johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Mine bonus-søsken Christell, Jan og Viggo har visst solgt oppveksthjemmet sitt (hvor de også hadde min far og lillesøster (samt Nina Monsen) som noen slags slaver, må man vel nesten si). Fra Svelviksposten 12. oktober 2023



    PS.

    Da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014) så søkte jeg leder-jobb hos Clinton Cards (blant annet) mens jeg dreiv med arbeidssak mot Arvato Liverpool.

    Og da ville Clinton Cards, at jeg skulle nevne fem prestasjoner.

    Og det var var jeg ikke vant til (fra Norge).

    (Å ramse opp mine prestasjoner (på den måten).

    For å si det sånn).

    Men det ble til, at jeg blant annet nevnte, at jeg hadde kommet inn på en gjev samarbeids-avtale (mellom Buskerud og Vestfold) som handel og kontor-elev (russeåret).

    (Sånn at jeg kunne være data-russ i Drammen.

    Selv om jeg bodde i Vestfold (et steinkast unna huset nevnt overfor)).

    Og siden at jeg har nevnt dette (i engelske jobb-søknader).

    Så var det sånn, at etter at jeg flytta tilbake til Norge igjen.

    (Høsten 2014).

    Så dro jeg innom Sande videregående, siden at de ikke svarte på mine mailer.

    For jeg ville ha bevis på dette (at jeg var en av de ti beste elevene i Nordre Vestfold (som søkte) og derfor fikk skoleplass i Drammen).

    Men Sande videregående-kontordama (muligens min tidligere rettslære-lærerinne Helle Brynlidsen Jahre) skjønte ingenting av dette.

    Men på veien tilbake til Bærum/Oslo, så dro jeg da innom Bergeråsen.

    (For å ta noen bilder til min Bergeråsen-Facebook-gruppe, osv.

    For å si det sånn).

    Og da la jeg merke til, at huset til Haldis, så veldig forfallent ut.

    Verandaen så helt råtten ut.

    (Må jeg si).

    Så de har latt dette huset forfalle.

    (Kan det virke som).

    Ellers så hadde de nok fått mer for det.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man kan visst leie ‘Haldis-huset’ for 5.000 kroner per helg nå (av en fra Litauen):



    PS 3.

    Det er forresten mest Christell, som vokste opp der.

    Jan og Viggo (som er eldre) vokste også opp i Danmark og på Madagaskar.

    (Som jeg har blogget om tidligere).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det høres kanskje rart ut, at jeg sier, at min far og lillesøster (samt Nina Monsen) levde som noen slags slaver der (på 80-tallet).

    Men min yngre halvbror Axel sin stemor Mette Holter (som jeg leide et rom av, i Høybråtenveien, studieåret 1990/91).

    Hu var på et eller to besøk der (hos min far og Haldis) i lag med sin samboer Arne Thomassen (som var samboer med min mor, i Larvik (og Solbergelva) fra cirka 1974 til 1981).

    Og Mette Holter sa, at Pia levde der, som en slags Askepott.

    (Med mye mindre ting/klær, enn Christell, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var også sånn, da vi var i bryllupet til Viggo (og Greta) i Køge, på midten av 80-tallet.

    (Min far, Haldis, Pia, Christell og jeg, tok fly fra Fornebu.

    For å si det sånn).

    Og da bodde vi, på et hotell, i Køge sentrum.

    Og Pia, Christell og jeg, hadde eget rom.

    Og plutselig kom Christell inn på det rommet, og sa (til Pia og meg) at: ‘Arne sleiker tissen til mamma’.

    (Noe sånt).

    Og det syntes jeg, at hørtes litt rart ut.

    Så jeg gikk ut på gangen.

    Og da kunne jeg se (inne på rommet til min far og Haldis).

    At Christell ikke løy, da.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig at det var Haldis, som liksom hadde buksene, i det forholdet (mellom min far og Haldis).

    Min far sa en gang (i min farmors hus, på begynnelsen av 80-tallet) at Haldis var ikke som andre damer, for hu lakkerte ikke tåneglene.

    Og derfor likte min far Haldis (sa han).

    Så det er mulig at Haldis (med sine flate pupper) var lesbisk.

    Og så var min far homo, da.

    Og så hadde et slags sært forhold (siden at dette var før ‘Pride-bevegelsen’ osv.).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og hu siste slaven (eller ‘slaven’) Nina Monsen (som bodde der fra cirka 1979 til 1981 (selv om hu egentlig bodde hos en onkel like ved, hvor hu visst levde under sex-press, ifølge noe hu og Christell fortalte meg, i 1980 deromkring)).

    Når det gjaldt henne, så kunne Christell kalle henne for: ‘Nasse Nøff’, rett foran trynet på henne (husker jeg).

    (Utafor huset til Haldis.

    I 1980.

    Må det vel ha vært).

    Så da var vel hu Nina Monsen litt kuet (må man vel si).

    (Hvis hu ikke bare syntes, at Christell var morsom, da.

    Hm).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det hvite huset, nede ved fjorden.

    (I PS 2).

    Det lurer jeg på om er huset til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sin adoptivfar Kai.

    (Et hus som Øystein nå vel muligens har fått som forskudd på arv.

    Noe sånt).

    Og et stikkord her er Ulvika.

    Eiendommen til Kai/Øystein heter visst Ulvika.

    Og min lillesøster Pia pleide (på 80-tallet) å skryte av, at det var så gjevt å bo i Haldis-huset.

    (Mener jeg å huske).

    For rett etter at de stod opp, så pleide hu og Christell å gå (i trusa vel) ned til Ulvikstranda, for å ta seg et raskt morgenbad (før de skulle på skolen).

    (På Ulvikstien.

    En sti, som det virket som for meg, at hadde forfalt litt.

    Da jeg var innom på Bergeråsen, høsten 2014.

    Som nevnt overfor.

    Det ble bygget en bredere sti, litt lenger ned i Havnehagen, på begynnelsen/midten av 80-tallet.

    For å si det sånn).

    Og den stranda (Ulvika) er visst på eiendommen til Øystein og dem, da.

    (Kan det virke som).

    Det har ihvertfall tidligere vært sånn.

    Men Ulvikasletta (som ligger langs Ulvikstien).

    Det var et sted, hvor Bergeråsen Vel, feiret St. Hans, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    (Husker jeg).

    Og der stod det også fotball-mål (egentlig håndball-mål) selv om det heller en del der (ned mot Ulvika).

    Så det er mulig at dette området (Ulvika/Ulvikstien/Ulviksletta/Ulvikfjellet) har blitt skilt ut, som et slags friområde, fra sjølve eiendommen Ulvika (som går helt bort til Sandsbukta, som huset til Øystein og dem ligger ganske nærme).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.
    Sånn så det ut i 2014 (og oppå sjølve verandaen, så så det så råttent/forfallent ut, at jeg ble litt satt ut, og visst glemte å ta bilde):



    PS 9.

    Mer om Ulviksletta (fra Svelviksposten 10. august 2000):



    PS 10.

    Det at Bergeråsen Vel er så glade i, å feire St. Hans, på Ulviksletta, har jeg blogget om tidligere.

    (Mener jeg å huske).

    Andre steder (som der min Larvik-bestekamerat Frode Kølner og de har hytte (ute i Brunlanes) og også på sjølve Berger) så brenner de bål, nede i fjæra.

    Men på Bergeråsen, så skal de absolutt gjemme seg liksom (som noen slags troll, må man vel nesten si) oppe på Ulviksletta (et steinkast unna fjorden).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Selv om Bergeråsen-folk er glade i feire St. Hans, på Ulviksletta.

    Så er det ikke sånn at de er ‘mega-glade’ liksom, i feire St. Hans der.

    (Må man vel si).

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det en episode, på begynnelsen av 80-tallet.

    Det var sånn, at sommeren 1979.

    Så bodde jeg hos min mor, i Larvik.

    Men jeg var på sommerferie, hos min far, på Berger.

    (Min lillesøster Pia, var ikke med, av en eller annen grunn.

    Hu var muligens med sin venninne Sølvi f. Kristiansen (som gikk i klassen min) på ferie.

    Hva vet jeg).
    Og da dro min far meg med, på St. Hans-feiring, på Ulviksletta.

    (Husker jeg).

    Og så var det sånn, at min mor fikk en sønn (som het Axel) med den utflyttede nordlendingen Arne Thormod Thomassen (som hadde vært sjømann) høsten 1978.

    Og på grunn av dette (var det vel) så fikk jeg lov til å flytte til min far (på Berger) høsten 1979.

    Og så var det sånn, at jeg da liksom ‘hypet opp’, hvor kult det var, på Berger.

    (For det hadde jeg snakka med min lillesøster Pia om (en St. Hans-aften vi måtte legge oss veldig tidlig (da vår mor dro oss med til sine foreldre i Nevlunghavn) muligens sommeren 1978.

    At alt var så mye bedre liksom, hos vår far og de, på Berger.

    Dette var noe jeg sa for å trøste Pia (for vanligvis så fikk vi lov til å være oppe mye lenger (til det ble lyst igjen) på St. Hans-aften).

    Og det var litt som tortur for oss.

    At vi måtte ligge, på et lytt kammers (ut mot Blombakken) og høre på at andre folk/familier (med unger på vår alder) gikk i samlet flokk, ned til sjøen/vertshuset/hotellet.

    Flere timer, etter at vi måtte legge oss (selv om vi ikke var trøtte).

    Så derfor tenkte jeg, at det var om å gjøre trøste Pia litt, sånn at hu ikke ble ødelagt liksom, av dette.

    Noe sånt).

    Så jeg ville liksom ha det til, at alt var kult/gjevt, på Berger.

    Og jeg hadde gledet med til ny St. Hans-feiring (jeg husker at vi fikk gratis brus osv. der, noe som ikke var dagligdags, hos min mor, i Larvik).

    Og så var det sånn, at Ruth Furuheim, var leder, for Bergeråsen Vel.

    (Eller om hu var leder for Bergeråsen Vel sin St. Hans-komite.

    Noe sånt).

    Og så døde hennes sønn Thor, i en snøhule-ulykke (vinteren 1980).

    (Dette var i hagen til Petter og Christian Grønli og de.

    Som min far forresten dro meg med hjem til (av en eller annen grunn) våren/sommeren 1980.

    Noe sånt).

    Og da ble det til, at St. Hans-feiringa ble avlyst, det året.

    (Av respekt for Ruth Furuheim, og hennes tap.

    For å si det sånn).

    Så det er ikke sånn, at Bergeråsen-folk, er helt fanatisk opptatt heller, å feire St. Hans, på Ulviksletta.

    Det er ikke som jul (som man feirer uansett liksom).

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette (fra Fremtiden 4. februar 1980):



    https://www.nb.no/items/ddbb7fba88cd081e39a476c3303527a2?page=0&searchText=%22thor%20furuheim%22~1

    PS 13.

    Det står lenger inn i avisa, at den snøhula, som Thor Furuheim fikk over seg, ikke var særlig dyp.

    (Det var ikke snakk om mye snø.

    For å si det sånn).

    Så man kanskje tro, at Thor Furuheim var en svekling.

    Men storebroren Per (som er et år eldre enn meg) var mer eller mindre som en plugg (han var mye sterkere enn meg) må jeg si.

    (For Christian Grønli dro meg en gang hjem til Per (uten at jeg skjønte grunnen).

    Og det endte med at Per og jeg begynte en vann-krig.

    For å si det sånn).

    Så litt rar, var nå denne ulykken.

    Man kan kanskje forstille seg, at det var sånn.

    At Petter og Christian sin mor Tove (som lagde kjempegode kylling-panne-retter osv., husker jeg).

    Hu har kanskje ropt, at: ‘Det er middag, kom og spis’ (på sin nord-norske dialekt).

    (Noe sånt).

    Og så har det gått en djevel, i Petter og/eller Christian.

    Og så har de tenkt, at ikke fanken om Thor skal få noe av min/vår gode middags-porsjon.

    Og så har de lagt seg oppå snøhula, i noen minutter.

    Til Thor slutta å bevege seg.

    Og så har de så gått inn, for å spise middag.

    Og så har de gått ut i hagen igjen.

    (Etter å ha spist Tove sin gode middags-mat.

    Og muligens noen Drammens Is-varer (hvor Tove jobba) til dessert (Petter og Christian var spesielt glade i kokosbollene som Tove hadde med hjem fra Drammens Is, sånn som jeg husker det).

    For å si det sånn).

    Og så har de spilt teater, og latt som at de fant Thor livløs, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn, vinteren etter (vinteren 1981).

    At Petter og Christian (som da var mine kamerater) lagde en lignende snøhule, på nordsida av min farmors hus, på Sand/Roksvold.

    Og så ville Petter (husker jeg) at jeg skulle krype, med huet først, inn i den trange snøhula.

    (For å si det sånn).

    Og det fikk jeg meg ikke til å gjøre.

    (Husker jeg).

    For hva var morsomt med det, liksom.

    Nei, dette var muligens, at Petter og Christian, hadde en slags ‘lek’ (å lure folk inn i snøhuler med huet først) som egentlig var snakk om å mord-utøving.

    (Noe sånt).

    Og da sier vel kanskje folk, at jeg da var usosial.

    (På toppen av det hele).

    Siden at jeg ikke ville være med, på Petter sin mord-lek, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):



    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 16.

    Petter har forresten også, oppført seg besynderlig/merkelig, i andre sammenhenger.

    Sommeren 1982.

    Så var det sånn, at Petter og Christian bodde hos sin far (for moren Tove døde (av hjerneslag mente vel Kripos) vinteren 1981).

    (Faren bodde først i Mexico og så i Spania.

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at Christian (som er den yngste broren) skulle bo hos meg, i Leirfaret (i en leilighet som var eiet, av firmaet Strømm Trevare, som min farfar grunnla, i sin tid).

    Og så skulle Petter bo, hos Paul og Scott Johansen (som hadde norsk far og asiatisk mor) som bodde et steinkast unna meg.

    (Scott er seinere kjent, som en internett-kriger.

    Som har vært presentert i VGTV, osv.).

    Og da var det sånn, at Christian en gang ville opp til Scott og de (for å besøke Petter).

    (Christian syntes kanskje at det var rart, å være gjest, hos en 11-12-åring (som jeg var på den tida).

    For min far tvang meg jo til å bo aleine, fra jeg var ni år.

    Noe jeg har blogget om tidligere).

    Uansett så var det sånn, at Christian ville opp, til Petter, Paul og Scott og de (i Havnehagen).

    (Husker jeg).

    Og da Christian gikk inn døra der (de pleide ikke å banke på, sånn som jeg husker det).

    Så satt Petter i entre-en/vindfanget, og lot som, at han var, en liten unge/baby.

    Han satt på baken, på gulvet, og lot som at han strevde med å ta på seg skoa sin.

    (Var det vel).
    Så det var som at Petter var psykisk utviklingshemmet, da.

    (Må man vel si).

    Og da fikk Christian en slags reaksjon (eller noe lignende).

    Og han ville heller besøke Per Furuheim (og de) oppe i Olleveien.

    (Av en eller annen grunn).

    Og det endte med, at Per og jeg, hadde den nevnte vann-krigen (som jeg har nevnt overfor).

    (For å si det sånn).

    Og så gikk Christian og jeg, hjem til meg igjen (i Leirfaret).

    Mens alle mine klær, var gjennomvåte (av Per sin vannslange-spruting).

    (For å si det sånn).

    Selv om det også var sånn, at jeg rakk å sprute en del vann, på Per, før han fikk overtaket.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):



    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 18.

    Da jeg bodde på Bergeråsen, så skjønte jeg ikke Scott og Paul, så bra.

    Paul var veldig aggressiv mot meg (på midten av 80-tallet).

    (En gang jeg skulle gå bort til min farmor, på Sand, for å spise middag.

    Etter skolen.

    Da Paul gikk sammen med Arnfinn Wiker, var det vel).

    Men etter jeg så at Scott, var på VGTV.

    Og ettersom at det har kommet mer om Scott og de, på ‘Bokhylla’.

    Så har jeg kanskje husket/skjønt mer, om de.

    (For jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979.

    Og min klassekamerat Carl Fredrik Fallan (som døde for noen år siden) advarte meg mot Christer, Svein Erik og sin storebror Ole Christian.

    Men han advarte meg ikke mot Paul (og Scott).

    (Sånn som jeg husker det).

    Men jeg har litt mer oversikt over Johansen-folka nå (enn da jeg bodde på Bergeråsen).

    (For å si det sånn)).

    Det var forresten en som minna om Paul, som gikk på meg (og ville ha lighter/fyr) da jeg bodde på Slependen (hvor jeg bodde fra høsten 2014 til vinteren 2015).

    (Dette var i noen slags brakker.

    Hvor jeg leide et rom av firmaet Axbo.

    For å si det sånn).

    Men da svarte jeg ikke noe.

    (Husker jeg).

    For jeg da jeg bodde i Leirfaret (på Bergeåsen).

    (Hvor jeg bodde fra 1981 til 1989).

    Så begynte jeg å røyke (dette var i Sveits, sommeren 1987, for min lillesøster Pia (som jeg reiste sammen med til tante Ellen) hadde begynt å røyke, mens hu bodde hos min bonus-mor Haldis).

    Og da var det jo sånn, at Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) og jeg, noen ganger strevde, med å fyr på sigarettene/tobakken vår.

    (Husker jeg.

    For lightere var jeg så vant til å kjøpe (og de forsvant raskt).

    For å si det sånn).

    Men da husker jeg, at jeg fortalte Pia (og Cecilie) om to måter, å få fyr på røyken på, uten lighter/fyrstikker.

    Man kunne bruke vifteovnen (som jeg hadde funnet to-tre av, i garasjen til Haldis, som man kan se på et par av bildene overfor (jeg hadde elektronikk som hobby, så jeg vippet på en slags micro-bryter/sikring, og så virket ovnene)).

    Eller man kunne sette kokeplata (på komfyren) på fullt.

    Og så kunne man få fyr på røyken, på den måten.

    Så at en voksen mann (som bor på et sted hvor det er kokeplater osv.) spørr om fyr.

    Da er det som noe ‘homse-greier’.

    (Må man vel si).

    Så jeg håper ikke at det var han Paul Johansen (som liksom praiet meg, på vei til/fra vaskerommet, på Axbo).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Det var forresten også sånn.

    At jeg slutta å røyke.

    Da jeg bodde (i Leather Lane) i Liverpool sentrum.

    (Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011.

    For å si det sånn).

    Og jeg hadde også et røyke-opphold (da jeg bodde i Oslo) fra 1994 til 1998 eller 1999.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Her kan man se Kai/Øystein sin eiendom Ulvika/Ulviken (så det virker som at Ulvika, Ulvikstien, Ulvikfjellet og Ulviksletta er skilt ut, som et slags friområde):



    PS 21.

    Det står hos Kartverket, at det ikke finnes noen kulturminner, på eiendommen til Kai/Øystein.

    Men jeg mener at Kjetil Holshagen viste meg, på 80-tallet, at steinalder-menneskene (eller hvem det kan ha vært) hadde laget noen slags groper, i svabergene der, til å ha fersk fisk i.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.
    PS 22.

    Her kan man se (i gammel grunnbok) at eiendommen til Kai/Øystein heter Ulviken:



    PS 23.

    Jebsen-slekten har også skilt ut en eiendom ved navn Ulvika (til Svelvik kommune):



    PS 24.

    Hvis man går tilbake til tida før Jebsen-slekten kom til Berger.

    (De kjøpte Berger gård.

    Siden at elva Fossekleiva fulgte med.

    Og de konsenterte seg om å bygge tekstil-fabrikker (som trengte vannkraft) og boliger osv., for arbeiderne.

    For å si det sånn).

    Så har nok disse eiendommene (Ulvika og Ulviken) hørt sammen.

    (Skulle man vel tro).

    Disse eiendommene har muligens vært en slags husmannspost (eller stø) under Berger gård.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    I boka ‘Strømms historie’, så nevnes Ulvika som en husmanns-post under Berger (og da har det nok vært aånn, at de bodde ved Sandsbukta (der Kai/Øystien har eiendom) fordi at de var redde for de slemme ulvene, eller noe i den duren):



  • Min lillesøster Pia har visst vært med på å presentere et nettsted, som skal være en ressurs, i forbindelse med de utviklingshemmede og handikapede sine organisasjoner/rettigheter



    https://view.officeapps.live.com/op/view.aspx?src=https%3A%2F%2Fwww.safo.no%2Fwp-content%2Fuploads%2F2016%2F05%2F160121-Program-SAFO-konferansen-30-og-31-januar-2016.doc&wdOrigin=BROWSELINK

    PS.

    Nå er det jo sånn, at Pia og jeg, har en eldre fetter, ved navn Joakim (som visst er død nå) som er/var utviklingshemmet.

    Og Joakim bodde i Sveits (hvor min mors yngre søster Ellen bodde, på 70/80/90-tallet).

    Og det var sånn, at min far, sendte Pia og meg, for å besøke Ellen og de (i Sveits) sommeren 1987.

    Muligens for å være med på Joakim sin atten års-dag (tenker jeg nå).

    (Noe sånt).

    Og da var det sånn (husker jeg) at ingen sa fra ordentlig til meg.

    Så jeg gikk i butikken, i Aesch (hvor Ellen og hennes datter Rahel bodde, sammen med Ellen sin afrikanske samboer Dieter).

    Og så kjøpte jeg noe brus og noe sjokolade/snacks.

    (For jeg har alltid syntes (ihvertfall siden sommeren 1980) at det var artig, å kjøpe godteri/mat i utlandet.

    Hvor de andre slag enn i Norge.

    For å si det sånn).

    Og så gikk jeg tilbake til der Ellen bodde (i Industrie-Strasse).

    Og da var det sånn, at når jeg skulle gå inn i stua.

    Så fikk jeg litt bakoversveis.

    (Husker jeg).

    For Joakim var der.

    Og han fløy/hoppa rundt i stua, og han basket og lekte med Pia og Rahel (som var ni år yngre enn Joakim) husker jeg.

    Og Rahel og Pia frydet seg.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg ble bare stående i dør-åpningen, og nesten måpe (husker jeg).

