Stikkord: Pia Ribsskog
-
Da jeg bodde på Bergeråsen, frem til 1989, så lagde jeg for det meste Pizza Grandiosa. (In Norwegian).
Men søstra mi, Pia, hun lærte meg å steike kjøttdeig og sånn, da jeg og hu og en kamerat av meg, som het Glenn Hesler, bodde på Ungbo bokollektiv, på Skansen Terrasse på Ellingsrudåsen i Oslo, fra 1993 til 95.
Så de siste 15 årene, så har jeg lagd en del vanlig mat, som biff og koteletter, og kyllingfilet og sånn da.
Og Pasta de Napoli, fra Toro, sammen med kjøttdeig. Det var også en favoritt jeg pleide å lage, når jeg hadde jobba mye på Rimi, eller hvis jeg hadde vært på rep. med militæret eller HV.
Og også Chilli con Carne, fra Uncle Bens, var det vel.
Så det har ikke vært sånn, de siste 15 årene, at jeg bare har lagd pizza grandiosa.
Da jeg bodde i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, så var det noen år som jeg kjøpte mye av maten, da jeg var butikksjef osv.
For det var så små hybelleiligheter.
Og det var bare to kokeplater, og ikke komfyr.
Jeg kjøpte ny komfyr da, og oppvaskmaskin.
Men det ble så dårlig plass på kjøkkenet der, så det ble mest til at jeg kjøpte mat.
Men her jeg bor nå, så er det ca. tre ganger så stor plass, som i leiligheten jeg hadde i Oslo.
Her er problemet at varmtvannet har vært borte, det siste halve året minst, enda jeg har sagt fra mange ganger.
Men jeg er litt forsinka med leia, siden jeg bruker så mye tid, på å prøve å få rettighetene mine, fra all verdens myndigheter.
Siden når en først har begynt å steile, og tulle med meg, så virker det som at dette er smittsomt, og jeg har hørt jeg er forfulgt av noe ‘mafia’, så jeg prøver, naturlig nok vel, å få kontroll, og finne ut mer av hva som foregår.
Men det har vist seg ganske tidkrevende og umulig.
Så jeg har kommet på etterskudd, med den vanlige jobben min.
Men jeg kjøper engangsglass osv., siden det ikke er så artig å vaske opp i bare kaldt vann hele tida.
Så får vi se hva som skjer, om det dukker opp noen rettigheter etterhvert.
Det virker som om myndighetene er ganske gjerrige på å gi folk rettighetene sine.
Så hvorfor de nekter folk det, det vet ikke jeg, men de har vel noe å skjule da antagelig.
Jeg kan ikke se det på noen annen måte.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det skulle vel egentlig vært ris til det her, men jeg er litt lat.
Jeg skjønner ikke helt vitsen med ris, når man har brødskiver uansett, men det er sikkert noe poeng.
At maten blir varm, eller noe.
Det er mulig.
Men men.
Det jeg lagde nå, var noe som heter ‘lean mince’, fra Skottland.
Eller fra Tesco da, men det var den pakka som så best ut, den kosta bare ti pence mer, hvis den fra Skottland, og den så ut som at hadde mindre fett i osv.
Jeg er litt vant til å kikke på maten som jeg kjøper osv., fra da jeg begynte å lage biff osv., for da leste jeg noen brosjyrer, som jeg fant på Ica Tveita osv., rundt 1994 kanskje.
Og da stod det at man kunne se på biffen hvor mør den var, ettersom hvor mørkt kjøttet var osv.
Så man burde ikke bare se på etiketten, men også på selve kjøttet osv.
Men det er vet sikkert folk fra før antagelig.
Men men.
Lean mince, betyr slank kjøttdeig, eller noe da.
Det er altså karbonadedeig.
Også kjøpte jeg noe sånn saus til å steke kjøttdeig, eller egentlig kylling i, på 99 pence butikken.
Da fikk man to sånne glass for 99 pence.
Dem har mange rare curry-sauser osv., som er lignende av Uncle Bens-sauser i Norge.
Bare at de har mange jeg ikke har hørt om før osv.
Den jeg kjøpte på 99 pence butikken, den heter Rogan Josh, fra noe som heter Maharani.
Det er vel noe indiske greier tror jeg, for det er noe elefant på glasset osv.
Det er nok egentlig til kylling.
Og det er mulig det passer bedre til kylling.
Ellers så var det jeg som lagde litt for mye mat.
Men sånn er det når man får lønning, da kjøper man halve butikken osv., så jeg måtte nesten lage den kjøttdeigen før den ble dårlig osv.
Det er ikke sånn at jeg blir like sulten av å sitte foran dataen, og jobbe som ‘company researcher’, i emballasjebransjen.
Ikke det at jeg har hørt sånne jobber i Norge, men det er vel en online katalog da, så finner jeg informasjon om firmaer osv., ved å ringe, eller se på websider osv.
Jeg søkte jobb på Tesco og Lidl og Bestway, eller hva det heter, og flere andre steder.
Men jeg fikk ikke jobb på Tesco f.eks., enda jeg har jobbet 15 år i butikk i Norge, hvorav 10 år som leder, og fire år som butikksjef.
Og heller ikke på Spar.
Men jeg skal ikke gjette hva det kom av.
Men jeg fikk den jobben jeg har enda nå da, som jeg fant på den engelske arbeidsformidlingens websted.
Så jeg regner med at det er en ordenlig jobb osv., når jeg fant den på arbeidsformidlingens websted, mener jeg.
Så jobber jeg som selvstendig næringsdrivende da, så jeg betaler skatten på etterskudd, som man kan da.
Siden jeg har så mye annet å drive med, siden jeg blir så mye tullet med av myndighetene.
Men det er ikke sånn, som da jeg jobbet som ‘slave’ omtrent på Rimi, at jeg spiser en stor kebab, og en stor frossenpizza, når jeg kommer hjem fra jobb.
For når jeg jobbet som butikksjef, da var det ofte løping og flying gjennom hele butikken, hele dagen.
Og ingen lunchpause, vanligvis, for hvis man satt seg ned, så var det bare ‘retur’, klage, selger, kunde vil bytte vare, ‘hva koster denne varen’, osv., osv.
Så da spiste jeg heller masse mat når jeg kom hjem.
Så sånn var det.
Men jeg får se om jeg klarer å få opp farta når det gjelder jobben her og, for jeg trenger å skjerpe meg litt.
Vi får se.
PS 2.
Jeg tok masse bilder, i byen i dag osv., så jeg fortsatte å ta bilder av leiligheten her, og til og med meg selv, når jeg var i farta her.
Så kan man se det, at jeg tuller ikke, når jeg skriver at den leiligheten her er tre ganger så stor, som den leiligheten jeg hadde i Oslo, og kanskje ti ganger så stor, som den hytta, eller skjulet, som jeg bodde i, da jeg jobbet som en slave, må man vel si, for onkelen min og dama hans, i Kvelde i Larvik, i 2005:
-
Søstra mi har gjort noe greier med øyenbryna sine. (In Norwegian).
http://www.nfunorge.org/view.cgi?&link_id=1348
PS.
Jeg ringte å prata med søstra mi, her tidligere i år, men hun jugde litt mye osv.
Men jeg lurte på det her, med at begge foreldra mine hadde mørkt hår, og alikevel fikk jeg lyst hår, i hvertfall under oppveksten.
Så da spurte jeg søstra mi, om det var rødt hår hun hadde.
Men da svarte søstra mi meg, at håret hennes var ‘musebrunt, men at hun farget det litt rødt’.
Bare noe jeg kom på nå.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Med vennlig hilsen
-
Flashback til sommeren 1988. (In Norwegian).
Sommeren 1988, da var jeg og tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, på språkreise i Brigton.
Da skjedde det mye forskjellig, vi bytta vertsfamilie blant annet, og mye artig, osv.
Men men.
Men på den tida, så synes jeg sånn housemusikk, var så artig.
Så da kjøpte jeg en kassett, med housemusikk, på HMV eller Virgin i Brigton.
Den som ligger like ved McDonalds, som er like ved Chrurchill Square.
Den samme sommeren hadde søstra mi og Christell, vært på språkreise i Bournemouth.
Hos en rik familie, såvidt jeg forstod.
Så var søstra mi oppe i leiligheten min da, på høsten, etter at vi hadde kommet hjem fra språkreise.
Og da, så så søstra mi den her house-kassetten da.
Det var et samlealbum, med gult cover, som het noe med the hits of house, eller noe.
Så sa hun det til meg da.
At da måtte ikke jeg si det til Christell, at jeg likte house.
Fordi Christell, hadde vært så forelska, i en gutt, som var med på språkreise i Bournemouth, og som likte house da.
Noe sånt.
Men jeg skjønner ikke.
Det burde vel ikke spille noen rolle det.
Det var jo ikke sånn, at jeg kjøpte kassetten, på grunn av noe som skjedde i Bournemouth, eller noe.
Det var fordi det var den musikken som var populær på den tida.
Så det var kanskje litt rart, at Pia skulle bestemme hva man kunne prate med Christell om.
Det er mulig.
Men man kan vel ikke skjønne alt.
Det tror jeg nok ikke.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg hadde ikke så mange venner, rundt 87 og 88, da jeg gikk på Sande VGS.
Men jeg pleide å henge med tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, og Kjetil Holshagen, som flytta til Sande, i helgene, oppe hos meg, i leiligheten min, og spille dataspill og se de nye Rambo og Rocky og Mad Max og Zombie-filmene osv.
Men jeg var litt musikk-frik og.
Så jeg pleide å ta opp musikk, og også kjøpe noe musikk i Drammen osv., og ta med på skolen, i markedsføringsklassen da.
For da fikk vi noen ganger lov å spille musikk, i markedsføringstimene, til og med.
Det var et ganske fritt yrke og felt da.
Man må være kreativ osv., for å drive med markedsføring da, så det er ikke sånn arbeid man forbinder med veldig strenge regler osv., det er ganske fritt da, for de ansatte, i den bransjen.
Og det gjenspeilet seg vel i timene også, at vi hadde det ganske fritt.
Det hadde vi også i tredje klasse, på Gjerde i Drammen, i data-timene, som var halvparten av alle timene omtrent, på datalinja, som jeg gikk.
Men men.
Men folk slang meldinger og sånn da.
Og det var alltid masse Liverpool-fans, i klassen, mens jeg holdt med Everton.
Så det var en del fotball-diskusjon også, i klassen.
Så da pleide vi å sende meldinger, hver mandag osv., om fotball-greier da.
Snorre i klassen, fra Svelvik, sønn til ordføreren.
Han sa, at det gikk ann å høre på en eller annen kamp, på BBC.
På radio.
Og det funka.
Og når jeg spillte den her sangen, i klassen.
Jeg hadde en sånn walkman, med høytalere, med innebygde forsterkere osv.
Da smallt det fra Snorre, om det var sportsrevyen.
Fordi noe som er sampla, i den her sangen, var kjennemelodien på Sportsrevyen.
Så det var ikke sånn at jeg hørte om house-musikk i Brighton.
For jeg gikk i Markedsførings-klassen, før jeg dro til Brighton.
Så jeg hørte på house-musikk, før jeg dro til Brighton.
Men det gjorde vel ganske mange, for det var den musikken som var populær da.
Og når man leste markedsføring, så ble man mer bevisst, på hva som var moderne osv., for man ble vant til å tenke sånn, når man skulle løse oppgaver osv.
Eller ‘case’, som oppgavene ble kallt, i markedsføring.
Så da begynte jeg å gå med Ball-gensere, og syrevaskede jeans osv., som var populære på den tida, for da begynte jeg å prøve å skjønne mer om sånne ting da.
For i markedsføringsklassen, da lærte vi om det her da, at det var noe som het trendsettere, så kom det de som var tidlig ute, og så kom resten av folka, og så begynte produktet eller moten, og dabbe av da.
Et produkts livssyklus, kaltes det.
Og da begynte man vel å tenke mer på det her og da.
Eller i hvertfall, så hadde man det i bakhue mer, siden man lærte om det på skolen osv.
Men det var ikke sånn at jeg ble sånn krampe-soss, eller noe, over natta.
Det var vel heller sånn, at det begynte jeg å skjønne mer om produkt og moters livssyklus osv., og hadde det i bakhue.
Men det var ikke sånn at jeg var helt prega av det her, men jeg hadde vel litt mer distanse til det sosse-greiene og hva som var nytt og kult osv.
Så det var sånn at jeg skjønte litt av det greiene, plutselig, men det var vel ikke så ille, at jeg ble helt prega av det.
Men at jeg heller hadde litt distanse forhåpentligvis.
Noe sånt.
-
Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).
Det her var tredje gangen jeg var i Gøteborg.
Det var etter den gangen, som jeg og Pia og fattern og Haldis, dro på hotell i Gøteborg, hvor det var stort casino blant annet.
Dette var vel rundt 1982 kanskje, like etter at Pia hadde flytta til Bergeråsen, fra Larvik.
Det første som skjedde, da vi kom fram til hotellet.
Var et jeg og Pia, vi var 12 og 10 år da vel.
Noe sånt.
Vi ble gitt penger til taxi og inngang på Liseberg.
Fattern og Haldis, skulle ikke være med på Liseberg.
Det var første gangen vi var i Gøteborg.
Men vi tok taxi til Liseberg, og kjøpte et sånn billetthefte, til 30 kroner ca., og dro på omtrent alle karusellene.
Det var tre berg og dal-baner der, husker jeg.
En liten, en stor, og loopen.
Så det var veldig artig, for det her var før tusenfryd, dukka opp i Norge.
Og, vi hadde bare vært på Tivoli i København, før.
Men Tivoli i København, er nok artigere for voksne, enn barn, i hvertall i forhold til Liseberg.
Det var en fredag, det her tror jeg, om sommeren.
Så begynte klokka å bli 22, eller noe, og billettene var sånn mer eller mindre brukt opp.
Og da var problemet, hvordan huske navnet på hotellet, etter alle karusellene?
Jeg huska det.
Det var hotell Scandinavia, eller noe, tror jeg.
Noe sånt.
Så vi kom oss tilbake til hotellet, med taxi.
Men da kom vi ikke inn på rommet.
For da drev fattern og Haldis med noe veldig tidkrevende sengegymnastikk.
Så vi satt på gangen der, i en time, eller noe, og venta.
Så dro vi på casinoet.
Men jeg hadde vært så mye på casino, på kiel-ferga og danskebåten osv., så jeg synes det var kjedelig.
Så vi fant heller noen isbitmaskiner, i korridorene, på hotellet, og heiv de litt rundt osv.
Noe sånt.
For det var en del lugubre folk, i casinoet, så der gadd ikke jeg å henge.
Men men.
Andre gangen jeg var i Gøteborg, var med fotball-laget, og trener Skjeldsbekk.
Da forklarte jeg om de billettheftene da, som bare kosta 30 kroner, eller noe, men da fikk man lov å kjøre alle karusellene omtrent.
Men men.
Dette her var vel i 7. klasse, eller kanskje 8. klasse, kan jeg tenke meg.
Så den tredje gangen, som jeg var i Gøteborg.
Da husker jeg at jeg var litt tjukk.
Så det var nok vinteren 1986, kanskje.
Da jeg var 15 år.
Nei, jeg tror nok det var før jeg dro til Brighton, på språkreise.
Så vinteren 1985, kanskje.
Da jeg var fjorten år.
Noe sånt.
Da dro jeg og Haldis, og bestemor Ågot, og Pia og Christell, og Solveig, som var telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star.
Vi dro på busstur, fra Oslo til Gøteborg.
Jeg ville egentlig ikke være med, siden det var bare jenter og damer som skulle dra.
Men fattern sa jeg måtte være med.
Bussen stoppa på en resturant, over grensa til Sverige, hvor de hadde noen troll, av tre, stående utenfor.
Det var litt snø igjen på bakken, men jeg husker jeg så en hare der.
Så det var nok våren 1985, vil jeg tippe.
I ukene før vi dro.
Så maste Christell og Pia, om at det var svømmebasseng der.
Så jeg måtte huske å ta med svømmeshorts, sa de.
Jeg hadde ikke så system i klærna mine, men en hvit shorts, en badeshorts vel, med noe slags underbukse inni.
Jeg vet ikke om det var fotballshorts eller badeshorts.
En hvit shorts var det i hvertfall.
Så jeg heiv med den oppi en bag eller noe da sikkert.
Da vi kom til hotellet.
Hotell Europa, eller Skandinavia.
En av de, mener jeg å huske.
Så gikk vi ut for å kjøpe mat.
Så skulle jeg bestemme, sa Haldis.
Jeg valgte jo da selvfølgelig pizza.
Vi gikk inn på en pizzaresturant, hvor noen albanere, eller noe, jobba.
Det var vel om kvelden, og de hadde ikke så mye deig igjen, så de måtte lage deigene veldig tynne, fordi vi skulle ha så mange pizzaer.
Noe sånt.
Så dro vi tilbake til hotellet.
Og da, så skulle Pia og Christell, ha meg med å bade.
Hvis det her var våren 1985, så var jeg 14 år.
Da var Christell 12 år, og Pia 13 år.
Dem dro meg med ned i svømmebassenget, som var i den nederste etasjen.
Det er mulig at Christell var 13 år og Pia 14 år, og jeg 15 år.
Og at det her var i 1986.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Men enten i 85 eller 86.
Og det som skjedde, var at Christell, hadde jo allerede et ganske imponerende sett med brystparti, husker jeg.
Og de spruta vann på meg, og viste fra puppene sine, må man vel si.
Begge flørta med meg, i vannet, vil jeg si.
Og Christell, er jo veldig pen, og hun lente seg forover, sånn at man så puppene osv. da.
Og Pia var et år eldre enn Christell, men hun hadde ikke så mye pupper osv., husker jeg.
Men jeg reagerte nok litt på hun Christell, for hun flørta så mye i vannet, og lente seg forover, og viste fram puppene sine.
Og da skjedde det vel det, som skjer etter at man har spist, og når pene jenter, med pene pupper, flørter med en.
Da fikk jeg en naturlig reaksjon, eller hva man skal kalle det.
Jeg var helt uforberedt, på at Christell og Pia, skulle begynne å oppføre seg sånn.
Og jeg hadde ikke tenkt over det, at shortsen ble gjennomsiktig, i vannet.
Jeg kjente egentlig ikke igjen den shortsen, så hvordan den havna på badet, det lurer jeg på.
Men det kan vel ha vært at fattern hadde en finger med i spillet.
Noe sånt.
Men men.
Så da gikk jeg opp av bassenget da, for jeg fikk jo bennern, som dem sier.
Så skifta jeg, og gikk opp på rommet da.
Men jeg måtte hente nøkkla, hos han albanske badevakten, i 20-30 åra.
Og han ga meg feil nøkkel først.
Kanskje jeg så ut som jeg hadde pupper nesten, for jeg var litt tjukkas.
Så det er mulig vakta ga meg nøkkelen til dame-garderoben.
Jeg hadde også langt hår, jeg var ikke sånn at jeg klipte meg en gang i måneden.
Og baby-face, fikk jeg høre noen ganger, i Drammen osv., av jenter som slang kommentarer.
Siden jeg var sein i puberteten osv.
Jeg trøstespiste mye, etter skolen osv., for jeg ble mye mobba.
Det var vel antagelig i 86 det her da.
Året jeg fyllte 16, i såfall, og Pia 15, og Christell 14.
Noe sånt.
Jeg lot dem være der nede i bassenget.
Jeg vet ikke hvor lenge dem var der, men dem ble der nok en stund.
Dem gikk ikke opp når jeg gjorde det.
Christell var så stille og holdt seg unna, dagen etter.
Christell var altså godt ute i puberteten, i 1986, å dømme av puppene hennes osv.
Jeg tror søstra mi var litt seinere i puberteten, enda hun var et år eldre.
Og jeg var ikke i puberten, før året etter, i 1987, hvis jeg husker riktig.
Så selv om stesøstra mi Christell, var drøye to år yngre enn meg, så var alikevel hun nok et par år tidligere enn meg i puberteten.
I tilfelle noen ikke likte at jeg likte stesøstra mi, siden hun var to år yngre.
Så var nok hun alikevel i puberteten minst to år tidligere enn meg, siden hun var mye tidligere utviklet osv.
Det var kanskje fordi at jeg bodde i en leilighet helt for meg selv, fra jeg var ni år.
Det var kanskje derfor jeg var så seint i puberteten.
Noe sånt.
Men men.
Dagen etter, så var som sagt Christell veldig rar, eller stille.
Jeg vet ikke om han badevakten kan ha hatt noe med det, at hun oppførte seg rart.
Det skal jeg ikke si.
Men vi tok trikken, til et senter i Gøteborg, som het Femman-senteret, eller noe.
Og jeg tok med farmora mi, opp i sportsbutikken, i 2. etg. der, og kjøpte 100 0.8 grams kinaputter.
For man måtte vel være 18 år, for å kjøpe de.
Jeg fikk ikke kjøpe, uten farmora mi.
De damene der, trodde først at jeg var sønnen til en som skulle kjøpe Västra Frölunda pins, eller noe sånt.
Jeg tror det var den klubben.
For jeg drøyde lenge med å spørre om jeg kunne få kjøpe kinaputter, siden jeg visste det var 16 eller 18-års grense.
Men men.
Så dro jeg opp farmora mi da.
Og da trodde de damene der, de lo litt, og trodde det var en lokal dame, jeg hadde fått til å hjelpe meg, virka det som.
Men da ble jeg sur, siden de lo av farmora mi.
Så da fikk jeg de 100 kinaputtene.
Det var 10 pakker av 10 kinaputter.
Og de kosta 10 kroner pakka.
Så det var 100 kroner.
Jeg tror det her må ha vært 85 vel.
Jeg husker jeg gikk rundt i Paris, i 1985, da jeg var på språkreise, i Brighton, med helgetur til Paris, og prøvde å spørre franskmenna om ‘fireworks’.
Men da fant jeg ikke noe kinaputter osv.
Men men.
Så jeg tror den Gøteborg-turen, må ha vært i 85.
For jeg hadde ikke så mye å gjøre med Haldis og Christell og dem, i 86.
Da var Christell sammen med Simen Grossvoll, fra Svelvik, og gikk på ungdomsskolen.
Jeg tror jeg hadde huska det i Gøteborg, hvis Christell og Pia, hadde gått på samme skole, det tror jeg ikke dem gjorde.
Så da var det i 85.
Våren 85.
Men men.
Det som skjedde, var at søndag morgen.
Den siste dagen der.
Da kom Christell inn på rommet til meg og Pia.
Jeg var opptatt av å kaste kinaputter, fra ca. 6-7 etasje, på måkene, på parkeringsplassen, eller hva det var, utenfor.
Dette hotellet, var like ved vannet.
Hotell Scandinavia, kanskje.
Jeg kan søke på det.
Christell skulle ha med meg, i bassenget igjen, som to dager tidligere.
Enda hun kommenterte om, at shortsen min var gjennomsiktig.
Men jeg ville ikke gå i bassenget, med gjennomsiktig shorts.
Og Christell hadde flørta så mye, og spruta vann, og så på meg hele tida, i et ganske lite basseng, og bøyde seg sånn at hun viste fram puppene.
Så jeg fikk ganske sjokk da egentlig.
For de årene jeg gikk på ungdomsskolen, så var jeg veldig deprimert, og upopulær, blant jenter.
Men jeg ville ikke gå ned der med gjennomsiktig shorts, og med Christell som oppførte seg rart.
Jeg vet ikke hvorfor hun absolutt skulle ned dit.
Eller, jeg vet ikke hvorfor hun absolutt skulle ha med meg ned dit.
Men noe var det vel.
Jeg ble så irritert på masinga til Christell.
Og da var klokka sånn i 8-tida, om morgenen, kanskje.
Noe sånt.
Så jeg glemte å se ut av vinduet, før jeg heiv kinaputten.
Jeg heiv kinaputten, fra der jeg satt, kanskje en meter inni hotellrommet.
Jeg tror jeg satt på senga, eller en stol, eller noe.
For jeg ble litt irritert av den masinga til Christell.
Så jeg var litt rastløs da.
For hun var jo pen og se på, det var ikke det.
Men hun var jo stesøsteren min.
Så det var mest plagsomt, å bade sammen med henne, når hun skulle vise fram diverse ting osv.
Og den shortsen var jo gjennomsiktig, så jeg synes ikke det var noe særlig god ide.
Jeg synes det ville vært litt umoralskt, eller flaut, eller ikke ordentlig, å gått ned der en gang til, med gjennomsiktig shorts.
Så hva det her var fra Christell, det veit jeg ikke.
Men jeg så ut av vinduet, og da var det ei litt eldre kone, som gikk tur med bikkja.
Morgentur, søndag morgen.
Så smallt kinaputten like over dem.
Og kona løp en vei, og bikkja en annen vei.
Så jeg lurer på om hu dama kan ha blitt skada.
Siden hun begynte å løpe mener jeg.
Eller om hun bare var sjokka.
Jeg tror ikke hun ble skada.
Hun ble nok bare skremt.
For en hotelldirektør og Haldis, dukka opp på hotellrommet, og sa at vi hadde skutt etter noen.
Men vi sa bare, at vi hadde ikke skutt etter noen.
Og det hadde vi vel strengt tatt ikke.
Jeg kjøpte også en eske, med sånne kuler med krutt, men sånn tvinnet papir rundt, som man kunne kaste i asfalten, for eksempel, og da smallt dem.
Jeg ville ikke bli med inn på den troll-stua, eller resturanten, eller hva det var, på turen tilbake til Oslo.
På middagen på lørdag f.eks., på hotellet.
Da sa kelneren til Haldis, at han hadde problem å se, om jeg og Pia og Christell, hvor gamle vi var.
Om vi skulle ha barnemenyen, eller ikke.
Da sa Haldis, at det forstod hun.
Men, jeg mener at det var litt vel frekkt, for jeg hadde pleid å bestille fra vanlig meny, i mange år da, når vi var på hotell og ferie osv.
Så det var litt uhøflig, syntes jeg.
Men på den her troll-resturanten, mellom Gøteborg, og grensa til Norge.
Der ville jeg ikke spise, på søndagen.
Jeg likte ikke sånne kjedelige, formelle middager.
Jeg var mest vant til pizza osv.
Men men.
Men da heiv jeg en kinaputt oppi trollet.
Og jeg fulgte etter en hare.
Så kom Haldis og Christell og Pia og bestemor Ågot og Solveig, og dem andre på bussen, etterhvert ut.
Og da begynte Christell, å si ett eller annet, på bussen.
Noe frekt, eller noe da, antagelig.
Hun var vel litt hurpete.
Og da tok jeg en sånn kruttkule, og kasta like ved der hun satt, sånn at det smallt da.
Så dukka Haldis opp, og resonerte, at da hadde jeg jugi om den her skytinga, på hotellet.
Så det var mye rart.
Så sånn var det.
Og det var heller ikke siste gang jeg dro til Gøteborg, men det får være, for den her gangen ihvertfall.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg fant ikke det hotellet på nettet nå.
Men det var sånn, at vi gikk ut til høyre, ut utgangen, og gikk hundre eller to hundre meter, og da fant vi pizza-resturanten.
Noe sånt.
Og det var et ganske lite svømmebasseng i kjelleren.
Og det var casino der, men det var bare et roulettebord.
Det var ikke så stort casino der, som det var, på det første hotellet vi var på, da jeg og Pia, var på Liseberg, et par år tidligere.
Men jeg tror begge hotellene hadde samme eier.
At det var Scanic hotell.
Så det ut som, på nettet nå.
Men hva dette hotellet het.
Jeg tror vi tok trikken, for å komme til kjøpesenteret.
Men det er mulig jeg blander, og at kjøpesenteret var Nordstan, og at hotellet var Europa, men det skal jeg ikke si sikkert.
Vi hadde isbitmaskin, i gangen, og det var ved vannet, så det var måker der, og det var en høy bygning.
Så sånn var det.
-
Flashback til 1989. (In Norwegian).
Nå fikk jeg flashback til 1989, da jeg bodde på Abildsø, og studerte på NHI, Norges Høyskole for Informasjonsteknolgi, på Frysja, i Oslo.
Da var det sånn, at jeg pleide noen ganger, å dra tilbake til Berger, eller i hvertfall Sand, siden fattern hadde solgt leiligheten i Leirfaret.
Så jeg hadde ikke mitt eget sted på Berger lengre.
Men jeg hadde jo spist middag, hos bestemor Ågot, på Sand, omtrent hver dag, i oppveksten, fra jeg var ni år da.
Og da bodde jo Pia i Larvik, hos muttern, i enda tre-fire år vel.
Noe sånt.
Og Pia bodde jo nede hos Haldis, som jo jobba i Drammen, men Pia og Christell pleide vel å lage mat selv mye, etter det her.
Pia og Christell, pleide å spise kyllingboller i kraft, fra hermetikkboks.
Sikkert kjøpt av Haldis på CC, i Drammen.
Som de varma opp i noe gryte da.
Og sikkert makaroni, og sånt.
Sånne ting.
Men men.
Men jeg var jo hver dag borte hos Ågot, og var et par-tre timer.
Jeg gikk ikke bort på Bergeråsen igjen, før maten hadde synki og jeg hadde lest avisa og sånn.
Og jeg pleide også å gå på hyttefeltet der, Krokåsen, å skyte med luftgevær osv.
Og jeg hadde mine egne skuffer i stue-reolen, hos bestemora mi.
Så det var nesten litt mitt hjem der.
Selv om jeg sov på Bergeråsen.
Så jeg hadde liksom to steder, som jeg kunne gjøre nesten som jeg ville.
Selv om jeg måtte spørre bestemora mi, på Sand, hvis jeg ville ta en telefon, eller lignende.
Men da sa hu aldri, at nei det fikk jeg ikke lov til, for eksempel.
Men jeg måtte oppføre meg da.
Jeg kunne gjøre noe gæernt, da ble bestemor fortvila osv.
Så det var nok bestemors hus det huset.
Men jeg følte meg ganske hjemme der selv og da, siden jeg spiste middag der hver dag osv.
Så det var nesten som at det var mitt hus også.
Noe sånt.
Men jeg hadde jo leilighet på Bergeråsen, så jeg var litt bortskjemt med husrom.
Men jeg var ikke borskjemt med at det bodde andre folk der.
Siden jeg bodde aleine der, til søstra mi flytta dit, da jeg var 18, og hun var 17 vel.
Og hadde med seg hu venninna si, Cecilie, mer eller mindre omtrent hele tida.
Men men.
Det som skjedde, var vel at det var ganske tøft å bo i Oslo.
Oslo var ikke som Drammen.
Jeg husker jeg dreit meg ut, første dagen i Oslo, på 18-bussen, og ba om billett til Norol-stasjonen i Uelandsgate.
Det her var før Norol skifta navn til Statoil, tror jeg.
Men men.
Og da var det en fyllik, på bussen, som lo av meg høyt, og dreit meg ut, siden jeg sa det feil da.
Jeg skulle ha spurt om en enkeltbillett.
Så sånn var det.
Jeg tror ikke det hadde skjedd i Drammen.
Der var folk mindre sånn brautende.
Men men.
Og i Oslo, så var det også kjempemange tiggere, narkomane, og utenlanske gjengmedlemmer, som kødda med deg, hvis du var nede i byen.
I Drammen så var det nesten ikke tiggere, narkomane og utenlandske gjengmedlemmer.
Selv om det kanskje er værre nå.
Hva vet jeg.
I Oslo, så kunne du ikke gå fra Sentrum til Uelandsgate, hvor Haldis hadde en leilighet, som jeg bodde i, i et par-tre uker, før jeg flytta til Abildsø.
I Uelands-gate, så var det en nabo, som brøyt seg inn i leiligheten.
For det var ikke lov for folk som ikke var i familie, å bo der.
Alstå i familien til Haldis.
Så han dytta opp døra, og ødela sikkerhetslenka.
Jeg måtte si at navnet mitt var Erik Humblen Ribsskog, eller noe.
For å late som at jeg var i slekt med Haldis.
Hun var nesten stemora mi, så jeg var kanskje i slekt med henne.
Hva vet jeg.
Det er den svære bygningen, som er ovenfor Statoil, på Kiellands Plass.
Hvor det er statuer av to ulver, eller noe, på hver sin side av trappa.
Så gikk man til høyre, etter å ha gått opp den første trappa, eller noe.
Der hadde Haldis leilighet.
En gang, på slutten av 90-tallet, da jeg bodde noen få kvartaler fra Statiol Kiellands Plass.
Nærmere bestemt i Rimi-leilighetene, i W. Thranes gt., på Ila eller St. Hanshaugen.
Da ringte fattern meg, mens jeg kjørte hjem fra jobb.
Da hadde jeg en rød Toyota Hi-ace, og jobba på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef vel.
Så det her var nok i 1996 eller 97.
Etter at jeg hadde operert kneet.
Da ville fattern, at jeg skulle bære ned en seng, for dem, fra leiligheten i Uelands gate der.
For fattern hadde problem med ryggen, sa han.
Så måtte jeg bære ned senga da.
Dette var en veldig sjelden episode.
For jeg hadde praktisk talt ikke noe med fattern og Haldis å gjøre, fra 1990 eller 1991 til 2008, hvor fattern har ringt en del ganger.
Bortsett fra et par julaftener, når Pia har vært hos bestemor Ingeborg, eller noe, da har jeg vært hos fattern og Haldis og Christell og dem, i Drammen.
Men på slutten av 90-tallet, så begynte søstra mi, å arrangere jul, etter at hun flytta til egen leilighet, i Tromsøgata.
Den andre leiligheten hun hadde der.
Så da feira vi jul der, for jeg var skeptisk til det her greiene, med fattern og Haldis osv.
Siden Pia hadde jo fortalt meg, at fattern misbrukte henne da hun var lita jente osv.
I 1989, så sa Pia det, på våren, da vi var i Kr. Sand på bryllup til noen i slekta til Haldis.
Og da vi var i bryllupet til Jan Snoghøj og Hege fra Rødgata, i Drammen.
Da hadde nok ikke Haldis og fattern skyss til kirka.
Men jeg dro dit mest fordi søstra mi maste.
Og jeg spurte ikke dem, om dem skulle sitte på med meg, ned til kirka på Geilo, fra hotellet oppi åsen der.
Fordi jeg hadde ikke så mye til overs for dem, rett og slett, etter at jeg ble boende aleine, på Bergeråsen, på hele 80-tallet, og etter at Pia sa at fattern hadde misbrukt henne.
Så fra ca. 92 til 08, så prata jeg med fattern kanskje 10 ganger, eller noe.
Og det var mest, når dem var innom Pia, på julaften, med gaver osv.
Så jeg prata kanskje med fattern, en gang annenhvert år, i gjennomsnitt, på 90-tallet, og 2000-tallet.
Og da var det oftest bare hei, da dem dukka opp hos Pia på julaften.
Så at fattern skulle ringe, og be om hjelp med å bære en seng.
Det var litt rart.
Men men.
Det som skjedde da jeg var på besøk hos Ågot og Pia, en av helgene jeg var der, i 1989, etter at jeg hadde flyttet til Oslo.
Da var jeg kanskje litt tøffere, fordi folk generellt, var vel tøffere i Oslo.
Man måtte konsentrere seg om hva man sa, og hva man gjorde hele tiden der.
Ellers så kunne du få problem med en uteligger, eller en tigger, eller et gjengmedlem, eller noe.
Hvis du var å gjorde noen ærend i byen f.eks.
Noe jeg ofte var.
For jeg fikk ikke lov å lage mat, av hun fruen i huset på Abildsø, som jeg leide leilighet av.
Så jeg spiste på burger-resturanter, som Clock og Maliks osv., nede i Sentrum.
Og dette her var før internett.
Men jeg var ganske musikk-frik, så jeg gikk i plateforretninger hele tida og sånn.
Og jeg pleide å kjøpe mat på Oluf Lorentzen, i kjellern på Oslo City der osv.
Så jeg var mye nede i sentrum, fordi jeg måtte bytte buss, fra 71 bussen, til 18 bussen, for å komme til og fra skolen.
Og da måtte jeg bytte nede i sentrum.
Det var fattern som sa at Abilsø lå nærme Frysja, og at jeg burde skrive det i Aftenposten, at jeg ville bo rundt Østensjø der.
Men Abildsø viste seg, å være 40-50 minutter, med to busser, fra Frysja.
Så jeg kunne nesten like gjerne bodd i Drammen.
Men jeg kom ihvertfall litt unna de problemene i familien og sånn da.
Og jeg kunne nesten ikke bo på Sand.
Da hadde jeg ikke kommet tidsnok til skolen, pga. dårlig bussforbindelser osv.
Da hadde det tatt over to timer, å komme seg til skolen.
Så det var uaktuellt.
Jeg hadde ikke råd til bil, og hadde ikke tatt ferdig lappen da.
Det var ikke sånn at jeg fikk bil av foreldrene mine, på 18-års dagen, eller noe, som andre fikk.
Det var sånn, at fattern sa, at han tok vare på vårs, med penger osv., til vi ble 18 år, men da var det nok.
Da fikk vi klare oss selv.
Jeg fikk noen penger, da jeg var 19 år, til husleie, på Abildsø osv.
Men søstra mi, sa til meg fra fattern, om det var meninga at han skulle betale husleie hver måned.
Og da spurte jeg ikke fattern om mer penger.
Frem til i år 1993, da søstra mi bodde hos meg på Skansen Terrasse, etter jeg var i militæret.
Da hadde vi dårlig råd, så da lånte jeg 1000 kroner.
Etter vi var over kneika.
Det var mest for å se, om jeg hadde fått lånt noe penger.
Han har ikke bedt om å få dem tilbake enda.
Men men.
Så fra 1990, så har jeg bare bedt fattern om penger en gang, det var i 1993, og da lånte jeg 1000 kroner.
Og også en gang da jeg var i militæret.
Da dro jeg til Havnehagen, en lørdag, i permuniform, for å få billig togbillett.
Og da fikk jeg låne til å betale studielånet.
Men de pengene tror jeg at jeg betalte tilbake, eller fikk, det ble i hvertfall ordnet.
Haldis lurte på om jeg ville ha Christell da, for hun var så umulig, sa Haldis.
Men det tror jeg bare var kødd fra Haldis.
Fordi jeg tenkte at sånt måtte vel Christell bestemme selv.
Så jeg hadde ikke forventet at Haldis skulle begynne å prate om Christell, så da svarte jeg ikke noe.
Men jeg skjønner meg ikke så mye på Haldis, så hva det var, det kan man lure på.
Men men.
I huset til Ågot, så diskuterte vel jeg og Pia, søstra mi, noe da.
I 1990, da jeg var på helgebesøk, hos Ågot og Pia.
Og da var jeg kanskje ikke sånn, at jeg lot søstra mi overkjøre meg f.eks., sånn som jeg kanskje hadde gjort litt, i 89 osv., da søstra mi bodde hos meg i Leirfaret, siden jeg var rimelig nedfor i de åra jeg bodde der, siden jeg ikke likte å bo der aleine.
Men det som skjedde da, etter at jeg og søstra mi, hadde diskutert noe greier.
Det var at fattern kom inn der, han hadde jo verksted, noen få meter fra huset, selv om han vel jobba i senge-butikken til Haldis i Drammen da.
Da spratt søstra mi opp fra sofaen.
Og løp ut i gangen til fattern.
Og sa, at ‘jeg orker ikke mer av han jeg’.
Om meg.
Hun klagde på meg, at jeg var der, i huset til Ågot, hvor jeg spiste middag hver dag, fra jeg var ni år.
Og også hadde vært mye, i alle år, fra jeg ble født.
Det var liksom mitt hus, mer enn søstra mi sitt hus, mente jeg.
Selv om søstra mi, hadde bodd der noen måneder da.
Men hun var nesten aldri hjemme.
Og Ågot klagde en gang, en helg jeg var der, på søstra mi, at hu orka ikke all flyinga til søstra mi.
Og hu orka ikke å ha søstra mi boende der lengre, og Ågot var på gråten, og var ganske nedbrutt da, vil jeg si.
Jeg skjønte ikke hva hu mente, da.
Så jeg prøvde å roe det ned.
Det var ikke så mye jeg kunne gjort heller.
For jeg kunne vel ikke bestemme over Pia.
Det måtte blitt fattern da, som bestemte over hu.
Men jeg var ikke på talefot med fattern, eller bølgelengde, etter at søstra mi sa at fattern hadde misbrukt henne.
Men da ville ikke Pia og Jan og Christell, bli enige om hvordan vi skulle løse det, med situasjonen i familien.
Etter at de fortalte meg, at fattern hadde misbrukt Pia.
Da vi satt på en resturant, i Kr. Sand, i 89.
Neida.
De ville ikke ble enige med meg, om noen ting, angående hvordan vi skulle ta opp det her, og gå videre.
Neida.
De svarte ingenting.
De ville nok bare høre, hva jeg ville gjøre videre.
Og jeg kutta ut fattern, etter det her, i 1989.
Jeg sa, skal vi kutte ut fattern, og bare ha med han å gjøre om penger osv.
Det var kanskje litt tåpelig sagt.
Hvis vi skulle kutte ut fattern, så burde vi vel kutte han ut helt.
Men jeg var litt bortskjemt på den tida der, og hadde ikke engang begynt på studiene.
Og jeg måtte jo si noe kritikk av fattern, og ta avstand fra det her.
Og jeg ble skikkelig skuffa og forbanna på fattern og.
For jeg hadde ikke hørt noe sånt før.
Men jeg skjønte ikke hvorfor ikke Pia og Christell og Jan, sa noe mer, om hva vi skulle gjøre med det her.
De sa ikke et kvekk.
Så det skjønner jeg fortsatt ikke.
Si noe sånt, og så bli stumme som østers.
Det er veldig rart, vil jeg si.
Men men.
Og Pia, som gikk til fattern, og klagde, at hu ikke orka meg, i 1990.
At hu ikke orka at jeg var på besøk i huset til Ågot, som var mer eller mindre som et barndomshjem for meg.
Det syntes jeg var rart, av to årsaker.
Jeg syntes jeg burde få lov å besøke bestemora mi, og dra på helgebesøk i huset hennes på Sand, siden det omtrent var barndomshjemmet mitt.
Og for det andre, så hadde jeg latt søstra mi, bo hos meg, et års tid tidligere, i leiligheten hvor jeg bodde, i Leirfaret.
Og latt henne bruke tv-en min, stereoanlegget mitt, videoen min.
Og latt henne arrangere fester der, for vennene hennes fra Drammen.
Latt henne hatt venninna si Cecilie der.
Og også kjøpt mat til henne, fra CC i Drammen, og også til og med gitt henne lommepenger noen ganger, siden jeg jobbet ganske mye på CC, og ikke sløste så mye, hele tida, selv om det gikk litt penger.
Så det var derfor jeg begynte å skrive nå.
For hva søstra mi dreiv med, da hu sa til fattern, at hu orka ikke meg.
Eller, ‘jeg orker ikke han der altså’.
Eller noe sånt.
Om broren sin, jeg som lot henne bruke leiligheten i Leirfaret, som om det var hennes leilighet.
I et halv år, et års tid før det her.
Nei, når jeg tenker tilbake på det.
Så var det bare dritt hele greiene, med søstra mi og fattern.
Og det her var fattern, som søstra mi, beskylde for å ha misbrukt henne som barn.
Det sa hun våren 89, i Kr. Sand.
Og det her, var vel under et år seinere.
Så hva som foregår inne i hue til søstra mi, det vet jeg ikke.
Men hun sier en ting, og så oppfører hun seg, på en måte som ikke passer i det hele tatt.
Helt falsk hele jenta, mener jeg.
Eller forstyrra.
En av de.
Men om Pia og fattern samarbeider om noe mafia-plot da.
Det kan jo eventuellt være.
Men jeg vet ikke hva som foregikk, de årene søstra mi bodde hos fattern og Haldis, i Havnehagen.
Fra 82 til 88.
For jeg var nesten aldri der nede, i de årene.
Jeg var der noen få ganger, rundt 1980 og sånn, da jeg og Christell var nesten på talefot.
Men det var ikke så ofte jeg var der nede da heller.
Så hva som foregikk der til vanlig, det vet jeg nesten ingenting om.
Så det kan man lure på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Flashback til sommeren 1988. (In Norwegian).
Nå hadde jeg den forrige posten jeg skrev, i bakhodet.
Så fikk jeg flashback, til sommeren 1988, tror jeg det var.
Da hadde Christell, stesøstra mi, eller dattra til Haldis, og søstra mi, Pia.
De her bodde jo i huset til Haldis, så om de var søstrene mine, eller ikke, det er ikke så lett å avgjøre.
Eller, søstra mi, må vel sies å være søstra mi, siden vi bodde hos muttern begge to, på 70-tallet, og også siden vi hadde samme foreldre.
Men Christell, hun var det litt vanskeligere med.
For vi hadde ikke bodd i samme hus, annet enn på noen ferier, kanskje hvert annet år, eller noe sånt.
Så om hun var en jente jeg kjente på Bergeråsen, eller om hun var stesøstra mi, det er ikke så lett å si.
Vi ble jo enige, etter Jugoslavia-ferien, som vi og brødrene til fattern sine familier, og Stenberg-familien dro på, i 1980, at vi skulle være som søsken da.
Før det, så kjente vi vel ikke hverandre så veldig bra, men vi ble vel litt bedre kjent på den ferien, selv om det vel skjedde mye forskjellig der og.
Og da skulle vi være som søsken da, så skulle jeg få halvparten av singel-platene, som Haldis hadde funnet på loftet.
Og det ble vi enige om da, at da var vi som søsken.
Men, neste gang jeg kom ned til Haldis der, så fikk jeg ikke lov å få de singlene likevel, av faren til Christell sin familie.
Og jeg møtte aldri noen fra faren til Christell sin familie, såvidt jeg kan huske.
Så Christell var vel en mellomting av stesøster, og en jente som bodde på samme stedet som jeg bodde.
Noe sånt.
Så det ble ofte litt problematisk, siden hun var liksom ikke hverken fugl eller fisk.
Og hun var veldig pen og.
Så hvordan jeg skulle oppføre meg mot henne, det var litt kinking.
Men men.
Sommeren 1988, så dro søstra mi, og Christell, meg med, på badestranda, på Sand der.
Nesten borte ved sommerhuset, til tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, og huset til teskjekjærringa.
Så ligger vi der og slapper av på stranda, og prøver å få litt sol.
Jeg vet ikke hvorfor dem skulle ha meg med dit.
Christell pleide vel å dra på Sandvika, som var en bedre og mye mer populær strand, i retning Sande.
Men men.
Så dukka pluteslig Espen Melheim, Annika Horten og Anne Uglum opp.
Dette her kan også ha vært sommeren 1989.
Jeg tror det antagelig var sommeren 1989, for jeg kan ikke huske, at jeg så Espen etter det her.
For jeg flytta jo til Oslo, for å studere, høsten 1989.
Og Espen bærte på et windsurfer-brett, og Annika og Anne, de gikk i bare bikinitrusa.
Så de hadde vel gått gjennom hele Havnehagen, i bare bikinitrusa.
Det tror jeg ikke hadde skjedd nå for tida.
Og det var vel litt uvanlig, på den tida og, at to så pene jenter, skulle gå toppløse, gjennom hele byggefeltet.
Men hvis det var sommeren 1989, så var vel Annika og Anne og Christell, de var vel sånn 17 år.
Det var i hvertfall året de fyllte 17.
Søstra mi, fyllte 18 seinere det året.
Og jeg og Espen, fyllte 19 det året.
Og Espen var vel den eneste kameraten min, på Bergeråsen.
Og det var litt kjedelig å bare ligge i sola.
Og jeg kjente jo såvidt både Annika og Anne fra før.
De gikk i klassen til Pia og Christell, på Berger skole og Svelvik Ungdomsskole osv.
Så jeg kjeda meg litt sammen med Christell og Pia.
Christell så litt bleik ut, mener jeg å huske.
Og Pia og Christell hadde vel på seg bikiner, vil jeg tro.
Så jeg gikk jo bort til Espen og dem, når dem dukka opp.
Jeg tenkte jeg kunne gå bort til dem, siden jeg kjente alle tre av dem, og stemningen, der jeg lå sammen med søstra mi og Christell, var ikke så bra, så jeg synes det var artig, at det dukka opp noen nye folk.
Så fikk jeg lov å være med å teste windsurfing da.
Espen, han hadde windsurfa så mange ganger, så han bare så på.
Mens så bytta jeg og Anne og Annika.
To veldig pene lyshårede jenter, må man vel si.
De to og Christell, vil jeg si var de peneste jentene på Bergeråsen.
Og Aina da, som bodde ovenfor huset jeg hadde, i Leirfaret, hun var også veldig pen.
Men men.
Men da bytta jeg og Annika og Anne, på å ha på seg en våtdrakt da, og prøve windsurfing.
Så det var en ganske heftig opplevelse, må man vel si, for de jentene er jo veldig pene, og det var artig å teste windsurfing også, og prøve å holde balansen da.
Så stakk Espen og Anne og Annika, omtrent like fort som de dukket opp.
Så gikk jeg tilbake til Pia og Christell da.
Så spurte Christell om jeg likte de, Anne og Annika da.
Jeg kunne jo nesten ikke si at jeg ikke likte de, for de var jo veldig pene, og fine jenter.
Greit at de var to år yngre enn meg, men jeg var jo ikke i puberteten, før jeg var 17 år, så jentene på min alder, mange av dem, dem syntes nok at jeg så alt for ung ut.
Og de Annika og Anne, de var ganske greie og omgjengelige og vel.
De var ikke sånn som Linda Moen for eksempel, i klassen, at hun lo meg i trynet hver gang hun så meg, omtrent.
Nei, de Annika og Anne, og også andre av jentene i klassen til Christell, som Turid Sand, og også hun Anette, borte på Høyen vel.
De var ofte høflige og hyggelige og sånn.
Jeg husker noe greier fra Turid Sand, hun ble vel litt gira i fylla.
Jeg husker, på Rødtangen, sommeren 1988, var det vel.
Så fortalte hun søstra mi, mens jeg satt ved siden av.
At hun hadde blitt fingra av en gutt der.
Som ikke var fra Rødtangen.
Og ikke fra Berger heller.
Og gutten gikk for å hente kondom.
Men da stakk hun.
Hun Turid sa til Pia, at hun burde prøve å ha litt sex hun og, for det var å anbefale da, sa hun til Pia.
Eller framkom det, av det hun Turid sa.
Pia var ikke sjokka av det her, hun var tilbakelent.
Jeg lurer på om det her var på 18 årsdagen min, 25. juli 1988.
Noe sånt.
Pia, hun beholdt kontrollen, og sa noen setninger tilbake.
Og sa til meg, at nå skal ikke du si det her til andre osv.
På en litt nedlatende måte vel.
Jeg svarte ikke noe, for jeg ville ikke bli uvenner med søstra mi.
For jeg var litt nedfor, etter å ha bodd alle årene aleine, i Hellinga, og i Leirfaret.
Så jeg fant meg i ganske mye, fra søstra mi, vil jeg nok si, på den her tida.
Men jeg hadde også sett at søstra mi, hadde lapper, i en eske på rommet sitt, hvor Christell hadde skrevet, før de dro til Bournemouth, sommeren 1988.
At skal vi drikke oss fulle, og knulle gutter, i England.
Eller, det blir kult i england, å drikke oss fulle, og knulle gutter.
Noe sånt.
Og den lappen tok søstra mi vare på.
Jeg vet ikke om det var noe utpressing.
Og skoleåret 88/89.
Altså året etter, at jeg hørte, at Turid Sand, fortalte om, at hun ble fingra av en gutt, på Rødtangen.
Da hørte jeg, i leiligheten til Jan, på Gulskogen.
At Christell, sa til Tom Bråten, tror jeg det var, at han hadde vært slem, og utnytta vel, hun Turid Sand.
Tom Bråten hadde fått Turid Sand, da de var i Holmestrand, på diskotek osv. der, til å fingre seg, i bilen, mens han så på, eller noe.
Noe sånt.
Dette var vel også i 1988, så både Christell og Turid Sand, var vel 16 år, det året.
Alikevel, så kom de inn på Marylin, i Holmestrand, med 18-års grense.
Eller hva det stedet het.
Madonna kanskje.
Noe sånt.
Christell og Pia dro også meg med dit, til Holmestrand, og det diskoteket der, et par ganger, uten at jeg husker hvorfor.
Men men.
Så det var mye rart.
Men hvorfor Christell lurte på, om jeg likte de her to smellvakre damene, som var 17 år da, Anne og Annika.
Jeg vet ikke.
Hvorfor spurte hun om det.
Trodde hun at jeg bare likte henne?
Mente hun at jeg ikke burde like Anne og Annika, siden de var 17 år, og jeg var 19 år.
At de altså var to år yngre?
Eller var hun bare nysgjerrig.
Ikke godt å gjette på hva som foregår i hodet hennes alltid, så det tror jeg ikke at jeg skal prøve på.
Men jeg var på Drammensbadet, på Marienlyst, forresten, et par dager før jeg dro til Brighton på ferie, sommeren 1989.
Og da var Christell der tilfeldigvis.
Hun var mye i Drammen, siden broren hennes bodde der, og mora henne og fattern, hadde vannsengbutikken, i Tordenskioldsgate.
Christell bodde vel mer eller mindre hos Jan, det året, i det gamle bedehuset, i Rødgata på Gulskogen, i Drammen.
Eller i hvertfall i helgene osv.
Men men.
Men da, på Marienlyst-badet, så sprada jo Christell rundt toppløs der.
Og da hadde hun fått enda større fordeler, enn da hun fikk en edderkopp på seg, et år eller to tidligere, på terrasen dems, utenfor huset til Haldis, da jeg og Pia og Christell var der, og Christell vrengte av seg genseren, rett foran tryne på meg.
Men da var Christell hyggelig igjen.
Og var ikke sjenert, for at jeg, og resten av badet, så henne toppløs osv.
Og da var vi vel som venner omtrent.
Jeg tror ikke hun visste at jeg skulle på Marienlyst-badet, den dagen.
Jeg bodde jo ved fjorden, men på Sand og på Berger, så er det egentlig ikke noen kjempebra strender.
Så derfor dro jeg inn til Drammen da.
Også for å komme litt unna Pia og Cecilie kanskje, som også bodde hos Ågot, den sommeren, i hvertfall Pia.
For fattern hadde solgt huset i Leirfaret da.
Jeg trengte å få meg litt ro, før jeg dro til England.
Så da dro jeg til Marienlyst-badet da, med bussen.
Der var Terje Bakken, og Christell.
Terje Bakken, var en venn av Cecilie og Pia.
En punker, som dem kjente, som var dyktig med data, husker jeg folk sa.
Pia og Cecilie, kjente omtrent alle ungdommene i Drammen.
I hvertfall av de som ikke var sosser.
Men men.
Da ville Terje Bakken henge sammen med meg, sikkert fordi jeg traff Christell der.
Men jeg og Christell, vi var vel ikke uvenner da tror jeg.
Men etter det her, så så jeg vel ikke Christell, på et år eller to kanskje.
Etter at jeg dro til Oslo for å studere.
Eller et halvt år etter, vil jeg tro det var.
Da jeg var på besøk hos Pia og Ågot, på Sand.
Da hadde Christell huset fullt av noen jenter, som kjente Elin, fra Nesbygda, som gikk i klassen min, i 2. klasse på handel og kontor, på Sande VGS.
Venninna til Lene Andersen.
Pia sa at de jentene ville at jeg skulle gå bort til huset til Haldis, i Havnehagen.
Jeg skjønte ikke helt poenget.
Men Christell hadde to pene venninner der vel.
Som jeg vel prøvde å småprate litt med da.
De jentene og Christell.
Men Christell hadde på seg, en sånn stretch-bukse, eller hva det heter.
Eller joggebukse kanskje.
En sånn bomullsbukse i hvertfall, med tynt stoff, sånn at dem nesten like gjerne kunne gått nakne omtrent.
Men men.
Men Christell hadde en flekk på buksa da.
Så det syntes jeg ikke var så bra, at hun gikk med en sånn bukse, med flekk på.
Så da spurte jeg henne hva det var, og kjefta nesten litt på henne da.
Da ble Christell borte, en stund, og drev med et eller annet.
Om hun skifta bukse, eller hva hun gjorde.
Vanskelig å si.
Men hvorfor Pia ikke skulle være med, det er også vanskelig å si.
Hvorfor skulle Christell og to jenter jeg ikke kjente, møte meg.
Det var ikke lett å si.
Men det var sikkert noe.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Flashback til da Ditlev hadde henta tannpasta-tube og skulle kline. (In Norwegian).
Nå var jo fattern sammen med Haldis, så jeg kjente jo Christell og Nina Monsen, som pleide å henge hos Haldis bra.
Og også Gry Stenberg, i klassen, var en venninne av Christell, og Stenberg-familien, var også venner med familien min, altså faren hennes kjente fattern og onkelen min, og mora hennes kjente Haldis osv.
Så gjennom oppveksten, da jeg var sånn 9-10 år, så ble det jo sånn, at jeg klinte litt med Christell og Nina osv., for morro skyld, bare for å ha gjort det liksom.
Og også med hun Gry Stenberg.
Så da jeg begynte på ungdomsskolen, så hadde jeg liksom vært gjennom det der.
Det som var igjen, var å ha ordentlig sex, men det var litt tidlig syntes jeg, for jeg var så seint i puberteten, og var rimelig flau for det her da.
Så jeg var ikke så interessert i å rote med jenter, da jeg gikk på ungdomsskolen.
Det var ikke sånn at jeg var desperat.
For jeg hadde allerede klina med en del jenter, og jeg synes det var for tidlig å begynne å ha sex med jenter, før jeg var i puberteten osv.
Men noen fortalte meg, at Ditlev i klassen, Ditlev Castelan, hadde dukket opp, sammen med Geir Arne, på Bergeråsen, fra Sand, for å kline med stesøstra mi Christell, søstra mi Pia, og Gry Stenberg.
Dette her kan ha vært i 7. klasse, eller noe.
Eller 8. klasse.
7. klasse mest sannsynlig vel.
Geir Arne og Ditlev, var jo uvennene mine, fra skolen og skoleveien, når jeg dro for å spise, på Sand, etter skolen.
Og Christell og Pia, var jo søstrene mine.
Og Gry Stenberg, hun hadde jeg rota litt med, årene før, så hun var liksom ganske nærme hun og.
Men på skolen, så prata vi ikke sammen.
Det var så anspente forhold i klassen, med klikker osv.
Men men.
Så jeg tror noen må ha fortalt meg det her.
Kanskje Stefan og Daniell, eller Jørn, eller noe sånn.
Noen på Bergeråsen, som var litt yngre, og pleide å sykle rundt osv.
Noe sånt.
Så jeg heiv meg ut av leiligheten.
Som ikke var så ofte jeg gjorde.
Jeg satt mest hjemme og trøstespiste, etter mobbinga på skolen.
Jeg fikk jo mye penger av fattern, så jeg kjøpte potetskruer med paprika, sjokolade-milkshake, coca-cola, pizza, godteri, tegneserier, og vg og/eller dagbladet.
Og så på TV.
Det var sånn fritiden min var, da jeg gikk på ungdomsskolen, og de første årene på videregående.
Men den her dagen da, så stakk jeg ut.
Og fant fort Ditlev og Geir Arne, og Christell og Pia og Gry.
Ditlev hadde tatt med seg en tannpasta-tube, hjemmefra.
Han skulle kline, sa han.
Dette her var på stien, bort til Ulvika.
Den stien som ligger mellom Ulvikveien og Havnehagen.
Like ovenfor huset til Christell og dem.
Like ved der vi fant et pornoblad, noen år før, som Christell syntes var så spennende.
Med to damer, som tredde seg på en agurk, fra hver side, husker jeg.
Det nevnte Christell, noen år senere til meg.
Da vi var en gjeng, hjemme hos dem.
Så sa hun noe, uten å tenke seg så mye om vel.
Hun sa, at en gang, så hadde hun sett i et pornoblad, at to damer, begge hadde samme agurk inni seg, samtidig da.
Så dette sa hun til meg, mens masse folk var rundt.
Men det var bare meg som hørte det.
Hun sa det som en betroelse, eller noe.
Dette var noe som hun hadde gått sterkt inn på henne.
Men det virka som at hun syntes det var litt sterkt, og far-out.
Hun var vel ikke så gammel da, men var vel allerede da pen for meg, som bare var et par år eldre.
Men hun sa det til meg, jeg vet ikke om hun tenkte seg om da.
At jeg faktisk var en gutt, som var et par år eldre.
Det virka som at hun sa sine innerste tanker til meg, og tenkte ikke på hvordan dette at hun, en pen jente, sa dette, ville virke på meg.
Eller, hun dreit seg ut da, kunne man også si.
Men jeg skjønte, eller det virka som.
At det var noe Christell tenkte litt over.
Så jeg prøvde å oppføre meg voksent, og mobba henne ikke.
Og sa ikke noe til Gry og Pia og dem.
Da var vel Christell kanskje 10-11 år da, og jeg kanskje 12-13 år da.
