johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    stretchbukse renate facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    renate enersen facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    renate enersen facebook 3

  • Mer om min ett år yngre søster Pia, (som fyller 50 neste år)

    Jeg kom hjem fra cruise med Color Magic i dag.
    Og på ferja, så tenkte jeg på noe jeg har blogga om, i det siste.
    Angående min yngre søster Pia.
    Nemlig at hu dumpa, (til nulte klasse liksom), på første skoledag, (på Torstrand skole, i Larvik), høsten 1978.
    Og at hu har/hadde den uvanen, at hu sugde på tommelen, (som barn/tenåring), mens hu sa: ‘Goy, goy, goy, goy’.
    Og da lurer jeg på om det kan ha vært en sammenheng her.
    At Pia sugde på tommelen, (og sa goy, goy, goy, goy), i timen.

    (På første skoledag).

    Og at den kvinnelige rektoren, (på Torstand skole), derfor sa, at: ‘Du får komme tilbake igjen neste år’.
    (Noe sånt).
    Min klassekamerat Atle Farmen, begynte å le av Pia, i et friminutt, (første skoledag i 1978), husker jeg.
    Og han visste vel ikke, at Pia, var min lillesøster.
    Og min mor Karen stod også der.
    (I lag med ei dame, som muligens var rektor).
    Jeg gikk da bort til min mor, (etter at Atle Farmen lo av Pia), og spurte henne, om hvorfor Pia ikke skulle begynne, i første klasse.
    Og det var på grunn av, at Pia var litt umoden, (sa vel min mor seinere).
    Og Pia ble muligens mer eller mindre gal av dette, og muligens så ble hu til en slags jævelunge.
    (Noe sånt).
    Hu skar/ripet istykker vår yngre halvbror Axel sin vugge.
    Og hu ødela vel TV-en, (noen knotter til å justere lyd, lys og kontrast med).
    Og skoleåret etter, så fikk hu en lyshåret gutt, (muligens en klassekamerat), til å stå rett opp og ned i hagen vår, (for at naboene skulle tro at det var meg muligens).
    (Jeg så fra et vindu, at Pia ga gutten noen mynter.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.
    Bare noe jeg tenkte på.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
  • Min morfar Johannes gikk for å være en hyggelig og kultivert mann, i Nord-Norge, (hvor han jobbet som rådmann). Og sånn husker jeg han også, (fra 70/80-tallet). Det var aldri noen svin på skogen, liksom. Selv om han også kunne være skøyeraktig, (hvis ikke det var sånn, at han var så kultivert, at jeg trodde at han skøyet, når han egentlig skjente). Fra Lofotposten 20. februar 1963

    en hyggelig og kultivert mann

    https://www.nb.no/items/6b02b6c884e4d6c7bd1a0bdfcf936c87?page=5&searchText=”johannes%20ribsskog”~1

    PS.

    Når det gjelder min morfar Johannes Ribsskog.

    Så var han, (som nevnt), hyggelig og kultivert.

    Men da jeg flytta, til min far og de, (som ni-åring), høsten 1979.

    Så gikk jeg, til min fars foreldre, hver dag etter skolen, (for å spise middag og jobbe for vår slektsbedrift Strømm Trevare).

    Og da var det sånn, (en av de første dagene/ukene), at jeg spurte min farfar, (som ikke jobbet like lange dager som min far), om hva han syntes, om min morfar Johannes.

    (For bestefar Johannes hadde like før jeg flytta til min far.

    Invitert meg, til et slags høytidelig møte, i Nevlunghavn, (hvor man bodde sammen med min danskfødte mormor Ingeborg).

    Så jeg stusset kanskje litt over dette.

    Og min morfar hadde også spurt meg, (noen uker/måneder før), angående hvordan jeg gjorde det i sport.

    Og da forklarte jeg, at jeg hadde scoret et mål, i et friminutt, på Torstrand skole, (i Larvik).

    Men at de andre guttene, da bare hadde begynt på nytt, (av en eller annen grunn).

    Noe sånt).

    Og da svarte min farfar, at han ikke hadde helt sansen, for min morfar.

    (Dette sa han etter å ha tenkt seg litt om.

    Sånn som jeg husker det).

    For min morfar kunne noen ganger forslå en ting, (på 60/70-tallet, da han jobba som kontorsjef i Hurum kommune), for så å stemme imot det samme forslaget, når de skulle ha avstemning, (i kommunestyret).

    (Noe sånt).

    Så min farfar Øivind Olsen kunne ikke gå god for min morfar Johannes Ribsskog.

    Så derfor ringte jeg ikke min morfar, (og min mormor), før etter at min farfar var død, 3-4 år seinere.

    (For å si det sånn).

