johncons

Stikkord: Planter

  • Mer om planten som er oppkalt etter min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll (som var inspektør for Grønland)

    https://splitrockenvironmental.ca/products/holboells-rockcress?variant=40367975039142

    PS.

    Da jeg bodde på Østre Halsen.

    (Hvor jeg bodde fra 1974 til 1975).

    Så fortalte forresten min mor meg, om en, som hadde falt ned i en hval (gjennom pustehullet).

    (Noe sånt).

    Og det kan muligens ha vært min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll.

    (Tenker jeg nå).

    For han (og en sønn) var med skipet Balder, som gikk (som det siste skipet det året) fra Danmark til Grønland.

    Og skipet forliste.

    Og ingen ble sett igjen.

    (Selv om noen visst hadde sett vraket av skipet (som fortsatt seilte).

    Litt nærmere Canada).

    Og han kan da kanskje ha prøvd å komme seg bort fra et isflak, ved å ri på en hval.

    Og så har han falt nedi hvalen.

    Og så blitt spruta ut igjen.

    Og så forsvant han ned til de dypvannsfiskene (holbøllsjødjevlene) som er oppkalt etter han.

    (Noe sånt).

    Noen eskimoer hadde visst sett, et telt, på et isflak.

    Så det er mulig, at det med hvalen, var noe slektningene i Danmark, fabla om (mens de venta på å få retten der, til å lage en dødsattest, sånn at de kunne få sin arv).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er visst noen ganger mulig å bruke en hval som taxi (fra Nordmanden 30. august 1898):

    https://www.nb.no/items/8dce0810026d9bed2e27caddf2235f56?page=1&searchText=%22pustehullet%22

    PS 3.

    Det er mulig, at dette med Carl Peter Holbøll var det, som min farmor Ågot ‘babla’ om, i 1979 (eller om det var i 1980).

    For det var jo muligens sånn.

    At min farmors forfedre (på morssiden) liksom var fraggler.

    (Fraxinetum-saracenere.

    Som ble eskimoer, vikinger og/eller indianere.

    I Vinland/Markland/Canada/Amerika.

    For å si det sånn).

    Og det min farmor sa (til meg, som egentlig ikke ville høre noe annet, enn at vi var norske, etter at min mor noen år før, hadde fortalt meg, at jeg (og min lillesøster Pia) var kvart danske, siden at vi hadde en danskfødt mormor).

    Min farmor sa (som jeg har blogget om flere ganger tidligere).

    At ‘de’ (hu mente vel sin mor sine forfedre, hvis jeg skulle tippe) hadde bodd i Canada, siden vikingtiden (var det vel hu mente).

    Og hu sa også, at: ‘Indianerne var så slemme, de gravde ned folk, sånn at bare huet stakk opp’.

    Det er det jeg lurer på, om kan ha vært om min tipptipptippoldefar (på morssiden) Carl Peter Holbøll.

    For han kan ha kommet seg så langt som til Canada (på isflak) etter forliset.

    (Noen så den halvt sprengte skuta Balder (noen tønner med krutt hadde eksplodert) litt utafor kysten av Canada.

    Noe sånt).

    Og så har kanskje ‘fragglene’ funnet han.

    Og så kommer det min mor sa inn.

    (Nemlig at hu sa (da jeg var 4-5 år gammel) at det var en som hadde falt ned i pustehullet til en hval).

    Så ‘fragglene’ kan ha stappa min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll inni en hval (sånn at bare huet stakk opp).

    For å liksom hjelpe han hjem (til Grønland eller Danmark).

    (Noe sånt).

    Det kan ha vært sånn, at alle folka ble blåst av skipet Balder.

    Sånn at de ikke fikk med seg noe på isen.

    Men at de måtte bruke døde passasjerer (som hadde fryst ihjel) som le-vegger, osv.

    Og da ville kanskje ‘fragglene’ blitt sure.

    Og det kan ha vært min tipptipptippoldefar som sprengte skipet.

    Eller kanskje mer sannsynlig hans sønn.

    For som jeg har blogget om tidligere.

    Så hadde sønnen vært krigsfange, i Nord-Tyskland, etter at en dansk kaptein (i han koran-brenneren sin slekt, Paludan) hadde driti seg ut (i slaget om Eckernförde fjord).

    Og disse krigsfangene hadde blitt spytta på, osv.

    (I nærheten av Kiel.

    Var det vel).

    Så sønnen kan ha vært suicidal, og sprengt skipet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det er kanskje derfor, at min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll, fikk arten holbøllsjødjevel (Krøyer’s deep sea angler fish aka. Ceratias holboelli) oppkalt etter seg.

    For disse dyphavsfiskene er sånn, at hunnen er mye større, enn hannen.

    Og hannen lever, som en slags parasitt, på hunnen.

    Og sånn var det kanskje også, med Carl Peter Holbøll og den nevnte hvalen, da.

    Og så hadde dette vært sånn halvveis kjent (uten å komme i noen bøker).

    Og så har min tipptipptippoldefar etterhvert fått denne fiske-arten oppkalt etter seg.

    Selv om det selvfølgelig kan ha vært en annen grunn og.

    Min tipptipptippoldefar pleide visst å sende plukkede vekster og døde dyr/fisker, fra Grønland til Danmark.

    (Da han var inspektør for Grønland.

    For å si det sånn).

    Så det er mulig, at min tipptipptippoldefar, fant en sånn sjødjevel-fisk (de kommer visst noen ganger opp til overflaten, i forbindelse med at de dør, osv.).

    Og så har han muligens sendt en sånn fisk, til noen forskere/vitenskapsmenn, i København, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg oppdaterte om dette på MyHeritage:

    https://www.myheritage.no/profile-67419522-1000101/carl-peter-holboll#biography

    PS 6.

    Når det gjelder min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll.

    Så var det forresten sånn, at hans farfar (blir det vel) Peter Rasmussen aka. Peter Holbøll.

    Han hadde visst (som gutt) rømt hjemmefra.

    (Ifølge boken: ‘Tre generationer af slægten Holbøll’).

    Og så hadde han visst blitt ansatt som gartner, på Gram slott (som nå er eiet av norske Rema/Reitan-gruppen) av en grevinne (som var kjent som: ‘Den onde grevinne’) med navn Anne Sophie Schack f. Rantzau.

    Og det er jo som noe, som Anne Kath. Hærland ville ha ledd av.

    (Må man vel si).

    Hvorfor skulle grevinnen ansette en ‘random’ gutt som hadde rømt hjemmefra.

    Nei, dette kan muligens ha vært grevinnen sin hemmelige sønn (har jeg tenkt).

    (Født utenfor ekteskap muligens.

    Ektemannen (Hans Schack) døde visst på cirka den samme tida, som gutten ble født.

    Noe sånt).

    Og han gutten (min 5 x tipp-oldefar) fikk seinere jobb, på Frydenlund slott (i København).

    Og sønnen (min 4 x tipp-oldefar var han som planla utformingen av Botanisk Have i København og Botanisk Hage på Tøyen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    https://da.wikipedia.org/wiki/Anna_Sophie_Schack

  • Det kan ha vært denne veksten, som min morfar Johannes fant et par av, da han gikk tur, i Nevlunghavn, på 70-tallet. Disse viste han til min mor, min lillesøster Pia og meg, (en gang vi gikk søndagstur). Og på den neste søndagsturen, så plukka min mor og min lillesøster disse blomstene, (som min morfar hadde sagt om, at var sjeldne/freda), bare for å være slemme, virka det som for meg, (som de viste den pistrete blomsterbuketten til, bak ryggen på min morfar)

    https://no.wikipedia.org/wiki/Gullkløver

    PS.

    Gullkløver er visst egentlig ikke så sjeldne, på Østlandet.

    (Som man kan se hvis man leser skjermbildet ovenfor.

    Eller hvis man søker på ‘gullkløver’ på nettet).

    Så det er mulig, at min morfar, (som kunne være veldig tøysete), tulla når han sa at disse blomstene, var så sjeldne.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hva som gikk av min mor.

    Da hu plukka disse sjeldne blomstene, bak ryggen, på min morfar.

    (Det var vel sånn, at min mor og Pia, sa at de måtte tisse.

    Når vi var like ved disse blomstene, på søndagsturen etter at min morfar viste oss dem.

    Eller om det var sånn, at dette var på tilbakeveien, på den søndagsturen, som bestefar Johannes, visste oss disse kløver-plantene).

    Det kan man kanskje lure på.

    For det kan jo ha vært sånn, at min morfar, ble deprimert/melankolsk, når han så, (på sin neste fottur forbi Omrestranda), at noen hadde plukket, hans kjære gullkløver-blomster, (som det litt virket som, at var, hans stolthet og glede).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Hva de lokale Nevlunghavn-folka syntes, om disse gullkløver-blomstene.

    Det veit jeg ikke.

    De visste kanskje ikke om de.

    Ellers så var det kanskje sånn, at alle prata om de.

    Antagelig så prata de vel mer, om svanene osv., (og livet rundt fiskebåtene ved havna).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Min morfar, hadde jo jobba, i cirka ti år, som rådmann, i Hadsel, (i Vesterålen), på 50/60-tallet.

    (I feriene, så gikk min morfar rundt i naturen der, (sammen med sin sønn Martin, som var noe yngre, enn min mor og hennes lillesøster Ellen).

    Og han fant blant annet en bestand av hegre-fugler der.

    Noe han rapporterte om, til en regionsavis.

    Var det vel).

    Og i Nord-Norge så kan muligens min morfar ha hørt, at disse plantene, (gullkløver), er veldig sjeldne.

    Men det er kanskje riktig å si, i Nord-Norge.

    Men så langt sør, som i Nevlunghavn.

    Så er visst ikke disse plantene, like sjeldne.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min mor, var muligens, en sånn ‘back to nature-hippie’.

    (Hu kunne navna på alle slags skogsbær, sopp, blomster og fugler, (noe hu lærte Pia og meg, når vi gikk turer i Larviks-distriktet og også når vi var på hytteferier i Telemark osv.), husker jeg.

    For å si det sånn.

    Og hu likte også å dra på piknik/skog-turer osv., (med Pia og meg), ut i naturen, (enten i lag med sin samboer Arne Thomassen, eller med en mer eller mindre ‘random’ Halsen/Larvik-tenåringsgutt, som nettopp hadde fått lappen).

    Sånn som jeg husker det).

    Så min mor kan ha visst, at disse blomstene, (gullkløver), ikke var så sjeldne likevel, på Østlandet.

    Og så har hu kanskje plukka de, for å liksom være morsom, (uten å gidde å forklare ståa ordentlig, til min morfar).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2015/09/mer-skriverier-av-bestefar-johannes.html

    PS 7.

    Det å seile rundt, (i en nordlandsbåt/vikingskip), i både juni og juli.

    (Som min morfar skriver om i sitt leserinnlegg, i PS-et ovenfor).

    Det er muligens noe min morfar måtte gjøre.

    For han ble visst melankolsk, av mørketida der oppe, (sa min mormor, (som var danskfødt), en gang, X antall år etter at min morfar døde).

    Så min morfar, ville kanskje, liksom ‘lade seg opp’, med sollys.

    Sånn at han overlevde vinteren/mørketida, uten å bli deprimert/melankolsk.

    (For å si det sånn).

    Eller om det var sånn, at bestefar Johannes og onkel Martin, seilte rundt, i helger, osv.

    (Det er jo midnattsol, (mer eller mindre), så langt nord, om sommeren, (husker jeg at min mor en gang fortalte, på slutten av 70-tallet, var det vel).

    Så de kan jo ha seilet/rodd rundt, mellom øyene der, om ettermiddagene/kveldene/nettene også, (i tillegg til helgene).

    For å si det sånn.

    For skolen i Norge, slutter vel, rundt 20. juni.

    (Ihvertfall i våre dager).

    Så at de seilte rundt i hele juni, er vel ikke helt sannsynlig.

    Men det var kanskje snakk om helger/kvelder, (eller bare den siste delen av juni), da.

    Må man vel anta).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    I avis-artikkelen i PS 6.

    Så kaller forresten min morfar, min mors lillebror, for: Johan-Martin.

    Men det slutta de visst å si, X antall år seinere.

    (For å si det sånn).

    For jeg har aldri hørt, at noen har kalt, min mors bror, for noe annet, enn Martin.

    (Må jeg si).

    Bortsett fra at min morbror sine Østfold/Askim-kamerater, kalte han, for ‘Ribsskauen’, i 2005.

    (Da jeg bodde noen måneder, på min morbror sin samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde.

    Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 8.

    For å si det sånn).

    Men jeg har aldri hørt, at noen har kalt min morbror, for noe med Johan.

    (Selv om han visst heter Johan Martin Ribsskog, hos Folkeregisteret.

    Sånn som jeg har forstått det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det fra PS 7.

    Om at bestefar Johannes og onkel Martin, dreiv og seilte rundt, i Nord-Norge, om somrene, (på første halvdel av 60-tallet).

    Det har min morfar fortalt mer om, i sitt kåseri ‘Hav og fjell farvell’, (som jeg bestilte, av NRK, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    Og der forklarer min morfar om, at han og Martin, minst en gang, sov under seilet, (i båten).

    Og hvis det var så lyst der, (om somrene), som min mor en gang forklarte om.

    Så var det kanskje ikke nødvendig.

    (Hvis ikke de var slitne, da.

    Og ikke fant noen havn, hvor de kunne slå opp teltet, for eksempel.

    Eller sove under en gran, som onkel Martin nevnte, som en mulig ‘sommer-overnattingsplass’, våren/sommeren 2005).

    Men de syntes kanskje, at det var mer kos, å sove sammen, under seilet, da.

    (Hva vet jeg).

    Og de sov kanskje sånn ‘kuk i ræv’, (som man sa i militæret, (og som Staff og Kristiansen visst testa), og som Gjensidige har en reklamefilm om).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Enda mer om dette:

    PS 12.

    Onkel Martin sa forresten våren/sommeren 2005, (cirka 20 år etter at bestefar Johannes døde), at han hata bestefar Johannes, og at han syntes, at bestefar Johannes var en jævel.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at bestefar Johannes misbrukte onkel Martin.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.