Noe sånt.
Så det pornobladet fant vi vel, da Christell var sånn 8-9 år, og jeg var sånn 10-11 år.
Noe sånt.
Og nå, var jeg sånn 13-14 år, og Christell sånn 11-12 år.
Og Pia 12-13 år da.
og Gry, 13-14 år, og Ditlev og Geir Arne gikk i samme klasse som meg og Gry, så de var også 13-14 år.
Så stod alle dem, på stien, til Ulvika der.
Så begynte Ditlev å stappe tannpasta i kjeften, for han skulle kline da.
Men han sa ikke hvem han skulle kline med.
Pia, Christell eller Gry.
Jeg likte ikke Ditlev og Geir Arne.
Dem var uvennene mine.
Men hvis Ditlev, Geir Arne, Christell, Pia og Gry, hadde blitt enige om å kline.
Da var det ikke så mye jeg kunne gjøre.
Jeg hadde vel ikke så mye å gjøre med søstra mi og stesøstra mi, etter at jeg begynte på ungdomsskolen.
Dem gikk jo fortsatt på barneskolen, og det var vel litt flaut å henge med dem da.
Men da tenkte jeg, at jeg kunne jo kline jeg og.
Så jeg begynte å kline med Gry Stenberg.
For hun hadde jeg klint med mange ganger før.
Så det gikk greit.
Så lurte jeg på hvem Ditlev skulle kline med.
Søstra mi, eller stesøstra mi, eller Gry, etter at jeg hadde klint med Gry.
Men han mistet litt motet, og klinte ikke med noen av dem.
Så hvorfor Christell og Pia og Gry, ble med Ditlev, for å kline med han.
Det vet jeg ikke.
Men det likte jeg ikke.
Men Christell og Pia og Gry, de hadde begynt å fly til Svelvik, på kino og møte gutter osv.
Så de var egentlig ikke jentene mine lengre, på den her tida.
Selv om vi hadde vært en gjeng, et par år før.
Jeg og Christell og Gry og Pia og Tom-Ivar i klassen, mer eller mindre, noen år før.
Nina Monsen hadde vel flytta til Oslo da, til mora si på Romsås, da Tom-Ivar og dem flytta til Berger, og vi var en slags gjeng da.
Men så flytta Tom-Ivar og dem, til bestemora si, på Glassverket, i Drammen.
Og da hadde jeg ikke så mye kontakt med Christell og dem.
Christell og dem, dem ‘ditcha’ litt, meg og Tom-Ivar, for dem dro på kino husker jeg, i Svelvik, og møtte noen andre gutter.
Så etter det, så var vi liksom ikke en gjeng lengre.
Og jeg var nok lederen i den gjengen, må man nok si.
Så hvorfor Christell ikke ville være med i den gjengen lengre, men dro på kino i Svelvik, det vet jeg ikke.
Men jeg spurte ikke.
Jeg bare trakk meg unna.
Det var jo komplisert, iom. at Christell var stesøstra mi osv.
Og hun likte ikke meg så bra.
Hun likte ikke måten jeg drakk av brusflaska på.
Jeg hadde leppene for mye utenfor tuten av flaska.
Mens jeg drakk, mens Christell så på.
Så hun sa, at jeg måtte ha leppene på en annen måte, mot tuten av flaska.
Og klagde på at jeg var gris da, siden jeg drakk på feil måte av flaska.
Noen år før det her.
Så Christell syntes nok at jeg var litt ekkel, tror jeg.
Mens en annen gang, et år, eller to seinere.
Da lå jeg og Christell å råklinte, i senga hennes, på rommet hennes.
Da lå jeg oppå henne, i en halvtime kanskje.
Men vi hadde klær på.
Christell og Gry, hadde invitert meg ned dit, på te, eller noe, på rommet til Christell.
Så lå vi og kyssa, i senga hennes, lenge.
Og hun var ganske varm, og fin da, selv om vi var unge, så var hun Christell ganske delikat da, husker jeg at jeg syntes da.
Så hun var liksom et varp, vil jeg si, når det gjaldt jenter.
Så jeg likte Gry Stenberg.
Men det var det, at hun Christell, var så lekker, så hun var mer fristende da.
Så det var sånn, tror jeg, at jeg hadde sjangs på Gry, ganske ofte, men Christell hadde jeg ikke så ofte sjangs på, men hun likte jeg bedre, siden hun var så tiltrekkende da, husker jeg at jeg syntes.
Så sånn var det.
Men jeg hadde ikke noe imot hun Gry Stenberg, fra klassen heller.
Så vi gikk ganske bra sammen.
Også Nina Monsen, før hun flytta.
De hadde jeg nok oftere sjangs på, enn Christell.
Men jeg rota noen ganger med Christell og.
F.eks. den gangen som vi lå i senga hennes.
Det var ganske digg, husker jeg at jeg syntes.
Da oppførte Christell seg skikkelig som en jente.
Og hun var gnaske vanskelig å temme.
For hun var ganske aggresiv.
Men da oppførte hun seg som en jente.
Så det gikk det ann å ligge oppå henne, og tungekysse med henne, i en halvtimes tid da.
Men hun var så fristende, så like før jeg var ferdig, så tror jeg at jeg sikla litt i kjeften hennes.
Det bare var en stråle med sikkel, som stålte fra munnen min, inn i munnen hennes, mens jeg lå oppå henne, mens vi klinte da.
Så det var vel ikke så vellykket.
Så jeg sa unnskyld da.
Det var litt flaut, husker jeg.
Men før det, så var det helt fint, syntes jeg i hvertfall.
Men det var folk i huset.
Gry Stenberg, og muligens Nina Monsen.
Så jeg syntes, at vi kunne ikke ligge der for lenge, eller gå for langt.
Så jeg slutta å rote med henne, for å gå ut i stua, og prate med Gry da.
For hva hvis hun hadde gått til mora si, og sagt fra om det her.
Hvis vi hadde gått for langt.
Da hadde vi nok fått høre det, tenkte jeg.
Men at jeg skulle begynne å sikkle sånn da, i munnen på Christell.
Det var ikke meninga, og det var rimelig flaut.
Og jeg fikk ikke prata noe med henne om det, seinere.
Og jeg tror ikke vi rota noe mer, etter det her.
Men søstra mi tok det opp en gang.
At jeg hadde spytta i munnen til Christell, mens vi klina.
Men da svarte jeg vel ikke noe, tror jeg.
Det her skjedde vel før søstra mi flytta til Bergeråsen.
Mens søstra mi, anklagde vel meg, et år eller to, etter at hun hadde flytta til Bergeråsen.
Noe sånt.
Men det var altså ikke meninga, å spytte i munnen til Christell.
Det var noe som skjedde, av seg selv, fordi jeg syntes hun var så delikat og pen osv.
Som man vel må si at hun var.
Og det var hun som hadde bedt meg ned dit, på å drikke te, og spise kaker, på rommet hennes.
Med noe sånne små kopper osv.
Så gikk Gry ut i stua.
Og da ble det bare sånn, at jeg Christell begynte å rote.
Det virka som at hun ville det.
At dem kanskje hadde planlagt det, vil jeg si.
For jeg var egentlig hjemme aleine i leiligheten min, og hadde ikke tenkt å gå ned til Christell og dem.
Men dem kom og inviterte meg, Christell og Gry, og sa at jeg måtte komme ned dit, litt seinere.
For da hadde dem planlagt å ha fest, eller saft og kjeks selskap, på rommet til Christell.
Så maste dem mye da.
Så ble jeg med på det til slutt.
Men det var ikke meninga at det skulle havne noe sånn spytt, fra kjeften min, i kjeften til Christell.
Det var bare meninga at vi skulle kline, fra min side.
Men jeg reagerte vel litt på henne da, på slutten av klininga der, fordi hun var så varm og delikat da.
Så da ble det bare sånn.
Så det var litt flaut.
Men jeg sa unnskyld.
Og jeg tror hun skjønte det, at jeg ikke mente det.
Men søstra mi, ville altså ha det til, et par år senere, eller noe, at jeg hadde gjort det her med vilje da.
Men det hadde jeg altså ikke.
Men flaut var det, uansett.
Men Ditlev og Geir Arne, de klinte ikke med de her jentene.
Det var bare jeg som klinte med Gry.
Så gikk Ditlev og Geir Arne hjem med tannpastaen, var det vel.
Så gikk de jentene hjem vel.
Og så gikk jeg hjem da.
I omtrent den rekkefølgen der.
Så det er mulig at Ditlev og Geir Arne, eller Geir Arne prøvde ikke å kline egentlig vel.
Han bare var med, stort sett.
Det var Ditlev som tok tannpasta i munnen, og skulle kline.
Men han mistet litt motet.
Men det er mulig at han har hatt et slags horn i siden til meg, etter det her.
Og også etter det, at Christell, et år, eller noe, senere.
Da dukket hun opp i leligheten min, og sa at Ditlev hadde sagt, at han hadde sædceller i senga si, som han se kunne svømme rundt der.
Men da måtte jeg si til Christell, at det var jug.
Vi var såvidt på talefot, og hun var litt sånn aggresiv, eller urolig, når hun pratet, på den tida her.
Så det gikk mye i enstavelsesord osv., i kommunikasjonen.
Eller kanskje flerstavelsesord.
Men ikke så ofte hele setninger, for hun hadde litt mot meg, tror jeg.
Et litt ambivalent forhold, til meg.
Og jeg hadde også problemer med henne, siden hun var så lekker, eller sexy, som de skrev i konfirmasjonsangen hennes, et år eller to senere.
Så jeg sa bare til henne, at det var jug.
Jeg forklarte ikke at det var sånn, at de sædcellene, var for små til at man kunne se dem.
Ikke at jeg vel hadde hatt så mange av de selv allerede.
Muligens noen få.
Men vi hadde jo lært det i seksualundervisninga, på skolen, at de her var for små til å se.
Men Ditlev hadde vel kanskje misforstått seksualundervisninga litt.
Det er mulig.
Og han var også en av de siste i klassen, som var i puberteten.
Så jeg tror ikke han var i puberteten enda da.
Så jeg trodde han jugde.
Vi hadde jo gym, i klassen, så alle visste jo hvem som var i puberteten, osv.
Så derfor sa jeg det til Christell.
For jeg tror ikke Ditlev var i puberteten enda, og man kan jo ikke se sånne sædceller, som svømmer rundt, de er jo for små.
Men jeg forklarte ikke det her i detalj for Christell.
Jeg bare sa at det var jug, og håpet at det kom fram.
For de her Geir Arne, og Ditlev, de var ikke mors beste barn.
De var sånne ungdomskriminelle, må man vel si.
Og sånn at de røyka, og seinere dreiv med dop.
Og Geir Arne, og lillebroren hans, hvis han ikke hadde to lillebrødre, som var tvillinger, muligens.
Dem var sånn, at dem brøyt seg inn i alle hyttene, på Krokåsen der, like ved der bestemora mi bodde.
Jeg var med en gang, og så på at broren hans brøyt seg inn i alle hyttene.
Men han stjælte ikke noe.
Jeg skøyt mye med luftgevær, på Krokåsen der.
Og jeg brøyt meg inn i noen hytter, noen ganger, jeg og.
Det holdt å ta med noen 7-er nøkler og 8-er nøkler osv.
De hyttene var ikke så bra sikra.
Og Geir Arne, trodde fattern det var, dreit inni et lager vi hadde, på Sand, ved ‘Saga’ der.
Hvor det hadde vært sag før da.
Om det var vår familie som hadde hatt sag der, eller en annen famlilie.
Det vet jeg ikke.
Men det var like ved der Jensen Møbler er nå, på en vei, som gikk ned til Snippen og fjorden der.
Og de var også uvennene mine, på Sand og i klassen, Geir Arne og Ditlev.
Så at de skulle komme bort på Bergeråsen, og begynne å kline med søstrene mine, og Gry som jeg nesten hadde vært sammen med.
Det syntes jeg var litt vel drøyt, for de hadde nesten vært damene mine, de her da, og søstra mi.
At det hadde vært sånn, at de stod nærmest meg, av gutter, på Bergeråsen.
I hvertfall et par år før det her.
Så da, syntes jeg det var litt vel drøyt, at Geir Arne og Ditlev, skulle dukke opp på Bergeråsen, på nedre, hvor jeg og Christell og Pia og Gry bodde, med tannpasta-tube, for å kline med de her, som var, eller i hvertfall et par år før, hadde vært jentene mine.
Så da ble jeg litt irritert, og prøvde å ødelegge litt for Ditlev da.
Sånn at han ikke fikk klint med noen av de jentene.
Så det er mulig at Ditlev har hatt noe slags horn i siden til meg, etter det her.
Eller, det hadde han vel før det her og.
Men kanskje at han ble enda mer sur, etter det her.
Det er mulig.
Noe var det vel i hvertfall.
Det vil jeg nok ikke sett på som helt umulig i hvertfall.
Men vi var jo aldri venner, så nøyaktig hvordan det var, det vet jeg ikke.
Men noe var det nok.
F.eks. da katta mi døde.
Da dukka Geir Arne og Ditlev opp i butikken, samme dagen, da jeg var der.
Da spurte de, om hvorfor jeg var så trist.
Så sa jeg, at det var fordi katta døde.
Så sa dem, å så dumt da.
Men om dem mente det, eller om dem lata som.
Det vet jeg ikke.
For de her var liksom ikke vennene mine.
Så om Ditlev mente at det var dumt, eller om han gossa seg, det vet jeg ikke.
Så jeg svarte bare, at det var ikke dumt.
Det var bra, for katta var så skada, at den kunne ikke forsette å leve, med tarmen hengende ut og med knust kjeve osv.
Så da mente jeg, at det var bedre for katta å dø da.
Så da sa jeg at det var bra.
For jeg ville ikke at dem skulle synes synd på meg.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Hun Christell, var forresten sånn.
At det året jeg gikk på skole i Drammen, tredje året på videregående.
Da hendte det at jeg hang sammen med Christell, i Drammen.
Fordi Christell, hun pleide å dra til vannsengbutikken, til mora si Haldis og fattern, i Tordenskioldsgate i Drammen, etter skolen, om hun gikk i Sande eller Holmestrand, eller hvor hun gikk på videregående.
Hun gikk vel i Sande antagelig.
Men jeg lurer på om det var et år hun ikke kom inn, og måtte gå i Holmestrand.
Christell gikk på almen, så hun sleit litt, for hun var ikke så glup.
Og hun gikk også på privatgym, i Oslo, like ved Karl Johan og Sten og Strøm der, det året jeg var i militæret, 92/93.
For å ta opp fag hun ikke hadde klart på almen da.
Så hun måtte gå et ekstra år.
Men jeg vet ikke om hun fikk artium, for hun har vel ikke studert noe.
Jeg tror søstra mi fikk artium, men hun har ikke studert noe hun heller.
Uten at jeg vet hvorfor.
Men men.
Men Christell, er nok ikke den skarpeste kniven i skuffen alltid.
Så jeg synes det var ganske bra av henne, å klare å komme inn på almen, og klare artium, eller nesten klare det, for det er ganske vanskelig matte og sånn, på almen, det vet jeg, for jeg hadde matte valgfag tredje året på handel og kontor, og vi hadde også et eller to mattefag, på ingeniørhøyskolen i Oslo, i 2002 og 2003.
Diskret matematikk og statestikk, og noe andre greier, mener jeg å huske.
Så jeg synes det var bra av Christell å klare det såpass bra på almenn.
For hun er ikke så smart tror jeg.
Hun var sånn den siste i klassen, som lærte å lese undertekstene på tv-en, husker jeg, fra da jeg var på besøk hos Haldis, noen ganger, noen søndagskvelder.
Det var et program på NRK, blant annet.
Hvor en nordmann, dro rundt på alle fornøyelsesparkene, i USA.
Waterworld, og Disneyworld, og alt mulig.
På begynnelsen av 80-tallet.
Og det programmet pleide jeg å se på nede hos Haldis, sammen med fattern og Haldis og Christell og Pia da, noen ganger.
Christell var litt bortskjemt.
Så hun sa sånn, noen ganger, når det programmet, eller andre program, var på engelsk.
Så fulgte hun med på programmet.
Men hun var litt bortskjemt.
Og klarte ikke å lese så raskt.
Så hele tida, så var det bare, ‘hva stod det nå?’.
Så måtte Haldis eller fattern eller noen fortelle da.
Det var nok sikkert hele kvelden det, at Christell sa det.
Det virka sånn.
Uten at jeg noen gang pleide å sitte der hele kvelden.
De tolererte meg nesten, hvis jeg satt helt stille, langt bak i rommet, i den bakerste sofaen.
Men det var bare noen få ganger jeg satt der, og da bare noen et eller to tv-program av gangen.
Tom-Ivar, var også med en gang, husker jeg, og så TV der.
Det må ha vært mens jeg og Tom-Ivar og Christell og Gry og Pia, var nesten en gjeng, på begynnelsen av 80-tallet, før Christell traff noen gutter som hun gikk på kino med i Svelvik osv.
Men, det jeg husker nå da, var at jeg og Christell, i 1988, gikk gjennom Strøget i Drammen.
En sånn gågate, eller smug, med noen platebutikker i, og andre små butikker, på Bragernes i Drammen.
Under tak.
Og da var jeg 18 år, og Christell nettopp fyllt 16 år.
Så spurte hun meg, hvordan bursdaggave hun skulle kjøpe til en venninne i Drammen, som fyllte 16 år hun og da.
Og da kjøpte Christell kaktus, som hun tok av piggene på, og tredde en kondom over.
Det var visst vanlig gave, til jenter som fyllte 16 år, mente Christell.
Hun spurte meg om råd da.
Men jeg var ikke så flink til å kjøpe gaver til 16 år gamle jenter.
Så det ble vel til at hun kjøpte kaktus, mener jeg hun bestemte seg for, for hun skulle tre kondom over.
En annen gang, det samme året.
Så maste Christell så mye, at jeg måtte bli med henne på ungdomsdiskotek, i Drammen, på Skyline.
Det var greit, jeg ble med henne.
Men jeg ville ikke danse med henne, foran alle folka i Drammen.
Faren min, var liksom sammen, med mora hennes, så det synes jeg var litt rart.
En annen gang, så skulle hun ha meg med på en pub, på Bragernes.
Hun var bare 16 år, men hun var så pen og så eldre ut, så hun fikk servert øl.
Hun hadde så store og fine fordeler, må man vel si, så hun hadde ikke noe problem å få servering.
Noe sånt.
Så vi satt der, og drakk øl da.
Ved et bord.
Og jeg ble skikkelig full, og Christell var skikkelig hyggelig faktisk.
Det virka som om hun hadde sitti sånn og drikki der, mange ganger før.
Eller på samme måten, i andre puber eller steder.
Og drikki øl.
Enda hun var bare 16 år.
Og Christell føler seg veldig hjemme på sånne puber eller kneiper, og får andre til å føle seg hjemme og.
Det husker jeg fra da vi var på den puben i Drammen i 88, og også i år 2000, eller når det var, da jeg og søstra mi og Christell, dro på tre utesteder i Oslo.
Først tre brødre, i Karl Johan.
Så skulle Christell treffe Mathias, som kom med toget fra Stockholm.
Christell var så pen og vellykket osv., nesten som en amerikansk jente.
Så hun hadde omtrent alltid type.
Mens jeg og søstra mi, vi var ikke så vellykket.
Vi var ikke som om vi var amerikanske.
Vi var vel mer som om vi var norske, eller franske, eller noe kanskje.
Eller ihvertfall ikke så vellykkede.
Når man ser på det overfladisk i hvertfall.
Da var vi kanskje mer som fra øst-europa, jeg og søstra mi, når det gjaldt hvor mye klær vi fikk osv.
Mens Christell var som om hun var fra Amerika, når det gjaldt hvor mye klær og ting, og hvor vellykket hun så ut.
Noe sånt.
Så hun hadde ikke noe problemer med å få seg kjærester, vil jeg tro.
Det var vel mer sånn, at hun måtte begrense seg, å være snill pike, for at det ikke skulle bli for mye av det gode.
Sånn tror jeg nok det var.
Men men.
Men vi satt først på tre brødre.
Så kom Mathias med toget fra Stockholm.
Da gikk vi på pub, i Østbanehallen, var det vel, den ved utgangen der nesten, var det vel.
Jeg tror det var Østbanehallen.
Eller var det Oslo S.
Det var kanskje Oslo S.
Jeg har ikke pleid å gå så mye ut, på Oslo S., men Christell virket som at følte seg hjemme der.
Hun virka veldig hjemme på puben i Drammen i 1988 og.
Så hvordan hun har blitt så bevem på puber, det vet jeg ikke.
Men mora hennes, Haldis, hun er så flink til fylle på med øl, når man drikker.
Jeg drakk en gang, da jeg bodde i Oslo, og besøkte dem i Drammen, i vannsengbutikken.
Så klatra jeg opp noe stillas, for dem pussa opp den bygningen, som var i sånn gammeldags jugend-stil.
Var det vel.
Så det stod om det i avisa, Drammens Tidende, at fattern tulla litt med bygningen, for den måtte pusses opp i følge det byantikvaren sa da.
Noe sånt.
Men da ringte jeg på, men de svarte ikke.
Men jeg klatra opp stilaset, til 2. etg.
Og da satt han revisoren til fattern, tror jeg, som bodde i Olleveien, på Bergeråsen, mener jeg å huske.
Han satt og drakk der.
Og fattern da.
Og jeg fikk også noe øl, av Haldis.
Og hun er så god til det, å servere øl, på en behagelig måte, sånn at man mister tellinga, på hvor mye man drikker, men man blir i veldig godt humør.
Og Christell var også veldig hjemme, på den puben i Drammen, og med å drikke der.
Så hvor hun har plukket opp det, det vet jeg ikke, men kanskje fra mora si.
Eller fra venner og byen.
Noe sånt.
Så, da vi skulle hjem, så var vi drita fulle, jeg og Christell, i 1988.
Men da var hun sammen med Iver.
Som sammen med kameratene sine.
Som søstra mi kallte stripe-gjengen, for alle gikk med stripede gensere, på Sande VGS.
Men vi hadde masse øl innabords.
Så da bussen stoppa i Svelvik.
Så venta bussen, ekstra lenge, på et buss-stopp, på andre sida av Svelvik-senteret der, mener jeg det var.
Så spurte Christell om hun kunne gå for å tisse da.
Jeg satt og holdt meg jeg og.
Men det var ikke så langt til Berger.
Men da Christell skulle tisse, og bussen skulle stå der mens hun tissa.
Da tenkte jeg, at da orker ikke jeg å sitte å holde meg lengre, pga. av all øllen osv.
Så da gikk jeg også ut for å tisse.
Men da sa Iver, at, skal du kikke nå da.
Men det var jo mørkt.
Og jeg hadde vært bortpå Christell nok før.
Som da jeg lå oppå henne i senga hennes, og klinte i en halvtime osv., mange år før det her.
Og også mange år før det her, før Christell og Nina kom i puberteten.
Da de var åtte år kanskje, og jeg var ti.
Så bada de nakne, i et sånt plastbasseng, nede hos Haldis.
Så dukka jeg opp der, og satt på terrassen med fattern og Haldis.
Så begynte Christell og Nina, å løpe ut av bassenget, nakne, og tilbake, liksom før jeg skulle klare å se dem nakne da.
Og Christell hadde, på den samme terrassen, fått en edderkopp på seg en gang.
Og revet av seg genseren, rett foran tryne på meg, sånn at jeg skikkelig fikk se de fine puppene hennes, som hun hadde fått seg da, kanskje sommeren før vi var på puben.
Noe sånt.
Så at jeg gikk av bussen, for å smugkikke på Christell.
Nei, det var ikke sånn i det hele tatt.
Jeg var liksom forbi det stadiet der, hvor sånt var morsomt.
Det var sånn at jeg og Christell, hadde vel et mer modent forhold, eller hva man skal kalle det, enn at vi brydde oss om sånn smugkikking osv.
I hvertfall fra min side.
Så hvor Iver hadde fått det fra, at jeg gikk av bussen, for å smugkikke på Christell.
Det vet jeg ikke.
Men om det her kan ha vært noe plot eller noe.
Og den dansinga på Park også var noe plot, for jeg husker en engelsk DJ der, begynte å si at jeg var homo, på engelsk, på en lur måte.
Over høytalerne.
Siden Christell stod der, og vinka på meg, på dansegulvet.
Men jeg synes ikke det var riktig, at jeg skulle danse med stesøstra mi, foran alle folka i Drammen.
Hvis hun ikke hadde vært stesøstra mi, så hadde jeg gjort det.
Men det kan lett bli rykter, av sånt noe, så det gadd jeg ikke.
Så sånn var det.
Så Christell var ikke noe uskyldighet, da hun var 16.
Men vi festa også litt sammen, i huset til Jan, på Rødgata i Drammen, det året.
Og da skulle Jan på ferie i utlandet, i en måned, eller noe, like etter jul, eller noe.
Og da, tulla Eirik Thorhaldson, med Jan, at det var ikke sikkert, at søstra hans, Christell, ikke var jomfru, når han kom tilbake.
Og det prata dem også om, en av kameratene til Jan, da dem stod utafor, han og Christell, og også meg, og røyka, eller noe.
Og da sa Christell at hun var jomfru.
Eller jeg spurte, hvorfor ikke det da.
Av samme grunn som deg.
Sa Christell.
Så hun mente at både jeg og henne var jomfru da.
Men da hadde jeg nettopp pult hun Nina Monsen, en måned eller to før, så det stemte ikke.
Men det trodde jeg Christell måtte ha visst.
For det var hun som dro meg med opp, til Nina Monsen, den dagen.
Da hun var på besøk fra Romsås, på en planlegningsdag, eller noe.
Noe sånt.
Så om alle de her episodene var noe plot, fra Christell.
Det er mulig.
Det var vel også den jula, vi var hos Solveig, på Holmen, i Oslo.
Og hvor Christell dukka opp i en sånn undertøy-body, på rommet mitt, etter at jeg hadde lagt meg.
Så det her minner litt om noe plot fra Christell.
Og det året her, dro hun med meg på Fremad i Selvik, hele tiden.
For å få meg opp i stry, muligens.
Med kusina mi, Lene, som var døv.
Og da var det noe mafia-møte, eller noe, hos onkelen min Håkon, den samme dagen.
Og etter at vi satt i den første puben, på Oslo S.
Så ville Christell at vi skulle flytte oss til en annen pub, på Oslo S., i 2. etage, opp en trapp osv.
Så det her var rart.
Jeg spurte hvorfor.
De svarte ikke.
Så hvorfor vi skulle flytte oss til den andre puben, uten noen forklaring.
Det lurer jeg på.
Det skal jeg ikke si at jeg skjønner helt sikkert enda.
Men det er kanskje noen andre som gjør det.
Det er mulig.
Vi får se.
PS 2.
Og hvis Christell ikke visste at jeg hadde tulla med Nina Monsen, så er jeg ikke sikker på, om hun kunne se det på ansiktet mitt, da hun sa, av samme grunn som deg, at ingen av oss liksom hadde hatt sex da.
For jeg og søstra mi, var på ferie hos onkelen vår i Son, engang, da vi var kanskje 11-12 år, eller noe.
Og da lærte onkelen vår oss, å spille poker, med fyrstikker da.
Og da skal man ha sånn poker-fjes osv.
Så fra det, eller fra noe annet, så har vel jeg lært å prøve å holde meg kald, sånn at man kanskje ikke alltid kan lese trynet mitt, hvis noen prøver på det, å prøver å lese tankene mine i hue, og tror at dem står skrevet på tryne mitt.
Det er mulig at folk tror at de kan gjøre det.
Hva vet jeg.
Det er i hvertfall noe kødd med politiet.
Og hva det kan komme av, det vet jeg ikke.
Men jeg tar med om alt mulig, så er det mulig at jeg får med noe som kan ha noe med denne køddinga fra politiet å gjøre.
Det er mulig.
Vi får se.
PS 3.
Jeg skrev, at da jeg var i militæret i 92/93, så gikk Christell på noe privatskole i Oslo, og tok opp noen fag osv., fra almenn i Sande eller Holmestrand, eller hvor hun gikk igjen.
Det var vel kanskje på Bjørknes, eller noe.
Den skolen lå i hvertfall like ved Steen og strøm der, i hvertfall ikke så langt unna, på samme side av Karl Johan.
Jeg tror det var den fredagen, som vi stod parade i Karl Johan, under åpningen av Stortinget, i 92.
Den gangen Kongen og Kronprinsen kjørte forbi, på vei tilbake til slottet, og Kongen så meg så stygt i øya.
Christell har jo alltid vært veldig pen, så jeg tenkte at det hadde kanskje vært greit å sett henne da, for å slippe å tenke på han Kongen eller noe.
Hva vet jeg.
Men jeg ringte i hvertfall skolen hennes da, og spurte når hun slutta.
Man blir jo ganske hjernevaska, under rekruttperioden, i militæret, så det var vel ikke alt fra oppveksten min, som jeg hadde så langt fremme i bevisstheten.
Men jeg huska jeg var på en øvelse, i Elverum, på leirområdet, og da satt vi i en strømgate, på leirområdet, på Terninmoen, en natt, på høsten.
Og da, så var patruljen vi var på, ledet av sersjant Johansen, den var gått vill.
Så satt vi i strømgata der, og slappa av litt, etter å gått vårs vill, i timesvis, mitt på natta.
Og da så jeg noe stjerneskudd.
Og da tenkte jeg på en gang, da jeg og Christell, gikk opp fra Haldis, og opp til meg i Leirfaret, da vi var sånn i begynnelsen av tenårene, eller noe.
Og da var det noe stjerneskudd, så sa jeg det til Christell da, men hun så det ikke.
Men da kom jeg på henne da, når jeg så de stjerneskudda, da patruljen hadde gått rundt og surra, halve natta.
Så kom jeg tilbake til teltet, og da var han lagfører Warming og Co, de lå og sov der, og det var ikke noe ledig plass.
Jeg ville ikke legge meg oppå dem heller.
Og jeg var veldig sliten, etter patruljen.
Så jeg la meg utafor teltet.
Så sparka Andresen liv i meg, noen timer seinere, når det var morgen.
Men da, var det sånn, at før det, så frøys jeg, og skalv.
Så slutta jeg å fryse.
Da tror jeg det var sånn, at jeg nesten hadde frysi i hjel.
Muligens.
Så var det neste jeg huska, at han Andresen sparka i meg.
Og da var jeg nesten vanlig.
Untatt at jeg var veldig sliten.
Da lurer jeg på, om jeg nesten frøys ihjel.
Men det skal kanskje mer til.
Men jeg huska ikke alt fra oppveksten og sånn da, for det militærgreiene tok så mye tid og krefter osv.
Men jeg huska det vel egentlig.
Eller jeg kom plutselig på Christell igjen da.
Da jeg så de stjerneskudda osv.
Jeg visste at hun gikk på skole i Oslo da.
Så jeg gikk dit etter åpninga av Stortinget da.
Jeg ringte og hørte når Christell var ferdig.
Så stod jeg og kikka litt utenfor skolen.
For vi slapp å dra tilbake til Elevrum, den dagen.
Vi bare sendte våpen og bajonett, med de som skulle tilbake til leieren.
Men jeg klarte ikke å se Christell der, utenfor skolen.
Og jeg synes kanskje jeg var litt dum og, som stod der og så på de som gikk ut.
Så jeg dro bare på McDonalds eller noe.
Og kjøpte noe mat på Rimi sikkert.
Så dro jeg hjem på Ungbo, på Ellingsrudåsen da.
Og spiste noe tortilla-chips, og Grandiosa, og coca-cola og brødskiver med ost og skinke og sånn.
For jeg fikk skikkelig appetitt av alt det strevet i infanteriet.
Så jeg spiste sikkert masse mat, etter at jeg kom hjem, selv om jeg hadde vært på McDonalds også.
Det vil jeg nok tro.
Så sånn var vel det.
PS 4.
Da han Andresen sparka liv i meg, om morgenen, etter den patruljen, på øvelsen, på Terningmoen.
Da måtte jeg nesten kikke en gang ekstra.
For jeg var litt overraska, over at jeg i det hele tatt våkna opp.
For jeg trodde egentlig at jeg kom til å dø, da jeg lå der, og slutta å fryse, og sovna inn.
Så da ble jeg litt overraska, at jeg klarte å våkne, og at jeg fortsatt var i live osv.
For jeg var så sliten, så jeg orka ikke å kjempe imot, jeg bare sovna inn, utenfor teltet.
Men da han Andresen sparka liv i meg, så hadde jeg sovet noen timer da, så da var det ikke noe problem å fortsette.
Så det var litt rart.
Men det var ikke noe artig å være reserve, i hvertfall ikke på laget til Warming.
For nestlagfører Henriksveen, han bare sendte reservene på vakt hele tida, og dytta meg litt og husker jeg.
Men noe ag, eller noe.
Så da var man ikke menneske da, fikk jeg inntrykk av, hvis man var reserve.
Men hvem som ble reserve, eller ikke, det var vel mye bestemt av tilfeldigheter også.
Så å la noe sånt system, i militæret, bestemme hvem som er mennesker, eller ikke.
Det synes jeg er litt idiotisk.
Men det sier kanskje litt om Henriksveen osv., og Warming og dem, som bare breia seg, i teltet, og ga faen.
Om dem ga faen, eller var så trøtte at dem ikke våkna.
Hva vet jeg.
Men jeg våkna ihvertfall igjen, så jeg skal ikke klage.
Og han Andresen, fra Guldbrandsdalen osv, han var en artig kar.
Så han klarte å dimme, etter noen måneder der.
Jeg synes det var greit, å bli ferdig med militæret, så det klarte jeg.
Men det tok litt krefter, for det var mye kødding med reservene osv., fra befal og medsoldater, og annen kødding der.
Men jeg kom meg gjennom det da.
Men jeg var vel ikke samme person da, etter militæret.
Men jeg var ikke helt meg selv, før militæret heller.
For jeg hadde ikke så mange venner osv., på den tida, på Ellingsrudåsen.
Så jeg skal ikke klage.
Jeg ble i hvertfall ferdig med det.
Men at folk må i det greiene der, da mister dem jo mye kontroll på utdannelse osv.
I hvertfall gjorde jeg det.
Men man kan vel ikke ha kontroll på alt.
Som livet sitt osv.
Det er vel for mye forlangt.
Det skjønner jeg at det er noen andre som nok tar seg av.
Så sånn er det.
-
Mer om Christell på Bergeråsen. (In Norwegian).
Nå har jeg prata en del med fattern de siste dagene, som jeg har skrevet om på blogg tidligere i dag osv.
Vanligvis, så er det fattern som ringer.
Men jeg ringte her om dagen, bare for å si fra, at det var noe trygdesvindel, virka det som, fra Ribsskog-familien, eller noe sånn.
Kunne det virke som, fra skatteetaten.
Så da tenkte jeg, at jeg vet jo at fatter prater med fru Ribsskog osv., som han kaller henne, mormoren min, Ingeborg, fra Danmark.
Hun med alle de kjente forfedrene, Anders Gjedde Nyholm osv., som hadde så masse medaljer.
Det er morfaren hennes.
Skal vi se om vi finner han:
Her er CV-en hans:
Generalløjtnant Anders Gjedde Nyholm (1861-1939)
1914 – 1918: Commanding Officer Engineer Regiment
1918 – 1926: Commandant of Copenhagen
1921 – 1922: General Officer Commanding 2nd Division
1923 – 1926: Inspector-General of Engineers
1926 – 1931: Commanding General of the General Command
1931: Retired
23/09/1914: Oberst
06/11/1918: Generalmajor
20/10/1926: GeneralløjtnantHan var altså kommanderende general for generalkommandoen i Danmark.
Det vil si, at han hadde samtlige våpengrener, under sin kommando.
Hæren, flyvåpenet, marinen, osv, osv.
Så det var ikke så rart at jeg ble menig fotsoldat i infanteriet da.
Men sånn er det, alle kan ikke få disse miliære genene i en familie.
Selv om mormoren min sier, at det var mange generaler, i hennes familie, på morssiden, Nyholm-familien.
Men men.
På morssiden så er hun også i slekt med Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar, i India, for Danmark-Norge, og som er fra en fin skånsk adel, eller dansk, som mormoren min sier, som hun sier var fra før den tyske adelen dukket opp her i Norden, sier jeg, selv om jeg er i England, jeg føler meg litt hjemme her.
Men men.
Jeg har forresten et sølv ølkrus, som bestemor ga meg på 34-års dagen min, som har vært i et slott som Gjedde-familien hadde, på Mors, på Jylland, fra 1700-tallet.
Med en løve på toppen osv, med krone.
Men hvor den løven kommer fra, det vet ikke jeg, men det var kanskje sånn de satt oppå sånne ølkrus på 1700-tallet.
Hva vet jeg.
Hvis det ikke er noe med Skåne, men det tror jeg nesten ikke.
For jeg har lest at Roskilde-freden var litt problematisk, i og med, at Skåne ble lovet å få fortsatt være skånsk, eller danskt.
Men Sverige brøt visst det løfte, og forsvensket Skåne.
Hva nå det vil si.
Så Danmark har egentlig et krav på Skåne, ettersom jeg har forstått.
Men det er ingen som fremmer det, for det er jo 500 år siden, eller noe, dette med Roskilde-freden osv.
Men men.
Det er ingen som har fortalt meg noe om det her.
Men nå drakk jeg litt sånn vodka kick, som jeg hadde her.
Og muttern, hun hang en gang, rundt 1976, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Det var rundt den tida, eller like etter, at den svenske kongen gifta seg.
Så da hang muttern en plakat av han, over senga mi, husker jeg.
Han der ‘knugen’.
Det var vel fra et ukeblad sikkert.
Men da ble stefaren min da, Arne Thormod Thomassen.
Han blåste litt av muttern da, og lurte på hva disse skøyerstrekene hennes skyldtes.
Men det kan bare ha vært, at muttern ville si at jeg var homo med mitt gule hår, eller noe sånt.
Hva vet jeg.
Muttern var skikkelig utspekulert og rimelig ondskapsfull, eller visste ikke hvor grensene for å oppføre seg bra var.
Så hun kunne være litt slem.
Så det kan ha vært noe tull her.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Nå skrev jeg meg litt bort.
Jeg fant de medaljene som han Gjedde Nyholm hadde og:
Here is some information about Anders Gjedde Nyholm:
(this info is from the list of biographies “Danmarks Hær” (“The Danish army”) published in 1934)
List of awards:
Denmark, Order of Dannebrog (Grand Cross)
Denmark, Order of Dannebrog, Silver Merit Cross
Anhalt, Albrecht der Bär (Knight 1. class)
Belgium, Order of the Crown (Grand Cross)
Finland, Order of the White Rose (Commander 1. class)
Finland, “Skyddskårernas Fortjenstkors”
France, Legion d’Honneur (Knight)
Italy, Order of the Crown (Commander)
Mecklenburg-Schwerin, Greifen Orden (Knight?)
Netherland, Oranje-Nassau Order (Commander)
Oldenburg, House Order (Knight)
Russia, Order of St, Anne (3. class)
Sweden, Order of the Sword (Knight 1. class)
Sweden, Order of Vasa (Commander)
I’ll add to your list of ranks:30. July 1881: Sekondløjtnant
1. Oct. 1883: Premiereløjtnant
28. Jan. 1897: Kaptajn
1. Nov. 1909: Oberstløjtnanthttp://gmic.co.uk/index.php?showtopic=17652&st=0
Men grunnen til at jeg sa fra til fattern og Haldis, det var i tilfelle de prata med noen i Ribsskog-familien på telefon eller noe.
Siden fattern eller bestemor nevnte, at de hadde prata på telefon.
Så i tilfelle noen sa noe tull om meg, for å dekke over trygdesvindelen, eller hva det var.
Så ringte jeg fattern og bestemor Ingeborg, for å si fra at det var noe trygdesvindel, eller lignende, på gang.
Og da ble fattern ivrig, og skulle ta telefoner.
Men jeg, jeg hadde jo kontrollen, og var i kontakt med skatteetaten, og alt mulig.
Så jeg prøvde å le litt, og bremse fattern litt.
For hvis to folk, skal begynne å ringe om det samme, så blir det jo bare tull.
Men jeg husker at farmora mi, begynte å bli litt senil, når hun begynte å nærme seg 70 år osv., var det kanskje.
Så jeg tenkte kanskje først, at fattern begynte å bli litt gammel og senil, og synes sånt med å ta telefoner var artig.
Det var jo mulig.
Så jeg prøvde å fortelle han, at jeg skulle ringe selv da, men jeg kunne heller oppdatere han seinere.
Men han var visst litt for ivrig, etter å ta telefoner osv., så når han ringte i dag, så hadde han vært på ligningskontoret, og henta skjema for å melde flytting til utlandet osv.
Så det var bra at han bare dro på ligningskontoret i Drammen da.
Og ikke tok noen røre-telefoner, til Nav eller skatteetaten, eller noe.
Så jeg tror jeg får heller vente til ting er ferdig ordna, neste gang.
I tilfelle fattern skal byne å ta telefoner.
Men sånn er det.
Han sa at han ikke hadde internett hjemme, men likevel hadde han lest på bloggen min.
Men er kanskje på bibloteket hver dag da.
Jeg var på bibloteket, i Sunderland, et par ganger.
Der var det to biblioteker, det var to campus, et på hver side av elven.
Der kunne man finne mye rart der, som man ikke finner i bokhandler alltid.
Så bibliotek, det synes jeg er en fornuftig ting.
Det første året jeg studerte i Oslo, så var jeg også mye på hoved-Deichmanske, og leste mye artige science-fiction bøker osv., fra Huxley osv., som jeg synes var artig da.
Og fra andre forfattere.
Søstra mi lånte meg en bok, om at under 2. verdenskrig, så bomba de Dresden i fillebiter, enda det ikke var noen militære mål der.
Det hørtes kanskje litt rart ut, at de gjorde det da.
Og så leste jeg bøker som Fahrenheit noe, tempraturen når papir brenner.
Og 1984, av Orwell da.
Så det gikk ikke bare i data, på NHI.
For det synes jeg var litt kjedelig.
Så jeg leste mye litteratur, på den tida, og ble kjent i Oslo osv.
For jeg bodde på Abildsø, etter råd fra fattern.
Og da måtte jeg ned til sentrum, for å gå forbi Oslo City, eller hvor det var, for å ta 18 bussen, til Frysja.
Så jeg havna nede ved jernbanetorget, to ganger hver dag.
Og da gikk jeg ofte å så i platebutikker, kule klesbutikker, på Deichmanske, på Wendy, Maliks, den bak Oslo City, og den i Karl Johan.
For tremenningen min, hadde hypet Maliks, siden Maliks ble kåret til beste burger, i VG.
En annen gang, så overhørte jeg i Karl Johan, at Maliks-kjeden, var bygget opp på heroin-penger.
Men det var bare noen jeg ikke kjente, som sa, da dem gikk forbi på gata.
Det var litt kjedelig, bare å sitte foran pc-ene på NHI.
Og jeg kunne mye data fra før, fra videregående, hvor jeg gikk datalinja, og fra at jeg hadde programmering som hobby, de første årene av tenårene.
Og jeg fikk ikke lov av hun kone i huset, i Enebakkveien, å lage mat der, pga. at hun tålte ikke matlukt.
Så da jeg tok bussen til jernbanetorget, for å bytte buss, til 18-bussen.
Så gikk jeg ofte på Oslo City, på Wendy, og kjøpte en burger, for jeg var så sulten.
Og da var det ofte jeg skulka, og fant andre ting som var artigere, og heller hang nede i sentrum, et par timer.
Jeg var jo fortsatt tenåring, det året, så det var jo spennende, å flytte til en ny by som Oslo, og bli kjent der.
Så det første året i Oslo, det synes jeg var kult, så jeg skal ikke bare skrive negativt om Oslo.
Da lå jeg oppe hele natta og så på MTV og leste kule bøker fra hoved-Deichmanske, og gikk på byen hver torsdag og lørdag, og kjente folka på Abildsø osv, og noen fra Svelvik på Grønland osv.
Så det året var ikke så værst.
Men jeg får komme til poenget her.
En jul, som jeg var bedt til Haldis.
Kanskje 1994 eller 1995.
Så tok plutselig Christell, altså Christell Humblen, da Haldis var på do, eller noe.
Så la hun armene oppå skulderne til fattern, og kjærtegnet han litt da.
Da stussa jeg litt.
For hva det skulle symbolisere, når det gjaldt forholdet mellom fattern og dattra til dama til fattern, altså Christell.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Og det stusser jeg på enda.
Jeg bare kom på det nå, pga. denne økte kontakten med fattern, at her var det vel kanskje noe mer, enn datter til samboer forhold, mellom disse.
Uten at jeg vet nøyaktig hva, eller hva Haldis mente om det her.
Kanksje Christell mente at hun var datteren til fattern.
Det er mulig.
Men Christell er sånn, ovenfor brødrene sine, at hun prater om sex og sånn, også når jeg er der, på noen julaftner.
Og tema er hvor mye hår hun har på musa.
Eller hvordan hun liker å bli knulla.
(Hun liker at mannen skal drite i dama, og bare tenke på seg selv).
Eller hvordan hun er, om hun liker å bli behandlet pent av en mann, eller som dritt, for at det siste skal tenne henne.
Så jeg synes hun er rimelig nærme de her da, Jan og Viggo og fattern.
Og hun er ikke sjenert ovenfor meg heller.
En gang, på julaften hos Solveig, telegrafisten på Holger Danske og Scandinavian Star, på Holmen i Oslo.
Vi var der julen 1998, eller noe.
Kanskje fordi fattern ble Dr. Jekyll og Mr. Hyde, julen 1997, og begynte å true meg og Pia og Christell.
Det er mulig.
Han trua med at han visste ting om alle oss.
Så det må jeg høre med han, hva han mente.
Jula 1989, så dro Haldis og fattern oss med, til Gol.
På Highland hotell.
Der var det to unge, pene søstre.
To frøkner fra et industristed på fire bokstaver, på Vestlandet.
Det er alt jeg husker.
Så jeg pleide å gå ut i dress da.
For Magne Winnem, fra skolen i Drammen, rådet meg å kjøpe det, for å gå på byen i Oslo, under jappetida, for å komme inn på stedene med høy aldersgrense.
Så jeg dro på Bardøla, eller hva det stedet heter.
Men Pia, Christell, og to pene frøkner fra Vestlandet.
Så det var ikke dårlig, selv om to av de var søstrene mine da.
Så dansa jeg med hun yngste frøkna, til en sang som het New York, New York.
Og da mente hun skjønnheten, at da var det sangen våres.
Hva nå hun mente med det.
Hun var vel ikke mer enn 17-18 år, så man burde vel ikke ta det for alvorlig.
Men da var jeg på byen hver helg.
Og var skikkelig danseløve, så jeg dansa med masse damer på Radio 1 club osv.
Så da hadde jeg sjekketriksene inne.
Det skal jeg ikke påstå at jeg har fortsatt med.
Men jeg hadde studielån, og tok studiene rolig, for jeg kunne mye data fra før.
Så jeg hadde sånn ungdomstid, kan man si, det første året i Oslo.
Så det var ikke dårlig, synes jeg nå, at jeg fikk med meg et år ungdomstid også i livet.
Det var kjekt å få med seg.
Også de siste årene på Bergeråsen, var ganske fine.
Så jeg har hatt noen bra år.
Så jeg skal ikke klage for mye.
Men jula hos hun Solveig, da gikk jeg til sengs tidlig.
Jeg likte ikke hun Solveig så bra, og jeg skjønte ikke hvorfor vi skulle være der, for å være ærlig.
Men da hadde Christell, som alltid fikk dobbelt så mye gaver.
Hun hadde da fått en neglisje, eller hva det heter.
En sånn gjennomsiktet, mønstret, body.
Sånn undertøy for damer.
Så hun gikk i nettoen, og en sånn tynn body, med noen mønsterede hull i osv.
Så tok hun en parade, inne på soverommet mitt.
Og spurte hva jeg synes.
Det her var jula 1988, må det vel ha vært.
Så jeg var atten og et halvt.
Og Christell hadde nettopp fyllt seksten, og hadde former som om hun var 21, kan man kanskje si.
Så jeg fikk en sånn blond sexbombe inn på rommet, når jeg lå og skulle sove, i 2. etg. hos Solveig, telegrafisten på Scandiavian Star der.
Men sånn pleide Christell å gjøre.
For eksempel da hun klippet seg noe som het ‘pasje-klipp’, eller noe.
Kanskje et år før det her.
Da dukket hun opp i leiligheten min, og paraderte seg selv, og spurte hva jeg syntes.
Så hvordan forholdet mitt var til Christell.
Om jeg var broren, eller hva jeg var.
Ja, det vet ikke jeg.
Det må folk spørre Christell om.
For jeg tror jeg må gi meg på det.
Det skjønner egentlig ikke jeg.
Men mellom meg og Christell, så var det jo søstra mi, mora hennes Haldis, fattern, brødrene hennes Viggo og Jan.
Og hun hadde også masse slekt på Vestlandet.
Så her måtte det trås forsiktig.
Så jeg kom aldri lenger enn til at vi gikk på byen et par ganger, på pub og diskotek i Drammen, da hun var 16 vel.
Og jeg var 18 da.
Det samme året som vi feiret jul hos solveig, eller skoleåret 88/89.
Men det kan ha vært noe set-up, tenker jeg nå.
Så Christell, er nok under kontroll av fattern, vil jeg si.
At fattern og Christell, har nok et nærmere forhold, enn jeg og Christell hadde.
Så Christell er nok fatterns jente ja.
Så hva all den paraderinga til Christell, av seg selv, og sex-praten hennes var i forbindelse med.
Det vet jeg ikke.
Men man kan ikke vite alt.
Men hvis fattern er noe Dr. Jekyl og Mr. Hyde type.
Og han har kontroll på Christell.
Ja da er nok ikke Christell best å ha med å gjøre heller.
Så her må det trås varsomt.
Så jeg skjønner at det er mye her, som har foregått milevis unna det jeg har fått vite.
Så her tror jeg at jeg skal være litt forsiktig.
Og også med søstra mi, hun er nok også egentlig fatterns jente, vil jeg tro, etter å ha bodd nede hos han og Haldis, fra hun var 12 ca. til hun var 17.
Og hun har jeg jo kutta ut allerede, for hun ville ikke være venn med meg, på Facebook engang.
Og hun og Christell, har jugi om noe misbruk, fra fattern, av Pia.
Og Christell vil også ha det til at jeg har misbrukt Pia.
Men Pia er jo bare et og et halvt år yngre enn meg.
Så om vi leika doktor, når vi var snørriser, så mener ikke jeg at det er noe sånn der misbruk-greier.
Det mener jeg er sånn som barn gjør, noen ganger, uten at det er akkurat misbruk.
Så det synes jeg var dumt sagt av Christell.
Og Christell kom også inn i leiligheten min, på Bergeråsen, og jagde vekk Lisbeth, og ei annen jente, våren 1988, var det kanskje.
I forbindelse med 16. mai,. i Svelvik osv.
Uten å banke på, og hu bare gikk igjen, uten å forklare.
Og Christell ville heller ikke prate om gamle dager.
Så hun Christell, må jeg nok ta boikott på.
Vi har jo boikott av hverandre fra før av.
Så hun og Pia, søstra mi, de kan jeg nok ikke ha mer med å gjøre.
For de er helt upålitelige, så det kan være risikabelt å ha noe med de å gjøre.
For de er ikke mine søstre, først og fremst.
De er nok mer mine fiender, enn mine søstre, vil jeg si.
Utifra hvordan de oppfører seg.
Fattern, han har jo de her Dr. Jekyl og Mr. Hyde-tendensene sine.
Så jeg lurer på om det nok ikke er det samme med han.
Så det beste er nok å kutte ut han og etterhvert.
I hvertfall må jeg høre, om hva han mente med det her, jula 87, da han sa, at han visste ting om meg og Pia og Christell.
Da han sa det i en truende tone.
Det er så mye som har skjedd oppigjennom åra.
Og ofte, så har jo jeg jobba mye i Rimi osv.
Så når søstra mi, har spurt meg, om jeg ikke skal være med i bryllupet til Jan og Hege, sommeren 2000, var det vel.
Eller i bryllupet til fettern min Tommy, et par år seinere.
Da har ikke jeg hatt alt det som har skjedd på Bergeråsen og i Drammen osv., så langt framme i bevisstheten.
Så da har jeg ikke klart å komme på noen grunn, for ikke å bli med.
Så da har det ofte blitt sånn.
At jeg har tenkt, at jeg kan jo kjøre søstra mi osv.
Siden jeg jo hadde kontakt med henne.
Men nå, nå får jeg prøve å ha alt det her, som har skjedd, framme i bevisstheten.
For mye av det her, er jo rimelige vage ting.
Det er jo ikke sånn, at de her folka, er så direkte av seg.
Neida, de er litt utspekulerte, og legger planer og sånn, virker det for meg.
Sånn som en gang, det siste året jeg bodde på Berger.
Det vil si, i 1988 eller 89, kan jeg tenke meg.
Da kommer Christell opp til meg, en fredag, etter at jeg har jobba på CC kanskje.
Så skal hun ha meg med på fest på lokale, i nabobygda.
Fest på Fremad, i Selvik.
Så dukker jeg opp der.
De ville ta en buss før meg, eller noe.
Så får jeg se, at de har tatt med kusina mi, Lene, som er døv, og ikke kan høre, men bare skjønner tegnspråk og sånn.
Dattra til Håkon og Tone, og storesøstra til Tommy.
Så sier søstra mi, at jeg må ta med henne hjem.
Jaja, jeg kan ikke si nei til det.
Lene bodde hos meg, i Hellinga, en gang, da foreldra hennes, var i Syden.
Og fattern bodde hos Haldis vel.
Og hun bodde jo på Bergeråsen.
Og jeg gikk jo på døvekurs, et år, på begynnelsen av 80-tallet.
Så hu kjente jeg jo bra.
En gang jeg var hos Håkon og dem.
På rommet til Tommy.
Jeg var kanskje 12-13 år.
Lene 12 år da.
Og Tommy 8-9 år kanskje.
Noe sånt.
Så dro Tommy av alle klærna, av Lene, så hun lå der naken på gulvet, på rommet hans, etterhvert.
Men sånn gjorde ikke jeg, da Lene bodde hos meg en uke, en sommer, da foreldra hennes var i Syden.
Jeg prøvde å oppføre meg litt da, og hadde slutta med sånne doktor-leker osv.
Så det gjorde jeg ikke.
Da var jeg vel kanskje 10-11 år, eller noe.
Noe sånt.
Det blir litt privat det her, men det er en del tull, som har foregått, så det får heller bli det.
Men jeg skulle da ta Lene med hjem, med siste bussen.
Så missa jeg siste bussen, for den gikk 10 minutter før halv, og de andre gikk halv.
Så alle folka gikk hjem klokka 24, eller noe.
Så spurte jeg noen lokale jenter om råd.
For jeg ville ikke ta med Lene hjem, i en rånebil, som jeg pleide å haike med vanligvis sjæl.
Jeg pleide å haike med Rune Bingen og dem, eller noe.
For han hadde gått i klassen på ungdomsskolen, og sa vanligvis, at det var greit.
Men jeg ville ikke dra Lene inn i en sånn bil.
Og et par ganger, i hvertfall en gang.
Så gikk jeg bare hjem til Berger.
Det var kanskje en mil, eller noe, fra Selvik.
Eller 7-8 km kanskje.
Og da gikk jeg nesten helt til Berger, kanskje 5 km., før jeg fikk haik.
Og det gikk greit, selv i fylla.
Og da var jeg 18 år, så da klarte jeg å jobbe på CC dagen etter.
Så det har sine fordeler å være 18 år og.
Det er ikke så vanskelig å jobbe, selv om man er fyllesyk.
Det går greit.
Men, hun Lene da.
Jeg fikk råd, av de lokale jentene, om å bestille taxi.
Så det gjorde jeg.
Og gikk ned til Håkon og Tone.
Og da satt fattern der, og en kar jeg ikke kjente.
Men jeg tror det kan ha vært noe mafia-møte.
De hadde trekt for gardina, og det lukta røyk og adrenalin, må man vel si.
Jeg måtte ha penger til drosjen, for jeg hadde ikke beregna å måtte skysse kusina mi hjem.
Det var en nyhet for meg, som jeg hørte da jeg var på Fremad, fra søstra mi og Christell.
Så hun kusina mi, Lene, hun har jeg alltid behandla ordentlig og bra, og aldri tulla med, sånn som fettern min gjorde, selv om hun var døv.
Ja det stemmer det, en gang så tulla jeg vel med alle fetterne og kusinene mine, og fikk dem til å hoppe nakne rundt i senga til fattern i Hellinga.
Det var kanskje litt pervo gjort ja.
Jeg lurer på om det var før jeg flytta dit, eller noe.
Jeg tror ikke jeg var eldre enn ni år, i hvertfall.
Og jeg fikk søstra mi til å leike strip-show, en gang, da jeg også var ni år, tror jeg.
Men etter den episoden, hvor søstra mi begynte å forklare, om hva venninnene hennes i Larvik, hadde fortalt henne, om diverse greier.
Etter det, så synes jeg det her gikk litt vel langt.
Så da tenkte jeg, at det her får jeg slutte med.
Hva hvis bestemor Ågot, får høre om noe sånt som det for eksempel.
Så etter det, så slutta jeg med sånne doktor greier, og sånne strippe-leker osv.
Og da var jeg kanskje ni år, maks ti år.
Så da var jeg fortsatt barn, mener jeg.
Så ble jeg kanskje voksen, da jeg bestemte meg for å slutte med sånt.
Så da kusina mi bodde der, i Hellinga, den uka foreldra hennes var i Syden.
Da hadde jeg slutta med sånn tull, som strippe-leker osv., så da gjorde ikke jeg noe tull, i det hele tatt.
Selv om hun var døv.
Det ville jeg ikke gjort uansett med hu.
For det var en ting og leke sånn med søstra mi, som hørte.
Men å leke sånn med kusina mi, som var døv.
Det syntes jeg ville ha vært litt vel drøyt.
Så da har jeg forklart om det her og.
I tilfelle noen skal ha det til at jeg er pervo, eller noe, pga. av noen sånne strippe-leker osv., som jeg lekte med søstra mi, og fetterne og kusinene mine, da jeg var sånn 8-9 år.
Men da fant jeg altså ut, at nok er nok, så det greiene der, det slutta jeg med.
Alikevel, så får jeg høre av Christell, 17. mai, i Oslo, i år 2000, var det kanskje.
Eller muligens 1999.
Da får jeg høre av Christell.
Da jeg og Pia og Christell, satt på tre brødre der, i Karl Johan.
Og venta på at han Mathias, typen til Christell, skulle dukke opp på toget, fra Stockholm, eller Gøteborg, eller noe.
Stockholm vel.
Da fikk jeg høre av Christell.
Hun spurte, at er det ikke på tide, at jeg tok opp kontakten med fattern, etter å ha boikotta han, siden 1989, da Christell og Pia sa, at fattern hadde misbrukt Pia, da hun var barn.
Da svarte jeg, at det syntes jeg ikke, når han gjør sånt, så gidder ikke jeg ha noe med han å gjøre.
Men da sa Christell, at jeg også hadde misbrukt Pia.
Men da gikk jeg inn i sjokk.
For noe sånt, trodde jeg aldri at jeg ville få høre.
Så da fikk jeg ikke sagt noen ting.
Så hva Christell og Pia holder på med, det veit ikke jeg.
Men jeg vil kanskje advare folk, om å være litt forsiktige med de, og også med fattern, og Jan, har jeg også fått advarsel om, fra en av eks-damene hans, ei fra Åmot, eller noe, uten at jeg husker navnet hennes.
Hu eks-dama skulle ta med meg og Pia og Christell, på Tootsie, på ikke Saga, men en annen kino, i Drammen, rundt 1984, eller noe.
Da synes jeg det ble for mange jenter, og for flaut å se en film, om en mann som kledde seg som en dame.
Så da tok jeg pengene for kinoen vel, og stakk på burger-sjappa og spilte space invaders, eller noe sånt.
Noe sånt.
Vi får se.
Men en liten lurings, på hva de folka driver med, for det tror jeg ikke er mye sunt.
Så en liten advarsel om de folka.
Altså fattern og Pia og Christell og Jan.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Han forfaren min, Anders Gjedde Nyholm, han har visst fått noe ridderorden, eller noe, fra Oldenburg-huset.
Og det er visst derfra, som familien til Kongen i Norge nå, blant annet, stammer fra.
Harald V, heter vel han.
Så jeg vet ikke om han visste det, da han så så stygt på meg, da jeg stod ‘il de parade’, altså vakt da, under førstegangstjenesten i infanteriet, under åpninga av stortinget, i 1992.
Men det er mulig at han ikke hadde brydd seg om det.
Fordi det er jo så lenge siden uansett.
Så sånt teller vel antagelig ikke mer enn folks rettigheter osv., dvs. ingenting, i dagens moderne verden.
Det er mulig.