    Og da, (når min lillesøster Pia og jeg så besøkte min mors foreldre, noen uker etter at jeg hadde ringt dem), så var min morfar Johannes helt stille/apatisk/innesluttet/kuet nesten.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det var visst her, som min mors foreldre bodde, i Sætre, på begynnelsen av 70-tallet. Litt som sild i tønne, (må man vel si). Noe sånt

    litt som sild i tønne

    https://kart.1881.no/?r=F8071462

    PS.

    Da min mors foreldre, (Ingeborg og Johannes), flytta til Nevlunghavn, i 1975.

    Så fikk de et hus, (i Blombakken), med stakittgjerde.

    (‘Picked fences’, som det vel heter, på engelsk.

    Noe sånt).

    Men så ikke i Sætre.

    Da min lillesøster Pia og jeg, en gang lekte, i Sætre, rundt 1974, (det året jeg fylte fire år), kan det vel kanskje ha vært.

    (Mens vi var der, på et helgebesøk, fra Larvik.

    For å si det sånn).

    Så var det sånn, at vi plutselig lekte, (ved det hjørnet av huset, som er øverst til venstre på bildet), med en gutt, som vi ikke visste hvem var, (eller hvor kom fra).

    (En gutt som jeg i det siste, har lurt litt på, om kan ha vært min russekamerat Stein Slettum, (fra Gjerdes videregående), eller noe lignende.

    Noe sånt).

    Men så ikke i Nevlunghavn.

    Pia og jeg var på X antall søndagsbesøk/feriebesøk, hos min mors foreldre, i Nevlunghavn, mellom 1975 og 1985.

    Og vi ble aldri kjent med en eneste Nevlunghavn-kamerat, (muligens på grunn av de nevnte stakittgjerdene), sånn som jeg husker det.

    (Pia var forresten mest glad i, å ligge på rommet sitt, og lese bøker, (som vi fant på loftet, i Blombakken).

    Og da ble det til at jeg også gjorde det, (husker jeg).

    Strand og fjord hadde vi jo fra før, på Bergeråsen, (ihvertfall når det gjaldt de siste feriebesøkene i Nevlunghavn, (uten vår mor)).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se min ‘Morten Harket-aktige’ bonusbror Jan, på forsiden av Morgenbladet. (Fra Morgenbladet 28. august 1988)

     PS. 

    Det var ingen som fortalte meg, at Jan, hadde vært, på forsida av Morgenbladet.

    (Det jeg spurte Jan om, (på denne tida), var hvordan han klarte å være blakk, når han visstnok tjente 300.000 i året.

    Og da svarte Jan sin yngre halvsøster Christell, at Jan brukte mye penger på gaver.

    Noe sånt).

    Dette var på den tida, som jeg gikk blåruss-året i Drammen, på en prestisjefull samarbeidsavtale, mellom Vestfold og Buskerud.

    Og min far ville at jeg skulle overnatte, hos Jan, noen ganger, i forbindelse, med lørdagsjobbing, på CC Storkjøp, (i Drammen/på Brakerøya).

    Og en gang jeg var hos Jan.

    (I hans leilighet, i Rødgata, på Gulskogen).

    Så fortalte Jan, til min yngre søster Pia, (som var byvanker i Drammen).

    At en aloe vera-gel, som Jan brukte for å se bra ut vel, godt kunne brukes, både i trynet og i håret, (for å si det sånn).

    (Uten at jeg prøvde dette.

    Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    På Morgenbladet-forsida, så står det, at Jan heter Christian Snoghøj, men i artikkelen lenger inn i avisa, så kaller de han Jan Christian:

    PS 4.

    For å få bedre selvfølelse, (må det vel ha vært).

    Så drev Jan med noe som het selvsuggesjon, på denne tida.

    (Jan hadde muligens noen lignende jappe-bøker, av de min far hadde, (hvor jeg hadde lest om selv-realisering, et par år tidligere).

    Noe sånt).

    Og Jan hadde da tatt opp, en kassett, hvor han sa, (mange ganger etter hverandre), ting som at: ‘Jan er kjekk, Jan er grei’, osv.

    Og denne kassetten, stod i en kassett-spiller, på/ved/i senga til Jan.

    Og poenget var, at Jan skulle høre på denne kassetten, mens han sov.

    Sånn at han liksom hypnotiserte seg selv, til å få god selvtillit osv., da.

    (Noe sånt).

    Og denne kassetten fant Jan sine kamerater, (Tom Bråthen osv.).

    (Husker jeg).

    Og så mobba dem Jan, når han kom hjem fra jobb, (eller trening).

    (For denne Berger-gjengen, bodde mer eller mindre hos Jan, i perioder, (sånn som jeg husker det).

    Dette var muligens en slags homse-gjeng, (hvis jeg skal tolke et bilde, som jeg seinere har sett, på Facebook, hvor Jan tar på Tom Bråthen sine edle deler).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra LinkedIn

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette: