johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Min oldefar Johan Ribsskog var visst plaget av sykdom, mens han jobbet som lærer, i Asak/Leirsund i Skedsmo. (Fra Akershus 15. desember 1908)

    PS.

    Noen dager/uker etter at min morfar Johannes Ribsskog døde, i Spania, våren 1985.

    Så ‘innkalte’ min mormor Ingeborg, (som egentlig var fra Danmark), min lillesøster Pia og meg, til et feriebesøk, (muligens i pinsen), i min mors foreldre sitt hus, (i Blombakken), i Nevlunghavn.

    Og da fortalte vår mormor oss, (blant annet), at vår oldefar Johan, hadde vært, så veldig melankolsk.

    Han lengtet visst så mye tilbake, til havet/Flatanger/Trøndelag.

    At vår oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, skrev et dikt om dette, (som visst ble trykket, i et eller annet dame-magasin, (eller noe lignende), ifølge bestemor Ingeborg).

    Så det er mulig, at min oldefar Johan, led av sykelig melankoli, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også sånn.

    At da min morfar Johannes, var rådmann, i Stokmarknes/Hadsel, på 50/60-tallet.

    (Han var visst Hadsel kommune sin første rådmann.

    Har jeg lest et sted).

    Så var han sykmeldt, en tid.

    (Han tålte visst ikke mørketiden der oppe.

    Sa min mormor Ingeborg en gang.

    Noe sånt).

    Og da var det visst en rådmann Glad, som hadde overtatt, som vikar, (for min morfar), ettersom jeg har sett, på ‘det digitale Nasjonalbiblioteket’/’Bokhylla’/’Aviskurven’/’Nettbiblioteket’.

    Og min morfar måtte være hjemme, sammen med bestemor Ingeborg, hans to døtre (min mor og tante Ellen), samt onkel Martin (som var minstemann), da.

    (For å si det sånn).

    I lille Stokmarknes.

    (Som kun hadde en gate, (på den tida).

    Ifølge min mor, på 70-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg lurer på om min stesøster Christell, bodde i Konnerudgata, da det gikk av en bombe der, i 1997. Hu bodde der ihvertfall, jula 1994, (i et slags bofelleskap sammen med Hege Snoghøj f. Lund vel), mener jeg å huske

    https://www.dt.no/nyheter/mot-2011/nyheter/bomben-som-rystet-hele-landet/s/2-2.1748-1.5685666

    PS.

    Christell bodde også i Drammen, sommeren 1998, (husker jeg).

    For jeg pleide å ringe, til Ving, og bestille uspesifisert syden-ferie, (i 1997 og 1998), husker jeg.

    (Etter råd fra min tidligere klassekamerat Magne Winnem.

    Var det vel).

    Så jeg ringte nesten på rutine-vis, sommeren 1998, (og bestilte restplass).

    Og da glemte jeg, å sjekke, (på forhånd), når jeg fikk feriepenger.

    Og det viste seg, at feriepengene mine ikke dukka opp, før 30. juni, (selv om ferien min vel starta, rundt 20. juni).

    (Noe sånt).

    Og det prata jeg tilfeldigvis med min lillesøster Pia om.

    (En gang jeg besøkte henne, i Tromsøgata).

    Og hu mente da, at jeg kunne låne 3.000 av Christell, til jeg fikk feriepengene.

    (For Christell hadde en far, (i Ålesund), som hadde vært kaptein, i Amerikalinjen, blant annet.

    Så Christell har ‘alltid’ hatt diverse kontoer fulle av sparepenger, (ifølge min søster Pia).

    Noe sånt).

    Og da dro jeg til Drammen, og møtte Christell, på jernbanestasjonen der, (husker jeg).

    Og så fikk jeg låne noen penger, (det var vel cirka 3.000), til sydenturen, (til Ayia Napa), da.

    (Som hu fikk tilbake, noen uker seinere, (da jeg fikk feriepengene), via min søster Pia.

    Pluss at Christell også fikk en halvliter blå Vikingfjord-vodka, som takk for lånet.

    Var det vel).

    Så Christell bodde antagelig, i Konnerudgata, også sommeren 1998, (hvis jeg skulle tippe).

    (Siden at vi ble enige om å møtes på togstasjonen.

    Som lå bare et steinkast unna Christell sitt bofelleskap, (eller om det bare var hu som bodde der), i Konnerudgata.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå husker jeg ikke akkurat hvor i Konnerudgata, som Christell bodde.

    Vi feira jul i vannsengbutikk-bygget, (til hennes mor og min far), i Tordenskioldsgate.

    (Jula 1994).

    Og så tok vi drosje, (var det vel), Pia, Christell og jeg, (og vel også Christell sin halvbror Jan, som er cirka ti år eldre enn henne).

    Til Konnerudgata.

    Så jeg bare huska, hvordan det bygget så ut, (noe jeg har glemt nå).

    (Jeg tror ikke at jeg skreiv ned gatenummeret.

    For å si det sånn).

    Da jeg gikk dit, etter å ha vært ute på byen, i Drammen, (sammen med Pia blant annet), andre juledag.

    Men jeg søkte på nettet, og Drammens Is holdt visst til, i Konnerudgata 23.

    Og den adressen søkte jeg opp, på Google Maps.

    Og Christell bodde, innenfor en radius, av cirka 100 meter, fra Drammens Is, (i 1994 osv.).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så det er mulig, at hu fikk seg en skikkelig støkk, da den bomba gikk av.

    (Hvis hu fortsatt bodde i Konnerudgata, i 1997.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Raggare, (som min far Arne Mogan Olsen har skrevet på nettet at han fortsatt var, (på sin blogg som har/hadde navnet ‘Raggar’), som 60/70-åring), er en subkultur. Det vil si at de har sine egne lover og regler. Og min far, (og hans yngre brødre Håkon og Runar), har kanskje vært i opprør, mot sin far og det norske samfunnet, (som raggare/hippier). Noe sånt

    https://no.wikipedia.org/wiki/Raggare

    PS.

    Grunnen til at jeg også nevner hippier, i overskriften, til denne bloggposten.

    Det er fordi, at jeg spurte onkel Runar, (min fars yngste bror), på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet, om de var hippier, (da de var yngre).

    (Dette var mens min far, også satt, ved det samme spisestue-bordet, i min farmors hus, på Sand/Roksvoll).

    Og det sa Runar at de vel var.

    (Runar virka ikke skråsikker.

    Men han tvilte seg liksom fram til at de vel var det.

    Noe sånt).

    Men det er mulig, at Runar ‘kødda’.

    For jeg husker en gang, som min far henta meg, (og min lillesøster Pia), i Mellomhagen, (på Østre Halsen), rundt 1976, (kan det vel ha vært).

    Da var det sånn, at onkel Runar, fortsatt var ganske ungdommelig, (selv om han var gift og hadde to unger, (så Runar spilte muligens gateteater, for å si det sånn)).

    (Runar er født i 1951.

    Så han fylte 25 år, i 1976.

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at onkel Runar, stakk huet ut av vinduet, (min far kjørte en ‘raggar-omvei’, lenger sør i Vestfold/Telemark vel).

    Og så plystra onkel Runar, på ei ung dame, i shorts.

    (Norske damer pleide vel oftere, å gå langs veien, (og haike osv.), på 70-tallet.

    De var kanskje litt bitt av tidens ‘hippie-tankegang’.

    Noe sånt).

    Og så stoppa vi, for å kjøpe is, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Og så kjørte vi forbi, de samme tenåringsjentene igjen.

    Og onkel Runar plystra igjen, på samme måte, (med huet ut av vinduet).

    Og den oppførselen, (til onkel Runar, fra 1976 deromkring), minner vel mer om ‘raggar-oppførsel’, (enn om ‘hippie-oppførsel’), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2009/03/her-har-politiet-eller-gladio-aka-stay.html

    PS 3.

    Nå skal ikke jeg kommentere, alt det tullet, som min far skrev, på bloggen Raggar, (i 2009).

    Men jeg har aldri gitt min far, noen fullmakter, ovenfor City Self-Storage.

    Politiet, (både i Norge og England), svek meg, når jeg anmeldte, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av mafian, (på Rimi Bjørndal, i 2003).

    Og på en eller annen måte, så kom jeg da i kontakt med min far, (mens jeg bodde i England, hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

    (Før jeg måtte anmelde min far, for telefonterror.

    Da han begynte med ‘raggar-dritten’ sin.

    For å si det sånn).

    Og jeg spurte min far, (i forbindelse med at jeg klagde til han, om at politiet svek meg, (og Spesialenheten og det norske folk, svek også, vil jeg si, ved å ignorere mine mailer og min blogg)).

    Om han kunne betale, den løpende husleien, (400-500 kroner i måneden), for min lagerbod, (ting som jeg ikke fikk med meg, da jeg rømte, fra mafiaen, for å si det sånn).

    (For britene og Nordea osv., tulla også med meg.

    Og jeg ville ikke miste tingene, i den lagerboden).

    Men min far okket seg da, (på telefonen), over at det var for dyrt, (med 400-500 i måneden).

    Og der stoppet det.

    Så jeg har ikke gitt min far noen fullmakter, til å disponere mine ting, som lå/ligger i en lagerbod, hos City Self-Storage.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • I TV-serien Ja vi elsker camping Oddane Sand, (på TV Norge), så kan man se min mors foreldre sitt hus, i Nevlunghavn, (som de eide, fra midten av 70-tallet til midten av 80-tallet)

    PS.

    Det var huset på bildet ovenfor, som Aftenposten kalte et lite hus, (på første halvdel av 80-tallet vel).

    (Noe jeg har klaget på, til PFU).

    Men det man ikke kan se, på bildet ovenfor.

    Det er at det huset, også er bygget sammen, med et tidligere bryggerhus.

    (På den motsatte siden av huset, fra min morfars soverom).

    Så det huset er muligens teknisk sett, et slags slott.

    (Noe sånt).

    Det huset har ihvertfall, en slags fløy, (det tidligere bryggerhuset, som min mors foreldre fikk min stefar Arne Thomassen til å gjøre om til en peisestue).

    (På midten av 70-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En sankthansaften, på 70-tallet.

    Så rodde bestefar Johannes ut til en øy, (utafor Nevlunghavn).

    (Med min mor, Pia og meg, i båten.

    Bestemor Ingeborg, (og Arne Thomassen), skulle ikke være med.

    Av en eller annen grunn).

    Og så vaket vi, (muligens den kristne tradisjonen jonsvake), helt til morgenkvisten, (for å si det sånn), når det ble lyst nok, til å ro tilbake.

    Og så leste vel min morfar, fra sin barnebok: ‘Mannen i skogen’, (som han var halvveis ferdig med kanskje, på den her tida), da vi kom tilbake, til huset i Blombakken.

    Så Pia og jeg la oss vel ikke, før klokka 4-5 om natta, vel.

    (Noe sånt).

    Og så en sankthansaften, et eller to år seinere.

    (Muligens sommeren 1978).

    Så måtte Pia og jeg, gå og legge oss, (i kammerset ‘vårt’), klokka 19-20, kanskje.

    (Noe sånt).

    Og så lå vi hele kvelden, og hørte, på folk fra Oddane Sand camping, (var det vel muligens), som gikk ned Blombakken, (og prata livlig med hverandre).

    (For de skulle på noe festivitas, nede i Nevlunghavn, (som TV-Norge sier, (de lokale sier vel havna)).

    Det er mulig at de skulle se på sankthans-bålene, (eller noe lignende).

    Noe sånt).

    Og da prøvde jeg å trøste Pia.

    (Siden at vi måtte ligge, i ‘skamme-kammerset’, liksom).

    Og jeg begynte å fortelle om, hvor mye bedre det var, hos min far og dem, (cirka ti mil lenger nord, i Strømm/Svelvik).

    Og at der ville vi fått brus og potetgull og godteri hver dag, osv.

    (Noe sånt).

    For at vi en sankthansaften, fikk lov til, å døgne liksom, (sommeren 1977 muligens).

    Og så den nesten sankthansaftenen, så måtte vi legge oss, rekordtidlig liksom.

    Som noe slags straff, muligens.

    (Selv om jeg ihvertfall ikke forstod, hva vi hadde gjort).

    Nei, det ga ikke noen mening, (vil jeg si).

    Så det var som himmel og helvete, (disse to sankthansaftenene), må jeg nesten si.

    Selv om det var litt kjedelig, å vake også.

    Man ble litt kald, selv om man etterhvert fikk varmen, (og etterhvert så ble det som noe artig/hyggelig, å vake, (på denne øya, sammen med masse andre ‘vake-folk’), vil jeg si).

    (Det var en fin naturopplevelse, må jeg si.

    Når man ble vant til å sitte der, på fjellet, (og se på/utover sjøen), var det vel.

    Og kulda vendte man seg til.

    Hvis det ikke var sånn, at sola kom opp, og begynte å varme litt.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    På den tida, (sommeren 1975), som min morfar, kjøpte dette huset, i Blombakken.

    Så bodde min mor, min stefar, Pia og jeg, i en hytte, ute i Brunlanes.

    (Kanskje 10-15 minutter å kjøre, fra Nevlunghavn).

    Og vi hadde ikke bad, på den hytta, (sånn som jeg husker det).

    Men vi besøkte bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, hver søndag, da.

    Og da var det meninga, at vi skulle bade, hos dem.

    Og det skjedde vel kanskje en gang.

    (Noe sånt).

    Så det skeiva ut.

    (Selv om vi fikk fin/omstendelig søndagsmiddag, (med dessert), og måtte gå søndagstur, hver søndag.

    For å si det sånn).

    Og muligens fordi at det ikke funka, å bade, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes.

    Så dro min mor med Pia og meg, til Oddane Sand camping, litt før eller etter sesongen.

    Og da var Pia og jeg aleine der.

    Og vi hadde på oss badetøy, (husker jeg).

    Og vi skulle muligens bade, da.

    (Dette var muligens mens vi bodde, i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Hvor vi bodde, fra våren 1976 til våren 1978.

    Noe sånt).

    Og da fant jeg en glassmanet, (på stranda).

    Som jeg kasta, (som en snøball nesten), på ryggen, til Pia.

    (Som prøvde å løpe litt sikk-sakk vel, en stund.

    Men jeg venta, til at jeg hadde stilt inn siktet, på ‘lock’ liksom, på ‘Top Gun-vis’.

    Og glassmaneten bare forsvant, og ble en flekk/masse, på ryggen til Pia.

    (Noe sånt).

    Så det var litt morsomt, (må man vel si).

    (Dette var på den sida av stranda, som var nærmest vaktbua/’Forsvaret-fjellet’.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Ved siden av Oddane Sand, så ligger stranda Gurvika, (som er cirka like fin, må man vel si).

    Og det er en strand/feriested, for tilbakestående/hjerneskadde.

    Og av en eller annen grunn, så pleide bestemor Ingeborg, å feire sine fødselsdager, i et forsamlingslokale, i Guvika.

    (Etter at hu hadde bodd i ti år cirka, i et rekkehus, i Stavern.

    Etter at hu solgte ‘slottet’ i Blombakken billig, etter at min morfar døde, våren 1985, (var det vel).

    Og så fikk hu en eldreleilighet, (av Larvik kommune), i Skoleveien.

    Et steinkast unna Blombakken.

    For Ingeborg måtte selge rekkehus-leiligheten i Stavern.

    I forbindelse med at onkel Martin gikk konkurs med sitt fiskedam-prosjekt, i Spydeberg.

    Virka det som for meg, fra bestemor Ingeborg sitt testamente.

    For å si det sånn).

    Og sommeren 1997.

    Så jobba jeg, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Og så hadde butikksjef Kristian Kvehaugen ferie.

    Men ‘Gokk-Hilde’ jobba en ledervakt, (en lørdag).

    Og da var jeg i bestemor Ingeborg sin bursdag, (dratt med av min mor, noe min lillesøster Pia også var).

    Og dagen etter, (min mor spanderte rom, på gjestegiveriet, nede i havna).

    Så skulle vi på stranda, (det vil si Gurvika).

    Og da gikk jeg over fjellet, til Oddane Sand.

    Og så kjøpte jeg 8-10 iskrem.

    Til min kusine Rahel blant annet, (som er født i 1978, så hu fylte nitten år, det året, og hu hadde med  seg flere venninner på samme alder, blant annet ei Anne Tismer, (ei tysk skuespillerinne vel)).

    (Rahel har sveitsisk far.

    Og har bodd i Sveits og Tyskland hele livet.

    For å si det sånn).

    Og de lå og solte seg toppløse, og ville ha is, når jeg kom med alle iskremene.

    (Tante Ellen sa at hu ikke trengte å få is.

    For det ble en iskrem for lite.

    For en venninne av tante Ellen fikk også is, vel.

    Samt min mor og min søster, (og muligens min søster sin mulatt-sønn Daniel).

    Men jeg kunne latt Ellen få min is.

    Men hu sa hu ikke trengte å få is da.

    For å si det sånn).

    Og poenget var.

    At da svømte Rahel og henne tyske venninne Anne Tismer og hennes danske venninne Sophia Legind, (var det vel), til en øy, (som de visste om), hvor de skulle et eller annet.

    (De lå jo toppløse på Gurvika.

    Så de skulle kanskje få bort bikini-skillet, (og også sole seg ‘bunn-løse’).

    Hvis ikke de var lesber, og skulle lesbe litt.

    Hva vet jeg).

    Men poenget er, at det finnes visst en øy, som man kan svømme til, (for å gjemme seg litt bort), rett utafor Oddane Sand/Gurvika.

    Men det er mulig, at de har nevnt den øya, i TV-serien.

    (Jeg har ikke sett alle episodene).

    Det var muligens sånn, at bestemor Ingeborg visste om, denne øya.

    Og så fortalte hu om den øya, til tante Ellen.

    Som så fortalte om den øya, til sin datter Rahel, (og hennes venninner), på tysk.

    (Noe sånt).

    Og da jeg dro tilbake til Oslo, på søndagen.

    Så måtte jeg dra oppom Rimi Bjørndal, husker jeg.

    For å ta melke- og brød-bestillingene, for ‘Gokk-Hilde’.

    For det hadde ikke hu lært å ta, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    I den TV-serien, (Ja vi elsker camping Oddane Sand).

    Så kan man også se en hule, (i vignetten, eller noe sånt, var det vel).

    Og den hulen var min morfar Johannes veldig fascinert av, (på midten av 70-tallet), husker jeg.

    Han viste oss hulen, (som lå like ved innkjørselen til Oddane Sand camping), på en av de første søndagsturene våre.

    (Husker jeg).

    Og det er mulig, at min morfar, holdt kåseri, (på NRK radio), om denne hulen.

    (Han hadde ihvertfall, et kåseri, som het: ‘Don Pedros hule’, (eller noe lignende), på slutten av 70-tallet, (som NRK nå ikke finner i sitt arkiv).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn.

    (Som jeg har blogget om tidligere).

    At våren 1985.

    (Like etter at min morfar Johannes døde i Spania).

    Så hadde bestemor Ingeborg invitert min lillesøster Pia og meg, til Blombakken.

    Og da hadde jeg med en billig metalldetektor, (som jeg hadde kjøpt på postordre).

    Og da gikk jeg litt, på Oddane Sand, (sammen med Pia), og lette etter mynter.

    Men i det TV-programmet, (Ja vi elsker camping Oddane Sand), så ser man jo, at de renser sanda, (på stranda), med en gravemaskin.

    Så det hadde kanskje vært smartere, å lett med metalldetektor, på Mølen, (en drøyt steinkast unna).

    For der fantes det visst vikinggraver, med en del metall-skatter i.

    (Noe sånt).

    Men det visste ikke jeg, på den tida.

    Og bestemor Ingeborg klarte muligens, å forklare om sånt, til tante Ellen.

    (Som med den ‘hemmelige’ øya, som min kusine Rahel og de svømte til, fra Gurvika.

    Sommeren 1997).

    Men bestemor Ingeborg, var kanskje litt for nedtrykt, på grunn av bestefar Johannes sin død, i den ‘metalldetektor-ferien’.

    Så hu klarte kanskje ikke, å forklare meg, om hvor jeg burde gå og lete, med metalldetektoren, (som mer eller mindre var en ny oppfinnelse på den tida).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det kan også ha vært onkel Martin, (som ennå ikke hadde forlatt redet ordentlig, på midten av 70-tallet, så han har bodd i Blombakken/Nevlunghavn, i ferier fra internat-skogbruk-skole osv., var det vel muligens).

    (Martin hadde soverommet, som var på motsatt side av huset.

    Fra bestemor Ingeborg sitt soverom.

    Sånn som jeg husker det.

    Og der hadde Martin platespiller osv., (husker jeg, fra en jul, på midten av 70-tallet).

    For Martin hadde kjøpt en singel til meg, (‘Andungen Kvakk-Kvakk’), i julegave, som vi hørte på, på Martin sitt rom, den nevnte jula, husker jeg).

    Som har visst om, den nevnte øya.

    Og så har han forklart om den øya, til Ellen og/eller Rahel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var også sånn.

    At da jeg fikk metalldetektor, (i 1984 eller 1985).

    Så hadde jeg bodd, i cirka 5-6 år, hos min far, på Berger.

    (Jeg flytta fra min mor, (til min far), høsten 1979.

    Og min far flytta ned til Haldis Humblen, våren 1980.

    Og jeg bodde så aleine, (på Bergeråsen), fram til min søster Pia flytta opp til meg, (fra Haldis og dem), høsten 1988.

    Var det vel muligens.

    Så jeg bodde altså aleine, på Bergeråsen, (som gutt), i cirka 8-9 år.

    For å si det sånn).

    Og min far var en god del på fjorden, om somrene.

    Og jeg fikk noen ganger styre båten.

    Blant annet en gang, (før Pia flytta til Bergeråsen/Haldis, våren/sommeren 1982 vel).

    Da min far, hans samboer Haldis, hennes datter Christell, og meg.

    Vi dro med båt, til øya Mølen, (utafor Holmestrand), for å besøke min fars regnskapsfører, (som telta, på Mølen, om somrene).

    Så Mølen for meg, er en øy, utafor Holmestrand.

    Så hvis bestemor Ingeborg, (som var danskfødt, og aldri lærte seg å prate norsk), prøvde å forklare om stranda Mølen, (blir det vel), bortafor Oddane Sand camping.

    Så ville nok ikke jeg være helt med.

    Siden at det finnes flere Mølen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det er også sånn.

    At jeg har sett litt, etter onkel Håkon, (min fars yngre bror), og tante Tone.

    Når jeg har sett på dette TV-programmet.

    (‘Ja vi elsker camping Oddane Sand’.

    Det er vel forresten snakk om reprise-sendinger.

    Som TV Norge sender nå i ‘agurk-tida’.

    Men jeg har jo bodd i England, i mange år, osv.

    Samt på vandrerhjem i Trondheim, osv.

    Så jeg har ikke hatt TV, (i Norge), på mange år.

    For å si det sånn).

    For sommeren 1996.

    Så skulle jeg, på bil-ferie, (jeg hadde nettopp fått lappen og jeg hadde også kjøpt min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (og Glenn Hesler), sin brukte Toyota HiAce, som Øystein hadde fått kjøpt billig fra Tetra Pak, en del år tidligere, siden at begge hans foreldre, jobba for det firmaet).

    Og min søster Pia sa at min mor, (i Tønsberg/Borgheim), ville at jeg skulle kjøre innom henne.

    (På vei til Sørlandet/Danmark.

    Jeg så an litt hvor god råd jeg hadde, (angående hvor langt jeg skulle kjøre).

    Jeg ville bare ha et avbrekk fra Rimi Bjørndal/Oslo.

    For å si det sånn).

    Og mora mi sa, at bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), ville at jeg skulle besøke henne, (noen dager).

    Og da bodde jeg på et gjesterom, som bestemor Ingeborg hadde, i eldre-leiligheten sin, (i Skoleveien), i Nevlunghavn.

    Og på dagtid, så dro jeg da, litt til stranda, (Oddane Sand camping).

    Og en gang, mens jeg gikk, fra butikken til stranda, (var det vel).

    Så møtte jeg en kjent person.

    Og det var onkel Håkon.

    Og han og Tone hadde slutta å feriere i Danmark, (og Bulgaria/Øst-Europa), sa han.

    Og de hadde valgt Nevlunghavn og Oddane Sand, som nytt feriemål.

    (Selv om min mors slekt/foreldre, hadde bodd der, mer eller mindre, siden midten av 70-tallet.

    Og Nevlunghavn er liksom et av mine ‘smultron-steder’, da.

    Som de sier, i Sverige).

    Og Håkon dro meg med, bort til forteltet, hvor jeg fikk en øl, av Tone, (var det vel).

    Og jeg dro så på bil-ferie, til Løkken, (i Danmark).

    Og dro innom mitt ‘gromgutt-sted/territorium’ Roksvoll, på Sand, på vei tilbake til Oslo/St. Hanshaugen.

    Og da var ‘Ågot-huset’ fraflyttet.

    Og da fikk jeg litt sjokk/bakoversveis, (husker jeg).

    For Roksvoll/Sand var også et av mine ‘smultron-steder’.

    Hvor jeg mer eller mindre hadde vokst opp, (og var gromgutt), for å si det sånn.

    Og det at min farmor Ågot, hadde flytta, til Svelvik sykehjem.

    Det fortalte ikke onkel Håkon meg, (i Nevlunghavn), uka før, (var det vel antagelig).

    (Selv om vi satt og prata, i en time kanskje, (om forskjellige tema), i teltet til han og Tone.

    For å si det sånn).

    Men jeg dro innom Rimi Skjønhaug, (i Svelvik), på vei til Oslo.

    (For jeg var en ambisiøs Rimi-leder.

    Som likte å kikke litt, (mens jeg handla), i andre Rimi-butikker.

    For å få inspirasjon, til ting vi kunne forbedre osv., i ‘vår’ Rimi-butikk).

    Og onkel Håkon, (som gikk i bar overkropp, på Rimi).

    Han sa da, (en uke seinere cirka), at Ågot hadde flytta til sykehjemmet.

    Så det var litt rart, at de tømte det huset, (på Roksvoll), bak min rygg, (for innbo osv.).

    (Må man vel si).

    For jeg er liksom gromgutt der, (som eldste sønn av eldste sønn), og hadde også bruksretten, til det huset/den eiendommen, (vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Mer om ‘slottet’, (til min mors foreldre), i Nevlunghavn:

    http://johncons.angelfire.com/bilder.html

  • Denne kafeen dukket opp i Drammen, det året jeg var utvekslingselev der, (skoleåret 1988/89), og ble raskt en av min lillesøster Pia, (som var byvanker), sine favorittkafeer. Jeg mener å huske, at hu til og med dro med vår ‘Son-fetter’ Ove dit, sommeren 1989, (eller om det var sommeren 1990). Noe sånt

    https://www.svelviksposten.no

    PS.

    Etter at Pia flytta til Oslo, sommeren 1991.

    (Et par år etter meg).

    Så husker jeg, at hu en gang klagde på, at det ikke var, så mange kafeer, (eller om hu sa kafeteriaer), i Oslo, (som i Drammen).

    Men det er jo en del kafeer/kafeteriaer i Oslo og.

    (Spesielt etter at ‘kaffebar-boomen’ begynte, på andre halvdel av 90-tallet).

    Men de er kanskje ikke like hjemmekoslige, (eller like lette å finne).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min mor pleide ofte, å ta med min lillesøster Pia og meg, på handleturer, i Larvik sentrum, på 70-tallet.

    Og da dro hun som regel innom en kafeteria.

    (Enten den ved siden av Thorfinns, den over Narvesen, den på Domus, eller den på Albert Bøe).

    Og da var det ingen som hadde hørt om kaffebarer.

    Men disse kafeteriaene solgte rekesmørbrød, karbonadesmørbrød, brus, saft, napoleons-kake, osv., osv.

    Så det var ikke sånn, at de bare solgte kaffe, (eller ‘jåle-kaffe’), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den kafeteriaen til Albert Bøe, (eller om det skrives Albert Böe), i Larvik, var forresten ikke det helt store, (sånn som jeg husker det).

    (Albert Böe var et varemagasin, (nesten som Glassmagasinet), som lå noen meter fra torget, i Larvik.

    Og Albert Bøe sin datter, er den kjente langrennsløper Anette Bøe).

    Min mor snudde vel nærmest, i døra der, (sånn som jeg husker det).

    Så det var vel ikke sånn, at vi pleide å spise der.

    (Selv om vi visste hvor det var).

    Og denne kafeen var litt ‘snodig’/’russisk’/’Kafka-aktig’ plassert.

    (Må man vel si).

    Man måtte gå inn en dør, innerst i varemagasinet.

    Og så opp en bortgjemt/grå trappeoppgang, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 9.

    Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 10.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 11.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 12.

    Nå kom jeg på noe mer, som jeg skulle ha skrevet, til hu Laila Johansen.

    Men hu har visst sperra meg, på Facebook.

    Og hva hvilket bilde hu mener, (av hennes datter), det veit jeg ikke.

    For dette må være noe jeg har blogga om, for mange år tilbake.

    Men det er kanskje et bilde, fra Laila Johansen sin Facebook-side, (som jeg har postet om, for å forklare, for mine blogglesere, at hu Laila Johansen, er en ekte person, og ikke ei jeg har dikta opp).

    Og så har kanskje dattera vært på det samme bildet, som mora, da.


    (Noe sånt).

    Og jeg har jo sette henne naken.

    (Eller ihvertfall sett fitta, (hu hadde en nokså frodig/naturlig (blond/brun) trekant, (selv om den ikke var like frodig som Odd Einar Pettersen sin, på ungdomsskolen, da han spilte dame, (ved å legge sine edle deler bak ved skrukken), i garderoben, etter en gym eller svømmetime), inne på dass-båsen hennes, på Radio 1 Club).

    Og jeg har også sett bestemora hennes naken, (i Frognerparken).

    (Som statue).

    Så om jeg ser et Facebook-bilde av dattera.

    Er det så farlig, liksom.

    Og når det er noe fra Facebook, (som det må være, mener jeg).

    Så er jo det noe som er offentlig, og som alle kan se.

    (For å si det sånn).

    Så dette er dramatisering, (vil jeg si).

    Og hu Laila Johansen ville absolutt også, at jeg skulle dra, til en frisør, (som hu vel sa at var homo), som frisørsalongen til, het Agaton Sax.

    Så hu hadde noe med en tvilsom bøg, å gjøre, (virka det som).

    Men jeg gikk vanligvis, til ei frisørdame, ved Youngstorget, (som også hadde solarium).

    Så å dra til en homofil frisør, (som jeg ikke visste helt hvor holdt til engang).

    Det skjønte jeg ikke helt poenget med, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 13.

    Hu Laila Johansen, sa også en gang, (under middagen til ‘Gullfunn-stefaren’).

    At hu hadde sett ufo, en gang som hu var ute med hesten sin.

    Men da mente hu kanskje, (har jeg tenkt), at hu liksom så stjerner, den gangen jeg fingra henne, (på rommet hennes), første nyttårsdag, i 1990.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Hu Laila Johansen, forklarte meg også.

    (På første nyttårsdag, i 1990).

    At hu var så våt, at hu måtte gå med bind.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde selv levd, under orgasme-kontroll, (er det vel de sier), den jule og nyttårshelgen.

    For jeg ble dratt med, (av min far og de), på julefeiring, på Highland hotel, på Geilo.

    Men jeg måtte dele hotellrom, med min lillesøster Pia.

    Så jeg hadde ikke noe privatliv.

    Og da vi kom hjem derfra, så sa Mette Holter, (Axel sin stemor), at Pia og jeg, kunne låne hennes/deres leilighet, (i Høybråtenveien), på Furuset.

    (Mens de var i Nord-Norge, hos Axel sin farmor.

    Eller noe lignende).

    Og da hadde jeg ikke så mye privatliv der heller.

    (For å si det sånn).

    Pia og jeg så på film-kanaler, osv.

    Noe vi ikke hadde på Bergeråsen, osv.

    (I tre-fire dager kanskje).

    Så både hu Laila Johansen og jeg.

    Gikk rundt i noe slags tåke, av kåthet da, (eller hva man skal kalle det), den nyttårshelgen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det var også sånn.

    At da ‘karate/nazi-dama’, Laila Johansen og jeg.

    Skulle gå på byen, på utestedet Manhattan/Underhuset, (i Karl Johan).

    (Et par uker etter nyttårsaften.

    Var det vel).

    Så dro disse damene meg med, bort i Akersgata.

    (Av en eller annen grunn.

    De var kanskje nervøse, for om de kom inn.

    For de var bare søtten år gamle.

    Selv om de først hadde jugi, (til Magne Winnem og meg, på nyttårsaften), og sagt at de var 18-19.

    For å si det sånn.

    Ellers hadde jeg blitt sur.

    For jeg var liksom en slags jappe-type.

    Og det siste jeg ville, var å drasse på noen kvinnfolk, som ikke var gamle nok til å komme inn, på utesteder.

    For å si det sånn).

    Og da satt det, en gjeng med pakkiser, (4-5 stykker), på rekke og rad, i en slags vinduskarm, i Akersgata, (litt lenger bort enn der nattbussene gikk fra vel).

    Og disse satt, ganske høyt oppe, og dingla med beina.

    Eller om de hadde beina, på toppen av en benk, (og at dette var der nattbussene gikk fra).

    (Noe sånt).

    Og disse ble aggressive, og ropte etter meg, (på ‘kebab-norsk’): ‘Hei, du har to damer’, (eller noe lignende).

    Så dette var en sånn mareritt-historie, om innvandring.

    Her kom pakkisene fra den andre sida av jorda nærmest, og begynte å blande seg opp i, hva vi nordmenn gjorde, om kveldene/i helgene.

    Men hvorfor disse Skøyen-kvinnfolka ville, at vi skulle gå forbi, disse ‘traumatiserende’ pakkisene.

    Det veit jeg ikke.

    Det var jo ikke noe, (annet enn horestrøket osv.), borti Akersgata der.

    (Selv om det vel seinere dukka opp noen utesteder der.

    For å si det sånn).

    Så det kan man kanskje lure på.

    Og det var kanskje, på grunn av disse skremmende pakkisene.

    At disse kvinnfolka, lot seg sjekke opp, av to kjempesvære nordmenn, på utestedet Manhattan/Underhuset.

    (Da vi etterhvert kom inn der).

    Hm.

    Og det syntes jeg, at ble rimelig flaut.

    (Å sitte der, mens disse lot seg sjekke opp, av andre mannfolk.

    Laila Johansen sa, at hu fortsatt ønsket å kjenne meg.

    Men jeg måtte finne meg i, at hu også lot seg sjekke opp, av andre mannfolk.

    Mente hu.

    Noe sånt).

    Så tilslutt så dro jeg bare hjem.

    Jeg satt meg på en nattbuss.

    Og etterhvert så kom hu Laila Johansen inn på nattbussen.

    Og ga meg litt av pengene hu hadde lånt av meg, (hu kasta de vel på meg nærmest), og så stakk hu.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Og siden at det var nyttårsaften, (da Magne Winnem og jeg møtte disse kvinnfolka).

    Så kosta det dobbelt så mye, å komme inn, på Radio 1 Club.

    (For man fikk sånne party-hatter osv.

    Så det kosta 100 kroner, istedet for 50 kroner, (som det vanligvis kosta der), i cover-charge.

    Noe sånt.

    Så Winnem skulle på det dyreste utestedet i byen, (når jeg hadde dårlig råd).

    For å si det sånn).

    Og da forklarte jeg, til Magne Winnem, (når vi prøvde å finne ut, hvor vi skulle gå ut).

    At jeg bare hadde 200-300 i lommeboka.

    (Så jeg hadde egentlig bare råd til, å ta et par halvlitere.

    På et billig utested.

    Men jeg hadde vært på diskotek, et par ganger, på Geilo osv., i jula/romjula.

    Så for min del, så behøvde vi ikke å gå ut, på noen dyr nattklubb.

    For å si det sånn).

    Og at de måtte jeg klare meg med, til jeg fikk studielånet, (et par dager seinere, (NHI begynte cirka 10. januar, men de hadde kontordame der, uka før og, så man kunne hente studielån-giroen, som var på i underkant av 20.000)).

    Og da sa Magne Winnem at jeg kunne låne penger av han.

    Og det ble vel til, at han bare spanderte, en eller to halvlitere.

    (Noe sånt).

    Og vi pleide vel å bruke, kanskje 400-500, på en kveld på byen.

    Men Winnem bare forsvant, (uten å låne meg noen penger, som jeg mente, at avtalen vår gikk ut på).

    Så det funka ikke, at Winnem og jeg, gikk ut på byen.

    Winnem var ‘unorsk’, når det gjaldt dette med å låne hverandre penger, (noe også Glenn Hesler og Øystein Andersen mente, en gang, mens jeg gikk, det andre året, på NHI, (et par år seinere, mens Glenn og Øystein hele tida dro meg med på Biljardhallen, etter jobb, (for da skulle Winnem ha gjeldsbrev, for å låne meg 300, til jeg fikk lønning))).

    (Det er mulig at Winnem er, en slags ‘hjemme-pakkis’.

    For det var ikke lov å drikke, i det store bryllupet hans, (med Elin fra Skarnes), i 1993.

    For å si det sånn.

    Jeg ble dratt med, på bryllup, (i min fars nye familie/slekt), i Kristiansand, våren 1989.

    Og til og med på Sørlandet, så drakk folk drinker, (som tequila), på bryllups-fester, (husker jeg).

    Så da blir det vel litt unorsk, med alkoholfritt bryllup, i Hedmark, i 1993.

    For å si det sånn).

    Det er mulig, at nyttårsaften, (i 1989), var på en søndag.

    (Det stemte.

    Sjekka jeg på nettet nå).

    Og så var NHI stengt, på mandag, (første nyttårsdag).

    Og så dro jeg til NHI, på tirsdag, og henta studielån-sjekken.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Winnem ble muligens litt skremt, av hu ‘karate/nazi-dama’, som han klinte med.

    Han hadde visst klådd for mye på henne, (sa Laila Johansen til meg, (selv om jeg også hadde klådd litt på henne, så det er mulig at det var sånn, at det var det hu klagde på)).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Og på Manhattan.

    Så dansa hele bordet vårt, (‘karate-dama’, Laila Johansen, de to kjempesvære nordmenna og meg), en del.

    Og Laila Johansen ba meg, (selv om hu lot seg sjekke opp, av de kjempesvære nordmenna), om å kjenne på puppa hennes.

    (Hu gikk bare, i en svart mini-kjole.

    På nyttårsaften hadde hu ikke truse engang under.

    Men på Manhattan så hadde hu, en tynn/gjennomsiktig strømpebukse på seg.

    For å si det sånn).

    Og puppa var svette/glatte/ålete, (eller om man skal si ‘oljete’), husker jeg.

    Og de var muligens mer yppige, enn runde.

    Så det er mulig at de ikke var en håndfull engang.

    Men bare en snau håndfull.

    Og de var muligens sånne spisse pupper, eller ‘heksepupper’, (som danskene vel sier).

    (Noe sånt).

    De var liksom litt smalere øverst, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Jeg kunne ikke kjenne noen bh, (nede i kjolen der).

    (Selv om jeg bare kjente, (og så), på/langs toppen, av de glatte puppa).

    Så hu brukte muligens ikke bh (heller).

    (For å si det sånn).

    På nyttårsaften så hadde hu vel bare på seg kjole og sko, (og en kåpe vel).

    (Og muligens et par sokker.

    Noe sånt.

    Men ikke truse eller bh.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Og det må ha vært sånn.

    At Winnem og jeg, prata om denne byturen, på telefonen, (i leiligheten til Mette Holter), før vi gikk ut på byen.

    Så jeg har nok sagt til Winnem, at jeg kunne bli å møte han.

    Men at jeg ikke hadde råd, til en helaften, på byen, liksom.

    (For å si det sånn).

    Men Winnem fikk kanskje ikke med seg, det jeg sa, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Det var forresten sånn.

    At siden at jeg skulle til Geilo, i jula.

    Så lot jeg Winnem få låne min TV og video, (fra studenthybelen min).

    Så min TV og video, stod på hybelen, til Winnem sin fetter Colin, (en hybel som Winnem lånte i jula), på Kringsjå.

    Så jeg hadde ikke TV og video hjemme.

    (På slutten av juleferien.

    Etter at jeg kom hjem fra Geilo.

    Jeg visste kanskje ikke hvor lenge vi skulle være der.

    For dette var noe som jeg prata med min lillesøster Pia om vel.

    Men det var faren min og de, som arrangerte det.

    Og et sted måtte jeg jo være i jula, liksom.

    For å si det sånn.

    Men det var litt hipp som happ, liksom.

    Noe sånt).

    Og da ville jeg nok møte Winnem, for å få tilbake TV-en og videoen min.

    For elles så syntes jeg nok, at det ble litt kjedelig, i studenthybelen min.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Og det året jeg var i militæret, (fra juli 1992).

    Så fikk Winnem låne, den samme videoen, (da bodde han i Oberst Rodes vei, på Nordstrand, (sammen med Elin fra Skarnes)).

    For jeg hadde regna med, at jeg skulle være, i Nord-Norge, i et år, (i militæret).

    Og da tenkte jeg, at jeg ikke trengte videoen.

    (Og jeg ville ikke at ‘våre værste år-gjengen’ skulle slite ut videoen.

    For de hadde fått meg til å sette min TV og video, i stua der.

    Da Anne Lise ‘plutselig’ satt sin TV, (som hadde stått i stua), inn på rommet sitt.

    For å si det sånn).

    Men jeg skulle være i Elverum, (hele året), viste det seg.

    Så jeg fikk helgeperm, hver helg, (så og si).

    Og da kunne jeg egentlig trengt videoen likevel.

    For TV-en var litt eldre enn videoen.

    Så for å få inn alle kanalene, så måtte jeg bruke tuneren, til videoen.

    (Og videoen hadde også fjernkontroll.

    Noe TV-en ikke hadde).

    Så derfor hadde jeg bare noen kjedelige TV-kanaler, (som NRK osv.), det året, som jeg var i militæret, (når jeg var hjemme på Ungbo).

    Og da jeg fikk tilbake videoen.

    (Jeg fikk ikke videoen tilbake noe tidligere, selv om jeg ikke skulle til Nord-Norge).

    Så var den fullstendig utslitt, og helt ubrukelig, (må jeg si).

    (Selv om jeg selv hadde brukt den videoen nokså lite/forsiktig/moderat.

    For å si det sånn.

    For jeg hadde slitt ut min fars Akai-video, (da jeg bodde aleine, under oppveksten).

    (Og jeg hadde også brukt min fars videokamera, (som video/’kopierings-video’), en del.

    På 80-tallet, på Bergeråsen).

    Så jeg var ikke så opptatt/fascinert, av video-teknologien lenger, (på 90-tallet), for å si det sånn).

    Så jeg ‘måtte’ kjøpe ny video, (jeg kjøpte da to billige videoer, sånn at det ble som på Bergeråsen, da jeg hadde en/to videoer pluss videokamera), etter militæret.

    Og da måtte jeg vel bare kaste den videoen, som Winnem hadde lånt.

    (Jeg lot vel antagelig min ‘video-ekspert-tremenning’ Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, få se på den videoen.

    Etter at jeg fikk den tilbake fra Winnem.

    Winnem må ha sett på video, (sammen med Elin), hver kveld, i et år muligens.

    Noe sånt.

    Så de var nok gode kunder, i en videobutikk, et sted.

    For å si det sånn).

    Så selv om Winnem skaffa meg jobb, og hadde lappen/bil.

    Så gikk det begge veier.

    For jeg hadde, (studieåret 1989/90), leilighet i Oslo, (noe Winnem ikke hadde).

    Og den hybelen/leiligheten, (egentlig to leiligheter, først i Uelands gate og så i Enebakkveien, på Abildsø), brukte Winnem som et slags hotell, i helgene.

    Og han sleit også ut videoen min, (et par år seinere).

    Og lånte også TV og video av meg, (for lenge), jule/nyttårs-helgen 1989.

    Og jeg fikk også tak i mange filmer osv., (gjennom min tremenning Øystein), som vel Winnem fikk låne.

    Selv om det ikke var så mye, (når det gjaldt Winnem).

    For vi var vel mer interessert i å gå ut på byen, og sjekke damer.

    Enn å se på sære skrekkfilmer, osv.

    (For å si det sånn).

    Og film-samlingen min, (jeg hadde kanskje 10-15 videokassetter, (opptaks-kassetter), med filmer, på slutten av 80-tallet).

    (Jeg kjøpte for eksempel en del BASF-opptakskassetter, (VHS-kassetter), i Basel, (de var billigere der), sommeren 1987.

    Og min tremenning Øystein ‘Korea’ Andersen fikk tak i Hollywood-filmer, (og også sære filmer/skrekkfilmer/kult-filmer), før de kom på kino.

    For å si det sånn).

    Den samlingen forsvant delvis, det året jeg gikk på Gjerdes videregående, vel.

    (Jeg lurer på om Christer Sandum lånte fire-fem video-kassetter av meg.

    Som jeg ikke fikk tilbake.

    Noe sånt.

    Og Ole Tonny Bergum, (og lillebroren Kai Runar), hadde visst også lånt noen filmer av meg, (når jeg ikke var hjemme).

    Noe sånt.

    Og noen av Pia sine venner, i Depeche-gjengen, i Drammen, lånte vel også filmer av meg, (som jeg ikke fikk tilbake), tror jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    PS 23.

    Agaton Sax, (som var navnet på frisørsalongen til en venn av Laila Johansen), var egentlig en slags svensk/britisk detektiv, (som var populær, på 70-tallet):

    PS 24.

    Her er mer om dette, (fra Aftenposten 24. april 1989):

    PS 25.

    Denne frisøren holder visst til i Industrigata:

    PS 26.

    Da jeg lagde middag på Skøyen.

    (Jeg lagde kylling-salat.

    Etter en oppskrift, som jeg hadde fått, av ei student-dame, som bodde sammen med Colin Dobinson, (og Magne Winnem), på Kringsjå).

    Det var da sånn, at jeg egentlig prøvde, å følge Lill Beate Gustavsen sitt råd, og dra hu Laila Johansen med hjem, til studenthybelen min, på Abildsø.

    Men Laila Johansen virka nesten skremt, når det gjaldt å bli med, til der jeg bodde.

    Så middagen ble flytta til hennes leilighet, (hvor hu bodde sammen med mora).

    (Og der hadde jeg spist middag to ganger før.

    Wienerpølser på første nyttårsdag.

    Og pasta med skinke, en uke seinere cirka.

    For kjæresten til mora, ville møte meg.

    Var det vel).

    Og da gikk jeg ikke dress, (da jeg skulle lage middag der), for jeg handla mat osv., på Oslo City.

    Og så ville hu Laila Johansen ut på byen.

    Og venninna dukka opp.

    Så det ble jo ikke som Lill Beate Gustavsen hadde rådet meg til, i det hele tatt.

    Og da, (siden at jeg bare gikk i genser vel, siden at jeg bare skulle spise/lage middag).

    Så lurte jeg på, hva jeg skulle gå i, på byen.

    (For jeg var mest vant til å gå med dress, på byen.

    Og det var for tidlig på kvelden, til å dra til diskotekene).

    Og i den forbindelse, så var det sånn, at ‘karate-dama’, Laila Johansen og jeg, var på rommet, til Laila Johansen.

    Og vi lurte på, om det var noen klær der, som jeg kunne gå i.

    (Noe vi seinere droppa).

    Og da var det sånn, at hu Laila Johansen, (som var søtten år), blant annet hadde en skinnvest, (som hu muligens hadde laget selv), husker jeg.

    Så hu var kanskje litt sånn ‘doris’.

    (Eller om hu var lesbisk/bifil.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Det var også sånn.

    At på Radio 1 Club, (på begynnelsen av kvelden).

    Så nevnte hu Laila Johansen.

    At de på veien til diskoteket, hadde møtt, noen karer, som var unge, og som likevel gikk i dress, og lot som at de var ‘important’, liksom.

    (Noe sånt).

    Og da lurte jeg på, om hu egentlig prata om Magne Winnem og meg.

    For vi gikk jo også i dress, (selv om vi ikke var millionærer liksom).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Laila Johansen fortalte også, (den ‘kyllingsalat-dagen’), at det var noe skummelt, med hu ‘karate-dama’.

    Så det er mulig, at hu var nazi, og styrte henne.

    Eller om disse var lesber/bifile.

    Og at ‘karate-dama’ liksom var mannen, i forholdet.

    Og at jeg og ‘karate-dama’ liksom var rivaler.

    (Uten at jeg skjønte noe.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Da jeg fingra hu Laila Johansen, (på rommet hennes), på første nyttårsdag.

    (Dette var antageligvis etter, at vi fortalte hverandre, om våre første sex-erfaringer.

    Noe hu ville snakke om).

    Så hadde hu på seg, en åletrang olabukse.

    (Og muligens belte).

    Så det var ikke så lett, å komme til.

    Det var nesten som at hu hadde på seg kyskhetsbelte, (eller hadde hengelås på musa), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Pia er ikke normal

    Jeg har tidligere blogget om, at min lillesøster Pia, (som ofte bodde på andre adresser enn meg, under oppveksten).

    Hu dro meg med, på en Laibach-fest, i Svelvik, høsten 1988, (var det vel).

    Og der ble ‘Kinnskjegg-Heidi’ pult/rævpult.

    (Noe jeg har blogga om ganske nylig.

    I forbindelse med en bloggpost om en Erik Thorhallsson-bror som ble ihjelkjørt, (muligens av min far)

    https://johncons-blogg.net/2019/05/broren-til-erik-thorhallsson-ble-kjrt.html).

    Og det var ikke bare det, at hu ‘Kinnskjegg-Heidi’ ble pult/rævpult.

    Men det hørtes veldig godt.

    Og alle satt i stua, (vi var egentlig del av en annen fest, i et annet ‘suburbia-hus’ i Svelvik).

    Og alle hørte på stønninga.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og en med blonde lokker, (fra Drammen), var depressiv.

    Han begynte nesten å skjære seg opp med en kniv.

    (Noe sånt).

    Og så, da stønninga var ferdig.

    _Så_ satt de på musikken.

    (Sånn som jeg husker det).

    Dette var muligens ei Elin, (som styrte musikken).

    (Ei som også var i ‘bondeungdomslaget’, til Lill Beate Gustavsen.

    Og hu Elin, var også ei venninne av Espen Melheim vel.

    Han gikk i samme klasse/årstrinn, som henne, på allmennfag på Sande videregående.

    Mener jeg å huske fra Svelvikdagene 1988.

    Noe sånt).

    Så denne ‘rævpulinga’, var nesten som noe sermonielt/teatralskt, (må man vel si).

    Og det jeg skrev i overskriften, om at min lillesøster Pia, ikke er normal.

    Det er fordi at hu spilte en ‘Laibach-bjørn’ liksom.

    For Elin, (hvis det var det hu het), satt på en sang, som het ‘Across the Universe’, med Laibach.

    (En Beatles-cover vel).

    Og på slutten av den sangen, så er det, et slags langtrekkelig ‘bass-vibrato-parti’.

    Og det gjorde min søster Pia, (som satt ved siden av meg, i en sofa), et poeng av, (husker jeg).

    Hu begynte å herme etter denne ‘bass-vibrato/bjørne-stemmen’, på slutten, av sangen.

    (Så hu må ha hørt den sangen/cover-versjonen før, (kunne det virke som).

    Selv om hu ikke var noe særlig musikkinteressert, (ifølge Cecilie Hyde).

    Og den cover-versjonen, er rimelig sær, (noe også bandet Laiback er).

    Så hvordan Pia kunne den sangen utenat.

    Det kan man kanskje lure på.

    For Pia bodde hos min far og Haldis Humblen, (på den tida).

    Og Haldis hørte bare på Vikingarna, (i bilen).

    For å si det sånn).

    Men Pia spilte en slags unorsk ‘Laibach-bjørn’, som for å true meg, (kunne det nesten virke som).

    Hu spilte kanskje en russisk bjørn, eller noe nazistisk, da.

    (For Laibach er vel på grensen til å være nazister.

    Men de er fra et tidligere østblokk-land.

    Og dette var før muren falt.

    For å si det sånn).

    Og det å sitte sånn, og nynne, på en kjempelang ‘bassvibrato/bjørnestemme-tone’.

    Det er ikke normalt, (vil jeg si).

    Så jeg må si, at min lillesøster Pia, ikke er normal.

    (Etter dette).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer om Nanna Beichmann

    Jeg blogget om, for noen dager siden, at tante Ellen sin ‘hippie-ektemann’ Diderik Beichmann, hadde en datter, som døde, en dag gammel.

    (Noe sånt).

    Og da tenkte jeg på noe som skjedde, da min lillesøster Pia, fikk en sønn, med Keyton fra Somalia, på midten av 90-tallet.

    Pia var hjemløs, et par år tidligere, (sommeren 1993).

    Og jeg hjalp henne, ved at hu fikk sove på en madrass, på gulvet, på rommet mitt, (på Ungbo, i Skansen Terrasse), i noen måneder.

    Og så snakka jeg med Ungbo-dama for henne.

    Sånn at hu etterhvert fikk sitt eget rom der.

    Og da Pia kom fra sykehuset sammen med sin stesøster Christell.

    (Barnefaren Keyton var ikke med.

    Av en eller annen grunn).

    Så gjorde Pia noe, som jeg tenker på, etter at jeg tilfeldigvis fant ut, at Diderik Beichmann sin datter, døde en dag gammel.

    Og det var, at da hu kom inn døra, (på Ungbo), sammen med sin sønn Daniel og Christell.

    Så kasta hu liksom Daniel på meg.

    Nesten som man toucher en volleyball, (eller en basketball).

    Hu bare kasta negerungen på meg, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så det var bare flaks, at jeg ikke mista den/han.

    Og det kan ha vært det som skjedde, med Nanna Nørvåg Beichmann, tenker jeg nå.

    At Diderik Beickmann mista ungen, da kona ga/kasta den, til han.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var også sånn.

    At noen timer/dager før Pia og Christell dukka opp der, med Daniel.

    Så hadde Christell ringt meg.

    (Jeg hadde en billig Alcatel-mobil, på den tida

    Noe sånt).

    Og Christell kjefta på meg, fordi at jeg ikke hadde henta Pia og Daniel.

    (Hu var ihvertfall sur.

    Mener jeg å huske).

    Men jeg jobba jo som assisterende butikksjef, i Rimi.

    (På den tida).

    Og det var vel barnefaren Keyton sin jobb, å hente Pia og Daniel.

    Pia hadde heller ikke sagt noe om, at hu ville, at jeg skulle hente henne, på sykehuset.

    (Sånn som jeg husker det).

    For Axel og jeg, var innom sykehuset, noen timer/dager, før Pia fødte.

    (Dette var en søndag ettermiddag, vel.

    For Axel og jeg pleide vanligvis å spille tennis eller fotball, (på søndager).

    Men siden at Pia var på sykehuset.

    Så dro vi heller å besøkte henne.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg hadde forresten ikke lappen og bil, sommeren 1995, (da Daniel ble født).

    Men jeg tok kjøretimer, (for andre gang, for jeg tok også kjøretimer i Drammen, på slutten av 80-tallet, men det rant da litt ut i sanden).

    Og så fikk jeg lappen og bil, (en billig Toyota HiAce), cirka et halvt år, etter at Pia fødte Daniel.

    (For å si det sånn).

    Og da jeg hadde en kneoperasjon, på Aker sykehus, våren 1996.

    Så tok jeg drosje hjem, (mener jeg å huske).

    (Eller om jeg tok bussen.

    Men jeg fikk ihvertfall tilbud om drosje-rekvisisjon.

    Sånn som jeg husker det).

    Så Pia kunne kanskje tatt drosje.

    Eller avtalt med barnefaren Keyton.

    Istedet for å gjøre Christell forbanna på meg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det er mulig, at Axel og jeg, egentlig skulle på kino, den dagen, som vi besøkte Pia, på sykehuset.

    For jeg husker at det var sånn, da vi kom ned til Jernbanetorget.

    At jeg sa til Axel, at vi kanskje heller burde besøke Pia på sykehuset.

    Siden at hu lå der, og skulle føde, om X antall dager, liksom.

    (For Pia hadde muligens fortalt til meg, når hu hadde termin.

    Og det er mulig at hu sa til meg, (på Ungbo), at hu skulle på sykehuset.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min firemenning Kristine Brunmark er visst en skøyer

    PS.

    Min yngre søster Pia, kunne også være frekk/skøyeraktig/morsom/rappkjefta/spydig, (husker jeg).

    Jeg begynte på datalinja, på Gjerdes videregående, i Drammen, høsten 1988, (som utvekslingselev, fra Nordre Vestfold).

    Og jeg fikk meg deltidsjobb, på CC Storkjøp, ved siden av skolen.

    Og en dag, (høsten 1988), så skulle jeg innom Cafe Lyche, (i Gågata, i Drammen sentrum), for å spise en baguette, (med ost og skinke vel), og drikke et glass cola.

    Før jeg dro på jobb.

    (For det var så mye kø/kaos/trengsel, på konditoriet, ved Gjerdes videregående.

    At jeg sjelden fikk meg til, å kjøpe noe mat der, (i spise-friminuttet).

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at min lillesøster Pia var på Cafe Lyche, (hu var byvanker, fra Bergeråsen), sammen med ‘Depeche-gjengen’.

    Og da jeg satt meg ned.

    Så ble disse kasta ut, av en kelner, (eller om det var en restaurantsjef).

    Kelneren sa til Pia, (og vennene hennes), at: ‘Nå må jeg nesten si hadet til dere’.

    (Noe sånt).

    Og da sa Pia: ‘Åja, skal du gå?’.

    (Noe sånt).

    Så det smalt jo liksom fra henne.

    (Må man vel si).

    Og Pia og vennene hennes ble så sittende der.

    Muligens fordi at de kjente meg.

    (Eller noe i den duren).

    Og kelneren lot de da få være i fred, (han fikk muligens sjokk, av at min søster, var så frekk).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mer om Kristine Brunmark:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500028-info

  • Sommeren 1978 så var var min mor Karen, min stefar Arne Thomassen og lillesøster Pia, på sommerferie, i Danmark. Og vi dro innom en galoppbane den siste dagen. Og jeg fikk fem kroner, (min stefar skyldte meg noen penger, som han hadde ranet fra meg, etter at jeg hadde vært på feriebesøk hos min far), som jeg spilte på en hest, (kusken het Olsen, som min far), og jeg vant cirka 30 danske kroner. Men var det da kriminelt, lurer jeg nå

    https://www.nettavisen.no/nyheter/utenlandske-pengespill-kan-bli-blokkert-i-norge/3423409996.html

    PS.

    Man må vel si, at danske galoppbaner, blir et slags utenlandsk pengespill, (for nordmenn).

    Så galoppbaner i Danmark, er det tydeligvis ikke lov å dra til, for nordmenn.

    Eller er det lov, hvis man som nordmann er i Danmark?

    Det var også sånn, at EF språkreiser, dro meg med, på greyhound-veddeløp.

    I Weymouth, sommeren 1987.

    (Husker jeg).

    Så det virker som at det er lov, med utenlandske pengespill, når man er i utlandet.

    (For å si det sånn).

    Men hvis man spiller på nettet.

    Er man da i Norge?

    Serveren står kanskje i USA eller i Japan.

    (For å ta noen eksempler).

    Og firmaet er kanskje registrert i Danmark, (eller et hvilket som helst annet land).

    Så her kan man si, at dette blir det samme, som å gå på galoppbane, i Danmark.

    Men så snur man på flisa, (innen norske myndigheter).

    Og så sier de visst heller.

    At nettet liksom er i Norge.

    Og at det derfor er forbudt, (siden at Norsk Tipping har enerett på pengespill i Norge).

    (For å si det sånn).

    Så her bruker man visst, en ‘trangsynt’/restriktiv tankegang.

    Istedet for å være objektive/liberale.

    (Må man vel si).

    For når de vil ha det til, at spill på nettet, alltid er noe i Norge.

    (Som det kan virke som.

    At politikerne/styresmaktene mener).

    Så vrir og vrenger myndighetene på det.

    (Vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har tidligere blogget om, at staten, burde selge seg ut, av Norsk Tipping.

    (Staten eier visst alle aksjene i Norsk Tipping.

    Sånn som jeg husker det).

    For det er staten sin oppgave, å _regulere_ pengespillene.

    Og da får de en dobbeltrolle, (som man kan se i artikkelen ovenfor), når de også driver det eneste tillatte pengespill-firmaet, (Norsk Tipping).

    Så man kan lure på hvorfor staten vil eie et pengespill-selskap.

    Ser de på det som staten sin oppgave, å drive med pengespill?

    Hm.

    Og hvorfor lar de ikke andre firma slippe til.

    De har rare særordninger, hvor idretten og kulturen osv., får penger, fra overskuddet, til Norsk Tipping.

    Så disse, (innen masse-idretten og kultur-verdenen), de blir vel da, som vaktbikkjene, til Norsk Tipping.

    Så det er kanskje skummelt å skrive om denne monopol-situasjonen.

    Jeg vet at enkelte stater, i USA, har statslotteri.

    (Har jeg sett på om på Dagsrevyen, (eller noe lignende).

    Når det har vært kjempestore premier).

    Og disse lotteriene blir noe lignende av Norsk Tipping.

    (Må man vel si).

    Men man vet, at USA også, har hatt forbud mot å drikke alkohol, osv.

    Så USA har helt klart hatt en slags restriktiv/moralistisk/religiøs/ikke liberal periode.

    Så dette med de amerikanske delstatene sine statslotteri, kan kanskje være en overleving, fra den tida.

    (Noe sånt).

    Men det nevnes vel i en annen Nettavisen-artikkel, som stod på forsiden/landingssiden deres i dag, (https://www.nettavisen.no/okonomi/–tv3-viasat-4-max-og-fem-kan-forsvinne/3423615548.html), hva firmaer må gjøre, for å få lov til å drive med pengespill, i Norge.

    (De må ha lisens).

    Men Norge har da mange dyktige forretningsfolk, (som Rimi-Hagen, Reitan og Røkke).

    Hvorfor har ikke noen av disse begynt med pengespill?

    Mener staten at disse ikke klarer å drive et pengespill-firma, på en forsvarlig måte.

    Når private klarer å drive matbutikker, osv.

    Så klarer de vel å drive pengespill-firma og.

    (Skulle man vel tro).

    Så her later staten som at pengespill-bransjen, ikke er statlig, (ved å la Norsk Tipping være et aksjeselskap, som er heleiet av staten).

    Og så nekter de tydeligvis, de som egentlig er private/ikke-statelige, å konkurrere mot Norsk Tipping.

    (Kan det virke som).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg har også bodd noen måneder, i Trondheim.

    Og der var det sånn.

    At det eneste man kunne finne på.

    Det var å ta en gratis-buss, til en liten by, i Sverige, (en del timer unna), hvor de ikke hadde pol/systembolag engang.

    (Selv om jeg ikke rakk å prøve den buss-turen.

    For å si det sånn).

    Hvis man ikke ville ut og fly.

    Noe som vel ikke er så laid-back lenger, (siden 11. september).

    Men ‘naken-scanning’, osv.

    (For å si det sånn).

    Og man kunne også ta tog/buss til Oslo/Bergen.

    Men det tok nesten en hel dag/natt.

    (For å si det sånn).

    Så vi som bor på Østlandet, vi vet ikke hvor fint vi har det.

    Vi kan dra til København, Svinesund/Sverige og Kiel, osv.

    Uten så veldig mye stress.

    Men det kan ikke folk i midt-Norge/nord-Norge/vest-Norge alltid.

    De kommer seg kanskje til en sånn liten by uten systembolag/vinmonopol.

    Men da må de ofte kjøre lenge.

    Så det er ikke sånn, at jeg er så glad i å spille, på nettet.

    Det er mer sånn, at jeg ikke gidder.

    (Må jeg si).

    For det er ikke sånn at jeg kjeder meg, (jeg har mange rettighetsaker, osv.).

    Men for folk som kjeder seg, så skjønner jeg, at de vil ha noe å finne på.

    Og i Norge, så er det mange plasser, hvor det kanskje skjer lite.

    Så det spille på nettet, er kanskje et slags fritidstilbud, som folk setter pris på, her og der.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Man kan vel muligens også spille på nettet, hos Norsk Tipping.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men det blir kanskje litt traust/kjedelig, i lengden, med bare et spillefirma.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Som jeg skrive i PS 2, så må man ha lisens, for å drive med pengespill i Norge.

    Jeg vet ikke når denne lisens-ordningen oppstod.

    Men Willoch/Høyre-regjeringen på 80-tallet gjorde jo Norge mer vestlig/liberalt.

    Vi fikk lengre åpningstider i butikkene.

    Og vi fikk lov til å høre på nærradio, osv.

    Så kringkastingsmonopolet ble oppmyket/opphevet.

    Så det var kanskje noe i den gata der.

    (I forbindelse med at man gikk over fra monopol til lisens, når det gjaldt pengespill).

    Man kan lure på hvorfor staten ønsker å eie Norsk Tipping.

    Når de likevel har en kontroll-rolle gjennom Lotteritilsynet, (eller hva de heter i våre dager).

    Og hvorfor har ingen andre firma søkt lisens.

    Det er kjent, (mener jeg å huske), at Norsk Tipping kun betaler tilbake, cirka 50 prosent, av omsetningen, til spillerne.

    Og det er mye mindre, enn i andre land.

    Så det er kanskje grunnen til, at ingen utenlandske spillselskaper, har etabler seg, i Norge.

    (Og fått lisens.

    Fra norske myndigheter).

    For da ville de kanskje måtte tilby, dårligere odds, enn konkurrentene, som opererer, fra utlandet.

    Så da ville de kanskje fått dårlig rykte.

    Noe Norsk Tipping vel får.

    Men de lever visst godt med det.

    Så det at man skal bruke så mye av tippe-pengene på sport og kultur, osv.

    Det retter vel opp litt av ryktet til Norsk Tipping.

    Norsk Tipping blir elsket av de som ikke tipper, (for de får fotballbaner og kunst-utstillinger).

    Men de blir hatet av tipperne.

    (For de raner halvparten av pengene deres.

    For å si det sånn).

    Så det må da være bedre, å gi støtte, til kunst og sport osv., over statsbudsjettet.

    I stedet for dette.

    Jeg vet ikke hva man skal kalle det.

    En slags ‘bastard’, i økonomien.

    (Noe sånt).

    Her må det være noe rart, siden at ingen andre, (hverken av norske eller utenlandske firma), har søkt om/fått lisens, for å drive pengespill, i Norge.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg har jo jobba som tippeansvarlig, osv.

    (På Rimi Bjørndal, Rimi Nylænde, (og Rimi Langhus)).

    Så jeg vet at Norsk Tipping, (ihvertfall ikke rundt årtusenskiftet), tilbydde odds-tipping på enkeltkamper.

    Det kan kanskje ikke Norsk Tipping gjøre.

    For da ‘driter de seg vel ut’.

    For siden at de har ‘russiske’ lisensvilkår.

    Så betaler de kun tilbake cirka 50 prosent av omsetningen til tipperne.

    Og derfor vil de nok ikke tilby odds-spill på enkeltkamper.

    For da skinner det igjennom, hvor mye dårligere odds man får, hos Norsk Tipping.

    For da kan spillerne sammenligne, med utenlandske spillfirma, på nettet, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det er visst fortsatt sånn, at det ikke er vanlig, å spille på enkeltkamper, hos Norsk Tipping:

    PS 7.

    Utenlandske spillselskaper, (som Betsson, Ladbrokes, osv.)

    De selger nok mye mer enkeltspill, enn Norsk Tipping, (hvis jeg skulle tippe).

    (Da jeg bodde på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004), så spilte jeg en del hos Ladbrokes osv., (etter å ha lest tips på VGD), som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.

    Og da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Så spilte jeg en del, hos Ladbrokes og William Hill, osv.

    På nettet.

    Men da gikk det mest i velkomsttilbud.

    Og så fantes det kanskje ti sånne spillselskaper.

    Og så fikk jeg kanskje ti velkomsttilbud, da.

    Og så vant jeg kanskje litt på det tilbudet.

    Og så slutta jeg og spille hos det selskapet.

    Og prøvde da heller et velkomsttilbud hos et annet spillselskap.

    Før jeg ikke vant selv om det var velkomsttilbud.

    Og jeg ble da litt lei av det.

    Men det var uansett ikke så store beløp det var snakk om, (mens jeg spilte fra Leather Lane).

    For å si det sånn.

    Det var snakk om ti pund cirka vel, for hvert firma.

    Og så fikk man da kanskje det dobbelte, å spille for.

    (Som velkomstbonus, da).

    Sånn at jeg vel gikk med et lite overskudd totalt.

    Men man måtte jo fylle ut online registreingsskjema, hos alle selskapene.

    Og man måtte jo også finne et spill som man hadde tro på.

    Så det tok jo litt tid, alt i alt.

    Så til slutt så mista jeg interessen litt, for sånne online spillselskaper.

    For å si det sånn).

    Så man kan kanskje si, at det er forbud, mot odds-spill, (mer eller mindre), på enkeltkamper, i Norge.

    Så her er det muligens snakk om, å fortsette, på Willoch-regjeringen sin liberalisering/’vestliggjøring’, av det sosialistiske Norge.

    Og så heller gjøre om fra ‘russiske’ lisensbetingelser.

    Sånn at vi også får ‘normale’ pengespill, i Norge.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.