarer ikke på mobil, og det vil jeg helst ta gjennom politiet, for fra han, så overhørte jeg en del ting, som tyder på at han var involvert i det her mordforsøket, i Larvik, i 2005.

    Og han har jo forfalska selvangivelsen min også, som man kan se over.

    Så at familien min savner meg, det tror jeg ikke noe på.

    Det går vel på at de vil bruke meg som en slave igjen, på gården til onkelen min, som var sånn det var, da jeg bodde der, noen måneder, i 2005.

    Så jeg mistenker at det er noe Illuminati-greier, eller noe, involvert.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte melding til han gamle fienden min på Sand, Geir Arne Jørgensen. (In Norwegian).

    Hallå
    Gærry,

    Between
    Geir
    Jørgensen
    and     You

     

    Erik
    Ribsskog

    November
    12 at 11:52pm

    har
    du fått deg en på tryne eller?

    Hva driver du å
    jobber med for tida, og bor du i veien ned mot Snippen ennå?

    Jeg
    veit vi var uvenner, men jeg bare så deg tilfeldigvis på
    Facebook.

    Så da tenkte jeg at jeg kunne prøve å
    sende en melding.

    Så sånn var det.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog (Pleide å hete Olsen ja)

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 9:05pm

    Jeg
    kom på noe mer her jeg, mens jeg holdt på å sende
    meldinger.

    Har du fått paintball-kule i tryne
    eller?

    Jeg hadde en kamerat da jeg bodde i Oslo, fra Skedsmo,
    som het Glenn Hesler, kamerat av han Øystein Andersen, som
    foreldra har sommerhus nede ved teskjekjærringa der, han som er
    adoptert fra Korea.

    Men men.

    Han Glenn Hesler, skulle
    ha meg med på paintball, men jeg bare droppa det.

    Det
    her var på midten av 90-tallet, men jeg var så vant til å
    drive med Miles, i militæret, jeg var i infanteriet, så
    jeg syntes det hørtes litt barnslig ut med paintball da.

    Nå
    er jeg i HV så da synes jeg vel det samme enda, for da har jeg
    jo en ag jeg kan øvelsesskyte med, hvis jeg finner noe
    skytebane osv.

    Men men.

    Jeg bor i England nå da,
    men jeg har en lagerbod i Oslo enda, selv om jeg vel er litt på
    etterskudd med leia, kan man nok si.

    Hvorfor kaller du deg
    Geir Jørgensen, og ikke Geir-Arne Jørgensen da?

    Men
    men.

    Det jeg kom på, var at jeg flytta jo til Berger, i
    79, fra muttern i Larvik.

    Faren min bodde jo på Berger
    hele tida, og farmora mi og farfaren min, og onkelen min Håkon
    osv.

    Det veit du sikkert, for du bodde jo ikke så langt
    unna snekkerverkstedet dems, Strømm Trevare.

    Men faren
    min sa det i 79, var det vel, at jeg burde ikke ha noe med deg å
    gjøre.

    Han sa det i det huset på Sand der, til
    farmora mi, at Jørgensen, nei dem var ikke noe bra.

    Noe
    sånt.

    Og faren min sa jo også til meg, at hu
    Lisbeth, som er på Facebook-sida di, at faren til hu og Rikardt
    var ‘tyskerunge’.

    Og faren min, og farmora mi, dem dreiv og
    fulgte med på farfaren min, før han døde.

    Han
    satt jo mest i stua og løste kryssord, og leste aviser og
    leksikon osv., når han ikke jobba på verkstedet, som det
    var han som starta.

    Men faren min og farmora mi, dem prata
    sammen inne i huset, om farfaren min, den eneste gangen han gikk bort
    på jordet til Lersbryggen.

    Bort mot den gamle saga der
    osv., som dem kallte det.

    Og da lurte dem fælt på
    hva han farfaren min gjorde borte på jordet.

    Akkurat som
    om dem fulgte med på, eller overvåka han.

    Og
    spionerte på han da.

    Men jeg lurer på, hvorfor
    likte ikke fattern familien din.

    Fattern likte USA og sånn
    og hadde amerikanere og mercedeser og sånn.

    Men han
    likte ikke kommunister.

    Man dere pleide å dra på
    Ullevåll og se på landskamper osv., gjorde dere ikke det
    da.

    Dere var ikke kommunister dere, var dere det?

    Bare
    noe jeg kom på.

    Mer da.

    Jo jeg lever litt i
    fortida nå, det er derfor jeg skriver de her medingene.

    Fordi
    faren min har drivi med noe telefonsjikane.

    Og han husker jeg
    mest fra fortida, for jeg har ikke hatt så mye med han å
    gjøre, siden søstra mi, Pia, og Christell, siden dem
    sa, da vi var i Kr.Sand på bryllup i familien til Haldis, i 89,
    at fattern hadde misbrukt Pia, som lita jente. Jan Snoghøj
    satt der og, så vi var fire folk som satt der, på en
    resturant i Kr. Sand. Men han sa ikke noe.

