Stikkord: Pia Ribsskog

Jeg kan ta det med min mors sykdomshistorie.

Hu var på sinnsykehus, på andre halvdel av 80-tallet, (visstnok tvangsinnlagt av min lillesøster Pia, som fyller 50 første juledag, men som da bare var en liten ‘fjortiss-jente’, så hvordan dette egentlig kan ha gått an, det kan man kanskje lure på, for å si det sånn).

Men der var hu ikke i tvangstrøye, (såvidt meg bekjent).

(Vi var innom der på vei til min mormor sitt 70 års-lag, (i Stavern), sommeren 1987.

Og min mor var også i Tønsbergs Blad, mens hu var der.

Da var hu med på et malerkurs, sammen med en som muligens ligna litt på Ingvar Ambjørnsen, må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og når min mor døde så var hu heller ikke da i tvangstrøye.

Men hu fikk brystkreft.

Jeg var på Rimi-butikksjef-seminar, på Storefjell, høsten 1998.

Og så fikk jeg en telefon, fra min lillesøster Pia.

Og hu fortalte at min mor hadde fått brystkreft, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og cirka et år etter at min mor fikk diagnosen brystkreft.

Så døde hu, på Moss sykehus.

Det var vel hennes lillebror Martin, som hadde funnet henne.

Hu hadde vært hjemme, i sin Drøbak-leilighet, uten å være i stand til å ta vare på seg selv, (på grunn av svakhet/tæring), var det vel.

(Selv om min mor leide et slags anneks, (et lite hus, som lå i/ved hagen til et større hus), av noen naboer.

Jeg kjørte min mor til visningen, (i 1996, var det vel).

Så hvordan det kunne ha seg, at disse naboene ikke merket dette.

(At min mor var så syk, at hu ikke klarte å komme seg opp av senga.

Eller hvordan det egentlig var).

Det kan man kanskje lure på.

Men det var kanskje sånn, at naboen/husvertinnen ringte Martin.

Noe sånt).

Og så har Martin fått min mor innlagt på Moss sykehus, da.

(For å si det sånn).

Og Pia ringte meg, og sa at min mor muligens ikke hadde lang tid igjen.

Og så dro vi, (en søndag vel), og besøkte henne, (på Moss sykehus).

(Jeg kjørte, og mine yngre søsken Axel og Pia satt på.

Og muligens Pia sin mulatt-sønn Daniel, (som da bare var 4-5 år gammel)).

Og noen dager seinere, så var min mor død.

Pia, (var det vel), ville at vi skulle gå en tur, med min mor, i rullestol.

Og det var kanskje ikke så lurt.

Og min mor ville også at vi skulle kjøpe iskrem, (i kiosken).

(En sykepleierske kom plutselig for å hente min mor, (mens vi gikk tur, på sykehus-området).

Så jeg fikk ikke sagt ordentlig hadet.

Og når sykepleiersken gikk mot oss, så forsvant Axel og Pia bort fra min mor.

Så de fikk ihvertfall ikke sagt hadet.

For å si det sånn).

Og så døde visst min mor i en stol, (muligens den nevnte rullestolen), en kveld, på rommet sitt, (på Moss sykehus), da.

Men Pia insisterte på at vi skulle se liket.

(Så jeg kjørte ned til Moss enda en gang.

Selv om jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde på den tida.

Med en fersk assistent, (Stian Eriksen), så dette var lettere sagt enn gjort.

Blant annet så var det sånn, at like etter at Pia og jeg hadde vært på sykehuset.

Så ringte min assistent Stian Eriksen, og fortalte, at jeg måtte forte meg tilbake igjen til Oslo/Lambertseter.

For Thor Arild Ødegaard, (som jeg/vi hadde fått låne, av butikksjef Irene Ottensen, fra Rimi Bjørndal).

Han måtte forte seg tilbake igjen til Rimi Bjørndal.

Av en eller grunn).

Og da så min mor mye eldre ut, (og som at hu hadde lidd/hatt en hard død), husker jeg.

Jeg har nesten lurt litt på, om det kan ha vært liket til min oldemors søster Astrid Dørumsgaard, som Pia og jeg fikk se.

(For det liket så mye eldre ut.

Enn min mor, noen dager før.

Tørr jeg nesten å påstå).

Og at sykepleierskene har tullet, (på en eller annen måte), da.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Mer om det nevnte malerkurset, (som min mor var på, som tvangsinnlagt):

PS 5.

Dette er fra papirene som Moss sykehus sendte meg i 2010, (hu blondina på bildet er forresten min tremenning ‘Burger-Anita’ fra Lørenskog, (og ikke min mor), det må snakk om en slags bug, (mer eller mindre), fra MyHeritage, må man vel si):

PS 6.

Her kan man se at min mor bodde i Holterveien 8, (i Drøbak), da hu døde:

PS 7.

Min mor averterte etter leilighet i Follo, (hu ville muligens bort fra Vestfold), i 1996, (fra Akershus Amtstidende 19. september 1996):

PS 8.

Det var forresten sånn, at min mor ikke fortalte meg noe, om hvorfor hu ville flytte til Drøbak/Follo, (hvor hu ikke var fra).

Hu spurte om jeg kunne kjøre henne, på visning.

Og jeg sa at det var greit.

(Dette var muligens en søndag, (høsten 1996).

Noe sånt).

Men jeg hadde vel aldri vært i Drøbak før, (jeg hadde ihvertfall ikke kjørt dit).

(Og jeg måtte vel stoppe, for å se på noen kart osv., (på noen rasteplasser), på veien.

Hu mente visst at jeg skulle kunne veien dit utenat.

Men jeg hadde jo aldri vært i Drøbak før.

(Annet enn når jeg var med onkel Runar og dem, (som bodde i Vestby og Son), på ferie-besøk, på 80-tallet.

Da pleide Runar å dra, fra Strømm til Follo, ved å ta ferjene, som går fra Svelvik til Hurum og så fra Hurum til Drøbak, vel.

Noe sånt.

Men vi stoppa aldri i Drøbak.

Sånn som jeg husker det).

Og fra min ekstrajobb, som budbil-sjåfør, for Chinatown Expressen Eiksmarka, (noe jeg jobba som fra januar/februar 1996 til april/mai 1996).

Så var jeg vel vant til å gjøre det sånn, (og stoppe, for å se på kartet, nå og da).

Noe sånt).

Så hvorfor min mor absolutt skulle bo i Drøbak.

Det kan man kanskje lure på.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Det kan virke som at min mor fikk nok av Holterveien, etter å ha bodd der i et par år, men dette kan ikke jeg huske å ha hørt noe om, (fra Akershus Amtstidende 2. april 1998):

PS 10.

Jeg tror forresten at Holterveien 8 må være feil, (hu bodde litt lenger unna senteret, sånn som jeg husker det):

PS 11.

Det var jo sånn, på den tida som min mor døde.

Og som jeg forklarte om, i PS 3, så var det noen ganger vanskelig å komme fra.

Og derfor ble min lillesøster Pia og jeg enige om, at hu skulle styre med begravelsen/boet osv., etter min mor.

For Pia var arbeidsledig, (på den tida).

Og jeg var mye opptatt med jobb, da.

(For å si det sånn).

Så Pia husker nok mer om, nøyaktig hvilket hus i Holterveien, som min mor bodde i, da hu døde.

(Hvis jeg skulle tippe).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.