PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Pia Ribsskog
-
Mer fra Facebook
Min tidligere bekjente Rune Kraft (som etterhvert ble en kjent ishockeyspiller) sin mor er visst død. Kondolerer. (Fra Aftenposten 27. november 2020)
PS.Hu der Vigdis, (Rune Kraft sin storesøster).
Hu har jeg aldri møtt.
Og min far dro meg med til dem, noe sånt som 5-10 ganger, i Haugerudhagan, (eller Furuset som min far sa).
Og da pleide jeg alltid å sitte aleine, i kjellerstua dems.
(Eller min lillesøster Pia var vel med en gang.
Noe sånt).
Hvor det blant annet var en TV, (som alltid stod på).
Og et Tolkien-tegneserie-album, (med Gollum, oppå et fjell).
(Som kanskje kan ha vært hu Vigdis sitt, (tenker jeg nå).
Hm).
Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
Før noen hadde hørt om Ringenes Herre-filmene.
(For å si det sånn).
Men hu Vigdis var aldri der.
Men hu var liksom bytta ut, med Rune Kraft sin lillebror.
(Må jeg si).Men han er ikke nevnt i dødsannonsen.
Så det er mulig, at lillebroren var min fars kamerat Viggo Engebretsen sin sønn.
Og at Viggo Engebretsen (fra Berger) og Berit Kraft, hadde hver sin sønn, fra et tidligere ekteskap/forhold.
(Noe sånt).Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Mer fra Gmail
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Huset i BlombakkenErik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 7. mai 2022 kl. 21:38Til: lundnh@online.noKopi: POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>Hei,mange takk for svar!Det var min lillesøster Pia som var mest glad i å lese bøker, (jeg hadde en katt på Bergeråsen, som jeg måtte ta med til Nevlunghavn, ettersom at ingen på Berger kunne/klarte å passe katten), så det var derfor, at jeg leste så mye bøker, den sommeren).Så det er mulig at Pia, (som jeg ikke har hatt kontakt med på mange år), husker hvem sine navn, som stod i bøkene, (dette var barne/ungdomsbøker, sånn som jeg husker det).Det var det med de russiske kameraene, som var det jeg lurte mest på.Det stod i en Nevlunghavn-bok, (som din mor bidra til å skrive), fra 80-tallet, (på ‘Bokhylla’), at tyskerne trodde at de hadde senket en alliert ubåt, utafor Gurvika, under krigen.Kan kameraene ha vært fra en russisk ubåt, som forliste under krigen, tro.(Ellers kan man jo nesten lure på, om noen med tilknytning til huset, var russisk spion.Hm).Den Brunlanes-bygdeboka ligger på ‘Bokhylla’, (på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted).Og det var jo ikke sånn, at Blombakken 9 liksom var hytta, til min mors foreldre.De var noe sånt som tre somre i syden, (fra 1983 til 1985), eller noe i den duren, (og min morfar døde i Spania vinteren 1985).Men de første årene, så brukte de Blombakken 9 som helsårsbolig, (husker jeg).De hadde også en antikk-geskjeft, som drev derfra, (Ankerita Antik, hvor de solgte antikviteter som de hadde kjøpt i England og/eller arvet).Vi bodde som sagt i Larviks-distriktet, (min mor bodde der fra 1973 til cirka 1985).Så jeg var mye i Blombakken 9, på søndagsbesøk, fra 1975 cirka.Og det hendte også, at jeg overnatta der, (blant annet i forbindelse med at min yngre halvbror Axel ble født, (i 1978), og også i forbindelse med sommerferie-besøket i 1984, og et besøk etter min morfar døde, muligens i pinsen 1985).Jeg flytta til min far på Berger, høsten 1979, så fra 1979 til 1984, så hadde jeg ikke så mye kontakt med min mors foreldre, (før min farfar døde, i 1983 eller 1984, da ringte jeg min morfar, og min lillesøster Pia og jeg ble bedt på sommerferie-besøk).Husker også at min kusine Rahel, (min mors yngre søster Ellen var gift med en sveits-italiener, og bodde i mange tiår utafor Basel), var der, en sommer, (muligens sommeren 1985).Så det i bygdeboka, er på grensen til historie-forfalskning, mener jeg.De får det til å se ut som, at det huset, (Blombakken 9), liksom var hytta dems.Men det var jo ikke sånn.Hvis de hadde noe som lignet på en hytte, så var jo det leilighetene osv., som de leide, i Syden, (de siste vintrene).(Må man vel si).Man kan kanskje lure på, hvem som bodde i huset, da din mor og hennes søsken var små.Din mors foreldre bodde i fyrvokter-bolig.Og din mor og hennes søsken bodde i helger hos sine besteforeldre (skriver du).Så det stod kanskje mye tomt, i Blombakken.Det står mye om din morfar på ‘Bokhylla’.Det var blant annet et svensk skip, som han også reddet besetningen på, og han fikk da en gullklokke, av svenskekongen:https://www.nb.no/items/e414ec47984a63e1b16a72eefc95c6b5?page=1&searchText=”edvard%20edvardsen”~1Her er en link til den boken hvor din mor har bidratt, (i tilfelle du ikke har den selv).https://www.nb.no/items/fa819cf91c164fbe80fecf29253dfd07?page=63&searchText=”edvard%20edvardsen”~1Det stemmer at min mormor snakket dansk hele livet, selv om hu bodde sine siste 60-70 år i Norge.Det kan man kanskje lure på, hvorfor hu gjorde.Jeg fikk meg aldri til å spørre om det.Hun og onkel Martin (som bor i Kvelde), brukte opp all arven, (huset i Blombakken var fylt av antikviteter etter min mormors danske forfedre, som var i adelen/overklassen).Så min mormor måtte selge huset som hu kjøpte i Stavern, (hu ville ikke bo i Blombakken mer, etter at min morfar døde).(Hu bodde i cirka ti år i Herman Wildenweysgate i Stavern.Fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet).Min mors yngre bror Martin gikk konkurs med Fiskedammen i Spydeberg, og da fikk han mange hundretusen, av min mormor, så hu måtte selge huset i Stavern.Og da fikk min mormor en eldre-leilighet, i Skoleveien, i Nevlunghavn, av Larvik kommune.Der bodde hu fra midten av 90-tallet, til hu døde, i 2009.(Og jeg ble snytt for arv.For jeg bodde da i England.Og Martin, Ellen, Pia og min yngre halvbror Axel tok all arven.Det som var igjen av antikke ting fra Danmark, pluss min morfars treskjærer-kunst osv.For min mor døde i 1999.Så jeg skulle hatt en tredel av hennes del.For å si det sånn).Det står også i en folketelling, at din eldste tante, ble født, i Brooklyn.Så de må ha prøvd lykken der fler ganger, virker det som.Det står at Margit ble født i Lofoten.Og at din mor ble født i Bodø.Og din morfar ble født i Brunlanes, (stod det).Link til folketelling: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073820005082(Jeg har drevet med slektsforskning siden min mormor døde.Det stod i hennes testamente at hu hadde arvet sin tante som var gift med Holger baron Adeler.Og min mormor nevnte også at hu var etterkommer av Gjedde, i Blombakken, i 1985.Pluss at hu nevnte at min morfar sin onkel var Romerike-dikter Asbjørn Dørumsgaard og hans fetter var komponist mm. Arne Dørumsgaard).Jeg var bare 15-16 år da min morfar døde, så jeg blandet meg ikke opp i salget av huset i Blombakken, (selv om min mormor muligens fikk litt lite penger for det store huset).Jeg har klagd til PFU på at Aftenposten kalte det et lite hus.Det er vel et av Nevlunghavns største?Kanskje Dronning Sonja var journalisten.For å fleipe litt.Da jeg fant de russiske kameraene, så fikk jeg bakoversveis, for dette var jo under den kalde krigen, og alt som var russisk, ble jo demonisert til den store gullmedaljen, (hadde jeg nær sagt).Så det var bare flaks at jeg ikke falt av stigen.De kameraene lå i en eske, som man kunne se, fra stigen opp til loftet.Martin bodde litt i Nevlunghavn, (i det soverommet rett opp trappa), virka det som for meg, (i hvertfall i juleferien 1975, da hadde han platespiller på rommet, husker jeg).Så han kan kanskje ha tulla noe der.Hm.Det var da sånn, at de lå 4-5 russiske kameraer der, og en del annet, som jeg har glemt hva var.Og Pia og jeg fikk hvert vårt kamera, (av en eller annen grunn).Og Ingeborg og Johannes dro oss med til en foto-butikk i Stavern, og en godt voksen butikk-medarbeider fant film til de sjeldne kameraene.Jeg tok så med mitt russiske kamera til Liseberg, hvor vi var med Berger IL smågutte-lag, (var det vel), og så tok vi en karusell, og da falt kameraet ut av foto-apparat-vesken, for feste-skruen passet ikke, det var feil kamera-veske.Men hva som skjedde med Pia sitt kamera veit jeg ikke.Jeg snakker ikke med henne etter det arve-oppgjøret.Men hu jobber som sekretær i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.Så hu kan kanskje svare mer om bøkene og kamerane, (kanskje du kan få hennes kamera, hvis hu har det enda, mitt ble ødelagt i Gøteborg, og det ble til at jeg kasta det, for det ble rart å drasse rundt på et knust kamera, (selv om det var morsomt å fleipe med det, og si at det var russisk spion-kamera, husker jeg)).Mange takk for svar!Mvh.Erik Ribsskoglør. 7. mai 2022 kl. 16:33 skrev <lundnh@online.no>:Hei igjen,Takk for henvendelsen. Jeg skal her forsøke å belyse noe av det du spør om.Mine besteforeldre Edvard og Margit Edvardsen bygde huset i Blombakken som sto ferdig i 1922. De to traff hverandre på «Amerikabåten» på vei hjem fra New York til Oslo, etter at de hadde jobbet i USA i flere år. Edvard jobbet på taubåt i Brooklyn og Margit som house maid i Denver, Colorado. Edvard ble født i 1885 og døde i 1971. Margit ble født 1839 i Bodø og døde i 1974 her i Nevlunghavn. Det kan nok stemme at huset ble solgt til din familie 1975, siden min mormor Margit døde i 1974. Edvard og Margit hadde fe m barn, hvorav min mor Nellie, så huset ble nok solgt etter et arveoppgjør.I Brunlanesboka bind III del 2 står det at Ingeborg og Johannes Ribsskog var eiere til 1986, og at huset ble benyttet som sommerbolig. Lars Martin Monsen og Sissel Bjørtomt var eiere fra 1986, og deretter deres barn Silje og Karoline. Huset eies og bebos nå av Jørn Jacobsen.De russiske kameraene vet jeg ingenting om, heller ikke bøkene du nevner. At det var mine besteforeldres eiendommer er vel rimelig sikkert, men jeg husker at to av mine tanter, som jo var Edvard og Margits barn, bodde i husets 2. etasje hver sine perioder. Mine foreldre, jeg og min lillesøster bodde i husets 1. etasje i en periode, og som nygift bodde også jeg der i en periode. Så det kan jo hende at bøkene tilhørte noen av disse.Bestefar Edvard var fyrvokter på Tvistein fyr utenfor Nevlunghavn i 16 år, og deretter på Steilene fyr i indre Oslofjord i 10 år. Den gangen var det jo vanlig at fyrvokteren og fyrassisten bodde på fyrene med sine familier. Min mor Nellie har fortalt at de ble rodd i land på mandag morgen for å gå på skolen, og hentet igjen på lørdag. I uken bodde de da hos sine besteforeldre i Nevlunghavn.Ja, det er riktig at huset i Blombakken har et tilbygg som vi kalte for bryggerhuset. Så vidt jeg husker var det ett eller to soverom der pluss innretninger for vask av klær. På baksiden av huset var det også et lite hus som rommet en utedo med to seter pluss et vedskjul med ved som måtte sages i passende kubber. På baksiden var det også en brønn der vi hentet vann i sinkbøtter. Bøttene ble båret inn på kjøkkenet, og vannet ble brukt til drikke, matlaging, oppvask, klesvask og personlig vask. Etter hvert fikk vi jo innlagt vann osv.Nei, min morfar var nok ikke «gal» på noen måte. Han var utdannet styrmann, og i løpet av de årene han var på Tvistein berget han livene til to skipsbesetninger som grunnstøtte ved Tvistein. Først besetningen på MS «Maagen» som forliste i november 1920, og deretter slepebåten «Speideren» i november 1934 som grunnstøtte ved Tvistein i storm. Fra «Maagens» besetning fikk han en pokal i sølv med inskripsjon om hendelsen, og etter «Speiderens» forlis fikk han kong Haakons medalje for edel dåd + hederlig omtale i Aftenposten av 3. mars 1935. Jeg er i besittelse av begge deler. Jeg vet at Edvard deltok i redningsaksjoner ved flere anledninger enn de to jeg har omtalt her, men jeg har ikke noe håndfast om det. På den tiden hadde man jo ikke radar om bord i skipene, så fyrene var den gang det eneste ytre navigasjonsmiddelet de hadde. I dårlig sikt var det tåkelurer som gjaldt.Ja, hagen var et kapittel for seg. Det var jo en stor tomt med mange frukttrær. Som pensjonist tilbrakte bestefar nesten hele dagen der. At han stjal blomster og satt i jorden, har jeg ikke hørt før, men han ble vel også preget av alderen, og begynte kanskje «å røre litt», så det kan jo tenkes. Øverst i hagen hadde bestefar satt opp et slags skur. Der hadde han alle hageredskapene og forskjellig annet. Det skuret kalte han «Geilo». I det hele var bestefars hage «min barndoms dal».Til slutt: Jeg husker godt fru Ribsskog som snakket dansk. Håper dette var til nytte for deg. Spør gjerne hvis du har behov for det. I Brunlanesboka bind III, del 2 står alle husene i bl.a. Nevlunghavn (vi innfødte sier Havna) omtalt med eierne, årstall osv.MvhNils Henrik LundPS.Mer om Nils Henrik Lund sin tante, (fyrvokterens nest eldste datter), som ble født i Brooklyn, (fra Østlands-Posten 20. oktober 1982):
https://www.nb.no/items/3e9264074459ebbff2e66cd2df1d4930?page=3&searchText=”edna%20may%20nystad”PS 2.
Nils Henrik Lund sin onkel, (fyrvokteren sin eldste sønn), flytta bort, og ble så medlem i NS, før han bytta etternavn til Nesland etter krigen, (fra Telemark Arbeiderblad 25. november 1946):
https://www.nb.no/items/c20efe2cfe297b245699de640542a727?page=1&searchText=”leif%20karsten%20edvardsen”PS 3.
Mer om fyrvokteren sin yngste datter, (fra Aftenposten 1. november 2012):
PS 4.Fyrvokteren sin nest yngste datter (Ruth Cecilie) ble kalt Sussi, og hu ble konfirmert på Nesodden, (fra Akershus Amtstidende 10. mars 1993):
https://www.nb.no/items/389538132dc5f2d3e9523a905f5724a3?page=19&searchText=”sussi%20edvardsen”PS 5.
Yngstedattera ble visst gift to ganger, (noe som ikke står i bygdeboka, de nevner bare den andre ektemannen):
https://www.nb.no/items/d61be9a36fc7f3bec1956782afe706ae?page=263&searchText=”jannecken%20jensen”PS 6.
Mer om det første ekteskapet:
PS 7.
Både yngstedattera, hennes første ektemann, hennes foreldre og hennes søsken, var visst nazister, (fra Østlands-Posten 17. desember 1947):
https://www.nb.no/items/a4e26dcc37ef00dbab1ffe045a3583ec?page=0&searchText=”bjørn%20falchenberg”~1PS 8.
Det står i PS-et overfor, at hu Aagot Anna, har lurt en barndomskamerat, i en spionasje-felle, (utpønsket av nazistene).
Da kan jo nazistene ha gitt henne, noen gamle russiske kameraer.
(For eksempel).Og så har hu gitt de til nordmenna.
Og så har hu kanskje hatt noen kameraer til overs.
Og så skammet hu seg, etter krigen, og bodde i andre etasje, i det huset, (i Blombakken 9), som min mors foreldre kjøpte.
Og så har hu lagt sine oppvekst-bøker, (som muligens var mer eller mindre nazistiske), opp på loftet, sammen med de nevnte kameraene.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.Her kan man se, at det var snakk om, at Kolbjørn Hansen skulle skaffe blant annet fotografier av tyske forsvarsverk, til nazi-fyrvokter-dattera, (som Hansen ikke visste at var nazist, så han ble lurt i en slags nazi-felle):
PS 10.
Den yngste fyrvokter-dattera ble brukt som lokkedue av nazistene, (fra Friheten 16. desember 1947):
https://www.nb.no/items/63f78a32f1960f17ce4093f54ac6d257?page=0&searchText=”kolbjørn%20hansen”~1PS 11.
Her er mer om dette:
https://www.nb.no/items/63f78a32f1960f17ce4093f54ac6d257?page=7&searchText=”kolbjørn%20hansen”~1PS 12.
Som det står i PS 5.
Så het kona til fyrvokteren Brodtkorb til mellomnavn.
(Selv om hu var fra Lofoten.
Hvor folk vel pleier å ha mer norsk-klingende navn.
For å si det sånn).Og det navnet (Brodkorb) er visst tysk.
Så disse var kanskje litt tyske, (og heiet muligens derfor litt på Hitler).(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/BrodtkorbPS 14.
Fyrvokter-datter-lokkedua sin ektemann (Bjørn Falchenberg) ble dømt til blant annet åtte års straffe-arbeid (for sine nazi-aktiviteter under krigen):
At tyskerne plomberte folks radioer, sånn at de ikke skulle høre på London.Og da var de vel hjemme hos folk, og undersøkte.
(Noe sånt).
Og hvis de fant noen russiske kameraer, så tok de kanskje med seg de.
Så de hadde kanskje samlinger av ‘ulovlige’ radioer, og andre ‘rariteter’, her og der.
Så hvis de ville, så klarte kanskje tyskerne/nazistene, å finne fram en del russiske kameraer, som de kunne bruke, i lokkedue-operasjoner, osv.
(For å si det sånn).
Og de hadde jo mange soldater, i Russland, under store deler av krigen.
Og de sendte kanskje tilbake sånt, som krigs-bytte.
(Noe sånt).Så det kan vel ha vært mange måter, som tyskerne/nazistene, kan ha fått tak i disse kameraene på.
Man solgte jo russiske/sovjetiske biler, som Lada osv., i Norge, under den kalde krigen, (på 70/80-tallet).
Så det er mulig at de også solgte ting som russiske kameraer, (og ikke bare biler), i Norge, (i gamle dager).
(Hvem vet).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mer om min bonusbror Jan. (Fra Fremtiden 17. desember 1988)
PS.
Selv om jeg noen ganger kaller Jan, for min bonus-bror.
Så har jeg aldri bodd, i samme hus, som Jan.
(Unntatt en helg våren 1989.
Da ble jeg dratt med, på bryllup, i Kristiansand, av min far og Jan sin mor Haldis, (som var i slekt med brudeparet).
Og da delte Jan, Jans yngre halvsøster Christell, min lillesøster Pia og jeg et hotell-rom, (på Norrøna hotell vel).
Sånn som jeg husker det).
Så jeg kjenner ikke Jan så bra.
Så hvem denne W-gjengen er.
Det aner jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Hm.Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Mer om min bonusbror Viggo. (Fra Fremtiden 27. oktober 1982)
PS.
Det var på grunn av dette mesterskapet, at jeg ‘skulka’, den siste helgen, på leirskolen Barnas Gård.
(Hvor min Berger-klasse var.
Sammen med en klasse fra Grunerløkka).
Min far og de, kom og henta meg, i min fars amerikanske ‘stasjonsvogn-flak’.
Og så kjørte vi til Køge, (hvor Viggo da bodde, sammen med sin daværende SAS-flyvertinne-samboer Greta, fra Danmark).
(Viggo har dansk far.
Så det var nok ikke et kultursjokk for han, å flytte til Køge.
Hvis jeg skulle tippe).
Men jeg husker det som, at konkurransen var på fredag og lørdag.
Og at vi dro hjem til Norge, på søndag, (uten at noe spesielt skjedde den dagen, annet enn at Viggo kjefta på min far, angående meg, muligens fordi at jeg hadde fått en ung dansk barnevakt-blondinne, (og min lillesøster Pia og stesøster Christell), til å se en bra tysk pornofilm, som Viggo leide, (sammen med skrekkfilmen ‘The Thing’), noen timer før han fikk gullmedaljen sin).(Noe sånt).
Men Pia, Christell og jeg, fikk bare være med, i konkurranse-hallen, på fredagen.
Vi fikk ikke lov til å være med, på oppvisningen/premie-utdelingen/banketten osv., (på lørdagen).
Så vi var kanskje litt molefunkene, på grunn av dette.
Og når den pornofilmen da lå der, (på denne litt kjedelige kvelden, må man vel si), så var det fristende, å se litt på den, da.
(Må jeg si).
Og vi fikk lov til å se på kanskje 10-15 minutter, av den danske barnepiken.
(Vi måtte ha barnepike, (ifølge Viggo vel).
Selv om jeg hadde bodd aleine, siden våren 1980, (da min far møtte Viggo sin mor Haldis Humblen).
Så jeg var muligens en håndfull, for den danske barnepiken, som vel bare var et par år eldre enn meg.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Min mor hadde dårlig plass/økonomi, og tok ikke vare på min yngre halvbror Axel sin vugge, osv. (Fra Fremtiden 29. november 1979)
PS.
Det var forresten bare min yngre halvbror Axel, som lå i vugge.
Både min lillesøster Pia og meg, sov i senger.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Men min farfar Øivind, sa til meg en gang, (rundt 1980), at han kunne huske ting, fra da han lå i vugga.
Og det kunne ikke jeg.
Og jeg var nesten 60 år yngre, enn min farfar.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var vuggen til Axel brun-malt.
Og den hadde noen slags ‘våpen-skjold-felt’ på seg.
(Kan det vel kanskje ha vært).
Og da min mor og stefar Arne Thomassen kom drassende med denne vugga, (som de ikke fortalte hvor de hadde kjøpt).
(Dette var mens vi bodde i Jegersborggate, i Larvik sentrum.
Hvor jeg bodde fra våren 1978.
Og fram til at jeg flytta, til min far på Berger, høsten 1979).
Så kommenterte jeg om, at det kanskje hadde tatt seg ut, hvis det hadde vært noen mønster, (eller noe lignende), skåret inn, i tomme våpenskjold-feltene, (eller hva det var).
(Jeg syntes at det var noe som mangla, da.
For å si det sånn.
Selv om det var en flott vugge.
Må man vel si).
Og da var min lillesøster Pia der, (som er et år og fem måneder yngre enn meg).
Og en gang som hu var aleine hjemme.
(Noen dager/uker seinere).Så hadde hu da gått inn, på soverommet, til min mor og stefar.
Og så hadde hu skåret/riset inn et mønster, med en smørkniv/middagskniv, (eller noe lignende), i Axel sin vugge, (i tuss-mørket vel).
Dette var en gang, (muligens før Axel ble født), som jeg hadde vært med, min mor og stefar, ut for å handle, (eller noe lignende).
(Eller om vi hadde vært på travbanen, (hvor min stefar var stamgjest).
Noe sånt).
Og vi gikk inn i stua, og Pia var på soverommet, til min mor og stefar.
Og hu satt på gulvet, (muligens i tuss-mørket), foran vugga til Axel, da.
Og hu begynte å grine, når hu ble tatt på fersken.
Men min mor, var litt feminist.
Så hu kjefta ikke på Pia.
Men min mor begynte istedet å trøste Pia, da.
(Husker jeg).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Så man må vel si, at den vugga, var litt katta i sekken.
Siden at min mor mente at den var: ‘Som ny’.
Når den hadde Pia sitt ‘risse-mønster’, på den ene sida.(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Her (på Sand gård) jobba jeg med å plukke jordbær, et par somre, på 80-tallet
https://digitaltmuseum.no/0211810484854/sand-gard-berger?fbclid=IwAR2VhNMiqHQ0pbqfKRgDDg6zbuTDHtWvJGgvFtKuJQ7MsmcQLkI_UCwX77YPS.
Jeg jobba jo egentlig, for vår slektsbedrift Strømm Trevare, (også på Sand).
Men mine klassekamerater Carl og Ulf, (var det vel), kom på døra mi, (i Leirfaret), og tagg meg om, å bli med, på å søke jordbær-plukker-jobb.
Og min fars yngre bror Håkon, han sa, (da han hørte dette), at de/vi plukka for Jørgensen.
Men akkurat hvor den gården lå.
Det visste jeg ikke.
Og Carl mente at Jørgensen var en gammel gubbe.
(Sånn som jeg husker det).
Så det ble til, at jeg plukka jordbær, en sommer, i lag med Carl og Ulf.
(På Sand gård).
Og en av de neste somrene, så ville min yngre fetter Ove, (fra Follo), at vi skulle bo i lag, hos min farmor, (på Sand), og så jobbe som jordbær-plukkere, for Sand gård.
Og dette ville også min far at jeg skulle bli med på.
(Av en eller annen grunn).
Så jeg var liksom støttekontakt for Ove.
(Må man vel si).
Samtidig med at jeg jeg var jordbær-plukker.Dette kan muligens ha vært sommeren 1986.
(Noe sånt).
Og den sommeren var det mindre bær, (husker jeg).
Og det har jeg lurt på grunnen til.
Men nå har visst ikke denne gården jordbær lenger.
(De har visst mest epler og plommer).
Så det er mulig, at de dreiv og trappa ned, (når det gjaldt jordbær), den sommeren, som jeg jobba i lag med Ove.
(Noe sånt).
Og før jeg begynte der.
(Helt på begynnelsen av 80-tallet).
Så var det ikke jordbær-jenter, som de hadde der.
En periode.
(På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
Så satsa de på polakker, (husker jeg).
Jeg husker at jeg så en polsk-registrert Lada, like ved butikken på Sand.
(Muligens på/ved eiendommen til Lærum.
Noe sånt).Denne bilen skulle nok tilbake til Polen, (etter endt sommer-jobbing).Og så skulle de handle litt mat, å ha med, på turen, da.
(Noe sånt).Og Håkon sa, at disse polakkene, visst jobba som lærere, i Polen.
Og at de tjente mer, på å plukke jordbær, på Sand, i noen uker/måneder.Enn de tjente, på sin lærer-jobb, i Polen, resten av året.
Så jordbær-plukker-lønn i Norge, det var direktør-lønn i Polen.
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hu (Turid Sand) som har skrevet artikkelen overfor.
(Og som nå heter Turid Sand Borgersen).
Hu var så ‘kaut’, en periode, på slutten av 80-tallet.
(Må man vel si).
Jeg hørte stadig noe om henne.
(For å si det sånn).Skoleåret 1988/89.
Så flytta min lillesøster Pia opp til meg, (i Leirfaret), etter at jeg hadde bodd aleine, (fordi at min onde stemor Haldis tvang igjennom dette), siden våren 1980.Og en gang, (enten sommeren 1988 eller sommeren 1989), så gikk Pia og jeg i lag, til Berger-kafeen, (en søndag, kan det vel ha vært).(For å kjøpe røyk og/eller godteri/cola).
Og når vi hadde gått forbi hovedhuset på Berger gård.
Så kom Turid Sand opp, fra Berger, (den veien som går opp forbi Fossekleiva Kultursenter der, (den veien heter visst ‘Bergerveien’, ifølge Google Maps)).
(Så hu var kanskje en kilometer unna gården hu bodde på.
Noe sånt).
Og så sier hu, til søstra mi.
(Hu later som at jeg ikke er der.
Må man vel si).At ei jordbærjente på Dyrdal.
(Jeg visste ikke at de hadde jordbær der engang).
Hadde fått vrengt f*tta si, av en kar, som sneik seg inn til henne, (om natta).
Hu jordbær-jenta hadde visst våkna, mens han karen, hadde hatt hånda inni henne.
(Noe sånt).
Men dette har ikke hørt om, fra noen andre.
Så dette må man kanskje ta, med en klype salt.
(For å si det sånn).
Og det var også sånn, at min lillesøster Pia, dro meg over til Hurumlandet/Rødtangen, (hu kjente noen som hadde båt osv., (hu var liksom ei slags flyfille, på den tida, må man vel si)).
Dette var om kvelden.
(Dette var den dagen, jeg feira min atten års-dag.
Og vi møtte Annika Horten (og hennes kjæreste), nede ved fjorden.Og Annika klagde, for de hadde tenkt til å dra på fest, hos meg.
Men den festen ble litt mislykka.
På grunn av at jeg ikke fikk kjøpt øl.
På grunn av at min Larvik-kamerat Frode Kølner, (som jeg møtte borte hos min farmor, for han var ikke så kjent der), ikke gadd å stoppe, utafor butikken på Sand.
For å si det sånn).
Og da sa Turid Sand, (på Hurumlandet).
At hu nettopp hadde blitt fingra, av en fra Oslo, som dro for å hente kondom.
(Turid Sand blåste i, om jeg hørte det.
Kunne det virke som).
Og hu mente, (hu skålte i fylla, må man vel si), at min lillesøster Pia, (disse var tidligere klassekamerater), også burde prøve denslags sex.
(Noe sånt).Og min stesøster Christell, fortalte en gang, (noen måneder seinere, i leiligheten til hennes eldre halvbror Jan), at hennes bekjente Tom Bråthen, hadde fått Turid Sand, til å fingre seg.
Inne i en bil, i Holmestrand.
I forbindelse med at disse Berger-folka skulle på et utested der.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Min søster Pia og stesøster Christell.
De plukka ikke jordbær, for hverken Jørgensen, Sand eller Dyrdal.
Men de plukka for Eknes.
En gård som lå, noen steinkast nord, (nede i en slags li), fra min farmors hus.
(Dette var muligens sommeren 1987.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er mulig at det var denne gården, som onkel Håkon mente, (jeg lurer på om det også heter Jørgensen, et par kilometer lenger sør, (de jordene som grenser til Gamlehjemmet/Bergeråsen)):
https://www.facebook.com/drammenbyarkiv/photos/vi-etterlyserunder-arbeid-med-digitalisering-av-svelvik-kommunes-eiendomsarkiv-k/3957949554259399/PS 5.
Mer om de nevnte polakkene:
https://digitaltmuseum.no/0211810484854/sand-gard-berger?fbclid=IwAR2VhNMiqHQ0pbqfKRgDDg6zbuTDHtWvJGgvFtKuJQ7MsmcQLkI_UCwX77YPS 6.
I PS-et overfor, så nevnes Tykejordet.
Og jeg tror det må ha vært der, at Ove og jeg plukka, den sommeren.
Og at de fra cirka 1986, kun hadde jordbær, på dette jordet.
(Og at de istedet planta epletrær/plommetrær, i de andre jordbær-åkerne.
Noe sånt).
Og at det derfor ikke, var så stas, å plukke der lenger.
(For å si det sånn).
Og det var på dette jordet, at jeg første gang så min tremenning Øystein Andersen, (han fra det oppsamlingshjemmet i Seoul, som min fars kusine Rediun, (og hennes ektemann Kai), hadde adoptert).
Og han var da, en bajas, (fra Lørenskog), må man vel si, (i den åkeren).
(Han plukka i lag med min kamerat Kjetil Holshagen, (som ikke hadde sagt fra til meg om, at han skulle plukke jordbær).
For å si det sånn).
Og grunnen til at jeg husker Øystein derfra.
Det er fordi at han, (som forresten var den eneste fargede der), mer eller mindre daglig, reiste seg opp i åkeren, og kasta jordbær, (i låret muligens), på andre folk, som plukka der.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
