https://www.geni.com/people/Johan-Borchgrevink/6000000018361448145
Stikkord: Pia Ribsskog
-
En gang, på slutten av 80-tallet, (må det vel ha vært), som jeg var på besøk, hos min tremenning Øystein Andersen, i Lørenskog, så ble jeg med han, og tok toget, til Bryn stasjon, (husker jeg). Og så tok Øystein Andersen og jeg, t-banen, til Lambertseter derfra, (for å besøke Tom ‘Fuckenberg’ Fachenberg), husker jeg
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html
PS.
Hvis ikke, så var det sånn.
At min tremenning Øystein Andersen, tok samme tog som meg, (i retning av Oslo/Drammen, fra Lørenskog/Hanaborg).
Og så gikk Øystein Andersen, av toget, på Bryn stasjon, da.
(Noe sånt).
Siden at han skulle, med t-banen, til Lambertseter, (for å besøke ‘Fuckers’), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og grunnen til, at Øystein Andersen, skulle besøke ‘Fuckers’.
Det var vel fordi, at han enten skulle låne, eller låne bort, videofilmer, (tror jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Øystein Andersen, sa forresten, (en gang, på denne nevnte togturen, var det vel).
At når han skulle bytte, fra toget, til t-banen, (ved Bryn stasjon).
Så måtte han: ‘Løpe som bare faen, for å rekke t-banen’, (hvis jeg husker riktig).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men t-banen, den gikk vel, hvert kvarter, (hvis jeg ikke tar helt feil).
(Eller kanskje dette var om sommeren, og at det var halvtimes-ruter.
Hm).
Så det er mulig, at det var sånn, at det var mange rasister, (for eksempel), på Bryn.
(For min tremenning Øystein Andersen, er jo mørkhudet.
Siden at han er adoptert, fra Korea, da.
For å si det sånn).
Så Øystein Andersen, turte kanskje ikke, å bli stående, for lenge, og vente, på t-banen, ved Høyenhall t-bane-stasjon, (av frykt for rasister/nazister da), var det vel.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var forresten også sånn, (på 80-tallet, vel).
At min søster Pia Ribsskog, noen ganger, ville klage, (til meg), på min fargede/gule tremenning Øystein Andersen.
For Pia sa, at Øystein, var: ‘Så bleik’, (husker jeg).
Men da sa vel jeg, at Øystein, var vel ikke hvit.
(Noe sånt).
Så det Pia sa, ble jo, som noe tull, da.
(Må man vel si).
Men da sa Pia, at Øystein, var bleik, til å være, fra Korea, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min tremenning Øystein Andersen, er/var forresten, en spill-frik:
https://groups.google.com/forum/#!msg/alt.games.sf2/lxRQf9vh9e0/gorg6rHdP2sJ
PS 7.
Min tremenning Øystein Andersen, var forresten med, i et internasjonalt Tekken-mesterskap, i 1998:
-
I månedene etter militæret, så hjalp jeg først, min søster Pia, å få rom, på Ungbo, (i det samme bofelleskapet, som jeg selv bodde), og så Glenn Hesler, (som egentlig var Øystein Andersen sin skolekamerat). Og våren/sommeren 1994, (må det vel ha vært), så pleide Glenn Hesler og jeg, å spille en god del løkke-fotball ‘overalt’. Og Glenn Hesler visste om det stedet her, på Solheim, (heter det vel), hvor det gikk an, å spille fotball. Og det er mulig, at min halvbror Axel, også var med hit, en gang, for å spille fotball. Noe sånt
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html
PS.
Det var også sånn, at Glenn Hesler og jeg, pleide å spille fotball, (i helgene), på Ellingsrudåsen, (like ved der vi bodde).
Og på Ellingsrud, (sammen med ‘Tom-gjengen’).
Og på Åråsen, (også sammen med ‘Tom-gjengen’, som begynte å spille der, litt lenger ut på 90-tallet).
Og på Lambertseter, (hvor vi også spilte tennis).
Og i Fjellhamar-hallen, (hvor vi trente fotball, sammen med et bedriftsfotball-lag, som Glenn Hesler visste om, i 1999 deromkring, var det vel antagelig, og Glenn Hesler og jeg, spilte også en kamp, for dette laget, (vi var begge keepere, i hver vår omgang), på en treningsbane, på/ved Åråsen).
Og vi spilte også, mange kamper, (i Valhall, på Ekeberg-sletta, på Vollsløkka, på Abildsø, osv.), for IT-akademiet sitt bedriftsfotball-lag, (som også hadde treninger, like ved ingeniørhøyskolen, i Cort Adelers gate, og på Vollsløkka).
Og vi spilte også, (ihvertfall jeg), litt fotball, med noen folk, i Ekeberghallen, (når jeg egentlig skulle ha spilt badminton, (med Skøyenåsen badmintonklubb), men Glenn Helser, var forsinka).
Det med Skøyenåsen badmintonklubb, (og at Glenn Hesler og jeg, skulle bli medlemmer der), det var min ide, for jeg hadde hatt en slags ‘prøve-time’, med den badmintonklubben, mens jeg jobba, på Matland/OBS Triaden).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så årene etter militæret, de var for meg, preget av butikk-jobbing og trening.
Jeg husker, at da jeg gikk ut, på byen, (i Oslo), under en helgeperm, (fra militæret), høsten 1992.
Så hadde jeg på meg olabukse, t-skjorte og en grå skinnjakke, (som jeg hadde kjøpt meg, høsten før).