    For det var nesten som tre apekatter, som hoppa/lekte/spratt rundt der (i stua til Ellen) husker jeg.

    Så Pia fikk kanskje sansen, for å jobbe, med utviklingshemmede, etter denne dagen.

    (For å si det sånn).

    Og dagen etter, så lurte jeg på, om det skulle bli det samme kaoset/bråket/styret igjen.

    Men da var ikke Joakim der.

    (Sa Ellen).

    Så det er mulig, at denne herjinga, bare var noe med Joakim sin atten års-dag.

    (For å si det sånn).

    Selv om han bare var på tre års-stadiet (og knapt nok det).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):



    PS 3.

    Man kan kanskje si, at Joakim, var litt som en orangutang.

    Og så skulle Rahel og Pia liksom passe på Joakim.

    Og derfor måtte de løpe rundt som gale (i stua til Ellen) da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook




    PS.

    Her er mer om dette:




    PS 2.

    Enda mer om dette:




    PS 3.

    Det var forresten sånn.

    At jeg hadde søvn-problemer.

    (Jeg synes det var vanskelig å sovne.

    Og at det var vanskelig å stå opp).

    På den tida min far (og hans samboer Haldis) tvang meg til å bo aleine (i en firma-leilighet) på Bergeråsen (fra 1980 til 1989).

    Og skoleåret 1987/88.

    (Da jeg gikk på økonomi-linja (på handel og kontor).

    På Sande videregående).

    Så husker jeg at jeg sa til hu Heidi Gulbrandsen (som satt på plassen bak meg i klasserommet, og som visst dreiv et parfymeri i Sande, før hu havna i en bilulykke, og måtte omskolere seg).

    At jeg hadde sovet så godt, en bestemt natt.

    Og det var fordi, at jeg hadde funnet en lignende pille, i veska til min fars samboer Haldis.

    (Som bodde et steinkast unna meg.

    På Bergeråsen).

    For jeg var i opposisjon, til min far og Haldis.

    Og siden at jeg bodde aleine (og ikke alltid hadde mat i huset) så pleide jeg noen ganger å raide huset deres (når de ikke var hjemme).

    (De pleide ikke å låse døra.

    Av en eller annen grunn).

    For iskrem og andre ting.

    (Nå og da).

    Så det kan muligens ha vært samme type pille.

    Og det trodde jeg (på 80-tallet) at var en sove-pille.

    (For jeg var så lei av, å ikke få sove.

    Husker jeg).

    Men nå lurer jeg på om det var en pille, som Haldis fikk, på grunn av smerter i armen (som hu nesten fikk revet av, da hennes eksmann Oddbjørn banket henne opp, på 70-tallet).

    Og så har kanskje min far fått sånne piller av Haldis.

    Og så har han gitt noen av de til min mor (i Larvik).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Jeg har nevnt denne episoden i ‘Min Bok’ (som jeg skrev i 2011):



