PS.
Her er mer om dette:
https://www.facebook.com/groups/bergergamleskole/
PS.
Faren til Lene Andersen, han døde forresten, det andre året, som jeg gikk, på handel og kontor.
(Det året jeg gikk på økonomilinja, (med markedsføring), sammen med Lene Andersen, blant annet.
Altså skoleåret 1987/88).
Og etter at faren til Lene Andersen døde, (det året).
Så sa søstera mi Pia til meg det.
At Lene Andersen ikke syntes at det gjorde noe, at faren hennes døde.
For hu gikk alltid med svarte klær uansett, (ifølge søstera mi).
Og det syntes jeg at hørtes litt rart ut, (husker jeg).
For jeg hadde jo gått, i samme klasse, som Lene Andersen, siden tredje klasse.
(Altså i ni år.
Nemlig fire år på Berger skole, (tredje til sjette klasse).
Og så tre år på Svelvik ungdomsskole, (sjuende til niende klasse).
Og så to år på Sande videregående, (grunnkurs handel og kontor og økonomilinja).
Og jeg hadde ikke lagt merke til det, at Lene Andersen, alltid gikk med svarte klær.
(For å si det sånn).
Så søstera mi Pia er kanskje litt tøysete, (eller noe lignende), noen ganger, da.
Det er mulig.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://www.dagbladet.no/2014/03/18/tema/dinside/aller/okonomi/mat/32365285/
PS.
Jeg tenker på den helgen, som søstera mi Pia og meg, dro inn for å besøke broren vår Axel, på Vestre Haugen, på midten av 80-tallet, (mens jeg gikk på ungdomsskolen), var det vel.
Og da, så dro Axel sin stemor Mette Holter, med Pia og meg, (og Axel og sin datter Kirsten Ancona vel), til Furuset Senter, for å gjøre lørdaghandel, på Mega, (og spise på hamburgerrestauranten, i etasjen over Mega).
Men Mette Holter kunne vel kanskje ikke ha tatt med Pia og meg, (altså gjester), på lørdagshandel, på en Rema-butikk, (siden de liksom ser ut som ‘østblokk-butikker’)?
Og hva når folk skal handle til jul, osv.?
Det er vel sånn, som Magne Winnem sa, (på Rimi Munkelia), på begynnelsen av 90-tallet, at Rimi, (og dermed også Rema, Kiwi, Bunnpris og Prix), er ‘nummer to-butikker’, som man kan handle noe mat på, (som er billig), og så handler man resten, på en ‘nummer en-butikk’.
Noe sånt.
Vi kunne vel ikke bare hatt Rema, Rimi, Kiwi, Bunnpris og Prix-butikker, i Norge, mener jeg.
For da hadde det vel nesten blitt som å bodd, i Øst-Europa, før murens fall.
Noe sånt.
De hadde konfekt-butikker, i Jugoslavia, (husker jeg), i 1980, og der solgte de mange typer konfekt.
Men potetgull hadde de bare et slag av, husker jeg, (av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://larvik.turistforeningen.no/index.php?fo_id=2957
PS.
Her er mer om dette:
https://www.linkedin.com/pub/erik-ribsskog/6/86a/455
PS 2.
Da jeg bodde i Jegersborggate, så dreiv jeg med mange aktiviteter.
(Enda fler, enn det var plass til å skrive om, på LinkedIn).
Men det var ofte sånn, at jeg ikke holdt på med disse aktivitetene, så lenge, av gangen.
(Av en eller annen grunn.
Det var stadig nye aktiviteter, som liksom ‘dukka opp’, da).
Og det at jeg gikk på ski, i den lysløypa, i Bøkeskogen.
Det var bare noe jeg gjorde en gang, vel.
(En gang som mora mi maste på meg, om at jeg måtte bli med, vel.
En gang som lillesøstera mi Pia, kanskje ikke var hjemme.
(Noe sånt).
Og stefaren min Arne Thormod Thomassen jobba i flere uker/måneder av gangen, inne i Oslo).
Og den kvelden, (må det vel ha vært), som mora mi og meg, gikk på ski, i lysløypa, i Bøkeskogen.
Så må vi vel ha gått på ski, gjennom gatene i Larvik, tror jeg, (for å komme oss opp, til Bøkeskogen).
(Hvis ikke mora mi heiv skiene våre inn i en bil, da.
Noe sånt).
Og den lysløypa, den var vel ikke så lang, (tror jeg).
(Jeg mener å huske det, at denne skigåinga, gikk ganske lett).
Og mora mi og meg, vi møtte ei tenåringsjente, på denne skituren, (husker jeg).
Og det lurer jeg på om kan ha vært Anette Bøe, (eller lillesøstera hennes), eller noe sånt.
Hvem vet.
(Det var ei jente som mora mi prata såvidt med, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog