At Bricen trente ‘mixed martial arts’, (såkalt MMA vel).
Og noe av de siste han gjorde, under førstegangstjenesten, (før han jobbdimma).
Det var å ta et slags judokast, på meg.
Og jeg, (som egentlig ikke er noe glad i mulatter/negre/menn), måtte holde meg fast, rundt halsen til Bricen.
For å ikke bli slengt, med hue først, i gulvet.
(Noe jeg husker at nestlagfører Frydenlund, (som var en av de som så dette, inne på lagsrommet), kommenterte om).
Så Bricen prøvde å drepe meg, (må jeg nesten si).
(Noe sånt).
Og like etter at jeg kom tilbake igjen, til lag 2, (etter å ha vært på reservelaget), på nyåret, i 1993.
Så kasta Bricen en skistav, (med håndtaket først), i panna på meg.
(Som for å lobotomere meg, eller noe lignende.
Må jeg si).
Så Bricen er muligens noe slags Spetsnaz, eller noe lignende, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 5.
Min lillesøster Pia, var først sammen, med en neger, (som hu traff på Jollys, mens jeg var i militæret), som het Negib.
Og så var hu sammen med en neger som het Keyton, (som var fra Somalia).
(Dette var blant annet mens hu bodde hos meg, (og så fikk sitt eget rom), på Ungbo i Skansen Terrasse.
Hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).
Men en gang, etter at hu hadde bodd på Ungbo, (hu flytta inn på mitt rom der sommeren 1993), i et år kanskje.
Så hadde hu med seg, en tredje neger, (Keyton hadde også flere kompiser, som Pia tok med seg hjem, så det er kanskje riktigere å si en femte neger eller en sjette neger), hjem fra utestedet Baronen og Baronessen.
Og det kan ha vært Bricen, (med dress og fett i håret), for å si det sånn.
Vi fikk hver drøye 100.000, fra en livsforsikring, som min mor, visstnok hadde hatt.
Og for noen av de pengene, så kjøpte jeg, en parabolantenne.
(Fra Expert, mellom Domkirken og Oslo City der).
Og da jeg slutta som butikksjef i Rimi, (sommeren 2002).
For å begynne å studere igjen.
(På HiO IU).
Så ville jeg få ned utgiftene mine.
(Sånn at de stod litt mer i samsvar, med inntektene).
Og da slutta jeg å abonnere, på Canal Digital, (jeg hadde filmkanaler, jeg kunne se Premier League-kamper og MTV2 hadde jeg også, pluss CNN og Sky News osv., (som jeg så på døgnet rundt, (når jeg ikke sov eller var på jobb), etter 11. september-terrorangrepet, husker jeg, i 2001).
Og da, (dette må vel ha vært i 2002).
Så var Magne Winnem innom meg, (på St. Hanshaugen).
Og når han hørte, at jeg skulle slutte å abonnere, på Canal Digital, (eller om det het Canal+, eller hva det het igjen).
Så sa han, at da ville han kjøpe, min dekoder, (eller om det heter tuner).
For han hadde TV1000, (husker jeg).
Men ikke Canal+, da.
(For å si det sånn).
Og han bodde da, (som nå), ute i Spikkestad.
Og derfor ville han ha Canal Digital-filmkanalene også.
(De tidligere Filmnet-kanalene.
Blir det vel).
Og hvis han sendte et skjema, til Canal Digital.
Så kunne han ‘arve’ min dekoder, for kun 500 kroner, eller noe lignende, (mente han).
(Noe som var cirka halv pris, av hva en ny tuner kostet.
Hu som min mormors grandonkel er begravet sammen med, er forresten ei av søstrene hans, (de var visst femten søsken tilsammen, og en del av søstrene var visst nonner, mener jeg å lest et sted):
Gullkløver er visst egentlig ikke så sjeldne, på Østlandet.
(Som man kan se hvis man leser skjermbildet ovenfor.
Eller hvis man søker på ‘gullkløver’ på nettet).
Så det er mulig, at min morfar, (som kunne være veldig tøysete), tulla når han sa at disse blomstene, var så sjeldne.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hva som gikk av min mor.
Da hu plukka disse sjeldne blomstene, bak ryggen, på min morfar.
(Det var vel sånn, at min mor og Pia, sa at de måtte tisse.
Når vi var like ved disse blomstene, på søndagsturen etter at min morfar viste oss dem.
Eller om det var sånn, at dette var på tilbakeveien, på den søndagsturen, som bestefar Johannes, visste oss disse kløver-plantene).
Det kan man kanskje lure på.
For det kan jo ha vært sånn, at min morfar, ble deprimert/melankolsk, når han så, (på sin neste fottur forbi Omrestranda), at noen hadde plukket, hans kjære gullkløver-blomster, (som det litt virket som, at var, hans stolthet og glede).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Hva de lokale Nevlunghavn-folka syntes, om disse gullkløver-blomstene.
Det veit jeg ikke.
De visste kanskje ikke om de.
Ellers så var det kanskje sånn, at alle prata om de.
Antagelig så prata de vel mer, om svanene osv., (og livet rundt fiskebåtene ved havna).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min morfar, hadde jo jobba, i cirka ti år, som rådmann, i Hadsel, (i Vesterålen), på 50/60-tallet.
(I feriene, så gikk min morfar rundt i naturen der, (sammen med sin sønn Martin, som var noe yngre, enn min mor og hennes lillesøster Ellen).
Og han fant blant annet en bestand av hegre-fugler der.
Noe han rapporterte om, til en regionsavis.
Var det vel).
Og i Nord-Norge så kan muligens min morfar ha hørt, at disse plantene, (gullkløver), er veldig sjeldne.
Men det er kanskje riktig å si, i Nord-Norge.
Men så langt sør, som i Nevlunghavn.
Så er visst ikke disse plantene, like sjeldne.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min mor, var muligens, en sånn ‘back to nature-hippie’.
(Hu kunne navna på alle slags skogsbær, sopp, blomster og fugler, (noe hu lærte Pia og meg, når vi gikk turer i Larviks-distriktet og også når vi var på hytteferier i Telemark osv.), husker jeg.
For å si det sånn.
Og hu likte også å dra på piknik/skog-turer osv., (med Pia og meg), ut i naturen, (enten i lag med sin samboer Arne Thomassen, eller med en mer eller mindre ‘random’ Halsen/Larvik-tenåringsgutt, som nettopp hadde fått lappen).
Sånn som jeg husker det).
Så min mor kan ha visst, at disse blomstene, (gullkløver), ikke var så sjeldne likevel, på Østlandet.
Og så har hu kanskje plukka de, for å liksom være morsom, (uten å gidde å forklare ståa ordentlig, til min morfar).
Det å seile rundt, (i en nordlandsbåt/vikingskip), i både juni og juli.
(Som min morfar skriver om i sitt leserinnlegg, i PS-et ovenfor).
Det er muligens noe min morfar måtte gjøre.
For han ble visst melankolsk, av mørketida der oppe, (sa min mormor, (som var danskfødt), en gang, X antall år etter at min morfar døde).
Så min morfar, ville kanskje, liksom ‘lade seg opp’, med sollys.
Sånn at han overlevde vinteren/mørketida, uten å bli deprimert/melankolsk.
(For å si det sånn).
Eller om det var sånn, at bestefar Johannes og onkel Martin, seilte rundt, i helger, osv.
(Det er jo midnattsol, (mer eller mindre), så langt nord, om sommeren, (husker jeg at min mor en gang fortalte, på slutten av 70-tallet, var det vel).
Så de kan jo ha seilet/rodd rundt, mellom øyene der, om ettermiddagene/kveldene/nettene også, (i tillegg til helgene).
For å si det sånn.
For skolen i Norge, slutter vel, rundt 20. juni.
(Ihvertfall i våre dager).
Så at de seilte rundt i hele juni, er vel ikke helt sannsynlig.
Men det var kanskje snakk om helger/kvelder, (eller bare den siste delen av juni), da.
Må man vel anta).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
I avis-artikkelen i PS 6.
Så kaller forresten min morfar, min mors lillebror, for: Johan-Martin.
Men det slutta de visst å si, X antall år seinere.
(For å si det sånn).
For jeg har aldri hørt, at noen har kalt, min mors bror, for noe annet, enn Martin.
(Må jeg si).
Bortsett fra at min morbror sine Østfold/Askim-kamerater, kalte han, for ‘Ribsskauen’, i 2005.
(Da jeg bodde noen måneder, på min morbror sin samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde.
Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 8.
For å si det sånn).
Men jeg har aldri hørt, at noen har kalt min morbror, for noe med Johan.
(Selv om han visst heter Johan Martin Ribsskog, hos Folkeregisteret.
Sånn som jeg har forstått det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det fra PS 7.
Om at bestefar Johannes og onkel Martin, dreiv og seilte rundt, i Nord-Norge, om somrene, (på første halvdel av 60-tallet).
Det har min morfar fortalt mer om, i sitt kåseri ‘Hav og fjell farvell’, (som jeg bestilte, av NRK, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).
Og der forklarer min morfar om, at han og Martin, minst en gang, sov under seilet, (i båten).
Og hvis det var så lyst der, (om somrene), som min mor en gang forklarte om.
Så var det kanskje ikke nødvendig.
(Hvis ikke de var slitne, da.
Og ikke fant noen havn, hvor de kunne slå opp teltet, for eksempel.
Eller sove under en gran, som onkel Martin nevnte, som en mulig ‘sommer-overnattingsplass’, våren/sommeren 2005).
Men de syntes kanskje, at det var mer kos, å sove sammen, under seilet, da.
(Hva vet jeg).
Og de sov kanskje sånn ‘kuk i ræv’, (som man sa i militæret, (og som Staff og Kristiansen visst testa), og som Gjensidige har en reklamefilm om).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Onkel Martin sa forresten våren/sommeren 2005, (cirka 20 år etter at bestefar Johannes døde), at han hata bestefar Johannes, og at han syntes, at bestefar Johannes var en jævel.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at bestefar Johannes misbrukte onkel Martin.
(Han var min eneste kamerat, (muligens ved siden av Ulf Havmo), i mange år, (rundt midten av 80-tallet), må man vel si.
Han hadde elektronikk som hobby.
Og jeg hadde programmering som hobby.
Så vi prøvde å lage et dataprogram, som kunne ringe nærradioene, (når det var konkurranse), automatisk.
(Sånn at man kom fram før de andre/oftere enn de andre.
For å si det sånn).
For jeg hørte mye på nærradio, (mens jeg gikk de siste årene på ungdomsskolen).
Og vi var begge ‘tech-friker’ da, (må man vel si).
Det var min tidligere klassekamerat, (og kamerat), Tom-Ivar Myrberg, som flytta, (med sine foreldre og tre søsken), til sin bestemor på Åskollen, (i skam siden at huset ble solgt på tvangsauksjon), som sa, (som det siste han sa til meg), at jeg burde bli kamerat med Kjetil Holshagen istedet.
(Noe sånt).
Så Kjetil Holshagen hang en del, hos meg, i Leirfaret, (gjerne til langt ut på natta, selv om han gikk hjem, når han skulle legge seg), på 80-tallet, da.
Så bodde jeg, i snaue to uker, i Uelands gate, i Oslo.
(I min far sin samboer Haldis sin leilighet.
Disse shanghaiet nemlig det, at jeg skulle flytte inn til Oslo, (for å studere).
Ved å si at Haldis sin venninne Solveig Rasmussen, (telegrafist på Scandinavian Star), kjente de som eide/drev Anker Studentboliger, og hu skulle søke om studenthybel for meg der.
Noe sånt.
Men det falt i fisk, og da spurte jeg, om jeg da kunne bo, fram til september, (når jeg skulle flytte til hybel på Abildsø), i leiligheten, i Ulvetrappene/Ila-komplekset, som jeg visste, at stod tom).
Og så ringte jeg mine ‘adoptivdøtre’ Pia, (som egentlig er min lillesøster), og hennes venninne Cecilie Hyde, (fra telefonkiosken på Kiellands Plass).
(Disse bodde da, hos Cecilie sin mormor Marit ‘Mor’ Berger, i Svelvik.
Men skoleåret før, så hadde Pia rømt opp til ‘min’ leilighet, (min far tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år), på Bergeråsen, (og Cecilie Hyde fulgte med på lasset liksom).
Så derfor kjente jeg de godt.
For vi pleide å sitte, i stua ‘mi’, (i Leirfaret), og prate, om alt og ingenting, dette skoleåret, (1988/89).
Og vi pleide til og med, å sove, i samme seng, (vannsenga på mitt største soverom), enkelte netter).
For jeg hadde kjøpt TV, for mitt første Lånekassa-stipend, tidligere på 80-tallet, (og video for min første CC Storkjøp-lønn).
Og da så jeg, på MTV, i Uelands gate.
Og så kom videoen ovenfor opp.
Og Pia og Cecilie Hyde, var med, i ‘Depeche/Lyche-gjengen’, i Drammen.
Og jeg var da ikke vant til å bo aleine, (for jeg hadde hatt Pia og Cecilie Hyde, ganske nærme).
Så jeg ringte de, (hos ‘Mor’), og lurte på, hva de syntes, om den nye Depeche-sangen.
Og da sa Cecilie Hyde, at: ‘Depeche Mode har ikke noen sang som heter Personal Jesus’.
(Noe sånt).
Men så har hu kanskje møtt sine ‘Depeche-venner’, på Cafe Lyche, (i Drammen), for eksempel dagen etter.
Og så har kanskje de spurt henne, om det samme.
Og så skjønte Cecilie Hyde, at hu hadde driti seg ut, da.
(Og at de nye sangene, ikke dukka opp like raskt, i Svelvik, som i Oslo.
For å si det sånn).
Og så ville hu besøke meg, i Uelands gate.
Noe hu gjorde.
Men min tidligere klassekamerat Magne Winnem, egla seg innpå, den samme helgen.
Noe som kanskje var like greit.
For Cecilie Hyde er visst egentlig lesbisk, (ifølge noe min søster Pia sa til min mor Karen, en gang jeg besøkte bofelleskapet til Pia, i en helgeperm, fra førstegangstjenesten, (hvor jeg var juli 1992-kontingent)).
Jeg bodde jo i Oslo, (for å studere osv.), fra høsten 1989.
Så jeg hadde ikke så mye oversikt, over min fars byggeprosjekt, i Sandsveien.
(Som visst gikk konkurs, ifølge min søster Pia).
Når jeg var ‘hjemme’, (på Roksvollhøgda/Sand), i helger/ferier, fra Oslo.
Så var det mer sånn, at jeg måtte ta meg av, min farmor Ågot, min lillesøster Pia og min fetter Ove.
(Må man vel nesten si).
Og min far hadde jo tvunget meg, til å bo aleine, fra jeg var ni år, (våren 1980).
(Jeg har omsorgssvikt-sak).
Så derfor var det ikke sånn, at jeg var så opptatt, av dette byggeprosjektet.
(Unntatt at jeg prøvde å finne tingene mine, fra Leirfaret/Bergeråsen.
Som visstnok skulle befinne seg, (våren/sommeren 1989), i en rønne, som stod på byggetomta, før min far begynte å bygge der.
Men disse tingene, (som var uerstattelige ‘minne/hobby/scrap-book-ting’, fra 70/80-tallet), fant jeg aldri.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Vanligvis så hadde min far, sin arbeider Erik Thorhallsson, (som var et par år eldre enn meg), til å hjelpe seg.
Men Erik Thorhallsson var kanskje på ferie, sommeren 1991, da.
(Siden at min far dro med meg).
Eller så var det kanskje sånn, at min far var blakk, og ikke hadde penger til å betale lønn til Erik Thorhallsson.
(Hvem vet).
Men planen min, var egentlig, å ha ferie, (og forklare min yngre halvbror Axel, om Roksvollhøgda, trevarefabrikken til min farfar og Berger).
(Jeg hadde en eller to uker ferie, fra min jobb, på OBS Triaden, i Lørenskog.
For å si det sånn).
Men siden at jeg måtte jobbe hele tida.
(Noe jeg ikke hadde planlagt).
Så var det sånn, at min yngre søster Pia, tok seg Axel.
Og han ble da litt ‘fordervet’, (må man vel muligens si).
For han begynte da å tigge til seg, (kommandert av Pia), en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor Ågot, 10-12 år tidligere, (og som lå i en ‘leke-safe’, fra Thors Bokhandel, i Svelvik, i en av ‘mine’ skuffer, i stuereolen).
Og da ble min farmor lei seg, (husker jeg).
(Selv om jeg tenkte, at da ville kanskje Axel bli snill og grei.
Hvis han fikk alle de utgåtte/gamle myntene, til min farmor.
Som hu hadde samla på, (noe som hu kanskje fikk hjelp av nærbutikk-damene med), på 60/70-tallet.
Må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den ‘leke-safen’, (fra Thors Bokhandel), var forresten rød.
(Jeg fikk en rød og en svart.
Den svarte lå kanskje blant tingene mine, som ble borte, da min far og Erik Thorhallsson, gjorde leiligheten ‘min’, (i Leirfaret 4B), klar til å bli solgt.
Våren 1989).
De ‘leke-safene’ var noe av de første tingene, som jeg fikk, (av min far), da jeg flytta tilbake til Berger, (høsten 1979), husker jeg.
Og jeg fikk også seinere, (av min far), en safe, som ikke var et leketøy.
(Og som lå, i reol-skuffene ‘mine’, på Roksvollhøgda, i alle år).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Like etter at jeg fikk den myntsamlingen, av min farmor.
(Det må vel ha vært høsten 1979).
Så pleide jeg å spørre, i butikken, på Sand.
(Når jeg handla godteri.
Jeg fikk litt penger, (akkord som min far kalte det), for å pakke skruer, til sengene, som min farfars møbelfabrikk produserte).
Om de hadde noen penger med høl i, (eller om jeg sa mynter med høl i), når jeg skulle få tilbake vekslepenger.
(Dette var det vel min farmor og farfar, som hadde rådet meg til, å begynne å spørre om.
Noe sånt).
For på den tida, så var det fortsatt, en del, av de gamle myntene, med høl i, (fra mellomkrigstiden/etterkrigstiden), i sirkulasjon.
(Før vi vel fikk kronestykker, (og femmere), med hull i igjen.
Rundt årtusenskiftet).
Så det var også sånn, at jeg selv hadde bidratt en del, (med hjelp av butikken til Oddmund Larsen, på Sand), til den myntsamlingen, som min yngre halvbror Axel fikk/tagg til seg, (sommeren 1991).
