PS.
Her er vedleggene:



PS.
Her er vedleggene:



PS.
Nederst i bakken der, så lå politistasjonen, i Larvik, tidligere.
Mora mi dro med meg dit en gang, våren 1979 kanskje.
Og da måtte jeg sitte på trappa der, i en halvtime kanskje.
Mens mora mi prata med politiet om noe.
En politimann, litt oppi åra vel, i sivil, kom ut og kikka såvidt på meg vel.
Så den episoden var litt snodig, har jeg tenkt på, i ettertid.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og da jeg gikk inn i butikken til Fru Landhjem.
Og klagde, på det, at hu tok inn katta.
Så tok Fru Landhjem meg med ned på lageret og på spiserommet, og viste at der ga hu mat til byens katter.
For døra til lageret stod på gløtt da, (ihvertfall innimellom).
Og da syntes jeg det var greit.
For Pusi fikk noen ganger ikke så mye mat hjemme.
Vi hadde kanskje dårlig råd, og katta gikk for lut og kaldt vann, kanskje.
Den var ihvertfall ofte sulten.
Men kan si det sånn, at mora vår nesten ikke klarte å ta vare på en katt.
Hu var så affektert og/eller fjern, kan man kanskje si.
Så hu glemte kanskje katta innimellom.
Men men.
PS 3.
Så Fru Landhjem ble nesten som en kamerat av meg.
Det var hu og Frode Kølner som var ‘kammerata’ mine liksom.
Bestekamerata, kan man kanskje si.
Jeg gikk ofte innom Fru Landhjem, etter dette.
Og en gang fikk jeg en fotball-pocket.
Og noen ganger ba hu meg om å gå på Posten, for å hente noen pakker.
Og det var alltid noe reklameplakater.
Så da ble jeg litt skuffa gitt.
Men men.
(Dette skjedde vel en par-tre ganger.
Jeg bodde ikke i Jegersborggate, så lenge.
Bare et og et halvt år, eller noe.
Selv om det skjedde ganske mye der.
Mora mi sendte meg jo til faren min, i oktober 1979 vel.
Og vi flytta inn i Jegersborggate, i mai 1978, vel.
Men jeg var på besøk i Jegersborggate, hver tredje helg cirka, fra høsten 1979 da.
Og en gang, så tok jeg med Pusi.
For Pusi var vel mest min katt, og jeg bodde aleine på Bergeråsen.
Så da mora mi og dem flytta til Stenseth Terrasse, ved Drammen.
Så begynte jeg å ta med Pusi hjem til meg, på Bergeråsen.
Noe faren min vel kanskje ikke likte.
Og kanskje ikke mora mi og dem heller.
Men jeg fikk det til sånn, ihvertfall.
At vi skulle ha Pusi annenhver gang.
Men andre gangen, som jeg skulle ha Pusi, så hadde en familie på Stenseth Terrasse, rappa Pusi.
Og etter det, så beholdt jeg Pusi, siden mora mi og dem ikke klarte å passe på at den familien ikke rappa katta da.
Men så flytta søstera mi og dem tilbake til Larvik.
Til det samme huset i Jegersborggate, som hadde blitt pussa opp, eller noe vel.
Og da tok jeg med Pusi en helg, til Larvik.
Og da hadde visst Pusi dansa i gatene rundt Jegersborggate, sa Fru Landhjem, da jeg var der neste gang.
For så glad hadde Pusi blitt for å se Larvik og butikken til Fru Landhjem igjen da.
Og Fru Landhjem besøkte også meg og Pusi, i Hellinga 7B, på Bergeråsen.
For Fru Landhjem var kjent rundt Svelvik.
For hu syntes det var så fint å kjøre langs Drammensfjorden.
Så hu kjørte ofte omveien rundt Svelvik, når hu kjørte mellom Sande og Drammen da.
Selv om det kanskje er en halvtime eller tre kvarter ekstra.
Noe sånt.
Men men.
Fru Landhjem henta meg hos farmora mi på Sand.
Hu spurte noen folk og fant fram da.
Og vi kjørte for å besøke katta da.
Og da satt Pusi bare på trappa, til leiligheten til faren min da, i Hellinga.
Noe den pleide å gjøre.
For den var som en hund nesten.
Pusi var en norsk skogkatt, som var fra Mellomhagen, på Østre Halsen.
Hvor vi bodde før vi flytta til Jegersborggate.
Det var en vill hunkatt, som hadde født Pusi i kjelleren til naboen, (Pål Andre og de vel).
Og vi fikk en av kattungene.
Vi pleide også før dette å mate villkattene med brunost, osv., husker jeg.
Mora vår syntes det var artig, vi kunne mate de fra kjøkkenvinduet vårt.
Villkattene kom utafor det vinduet når vi spiste frokost, var det vel.
Og det syntes mora vår var stas da.
Og ga brunost til villkattene, husker jeg.
Men men.
PS 4.
Butikken til Fru Landhjem var forresten en kolonial.
Og vi kjøpte kaffen vår der, husker jeg.
Hu malte kaffebønnene i en sånn elektrisk kværn, mens kundene venta.
En gang måtte jeg bruke noen mynter, som jeg hadde fått av faren min, på å kjøpe kaffe til mora mi og stefaren min, Arne Thomassen da.
Da kjøpte jeg også en karamell vel.
Og da fikk jeg kjeft av Fru Landhjem.
Siden jeg brukte mora mi sine penger, på å kjøpe karameller til meg selv, osv.
Men så forklarte jeg det, at dette var snakk om mine penger, som jeg hadde fått av faren min da, som bodde på Berger.
Og da fikk Fru Landhjem og hu kona som var innom litt sjokk vel.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Vi vet at min grandonkel, tror jeg det må være, på morssiden, Øyvin Ribsskog, han var politi, og også forfatter.
I 1940, så trodde nok han, at Hitler kom til å få kontroll over verden, så han ga ut boken, som het noe slik som ‘Hemmelige språk’, hvor han tar for seg, og avslører, tater-språk, tivolifolkets-språk, bankespråk og forbryterspråk mm.
Lite visste Øyvin Ribsskog, at Hitler kom til å ta sitt eget liv, i en bunkers, under Berlin, snaue fem år senere.
Neida.
Og hva skjedde da?
Joda, alle disse sverger selvfølgelig hevn, siden deres hemmeligheter og språk nå var blitt avslørt.
Taterne sverger hevn, tivolifolket sverger hevn, det samme gjør forbryterne og bankerne.
Så sliter vi i Ribsskog-familien nå til dags da, med at vi er forfulgt av både mafian og illuminati og tivolifolket, og det som er.
Så sånn er det.
Så dette er forbannelsen jeg lever under.
Og politiet, de verner heller etterkommerne til Øyvin Ribsskog, (som var lennsmann), og ofrer etterkommerne til Johannes, (som ‘kun’ var rådmann i Hadsel, i Vesterålen, i Nordland), sånn at forbryterne og taterne og illuminati osv., skal føle at de har fått hevn, for denne boken.
Og, min farfars navn, var jo Øivind Olsen.
Så å la meg bo alene på Bergeråsen, i en leilighet, fra jeg var ni år, med Ribsskog-navnet til mora mi, og en bestefar ved navn Øivind, dette var nok fordi at jeg da ble brukt som noe lokkemat, for at alle disse forskjellige hevnerne, skulle få muligheten til å angripe meg, og få hevn da, for denne nevnte boken, ‘Hemmelige språk’.
(For døra stod alltid åpen i leilighetene, jeg bodde alene i, i Hellinga og Leirfaret, for faren min sa at vi ikke skulle låse.)
Et plott nok satt opp i samarbeid mellom mine foreldre og Larvik-politiet og/eller illuminati da.
Så jeg er altså ofret av politiet, sånn at forbryterne og bankerne og tivolifolket osv., skal få lov å hevne seg på meg da, resten av livet, som en slags kompansasjon, for at de skal få hevnet seg da, på denne ‘hemmelige språk’-boken til Øyvin Ribsskog, og så har man ofret meg, i en slags avtale, mot at de andre i Ribsskog-familien skal få gå i fred.
Noe sånt.
Noe er det ihvertfall som har foregått.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
Now, I thought of the e-mails from Nick Ewans.
Showing that my mother went on a spending-spree(?) in Copenhagen and Oslo, in 1983.
And that my father got an amount of money, that is difficult to see why he would get, that is around £100k in todays money, from Frankfurt, in 1986.
And, I remember that my mother and father had a meeting, before I moved to my father from my mother, in 1979, that I wasn’t allowed to listen to.
Right before this, my mother had a meeting at the police-station in Larvik, in the summer of 1979, I think it must have been.
When I had to sit, on the stairs, of the Police-station, in Larvik, (the old station, close to where we lived in Jegersborggate), for almost an hour, and a Police-officer went out, to look at me sitting there, and then went in.
I think my mother must have sold me to the Police.
(That my parents are some kind of Illuminati/underground).
Since she first used my, when I was eight years, to do shopping, in all the shops in Larvik, after my younger brother, Axel was born.
So that she exploited me.
And then, when she couldn’t control me, due to that I wanted to move to my father, then she sold me to the Police(/Illuminati), as a target-guy, and co-operated with my father on this.
This is how I see this.
Why did my parents exploit me?
Because they are/were (my mother is dead), Illuminists, and the illuminist-agenda is that dark hair is best, like I wrote about on my blog, on Sunday morning. (That I met a Lituanian young woman, here in Liverpool, on Saturday night, who told me this to my face: ‘Alex is better (than me) since he has darker hair’).
So it’s about the colour of the hair.
So that’s how this is.
Sincerely,
Erik Ribsskog
|
|
15th August 2008 17:52:01 |
|
VISITOR ANALYSIS |
|
|
Referring Link |
http://www.google.ch/search?hl=de&q=Frimureri sivertzen&meta= |
|
Host Name |
178.19.3.213.fix.bluewin.ch |
|
IP Address |
213.3.19.178 [Label IP Address] |
|
Country |
Switzerland |
|
Region |
Basel-stadt |
|
City |
Basel |
|
ISP |
Swisscom Fixnet Is An Internet Service Provider In Ch |
|
Returning Visits |
0 |
|
Visit Length |
0 seconds |
|
VISITOR SYSTEM SPECS |
|
|
Browser |
MSIE 6.0 |
|
Operating System |
Windows XP |
|
Resolution |
1280×1024 |
|
Javascript |
Enabled |
Navigation Path
|
Date |
Time |
WebPage |
|
15th August 2008 |
16:04:53 |
www.google.ch/search?hl=de&q=Frimureri sivertzen&meta= |
Top of Form
Display Page URL not Title
Bottom of Form
PS.
Eks-mannen til tanta mi, Reto Savoldelli, bodde på en slags gård, eller herregård, eller noe slikt, oppå en ås, i en landsby, ca. en halvtime med bussen fra Aesch.
Jeg og søstra mi, var der, sommeren 1987, en dag, da vi egentlig var på besøk hos tanta vår Ellen, og kusina vår Rahel Savoldelli, som er skuespillerinne, i Berlin.
Rahel, var bare ni år, eller noe, da, og gikk av bussen på feil holdeplass.
Så måte Reto kjøre og hente oss.
Men vi fikk ikke noe mat, og vi fikk ikke komme inn i huset.
Men jeg og Pia, ble kjørt tilbake til Aesch, før middag, en mannlig transvestitt, med blond parykk, satt foran i bilen.
Så hva som foregikk på den gården, oppe i fjellet, i lansbyen ved Basel, det vet jeg ikke.
Men Reto, har visst hatt andre norske koner, enn tanta mi, for Rahel har en kusine som heter Solveig Savoldelli, sier hun, og det er vel ikke andre land enn Norge, hvor det navnet blir brukt.
Skulle man tro.
Og jeg har ikke klart å finne ut, hva som foregikk, på den gården, eller herregården, eller hva det var, like ved Aesch.
Da vi var ca. fire-fem år, jeg og søstra mi, så kom Reto på besøk, til bestefar og bestemor Ribsskog, i Nevlunghavn.
Han hadde helskjegg, mener jeg å huske.
Og han trylla fram noen kronestygger, bak øret, eller noe.
Og det syntes jeg og Pia var artig, men ellers så var han alvorlig.
Han hadde med en dame eller to vel.
Mulig stemora til Rahel, eller noe da.
Hva vet jeg.
Men om det er noe Illuminati-greier, med han Reto, og Ellen og Rahel osv., det vet jeg ikke, men jeg ville vel ikke sett bort fra at noe var rart.
Ellen så aldri på TV, de hadde ikke TV i huset, og hun røyka ikke vanlig sigaretter, men noen indiske håndrullede.
Så det er mulig at tanta mi, veit om noe greier, om at folk blir hjernevaska av TV.
Og det sies jo, har jeg hørt folk si, at det er mange tusen giftstoffer i vanlige sigaretter, har jeg hørt folk si, fra tid til annen.
Så at det kan være noe greier som foregår.
Rahel gikk også på steinerskole, og det gjorde også broren min, Axel, i Ullevålsveien der, i et år eller to.
Men han hadde konstentrasjonsvansker, antagelig pga. oppveksten med muttern osv., hvor det ofte var mer som en krigssone i huset, pga. skriking og hysteri osv.
Men sånn er det.
Axel pleide å gå å kikke i en dyrebutikk, på andre siden av Akersgata/Ullevålsveien, enn Steinerskolen, og Maria-kirken, het det vel, en katolsk kirke vel, i friminuttene osv.
Husker jeg Axel sa på 90-tallet.
Så jeg tror Axel han er smartere, enn han gir seg ut for, noen ganger, med at han ikke skjønner matte osv.
Han er ikke sånn, at han bare var i skolegården hele tiden.
Han har sin egen vilje osv., og jeg tror ikke han er så lett å hjernevaske.
Jeg tror det er bra, når man er på en skole, og gå å kikke litt i dyrebutikker og sånn, i friminuttene, for da får man litt avstand, til undervisningen, eller hjernevaskingen, eller hva de driver med.
Så er det lettere å holde en sund distanse, til hva enkelte lærere, måtte finne på å eventuellt si, av eventellt nonsense osv.
Så det tror jeg var ganske smart.
Jeg husker jeg selv pleide å kikke i alle butikkene, i Storgata på Østre Halsen, mens jeg venta på at Arne Thormod og muttern, skulle hente meg etter skolen, i 1. klasse, etter at vi hadde flytta til Larvik.
Og det kunne ofte ta litt tid, så da kikka jeg i halvpartene av butikkene der.
Så sånn var det.
Så vi får se om det er mulig å finne ut noe mer om det jeg skrev om her, ved senere anledning.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Og i 1979, like før jeg skulle flytte fra muttern til fattern, så fikk jeg noen gaver fra tante Ellen i posten, da vi bodde i Jegersborggate.
Da dytta muttern meg ned trappa, for å få se hva de gavene var, som kom i posten.
Det var flere små gaver, som postmannen klarte å dytte gjennom postluka, i døra.
Jeg ble forbanna på muttern, og ba henne la gavene mine være i fred.
Og da svarte muttern meg noe sånt, som at da kan du bare ha det så godt.
Det var noe hjemmelaget nougatt, eller noe slikt, med de gavene.
Noe hun kan ha kjøpt på noe marked eller noe.
Muttern gikk jo for å være sinnsyk, men det kan kanskje ha vært at hun bare gjorde seg til, og at det kunne ha vært noe galt med den her nougatten da.
For at de synes jeg var feig eller homo da, siden jeg ville flytte fra muttern til fattern.
Og at de sendte noe nougatt, fyllt med noe dritt, til Norge da, siden de ikke likte det.
Jeg la igjen ca. halvparten til søstra mi da.
Av de her nougattene, pakka i plast da, men uten merkenavn.
Men men.
Mer da.
Jo jeg fikk også noen ubrukelige langrenn-ski, da jeg flytta til fattern, fra Arne Thormod, som var gule, og som jeg måtte gå på, på jordet ved siden av huset til bestemor Ågot, på Sand, ved Berger, der fattern bodde.
Kanskje mønsteret gikk feil vei på de skia, for jeg ble dårligere til å gå på ski, etter at jeg hadde hatt de skia.
At det var noe mafia-tull?
Hva vet jeg.
Mer da.
Jo, da jeg var ca. åtte år, så tok muttern med meg, ned en gate, som gikk nedover, fra Jegersborggate, der vi bodde i Larvik.
Så gikk vi et par kvartaler, og da var vi ved den gamle politistasjonen der.
Og da ba muttern meg sette meg på trappa der.
Og det gjorde jeg.
Jeg satt der i en halv time, minst vel.
Etter at jeg hadde sitti der, kanskje et kvarter.
Så kom det en politimann, eller noe, og glante på meg, mens jeg satt på trappa da.
Så venta jeg et kvarter eller halvtime til, så kom muttern ut.
Men muttern forklarte aldri hva dette besøket på politistasjonen i Larvik, i 1978, eller noe, var i anledning av.
Så det lurer jeg på enda.
Men man kan vel ikke skjønne alt.