    Og jeg sa jeg
    skulle kutte ut fattern stort sett da.

    Men dem andre sa ikke
    noe, og dem andre tre, har hatt vanlig kontakt med fattern etter det
    her.

    Men ikke jeg da.

    Og Pia har også sagt, at
    han eldste broren til Christell, Viggo, body-builderen, at han er nå,
    mer eller mindre, en gigolo, i USA.

    Så søstra mi
    juger så mye, og faren min han driver med telefonsjikane, så
    jeg har kutta ut begge dem nå, det blir bare tull.

    Så
    da må jeg kontakte folk fra Berger da vet du, for å prøve
    å skjønne hva som foregår.

    Så det er
    derfor jeg skriver de her meldingene nå.

    Så sånn
    er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik

  • Dagens StatCounter: Personen med Mac søker idag på ‘lena lier = christell?’, på Google. (In Norwegian).

    Dagens StatCounter: Personen med Mac søker idag på ‘lena lier = christell?’, på Google. (In Norwegian).


    http://www.google.no/search?hl=no&q=lena%20lier%20%3D%20christell%3F&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Vel jeg vet ikke om Christell er så smart egentlig, og skjønner seg på data.

    Hvis det er henne, så tror jeg hun må ha fått hjelp.

    Kanskje det er venninna hennes, Hege, fra Rødgata, som er gift med broren til Christell, Jan.

    Jeg flytta jo til Oslo, i 1989.

    Og det første året, så møtte jeg Eva Olsen fra Svelvik, og typen hennes.

    Jeg kjeda meg litt, for jeg kjente ikke så mange i Oslo.

    De skulle med danskebåten, med skolen sin, Gjerde VGS, i Drammen.

    Jeg gikk jo på den skolen året før.

    Og jeg hadde vel russetida ganske i bakhue enda, siden jeg var russ noen måneder før.

    Så jeg sneik meg med danskebåten, til Frederikshavn, med Gjerde VGS da.

    Og da var hun Hege der, mener jeg å huske, som nå er kona til Jan, halvbroren til Christell.

    Og da hadde jeg jo ikke billett.

    Jeg hadde vært på Olof Lorentzen, på Oslo City, og kjøpt mat.

    Så jeg måtte gjemme den posen.

    Også sa jeg til han som leda bilene som kjørte på danskebåten.

    (Jeg hadde jo vært i Danmark mange ganger, og kjørt ferje mellom England og Frankrike, og mellom Norge og Kiel og også til England, mm.).

    Så jeg kjente litt til de danskebåtene.

    Så jeg prøvde meg på et sleipt triks, mest for morro skyld.

    Jeg var litt sånn villstylig.

    Jeg hadde sånn ungdomstid da, vil jeg si.

    Så jeg sa til vakta, at faren min hadde en blå Mercedes, med KE-skilter.

    (Fattern hadde en sånn lignende Mercedes før).

    Så sa jeg at jeg hadde bare vært i platebutikken, også hadde fattern kjørt på båten.

    (Jeg var ganske kreativ, synes jeg).

    Så fikk jeg slippe på båten da.

    Og da jeg var på båten, så måtte jeg være enda mer kreativ.

    Jeg sa i resepsjonen, at jeg var med Gjerde VGS, til Danmark, men at jeg hadde mista biletten, og lurte på om jeg kom meg i land da.

    Så fikk jeg ny billett.

    Jeg agerte litt idiot da.

    Dette var i 1990.

    Så jeg var 19 år da.

    Så jeg var ikke helt ferdig med ungdomstida enda, og var litt villstyrlig da.

    Eller jeg pleide å dra på byen hver helg, og også på torsdagene, på studentkveldene osv.

    Jeg hadde en kamerat fra Gjerde, Magne Winnem, som jeg pleide å gå på byen med, for å se om vi klarte å sjekke opp damer osv.

    Som vi klarte noen ganger ihvertfall.

    Eller ihvertfall jeg.

    Men men.

    Og jeg hadde vel ikke helt kommet meg over russetida heller.

    Det var nesten som at russetida fortsatte det første året i Oslo.

    Da vi kom til Danmark, så sa hun Eva Olsen, fra Svelvik, at hun hadde mista pengene sine.

    Så sa jeg at hun kunne låne av meg da.

    Så gikk vi en bank i Frederikshavn, og så overførte jeg noen penger fra den norske banken min.

    Så fikk hun Eva låne 400, eller noe, da.

    Så dro vi på mange av pubene og barene i Frederikshavn.

    Jeg og hun Eva Olsen og typen hennes.

    En kar med mørkt hår, som jobba i Se og Hør, som jeg hadde møtt gjennom søstra mi, Pia, og Cecilie, som flytta opp til meg, i 1989, året før, det siste året jeg bodde på Bergeråsen.

    Så jeg var vant til å henge mye med søstra mi, og hun Cecilie da.

    Siden de flytta opp til meg, og jeg jobba på CC, i Drammen, ved siden av skolen, så pleide jeg å sponse litt penger på søstra mi noen ganger, og mat også noen ganger.

    Og det ble bare sånn, at jeg hang med de i Drammen, etter skolen osv. ofte.

    Søstra mi gikk på Sande VGS, et par mil fra Drammen.

    Men hun likte seg ikke der, så hun pleide å kjøpe månedskort, så dro hun til Drammen, etter skolen.

    Og jeg gikk jo på skole og jobba i Drammen det året, så da hang jeg en del med Pia og Cecilie, i Drammen, etter skolen og sånn da.

    Men hun Eva Olsen, hun betalte aldri tilbake de pengene.

    Jeg møtte hun og typen hennes, på Terian, i Svelvik, et år seinere, eller noe.

    Men jeg fikk meg ikke til å spørre henne om de pengene.

    Hun begynte å ta meg på hånda osv., så da ble jeg litt flau, så da fikk jeg meg ikke til å spørre.

    Så sånn var det.

    Da ble Pia og Cecilie, som også satt der, litt skuffa.

    Men men.

    Jeg var vant til å ha ganske mye penger og sånn, fra da jeg bodde på Bergeråsen, så jeg gadd ikke å lage noe spetakkel av de hundrelappene.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Eva Olsen og typen, de hadde bar, i leiligheten sin.

    Så de rappa alle mulige ting, på barene og pubene, i Frederikshavn.

    Og det syntes jeg virka artig da.

    Så da fikk jeg med meg et stort Jagermaister-askebeger.

    De sa at det var greit å rappe sånt, for barene og pubene de fikk sånt gratis uansett.

    Så sånn var det.

    Så da fikk jeg med et stort askeberger.

    Så de som eventellt har vært på fest hos meg, osv., de har sikkert sett det askebegeret, som vel ligger hos City SelfStorage, i Oslo enda, tror jeg, eller ihvertfall håper jeg.

    Men men.

    Og da, siden jeg var så vant til å henge med Pia og Cecilie, og venninne deres, og også andre jenter på Bergeråsen, som Christell og Gry Stenberg og Nina Monsen osv.

    Så var jeg kanskje litt for nærgående mot hun Hege, fra Rødgata, som gifta seg med Jan seinere.

    For jeg kjente jo henne, gjennom Christell og Pia, var det vel.

    Så jeg oppførte meg vel mot henne, som jeg oppførte meg Cecilie og Pia og Christell og venninnene deres, fra Svelvik og Drammen osv.

    F.eks. hun Eva Olsen eller Tina, eller andre av de venninnene til Pia og Christell og Cecilie.

    At jeg bare behandla dem som venner liksom.

    Så da dreit jeg meg nok ut.

    For da hun Hege skulle ned i lugaren, så spurte jeg om jeg skulle være med, eller kunne være med.

    Og det sa hun var greit.

    Eller hun sa kanskje ikke noe.

    Men jeg behandla henne som en venn liksom, for jeg var så vant å bo sammen med jenter som Pia og Cecilie og alle venninne dems.

    Og også noen damer, fra Svelvik, som bodde i Oslo, venninner av Pia og Cecilie, behandla jeg sånn, at dem var mest som venner, selv om dem var damer.

    Det ble bare sånn, jeg vet ikke hvorfor.

    Så da skjønte vel ikke hun Hege fra Rødgata så mye da.

    Hun tolka vel meg feil da.

    Så jeg hørte henne si seinere, til noen folk på danskebåten, at hvis jeg fulgte etter henne, da hun gikk og la seg, så måtte dem banke meg opp.

    Men jeg hadde ikke tenkt å være inpåsliten ovenfor henne.

    Kanskje hun var sur fordi jeg ikke var inpåsliten nok?

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Det var også noen damer fra Drammen, på den dansketuren, som hadde hytte, ute på Krok.

    Like ved der farmora mi bodde.

    Så de hadde jeg møtt på hyttefeltet der.

    Jeg tror det var da, som alle bilene, til hyttefolka der, hadde fått knust vinduene, og muligens punktert dekka.

    Så hyttegjestene var ikke så populære der.

    Men jeg vet ikke hvem som hadde gjort det.

    Men da fikk jeg sove på gulvet, på rommet dems i hvertfall.

    Selv om dem var litt rølpete, syntes jeg da.

    Men, de tok ikke det så nøye, om jeg lå på gulvet på rommet dems.

    Det funka greit.

    Det var ikke sånn at jeg prøvde meg på dem, selv om jeg sov på rommet dems liksom.

    Dem kunne kanskje latt meg ligge i senga en av dem, hvis en av dem var single, men det var det ingen av dem som spurte meg om jeg ville.

    Så sånn var det.

    Jeg møtte også en fin dame fra Drammen, med mørkt, krøllete hår vel, som jeg dansa med.

    Uten at jeg husker hva hun heter.

    Men jeg tror hun Hege kommenterte håret hennes, eller noe.

    Noe sånt.

    Og da begynte jeg å skryte av at jeg hadde dansa med henne, dagen før, eller noe.

    Så da dreit jeg meg kanskje ut enda mer.

    For det tror jeg hun Hege må ha visst fra før.

    Men det var litt rar dansketur, iom. at jeg ikke hadde billett, eller noe.

    Jeg måtte gå med samme klærna og sånn og.

    Så det var kanskje ikke så smart å snike seg med på den turen.

    Men sånn er det.

    Men men.

    Men Christell, hun er ikke så lett å skjønne seg på.

    Vi var jo på samme ferie, i Jugoslavia, sommeren 1980.

    Det var den sommeren jeg fyllte ti år, og hun fyllte vel åtte år, høsten, et par måneder seinere da.

    Og da gikk vi greit sammen.

    Vi kunne til og med dra å svømme i svømmebassenget sammen der.

    Christell var så flink til å svømme, for hun hadde gått på svømmetrening osv., sammen med mora si Haldis.

    Men jeg begynte å dukke da, etter noe nøkler, eller noe, og det var artig.

    Vi var på et hotell, som vi ikke bodde på, nede på Istra-halvøya der, den første dagen.

    Og da var ferien fin.

    Men vi fikk ikke lov å være der så lenge.

    Og andre steder var det saltvann i bassenget osv.

    Vi var på noen andre hoteller da.

    Altså, vi bodde i en leilighet, men fattern og Haldis bare satte seg ved bassenget, på noen hoteller da.

    Så det var kanskje litt rart.

    Men sånn tenkte jeg ikke på da.

    Men sånn er det.

    Men brødrene til fattern, onklene mine, Håkon og Runar.

    Og også Stenberg-familien.

    De hadde dratt ned dit, noen dager før, for fattern måtte jobbe på snekkerfirma dems, Strømm Trevare.

    Så de bodde på en campingplass.

    Så måtte vi gå og leite på alle campingplassene der nede.

    Og det var ganske mange.

    Og fattern syntes også at vi skulle leite på nudiststrendene.

    Og da gikk det en dame og en jente på min alder, foran oss.

    Da jeg og Christell og fattern gikk og leita etter Håkon og Runar og dem da.

    Og fattern så minst like mye på hun nakne jenta, som på hun nakne dama.

    De var veldig slanke og pene, både dama og jenta, husker jeg at jeg syntes.

    Og de var nudister, og vi gikk bak de opp en bakke og vel, mener jeg å huske.

    Så jeg mistenker nå, at det kan ha vært noe plott.

    For jeg husker at vi fikk veldig bra utsikt til de her nakne folka, for vi gikk like bak.

    Og så fant jeg og Christell en fugl.

    Mens fattern var et eller annet sted.

    En god stund.

    Og da var det en høy, mørk kar, som fulgte med på meg og Christell, mener jeg å huske.

    Jeg likte meg ikke der, så jeg så fuglen, men tok den ikke opp.

    Men Christell så fuglen da, og plukka den opp.

    Og tok med den videre da.

    Så fant vi Runar og Håkon og dem.

    Men da syntes jeg at de nudiststrendene var så artige, husker jeg, så ble jeg først litt skuffa fordi vi hadde funnet dem, husker jeg.

    Men men.

    Jeg var bare ni-ti år da.

    Men det var litt rart med de to veldig pene nakne folka, hun dama og hun jenta, som gikk foran oss.

    Jeg tror det kan ha vært noe plott.

    At fattern ville si at han, (og andre mafia-folk?), også så på jenter.

    Noen dager etter, så dukka det opp en naken jente, på min alder, i hagen til de jugoslaviske barna.

    Så sa han gutten der, navnet hennes da.

    Men jeg ville ikke prate med henne, eller gå for nærme henne.

    For jeg trodde hun hadde noe hippie-far, eller noe, som ikke skjønte at ni-ti år gamle jentunger, ikke burde gå nakne rundt i hagen til naboen.

    Noe sånt.

    Så jeg gikk bort til Christell, som også var i hagen, for hun var i hvertfall norsk, så hun tenkte vel på samme måte som meg, tenkte jeg, at det her var ikke vanlig og riktig, at barn på vår alder, skulle gå nakne rundt i hagen til naboene osv., og prate med barna til utenlandske gjester osv.

    Jeg tenkte det kanskje ikke var like populært hos foreldre-generasjonen, selv om det virka greit på han gutten, i huset, at jeg fikk møte henne, så visste jeg ikke hva foreldra hans, eller foreldra til hun jenta, som jeg trodde måtte være en av naboene, ville si.

    Jeg mistenkte at de kunne bli sure, hvis jeg hadde for mye å gjøre med hun nakne jenta.

    Men de rare tingene var ikke over enda, på denne ferien.

    Jeg hadde fått en sommerfuglhov.

    Og jeg pleide å gå på landeveiene der, til noen enger, og fange sommerfugler.

    De hadde mange fine slag med sommerfugler.

    Så skulle Christell låne hoven.

    Og jeg var blitt beordret å bli hjemme, eller ved leiligheten vår da, på gårdsplassen.

    Vi hadde blitt overhøvla, av den familien, som vi leide av.

    (Noe mafiafamilie?).

    At vi fikk ikke lov til det og det.

    Jeg fikk ikke lov å leike med sønnen i huset lengre osv.

    Så det ble plutselig veldig strengt der.

    Og Haldis og fattern ble urolige, eller prega.

    Så kom Christell tilbake, så var hoven revna.

    Hun sa hun hadde fallt vel.

    Men jeg skjønner ikke hvordan hun kunne ha fallt, sånn at hoven ble ødelagt.

    Det er ikke så lett, å ødelegge en sånn sommerfuglhov, sånn at den revner, på den måten, med en stor revne i hoven.

    Så jeg kjefta litt på henne da.

    Så løp hun inn i huset og gråt da.

    Så ble hun sengeliggende, i flere dager.

    Før vi dro hjem, en del dager før det var planlagt.

    Så vi var i Jugoslavia, i bare halve tiden kanskje, som Håkon og Runar og konene og ungene dems.

    Og Stenberg-familien da.

    Og på veien hjem, så snakka jeg nesten ikke til Christell, siden hun hadde vært syk, og Haldis og fattern var litt stressa.

    Haldis var sur på faren i huset.

    Hun sa pent hadet til hun kona som hjalp å pleie Christell, og de andre.

    Men hun sa bare adjø, til han faren i huset, med mørkt hår og bart osv., vel.

    Han så vel ut av vinduet, eller noe, mener jeg å huske, sånn at jeg så han fra bilen.

    Så jeg lurer på om han voldtok Christell, eller noe, det året hun fyllte åtte år.

    Det kunne i hvertfall virke som at noe var galt der da, uten at jeg skal si hva det var for sikkert.

    Og at både fattern og dem var noe mafia-greier.

    Noe rart var det i hvertfall.

    At det er derfor Christell var så rar, etter det.

    At hun er så overlegen og sånn noen ganger.

    Hva vet jeg.

    Men jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg har hun Christell.

    Siden vi egentlig vel aldri har vært helt på bølgelengde.

    Hun har alltid bodd i huset til Haldis, og har alltid hatt venner og moren sin, og faren min, (som egentlig var mer faren hennes), og søsteren min, (som var egentlig mer søsteren hennes), og to brødre, som også bodde i huset, og far og bror, og mye annen familie på Vestlandet.

    Så det har ikke vært sånn, at jeg har bodd i samme huset, som Christell, selv om hun er datteren til dama som faren min har vært sammen med, siden 1980.

    Altså i snart 30 år.

    Så er vi mer som bekjente, enn søsken, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Så om det er hun som driver med det hat-blogg greiene, eller ikke.

    Det aner jeg ikke noe om.

    Så det tørr jeg ikke å spekulere på.

    For hun vet jeg ikke helt hvor jeg har.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg ringte Christell for noen uker siden, for å spørre om det her, og andre ting, som da hun og søstra mi Pia, sa at fattern hadde misbrukt Pia da, da hun var lita jente.

    Og om andre sånne ting, som har skjedd opp gjennom årene.

    Men da ville ikke Christell prate om gamle dager, sa hun.

    Det var visst ikke så smart, sa hun.

    Så det er vel et eller annet som foregår da.

    Men hva det kan være, det vet jeg ikke.

    Men noe er det nok.

    Så sånn er det.

    PS 2.

    Jeg ble jo bedt i bryllupet til Jan og Hege, på Geilo, sommeren år 2000, var det vel.

    De spurte meg ikke selv, men de fikk søstra mi til å be meg dit da.

    Og det var mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi, og hadde en svart Ford Sierra.

    Så jeg kjørte opp dit, til Geilo, med søstra mi, og sønnen hennes, Daniel da.

    Og på veien tilbake, så skulle til og med Solveig, hun som var telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star, og som var venninna til Haldis, dama til fattern, sitte på.

    Men men.

    Og noen uker eller måneder, etter bryllupet, så fikk jeg et bryllupsbilde, i posten, av Jan og Hege da.

    Eller om jeg fikk det av søstra mi.

    Jeg fikk det vel i posten vel.

    Og da tygde de begge på en pølse i brød, på bryllupsbildet.

    Så det var vel et litt originalt bilde.

    Jeg husker jeg ble nesten trist, da jeg så bildet de hadde sent meg.

    For det betydde nok, at de ikke likte meg, tolket jeg det som.

    At de spiste pølse i brød, på bildet de sendte meg.

    Det er jo ikke vanlig, på sånne bryllupsbilder osv.

    Men men.

    Men nå har jo aldri Jan Snoghøj, halvbroren til Christell, eller hun Hege, som var venninna til Christell.

    Nå har jo aldri jeg hatt så mye å gjøre, med noen av dem.

    Og de bodde jo i Drammen, og jeg bodde jo i Oslo.

    Så jeg brydde meg ikke så mye om det, at de sendte meg et rart bryllupsbilde, og tydeligvis ikke likte meg da.

    Det var fordi, at disse så jeg kanskje hvert 4. eller 5. år, eller noe sånt.

    Ikke oftere i hvertfall.

    Og jeg har vel ikke sett disse, siden bryllupet deres, i år 2000.

    Så sånn var det.

    Det er mulig de ble sure, fordi jeg tok kvelden tidlig på det bryllupet, på lørdagen da.

    Men, sangen til Haldis, var krøllet, i mitt sang-hefte, og så glatta ut.

    Det var krølla sammen til en ball, omtrent, og så glatta ut.

    Så det var ikke så artig.

    Så det virka som at Haldis var sur på meg for noe da.

    Men men.

    Og, etter middagen, så var det ingen som ville prate med meg.

    Jeg prøvde å prate med Christell, men hun brøt nesten sammen, eller noe, og sa til han som hun har gifta seg med nå, Matias, fra Sverige, at ‘hvorfor skal han prate med meg’, eller noe.

    Og jeg prata vel litt til han broren til Hege.

    Han hadde jo holdt tale, om hvor mange menn Christell hadde hatt sex med.

    Men mumla ganske mye, men jeg prøvde å høre hva han sa.

    Og jeg hørte han sa noe sånt:

    ‘Hvor mange menn var det igjen da Christell’.

    Var det (et tall), noenogtredve, vel.

    Etter å ha prata om Christell i talen, en stund.

    Så jeg prata noen ord med han, etter middagen.

    Han ble litt nervøs, og kvakk til, da jeg pratet til han.

    Men jeg bare sa noe løst snakk.

    Men etter det, så var det ingen som ville prate med meg der.

    Heller ikke søstra mi.

    Så da tok jeg bare kvelden.

    De hadde sagt i bryllupstaler der, at Jan møtte Hege, i det gamle bedehuset i Rødgata, hvor Jan hadde leilighet.

    Jan møtte Hege der, etter at Christell hadde tatt med hun Hege dit da, som venninne, da hun Hege var 15 år.

    Så hadde de visst kyssa, og det virka som noe mer da, på kommentarene til kameratene til Jan osv.

    At de dreit han ut litt.

    Og Jan må vel da ha vært 25-26, eller noe sånt, tror jeg.

    Og så talen til han broren til hun Hege, om at Christell hadde hatt så og så mange sexpartnere.

    Og så ville ingen der snakke med meg engang.

    Nei, da bare tok jeg kvelden jeg.

    Jeg syntes ikke det var så artig, å henge der, uten noen å prate med.

    Bare folk som oppførte seg som idoter der, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Så om det var derfor de sendte et sånt bryllupsbilde.

    Eller om det gikk lenger tilbake.

    Det var vel helst det siste.

    Men de bærer vel nag til meg, for noe da, siden de sender sånn bilde.

    Så det er kanskje de som står bak den hat-bloggen, det er mulig.

    Jeg har ikke gjort noe med det, at de sendte sånn rart bilde, siden jeg uansett nesten aldri har noe med de å gjøre.

    Men hvis det er sånn, at de driver å tuller mer, enn å bare sende merkelige pølse-bilder.

    Det er det vel kanskje ikke umulig at de gjør.

    Det er mulig.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Men jeg ville ikke sett helt bort fra det heller.

    Så sånn er det.

    PS 3.

    De søker på enda mer rart de her Mac-folka på Fornebu forresten:

  • Flashback til begynnelsen av 80-tallet. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til begynnelsen av 80-tallet.

    Da hadde søstra mi flytta til Bergeråsen.

    Hun hadde rømt hjemmenfra, fra muttern, og en havnet hos en dame, som ringte politiet eller noe da, og så kjørte fattern ned til Larvik, og henta henne.

    Muttern trodde visst at Pia hadde fallt i Lågen, eller noe.

    Noe sånt.

    Men da ble det rettsak da, i Larvik, en måned eller to seinere.

    Og da ble jeg med Christell og Haldis og fattern og Pia, til Larvik da.

    Det var kanskje i 1982 eller 83, eller noe.

    Noe sånt.

    Og da, så satt muttern på kafeterian, i en bygning, som het Domus-bygget, i Larvik.

    Det var forbrukersamvirke-bygningen vel.

    Med parkeringsplass på taket.

    Men men.

    Så satt muttern i kafeteriaen, under parkeringsplassen der da.

    Og da måtte jeg si fra til henne, om at Pia kom til å si fra til retten, eller hva det het, at hun heller ville være hos fattern på Bergeråsen.

    Jeg fikk ikke bli med inn i retten, som var like ved e-verket i Larvik, mener jeg å huske.

    Men jeg var i et rom like ved da.

    Det her var det vel ingen som hadde fortalt muttern da.

    Så fortalte jeg det da, at vi skulle jo komme å besøke henne da.

    Så ringte jeg da, noen dager seinere, og spurte om det var greit, at vi dukket opp, helgen etter da, på besøk i Larvik da.

    Det sa muttern var greit.

    Men hun var så rar i stemmen.

    Hun var nok langt nede da.

    Det var som om hun ikke trodde på meg, at vi skulle dra dit da.

    Så da avtalte jeg at vi skulle dra, men jeg hadde ikke så lyst da, siden muttern var så rar.

    Men vi dro ned dit seinere da.

    Så det var vel ikke så lett for muttern da vel, når Pia ble sent til fattern, og Axel ble sendt til faren sin, Arne Thormod, i Oslo eller Drammen, eller hvor han bodde da.

    Så sånn var det.

    Og jeg var bare 12-13 år, eller noe, selv.

    Så når muttern var så nede, så var det ikke så lett for meg, å vite hva jeg skulle gjøre osv.

    Så jeg venta litt med å dra dit, til hun var litt mer ovenpå.

    Men jeg ringte i hvertfall da, for jeg skjønte det, at det ikke var så lett for muttern da.

    Så da ringte jeg i hvertfall den gangen, selv om jeg egentlig ikke likte så bra, å besøke henne, for hun var så spesiell.

    Og det er ikke så lett, for folk som såvidt er tenåringer, som jeg var da.

    Det var nok da jeg var 12 år det her.

    For jeg husker Pia bodde i Havnehagen, da jeg ble tenåring.

    For da sa jeg det, den dagen husker jeg, at nå er jeg tenåring.

    Da var jeg vel nede hos Haldis da, for da hadde vel søstra mi nettopp flytta dit, mener jeg å huske.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så etter det her, så maste muttern alltid, på at jeg og søstra mi skulle komme å besøke henne da.

    Hun ringte og maste hele tida.

    Også på 90-tallet, seinere, da jeg bodde i Oslo, og jobba i Rimi osv.

    Så det var nesten som at jeg var faren hennes, på det værste.

    For muttern var litt spesiell, og hysterisk må man vel si.

    Og noen folk sa hun var gæern da.

    Jeg vet ikke jeg.

    Men det var sånn, at jeg måtte alltid konsentrere meg, og vurdere det muttern sa og gjorde.

    For hun var så uansvarlig og tåpelig og barnslig ofte.

    Så hun var ikke så på topp alltid.

    Uten at jeg vet hva det kom av.

    Men hun var liksom ikke som en vanlig person.

    Men som en med masse problemer.

    Og hun ringte og maste om alt mulig hele tida.

    Og jeg var jo ikke faren hennes, men sønnen hennes.

    Så det var ikke alltid jeg orka den rollen, å ta meg av henne, og problemene hennes.

    Så jeg måtte prøve å være tøff da, og jeg svarte bare en gang i blant, når hun ringte osv.

    For hun var så langt fra å være på topp.

    Så jeg måtte passe meg, så hun ikke dro meg med seg omtrent.

    Eller hun var så spesiell osv., så det var anstrengende å ha med henne å gjøre da.

    Men jeg prøvde i hvertfall, men det var ikke så enkelt, sånn at jeg orket å ha med henne å gjøre hele tida.

    Men men.

    Søstra mi sa, en gang, at når muttern ble gammel, så måtte jeg ta meg av henne.

    Det hadde ikke jeg tenkt noe gjennom.

    Så jeg svarte vel ikke ordentlig.

    Jeg kunne vel nesten ikke ventes å ta meg av henne, syntes jeg.

    Jeg flytta jo fra henne da jeg var ni år osv., og forholdene i familien var jo, mer eller mindre, bare kaos.

    Men nå ble jo ikke muttern så gammel da.

    Hun døde av kreft i 1999, noen og femti år da.

    Så sånn var det.

    Men legen, dr. Ness, i Helgeroa, han mente det kunne være snakk om selvmord, da muttern døde.

    Men det har ikke jeg hørt noe om.

    Så sånn var det.

  • Forklare til bestemor Ingeborg. (In Norwegian).

    Nå lurer jeg på, hvordan jeg skal forklare dette, til bestemor Ingeborg, at jeg har anmeldt Pia for barnedrap osv.

    Bestemor Ingeborg, tror jo at Pia er en uskyldig jente, som ikke vet hva gigolo betyr osv.

    Hun vet ikke at Pia hadde en abort eller barnefødsel, at Daniel hadde en storebror eller storesøster, allerede på 80-tallet.

    At hun var oldemor allerede på 80-tallet, og så i nesten ti år, før Daniel ble født, uten at hun visste om det.

    Så det var nok litt rart, vil jeg tro.

    Bestemor Ingeborg, hun klandrer jo også meg, for at Pia fikk barn utenfor ekteskap.

    I 95, da hun fikk Daniel da.

    Fordi jeg lot Pia flytte inn hos meg, på Ungbo, i 93, da hun var hjemløs, i Oslo, og bestemor Ågot, på Sand, ville ikke ha Pia boendes der lengre, for hun fløy så fælt.

    Men jeg tror ikke bestemor Ågot, fortalte bestemor Ingeborg dette, om problemet med den her flyinga til Pia.

    Jeg tror Pia må ha jugi til bestemor Ingeborg, om sånne her ting, siden jeg blir klandra for dette nå da, at Pia fikk en løsunge, som de sa i gamle dager.

    Så det synes jeg er urettferdig.

    For jeg kunne da ikke ventes å kontrollere Pia.

    Man så jo hvordan hun var, allerede 5-6 år tidligere, på Bergeråsen, da hun bodde hos Haldis.

    Så det var ikke som om jeg var faren hennes, eller noe.

    Jeg var broren hennes, omtrent på samme alder, som bare lot henne bo hos meg, på Ungbo, sånn at hun skulle slippe å bo på gata.

    Sånn var det jeg så dette.

    Men jeg kunne ikke begynne å bestemme over Pia, at hun fikk ikke lov å møte Keyton lengre, f.eks.

    Da ville nok Pia bare forsvunnet, og blitt boende hos de somalierne f.eks., som hun forsvant til, og var borte hos, i dagvis, vinteren 93/94.

    Eller et annet sted.

    Så jeg kunne liksom ikke begynne å sjefe over eller oppdra søstra mi da, når hun var i 20-åra, i 1993.

    Nei.

    Det måtte jo fattern og Haldis ha gjort.

    Dem måtte jo ha oppdratt Pia, i 80-åra, på Bergeråsen.

    Så at jeg skal få skylda for det her, at Pia ikke har fått noe oppdragelse og sånn, hvis det var det bestemor mente, det synes jeg er rart.

    Det var ikke jeg som bestemte at Pia skulle ha en unge.

    Jeg sa hun burde ta abort, for hun hadde ikke noe hus eller ektemann, eller noe.

    Men det var jo masse støtteordninger, for alenemødre, som jeg ikke kjente så mye til.

    Men men.

    Så jeg er litt irritert, for jeg synes ikke jeg kunne forventes å oppdra søstra mi, som 20-åring osv.

    Det er helt dustete synes jeg, å si.

    Så jeg lurer på hvordan jeg skal forklare bestemor Ingeborg hvordan det her egentlig var.

    For dette her er en sånn slags skamplett, som jeg har fått av henne, uten at jeg har gjort noe galt da, mener jeg.

    Og sånt liker jeg ikke.

    Så det må jeg prøve å finne på en måte å ordne opp i.

    Vi får se.

    Hvorfor skal jeg måtte ta skyld og skam for det som skjedde der liksom.

    Nei, det synes jeg høres rart ut.

    Så her må jeg prøve å finne ut hva som har foregått, siden bestemor Ingeborg bebreider meg.

    Vi får se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 2006. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til 2006, da jeg jobba på Arvatos Microsoft-aktivering, her i Liverpool.

    Da kontakta søstra mi meg, angående noe arv, fra onkelen til fattern.

    50.000, eller noe.

    Som jeg brukte til depositum, for å leie ny leilighet osv.

    Hvor jeg bor enda.

    Og jeg kjøpte en del ting til huset osv., for jeg hadde jo ingen ting da jeg dro til England.

    Jeg hadde jo bare klærna jeg gikk med.

    Så sånn var det.

    Videre da.

    Jo, da prata jeg med fattern, angående det her da.

    Jeg prata ikke så ofte med han, men han sendte noe brev osv.

    Han sa at naboen til Solveig, fra Holmen i Oslo, hun telegrafisten på Scandinavian Star, (som var Haldis’ venninne), han naboen hennes, kjente Bill Gates.

    Og at Bill Gates pleide å dra på besøk der.

    Det vet jeg ikke helt hva jeg skal tro om.

    Det kan nok være røverhistorie, for å få meg til å virke dum og det.

    Hva vet jeg.

    Noe er det.

    Men jeg hørte en sånn tone i stemmen hans, da han spurte om hvorfor jeg dro til England.

    Som om det var for å komme unna han, og familien.

    Sånn tolka jeg måten han spurte om hvorfor jeg dro til England på.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Dette var vel på slutten av 2005, eller på begynnelsen av 2006.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog