Stikkord: Pia Ribsskog

Raggare, (som min far Arne Mogan Olsen har skrevet på nettet at han fortsatt var, (på sin blogg som har/hadde navnet ‘Raggar’), som 60/70-åring), er en subkultur. Det vil si at de har sine egne lover og regler. Og min far, (og hans yngre brødre Håkon og Runar), har kanskje vært i opprør, mot sin far og det norske samfunnet, (som raggare/hippier). Noe sånt

https://no.wikipedia.org/wiki/Raggare

PS.

Grunnen til at jeg også nevner hippier, i overskriften, til denne bloggposten.

Det er fordi, at jeg spurte onkel Runar, (min fars yngste bror), på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet, om de var hippier, (da de var yngre).

(Dette var mens min far, også satt, ved det samme spisestue-bordet, i min farmors hus, på Sand/Roksvoll).

Og det sa Runar at de vel var.

(Runar virka ikke skråsikker.

Men han tvilte seg liksom fram til at de vel var det.

Noe sånt).

Men det er mulig, at Runar ‘kødda’.

For jeg husker en gang, som min far henta meg, (og min lillesøster Pia), i Mellomhagen, (på Østre Halsen), rundt 1976, (kan det vel ha vært).

Da var det sånn, at onkel Runar, fortsatt var ganske ungdommelig, (selv om han var gift og hadde to unger, (så Runar spilte muligens gateteater, for å si det sånn)).

(Runar er født i 1951.

Så han fylte 25 år, i 1976.

For å si det sånn).

Og da var det sånn, at onkel Runar, stakk huet ut av vinduet, (min far kjørte en ‘raggar-omvei’, lenger sør i Vestfold/Telemark vel).

Og så plystra onkel Runar, på ei ung dame, i shorts.

(Norske damer pleide vel oftere, å gå langs veien, (og haike osv.), på 70-tallet.

De var kanskje litt bitt av tidens ‘hippie-tankegang’.

Noe sånt).

Og så stoppa vi, for å kjøpe is, (eller noe lignende).

(Noe sånt).

Og så kjørte vi forbi, de samme tenåringsjentene igjen.

Og onkel Runar plystra igjen, på samme måte, (med huet ut av vinduet).

Og den oppførselen, (til onkel Runar, fra 1976 deromkring), minner vel mer om ‘raggar-oppførsel’, (enn om ‘hippie-oppførsel’), hvis jeg skulle tippe.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

https://johncons-blogg.net/2009/03/her-har-politiet-eller-gladio-aka-stay.html

PS 3.

Nå skal ikke jeg kommentere, alt det tullet, som min far skrev, på bloggen Raggar, (i 2009).

Men jeg har aldri gitt min far, noen fullmakter, ovenfor City Self-Storage.

Politiet, (både i Norge og England), svek meg, når jeg anmeldte, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av mafian, (på Rimi Bjørndal, i 2003).

Og på en eller annen måte, så kom jeg da i kontakt med min far, (mens jeg bodde i England, hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

(Før jeg måtte anmelde min far, for telefonterror.

Da han begynte med ‘raggar-dritten’ sin.

For å si det sånn).

Og jeg spurte min far, (i forbindelse med at jeg klagde til han, om at politiet svek meg, (og Spesialenheten og det norske folk, svek også, vil jeg si, ved å ignorere mine mailer og min blogg)).

Om han kunne betale, den løpende husleien, (400-500 kroner i måneden), for min lagerbod, (ting som jeg ikke fikk med meg, da jeg rømte, fra mafiaen, for å si det sånn).

(For britene og Nordea osv., tulla også med meg.

Og jeg ville ikke miste tingene, i den lagerboden).

Men min far okket seg da, (på telefonen), over at det var for dyrt, (med 400-500 i måneden).

Og der stoppet det.

Så jeg har ikke gitt min far noen fullmakter, til å disponere mine ting, som lå/ligger i en lagerbod, hos City Self-Storage.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

8. august 2019
I TV-serien Ja vi elsker camping Oddane Sand, (på TV Norge), så kan man se min mors foreldre sitt hus, i Nevlunghavn, (som de eide, fra midten av 70-tallet til midten av 80-tallet)

PS.

Det var huset på bildet ovenfor, som Aftenposten kalte et lite hus, (på første halvdel av 80-tallet vel).

(Noe jeg har klaget på, til PFU).

Men det man ikke kan se, på bildet ovenfor.

Det er at det huset, også er bygget sammen, med et tidligere bryggerhus.

(På den motsatte siden av huset, fra min morfars soverom).

Så det huset er muligens teknisk sett, et slags slott.

(Noe sånt).

Det huset har ihvertfall, en slags fløy, (det tidligere bryggerhuset, som min mors foreldre fikk min stefar Arne Thomassen til å gjøre om til en peisestue).

(På midten av 70-tallet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

En sankthansaften, på 70-tallet.

Så rodde bestefar Johannes ut til en øy, (utafor Nevlunghavn).

(Med min mor, Pia og meg, i båten.

Bestemor Ingeborg, (og Arne Thomassen), skulle ikke være med.

Av en eller annen grunn).

Og så vaket vi, (muligens den kristne tradisjonen jonsvake), helt til morgenkvisten, (for å si det sånn), når det ble lyst nok, til å ro tilbake.

Og så leste vel min morfar, fra sin barnebok: ‘Mannen i skogen’, (som han var halvveis ferdig med kanskje, på den her tida), da vi kom tilbake, til huset i Blombakken.

Så Pia og jeg la oss vel ikke, før klokka 4-5 om natta, vel.

(Noe sånt).

Og så en sankthansaften, et eller to år seinere.

(Muligens sommeren 1978).

Så måtte Pia og jeg, gå og legge oss, (i kammerset ‘vårt’), klokka 19-20, kanskje.

(Noe sånt).

Og så lå vi hele kvelden, og hørte, på folk fra Oddane Sand camping, (var det vel muligens), som gikk ned Blombakken, (og prata livlig med hverandre).

(For de skulle på noe festivitas, nede i Nevlunghavn, (som TV-Norge sier, (de lokale sier vel havna)).

Det er mulig at de skulle se på sankthans-bålene, (eller noe lignende).

Noe sånt).

Og da prøvde jeg å trøste Pia.

(Siden at vi måtte ligge, i ‘skamme-kammerset’, liksom).

Og jeg begynte å fortelle om, hvor mye bedre det var, hos min far og dem, (cirka ti mil lenger nord, i Strømm/Svelvik).

Og at der ville vi fått brus og potetgull og godteri hver dag, osv.

(Noe sånt).

For at vi en sankthansaften, fikk lov til, å døgne liksom, (sommeren 1977 muligens).

Og så den nesten sankthansaftenen, så måtte vi legge oss, rekordtidlig liksom.

Som noe slags straff, muligens.

(Selv om jeg ihvertfall ikke forstod, hva vi hadde gjort).

Nei, det ga ikke noen mening, (vil jeg si).

Så det var som himmel og helvete, (disse to sankthansaftenene), må jeg nesten si.

Selv om det var litt kjedelig, å vake også.

Man ble litt kald, selv om man etterhvert fikk varmen, (og etterhvert så ble det som noe artig/hyggelig, å vake, (på denne øya, sammen med masse andre ‘vake-folk’), vil jeg si).

(Det var en fin naturopplevelse, må jeg si.

Når man ble vant til å sitte der, på fjellet, (og se på/utover sjøen), var det vel.

Og kulda vendte man seg til.

Hvis det ikke var sånn, at sola kom opp, og begynte å varme litt.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

På den tida, (sommeren 1975), som min morfar, kjøpte dette huset, i Blombakken.

Så bodde min mor, min stefar, Pia og jeg, i en hytte, ute i Brunlanes.

(Kanskje 10-15 minutter å kjøre, fra Nevlunghavn).

Og vi hadde ikke bad, på den hytta, (sånn som jeg husker det).

Men vi besøkte bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, hver søndag, da.

Og da var det meninga, at vi skulle bade, hos dem.

Og det skjedde vel kanskje en gang.

(Noe sånt).

Så det skeiva ut.

(Selv om vi fikk fin/omstendelig søndagsmiddag, (med dessert), og måtte gå søndagstur, hver søndag.

For å si det sånn).

Og muligens fordi at det ikke funka, å bade, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes.

Så dro min mor med Pia og meg, til Oddane Sand camping, litt før eller etter sesongen.

Og da var Pia og jeg aleine der.

Og vi hadde på oss badetøy, (husker jeg).

Og vi skulle muligens bade, da.

(Dette var muligens mens vi bodde, i Mellomhagen, på Østre Halsen.

Hvor vi bodde, fra våren 1976 til våren 1978.

Noe sånt).

Og da fant jeg en glassmanet, (på stranda).

Som jeg kasta, (som en snøball nesten), på ryggen, til Pia.

(Som prøvde å løpe litt sikk-sakk vel, en stund.

Men jeg venta, til at jeg hadde stilt inn siktet, på ‘lock’ liksom, på ‘Top Gun-vis’.

Og glassmaneten bare forsvant, og ble en flekk/masse, på ryggen til Pia.

(Noe sånt).

Så det var litt morsomt, (må man vel si).

(Dette var på den sida av stranda, som var nærmest vaktbua/’Forsvaret-fjellet’.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Ved siden av Oddane Sand, så ligger stranda Gurvika, (som er cirka like fin, må man vel si).

Og det er en strand/feriested, for tilbakestående/hjerneskadde.

Og av en eller annen grunn, så pleide bestemor Ingeborg, å feire sine fødselsdager, i et forsamlingslokale, i Guvika.

(Etter at hu hadde bodd i ti år cirka, i et rekkehus, i Stavern.

Etter at hu solgte ‘slottet’ i Blombakken billig, etter at min morfar døde, våren 1985, (var det vel).

Og så fikk hu en eldreleilighet, (av Larvik kommune), i Skoleveien.

Et steinkast unna Blombakken.

For Ingeborg måtte selge rekkehus-leiligheten i Stavern.

I forbindelse med at onkel Martin gikk konkurs med sitt fiskedam-prosjekt, i Spydeberg.

Virka det som for meg, fra bestemor Ingeborg sitt testamente.

For å si det sånn).

Og sommeren 1997.

Så jobba jeg, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

Og så hadde butikksjef Kristian Kvehaugen ferie.

Men ‘Gokk-Hilde’ jobba en ledervakt, (en lørdag).

Og da var jeg i bestemor Ingeborg sin bursdag, (dratt med av min mor, noe min lillesøster Pia også var).

Og dagen etter, (min mor spanderte rom, på gjestegiveriet, nede i havna).

Så skulle vi på stranda, (det vil si Gurvika).

Og da gikk jeg over fjellet, til Oddane Sand.

Og så kjøpte jeg 8-10 iskrem.

Til min kusine Rahel blant annet, (som er født i 1978, så hu fylte nitten år, det året, og hu hadde med seg flere venninner på samme alder, blant annet ei Anne Tismer, (ei tysk skuespillerinne vel)).

(Rahel har sveitsisk far.

Og har bodd i Sveits og Tyskland hele livet.

For å si det sånn).

Og de lå og solte seg toppløse, og ville ha is, når jeg kom med alle iskremene.

(Tante Ellen sa at hu ikke trengte å få is.

For det ble en iskrem for lite.

For en venninne av tante Ellen fikk også is, vel.

Samt min mor og min søster, (og muligens min søster sin mulatt-sønn Daniel).

Men jeg kunne latt Ellen få min is.

Men hu sa hu ikke trengte å få is da.

For å si det sånn).

Og poenget var.

At da svømte Rahel og henne tyske venninne Anne Tismer og hennes danske venninne Sophia Legind, (var det vel), til en øy, (som de visste om), hvor de skulle et eller annet.

(De lå jo toppløse på Gurvika.

Så de skulle kanskje få bort bikini-skillet, (og også sole seg ‘bunn-løse’).

Hvis ikke de var lesber, og skulle lesbe litt.

Hva vet jeg).

Men poenget er, at det finnes visst en øy, som man kan svømme til, (for å gjemme seg litt bort), rett utafor Oddane Sand/Gurvika.

Men det er mulig, at de har nevnt den øya, i TV-serien.

(Jeg har ikke sett alle episodene).

Det var muligens sånn, at bestemor Ingeborg visste om, denne øya.

Og så fortalte hu om den øya, til tante Ellen.

Som så fortalte om den øya, til sin datter Rahel, (og hennes venninner), på tysk.

(Noe sånt).

Og da jeg dro tilbake til Oslo, på søndagen.

Så måtte jeg dra oppom Rimi Bjørndal, husker jeg.

For å ta melke- og brød-bestillingene, for ‘Gokk-Hilde’.

For det hadde ikke hu lært å ta, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

I den TV-serien, (Ja vi elsker camping Oddane Sand).

Så kan man også se en hule, (i vignetten, eller noe sånt, var det vel).

Og den hulen var min morfar Johannes veldig fascinert av, (på midten av 70-tallet), husker jeg.

Han viste oss hulen, (som lå like ved innkjørselen til Oddane Sand camping), på en av de første søndagsturene våre.

(Husker jeg).

Og det er mulig, at min morfar, holdt kåseri, (på NRK radio), om denne hulen.

(Han hadde ihvertfall, et kåseri, som het: ‘Don Pedros hule’, (eller noe lignende), på slutten av 70-tallet, (som NRK nå ikke finner i sitt arkiv).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det var også sånn.

(Som jeg har blogget om tidligere).

At våren 1985.

(Like etter at min morfar Johannes døde i Spania).

Så hadde bestemor Ingeborg invitert min lillesøster Pia og meg, til Blombakken.

Og da hadde jeg med en billig metalldetektor, (som jeg hadde kjøpt på postordre).

Og da gikk jeg litt, på Oddane Sand, (sammen med Pia), og lette etter mynter.

Men i det TV-programmet, (Ja vi elsker camping Oddane Sand), så ser man jo, at de renser sanda, (på stranda), med en gravemaskin.

Så det hadde kanskje vært smartere, å lett med metalldetektor, på Mølen, (en drøyt steinkast unna).

For der fantes det visst vikinggraver, med en del metall-skatter i.

(Noe sånt).

Men det visste ikke jeg, på den tida.

Og bestemor Ingeborg klarte muligens, å forklare om sånt, til tante Ellen.

(Som med den ‘hemmelige’ øya, som min kusine Rahel og de svømte til, fra Gurvika.

Sommeren 1997).

Men bestemor Ingeborg, var kanskje litt for nedtrykt, på grunn av bestefar Johannes sin død, i den ‘metalldetektor-ferien’.

Så hu klarte kanskje ikke, å forklare meg, om hvor jeg burde gå og lete, med metalldetektoren, (som mer eller mindre var en ny oppfinnelse på den tida).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det kan også ha vært onkel Martin, (som ennå ikke hadde forlatt redet ordentlig, på midten av 70-tallet, så han har bodd i Blombakken/Nevlunghavn, i ferier fra internat-skogbruk-skole osv., var det vel muligens).

(Martin hadde soverommet, som var på motsatt side av huset.

Fra bestemor Ingeborg sitt soverom.

Sånn som jeg husker det.

Og der hadde Martin platespiller osv., (husker jeg, fra en jul, på midten av 70-tallet).

For Martin hadde kjøpt en singel til meg, (‘Andungen Kvakk-Kvakk’), i julegave, som vi hørte på, på Martin sitt rom, den nevnte jula, husker jeg).

Som har visst om, den nevnte øya.

Og så har han forklart om den øya, til Ellen og/eller Rahel.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det var også sånn.

At da jeg fikk metalldetektor, (i 1984 eller 1985).

Så hadde jeg bodd, i cirka 5-6 år, hos min far, på Berger.

(Jeg flytta fra min mor, (til min far), høsten 1979.

Og min far flytta ned til Haldis Humblen, våren 1980.

Og jeg bodde så aleine, (på Bergeråsen), fram til min søster Pia flytta opp til meg, (fra Haldis og dem), høsten 1988.

Var det vel muligens.

Så jeg bodde altså aleine, på Bergeråsen, (som gutt), i cirka 8-9 år.

For å si det sånn).

Og min far var en god del på fjorden, om somrene.

Og jeg fikk noen ganger styre båten.

Blant annet en gang, (før Pia flytta til Bergeråsen/Haldis, våren/sommeren 1982 vel).

Da min far, hans samboer Haldis, hennes datter Christell, og meg.

Vi dro med båt, til øya Mølen, (utafor Holmestrand), for å besøke min fars regnskapsfører, (som telta, på Mølen, om somrene).

Så Mølen for meg, er en øy, utafor Holmestrand.

Så hvis bestemor Ingeborg, (som var danskfødt, og aldri lærte seg å prate norsk), prøvde å forklare om stranda Mølen, (blir det vel), bortafor Oddane Sand camping.

Så ville nok ikke jeg være helt med.

Siden at det finnes flere Mølen.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Det er også sånn.

At jeg har sett litt, etter onkel Håkon, (min fars yngre bror), og tante Tone.

Når jeg har sett på dette TV-programmet.

(‘Ja vi elsker camping Oddane Sand’.

Det er vel forresten snakk om reprise-sendinger.

Som TV Norge sender nå i ‘agurk-tida’.

Men jeg har jo bodd i England, i mange år, osv.

Samt på vandrerhjem i Trondheim, osv.

Så jeg har ikke hatt TV, (i Norge), på mange år.

For å si det sånn).

For sommeren 1996.

Så skulle jeg, på bil-ferie, (jeg hadde nettopp fått lappen og jeg hadde også kjøpt min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (og Glenn Hesler), sin brukte Toyota HiAce, som Øystein hadde fått kjøpt billig fra Tetra Pak, en del år tidligere, siden at begge hans foreldre, jobba for det firmaet).

Og min søster Pia sa at min mor, (i Tønsberg/Borgheim), ville at jeg skulle kjøre innom henne.

(På vei til Sørlandet/Danmark.

Jeg så an litt hvor god råd jeg hadde, (angående hvor langt jeg skulle kjøre).

Jeg ville bare ha et avbrekk fra Rimi Bjørndal/Oslo.

For å si det sånn).

Og mora mi sa, at bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), ville at jeg skulle besøke henne, (noen dager).

Og da bodde jeg på et gjesterom, som bestemor Ingeborg hadde, i eldre-leiligheten sin, (i Skoleveien), i Nevlunghavn.

Og på dagtid, så dro jeg da, litt til stranda, (Oddane Sand camping).

Og en gang, mens jeg gikk, fra butikken til stranda, (var det vel).

Så møtte jeg en kjent person.

Og det var onkel Håkon.

Og han og Tone hadde slutta å feriere i Danmark, (og Bulgaria/Øst-Europa), sa han.

Og de hadde valgt Nevlunghavn og Oddane Sand, som nytt feriemål.

(Selv om min mors slekt/foreldre, hadde bodd der, mer eller mindre, siden midten av 70-tallet.

Og Nevlunghavn er liksom et av mine ‘smultron-steder’, da.

Som de sier, i Sverige).

Og Håkon dro meg med, bort til forteltet, hvor jeg fikk en øl, av Tone, (var det vel).

Og jeg dro så på bil-ferie, til Løkken, (i Danmark).

Og dro innom mitt ‘gromgutt-sted/territorium’ Roksvoll, på Sand, på vei tilbake til Oslo/St. Hanshaugen.

Og da var ‘Ågot-huset’ fraflyttet.

Og da fikk jeg litt sjokk/bakoversveis, (husker jeg).

For Roksvoll/Sand var også et av mine ‘smultron-steder’.

Hvor jeg mer eller mindre hadde vokst opp, (og var gromgutt), for å si det sånn.

Og det at min farmor Ågot, hadde flytta, til Svelvik sykehjem.

Det fortalte ikke onkel Håkon meg, (i Nevlunghavn), uka før, (var det vel antagelig).

(Selv om vi satt og prata, i en time kanskje, (om forskjellige tema), i teltet til han og Tone.

For å si det sånn).

Men jeg dro innom Rimi Skjønhaug, (i Svelvik), på vei til Oslo.

(For jeg var en ambisiøs Rimi-leder.

Som likte å kikke litt, (mens jeg handla), i andre Rimi-butikker.

For å få inspirasjon, til ting vi kunne forbedre osv., i ‘vår’ Rimi-butikk).

Og onkel Håkon, (som gikk i bar overkropp, på Rimi).

Han sa da, (en uke seinere cirka), at Ågot hadde flytta til sykehjemmet.

Så det var litt rart, at de tømte det huset, (på Roksvoll), bak min rygg, (for innbo osv.).

(Må man vel si).

For jeg er liksom gromgutt der, (som eldste sønn av eldste sønn), og hadde også bruksretten, til det huset/den eiendommen, (vil jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Mer om ‘slottet’, (til min mors foreldre), i Nevlunghavn:

http://johncons.angelfire.com/bilder.html

7. august 2019
Denne kafeen dukket opp i Drammen, det året jeg var utvekslingselev der, (skoleåret 1988/89), og ble raskt en av min lillesøster Pia, (som var byvanker), sine favorittkafeer. Jeg mener å huske, at hu til og med dro med vår ‘Son-fetter’ Ove dit, sommeren 1989, (eller om det var sommeren 1990). Noe sånt

https://www.svelviksposten.no

PS.

Etter at Pia flytta til Oslo, sommeren 1991.

(Et par år etter meg).

Så husker jeg, at hu en gang klagde på, at det ikke var, så mange kafeer, (eller om hu sa kafeteriaer), i Oslo, (som i Drammen).

Men det er jo en del kafeer/kafeteriaer i Oslo og.

(Spesielt etter at ‘kaffebar-boomen’ begynte, på andre halvdel av 90-tallet).

Men de er kanskje ikke like hjemmekoslige, (eller like lette å finne).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Min mor pleide ofte, å ta med min lillesøster Pia og meg, på handleturer, i Larvik sentrum, på 70-tallet.

Og da dro hun som regel innom en kafeteria.

(Enten den ved siden av Thorfinns, den over Narvesen, den på Domus, eller den på Albert Bøe).

Og da var det ingen som hadde hørt om kaffebarer.

Men disse kafeteriaene solgte rekesmørbrød, karbonadesmørbrød, brus, saft, napoleons-kake, osv., osv.

Så det var ikke sånn, at de bare solgte kaffe, (eller ‘jåle-kaffe’), for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Den kafeteriaen til Albert Bøe, (eller om det skrives Albert Böe), i Larvik, var forresten ikke det helt store, (sånn som jeg husker det).

(Albert Böe var et varemagasin, (nesten som Glassmagasinet), som lå noen meter fra torget, i Larvik.

Og Albert Bøe sin datter, er den kjente langrennsløper Anette Bøe).

Min mor snudde vel nærmest, i døra der, (sånn som jeg husker det).

Så det var vel ikke sånn, at vi pleide å spise der.

(Selv om vi visste hvor det var).

Og denne kafeen var litt ‘snodig’/’russisk’/’Kafka-aktig’ plassert.

(Må man vel si).

Man måtte gå inn en dør, innerst i varemagasinet.

Og så opp en bortgjemt/grå trappeoppgang, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

25. juli 2019
Enda mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

PS 3.

Og enda mer om dette:

PS 4.

Og enda enda mer om dette:

PS 5.

Og enda enda enda mer om dette:

PS 6.

Og enda enda enda enda mer om dette:

PS 7.

Og enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 8.

Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 9.

Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 10.

Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 11.

Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 12.

Nå kom jeg på noe mer, som jeg skulle ha skrevet, til hu Laila Johansen.

Men hu har visst sperra meg, på Facebook.

Og hva hvilket bilde hu mener, (av hennes datter), det veit jeg ikke.

For dette må være noe jeg har blogga om, for mange år tilbake.

Men det er kanskje et bilde, fra Laila Johansen sin Facebook-side, (som jeg har postet om, for å forklare, for mine blogglesere, at hu Laila Johansen, er en ekte person, og ikke ei jeg har dikta opp).

Og så har kanskje dattera vært på det samme bildet, som mora, da.

(Noe sånt).

Og jeg har jo sette henne naken.

(Eller ihvertfall sett fitta, (hu hadde en nokså frodig/naturlig (blond/brun) trekant, (selv om den ikke var like frodig som Odd Einar Pettersen sin, på ungdomsskolen, da han spilte dame, (ved å legge sine edle deler bak ved skrukken), i garderoben, etter en gym eller svømmetime), inne på dass-båsen hennes, på Radio 1 Club).

Og jeg har også sett bestemora hennes naken, (i Frognerparken).

(Som statue).

Så om jeg ser et Facebook-bilde av dattera.

Er det så farlig, liksom.

Og når det er noe fra Facebook, (som det må være, mener jeg).

Så er jo det noe som er offentlig, og som alle kan se.

(For å si det sånn).

Så dette er dramatisering, (vil jeg si).

Og hu Laila Johansen ville absolutt også, at jeg skulle dra, til en frisør, (som hu vel sa at var homo), som frisørsalongen til, het Agaton Sax.

Så hu hadde noe med en tvilsom bøg, å gjøre, (virka det som).

Men jeg gikk vanligvis, til ei frisørdame, ved Youngstorget, (som også hadde solarium).

Så å dra til en homofil frisør, (som jeg ikke visste helt hvor holdt til engang).

Det skjønte jeg ikke helt poenget med, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 13.

Hu Laila Johansen, sa også en gang, (under middagen til ‘Gullfunn-stefaren’).

At hu hadde sett ufo, en gang som hu var ute med hesten sin.

Men da mente hu kanskje, (har jeg tenkt), at hu liksom så stjerner, den gangen jeg fingra henne, (på rommet hennes), første nyttårsdag, i 1990.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Hu Laila Johansen, forklarte meg også.

(På første nyttårsdag, i 1990).

At hu var så våt, at hu måtte gå med bind.

(Noe sånt).

Og jeg hadde selv levd, under orgasme-kontroll, (er det vel de sier), den jule og nyttårshelgen.

For jeg ble dratt med, (av min far og de), på julefeiring, på Highland hotel, på Geilo.

Men jeg måtte dele hotellrom, med min lillesøster Pia.

Så jeg hadde ikke noe privatliv.

Og da vi kom hjem derfra, så sa Mette Holter, (Axel sin stemor), at Pia og jeg, kunne låne hennes/deres leilighet, (i Høybråtenveien), på Furuset.

(Mens de var i Nord-Norge, hos Axel sin farmor.

Eller noe lignende).

Og da hadde jeg ikke så mye privatliv der heller.

(For å si det sånn).

Pia og jeg så på film-kanaler, osv.

Noe vi ikke hadde på Bergeråsen, osv.

(I tre-fire dager kanskje).

Så både hu Laila Johansen og jeg.

Gikk rundt i noe slags tåke, av kåthet da, (eller hva man skal kalle det), den nyttårshelgen.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Det var også sånn.

At da ‘karate/nazi-dama’, Laila Johansen og jeg.

Skulle gå på byen, på utestedet Manhattan/Underhuset, (i Karl Johan).

(Et par uker etter nyttårsaften.

Var det vel).

Så dro disse damene meg med, bort i Akersgata.

(Av en eller annen grunn.

De var kanskje nervøse, for om de kom inn.

For de var bare søtten år gamle.

Selv om de først hadde jugi, (til Magne Winnem og meg, på nyttårsaften), og sagt at de var 18-19.

For å si det sånn.

Ellers hadde jeg blitt sur.

For jeg var liksom en slags jappe-type.

Og det siste jeg ville, var å drasse på noen kvinnfolk, som ikke var gamle nok til å komme inn, på utesteder.

For å si det sånn).

Og da satt det, en gjeng med pakkiser, (4-5 stykker), på rekke og rad, i en slags vinduskarm, i Akersgata, (litt lenger bort enn der nattbussene gikk fra vel).

Og disse satt, ganske høyt oppe, og dingla med beina.

Eller om de hadde beina, på toppen av en benk, (og at dette var der nattbussene gikk fra).

(Noe sånt).

Og disse ble aggressive, og ropte etter meg, (på ‘kebab-norsk’): ‘Hei, du har to damer’, (eller noe lignende).

Så dette var en sånn mareritt-historie, om innvandring.

Her kom pakkisene fra den andre sida av jorda nærmest, og begynte å blande seg opp i, hva vi nordmenn gjorde, om kveldene/i helgene.

Men hvorfor disse Skøyen-kvinnfolka ville, at vi skulle gå forbi, disse ‘traumatiserende’ pakkisene.

Det veit jeg ikke.

Det var jo ikke noe, (annet enn horestrøket osv.), borti Akersgata der.

(Selv om det vel seinere dukka opp noen utesteder der.

For å si det sånn).

Så det kan man kanskje lure på.

Og det var kanskje, på grunn av disse skremmende pakkisene.

At disse kvinnfolka, lot seg sjekke opp, av to kjempesvære nordmenn, på utestedet Manhattan/Underhuset.

(Da vi etterhvert kom inn der).

Hm.

Og det syntes jeg, at ble rimelig flaut.

(Å sitte der, mens disse lot seg sjekke opp, av andre mannfolk.

Laila Johansen sa, at hu fortsatt ønsket å kjenne meg.

Men jeg måtte finne meg i, at hu også lot seg sjekke opp, av andre mannfolk.

Mente hu.

Noe sånt).

Så tilslutt så dro jeg bare hjem.

Jeg satt meg på en nattbuss.

Og etterhvert så kom hu Laila Johansen inn på nattbussen.

Og ga meg litt av pengene hu hadde lånt av meg, (hu kasta de vel på meg nærmest), og så stakk hu.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Og siden at det var nyttårsaften, (da Magne Winnem og jeg møtte disse kvinnfolka).

Så kosta det dobbelt så mye, å komme inn, på Radio 1 Club.

(For man fikk sånne party-hatter osv.

Så det kosta 100 kroner, istedet for 50 kroner, (som det vanligvis kosta der), i cover-charge.

Noe sånt.

Så Winnem skulle på det dyreste utestedet i byen, (når jeg hadde dårlig råd).

For å si det sånn).

Og da forklarte jeg, til Magne Winnem, (når vi prøvde å finne ut, hvor vi skulle gå ut).

At jeg bare hadde 200-300 i lommeboka.

(Så jeg hadde egentlig bare råd til, å ta et par halvlitere.

På et billig utested.

Men jeg hadde vært på diskotek, et par ganger, på Geilo osv., i jula/romjula.

Så for min del, så behøvde vi ikke å gå ut, på noen dyr nattklubb.

For å si det sånn).

Og at de måtte jeg klare meg med, til jeg fikk studielånet, (et par dager seinere, (NHI begynte cirka 10. januar, men de hadde kontordame der, uka før og, så man kunne hente studielån-giroen, som var på i underkant av 20.000)).

Og da sa Magne Winnem at jeg kunne låne penger av han.

Og det ble vel til, at han bare spanderte, en eller to halvlitere.

(Noe sånt).

Og vi pleide vel å bruke, kanskje 400-500, på en kveld på byen.

Men Winnem bare forsvant, (uten å låne meg noen penger, som jeg mente, at avtalen vår gikk ut på).

Så det funka ikke, at Winnem og jeg, gikk ut på byen.

Winnem var ‘unorsk’, når det gjaldt dette med å låne hverandre penger, (noe også Glenn Hesler og Øystein Andersen mente, en gang, mens jeg gikk, det andre året, på NHI, (et par år seinere, mens Glenn og Øystein hele tida dro meg med på Biljardhallen, etter jobb, (for da skulle Winnem ha gjeldsbrev, for å låne meg 300, til jeg fikk lønning))).

(Det er mulig at Winnem er, en slags ‘hjemme-pakkis’.

For det var ikke lov å drikke, i det store bryllupet hans, (med Elin fra Skarnes), i 1993.

For å si det sånn.

Jeg ble dratt med, på bryllup, (i min fars nye familie/slekt), i Kristiansand, våren 1989.

Og til og med på Sørlandet, så drakk folk drinker, (som tequila), på bryllups-fester, (husker jeg).

Så da blir det vel litt unorsk, med alkoholfritt bryllup, i Hedmark, i 1993.

For å si det sånn).

Det er mulig, at nyttårsaften, (i 1989), var på en søndag.

(Det stemte.

Sjekka jeg på nettet nå).

Og så var NHI stengt, på mandag, (første nyttårsdag).

Og så dro jeg til NHI, på tirsdag, og henta studielån-sjekken.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Winnem ble muligens litt skremt, av hu ‘karate/nazi-dama’, som han klinte med.

Han hadde visst klådd for mye på henne, (sa Laila Johansen til meg, (selv om jeg også hadde klådd litt på henne, så det er mulig at det var sånn, at det var det hu klagde på)).

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Og på Manhattan.

Så dansa hele bordet vårt, (‘karate-dama’, Laila Johansen, de to kjempesvære nordmenna og meg), en del.

Og Laila Johansen ba meg, (selv om hu lot seg sjekke opp, av de kjempesvære nordmenna), om å kjenne på puppa hennes.

(Hu gikk bare, i en svart mini-kjole.

På nyttårsaften hadde hu ikke truse engang under.

Men på Manhattan så hadde hu, en tynn/gjennomsiktig strømpebukse på seg.

For å si det sånn).

Og puppa var svette/glatte/ålete, (eller om man skal si ‘oljete’), husker jeg.

Og de var muligens mer yppige, enn runde.

Så det er mulig at de ikke var en håndfull engang.

Men bare en snau håndfull.

Og de var muligens sånne spisse pupper, eller ‘heksepupper’, (som danskene vel sier).

(Noe sånt).

De var liksom litt smalere øverst, (må man vel si).

(Noe sånt).

Jeg kunne ikke kjenne noen bh, (nede i kjolen der).

(Selv om jeg bare kjente, (og så), på/langs toppen, av de glatte puppa).

Så hu brukte muligens ikke bh (heller).

(For å si det sånn).

På nyttårsaften så hadde hu vel bare på seg kjole og sko, (og en kåpe vel).

(Og muligens et par sokker.

Noe sånt.

Men ikke truse eller bh.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Og det må ha vært sånn.

At Winnem og jeg, prata om denne byturen, på telefonen, (i leiligheten til Mette Holter), før vi gikk ut på byen.

Så jeg har nok sagt til Winnem, at jeg kunne bli å møte han.

Men at jeg ikke hadde råd, til en helaften, på byen, liksom.

(For å si det sånn).

Men Winnem fikk kanskje ikke med seg, det jeg sa, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 20.

Det var forresten sånn.

At siden at jeg skulle til Geilo, i jula.

Så lot jeg Winnem få låne min TV og video, (fra studenthybelen min).

Så min TV og video, stod på hybelen, til Winnem sin fetter Colin, (en hybel som Winnem lånte i jula), på Kringsjå.

Så jeg hadde ikke TV og video hjemme.

(På slutten av juleferien.

Etter at jeg kom hjem fra Geilo.

Jeg visste kanskje ikke hvor lenge vi skulle være der.

For dette var noe som jeg prata med min lillesøster Pia om vel.

Men det var faren min og de, som arrangerte det.

Og et sted måtte jeg jo være i jula, liksom.

For å si det sånn.

Men det var litt hipp som happ, liksom.

Noe sånt).

Og da ville jeg nok møte Winnem, for å få tilbake TV-en og videoen min.

For elles så syntes jeg nok, at det ble litt kjedelig, i studenthybelen min.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Og det året jeg var i militæret, (fra juli 1992).

Så fikk Winnem låne, den samme videoen, (da bodde han i Oberst Rodes vei, på Nordstrand, (sammen med Elin fra Skarnes)).

For jeg hadde regna med, at jeg skulle være, i Nord-Norge, i et år, (i militæret).

Og da tenkte jeg, at jeg ikke trengte videoen.

(Og jeg ville ikke at ‘våre værste år-gjengen’ skulle slite ut videoen.

For de hadde fått meg til å sette min TV og video, i stua der.

Da Anne Lise ‘plutselig’ satt sin TV, (som hadde stått i stua), inn på rommet sitt.

For å si det sånn).

Men jeg skulle være i Elverum, (hele året), viste det seg.

Så jeg fikk helgeperm, hver helg, (så og si).

Og da kunne jeg egentlig trengt videoen likevel.

For TV-en var litt eldre enn videoen.

Så for å få inn alle kanalene, så måtte jeg bruke tuneren, til videoen.

(Og videoen hadde også fjernkontroll.

Noe TV-en ikke hadde).

Så derfor hadde jeg bare noen kjedelige TV-kanaler, (som NRK osv.), det året, som jeg var i militæret, (når jeg var hjemme på Ungbo).

Og da jeg fikk tilbake videoen.

(Jeg fikk ikke videoen tilbake noe tidligere, selv om jeg ikke skulle til Nord-Norge).

Så var den fullstendig utslitt, og helt ubrukelig, (må jeg si).

(Selv om jeg selv hadde brukt den videoen nokså lite/forsiktig/moderat.

For å si det sånn.

For jeg hadde slitt ut min fars Akai-video, (da jeg bodde aleine, under oppveksten).

(Og jeg hadde også brukt min fars videokamera, (som video/’kopierings-video’), en del.

På 80-tallet, på Bergeråsen).

Så jeg var ikke så opptatt/fascinert, av video-teknologien lenger, (på 90-tallet), for å si det sånn).

Så jeg ‘måtte’ kjøpe ny video, (jeg kjøpte da to billige videoer, sånn at det ble som på Bergeråsen, da jeg hadde en/to videoer pluss videokamera), etter militæret.

Og da måtte jeg vel bare kaste den videoen, som Winnem hadde lånt.

(Jeg lot vel antagelig min ‘video-ekspert-tremenning’ Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, få se på den videoen.

Etter at jeg fikk den tilbake fra Winnem.

Winnem må ha sett på video, (sammen med Elin), hver kveld, i et år muligens.

Noe sånt.

Så de var nok gode kunder, i en videobutikk, et sted.

For å si det sånn).

Så selv om Winnem skaffa meg jobb, og hadde lappen/bil.

Så gikk det begge veier.

For jeg hadde, (studieåret 1989/90), leilighet i Oslo, (noe Winnem ikke hadde).

Og den hybelen/leiligheten, (egentlig to leiligheter, først i Uelands gate og så i Enebakkveien, på Abildsø), brukte Winnem som et slags hotell, i helgene.

Og han sleit også ut videoen min, (et par år seinere).

Og lånte også TV og video av meg, (for lenge), jule/nyttårs-helgen 1989.

Og jeg fikk også tak i mange filmer osv., (gjennom min tremenning Øystein), som vel Winnem fikk låne.

Selv om det ikke var så mye, (når det gjaldt Winnem).

For vi var vel mer interessert i å gå ut på byen, og sjekke damer.

Enn å se på sære skrekkfilmer, osv.

(For å si det sånn).

Og film-samlingen min, (jeg hadde kanskje 10-15 videokassetter, (opptaks-kassetter), med filmer, på slutten av 80-tallet).

(Jeg kjøpte for eksempel en del BASF-opptakskassetter, (VHS-kassetter), i Basel, (de var billigere der), sommeren 1987.

Og min tremenning Øystein ‘Korea’ Andersen fikk tak i Hollywood-filmer, (og også sære filmer/skrekkfilmer/kult-filmer), før de kom på kino.

For å si det sånn).

Den samlingen forsvant delvis, det året jeg gikk på Gjerdes videregående, vel.

(Jeg lurer på om Christer Sandum lånte fire-fem video-kassetter av meg.

Som jeg ikke fikk tilbake.

Noe sånt.

Og Ole Tonny Bergum, (og lillebroren Kai Runar), hadde visst også lånt noen filmer av meg, (når jeg ikke var hjemme).

Noe sånt.

Og noen av Pia sine venner, i Depeche-gjengen, i Drammen, lånte vel også filmer av meg, (som jeg ikke fikk tilbake), tror jeg.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

Her er mer om dette:

PS 23.

Agaton Sax, (som var navnet på frisørsalongen til en venn av Laila Johansen), var egentlig en slags svensk/britisk detektiv, (som var populær, på 70-tallet):

PS 24.

Her er mer om dette, (fra Aftenposten 24. april 1989):

PS 25.

Denne frisøren holder visst til i Industrigata:

PS 26.

Da jeg lagde middag på Skøyen.

(Jeg lagde kylling-salat.

Etter en oppskrift, som jeg hadde fått, av ei student-dame, som bodde sammen med Colin Dobinson, (og Magne Winnem), på Kringsjå).

Det var da sånn, at jeg egentlig prøvde, å følge Lill Beate Gustavsen sitt råd, og dra hu Laila Johansen med hjem, til studenthybelen min, på Abildsø.

Men Laila Johansen virka nesten skremt, når det gjaldt å bli med, til der jeg bodde.

Så middagen ble flytta til hennes leilighet, (hvor hu bodde sammen med mora).

(Og der hadde jeg spist middag to ganger før.

Wienerpølser på første nyttårsdag.

Og pasta med skinke, en uke seinere cirka.

For kjæresten til mora, ville møte meg.

Var det vel).

Og da gikk jeg ikke dress, (da jeg skulle lage middag der), for jeg handla mat osv., på Oslo City.

Og så ville hu Laila Johansen ut på byen.

Og venninna dukka opp.

Så det ble jo ikke som Lill Beate Gustavsen hadde rådet meg til, i det hele tatt.

Og da, (siden at jeg bare gikk i genser vel, siden at jeg bare skulle spise/lage middag).

Så lurte jeg på, hva jeg skulle gå i, på byen.

(For jeg var mest vant til å gå med dress, på byen.

Og det var for tidlig på kvelden, til å dra til diskotekene).

Og i den forbindelse, så var det sånn, at ‘karate-dama’, Laila Johansen og jeg, var på rommet, til Laila Johansen.

Og vi lurte på, om det var noen klær der, som jeg kunne gå i.

(Noe vi seinere droppa).

Og da var det sånn, at hu Laila Johansen, (som var søtten år), blant annet hadde en skinnvest, (som hu muligens hadde laget selv), husker jeg.

Så hu var kanskje litt sånn ‘doris’.

(Eller om hu var lesbisk/bifil.

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 27.

Det var også sånn.

At på Radio 1 Club, (på begynnelsen av kvelden).

Så nevnte hu Laila Johansen.

At de på veien til diskoteket, hadde møtt, noen karer, som var unge, og som likevel gikk i dress, og lot som at de var ‘important’, liksom.

(Noe sånt).

Og da lurte jeg på, om hu egentlig prata om Magne Winnem og meg.

For vi gikk jo også i dress, (selv om vi ikke var millionærer liksom).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 28.

Laila Johansen fortalte også, (den ‘kyllingsalat-dagen’), at det var noe skummelt, med hu ‘karate-dama’.

Så det er mulig, at hu var nazi, og styrte henne.

Eller om disse var lesber/bifile.

Og at ‘karate-dama’ liksom var mannen, i forholdet.

Og at jeg og ‘karate-dama’ liksom var rivaler.

(Uten at jeg skjønte noe.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 29.

Da jeg fingra hu Laila Johansen, (på rommet hennes), på første nyttårsdag.

(Dette var antageligvis etter, at vi fortalte hverandre, om våre første sex-erfaringer.

Noe hu ville snakke om).

Så hadde hu på seg, en åletrang olabukse.

(Og muligens belte).

Så det var ikke så lett, å komme til.

Det var nesten som at hu hadde på seg kyskhetsbelte, (eller hadde hengelås på musa), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

2. juni 2019
Pia er ikke normal

Jeg har tidligere blogget om, at min lillesøster Pia, (som ofte bodde på andre adresser enn meg, under oppveksten).

Hu dro meg med, på en Laibach-fest, i Svelvik, høsten 1988, (var det vel).

Og der ble ‘Kinnskjegg-Heidi’ pult/rævpult.

(Noe jeg har blogga om ganske nylig.

I forbindelse med en bloggpost om en Erik Thorhallsson-bror som ble ihjelkjørt, (muligens av min far)

https://johncons-blogg.net/2019/05/broren-til-erik-thorhallsson-ble-kjrt.html).

Og det var ikke bare det, at hu ‘Kinnskjegg-Heidi’ ble pult/rævpult.

Men det hørtes veldig godt.

Og alle satt i stua, (vi var egentlig del av en annen fest, i et annet ‘suburbia-hus’ i Svelvik).

Og alle hørte på stønninga.

(Sånn som jeg husker det).

Og en med blonde lokker, (fra Drammen), var depressiv.

Han begynte nesten å skjære seg opp med en kniv.

(Noe sånt).

Og så, da stønninga var ferdig.

_Så_ satt de på musikken.

(Sånn som jeg husker det).

Dette var muligens ei Elin, (som styrte musikken).

(Ei som også var i ‘bondeungdomslaget’, til Lill Beate Gustavsen.

Og hu Elin, var også ei venninne av Espen Melheim vel.

Han gikk i samme klasse/årstrinn, som henne, på allmennfag på Sande videregående.

Mener jeg å huske fra Svelvikdagene 1988.

Noe sånt).

Så denne ‘rævpulinga’, var nesten som noe sermonielt/teatralskt, (må man vel si).

Og det jeg skrev i overskriften, om at min lillesøster Pia, ikke er normal.

Det er fordi at hu spilte en ‘Laibach-bjørn’ liksom.

For Elin, (hvis det var det hu het), satt på en sang, som het ‘Across the Universe’, med Laibach.

(En Beatles-cover vel).

Og på slutten av den sangen, så er det, et slags langtrekkelig ‘bass-vibrato-parti’.

Og det gjorde min søster Pia, (som satt ved siden av meg, i en sofa), et poeng av, (husker jeg).

Hu begynte å herme etter denne ‘bass-vibrato/bjørne-stemmen’, på slutten, av sangen.

(Så hu må ha hørt den sangen/cover-versjonen før, (kunne det virke som).

Selv om hu ikke var noe særlig musikkinteressert, (ifølge Cecilie Hyde).

Og den cover-versjonen, er rimelig sær, (noe også bandet Laiback er).

Så hvordan Pia kunne den sangen utenat.

Det kan man kanskje lure på.

For Pia bodde hos min far og Haldis Humblen, (på den tida).

Og Haldis hørte bare på Vikingarna, (i bilen).

For å si det sånn).

Men Pia spilte en slags unorsk ‘Laibach-bjørn’, som for å true meg, (kunne det nesten virke som).

Hu spilte kanskje en russisk bjørn, eller noe nazistisk, da.

(For Laibach er vel på grensen til å være nazister.

Men de er fra et tidligere østblokk-land.

Og dette var før muren falt.

For å si det sånn).

Og det å sitte sånn, og nynne, på en kjempelang ‘bassvibrato/bjørnestemme-tone’.

Det er ikke normalt, (vil jeg si).

Så jeg må si, at min lillesøster Pia, ikke er normal.

(Etter dette).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

31. mai 2019
Mer om Nanna Beichmann

Jeg blogget om, for noen dager siden, at tante Ellen sin ‘hippie-ektemann’ Diderik Beichmann, hadde en datter, som døde, en dag gammel.

(Noe sånt).

Og da tenkte jeg på noe som skjedde, da min lillesøster Pia, fikk en sønn, med Keyton fra Somalia, på midten av 90-tallet.

Pia var hjemløs, et par år tidligere, (sommeren 1993).

Og jeg hjalp henne, ved at hu fikk sove på en madrass, på gulvet, på rommet mitt, (på Ungbo, i Skansen Terrasse), i noen måneder.

Og så snakka jeg med Ungbo-dama for henne.

Sånn at hu etterhvert fikk sitt eget rom der.

Og da Pia kom fra sykehuset sammen med sin stesøster Christell.

(Barnefaren Keyton var ikke med.

Av en eller annen grunn).

Så gjorde Pia noe, som jeg tenker på, etter at jeg tilfeldigvis fant ut, at Diderik Beichmann sin datter, døde en dag gammel.

Og det var, at da hu kom inn døra, (på Ungbo), sammen med sin sønn Daniel og Christell.

Så kasta hu liksom Daniel på meg.

Nesten som man toucher en volleyball, (eller en basketball).

Hu bare kasta negerungen på meg, liksom.

(For å si det sånn).

Så det var bare flaks, at jeg ikke mista den/han.

Og det kan ha vært det som skjedde, med Nanna Nørvåg Beichmann, tenker jeg nå.

At Diderik Beickmann mista ungen, da kona ga/kasta den, til han.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det var også sånn.

At noen timer/dager før Pia og Christell dukka opp der, med Daniel.

Så hadde Christell ringt meg.

(Jeg hadde en billig Alcatel-mobil, på den tida

Noe sånt).

Og Christell kjefta på meg, fordi at jeg ikke hadde henta Pia og Daniel.

(Hu var ihvertfall sur.

Mener jeg å huske).

Men jeg jobba jo som assisterende butikksjef, i Rimi.

(På den tida).

Og det var vel barnefaren Keyton sin jobb, å hente Pia og Daniel.

Pia hadde heller ikke sagt noe om, at hu ville, at jeg skulle hente henne, på sykehuset.

(Sånn som jeg husker det).

For Axel og jeg, var innom sykehuset, noen timer/dager, før Pia fødte.

(Dette var en søndag ettermiddag, vel.

For Axel og jeg pleide vanligvis å spille tennis eller fotball, (på søndager).

Men siden at Pia var på sykehuset.

Så dro vi heller å besøkte henne.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Jeg hadde forresten ikke lappen og bil, sommeren 1995, (da Daniel ble født).

Men jeg tok kjøretimer, (for andre gang, for jeg tok også kjøretimer i Drammen, på slutten av 80-tallet, men det rant da litt ut i sanden).

Og så fikk jeg lappen og bil, (en billig Toyota HiAce), cirka et halvt år, etter at Pia fødte Daniel.

(For å si det sånn).

Og da jeg hadde en kneoperasjon, på Aker sykehus, våren 1996.

Så tok jeg drosje hjem, (mener jeg å huske).

(Eller om jeg tok bussen.

Men jeg fikk ihvertfall tilbud om drosje-rekvisisjon.

Sånn som jeg husker det).

Så Pia kunne kanskje tatt drosje.

Eller avtalt med barnefaren Keyton.

Istedet for å gjøre Christell forbanna på meg.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det er mulig, at Axel og jeg, egentlig skulle på kino, den dagen, som vi besøkte Pia, på sykehuset.

For jeg husker at det var sånn, da vi kom ned til Jernbanetorget.

At jeg sa til Axel, at vi kanskje heller burde besøke Pia på sykehuset.

Siden at hu lå der, og skulle føde, om X antall dager, liksom.

(For Pia hadde muligens fortalt til meg, når hu hadde termin.

Og det er mulig at hu sa til meg, (på Ungbo), at hu skulle på sykehuset.

Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

30. mai 2019
Min firemenning Kristine Brunmark er visst en skøyer

PS.

Min yngre søster Pia, kunne også være frekk/skøyeraktig/morsom/rappkjefta/spydig, (husker jeg).

Jeg begynte på datalinja, på Gjerdes videregående, i Drammen, høsten 1988, (som utvekslingselev, fra Nordre Vestfold).

Og jeg fikk meg deltidsjobb, på CC Storkjøp, ved siden av skolen.

Og en dag, (høsten 1988), så skulle jeg innom Cafe Lyche, (i Gågata, i Drammen sentrum), for å spise en baguette, (med ost og skinke vel), og drikke et glass cola.

Før jeg dro på jobb.

(For det var så mye kø/kaos/trengsel, på konditoriet, ved Gjerdes videregående.

At jeg sjelden fikk meg til, å kjøpe noe mat der, (i spise-friminuttet).

For å si det sånn).

Og da var det sånn, at min lillesøster Pia var på Cafe Lyche, (hu var byvanker, fra Bergeråsen), sammen med ‘Depeche-gjengen’.

Og da jeg satt meg ned.

Så ble disse kasta ut, av en kelner, (eller om det var en restaurantsjef).

Kelneren sa til Pia, (og vennene hennes), at: ‘Nå må jeg nesten si hadet til dere’.

(Noe sånt).

Og da sa Pia: ‘Åja, skal du gå?’.

(Noe sånt).

Så det smalt jo liksom fra henne.

(Må man vel si).

Og Pia og vennene hennes ble så sittende der.

Muligens fordi at de kjente meg.

(Eller noe i den duren).

Og kelneren lot de da få være i fred, (han fikk muligens sjokk, av at min søster, var så frekk).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Mer om Kristine Brunmark:

https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500028-info

5. mai 2019
Sommeren 1978 så var var min mor Karen, min stefar Arne Thomassen og lillesøster Pia, på sommerferie, i Danmark. Og vi dro innom en galoppbane den siste dagen. Og jeg fikk fem kroner, (min stefar skyldte meg noen penger, som han hadde ranet fra meg, etter at jeg hadde vært på feriebesøk hos min far), som jeg spilte på en hest, (kusken het Olsen, som min far), og jeg vant cirka 30 danske kroner. Men var det da kriminelt, lurer jeg nå

https://www.nettavisen.no/nyheter/utenlandske-pengespill-kan-bli-blokkert-i-norge/3423409996.html

PS.

Man må vel si, at danske galoppbaner, blir et slags utenlandsk pengespill, (for nordmenn).

Så galoppbaner i Danmark, er det tydeligvis ikke lov å dra til, for nordmenn.

Eller er det lov, hvis man som nordmann er i Danmark?

Det var også sånn, at EF språkreiser, dro meg med, på greyhound-veddeløp.

I Weymouth, sommeren 1987.

(Husker jeg).

Så det virker som at det er lov, med utenlandske pengespill, når man er i utlandet.

(For å si det sånn).

Men hvis man spiller på nettet.

Er man da i Norge?

Serveren står kanskje i USA eller i Japan.

(For å ta noen eksempler).

Og firmaet er kanskje registrert i Danmark, (eller et hvilket som helst annet land).

Så her kan man si, at dette blir det samme, som å gå på galoppbane, i Danmark.

Men så snur man på flisa, (innen norske myndigheter).

Og så sier de visst heller.

At nettet liksom er i Norge.

Og at det derfor er forbudt, (siden at Norsk Tipping har enerett på pengespill i Norge).

(For å si det sånn).

Så her bruker man visst, en ‘trangsynt’/restriktiv tankegang.

Istedet for å være objektive/liberale.

(Må man vel si).

For når de vil ha det til, at spill på nettet, alltid er noe i Norge.

(Som det kan virke som.

At politikerne/styresmaktene mener).

Så vrir og vrenger myndighetene på det.

(Vil jeg si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg har tidligere blogget om, at staten, burde selge seg ut, av Norsk Tipping.

(Staten eier visst alle aksjene i Norsk Tipping.

Sånn som jeg husker det).

For det er staten sin oppgave, å _regulere_ pengespillene.

Og da får de en dobbeltrolle, (som man kan se i artikkelen ovenfor), når de også driver det eneste tillatte pengespill-firmaet, (Norsk Tipping).

Så man kan lure på hvorfor staten vil eie et pengespill-selskap.

Ser de på det som staten sin oppgave, å drive med pengespill?

Hm.

Og hvorfor lar de ikke andre firma slippe til.

De har rare særordninger, hvor idretten og kulturen osv., får penger, fra overskuddet, til Norsk Tipping.

Så disse, (innen masse-idretten og kultur-verdenen), de blir vel da, som vaktbikkjene, til Norsk Tipping.

Så det er kanskje skummelt å skrive om denne monopol-situasjonen.

Jeg vet at enkelte stater, i USA, har statslotteri.

(Har jeg sett på om på Dagsrevyen, (eller noe lignende).

Når det har vært kjempestore premier).

Og disse lotteriene blir noe lignende av Norsk Tipping.

(Må man vel si).

Men man vet, at USA også, har hatt forbud mot å drikke alkohol, osv.

Så USA har helt klart hatt en slags restriktiv/moralistisk/religiøs/ikke liberal periode.

Så dette med de amerikanske delstatene sine statslotteri, kan kanskje være en overleving, fra den tida.

(Noe sånt).

Men det nevnes vel i en annen Nettavisen-artikkel, som stod på forsiden/landingssiden deres i dag, (https://www.nettavisen.no/okonomi/–tv3-viasat-4-max-og-fem-kan-forsvinne/3423615548.html), hva firmaer må gjøre, for å få lov til å drive med pengespill, i Norge.

(De må ha lisens).

Men Norge har da mange dyktige forretningsfolk, (som Rimi-Hagen, Reitan og Røkke).

Hvorfor har ikke noen av disse begynt med pengespill?

Mener staten at disse ikke klarer å drive et pengespill-firma, på en forsvarlig måte.

Når private klarer å drive matbutikker, osv.

Så klarer de vel å drive pengespill-firma og.

(Skulle man vel tro).

Så her later staten som at pengespill-bransjen, ikke er statlig, (ved å la Norsk Tipping være et aksjeselskap, som er heleiet av staten).

Og så nekter de tydeligvis, de som egentlig er private/ikke-statelige, å konkurrere mot Norsk Tipping.

(Kan det virke som).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg har også bodd noen måneder, i Trondheim.

Og der var det sånn.

At det eneste man kunne finne på.

Det var å ta en gratis-buss, til en liten by, i Sverige, (en del timer unna), hvor de ikke hadde pol/systembolag engang.

(Selv om jeg ikke rakk å prøve den buss-turen.

For å si det sånn).

Hvis man ikke ville ut og fly.

Noe som vel ikke er så laid-back lenger, (siden 11. september).

Men ‘naken-scanning’, osv.

(For å si det sånn).

Og man kunne også ta tog/buss til Oslo/Bergen.

Men det tok nesten en hel dag/natt.

(For å si det sånn).

Så vi som bor på Østlandet, vi vet ikke hvor fint vi har det.

Vi kan dra til København, Svinesund/Sverige og Kiel, osv.

Uten så veldig mye stress.

Men det kan ikke folk i midt-Norge/nord-Norge/vest-Norge alltid.

De kommer seg kanskje til en sånn liten by uten systembolag/vinmonopol.

Men da må de ofte kjøre lenge.

Så det er ikke sånn, at jeg er så glad i å spille, på nettet.

Det er mer sånn, at jeg ikke gidder.

(Må jeg si).

For det er ikke sånn at jeg kjeder meg, (jeg har mange rettighetsaker, osv.).

Men for folk som kjeder seg, så skjønner jeg, at de vil ha noe å finne på.

Og i Norge, så er det mange plasser, hvor det kanskje skjer lite.

Så det spille på nettet, er kanskje et slags fritidstilbud, som folk setter pris på, her og der.

(Hvis jeg skulle tippe).

Man kan vel muligens også spille på nettet, hos Norsk Tipping.

(Hvis jeg skulle tippe).

Men det blir kanskje litt traust/kjedelig, i lengden, med bare et spillefirma.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Som jeg skrive i PS 2, så må man ha lisens, for å drive med pengespill i Norge.

Jeg vet ikke når denne lisens-ordningen oppstod.

Men Willoch/Høyre-regjeringen på 80-tallet gjorde jo Norge mer vestlig/liberalt.

Vi fikk lengre åpningstider i butikkene.

Og vi fikk lov til å høre på nærradio, osv.

Så kringkastingsmonopolet ble oppmyket/opphevet.

Så det var kanskje noe i den gata der.

(I forbindelse med at man gikk over fra monopol til lisens, når det gjaldt pengespill).

Man kan lure på hvorfor staten ønsker å eie Norsk Tipping.

Når de likevel har en kontroll-rolle gjennom Lotteritilsynet, (eller hva de heter i våre dager).

Og hvorfor har ingen andre firma søkt lisens.

Det er kjent, (mener jeg å huske), at Norsk Tipping kun betaler tilbake, cirka 50 prosent, av omsetningen, til spillerne.

Og det er mye mindre, enn i andre land.

Så det er kanskje grunnen til, at ingen utenlandske spillselskaper, har etabler seg, i Norge.

(Og fått lisens.

Fra norske myndigheter).

For da ville de kanskje måtte tilby, dårligere odds, enn konkurrentene, som opererer, fra utlandet.

Så da ville de kanskje fått dårlig rykte.

Noe Norsk Tipping vel får.

Men de lever visst godt med det.

Så det at man skal bruke så mye av tippe-pengene på sport og kultur, osv.

Det retter vel opp litt av ryktet til Norsk Tipping.

Norsk Tipping blir elsket av de som ikke tipper, (for de får fotballbaner og kunst-utstillinger).

Men de blir hatet av tipperne.

(For de raner halvparten av pengene deres.

For å si det sånn).

Så det må da være bedre, å gi støtte, til kunst og sport osv., over statsbudsjettet.

I stedet for dette.

Jeg vet ikke hva man skal kalle det.

En slags ‘bastard’, i økonomien.

(Noe sånt).

Her må det være noe rart, siden at ingen andre, (hverken av norske eller utenlandske firma), har søkt om/fått lisens, for å drive pengespill, i Norge.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Jeg har jo jobba som tippeansvarlig, osv.

(På Rimi Bjørndal, Rimi Nylænde, (og Rimi Langhus)).

Så jeg vet at Norsk Tipping, (ihvertfall ikke rundt årtusenskiftet), tilbydde odds-tipping på enkeltkamper.

Det kan kanskje ikke Norsk Tipping gjøre.

For da ‘driter de seg vel ut’.

For siden at de har ‘russiske’ lisensvilkår.

Så betaler de kun tilbake cirka 50 prosent av omsetningen til tipperne.

Og derfor vil de nok ikke tilby odds-spill på enkeltkamper.

For da skinner det igjennom, hvor mye dårligere odds man får, hos Norsk Tipping.

For da kan spillerne sammenligne, med utenlandske spillfirma, på nettet, osv.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det er visst fortsatt sånn, at det ikke er vanlig, å spille på enkeltkamper, hos Norsk Tipping:

PS 7.

Utenlandske spillselskaper, (som Betsson, Ladbrokes, osv.)

De selger nok mye mer enkeltspill, enn Norsk Tipping, (hvis jeg skulle tippe).

(Da jeg bodde på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004), så spilte jeg en del hos Ladbrokes osv., (etter å ha lest tips på VGD), som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.

Og da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

Så spilte jeg en del, hos Ladbrokes og William Hill, osv.

På nettet.

Men da gikk det mest i velkomsttilbud.

Og så fantes det kanskje ti sånne spillselskaper.

Og så fikk jeg kanskje ti velkomsttilbud, da.

Og så vant jeg kanskje litt på det tilbudet.

Og så slutta jeg og spille hos det selskapet.

Og prøvde da heller et velkomsttilbud hos et annet spillselskap.

Før jeg ikke vant selv om det var velkomsttilbud.

Og jeg ble da litt lei av det.

Men det var uansett ikke så store beløp det var snakk om, (mens jeg spilte fra Leather Lane).

For å si det sånn.

Det var snakk om ti pund cirka vel, for hvert firma.

Og så fikk man da kanskje det dobbelte, å spille for.

(Som velkomstbonus, da).

Sånn at jeg vel gikk med et lite overskudd totalt.

Men man måtte jo fylle ut online registreingsskjema, hos alle selskapene.

Og man måtte jo også finne et spill som man hadde tro på.

Så det tok jo litt tid, alt i alt.

Så til slutt så mista jeg interessen litt, for sånne online spillselskaper.

For å si det sånn).

Så man kan kanskje si, at det er forbud, mot odds-spill, (mer eller mindre), på enkeltkamper, i Norge.

Så her er det muligens snakk om, å fortsette, på Willoch-regjeringen sin liberalisering/’vestliggjøring’, av det sosialistiske Norge.

Og så heller gjøre om fra ‘russiske’ lisensbetingelser.

Sånn at vi også får ‘normale’ pengespill, i Norge.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

15. mars 2019
Mer om min mor Karen, (som døde i 1999)

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Grunnen til at min mor var deprimert.

Det var nok antagelig fordi, at hu mista foreldreretten, til sine tre barn, (min lillesøster Pia, min yngre halvbror Axel og meg).

Jeg flytta tilbake til min far, (og Svelvik), høsten 1979.

Og det syntes nok min mor, at bare var artig.

(Det var vel hennes forslag også.

Må man vel si.

Jeg har skrevet mer om dette i Min Bok).

For min mor hadde jo Pia og også en annen sønn, (som hu hadde fått med min stefar Arne Thomassen), nemlig Axel, (som ble født som en slags attpåklatt, året før jeg flytta tilbake til min far/Bergeråsen/Roksvold/Svelvik).

Men så rømte Pia til Haldis og faren min, (og Christell, Jan og Viggo), våren 1982, (var det vel).

Og så var det en rettssak i Larvik tingrett, våren/sommeren 1982.

Og min far fikk foreldreretten for Pia.

(For Pia sa at hu ville bo hos min far.

Eller, min far kommanderte meg, (av en eller annen grunn), til å stå på gangen, utafor rettsalen.

Så jeg vet ikke nøyaktig hva som ble sagt.

For å si det sånn).

Men før rettsaken, så gikk Pia, Christell og jeg rundt i Larvik sentrum.

Og på kafeteriaen i Domus-bygget, så så jeg tilfeldigvis min mor.

(For jeg gikk en del rundt for meg selv etterhvert, den dagen.

Jeg hadde jo bodd i Larvik sentrum, fra våren 1978 til høsten 1979.

Så jeg var godt kjent der.

For å si det sånn).

Og jeg sa til min mor, (jeg gikk bort til henne på impuls, må jeg si), at min søster Pia ville bo hos min far.

(For jeg ville vel forberede min mor litt på dette.

Noe sånt.

Siden jeg vel tenkte, at det kom til å bli tøft for min mor.

Uten Pia og Axel, (og meg).

For å si det sånn).

Og jeg sa til min mor, at vi skulle besøke henne, selv om min far fikk foreldreretten, (for Pia).

(Min far tvang meg til å bo alene fra jeg var ni år, (våren 1980).

Så jeg var nok litt preget av dette, våren 1982.

Og jeg hadde først trodd, at Pia, (etter at hu rømte fra Tagtvedt til Bergeråsen), skulle bo oppe hos meg, i Leirfaret.

Men det ville hu visst ikke.

Det ble til at hu ble boende nede hos Haldis og min far og de.

Noe som vel ikke var så rart, siden at hu bare var 10-11 år gammel, (hu er født i desember 1971).

(Så hu ønsket nok, å bo, i samme hus, som noen voksne.

For å si det sånn.

For hu syntes antagelig at det virka tryggere, (hvis jeg skulle tippe).

Hvis ikke det var sånn, at Pia syntes, at det virka morsommere, å bo, nede hos Haldis, (sammen med sin stesøster Christell, som var på cirka samme alder).

Hva vet jeg).

Men for meg så ble det jo som å få et nytt slag i trynet, liksom.

Siden at jeg da hadde øynet et håp, (da Pia flytta til Bergeråsen), om å slippe å leve/bo, i ensomhet lenger, om kveldene og i helger/ferier, osv.

For å jeg var jo borte hos min farmor Ågot, etter skoletid, på hverdagene.

Men om kveldene/nettene.

Og i helger/ferier.

Så var jeg jo aleine, i min fars leilighet, på Bergeråsen.

Noe som var litt tøft, som 9-10-11-12-åring.

(For å si det sånn).

Og dette tæret litt på meg, (må jeg si).

Jeg vet ikke om min far og de var veldig overfladiske, og ikke tenkte på, at det kunne være som noe ‘vonbråten-greier’, å bo aleine, som barn.

Og det var også det, at ingen forklarte meg, hvorfor jeg ikke fikk lov til å bo, sammen med min far og dem, (nede hos Haldis).

Men det var kanskje sånn, at de mye var danske, liksom.

(Min fars samboer Haldis, (som eide huset de bodde i, i Havnehagen), hadde vært gift med en danske, (Søren Snoghøj), noen år tidligere.

Og de fikk to sønner, (som da ble halvt danske), nemlig Jan og Viggo).

Og så syntes de kanskje, at jeg var for norsk, da.

(Eller noe i den duren).

Det kan kanskje ha vært sånn, (min fars stesønn Viggo er født i Vædbek), at min mors onkel Anker og filletante Unse, (som også har bodd i Vædbek), styrte dette.

(Hva vet jeg).

Og jeg ringte min mor, (fra min farmor Ågot), noen dager etter rettsaken, (hvor min mor tapte foreldreretten for Pia).

Og så dro Pia og jeg, og besøkte min mor, (på Tagtvedt), et par uker etter rettsaken, (i Larvik tingrett), var det vel.

(Noe sånt).

Og min mor tapte også foreldreretten for min yngre halvbror Axel, (til Arne Thomassen, som da bodde sammen med Mette Holter i Oslo/Parkveien), på et eller annet tidspunkt, (på rundt den samme tida).

(Muligens i den samme rettsaken).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Det som skjedde på Berger/Roksvold/Svelvik, i forbindelse med, at min mor var meld savnet.

Det var at min farfar Øivind, (var det vel), fant en annonse om dette, i Aftenposten.

(Vi abonnerte ikke på Arbeiderbladet.

For å si det sånn.

Vi abonnerte på Svelviks Tidende/Svelvik-Nytt/Svelviksposten, DT/BB og Aftenposten.

Sånn som jeg husker det.

Borte på Roksvold/Sand).

Og min farfar sa vel, at det var min morfar Johannes, som hadde etterlyst min mor.

(Noe sånt).

Og så la jeg avisa, på et spesielt sted, i avis-kurven, (til min fars foreldre), da.

(Siden at det stod om min mor.

I den nevnte avisa).

Jeg gikk i sjuende klasse, skoleåret 1983/84.

Og jeg var kjent i Larvik.

Og i Svelvik.

Og litt kjent i Drammen.

Men København var jeg ikke kjent i.

(Vi var på ferie der, (vi hadde et telt, på en campingplass), med Arne Thomassen, sommeren 1978, var det vel muligens.

Og da var vi på Tivoli, Zoo og Kongens Have vel, (mener jeg å huske).

Men jeg bare fulgte bare etter min mor og Arne Thomassen, den sommerferie-uken, (var det vel), i København.

Sånn som jeg husker det).

Og i Oslo var jeg heller ikke særlig kjent.

Det var en episode, med en 500-lapp, på cirka den samme tida.

(I Larvik).

Jeg husker ikke om dette var før eller etter at min mor ble etterlyst.

Men det var muligens før.

Jeg fikk en 500-lapp av min far, før jeg skulle på helgebesøk til min mor, på Hestehavna/Tagtvedt, (i Larvik).

(Dette var en påske).

Og jeg pleide å få lommepenger av min far, når jeg skulle besøke min mor.

(Jeg gikk da rundt i ‘alle’ butikkene i Larvik sentrum.

Og kjøpte godteri og morosaker.

For å si det sånn).

Men denne påsken, (var det vel), så fikk jeg vel bare en 500-lapp.

Og min far hadde lovet min mor penger til mat.

(Var det vel).

Men han ga meg 500-lappen.

Og den skulle jeg bestemme over, (sånn som jeg forstod det).

Og min mor dro da med Pia, Axel og meg, til Domus sitt supermarked, på onsdag før påske, (var det kanskje).

(Eller om dette var i pinsen).

Og min mor kjøpte mye mat.

(Til henne selv, Axel, Pia og meg).

Og så måtte jeg betale, (viste det seg).

Og jeg ga kassamannen 500-lappen.

Og så ga kassamannen vekslepengene, (det var vel snakk om cirka 300 kroner kanskje), til min mor.

Selv om jeg rakte ut lanken.

Så jeg fikk ikke noe lommepenger.

Og min mor sa at hu måtte i banken, og ta ut penger.

(Da jeg lurte på det med Domus-vekslepengene.

Så hu hadde muligens brukt opp resten av pengene på røyk, osv.

Noe sånt).

Men det var påske, (eller om det var pinse), og banken var stengt i mange dager.

(Husker jeg).

Og jeg hadde vel tur-retur-billett, med toget.

(Hvis ikke det var sånn at min far henta meg).

Så det ble en stusselig påske/pinse, (uten lommepenger), husker jeg.

Men om dette var før eller etter min mors forsvinning.

Det husker jeg ikke nå.

(For å si det sånn).

Men det som skjedde.

Det var at min mor ‘plutselig’ dukka opp, (en gang i 1983), i stua til min farmor og farfar, (på Roksvold).

(Noe jeg har skrevet om i Min Bok, (og på bloggen), vel).

Og når hu dukka opp sånn, (på Sand).

(Jeg forstod ikke hvorfor min fars slekt, lot min mor ‘herje’ der.

Siden at det jo var sånn, at mine foreldre var skilt.

Noe det står om i avis-artikkelen i det første PS-et.

For å si det sånn).

Så var hu sånn ‘sjefete’.

(Selv om hu vel egentlig ikke hadde noe der å gjøre, (etter skilsmissen).

Må man vel nesten si).

En gang, noen år tidligere, (dette var en gang skoleåret 1979/80), som min mor dukket opp på Sand.

Så hadde hu bedt meg om å begynne å spille fotball på Berger IL.

(Bergerbanen lå et par kilometer unna.

Så det ble litt på grensen, for meg.

For jeg var jo ekstrahjelp/deltidshjelp på Strømm Trevare, jeg gikk på barne/ungdomsskole, og jeg hadde en egen leilighet, og jeg var med min far nokså ofte for å levere køyesenger/vannsenger, osv., osv.).

Og dette ble vel støttet av min far, (selv om han hadde en jobb-økt, nede på verkstedet, da min mor tok opp dette temaet, (om organisert fotballsparking), i stua på Roksvold).

Og da, (i 1983), så var min mor sjefete igjen, liksom.

(Selv om jeg ikke husker nøyaktig hva det var, som hu begynte å ‘bable’ om).

Men da gikk jeg bort, til avis-kurven.

Og viste henne etterlysningen, (til min morfar Johannes), i Aftenposten.

Og da ble min mor litt mindre ‘hersje-aktig’.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

En av de første ukene/månedene, etter at jeg flytta tilbake til min far, (på Berger).

Så fortalte onkel Håkon (min fars nest yngste bror) meg.

(Håkon jobbet også på vår slekts-møbelfabrikk Strømm Trevare, på Roksvold/Sand).

I en pause fra arbeidet.

At min mors yngre søster Ellen, ofte hadde blitt etterlyst/savnet, på 60-tallet.

(Da hu gikk på forsøksgym, i Oslo).

Ellen hadde visst brukt mye narkotika, i Oslo, (sa Håkon).

Så det at min mor forsvant.

Det var ikke noe som jeg våknet så mye av, (må jeg innrømme).

Siden at det ofte hadde vært sånn, (i gamle dager), at bestefar Johannes måtte leite etter tante Ellen, i Slottsparken osv., (blant hippiene), i Oslo.

Og min farfar Øivind, fortalte meg en historie om dette, (en gang skoleåret 1979/80, var det vel antagelig).

Og det var sånn, at min morfar Johannes, hadde møtt en mann, i Oslo, (når min morfar leita etter tante Ellen).

Og så hadde han mannen spurt Johannes, om hva han dreiv med.

‘Jeg leiter etter dattera mi’, hadde Johannes sagt, (ifølge bestefar Øivind).

Og så spurte Johannes: ‘Og du da?’.

Og da svarte visst han gubben, (det kan kanskje ha vært Thorvald Stoltenberg, tenker jeg nå), at: ‘Jeg leiter etter begge mine’.

(Noe sånt).

Så det at mora mi var etterlyst.

Det chatta vi om, (min farfar, min farmor, min far, onkel Håkon og jeg), på Roksvold.

Og vi kom vel til, at min mor hadde stikki av til København, (av en eller annen grunn).

Men der hadde hu jo slekt, (sin onkel Anker, sin tante Unse, sine fettere Steffen og Thomas, og Ingeborg sin ‘halv-fætter’ i Klampenborg Finn Erling Paulsen, (og også sin onkel Louis Heegaard, som vel da bodde på Odense slott, for han var amtmann på Fyn, på den tida).

Så vi trodde ikke at det var noe alvorlig, (med min mor Karen).

(Sånn som jeg husker det).

Men jeg tok vare på avisa, da.

(Selv om det muligens var sånn, at ikke alle, var ferdige, med å lese den avisa.

Men dette chattet jeg om, med min farmor og farfar, (husker jeg).

Om at jeg plasserte den avisa i aviskurven, (på et spesielt/bestemt sted), da.

(For å si det sånn).

Og da svarte de muligens ikke noe, (hverken min farmor eller min farfar).

Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Da mora mi dukka opp, (på Sand), etter å ha vært etterlyst.

Det kan muligens ha vært den samme dagen, som mora mi dukka opp, på Svelvik ungdomsskole, (i mitt/vårt klasserom).

Og da banka hu på døra, (i en av norsk-lærerinne Næss sine timer), og sa: ‘Er dette første klasse ungdomsskolen?’.

Og mora mi hadde jo ikke foreldreretten, for meg.

(Mine foreldre var jo skilt.

Som det står om, i det øverste PS-et).

Så jeg lurte på, hva det var, som min mor dreiv med.

(For å si det sånn).

Så jeg gikk raskt, gjennom klasserommet, og dro med min mor, ut på gangen.

Og sa at hu ikke skulle tulle, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Og så dukka min mor kanskje også opp, på Sand/Roksvold, (cirka en halv mil sør for Svelvik), noen timer seinere, da.

(Etter at jeg hadde dukka opp der med skolebussen.

For å si det sånn).

Og etter jeg hadde prata med mora mi, ute på gangen, (på Svelvik ungdomsskole).

Så spurte min klassekamerat Irene Lippert, (fra Svelvik), om det var mora mi.

(Av en eller annen grunn.

Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det står også, (i Arbeiderbladet-artiklene ovenfor), at min mors navn, er Karen Elisabeth Ribsskog.

Men hu het Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.

Og hu kalte seg som regel bare Karen (Ribsskog).

Men hu brukte vel også noen ganger Karen Margrethe (Ribsskog).

Og hu brukte vel bare Karen Margrethe Elisabeth (Ribsskog), hvis det var noe veldig formelt.

(Hvis jeg skulle tippe).

Og at hu brukte Elisabeth, men ikke Margrethe.

Det kan jeg ikke huske å ha sett/hørt noen gang tidligere.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Min mors forsvinning, har jeg blogget om, flere ganger tidligere:

https://johncons-blogg.net/2009/08/her-ser-vi-det-som-nick-ewans-fant-at.html

PS 8.

‘Nick Ewans’ var slags ‘filur’, (må man vel si), som kontaktet meg per e-post.

(Mens jeg bodde i Leather Lane, i Liverpool.

Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

Og som jeg ikke egentlig veit hvem er.

Han sa vel at han var privat-detektiv.

(Noe sånt).

Men seinere, så har han presentert seg som skuespiller, på nettet.

(Mener jeg å huske).

Og denne ‘Nick Ewans’, hadde søkt, om min mor, min far og min morfar, i norske avisarkiver.

Og han sendte mailer, med norske avisartikler, om disse.

Blant annet om min mors forsvinning/etterlysning, i 1983.

Og om at min far hadde sendt penger, (eller om det var at han hadde mottatt penger), til en tysk bank, på rundt den samme tida.

(Min far importerte blant annet en Mercedes fra Tyskland, på begynnelsen av 80-tallet.

Jeg vet ikke om det kan ha vært noe med det.

Dette var forresten ikke informasjon, fra et norsk avisarkiv.

Så man kan kanskje lure på hvordan ‘Nick Ewans’ fant ut om dette.

For å si det sånn).

Om min morfar Johannes Ribsskog, så hadde ‘Nick Ewans’ funnet ut, at han hadde søkt sysselman-stillingen, på Svalbard, i sin tid.

(Noe jeg også pleier å finne om, noen ganger, på ‘Bokhylla’, (når jeg driver med slektsforskning).

Min morfar søkte også rimelig mange rådmann/kontorsjef-stillinger, her og der.

Må jeg si.

Uten at jeg vet, hva denne rastløsheten, (må man vel kalle det), til min morfar, kom av.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Også Aftenposten kaller jo min mor, for Karen Elisabeth Ribsskog, i artikkelen i PS 7.

(Ser jeg nå).

Og jeg har også sett, på Bokhylla, at Norges Handels og Sjøfartstidende, (det som nå heter Dagens Næringsliv), kalte henne det, (i forbindelse med den samme etterlysningen).

Så det var nok antagelig Larvik-politiet, (som etterlyste min mor), som ‘surra’, med min mors navn.

For hu het jo egentlig Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.

Og hu kalte seg vanligvis bare Karen Ribsskog.

Og enkelte ganger Karen Margrethe Ribsskog.

Og Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, kalte hu seg kanskje, hvis hu skulle være ekstra nøyaktig/formell.

Men Karen Elisabeth Ribsskog, har jeg kun sett, i forbindelse, med min mors etterlysning, (fra Larvik-politiet), i 1983.

Så det kan man kanskje lure litt på.

Hm.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Det står også, i Arbeiderbladet sin etterlysning.

At min mor da var et relativt ensomt menneske med lite omgang med andre.

Men min mor, kjente ‘halve Larvik’, på slutten av 70-tallet, (noen år tidligere), husker jeg.

(Hu gikk på utesteder som Hansemann, Kalle og Grand/Camel Club/Blomsterhagen, vel).

Og foreldrene hennes bodde jo i Nevlunghavn, (som nå er del av Larvik kommune).

Det var vel derfor, at foreldrene hennes flytta til Nevlunghavn/Larvik-regionen, (fra Hurum).

At de ville bo i nærheten av min mor/oss.

(For å si det sånn).

Og jeg hadde jo sagt, til min mor, at jeg skulle besøke henne, (og dra med Pia).

(I forbindelse med at min mor mista foreldreretten til mine yngre søsken Pia og Axel).

Men da jeg ringte min mor, noen dager etter at hu hadde mista foreldreretten.

(Fra min farmors hus, på Sand).

Så var jeg bare 11-12 år gammel.

(Dette var våren/sommeren 1982).

Og min mor var langt nede.

(Syntes jeg at det hørtes ut som.

På stemmen/tonen hennes).

Så det ble som noe rart, (og som noe voksent/slitsomt), for meg, å ringe min mor, (rett etter at hu mista foreldreretten, for Pia og Axel).

Så derfor var det vel, at jeg drøyde det litt, med det aktuelle besøket/besøkene.

Men jeg hadde ihvertfall ringt min mor, (rett etter at hu mista foreldreretten).

(For å si det sånn).

Ellers hadde hu kanskje hengt seg.

(Hvis ikke noen hadde ringt henne, rett etter at dette nederlaget for henne, (må man vel kalle det), hadde skjedd.

For å si det sånn.

Så man kan kanskje si det sånn, at jeg liksom bar min mor litt, gjennom denne vanskelige perioden for henne, da.

Må man vel si).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Det var også sånn, at min mor, fikk betalt en operasjon, (fra det offentlige), for å få strammet opp sine pupper.

(Datidens silikon.

Må man vel kalle det.

Brysthevings-operasjon, ble det vel denne typen operasjon kalt, (i media, på den tida).

Hvis jeg ikke husker feil).

På rundt den samme tida, som min yngre søster Pia, rømte til min far, (og Haldis), på Bergeråsen.

(Var det vel).

Så det med forsvinningen, var kanskje litt det, at min mor ville vise fram, sitt forbedrede front-parti.

Til Skandinavias ungkarer.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Etter at min mor kom tilbake fra København.

Så fikk hu seg etterhvert en leieboer, i Hestehavna, (på Tagtvedt).

Og det var en kar, som het Steinar, (hvis jeg ikke husker helt feil).

Steinar leide min lillesøster Pia sitt tidligere rom, (husker jeg).

Og han bodde hos min mor, i et år kanskje, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Og en gang jeg besøkte min mor, så ville Steinar ha en prat med meg.

Steinar, (som var 10-20 år eldre enn min mor vel), hadde som hobby, å brodere.

(Sånn som jeg husker det).

Og det Steinar ville prate med meg om, (inne på min søsters tidligere rom).

Det var, at han hadde blitt skamfert, (muligens nedentil), med en flaske.

Og da hadde dommeren, (i Tønsberg tingrett, var det vel muligens), sagt: ‘Man kan vel ikke kalle en flaske for et drapsvåpen’.

(Eller om det var: ‘Man kan vel ikke kalle en flaske for et dødelig våpen’).

Fortalte Steinar.

(Av en eller annen grunn).

Så Steinar var muligens homo/evenukk, da.

(For å si det sånn).

Hvis ikke det var noe tull.

Da min mor forsvant, så gikk jeg jo, i sjuende klasse.

Og i åttende klasse, (var det vel antagelig).

Så ble min klassekamerat Ulf Havmo, med Pia og meg, til Tagtvedt.

Og da hadde Steinar visst skrytt av, (ifølge min søster Pia vel), at vi skulle få så mye god mat.

(Det var vel snakk om pommes frites.

Som også min mors venninne sin sønn Alexander, (het han vel), pleide å lage/selge, på en kro han liksom hadde, hjemme hos sine foreldre.

Ikke så langt unna Tagtvedt, vel).

Men Ulf, Pia og meg, fikk nesten ikke noe mat, (av Steinar og min mor).

(Sånn som jeg husker det).

Pia og jeg var kanskje litt tøffere/mer herdet, (fra vår oppvekst, hos vår mor, på 70-tallet).

Men Ulf klagde fælt, (husker jeg).

Så jeg gjorde det sånn, at vi gikk på toget i Larvik, uten å kjøpe billett.

(På hjemreisen, (til Svelvik/Berger).

På søndagen).

For jeg kjente rutinene til NSB.

Siden at jeg var skilsmissebarn.

(For å si det sånn).

Og så skulle konduktøren komme tilbake, etter Sandefjord.

(Som vanlig.

Hvis man ikke hadde rukket å kjøpe billett, i Larvik).

Men vi gikk da av toget, i Sandefjord.

Og så bestilte jeg en pizza, (vi hadde bare råd til den minste), for tog-pengene.

(Vi tok også buss hjem fra Holmestrand, (istedet for fra Drammen), og da sparte vi enda mer penger, sånn at vi fikk derfor råd til en pizza).

Og da fikk Ulf og Pia en bit pizza hver.

Og jeg tok også den fjerde biten, (må jeg innrømme).

For pizza var min livrett.

(For å si det sånn).

Og vi åt vel også, på noe slags brød, (som lå i noen slags kurver), mens vi venta, på pizzaen.

(Noe sånt).

Dette var i en NSB-restaurant, vel.

Som lå i forbindelse med Sandefjord togstasjon.

(Så sånn var det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

21. februar 2019
Min stesøster Christell sin ektemann Mattias Lindblom er visst hjelpetrener for et Konnerud jentehåndball-lag, (hvor en av deres døtre antagelig spiller)

https://www.konnerud.no/handball/lagene/jentelag/jenter-2004/

PS.

Min yngre søster Pia, sa engang, (noen år etter årtusenskiftet vel ), at Mattias Lindblom, hadde fått gressklipperen over seg, mens han jobbet, for sitt hagegartner-firma.

(Noe sånt).

Og det hadde visst ikke gått så bra, (sa Pia).

Men når han er hjelpetrener, for et håndball-lag.

Så har det vel antagelig ikke vært en så ille ulykke.

Hm.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

18. februar 2019