Så ‘party-dressen’ min, fra 1989, den var slitt ut da, (for å si det sånn).
Så jeg hadde ikke noen særlig kule klær liksom, å bruke, på byen, før i 1997 deromkring, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
En gang, mens jeg bodde, hos mora mi, (Karen Ribsskog), i Jegersborggate, i Larvik, (og gikk i andre klasse, på Torstrand skole), så lå denne avisa, (med min morfar, på forsida), på trappa vår, da jeg skulle gå, til skolen, en morgen, (våren 1979), husker jeg. Da fikk jeg nesten sjokk, (husker jeg), og min mor, (som kom rett bak meg, ut døra, fordi at hu skulle ha avisa vel), sa at det var bestefar Johannes, (som var, på bildet, med svanen), husker jeg. Før jeg måtte gå, for å rekke skolen, før jeg fikk sett noe særlig, på den avisa, (som min mor, vel skulle lese), da
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html
PS.
Dette var vel, rett etter, at bestemor Ingeborg, (som var danskfødt), hadde lest, et eventyr, (om en andunge, som blir til, en svane, når den vokser opp), som het: ‘Den grimme ælling’, (eller: ‘Den stygge andungen’, på norsk), av H. C. Andersen, for min lillesøster Pia og meg, under et av våre besøk, (med mora vår), hos min mors foreldre, (i Blombakken), i Nevlunghavn.
Og min far, (Arne Mogan Olsen), var også begeistret, for svaner, (husker jeg).
Han pleide å stoppe, der hvor den tidligere kongsgården lå vel, i Sem.
(Når han henta Pia og meg, hos mora vår, (i Larvik), på begynnelsen/midten, av 70-tallet).
Og det var fordi, at det var, noen flotte svaner, som svømte rundt, i en dam, ved Jarlsberg herregård, (eller hva det stedet, (i Sem), heter igjen).
Og disse svanene, ville min far, at vi skulle se på, (av en eller annen grunn), da.
Og derfor, så var det litt rart, å se denne avisa, på trappa vår, (i 1979), husker jeg.
For både svaner og Nevlunghavn, (og bestefar Johannes), var litt spesielle, (for meg da), for å si det sånn.
(Av grunner, som jeg har forklart om, ovenfor).
Og avisa, (som var, en del større, en VG og Dagbladet, for eksempel), lå også bretta sånn, at det nesten så ut som, at det bildet, (av bestefar Johannes), var over hele forsida liksom, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Vi hadde også hovedutgang, ut mot selve Jegersborggate.
Og der, så var det, en del trafikk, (både når det gjaldt biler og fotgjengere), da.
Og derfor, så måtte man liksom, være litt oppmerksom, når man gikk ut, (i den gata), da.
(For å si det sånn).
Så det var kanskje derfor, at jeg la merke til, hva det stod, på forsida, av avisa, (denne dagen), da.
(En avis, som min mor, (og stefar Arne Thomassen), hadde begynt, å abonnere på, noen uker/måneder tidligere, vel.
Siden at det vel var, et slags spesielt tilbud, (eller noe i den duren), på Nybrott, (vinteren/våren 1979), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 4.
Enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 5.
Og enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 6.
Og enda enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 7.
Og enda enda enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 8.
Og enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 9.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 10.
Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 11.
Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 12.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 13.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 14.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 15.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
-
Min Bok 10 – Kapittel 33
Noen uker ut, i 2006, (må det vel ha vært).
Så kom plutselig Team Leader Jill Hjälte, (på Arvato), bort til bordet, (hvor jeg først hadde pleid, å sitte aleine), med ei ung svensk blondinne, (husker jeg).
Og dette var Emelie Wallin, som så ut som, at hu fortsatt var, i tenårene, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og hu Jill Hjälte, fikk hu Emelie Wallin, til å sette seg, rett ovenfor meg da, (må man vel si).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Emelie Wallin, så jo ut som, at hu kunne ha vært, en skuespillerinne, (eller noe sånt), må man vel si.
Men hu oppførte seg ikke, så bra alltid, da.
(Må man vel si).
Jeg husker, at hu en gang, satt og gjespa, (mens hu satt, ovenfor meg, på Arvato).
Og da løfta hu armene sine, over hue, (var det vel).
Og da så jeg også, at hu ikke var, så brystfager, som Marianne Høksaas, (for eksempel).
Emelie Wallin hadde, to ganske små pupper, som var plassert, ganske langt fra hverandre, (må man vel si).
(Siden at hu var, ganske bredskuldra, da).
Og puppene hennes, var også muligens, litt som Cecilie Hyde sine pupper.
(Som hu Cecilie Hyde liksom viste meg, (en gang), det skoleåret, som hu og min søster Pia, bodde en del uker/måneder, oppe hos meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Og de puppene, til Cecilie Hyde, så ut som, at de hadde blitt rulla sammen, (eller noe sånt), må man vel si.
Så det kan tenkes, at Cecilie Hyde og Emelie Wallin, begge var såkalte ‘flatbankere’, da.
(Nemlig at disse, var lesber, som hatet puppene sine, og derfor prøvde, å få dem flate, på forskjellige vis, da.
Og at puppene deres derfor, ble litt derformerte liksom, med tid og stunder.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Emelie Wallin sa også til meg, (en gang på Arvato), at hu hadde lært litt norsk, på skolen, (i Sverige), husker jeg.
Og det visste jeg ikke, at de gjorde, i Sverige.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, så sa Emilie Wallin til meg, (like etter, at hu begynte, på Arvato), at: ‘Jag har jobbat’.
Så hu hadde antagelig, jobbet en stund, i Sverige da, (med et eller annet), før hu flytta, til England, (av en eller annen grunn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, på den tida, som hu Emelie Wallin begynte, på Arvato.
(Dette var kanskje, den nevnte dagen, som Jill Hjälte, fikk hu Emelie Wallin, til å sette seg ned, rett ovenfor meg).
Så var det sånn, at jeg spurte, Team Leader Jill Hjälte, et eller annet, om: ‘Emilie’, (husker jeg).
(Mens hu Emelie Wallin, vel hadde pause, eller noe i den duren.
Noe sånt).
For på en perm, som Emelie Wallin hadde, så stod navnet hennes skrevet, som: ‘Emilie’, (husker jeg).
Så jeg trodde først, at Emelie Wallin, het Emilie da, (husker jeg).
Men dette var nok bare, på grunn av, at Arvato ‘alltid’, feilstavet navnene, til de nordiske ansatte.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når man uttaler dette navnet: ‘Emelie’.
Så er den siste ‘e’-en stum da, (forresten).
(Sånn som jeg har forstått det, ihvertfall).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at Katri Mannola, (fra Finland), en gang fortalte, (på engelsk), til Team Leader Line Sletvold, (var det vel).
(Mens jeg satt, ikke så langt unna).
At hu hadde tenkt til, å ta med, den britiske kjæresten sin, hjem til Norden, i juleferien.
(Dette må vel, ha vært snakk om, jula 2006.
For Katri Mannola og Line Sletvold, jobba vel ikke der, (på Arvato), i jula 2005.
Sånn som jeg husker det.
Hvis ikke dette, var snakk om sommerferien, i 2006, da.
Noe sånt.
Hm).
Men da, (sa Katri Mannola), så ville hu bare, ta med kjæresten sin, til Stockholm.
For Katri Mannola turte ikke, (sa hu vel), å vise fram, den britiske kjæresten sin, til foreldrene sine.
(Noe sånt).
Men Katri Mannola trodde ikke, (sa hu), at den britiske kjæresten hennes, ville forstå, at Stockholm, egentlig ikke var, hennes hjemsted.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Line Sletvold og Vivian Steinsland begynte begge, på Arvato MSPA, på nyåret, i 2006, vel.
(Noe sånt).
Og begge disse, ble ganske raskt Team Leader-e, (ut mot våren, i 2006, vel).
Så jeg ble liksom forbigått, av begge disse, da.
Og spesielt Vivian Steinsland, (som var fra Bergen), pleide å spørre meg, masse spørsmål, den første tida, som hu jobba der.
(Sånn som jeg husker det).
Men jeg hadde ikke søkt, på de Team Leader-jobbene som Vivian Steinsland og Line Sletvold fikk.
For jeg fokuserte egentlig mest, på de ‘Lilyhammer-sakene’, som jeg prøvde, å få politiet, til å etterforske, da.
(For å si det sånn).
Og jeg visste jo også, at Team Leader-jobbene, ikke hadde, noe særlig høyere lønn, enn det en ‘vanlig’ agent fikk.
(For det hadde jo Marianne Høksaas fortalt meg, noen måneder tidligere.
På den tida, som hu selv, ble Team Leader).
Så derfor, så syntes jeg vel ikke, at det var så fristende, å bli Team Leader, da.
(Ihvertfall ikke, etter at mange av de timene, som jeg hadde jobba ekstra, i juleferien, (da jeg var aleine jobb, en del dager/vakter), bare ble sletta).
Men etterhvert, så flytta jeg, fra Mandeville Street til Leather Lane.
(Dette var i begynnelsen av juli, i 2006, vel).
Og da ble det mer aktuelt, for meg, å jobbe, som Team Leader, (husker jeg).
For husleia, i Leather Lane, var cirka 500 pund, i måneden, da.
Og etter det, så hadde jeg bare, 200-300 pund igjen, i måneden, da.
Og jeg hadde også andre utgifter, (som strøm, trening, vannavgift, telefon/internett, TV-lisens og Council-tax), i Leather Lane, (hvor jeg bodde aleine).
Så jeg hadde nesten ikke noe penger, til mat, etter at jeg hadde brukt opp, de pengene jeg arva, etter min grandonkel Otto Bergstø.
(På ting som TV, kjøkkenmaskiner, klær, husleie-depositum og mobiler, osv.).
Så derfor, så spurte jeg Line Sletvold og Vivian Steinsland, (mens de satt ved samme bord, på Arvato).
(Dette må vel ha vært i juni 2006.
Før jeg bestemte meg for, å flytte, til Leather Lane).
Om de trodde, at det gikk greit, at jeg ble Team Leader.
(For de skulle ansette, en ny Arvato MSPA Team Leader, sommeren/høsten 2006).
Og da sa Line Sletvold, at det var greit.
(Sånn som jeg husker det).
Men det gikk mange måneder, og jeg ble fortsatt ikke Team Leader.
Så jeg måtte tilslutt overtrekke Nordea-kontoen min, (husker jeg).
(Det var mulig å overtrekke, med cirka 800 pund, (på den kontoen), var det vel.
I en minibank, (i Dale Street).
Sånn som jeg husker det.
Og dette var noe lignende, som jeg hadde gjort, med DNB-kontoen min, (i Sunderland), et par år tidligere.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).
For å få råd til, litt ordentlig mat, osv.
Etter at jeg da, i flere måneder, hadde måttet gå hjem, i lunsj-pausen.
For å tine opp, noen frosne brødskiver, i brødristeren.
Og så spise disse, (i full fart), med peanøttsmør på.
Før jeg stressa tilbake, til Arvato, (i the Cunard Building), da.
Så jeg hadde kanskje bare 10-15 minutter, på meg, til å lage og spise lunsjen min, (i Leather Lane), på den her tida, da.
Og det var veldig stressende, å måtte dra hjem, hver dag, for å spise lunsj.
(Istedet for å kjøpe en sandwich, (et eller annet sted), og så spise den, på Arvato).
Og jeg hadde vel bare råd, til billig frossen-mat osv., til middag.
(Selv om jeg trente mye, (på Lifestyles Millenium Building, i Victoria Street).
Så jeg burde vel egentlig, ha spist bedre mat, da.
Noe sånt).
Så etter at jeg overtrakk Nordea-kontoen.
Så gikk jeg nesten ‘berserk’, på Tesco, (husker jeg).
Og kjøpte masse god iskrem, (Ben & Jerrys vel), og annen, litt dyrere mat, (enn det jeg hadde pleid å spise, i de foregående månedene), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Line Sletvold, (som var fra Trøndelag), drev forresten, og skrev, på en bok, (som hu refererte til, som: ‘Mesterverket’), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at en av de første dagene, som hu Vivian Steinsland jobba.
(Utpå nyåret, i 2006).
Så var det brannøvelse, (eller noe sånt), i the Cunard Building, (husker jeg).
Og da var det sånn, at hu Vivian Steinsland, var nokså innpåsliten da, (må man vel si).
I trappa, i the Cunard Building.
(Da vi evakuerte, fra Arvato sine lokaler).
Og da, så gikk hu Vivian Steinsland, i en lyseblå dun/boble/dyne-jakke, (husker jeg).
Og den dunjakka hennes, ligna veldig, (husker jeg), på de lyseblå dun/boble/dyne-jakkene, som min fars samboer Haldis Humblen, hadde med, (hjem fra Syden, var det vel), til min søster Pia, min stesøster Christell og meg.
På den tida, som jeg gikk, på ungdomsskolen, (var det vel), på begynnelsen/midten, av 80-tallet.
Så det syntes jeg, at var merkelig da, (husker jeg).
Og jeg husker også, at jeg syntes, at Vivian Steinsland, så nokså ung/barnslig ut, (i den lyseblå dun/boble/dyne-jakka si), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (i 2006, på Arvato), så fortalte Vivian Steinsland meg, (var det vel).
At hu hadde sitti på, med den britiske kjæresten sin.
(Hvis ikke det var, faren til kjæresten).
Og så hadde de tuta på meg.
(Mens jeg gikk, til buss-stasjonen, (etter jobb), vel.
Noe sånt).
Og de hadde visst kjørt, i en slags firma/håndtverker-bil, da.
(Noe sånt).
Men dette hadde ikke jeg, fått med meg da, (husker jeg).
For jeg hadde vel ikke venta, at noen, skulle tute på meg liksom, (i Liverpool). da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Line Sletvold hadde forresten, bodd i Bournemouth, (var det vel), i tida før hu flytta, til Liverpool.
(Noe sånt).
Fortalte hu meg, (på Arvato) på nyåret, i 2006, (like etter, at hu hadde begynt, å jobbe der, som ‘vanlig’ agent).
(Noe sånt).
Og da fortalte jeg, til Line Sletvold.
Om den gangen, som jeg var, på en dagstur, til nettopp Bournemouth, med EF språkreiser.
(En dagstur, som jeg var på, under et språkreise-opphold, (som Kenneth Sevland, (fra Svelvik), hadde dratt meg med på), i Weymouth, sommeren 1986.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om Line Sletvold, (som nå heter Line Sletvold Finnan):
http://www.imgrum.net/user/madamfinnan/238510381
PS 2.
Det var også sånn, under en brannøvelse/evakuering, fra the Cunard Building, (husker jeg).
At vi ‘plutselig’, skulle gå, ‘inni bygget’, liksom.
For det var sånn, at det fantes, en slags ‘hemmelig’ trapp, som man kunne komme fram til, ved å gå inn, en slags ‘hemmelig’ dør, i Arvato sine lokaler, (i andre etasje, i the Cunard Building), da.
(Noe sånt).
Så disse brann/evakuerings-øvelsene, (i the Cunard Building), var jo noen ganger, som å være med, i en Harry Potter-film, (eller noe i den duren da), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
En gang, mens jeg bodde, i Mandeville Street.
Så tok jeg en drosje, (fra County Road), til the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til), en morgen, som jeg skulle begynne, (på jobb), klokka sju, vel.
(En dag, som jeg akkurat ikke, rakk bussen, muligens.
Noe sånt).
Og da, så sa den hvite drosjesjåføren, (i 50/60-åra kanskje), til meg, (på engelsk).
At, var det ikke på tide, at fasaden, til the Cunard Building, ble vasket.
For det bygget, hadde visst ikke, blitt vasket, siden at ‘the Customs’, (altså tollen), holdt til der da, (sa drosjesjåføren).
Så jeg tror ikke, at drosjesjåføren forstod, at jeg var en nordmann.
(Som da bare, hadde bodd, i Liverpool, i noen få måneder).
Drosjesjåføren trodde muligens, at jeg, (med mine kontor/’business’-klær, fra Slaters, osv.), var en britisk overklasse/elite-fyr, (eller noe i den duren), som hadde en slags viktig jobb, (eller noe sånt), i the Cunard Building, da.
(Noe sånt).
Og når tollen, skal ha holdt til, i the Cunard Building.
Det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min lillesøster Pia, flytta til Bergeråsen, (og min stemor Haldis), våren 1982. (Altså et drøyt halvår, før denne Svelvik Nytt-utgaven, ble gitt ut). Og noe av de første, som Pia sa, (til gjengen, til Tom Ivar Myrberg, Gry Stenberg, Christell Humblen og meg), var at hu likte så godt, Leif Arne Pedersen. Men han gikk visst, i klassen under henne. For skoleåret 1982/83, så gikk jeg i sjette klasse. Og Pia skulle egentlig gått, på klassetrinnet under meg. Men hu ‘dumpa’ liksom, i første klasse, (på Torstrand skole, i Larvik), så hu gikk to klassetrinn, under meg. Så hu gikk altså, (skoleåret 1982/83), i fjerde klasse, mens Leif Arne Pedersen, gikk i tredje klasse, (som det står om, på bildet nedenfor). Det visste jeg ikke
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/06/fler-mobilbilder_9.html
PS.
Jeg visste, hvem Leif Arne Pedersen var.
For han gikk noen ganger, og ‘snoka’ liksom, nede hos ‘oss’, i Leirfaret/’Havnehagen nedafor S-svingen’.
(Må man vel si).
Men hvorfor Leif Arne Pedersen gjorde det.
Det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 10 – Kapittel 11
Siden at the Cunard Building, (hvor Arvato holdt hus), lå nede, ved the Mersey.
Så gikk stort sett alle, i samme retning, (vekk fra elven), hjem fra jobb.
Så det var ganske ofte sånn, (ihvertfall i begynnelsen, da buss-stasjonen, fremdeles holdt til, i Paradise Street), at jeg gikk sammen med kolleger, gjennom Liverpool sentrum, etter jobb.
Jeg husker at Sophie Linvall Johnsson, Marianne Høksaas og meg, gikk sammen, hjem fra jobb, en gang.
Og Marianne Høksaas, gikk da, opp mot Hardman Street/universitets-området, (hvor hu vel bodde), mener jeg å huske.
(Hu og kjæresten hennes Kjell, var vel nabo, med Katarina Murie, og hennes kjæreste.
Noe sånt).
Og så var det sånn, at Sophie Linvall Johnsson, ble med meg, på Tesco.
(For jeg sa vel, (til Marianne Høksaas), at jeg skulle, på Tesco, da).
Men da gikk jeg fra henne, (Sophie Linvall Johnsson), inne på Tesco, (med vilje), husker jeg.
For jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og jeg prøvde å ringe Kripos, ‘hele tida’.
Og jeg gikk også til Merseyside-politiet, ‘hele tida’.
For å prøve, å få noen, til å etterforske, angående det jeg hadde overhørt, (at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), og at jeg ble utsatt, for et mordforsøk, på Løvås, (i juli 2005), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sophie Linvall Johnsson, sa en gang, (som vi vel gikk sammen, til den nye buss-stasjonen, som lå oppover langs eleven liksom), at vi to, kunne ha et slags ‘jobb-forhold’, (eller noe sånt), var det vel muligens, at hu mente.
(Hu kom med noen slags ‘halvkjedede viser’, da.
Noe sånt.
For hu var jo egentlig sammen, med en brite, (som jobba for Telewest Broadband, og som muligens het Craig, eller noe sånt), og som hu bodde sammen med, da).
Og da svarte vel jeg bare, (muligens for å ha noe å si, siden at det ble litt pinlig, kanskje).
At vi ikke, burde jobbe, på Arvato, resten av livet.
(For jeg hadde overhørt, at Katarina Murie, liksom ‘dreit ut’ Michael O’Shaughnessy, (en ire i 50-åra vel, som også var svensktalende), for at han, (som var en voksen mann), bare jobbet, i en ‘vanlig’ jobb, på et call-center, liksom.
Eller, det var sånn, at Katarina Murie, sa til, noen andre damer, som jobba, på Arvato sin MSPA-kampanje/avdeling, at jeg, mer eller mindre, ble som Michael.
Siden at jeg bare jobbet, i en vanlig stilling der liksom, (på Arvato), og ikke var leder, da.
(Noe sånt).
Men jeg var mest fokusert, på å få, mine rettigheter, fra politiet, på den her tida.
Så jeg syntes, at det var greit, å bare ha, en ‘vanlig’ jobb, på den her tida.
Bare jeg fikk nok penger, til mat og husleie, (mens jeg prøvde, å liksom få politiet, til å liksom etterforske, disse sakene), liksom.
Noe sånt).
Så jeg sa, (til Sophie Linvall Johnsson), at det var smartere, å satse på utdannelse, og heller få seg, en bedre betalt jobb, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fortalte, (husker jeg), til Sophie Linvall Johnsson.
Om den festen, som jeg hadde vært på, hos de Abba-søstrene, ved ‘universitets-området’.
Men da jeg snakket med hu Sophie, om dette, (etter jobben, en gang).
Så glemte jeg vel, at hu Sophie faktisk, hadde møtt, hu ene Abba-søstra, (nemlig Charlotte Liljegren), på puben Queens, (hvor Margrethe Augestad, dro med oss, (og den britiske kjæresten til Sophie), noen uker tidligere, (var det vel)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Marianne Høksaas, sa til meg.
(På vei hjem fra jobb, kan det vel ha vært).
At hu syntes, at den lokale ‘scouser-dialekten’, hørtes litt ut, som norsk.
(Noe sånt).
Og hu sa også, (muligens en annen gang), at hu syntes, at de lokale folka, (altså ‘scouserne’), var så barnslige.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Marianne Høksaas og jeg, snakket også, om litteratur, (en gang, den første tida vel, som jeg jobba, på Arvato), husker jeg.
Og om forfatteren Paulo Coelho, (som vel er mest kjent, for å ha skrevet, boken: ‘Alkymisten’).
Så sa jeg, at jeg hadde lest, 3-4 bøker, av han.(For min søster Pia, pleide å gi meg bøkene hans, i julegave.
Blant annet da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland).
Og det var noe hu begynte med, da den ‘Alkymisten’-boka, var ganske ny, vel.
Et eller to år, før jeg flytta, til Sunderland).Og så sa jeg, (til Marianne Høksaas), at den eneste boka, som jeg likte, av de bøkene, som jeg hadde lest, av Paulo Coelho, var en bok, som het: ‘Djevelen og frøken Prym’, (eller noe sånt).
Og det var Marianne Høksaas enig i, (husker jeg).
For hu syntes også, at de andre Paulo Coelho-bøkene, var litt, som noe slags ‘smørje’, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Høsten 2005, så var det valg, (det må vel ha vært stortingsvalg), i Norge, (husker jeg).
Og i den forbindelse, så sa engang, Margrethe Augestad til meg, (mens vi gikk samme, gjennom Liverpool sentrum, etter jobben en gang, må det vel ha vært).
At det var mulig, å gå, til det norske konsulatet, (som lå, et steinkast, unna the Cunard Building), for å stemme, (husker jeg).
Men jeg hadde ikke stemt, siden EU-valget, i 1994.
Så det var ikke sånn, at jeg ‘plutselig’ dro, til konsulatet, for å stemme liksom, (selv om Margrethe Augestad, hadde prata om det), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Marianne Høksaas lurte også på, om jeg likte, TV-serien: ‘Lost’, (husker jeg).
For hu trodde, at jeg hadde skjegg, fordi at en i den TV-serien, hadde skjegg, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Men det var jo sånn, at jeg hadde begynt med, å ha skjegg, da jeg bodde, på gården Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).
Men det er mulig, at Marianne Høksaas, ikke la merke til, at jeg hadde skjegg, allerede den første dagen, på Arvato.
(Siden at hu spurte, om det ‘Lost-greiene’, seinere).
Jeg hadde skjegg, helt fram til januar 2006, (var det vel).
Da begynte jeg, å barbere meg, hver dag igjen, (omtrent på samme tida, som jeg begynte, å trene, på Lifestyles Millenium Building, i Victoria Street).
Og grunnen til at jeg hadde skjegg, (så lenge), var at jeg fikk skada trynet, på St. Hanshaugen hudpleiesenter, (i 2003), som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.
Men trynet ble litt bedre, (sånn som jeg husker det), utover i 2005, da.
Så jeg begynte etterhvert, å kutte ut igjen, å ha skjegg, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Melissa M’Betsa, en gang sa til meg, (i Mandeville Street).
At hu Taru Ojala, (som jeg overtok rommet til).
Var sånn, at hu ofte drakk og festa, osv.
(Sånn at hu ofte, kom for seint, på jobb osv., da).
Men Arvato, hadde visst ikke brydd seg, om dette.
(Ifølge Melissa).
For det var så vanskelig, å få tak i, finsk-talende medarbeidere, (i England), sa Melissa M’Betsa.
At Arvato, bare hadde latt, Taru Ojala, få komme og gå, (på jobb), som hu ville cirka, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Mer fra Norge
I går, (lørdag), så var jeg, i Oslo, for å trene og handle mat.
På Tøyenbadet så var det en far og to unger, (som var fra Asia vel), som skulle kjøpe is, foran meg i køen, (i billett-luka).
Og de snudde seg, uten å se seg for.
Så den ene ungen gikk rett på meg, da.
(Må man vel si).
Og sånn var det, i bassenget og.
En japaner, (som lukta vondt), og kona hans, svømte på hver sin side, av meg.
(Da de svømte en lengde, etter å ha hatt pause, (eller noe sånt).
Mens jeg svømte, uten å ha pause, da).
Da gikk jeg ut i utebadet, siden at disse ‘japsene’, (i 50/60-åra vel), svømte så nærme, (og lukta så vondt), da.
Og der, så var det noen unge menn, som hele tida, skulle svømme, i ‘min’ bane.
Jeg lurer nå på, om de svømte foran meg, for å pisse, i banen min, eller noe sånt.
Hvem vet.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det står på nettsiden, (til Tøyenbadet), at man skal være ute av bassenget, innen en halv time, etter at billett-salget stenger.
Og så må man, være ute av anlegget, innen en time, etter at billett-salget stenger.
Men det kom to ‘nazi-badevakter’, (kledd i helt røde uniformer), inn i badstua, cirka klokka 19.35.
Så badstua, er det ikke helt klart, når de stenger.
Man kunne jo, ha tatt badstu, til 10-15 minutter, før de stenger.
Og så dusja og skifta, liksom.
Så det var dumt, (synes jeg), at jeg ikke fikk sittet ferdig, i badstua, (når jeg var der), for å si det sånn.
Og disse badevaktene, begynner også å vaske der, (i garderoben), en halv time, før folk må være ute, av anlegget.
Det er bare tull, vil jeg si.
Det blir som i mat-butikken, at vaskefolka, ikke burde vaske der, før kundene, er ute av butikken, (mener jeg).
(Noe sånt).
Og de kunne også, ha hatt en klokke, ved utebadet, synes jeg.
(Hvis det er lov, å mene det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Etter å ha vært, på Tøyenbadet, så dro jeg, til St. Hanshaugen, for å handle mat.
Bunnpris har billig kjøttdeig.
Noe Rema slutta med, på omtrent den tida, som jeg kjøpte meg steikepanne, (for noen uker siden), hvis jeg husker riktig.
(For Rema har satt opp prisen, på ‘vanlig’ kjøttdeig.
Med 10-15 kroner pakka.
Etter at jeg kjøpte meg steikepanne.
Hvis jeg ikke surrer.
For jeg sjekka ikke kjøttdeig-prisene så nøye, på den tida, som jeg ikke hadde steikepanne).
PS 3.
Bunnpris hadde også en slags lapp, klistra opp, (med teip), i potetgull-hylla, (som jeg stod litt ved siden av, før jeg skulle betale, siden at det var noen før meg, i køen).
Og der stod det, at de hadde: ‘Totenflak med ost og grønn paprika’, til femten kroner pakka, (på tilbud).
Men de hadde bare med salt, i hylla.
Og potetgull med salt, er litt kjedelig, synes jeg.
Så jeg spurte kassadama, om hvor de hadde gjemt, det potetgull-slaget, som var på tilbud.
Nei, det var utsalgt, sa hu.
Varer tilbudet ut uka, spurte jeg.
Det visste hu ikke, det var mulig at det også var neste uke, svarte den blonde kassadama, (før hu stakk av, med en gjenglemt vare, sånn at jeg ‘plutselig’, var aleine, i kassaområdet der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det minnet meg på, da jeg var på G-sport, (ved Oslo City), for å kjøpe meg en ny bag, på fredag.
Det var i denne butikken, at jeg kjøpte meg, en svart og grønn Nike Beaverton-bag.
Sommeren 1988.
(Før jeg begynte, på datalinja, på Gjerdes videregående, (hvor jeg brukte denne bag-en, som gym-bag), i Drammen.
Og den bag-en, ble stålet, fra ‘Abildsø-gjengen-rommet’, hjemme hos Anne-Lene, (på Abildsø), studieåret 1989/90, da jeg gikk, på NHI).
Den Nike-bagen, lå da sammen, med flere ti-talls like bag-er, (som alle var ‘flate’, og hadde plast rundt), i et metall-dispay, vel.
(Hvis jeg husker riktig, fra 1988).
Men den billige svarte bag-en, som jeg kjøpte, på fredag, (til 149 kroner, vel).
Den var det en slag ballong oppi.
Siden at det var en utstillingsmodell, vel.
Og det spurte jeg ei blond butikkdame om.
Og hu tok ut den ballongen, da.
I en tidligere kasse, (som de hadde, i bag-avdelingen).
Og så måtte jeg gå ned, til kassa, (en etasje under).
Og der var det ingen kassa-folk, trodde jeg.
Før jeg la merke til.
At ei helt stille butikk-dame, (hu het Maren, stod det på lappen), stod bøyet ned, bak kassadisken, mens hu sendte tekstmeldinger, (eller noe sånt), med en hvit smart-telefon, (muligens Iphone).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg spurte også Maren, om det var de, som ga ut billetter, til Kiel-ferja, hvis man handla mye.
Og Maren svarte, (med ekkel tone, vil jeg si), at det tilbudet ikke var alltid, men at det kanskje kom seinere, i sommer.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Grunnen til at jeg kom på det, at jeg egentlig trengte ny bag.
(Siden at den gamle bag-en min, var en slitt bag, som jeg fant meg, i København, i fjor, (da jeg måtte samle tomflasker der, fordi at Nav ikke sendte penger, blant annet)).
Det var fordi, at jeg klipte meg, før jeg dro til G-sport.
Og det var i Gamlebyen, (et sted, hvor det kosta, 190 kroner å klippe seg, (hos noen pakistanere, eller noe sånt)).
Og da sa kameraten til frisøren.
At jeg kunne få hår på bag-en min, hvis jeg ikke la den, ved stumtjeneren.
(Noe sånt.
Han ville kanskje snoke oppi bag-en, da.
Hva vet jeg).
Men hvis det kommer hår på en sportsbag, så blåser nok det av, ganske raskt, vil jeg tippe på.
Så det ble bare, som noe mas, vil jeg si.
Så det er nok den siste gangen, at jeg går, til den frisøren.
De liker visst ikke kunder der, (siden at de maser sånn), vil jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Etter å ha vært på Bunnpris, så gikk jeg, til Kiwi.
(For jeg hadde skrevet handleliste, da.
Og siden at disse kjedene som Rema og Kiwi, har redusert sortement.
Så handler jeg litt hos Kiwi og litt hos Rema, (må jeg innrømme).
For noen varer, er billigere/bedre, hos Rema.
Og noen varer, er billigere/bedre, hos Kiwi, (synes jeg)).
På Kiwi St. Hanshaugen, så stod det, ei afrikansk dame, og satt opp gulvsåpe, (fra en pall).
Akkurat der hvor jeg skulle ha noe.
(Og på det samme stedet, (hvor butikken er spesielt trang), som det hadde gått, ei dame, i veien for meg.
For en eller to uker siden).
På lørdagene, så pleide vi mest, å rydde hyller, i Rimi.
Varene skulle liksom, være oppe, iløpet av fredagen, da.
Så dette, (at de fylte opp varer, på en lørdag), syntes jeg, at var litt rart, (må jeg si).
Men dette var jo selvfølgelig Kiwi, (og ikke Rimi), da.
Men likevel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Kassereren på Kiwi St. Hanshaugen.
Hadde tre dagers-skjegg, (må man vel si).
Og han svarte: ‘Mm’.
Da jeg spurte, om han kunne legge kassalappen, bort ved varene, (når kvitteringen, var ferdig).
Og at en mann, (med skjegg), snakker som en unge.
Det syntes jeg, at ble litt ekkelt, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Etter å ha vært på Kiwi, så gikk jeg bort, til Rema Ila.
Rema Ila stenger, et par timer før, sine nabo-butikker, på lørdager.
Og da jeg gikk, inn på St. Hanshaugen Senter.
(Etter å ha nesten falt, i trappa, foran inngangen til senteret.
For det var noe slags sand, i den trappa, virka det som).
Så snakket noen unge damer høyt, om at det var stengt.
Og så snudde de.
Men hu Rema-dama, som hadde stått, i porten.
Hu forsvant.
Så jeg gikk inn der.
Og så kom hu Rema-dama, mot meg.
Og jeg syntes, at jeg hørte, en lyd.
Men det var, som den laveste lyden, når man tar hørsel-test, liksom.
Så hu Rema-dama, (som vel forresten, ikke hadde navnskilt), var på gråten, tror jeg nå.
Og jeg var langt inne i butikken.
Da hu liksom ‘arresterte’ meg, da.
Og så sa jeg: ‘Stenger dere så tidlig på lørdager dere, da’.
(Noe sånt).
Hu sa at de stengte klokka ni.
Klokka mi er to på ni, (svarte jeg).
(Jeg så på mobilen min, (som viser lik tid, som laptop-en min, sjekka jeg nå)).
Og hu sa da: ‘Hvis du rekker å handle på to minutter så’.
Jeg orka ikke, å være med, på noe slags stress.
Så jeg sa, at det er egentlig sånn, at hvis man er i butikken, før stengetid, så kan man bruke den tida man trenger, på å handle.
(For sånn har skjønt, at det er, fra å jobbe, på Matland/OBS Triaden, blant annet.
Og sånn er det vel, i banken og.
(Som for eksempel, på Nordea Sandvika, hvor jeg var, på fredag.
Der slipper man inn, hvis man er der, før klokka 15.
Og så tar man en kølapp.
Og så blir man betjent, selv om klokka er over 15.
Og sånn var det, på RBS Dale Street og, (i Liverpool), husker jeg.
Og i gamle dager.
Da matbutikkene, ikke var selvbetjent.
Så må det vel ha vært sånn.
At man kunne, ha gått inn, i en sånn butikk, (hvor varene stod, i noen hyller, bak disken), like før stengetid.
Med en handlelapp.
Skulle en vel tro, ihvertfall).
Og da svarte Rema-dama, at det ikke var sånn.
Og jeg svarte da, at jeg hadde jobba, som butikksjef.
Og så sa jeg, at Rema Fredensborg, har åpent, til klokka 23, på lørdager.
Og nabo-butikkene deres har åpent så lenge og.
(Kiwi St. Hanshaugen stenger klokka 23, (på lørdager).
Og Coop Prix Waldemar Thranes Gate stenger klokka 24, (på lørdager).
Noe sånt).
Så kanskje de kunne hatt lenger åpent, på lørdager, (sa jeg).
Men hu svarte da, at hu trodde, at det gikk kjempefint, å stenge tidligere, (enn konkurrentene).
‘Hvis dere ikke liker kunder så’, svarte jeg.
Før jeg gikk, til Rema Fredensborg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
På Rema Fredensborg, så spurte kassadama, (ei liten lubben brunette, (i 20-åra), vel).
Om jeg ville ha, en vannmelon, (som en kunde, hadde glemt igjen, kunne det se ut som).
Men jeg svarte da, at jeg en gang, hadde kjøpt, en hel vannmelon.
(Det var en gang, som jeg skulle besøke, min søster Pia, i Christies gate, (hvor hu bodde, sammen med sine venninner, Siv og Monica, det året, som jeg var, i militæret, (hvor jeg var, fra sommeren 1992 til sommeren 1993)).
Og at den vannmelonen, hadde visst seg, å være, helt råtten inni, (sånn at man ikke, kunne spise den).
(Jeg gikk forbi en innvandrerbutikk, i Torggata, (eller noe sånt), på vei, til Christies gate).
Og det viser, at det ikke alltid, er lurt, å handle ting, som er på tilbud, (sa jeg).
(Noe sånt).
Før hu kassadama la tilbake vannmelonen, i fruktavdelinga, vel.
(Noe sånt).
Men den vannmelonen, skulle hu kassadama, ha skrevet opp, i en glemmebok.
Sånn at kunden, kunne fått pengene tilbake, hvis han/hun, seinere dukka opp der.
(Og så skulle hu kassadama, ha ropt, på en leder, og fått han/hun, til å legge tilbake varen.
Eller ihvertfall venta, til hu var ferdig, med å slå inn mine varer.
Før hu la tilbake melonen).
Men Rema gjør visst ikke ting, på samme måten, som andre butikker.
For Rema har visst for eksempel, aldri svinn, (mener jeg å ha lest, at Reitan-brødrene har sagt, i et avis-intervju).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