  • Jeg sendte en e-post til Vestfold Tingrett

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Formuesfullmakt/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 14. oktober 2023 kl. 07:41
    Til: vestfold.tingrett@domstol.no
    Kopi: “drammen.tingrett” <drammen.tingrett@domstol.no>, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, postmottak@sivilombudet.no, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, calmquist@eurojuris.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, post@sivilrett.no, buskerud.tingrett@domstol.no, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, post@ombudsmanden.dk, Overborgmesteren <Overborgmester@kk.dk>, she <she@topdanmark.dk>, mail@retshjaelpen.dk
    Hei,
    jeg leste tilfeldigvis nå, at man kan be om formuesfullmakt i arve-oppgjør.
    Og jeg var i kontakt med Tingretten i Larvik, i mange år, etter at min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard døde, i Nevlunghavn, i 2009.
    Og jeg har fortsatt ikke fått mitt arvegods.
    Og da sier kanskje noen at man ikke arver sin mormor direkte.
    Men min mor døde ti år før (i 1999) så derfor var jeg arving.
    Og jeg var også den ‘grommeste’ liksom, av arvingene (må man vel nesten si).
    Ettersom at min mor var eldst (i søskenflokken) og jeg er eldst (i søskenflokken).
    Men jeg bodde på den tida i England, og jeg prøvde å få til offentlig skifte.
    Jeg hadde begynt en arbeidssak mot Arvato Liverpool, og var arbeidsledig under finanskrisen (etter at jeg måtte flykte fra landet i 2004/2005, av grunner som jeg har anmeldt til politiet, blant annet prøvde noen å myrde meg på min mors yngre bror Martin sin gård i Kvelde, i juli 2005, men politiet vil ikke etterforske).
    Og ettersom at jeg ikke hadde 30.000 på labben, så nektet Larvik Tingrett å gjennomføre offentlig skifte.
    (Ettersom jeg har forstått det, så har de i England en avbetalings-ordning, for arbeidledige, osv.
    Så jeg klandrer de norske domstolene litt.
    Siden at dere tydligvis er for snobbete/facistiske til å vurdere en lignende løsning).
    Og så tenker dere at bestemor Ingeborg var bare ei gammel kjærring, som bodde i en eldrebolig, som hu hadde fått, av Larvik kommune.
    Men hu var etterkommer av masse adels-slekter i Danmark (hvor hu ble født).
    Hennes mors yngre søster Magna ‘Meme’ Adeler f. (Gjedde) Nyholm var gift med Holger baron Adeler (som var Cort Adelers siste etterkommer i Norden).
    Og min mormor arvet mest etter sin tante (Magna Adeler) og min mors foreldre dreiv også og solgte og kjøpte antikviteter, så huset deres i Blombakken var på et tidspunkt (på 70/80-tallet) nesten som et museum (med Adeler/Gjedde/Heegaard sine møbler, sølv-ting og malerier, osv.).
    Og det var ikke sånn at alt av dette var solgt.
    Min yngre halvbror Axel (som jeg egentlig prøver å kutte ut, siden at han har sagt at kjenner A-gjeng-ledere og han vil ha det til at jeg er sinnsyk).
    Han insisterte på å møte meg sommeren 2017 (åtte år etter at min mormor døde).
    Og da skulle jeg liksom få mitt arvegods.
    Og da mente Axel at bestemor Ingeborg sine kjøkkenting var mitt arvegods.
    (Egentlig så sa Ingeborg, at jeg skulle få alt etter Adeler og Gjedde osv., for jeg var den eneste som ikke var nazist og/eller kommunist.
    Eller hva hu egentlig mente.
    Hu mente ihvertfall at jeg var den eneste som syntes, at det med de adelige forfedrene var artig, så jeg skulle få det som var etter de.
    Fordi at de andre var anarkister/bohemer/hippier, eller noe).
    Og når det gjelder arv, så skal man få en ideell del.
    Og kjøkken-ting er vel noe som min lillesøster Pia egentlig burde ha fått.
    Axel hadde selv rasket til seg masse malerier, av min mormors Heegaard-forfedre osv. (vi er direkte etterkommere av den kjente danske industri-herren Anker Heegaard).
    Og det var også annen kunst (malerier) som Axel hadde fått.
    (Som ikke så kitch ut.
    For å si det sånn).
    Og Axel hadde også fått imponerende treskjærings-kunst laget av min morfar Johannes (i sin tid).
    (Jeg fikk noe lignende (men i litt format) av min mor, på 80-tallet.
    Og det ligger hos City Self-Storage.
    De nektet meg å få tingene mine tilbake, etter ti år i England.
    Og der har jeg en del antikke gaver, som min mor og mormor ga meg, i årenes løp.
    Siden at jeg er den eldste/grommeste, da.
    For å si det sånn.
    Det er mulig at mine yngre søsken også har fått lignende ting.
    Men jeg har ikke spurt de om det direkte.
    Hverken Pia eller Axel fikk seg artium.
    Så de har kanskje blitt straffet av min mor og mormor, ved at de ikke har fått like fine bursdagsgaver.
    Hva vet jeg.
    Eller om de har fått antikviteter til bursdags-gaver osv., og så solgt de, uten å vise de til meg først.
    Min far tvang meg til å bo aleine (jeg har omsorgssvikt-sak) i en leilighet tilhørende min farfars firma Strømm Trevare, fra jeg var ni år (mens han bodde hos et ‘ludder’ (som hennes eksmann Oddbjørn Humblen sa) ved navn Haldis, på samme byggefelt).
    Og Pia bodde da hos min mor, og hu rømte så fra vår mor, og hu endte også opp hos hu ‘luddere’ (og hennes unger, som var en datter på Pia sin alder, og to halvt danske sønner, som var cirka ti år eldre enn Pia).
    Og min yngre halvbror Axel vokste opp hos sin far (Arne Thomassen) i Drammen/Oslo.
    Så hva de har fått av bursdaggaver, det veit jeg ikke.
    Det er muligens ikke noe særlig relevant heller, for arveoppgjøret).
    Men Axel (som har svart belte i karate og kickboksing) fikk et anfall, når jeg skulle ta med noe av mitt arvegods (det jeg klarte å bære med meg, for Axel ville først på en kro, på Sofienberg).
    Og da nekta Axel meg å ta med noe som helst (han hadde også en arg kamphund der, som tilhørte hans amerikanske samboer-dame Ann Soutworth, og Axel hadde også en leieboer, som bodde i et slags ‘bur’ i stua, og han stod i med ei blondine, mens jeg var der, så Axel ble kanskje litt rar av dette).
    Så jeg har fortsatt ikke fått min arv etter min mormor, som døde i 2009.
    Pia sendte meg cirka 3.000 rundt 2010 (da jeg bodde i Liverpool sentrum).
    Men om det var noe ‘hippie-tull’ (eller om det var min del av bestemor Ingeborg sin bank-saldo) det veit jeg ikke.
    Det var min mors yngre søster Ellen og min mors yngre bror Martin, som fikk boet, av Larvik tingrett.
    Men disse sendte meg ingenting.
    Så om de brukte Pia som mellom-ledd.
    Eller om Pia bare tulla.
    Det kan man lure på.
    Og dette med malerier/kunst, sølv-antikviteter og gamle/antikke kjøkken-ting (som også var i sølv, en del av det).
    Det er en ting.
    Men bestemor Ingeborg hadde også masse brev, etter sine adelige forfedre.
    (Det vet jeg, for jeg bodde i Larvik (hos mIn mor) på 70-tallet.
    Og da fikk min bestekamerat Frode Kølner sin far meg, til å begynne å samle på frimerker.
    Og min mor var ofte på besøk hos sine foreldre i Nevlunghavn (de flytta til Larvik-området et par år etter oss, min mor rømte fra min far (med Pia og meg på slep) i 1973, og vi flytta da til Larvik-bydelen Vestmarka, og så flytta min mors foreldre fra Sætre/Hurum til Nevlunghavn i 1975, og min mor hadde da i mellomtiden truffet nordlendingen Arne Thormod Thomassen, som hu fikk attpåklatten Axel med, i 1978, åtte år etter at jeg ble født, i Drammen, og syv år etter at Pia ble født, også i Drammen).
    Og jeg fikk da masse gamle danske frimerker (da jeg spurte om de hadde noen frimerker, siden at jeg nettopp hadde begynt å samle) av min danskfødte mormor Ingeborg.
    Og det var da sånn (forstod jeg) at hu gikk opp på rommet sitt, og rev frimerkene av noen brev, som hu hadde liggende.
    Og dette var gamle frimerker (det er mulig at Frode Kølner sin far Hans husker disse frimerkene, som jeg en av de neste dagene viste han og Frode).
    Min mormor skrev også ‘petiter’ i mange norsk aviser (blant annet i Aftenposten) med signaturen: ‘Ankerita i Nevlunghavn’.
    Og hu skrev da en gang, at hu hadde et brev, fra min tipptippoldefar L. C. Nyholm (som var forbilde til den danske roman-figuren ‘Lykke-Per’ som det har vært laget en film om) til Maren Gjedde (min tipptippoldemor) som vokste opp på et slott (eller om det var en herregård, for de hadde både slottet Højris, og en eller to herregårder på Mors samt, herregården Bangsbo i Frederikshavn)).
    Og mine tipptippoldeforeldre (L. C. Nyholm og Maren Gjedde) sin eldste sønn.
    Han var en jurist, ved navn Didrik Nyholm.
    Og han ble nominert til fredsprisen.
    For han kom på ideen å ha en folkedomstol (den som dømte mellom Norge og Danmark, om Grønland, i Haag) og han jobbet også i domstoler for ikke-muslimer i Egypt (ansatt av britene).
    Og hans memoarer (var det vel) ble jeg levert, av min lillesøster Pia, på slutten av 80-tallet.
    (Muligens fordi at jeg fikk artium/generell studiekompetanse).
    Men de var skrevet med sirlig skrift.
    Og jeg er veldig vestlig, så dette med Egypt, var ikke så morsomt.
    Men jeg tenkte at jeg skulle lese det seinere, når jeg ikke var så opptatt, med jobb/studier, osv.
    Men så hadde visst Ingeborg bedt om å få disse dokumentene tilbake (det var også fotografier av min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm som var dansk forsvarssjef, på 20/30-tallet).
    Dette sa min far.
    Og jeg så da ikke mer til disse tingene.
    Men det burde da være i boet etter bestemor Ingeborg.
    Og Ingeborg hadde også kjempemange bøker osv., som det vel var mening at jeg skulle få (siden at de andre ikke brydde seg).
    Og jeg har sett at det har vært ting etter Cort Adeler på markedet (etter at min mormor døde).
    Og dette ble kjøpt av noen i Brevik (Cort Adeler sin fødeby).
    Og jeg ble frosset ut, i fjor, da Cort Adeler sin 400 års dag ble feiret, i Brevik.
    Selv om min mors foreldre (som begge nå er døde) var invitert, til å feire Cort Adeler sin 350 års-dag, i Brevik (har jeg sett i et avis-arkiv, når jeg har drevet med slektsforskning).
    (Dette var en flott middag.
    Hvor også min mormors fille-onkel Holger Adeler (som var baron) var tilstede (min mormors tante Magna Adeler døde noen år før)).
    Så det er mulig at de tingene etter Cort Adeler (hans æresbevisninger, som Marinemuseet i Horten fikk tak i (de betalte visst over 100.000) i 1996).
    Muligens kan være fra bestemor Ingeborg sin bolig (hu levde i uskifte, etter at min morfar døde, i 1985).
    Og i Brevik så begynte de noe ‘jålete’ greier, som heter Cort Adeler Selskabet (med ‘b’ istedet for ‘p’, på gammeldags/dansk måte) i 2012 (tre år etter at min mormor døde, og også noen år etter at jeg begynte å blogge om at min mormor hadde arvet Magna og Holger Adeler).
    Og da jeg bodde noen måneder på gården til onkel Martin i Kvelde (da eiet av hans samboer Grethe Ingebrigtsen) så hadde disse en Grenlands-nabo (kirkegraver Thor Borgersen, som hadde ben-skade etter fallskjermhopp) som foret de med narkotika, osv.
    Så det er mulig at de ble tulla med av en slags Telemark/Grenland/Brevik-mafia.
    (Noe sånt).
    Så det kan være tull fra Brevik-folk (at de har rasket til seg boet eller deler av boet) siden at Brevik-folk er så besatt av Cort Adeler, som min mormor var i slekt med (hu var som sagt niese av baron Holger Adeler, som var Cort Adeler siste direkte etterkommer i Norden, noe man kan se i Dansk Adels Årbok osv., hvor min mormors slektninger, pleide å stå lista opp, på den første sida, i mange år (kjempemange sider foran Huitfeldt osv., som også står i den boka)).
    Så da lurer jeg på om jeg kan få en sånn formuesfullmakt.
    Jeg vet at det er lenge siden at min mormor døde.
    Men jeg har som nevnt ikke fått min arv.
    Og jeg klandrer Larvik Tingrett (som dere vel er etterfølger av) for dette.
    For de nektet meg offentlig skifte (da jeg bodde i England).
    Og mine sleipe slektninger har etter dette tusket til seg alt, og svindlet meg, for min arv, etter alle kunstens regler.
    Og de har også fått meg tvangsinnlagt, og de (min lillesøster Pia og far Arne Mogan Olsen) nektet å hjelpe meg (på en slags Judas-aktig måte) da jeg rømte til København i 2015 (fra lobotomi-trusler i Norge) og jeg måtte derfor leve som flaskesamler i København, i 3-4 måneder.
    (Min lillebror Axel er hats/mongo.
    Han er i opprør mot meg.
    For jeg avtalte med hans stemor Metter Holter, at jeg skulle leie et rom av de (en avtale Pia egentlig hadde inngått, men brøt) studieåret 1990/91, og så passe litt på Axel (som da var 11-12 år og gikk på Bogstadveien Spesialskole i 8-10 år) på fritiden.
    Og da har muligens Axel et slags ungdomsopprør mot meg.
    Og han er tidligere spesialskole-elev og nokså mongo (må man vel si).
    Så han tenkte jeg, at det ikke var noe vits, å spørre om hjelp.
    Når det gjelder mine to yngre søsken (Pia og Axel) så går liksom alt en vei, det er alltid jeg som må hjelpe de, og de blir sure hvis jeg ber de om noe.
    De mener at jeg er eldst, og derfor mener de, at det er sånn, at jeg alltid må hjelpe de (og spandere på de, og la de bo hos meg) og ikke omvendt.
    Så Pia og  Axel er helt umulige, må jeg si.
    Min mor hadde visst fått LSD av sin lege-slektning Ole Herman Robak.
    Så min søster og Axel har kanskje blitt litt rare/uskikelige, av bo litt for lenge, hos min mor (på Tagtvedt, hvor min mor fikk et hus, av sine foreldre (det var pengene/arven etter Magna og Holger Adeler, som ble brukt, for å kjøpe dette huset)).
    (Noe sånt).
    Så jeg klandrer Larvik Tingrett for denne smørjen (siden at de ikke ville la meg få offentlig skifte).
    Og da jeg har et erstatningskrav mot Vestfold Tingrett (som vel er Larvik Tingrett sin etterfølger) mener jeg.
    Og den erstatningen bør helst være høy, siden at Larvik Tingrett har latt mine narko-offer-slektninger drive med dette, istedet for å ha offentlig skifte.
    Med det resultatet, at jeg har blitt ranet, for mange flotte/verdifulle ting, fra adelsslektene Adeler og Gjedde (og min mormors fars-slekt Heegaard, min mormors mors-slekt Nyholm, min morfar fars-slekt Ribsskog og min morfars mors-slekt Dørumsgaard).
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: fre. 15. juli 2022 kl. 22:46
    Subject: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>
    Cc: Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, <post@sivilrett.no>, <buskerud.tingrett@domstol.no>
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 11. juli.
    (Se vedlegg).
    Dere skriver noe sånt som at jeg må kontakte Christell Humblen om arv.
    Men det må jeg klage på.
    Hu var liksom min stesøster, på 80-tallet.
    Men da jeg bodde i England (noe jeg gjorde fra 2004 til 2014) så prøvde jeg å ringe Christell et par ganger, for å prate om oppveksten osv. (jeg ble tvunget til å bo alene fra jeg var ni år, så derfor kjenner jeg ikke Christell så bra, må jeg si).
    Og da bare la hu på røret.
    (Hu nekta å prate med meg).
    Så vi er ikke på talefot, må jeg si.
    Så det må jeg klage på, at dere ber meg kontakte henne.
    (Spesielt etter at det tullet, fra deres forgjenger Drammen tingrett, når jeg prøvde å oppløse et sameie (mens jeg bodde i England).
    Det nekta dere plent å gjøre, og så kommer dette tullet nå, når jeg egentlig vil ha offentlig skifte.
    Noe jeg også forlangte etter min mormor, som døde i 2009 (ti år etter min mor).
    Men min mormor har jeg fortsatt ikke fått arv etter.
    For Larvik tingrett nekta å foreta offentlig skifte, og min mors slektninger, er mer eller mindre som kriminelle, så de har ranet meg da).
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    PS.
    Det var forresten sånn, at jeg sendte dere en mail.
    Og jeg har gått på noe som het handel og kontor (blant annet i Drammen, på Gjerdes videregående).
    Og der lærte vi at når borgeren bruker en bestemt korrespondanse-metode, så skal han få svar, på samme måte.
    Så hvorfor får jeg da brev (og ikke mail) lurer jeg.
    Her er det noen ugler i mosen (kan det virke som).
    Og hvor fikk dere adressen min fra?
    Jeg skrev bare min mail-adresse.
    Så her er det noen ‘Stasi-greier’ kan det virke som.
    Skjerpings!
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: ons. 6. jul. 2022 kl. 07:54
    Subject: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>
    Cc: Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, <post@sivilrett.no>
    Hei,
    min onde stemor Haldis (må man vel kalle henne) døde for noen uker siden.
    Og så var det sånn, at min yngre søster Pia sa, rundt årtusenskiftet, at alle oss avkom etter Haldis og min far, skulle arve like mye.
    Så jeg lurer da på om jeg får noe arv nå, som hu Haldis er død.
    Jeg har tidligere prøvd å få rettferdsvederlag for omsorgssvikt (fra min far og Haldis) under oppveksten (de tvang meg til å bo alene fra jeg var ni år).
    Og jeg har også blitt snytt, av min fars yngre bror Runar.
    For min far skulle frasi seg arv, etter noen barnløse grandonkler osv., (sånn som jeg har forstått det).
    Men jeg arvet kun de to grandonklene (Gunnar og Otto Bergstø) som døde først.
    Men når han rikeste grandonkelen (Idar Sandersen) døde, så fikk jeg ikke noe arv.
    Og heller ikke når min fars kusine (som også var barnløs) døde, (ei ved navn Marit Olsen fra Rosenhoff i Oslo), så fikk jeg heller ikke noe arv.
    Så dette blir som noe lureri, synes jeg, at det er umulig å skjønne noe, av dette arve-greiene.
    Og det var også et byråkrati/tull uten like (fra tingretten osv.) da jeg skulle oppløse et sameie, som jeg arvet en del av, etter nevnte Gunnar og Otto Bergstø.
    Og jeg ble til snytt, for en god del av brøkene (cirka 50.000) når jeg etter bortimot ti år, endelig fikk min del av verdien, av dette sameiet (minus noe kunst, for Gunnar var maler-elev av Henrik Sørensen blant annet, så det kan være snakk om ran av veldig verdifull kunst, som jeg ble snytt for min del av verdien av, etter at de solgte Bergstø-eiendommene til barneombudet sine foreldre, istedet for å oppløse sameiet, da jeg ønsket dette, nemlig da jeg ble arbeidsledig i England, under finanskrisen).
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Peter Schjølberg <ps@s-law.no>
    Date: tir. 17. nov. 2009 kl. 09:47
    Subject: RE: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Hei,
     
    Ta kontakt med tingretten der hvor din mormor bodde. De vil kunne fortelle deg hvem som er arvinger i boet og hvilken skifteform som er valgt.
     
    Lykke til!
     
    Vennlig hilsen
    Peter Schjølberg
    Advokat
     
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 16. november 2009 21:16
    Til: ps@s-law.no
    Emne: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
     
    Hei,
     
    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.
    Mvh.
     
    Erik Ribsskog
     
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/11/7
    Subject: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: ps@s-law.no
    Hei,
     
    min mormor, Ingeborg Ribsskog, fra Nevlunghavn, døde i sommer, og jeg er ikke på talefot, med resten av familien, for de har drevet og tullet med meg hele livet, (de er i illuminati, eller lignende, tror jeg).
     
    Men jeg har ikke hørt noe, fra noen, om noe arv.
    Enda jeg fikk noen dokumenter etter en dommer i Egypt og Haag, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som var min mormors grandonkel, mener jeg, og noen fotografier av Anders Gjedde Nyholm, som var øverstkommanderende general i Danmark, i mellomkrigstiden, og som var min mormors morfar.
    Dette fikk jeg av min mormor, på 80-tallet, men det tok hun tilbake igjen, (noe som vel egentlig ikke går ann, å ta tilbake en gave).
     
    Så jeg regner egentlig de tingene som mine.
    Dessuten vet jeg at min mormor nok hadde noe formue, og flere verdifulle malerier, som har hengt på et dansk slott, (Højriis).
    Men ingen har kontaktet meg om arv, enda min mor døde i 1999, så hennes del, burde ble delt på meg og mine to søsken, såvidt jeg kan forstå.
     
    Jeg lurte på hvem jeg skal kontakte i Larvik kommune, for å høre om min mormor hadde noe testament, eller om hvordan arveoppgjøret har foregått.
    Håper dere har mulighet til å svare!
     
    Mvh.
    Erik Ribsskog
     
    __________ Information from ESET NOD32 Antivirus, version of virus signature database 4613 (20091116) __________
    The message was checked by ESET NOD32 Antivirus.
    http://www.eset.com
    IMG_20220715_0001 paint.jpg
    598K
    PS.

    Mine danske tippoldeforeldre Anders Gjedde Nyholm og Mary Eva Carla Fog, stod nevnt på den første sida (i slektsfortegnelse-delen) i Dansk Adels Aarbog, i mange år:



    https://slaegtsbibliotek.dk/922633.pdf

    PS 2.

    Det museet (Marinemuseet) som fikk tak i Cort Adeler sine æresbevisninger (muligens indirekte gjennom min mormor) i 1996, er visst eiet av Forsvaret:



    PS 3.

    Marinemuseet/Forsvaret fikk visst tak i Cort Adeler sine æresbevisninger gjennom Ulving (som er et auksjonsfirma, som min morfar Johannes (som døde i 1985) pleide å nevne, noen ganger, i forbindelse med en antikk-geskjeft (som han drev i lag med min mormor) osv.):



    https://www.cortadelerselskabet.no/aeresbevisninger/

    PS 4.

    Jeg synes også, at det muligens kan virke litt tøysete, at Marinemuseet ikke har et ordentlig brevhode, på brevet overfor.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Mer om auksjonsfirmaet Ulving:



    At da jeg levde som flaskesamler i København, våren/sommeren 2015.

    (Noe jeg har forklart mer om i mailen overfor.

    Blant annet).

    Så gikk jeg en gang rett på graven, til mine tippoldeforeldre Mary Eva Carla Fog og Anders Gjedde Nyholm (de som stod nevnt først i Dansk Adels Aarbog osv.) en gang jeg gikk rundt, på Garnisons kirkegård, og så litt etter den (og Magna og Holger Adeler sin grav osv.).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:




    PS 8.

    Jeg skrev forresten, i mailen overfor.

    At grunnen til at jeg ikke kontaktet min yngre halvbror Axel om hjelp (men kun min far og lillesøster) da jeg måtte leve som flaskesamler i København (siden at danske myndigheter nekter å gi meg mine sosiale rettigheter osv.) våren/sommeren 2015.

    Det var fordi, at Axel var hatsk og hadde noe lignende av et ungdomsopprør mot meg, i mange år.

    Men når jeg tenker mer på det.

    Så visste jeg ikke, om Axel var i live (eller ikke) på den tida.

    For noen (ei som kalte seg Benedicte på Twitter) hadde kontaktet meg (mens jeg bodde i England, hvor jeg bodde fra 2004 til 2014) og sagt at Axel (som jeg egentlig prøvde å kutte ut) var død.

    Og det var sånn, at noe av det første jeg gjorde i Oslo (etter ti år i England) høsten 2014.

    Det var å dra innom Axel sin tidligere arbeidsplass (Vertshuset Oskar Braaten, på Torshov).

    Og da spurte jeg de som jobba der da, om Axel var på jobb.

    Men det var litt tull.

    For den restauranten het da: ‘Grisen’.

    Og den hadde fått nye eiere.

    (Noe jeg hadde lest om på nettet.

    Og det var vel sånn, at Axel var restaurantsjef/daglig leder.

    Den siste tida han jobba på Oskar Braaten.

    For å si det sånn).

    Men det ble nesten som da jeg bodde på Ungbo (under ‘Min Bok 4-tida’).

    Da jeg gikk jeg rundt i Oslo, og spurte etter Pia (som hadde flyttet inn hos meg, for så å forsvinne) på Jollys osv. (som var hennes stamsted) husker jeg.

    Men de på Grisen svarte bare: ‘Nei’ (når jeg spurte om Axel var på jobb).

    (Sånn som jeg husker det).

    De fortalte ikke hvor Axel holdt hus (eller jobba) for tida.

    (Det er mulig at jeg snakka med noen nyansatte, som ikke visste hvem den tidligere kjøkkensjefen/eieren var.

    For å si det sånn).

    Så det var vel grunnen til, at jeg ikke kontaktet Axel, mens jeg levde som flaskesamler, i København.

    (Våren/sommeren 2015).

    At han liksom var forsvunnet.

    (Jeg har lurt litt på om han kan ha vært i fengsel.

    For å si det sånn).

    Og om jeg hadde visst mobilnummeret hans.

    Så er jeg ikke sikker på om jeg hadde turt å kontakte han, i den situasjonen jeg var i.

    Ettersom at Axel er en tøff Groruddalen/Furuset-ramp, da.

    (Må man vel si).

    Som kanskje har sine egne regler/æres-kodekser osv., rundt sånne situasjoner.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:



    https://johncons-blogg.net/2014/03/mer-fra-facebook_24.html

    PS 10.

    Jeg sendte en klage på denne tweeten/posten til Twitter/X:



    https://twitter.com/Benedic55103825/with_replies

    PS 11.

    Her er mer om dette:




    PS 12.

    Twitter/X mener også at jeg har brukt en ny enhet til å logge på, men denne PC-en har jeg hatt siden 2017 (så de er på jordet, må jeg si):

  • Her kan man se at min fars yngre bror Håkon er data-interessert



    PS.

    Det kan kanskje være onkel Håkon som driver og troller (på nettet).

    (Tenker jeg nå).

    For det er jo sånn (som jeg har blogget om tidligere) at jeg er eldste av eldste sønn.

    Og det kan kanskje være vanskelig, for Håkon, å godta.

    (At jeg liksom er grommere, da.

    For å si det sånn).

    For Håkon var visst (ifølge min farmor Ågot) veldig kjekk og populær (blant damene osv.) under oppveksten.

    Det var visst sånn (ifølge Ågot).

    At ei jente (visstnok ei Mona Hansen, som seinere flytta til København).

    Var så betatt av onkel Håkon, at hu hadde klatra opp i et tre, og sitti der hele natta (i et anfall av kjærlighetssorg).

    (Dette var noe min farmor sa til meg (og min lillesøster Pia) på den tida jeg gikk i barnehagen vel (og var på feriebesøk hos min far på Berger).

    Så det er mulig at hu forklarte dette, på en litt barnslig måte.

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):




  • Mer fra Facebook




    PS.

    Her er mer om dette:




    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Min yngre halvbror Axel sin svenske eks (som kontaktet meg på Facebook i 2009) er visst død. Hm



    PS.

    Her er mer om dette:



    PS 2.

    Enda mer om dette:




    https://johncons-blogg.net/2009/04/jeg-kutta-ut-axel-og-samboeren-hans-in.html

    PS 3.

    Og enda mer om dette:



    https://johncons-blogg.net/2009/04/noe-har-tydeligvis-vanskelig-for-det-in.html

    PS 4.

    Når det gjelder Axel sin diagnose.

    Så var det sånn, våren 1990.

    At Axel sin stemor Mette Holter, fortalte meg, at min lillesøster Pia hadde brutt en avtale, med Mette Holter (og Axel sin far Arne Thomassen).

    Pia skulle leie Mette sin datter Kirsten sitt gamle rom (i Høybråtenveien på Furuset) for tusen kroner i måneden.

    Og så skulle Pia samtidig passe litt på Axel (som er en attpåklatt, som er født sju år etter Pia og åtte år etter meg).

    Og da lurte Mette Holter på, om jeg kunne flytte inn der (høsten 1990) siden at Pia hadde bestemt seg for, å heller bo litt lenger, hos min farmor Ågot, på Sand (sør for Svelvik).

    Og jeg hadde da (studieåret 1990/91) planlagt å ta et friår, for å spare opp penger, før det andre året på NHI (som ikke var full-finansiert av Lånekassa).

    (Og jeg pleide uansett å stikke innom Axel og de (på Furuset) cirka en gang i måneden.

    Siden at jeg bodde i Oslo (på Abildsø) og kunne reise til Furuset (Høybråtenveien) på det samme månedskortet/halvårskortet, som jeg brukte, når jeg skulle til NHI (på Frysja).

    Selv om det ikke var sånn i årene før (da jeg bodde på Berger) at jeg pleide å se min yngre halvbror Axel, så ofte.

    Unntatt i en periode rundt 1984/1985, da Pia, Axel og jeg, pleide å besøke min mor Karen, på Tagtvedt, i en del helger/ferier.

    For å si det sånn).

    Så dette tilbudet (fra Mette Holter) slo jeg til på.

    For det var ikke så lett (selv på den tida) å finne steder å bo, med så lav husleie.

    (Jeg fikk vel ikke snakka noe med Pia om dette.

    Hu var som regel ute og fløy, når jeg besøkte min farmor Ågot, på Sand.

    Og da Pia flytta inn til Oslo, et år seinere (sommeren/høsten 1991) så gikk jeg det siste året på NHI (og jeg jobba også på det travle hypermarkedet OBS Triaden)).

    Men jeg husker, fra da jeg passa på Axel (det året jeg leide av Mette Holter) at jeg tenkte, at Axel er hyperaktiv.

    (Jeg har mange yngre søskenbarn.

    Men ingen var så ville/gale som Axel.

    Vil jeg si.

    Det røyk en sofa der, og glasset i en billed-ramme knuste (for Axel kasta appelsiner til meg, men nekta å ta de imot, når jeg kasta de tilbake).

    Og det var vel sånn, at Metter Holter sa (mens jeg bodde i Høybråtenveien) at Axel hadde MBD.

    Men da nekta Axel sin far Arne Thomassen på dette.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så akkurat hva som feilte Axel, det kan man kanskje lure på.

    Men fakta er ihvertfall at han gikk 8-10 år, på Bogstadveien Spesialskole (på Majorstua) på 80/90-tallet.

    (For å si det sånn).

    Og ingen røyk uten ild.

    (Som de sier).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Jeg har flere ganger prøvd å finne ut hva som feiler Axel:



    PS 6.

    Dette dødsfallet var visst en ulykke (sa Axel i 2017, da han absolutt ville møte meg, for å vise meg hva mitt arvegods var, etter min danskfødte mormor (som døde ti år etter min mor) før han så fikk et slags anfall (på slutten av kvelden) og nektet meg å ta med noe av dette arvegodset):



    https://johncons-blogg.net/2017/07/na-har-jeg-vrt-pa-byen-med-min-halvbror_20.html

    PS 7.

    Hu svenska var visst også venninne med min yngre søster Pia:

  • Mer fra Facebook




    PS.

    Her er mer om dette:




    PS 2.

    Enda mer om dette:



    PS 3.

    Nå la jeg forresten merke til, at det hadde sneket seg inn en feil, når det gjelder Heegaard-slektsforskinga mi.

    Zoe sin bestefar Roger Finley Heegaard, var visst min mors fem-menning.

    (Og ikke min mormors fire-menning.

    For å si det sånn).

    For Roger Finley Heegaard sin far var visst William Roger Heegaard (min mormors firemenning) og ikke Gustavus Leroy Heegaard aka. August Leroy Heegaard, som jeg først fikk det til å bli.

    Og så var han Gustavus Leroy Heegaard aka. August Leroy Heegaard faren til William Roger Heegaard igjen.

    (Noe sånt).

    Så da er ikke hu Zoe min seks-menning likevel.

    Men hennes far blir vel da min seks-menning.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Her er mer om dette:



  • Mange tusen norske ungdommer drar på språkreise til England, hver sommer. Så det burde kanskje vært mer opplysning, i Norge, om en sykdom som heter ‘mad cows disease’/kugalskap (som jeg lurer litt på om min lillesøster Pia, kan ha pådratt seg, da hu var på språkreise til Bournemouth, sommeren 1988)



    PS.

    Mer om ‘mad cows disease’ (som var noe jeg lærte om, av min tidligere Brighton/Shoreham-språkreise-vertsfamilie Hudson (som jeg besøkte sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990)):



    At Pia var sånn dum/ekkel, også før sommeren 1988.
    Da hu sa, at min mor hadde blitt flytta til et nytt sinnsykehus (som egentlig visste seg å være et krisesenter for kvinner (fant jeg ut, på nettet, etter at min mor døde)).
    Det var vel før sommeren 1988.
    (For å si det sånn).

    Så det er mulig at det ikke er kugalskap som Pia har likevel.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Enda mer fra Facebook




    PS.

    Her er mer om dette:



    PS 2.

    Enda mer om dette:




    PS 3.

    Og enda mer om dette: