johncons

Stikkord: Politiet i Larvik

  • Jeg sendte en e-post til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Deres brev fra 7. februar/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel slektskapsforhold
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 16. april 2024 kl. 04:57
    Til: sfvtpost@statsforvalteren.no
    Kopi: post@siv.no, Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, postmottak@sivilombudet.no, firmapost@siv.no, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Postmottak Sykehuset Østfold <postmottak@so-hf.no>, epost@nito.no
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 25. mars.
    (Se vedlegg).
    Jeg ønsker å klage, på dette avslaget, til sjølve statsforvalteren.
    For det første så har dere ikke fått med dere, en mail, som jeg sendte 1. april, til Sykehuset i Vestfold.
    Der kan man se, at Sykehuset i Østfold, sendte meg min mors dødsattest, mens jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
    Så hvorfor skal da Sykehuset i Vestfold tulle.
    Vestfold (Larvik tingrett) har også nekta meg offentlig skifte, i arve-oppgjøret etter min danskfødte mormor (som bodde i Nevlunghavn).
    Hu døde i 2009, og jeg har fortsatt ikke fått min arv (selv om min mor døde i 1999).
    Og det på tross av, at min mor var eldste avkom.
    Og jeg er min mors eldste avkom.
    Så Vestfold driver med noe dritt, må jeg si.
    De har også ei gal tysk psykolog-dame som forfulgte meg, da jeg bodde i England (etter at min mors yngre bror Martin lurte meg til å gå til lege/psykolog, etter at jeg måtte avbryte studier i Sunderland, i 2005, etter at Lånekassa og HiO IU tulla med meg).
    Og Larvik-politiet nekter å etterforske et mordforsøk mot meg, som skjedde 25. juli 2005, på min onkel Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård Løvås, i Kvelde.
    Så her er det bare tull og tøys, fra Vestfold, må jeg si.
    Og dere har visst oppløst Vestfold og Telemark felles-fylke.
    Men dere har fortsatt felles statsfovalter/fylkesmann.
    Dere burde kanskje heller kalt dere opp etter en kommune (Nissedal) som ligger ganske sentralt i regionen.
    Så hadde det blitt Statsforvalteren i Nissefylke eller Nisseland.
    Det hadde kanskje passa bedre.
    Dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    PS.
    At min mor (som forresten ble kremert) skal være så opptatt av dette, der hu ligger (som aske) flere meter under jorda (i Drøbak).
    Det synes jeg at høres rart ut.
    Der har hu liggi i bortimot 25 år.
    De som fortsatt lever, burde settes i høysetet, mener jeg.
    Så dette må jeg klage på.
    Dette er for å beskytte Robak-familien (og min tremenning Espen Robak, som er en anerkjent/’professor Baltazar-aktig’ finans-takserer i New York) kan det virke som.
    Og eventuelt andre psykologer, som har delt ut LSD i hytt og pine, til min mor (og andre) på 70/80/90-tallet.
    Og det er også sånn, at disse ‘krokodille-tårer-psykologene’ fikk politiet til å tvangsinnlegge meg, på urettmessig vis, i 2015.
    Og ei som er datter av ei venninne av Larvik-gategutt/by-original Egil ‘Tin-Tin’ Hansen, har fått godkjent et besøksforbud mot meg, selv om hu er ei jeg aldri har møtt, og ikke har noen interesse for (Larvik-jentene (hvor min mor bodde) var ikke så pene som Berger-jentene (hvor min far bodde) synes jeg, så jeg aldri vært gæern etter noen Larvik-jenter egentlig.
    Så dette er bare tull fra politiet, osv.
    Og jeg er heller ikke typen, til å banke opp/plage damer.
    Så dette er bare tull og tøys fra Larvik-nisser (som er sure fordi at jeg flytta til min mor i Larvik til min far på Berger i 1979, og fordi at jeg/vi bodde på Østre Halsen, fram til 1978, så jeg bodde bare et drøyt år, i det samme nabolaget, som han Tin-Tin (som jeg mistenker at voldtok/misbrukte min lillesøster Pia, under hans politi/røver-lek, på 70-tallet) i Larvik sentrum).
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: man. 1. apr. 2024 kl. 21:35
    Subject: Oppdatering/Fwd: Deres brev fra 7. februar/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel slektskapsforhold
    To: <post@siv.no>
    Cc: Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <postmottak@sivilombudet.no>, <firmapost@siv.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Postmottak Sykehuset Østfold <postmottak@so-hf.no>
    Hei,
    jeg har i dag fått noen anonyme mailer, hvor det står, at min mor bodde på Bjønnesåsen sinnssykehus (på Nøtterøy/Borgheim) etter at hu flytta fra Granli sinnssykehus, i 1987 eller 1988).
    Min lillesøster Pia og jeg besøkte vår mor der, i 1988.
    Men det gikk gjennom min lillesøster Pia (som bodde hos en slags tater-familie (Humblen/Snoghøj/Brekke-familien) som hadde stjålet min far og lillesøster, på begynnelsen av 80-tallet, der de bodde, i Havnehagen 32, på Bergeråsen, i daværende Svelvik kommune).
    Så jeg var ikke helt med på hva dette stedet het.
    (Pia mente, at det var morsomt å dra til dette stedet (på Nøtterøy/Borgheim) siden at det var nær Tønsberg sentrum (og at vi kunne ta bussen inn dit, hver dag).
    Og siden at Pia bodde, hos de nevnte taterne, så var dette også noe sosialt, på den måten at jeg fikk tilbringe noe slags kvalitets-tid (som de sier nå) i lag med min lillesøster, som jeg ikke så ofte, siden at jeg ikke var så veldig velkommen, nede hos min fars samboer Haldis Humblen og de, i Havnehagen 32, på Bergeråsen).
    Så jeg har seinere lurt på om det på Borgheim/Nøtterøy var et krisesenter (som lå like ved der min mor fikk seg leilighet (i Lysakerveien) også på Borgheim, seinere i 1988).
    Men det var visst et sinnssykehus, som lå en kilometer eller to unna Lysakerveien (hvor min mor bodde, i bortimot ti år, etter å ha vært, på de nevnte sinnssykehusene).
    Så det er litt dumt, å få vite om sånt her, i anonyme mailer.
    Så jeg gjentar igjen mitt krav, om å få kopi av min avdøde mors papirer, i forbindelse med hennes tvangsinnleggelser, osv.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så fikk jeg min mors dødsattest tilsendt (se vedlegg) fra Moss sykehus (hvor min mor døde, i 1999).
    Så de er mye greiere, på den andre sida av Viken/fjorden, virker det som.
    Selv om de vel snakker like bredt/rart der (i Østfold) som dere gjør (i Vestfold).
    Skjerpings!
    PS 2.
    Her kan dere se, de rare mailene som jeg får, på grunn av dette tullet deres (at dere nekter å sende meg, de aktuelle papirene/dokumentene, om dette):
    ‘Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Institusjonen på Borgheim
    Anonymousemail <noreply@anonymousemail.me> 1. april 2024 kl. 15:09
    Til: eribsskog@gmail.com
    Powered by Anonymousemail → Join Us!
    het Bjønnessåsen sinnsykehus. Kanskje like brutalt der som på Granli sinnsykehus. Ole Herman “LSD” Robak styrte også dette stedet med jernhånd.’.
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tor. 15. feb. 2024 kl. 06:24
    Subject: Deres brev fra 7. februar/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel slektskapsforhold
    To: <post@siv.no>
    Cc: Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <postmottak@sivilombudet.no>, <firmapost@siv.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>
    Hei,
    jeg viser til deres nevnte brev.
    (Se vedlegg).
    Jeg synes at dere ‘sørlendinger’ gjør dere så ekle/vrange/klamme her.
    Jeg ønsker å få svar fra sykehus-direktøren om dette.
    For å ta med om det klamme, så døde min mor, da hu var i begynnelsen av 50-åra.
    Hu skilte seg fra min far (Arne Mogan Olsen) da hu var i midten av 20-åra.
    Hu flytta da ned til Larvik/Vestmarka (hu kidnappa/dro med min lillesøster Pia og meg) via sine foreldre i Sætre/Hurum.
    Og der begynte hu å gå på nattklubber, i helgene (etter å ha lagt Pia og meg).
    Og hu møtte Arne Thormod Thomassen, på Grand hotell (muligens på nattklubben Camel Club).
    Men da hu var i midten av 30-åra så flytta Arne Thomassen fra henne, og han ble istedet samboer med Mette Holter i Oslo (dette var visstnok snakk om samme Holter, som i Holterveien (i Drøbak) hvor min mor bodde, da hu døde)).
    Etter dette igjen, så hadde ikke min mor noen fler samboere (tørr jeg å påstå).
    Hu hadde muligens noen kjærester/elskere.
    Men ikke noe sånn ‘heavy-e’ greier.
    (Såvidt meg bekjent).
    Det var blant annet sånn, at jeg det var jeg som kjørte henne, til visningen, i Holterveien (i Drøbak) i 1996.
    Og så sier kanskje en annen slektning, det og det.
    Så jeg synes det blir som noe latterlig, med denne diskusjonen.
    Det kan jo være, at min mor, ble kjent med en alkis kanskje, da hu bodde/levde, som en gammel tante, i Drøbak (fra 1996).
    Men at det skal være noe relevant, angående hvem som får vite, hva min mor led av.
    Det synes jeg at blir som noe dumt/idiotisk.
    Jeg kjente jo min mor, i 30-40 år.
    Men så ble hu kanskje kjent med, en alkis (eller noe) den siste uka (eller måneden) som hu levde.
    Og så sier den og den myndigheten, at da er det snakk om en nærmeste pårørende.
    Det blir som noe idioti, synes jeg.
    Dere burde heller legge vekt på, at jeg er min mors eldste sønn/avkom, vil jeg si.
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tir. 30. jan. 2024 kl. 12:42
    Subject: Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel slektskapsforhold
    To: <post@siv.no>
    Cc: Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <postmottak@sivilombudet.no>, <firmapost@siv.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 22. januar.
    (Se vedlegg).
    Dette blir som noe flisespikking, synes jeg.
    Dere sier at jeg ikke er/var min mors nærmeste pårørende.
    Men det er ikke et uttrykk som jeg bruker til daglig.
    Så det blir litt gresk for meg.
    Fakta er, at jeg er min mors eldste sønn og også eldste avkom.
    (Både min lillesøster Pia og min yngre halvbror Axel er yngre enn meg.
    Jeg er født i 1970.
    Og min lillesøster er født i 1971.
    Og min yngre halvbror Axel er født i 1978).
    Det var sånn, at min mor døde før sin mor.
    Min mor døde i 1999.
    Og min mormor døde i 2009.
    Men likevel så er det jo sønnene/døtrene som arver, og ikke mora.
    Så dette gir ingen mening for meg, at jeg ikke skal ha vært nærmeste pårørende.
    Og jeg har heller ikke noe kontakt, med de andre i slekta.
    De har ranet meg for arv, etter min mormor (som var danskfødt) som døde i 2009 (som nevnt).
    Så det hjelper ikke meg, om dere sender disse papirene, til noen andre i slekta.
    De bare raner meg og tuller med meg uansett.
    (Min mor var også eldst.
    Og hennes yngre søsken (Martin og Ellen som er død) var/er kanskje litt umodne.
    For å si det sånn).
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tor. 28. des. 2023 kl. 09:16
    Subject: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel slektskapsforhold
    To: Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>
    Cc: <post@siv.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <postmottak@sivilombudet.no>, <firmapost@siv.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>
    Hei,
    jeg har bestilt min mors journal (hennes ‘sinnsykehus-historie’) fra Sykehuset i Vestfold.
    (Se vedlegg).
    Men det står ingenting, om min mors opphold på Grani sinnsykehus (i Sem) hvor hu var tvangsinnlagt, i et par år vel, fra vinteren/våren 1986 (kan det vel ha vært).
    Og hu var også tvangsinnlagt, et par ganger, på 70-tallet (i en uke eller to av gangen) sånn som jeg husker det.
    Samt at det var sånn, at min mor var på en institusjon på Borgheim (et steinkast unna der hu bodde i 1995) rett etter det med Granli sinnsykehus.
    Dette (på Borgheim) er visst et krise-senter, virker det som, på nettet.
    Men min lillesøster Pia (hu som var grunnen til at min mor prøvde å ta selvmord, siden at hu absolutt ville ha en negerunge) hu sa, på 80-tallet, at den institusjonen på Borgheim, var et nytt sinnsykehus (husker jeg).
    Så jeg skulle gjerne hatt alt av journal-greier, etter min mor, og ikke bare noe rask.
    (For å si det sånn).
    Dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    PS.
    Det står heller ikke noen underskrift/navn, på det brevet som jeg fikk, fra Sykehuset i Vestfold.
    Så det tyder vel på at det er noen ugler i mosen.
    (Må man vel si).
    Her er det snakk om noen som skammer seg så mye (over det de gjør) at de ikke tørr å skrive navnet sitt.
    (Kan det virke som).
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tor. 5. okt. 2023 kl. 16:06
    Subject: Oppdatering/Fwd: Forespørsel slektskapsforhold
    To: <post@siv.no>
    Cc: Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <postmottak@sivilombudet.no>, <firmapost@siv.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>
    Hei,
    for noen dager siden, så fikk jeg noen anonyme mailer, som ga inntrykk av at min mor (Karen Ribsskog) fikk LSD-behandling, av sin lege-slektning Ole Herman Robak.
    (Min mors kusine (Liv-Karin) på Vestlandet, er gift med Robak sin fetter.
    Noe sånt).
    Så jeg lurer igjen på dette, om jeg kan få kikke på min mors journal.
    Med hilsen
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: ons. 13. jan. 2010 kl. 08:17
    Subject: Re: Forespørsel slektskapsforhold
    To: <firmapost@siv.no>
    Hei,
    takk for svar!
    Min mor het Karen Ribsskog og fødselsnummeret er 140648 38807.
    Jeg sender med kopi av fødselsattest, som viser at jeg er hennes sønn, og kopi av testament fra min mormor Ingeborg Ribsskog, som viser at jeg er min mors eldste barn.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Hvis dere fortsatt har en sjef som heter Ek, fra Drammen, så hils han Kenneth Ek, som flytta til Tønsberg, fra Drammen, som jeg såvidt kjente, gjennom søstra mi, og fra en gang jeg besøkte mora mi på Nøtterøy, og møtte han i Tønsberg sentrum da, på slutten av 80-tallet.
    Søstra hans hadde visst tatt selvmord sa søstra mi.
    Men det har jeg ikke tenkt å spørre mer om, det var bare noe jeg kom på, selv om jeg syntes det hørtes litt rart ut.
    Men men.
    2010/1/13 <firmapost@siv.no>
    Vedrørende innsyn i pasientjournal
    Vi har mottatt e-post fra deg hvor du ber om innsyn i opplysninger i din mors pasientjournal.
    En pasient kan be om innsyn i egen journal. Det følger av pasientrettighetsloven
    § 5-1. Det samme gjelder den som representerer pasienten gjennom en skriftlig fullmakt. Det er ikke dokumentert at du representerer din mor i saken og du kan derfor ikke få innsyn i hennes journal.
    Dersom pasienten er død har nærmeste pårørende rett til innsyn i journal, om ikke særlige grunner taler mot dette. Det vises til pasientrettighetsloven § 5-1 femte ledd.
    Dersom det er tilfelle i din sak, ber vi deg ta ny kontakt hit hvor du også oppgir din mors navn og fødselsnummmer og godtgjør at du er nærmeste pårørende
    Vår avgjørelse kan påklages hit innen fire uker jf pasientrettighetsloven § 7-4 jf § 7-1.
    Vennlig hilsen
    Halfdan Aass
    fagdirektør
    3 vedlegg
    IMG_20240416_0001 paint.jpg
    689K
    IMG_20240416_0002.jpg
    656K
    IMG_20240416_0003.jpg
    450K

    PS.

    Her er vedleggene:

  • Her var butikken til Fru Landhjem. Hu hadde lagerinngang, ved hekken der, og der så jeg en dag, at katta vår, Pusi, gikk inn. Så kjefta jeg i butikken

    butikken til fru landhjem

    PS.

    Nederst i bakken der, så lå politistasjonen, i Larvik, tidligere.

    Mora mi dro med meg dit en gang, våren 1979 kanskje.

    Og da måtte jeg sitte på trappa der, i en halvtime kanskje.

    Mens mora mi prata med politiet om noe.

    En politimann, litt oppi åra vel, i sivil, kom ut og kikka såvidt på meg vel.

    Så den episoden var litt snodig, har jeg tenkt på, i ettertid.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og da jeg gikk inn i butikken til Fru Landhjem.

    Og klagde, på det, at hu tok inn katta.

    Så tok Fru Landhjem meg med ned på lageret og på spiserommet, og viste at der ga hu mat til byens katter.

    For døra til lageret stod på gløtt da, (ihvertfall innimellom).

    Og da syntes jeg det var greit.

    For Pusi fikk noen ganger ikke så mye mat hjemme.

    Vi hadde kanskje dårlig råd, og katta gikk for lut og kaldt vann, kanskje.

    Den var ihvertfall ofte sulten.

    Men kan si det sånn, at mora vår nesten ikke klarte å ta vare på en katt.

    Hu var så affektert og/eller fjern, kan man kanskje si.

    Så hu glemte kanskje katta innimellom.

    Men men.

    PS 3.

    Så Fru Landhjem ble nesten som en kamerat av meg.

    Det var hu og Frode Kølner som var ‘kammerata’ mine liksom.

    Bestekamerata, kan man kanskje si.

    Jeg gikk ofte innom Fru Landhjem, etter dette.

    Og en gang fikk jeg en fotball-pocket.

    Og noen ganger ba hu meg om å gå på Posten, for å hente noen pakker.

    Og det var alltid noe reklameplakater.

    Så da ble jeg litt skuffa gitt.

    Men men.

    (Dette skjedde vel en par-tre ganger.

    Jeg bodde ikke i Jegersborggate, så lenge.

    Bare et og et halvt år, eller noe.

    Selv om det skjedde ganske mye der.

    Mora mi sendte meg jo til faren min, i oktober 1979 vel.

    Og vi flytta inn i Jegersborggate, i mai 1978, vel.

    Men jeg var på besøk i Jegersborggate, hver tredje helg cirka, fra høsten 1979 da.

    Og en gang, så tok jeg med Pusi.

    For Pusi var vel mest min katt, og jeg bodde aleine på Bergeråsen.

    Så da mora mi og dem flytta til Stenseth Terrasse, ved Drammen.

    Så begynte jeg å ta med Pusi hjem til meg, på Bergeråsen.

    Noe faren min vel kanskje ikke likte.

    Og kanskje ikke mora mi og dem heller.

    Men jeg fikk det til sånn, ihvertfall.

    At vi skulle ha Pusi annenhver gang.

    Men andre gangen, som jeg skulle ha Pusi, så hadde en familie på Stenseth Terrasse, rappa Pusi.

    Og etter det, så beholdt jeg Pusi, siden mora mi og dem ikke klarte å passe på at den familien ikke rappa katta da.

    Men så flytta søstera mi og dem tilbake til Larvik.

    Til det samme huset i Jegersborggate, som hadde blitt pussa opp, eller noe vel.

    Og da tok jeg med Pusi en helg, til Larvik.

    Og da hadde visst Pusi dansa i gatene rundt Jegersborggate, sa Fru Landhjem, da jeg var der neste gang.

    For så glad hadde Pusi blitt for å se Larvik og butikken til Fru Landhjem igjen da.

    Og Fru Landhjem besøkte også meg og Pusi, i Hellinga 7B, på Bergeråsen.

    For Fru Landhjem var kjent rundt Svelvik.

    For hu syntes det var så fint å kjøre langs Drammensfjorden.

    Så hu kjørte ofte omveien rundt Svelvik, når hu kjørte mellom Sande og Drammen da.

    Selv om det kanskje er en halvtime eller tre kvarter ekstra.

    Noe sånt.

    Men men.

    Fru Landhjem henta meg hos farmora mi på Sand.

    Hu spurte noen folk og fant fram da.

    Og vi kjørte for å besøke katta da.

    Og da satt Pusi bare på trappa, til leiligheten til faren min da, i Hellinga.

    Noe den pleide å gjøre.

    For den var som en hund nesten.

    Pusi var en norsk skogkatt, som var fra Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Hvor vi bodde før vi flytta til Jegersborggate.

    Det var en vill hunkatt, som hadde født Pusi i kjelleren til naboen, (Pål Andre og de vel).

    Og vi fikk en av kattungene.

    Vi pleide også før dette å mate villkattene med brunost, osv., husker jeg.

    Mora vår syntes det var artig, vi kunne mate de fra kjøkkenvinduet vårt.

    Villkattene kom utafor det vinduet når vi spiste frokost, var det vel.

    Og det syntes mora vår var stas da.

    Og ga brunost til villkattene, husker jeg.

    Men men.

    PS 4.

    Butikken til Fru Landhjem var forresten en kolonial.

    Og vi kjøpte kaffen vår der, husker jeg.

    Hu malte kaffebønnene i en sånn elektrisk kværn, mens kundene venta.

    En gang måtte jeg bruke noen mynter, som jeg hadde fått av faren min, på å kjøpe kaffe til mora mi og stefaren min, Arne Thomassen da.

    Da kjøpte jeg også en karamell vel.

    Og da fikk jeg kjeft av Fru Landhjem.

    Siden jeg brukte mora mi sine penger, på å kjøpe karameller til meg selv, osv.

    Men så forklarte jeg det, at dette var snakk om mine penger, som jeg hadde fått av faren min da, som bodde på Berger.

    Og da fikk Fru Landhjem og hu kona som var innom litt sjokk vel.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Ribsskog-familiens forbannelse

    Vi vet at min grandonkel, tror jeg det må være, på morssiden, Øyvin Ribsskog, han var politi, og også forfatter.

    I 1940, så trodde nok han, at Hitler kom til å få kontroll over verden, så han ga ut boken, som het noe slik som ‘Hemmelige språk’, hvor han tar for seg, og avslører, tater-språk, tivolifolkets-språk, bankespråk og forbryterspråk mm.

    Lite visste Øyvin Ribsskog, at Hitler kom til å ta sitt eget liv, i en bunkers, under Berlin, snaue fem år senere.

    Neida.

    Og hva skjedde da?

    Joda, alle disse sverger selvfølgelig hevn, siden deres hemmeligheter og språk nå var blitt avslørt.

    Taterne sverger hevn, tivolifolket sverger hevn, det samme gjør forbryterne og bankerne.

    Så sliter vi i Ribsskog-familien nå til dags da, med at vi er forfulgt av både mafian og illuminati og tivolifolket, og det som er.

    Så sånn er det.

    Så dette er forbannelsen jeg lever under.

    Og politiet, de verner heller etterkommerne til Øyvin Ribsskog, (som var lennsmann), og ofrer etterkommerne til Johannes, (som ‘kun’ var rådmann i Hadsel, i Vesterålen, i Nordland), sånn at forbryterne og taterne og illuminati osv., skal føle at de har fått hevn, for denne boken.

    Og, min farfars navn, var jo Øivind Olsen.

    Så å la meg bo alene på Bergeråsen, i en leilighet, fra jeg var ni år, med Ribsskog-navnet til mora mi, og en bestefar ved navn Øivind, dette var nok fordi at jeg da ble brukt som noe lokkemat, for at alle disse forskjellige hevnerne, skulle få muligheten til å angripe meg, og få hevn da, for denne nevnte boken, ‘Hemmelige språk’.

    (For døra stod alltid åpen i leilighetene, jeg bodde alene i, i Hellinga og Leirfaret, for faren min sa at vi ikke skulle låse.)

    Et plott nok satt opp i samarbeid mellom mine foreldre og Larvik-politiet og/eller illuminati da.

    Så jeg er altså ofret av politiet, sånn at forbryterne og bankerne og tivolifolket osv., skal få lov å hevne seg på meg da, resten av livet, som en slags kompansasjon, for at de skal få hevnet seg da, på denne ‘hemmelige språk’-boken til Øyvin Ribsskog, og så har man ofret meg, i en slags avtale, mot at de andre i Ribsskog-familien skal få gå i fred.

    Noe sånt.

    Noe er det ihvertfall som har foregått.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Did my parents sell me to the Illuminati/New World Order as a child?

    Now, I thought of the e-mails from Nick Ewans.

    Showing that my mother went on a spending-spree(?) in Copenhagen and Oslo, in 1983.

    And that my father got an amount of money, that is difficult to see why he would get, that is around £100k in todays money, from Frankfurt, in 1986.

    And, I remember that my mother and father had a meeting, before I moved to my father from my mother, in 1979, that I wasn’t allowed to listen to.

    Right before this, my mother had a meeting at the police-station in Larvik, in the summer of 1979, I think it must have been.

    When I had to sit, on the stairs, of the Police-station, in Larvik, (the old station, close to where we lived in Jegersborggate), for almost an hour, and a Police-officer went out, to look at me sitting there, and then went in.

    I think my mother must have sold me to the Police.

    (That my parents are some kind of Illuminati/underground).

    Since she first used my, when I was eight years, to do shopping, in all the shops in Larvik, after my younger brother, Axel was born.

    So that she exploited me.

    And then, when she couldn’t control me, due to that I wanted to move to my father, then she sold me to the Police(/Illuminati), as a target-guy, and co-operated with my father on this.

    This is how I see this.

    Why did my parents exploit me?

    Because they are/were (my mother is dead), Illuminists, and the illuminist-agenda is that dark hair is best, like I wrote about on my blog, on Sunday morning. (That I met a Lituanian young woman, here in Liverpool, on Saturday night, who told me this to my face: ‘Alex is better (than me) since he has darker hair’).

    So it’s about the colour of the hair.

    So that’s how this is.

    Sincerely,

    Erik Ribsskog

  • More from the ush.net message-board about my upbringing in Nevlunghavn etc.

    Re: A crazy person emails the queen
    by johncons on Tue Dec 30, 2008 5:33 am

    Tom U4EA wrote:
    Is there another forum you could post on perhaps?

    Well, it was you lot who brought me here by linking to my blog.

    But I admit that I lose a bit of temper by the attacks, so I’ll try to calm down a bit.

    So sorry if I went to far when I attack back.

    But anyway.

    Now, I’ve been thinking throught things a bit.

    There’s obviously some kind of war, but noone has leveled with me, so I don’t know where the fronts are.

    But, I think I have been used as a spy/target-guy, by the Government in Norway, without me knowing, before 2003 as well,
    when I overheard I was being followed by the mafia.

    I think this goes back to my upbringing in Larvik, in Norway.

    When I was five or six years, then my grandparents (Ingeborg and Johannes Ribsskog), and my mother (Karen Ribsskog), they
    were having some kind of plot, to test me, in the garden in Nevlunghavn.

    If I would tell on my sister if my grandmother gave me candy.

    But I knew that she would give me stick if I told on my sister, because I had gotten stick for things like that earlier.

    So I didn’t tell on my sister.

    And then my grandfather shaked his head, and the three of them, who had planned this scene, it’s obvious to me, in
    cooperation with my sister.

    So they must have told my sister to trick me, to then see if I would tell on her, if my grandmother gave me candy.

    I think this probably sounds dum for the people reading here.

    But they must have been some kind of spies.

    But I think they couldn’t use me, since I had control, even if I was down.

    Something like this.

    And when I was around eight, my mother brought me to the Police-station in Larvik, and I had to sit on the stairs
    outside the Police-station for 30-40 minutes.

    A police-officer went out, looked at me, sitting on the stairs, and went back in for the meeting with my mother,
    it must have been.

    And right after that I moved to my father.

    So maybe I’m being used as a spy by the Government since they know I have control, and that I’m very square, and
    don’t do phoney stuff?

    I don’t really know who it is that they are using me against, and how this work, but I’m being manipulated, so that
    I work in this and this job, where there are problems with mob etc., it seems.

    Both in Norway and Britain.

    So I have to try to think more about what’s really going on.

    Sorry again for the outburst earlier!

    I’ll try to behave a bit better in the future.

    Sincerely,

    Erik Ribsskog

    http://www.ush.net/board/viewtopic.php?f=4&t=229585&p=2914842#p2914842

  • Basel er visst et Illuminati ‘stronghold’. Tanta mi har bodd der. (In Norwegian).

    Magnify User (blogger)

    15th August 2008 17:52:01

    VISITOR ANALYSIS

    Referring Link

    http://www.google.ch/search?hl=de&q=Frimureri sivertzen&meta=

    Host Name

    178.19.3.213.fix.bluewin.ch

    IP Address

    213.3.19.178 [Label IP Address]

    Country

    Switzerland

    Region

    Basel-stadt

    City

    Basel

    ISP

    Swisscom Fixnet Is An Internet Service Provider In Ch

    Returning Visits

    0

    Visit Length

    0 seconds

    VISITOR SYSTEM SPECS

    Browser

    MSIE 6.0

    Operating System

    Windows XP

    Resolution

    1280×1024

    Javascript

    Enabled

    Navigation Path

    Date

    Time

    WebPage

    15th August 2008

    16:04:53

    www.google.ch/search?hl=de&q=Frimureri sivertzen&meta=
    johncons-mirror.blogspot.com/2007/11/tittel-p-tema-stoltenberg-familien-i.html

    Top of Form

    Display Page URL not Title

    Bottom of Form

    PS.

    Eks-mannen til tanta mi, Reto Savoldelli, bodde på en slags gård, eller herregård, eller noe slikt, oppå en ås, i en landsby, ca. en halvtime med bussen fra Aesch.

    Jeg og søstra mi, var der, sommeren 1987, en dag, da vi egentlig var på besøk hos tanta vår Ellen, og kusina vår Rahel Savoldelli, som er skuespillerinne, i Berlin.

    Rahel, var bare ni år, eller noe, da, og gikk av bussen på feil holdeplass.

    Så måte Reto kjøre og hente oss.

    Men vi fikk ikke noe mat, og vi fikk ikke komme inn i huset.

    Men jeg og Pia, ble kjørt tilbake til Aesch, før middag, en mannlig transvestitt, med blond parykk, satt foran i bilen.

    Så hva som foregikk på den gården, oppe i fjellet, i lansbyen ved Basel, det vet jeg ikke.

    Men Reto, har visst hatt andre norske koner, enn tanta mi, for Rahel har en kusine som heter Solveig Savoldelli, sier hun, og det er vel ikke andre land enn Norge, hvor det navnet blir brukt.

    Skulle man tro.

    Og jeg har ikke klart å finne ut, hva som foregikk, på den gården, eller herregården, eller hva det var, like ved Aesch.

    Da vi var ca. fire-fem år, jeg og søstra mi, så kom Reto på besøk, til bestefar og bestemor Ribsskog, i Nevlunghavn.

    Han hadde helskjegg, mener jeg å huske.

    Og han trylla fram noen kronestygger, bak øret, eller noe.

    Og det syntes jeg og Pia var artig, men ellers så var han alvorlig.

    Han hadde med en dame eller to vel.

    Mulig stemora til Rahel, eller noe da.

    Hva vet jeg.

    Men om det er noe Illuminati-greier, med han Reto, og Ellen og Rahel osv., det vet jeg ikke, men jeg ville vel ikke sett bort fra at noe var rart.

    Ellen så aldri på TV, de hadde ikke TV i huset, og hun røyka ikke vanlig sigaretter, men noen indiske håndrullede.

    Så det er mulig at tanta mi, veit om noe greier, om at folk blir hjernevaska av TV.

    Og det sies jo, har jeg hørt folk si, at det er mange tusen giftstoffer i vanlige sigaretter, har jeg hørt folk si, fra tid til annen.

    Så at det kan være noe greier som foregår.

    Rahel gikk også på steinerskole, og det gjorde også broren min, Axel, i Ullevålsveien der, i et år eller to.

    Men han hadde konstentrasjonsvansker, antagelig pga. oppveksten med muttern osv., hvor det ofte var mer som en krigssone i huset, pga. skriking og hysteri osv.

    Men sånn er det.

    Axel pleide å gå å kikke i en dyrebutikk, på andre siden av Akersgata/Ullevålsveien, enn Steinerskolen, og Maria-kirken, het det vel, en katolsk kirke vel, i friminuttene osv.

    Husker jeg Axel sa på 90-tallet.

    Så jeg tror Axel han er smartere, enn han gir seg ut for, noen ganger, med at han ikke skjønner matte osv.

    Han er ikke sånn, at han bare var i skolegården hele tiden.

    Han har sin egen vilje osv., og jeg tror ikke han er så lett å hjernevaske.

    Jeg tror det er bra, når man er på en skole, og gå å kikke litt i dyrebutikker og sånn, i friminuttene, for da får man litt avstand, til undervisningen, eller hjernevaskingen, eller hva de driver med.

    Så er det lettere å holde en sund distanse, til hva enkelte lærere, måtte finne på å eventuellt si, av eventellt nonsense osv.

    Så det tror jeg var ganske smart.

    Jeg husker jeg selv pleide å kikke i alle butikkene, i Storgata på Østre Halsen, mens jeg venta på at Arne Thormod og muttern, skulle hente meg etter skolen, i 1. klasse, etter at vi hadde flytta til Larvik.

    Og det kunne ofte ta litt tid, så da kikka jeg i halvpartene av butikkene der.

    Så sånn var det.

    Så vi får se om det er mulig å finne ut noe mer om det jeg skrev om her, ved senere anledning.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og i 1979, like før jeg skulle flytte fra muttern til fattern, så fikk jeg noen gaver fra tante Ellen i posten, da vi bodde i Jegersborggate.

    Da dytta muttern meg ned trappa, for å få se hva de gavene var, som kom i posten.

    Det var flere små gaver, som postmannen klarte å dytte gjennom postluka, i døra.

    Jeg ble forbanna på muttern, og ba henne la gavene mine være i fred.

    Og da svarte muttern meg noe sånt, som at da kan du bare ha det så godt.

    Det var noe hjemmelaget nougatt, eller noe slikt, med de gavene.

    Noe hun kan ha kjøpt på noe marked eller noe.

    Muttern gikk jo for å være sinnsyk, men det kan kanskje ha vært at hun bare gjorde seg til, og at det kunne ha vært noe galt med den her nougatten da.

    For at de synes jeg var feig eller homo da, siden jeg ville flytte fra muttern til fattern.

    Og at de sendte noe nougatt, fyllt med noe dritt, til Norge da, siden de ikke likte det.

    Jeg la igjen ca. halvparten til søstra mi da.

    Av de her nougattene, pakka i plast da, men uten merkenavn.

    Men men.

    Mer da.

    Jo jeg fikk også noen ubrukelige langrenn-ski, da jeg flytta til fattern, fra Arne Thormod, som var gule, og som jeg måtte gå på, på jordet ved siden av huset til bestemor Ågot, på Sand, ved Berger, der fattern bodde.

    Kanskje mønsteret gikk feil vei på de skia, for jeg ble dårligere til å gå på ski, etter at jeg hadde hatt de skia.

    At det var noe mafia-tull?

    Hva vet jeg.

    Mer da.

    Jo, da jeg var ca. åtte år, så tok muttern med meg, ned en gate, som gikk nedover, fra Jegersborggate, der vi bodde i Larvik.

    Så gikk vi et par kvartaler, og da var vi ved den gamle politistasjonen der.

    Og da ba muttern meg sette meg på trappa der.

    Og det gjorde jeg.

    Jeg satt der i en halv time, minst vel.

    Etter at jeg hadde sitti der, kanskje et kvarter.

    Så kom det en politimann, eller noe, og glante på meg, mens jeg satt på trappa da.

    Så venta jeg et kvarter eller halvtime til, så kom muttern ut.

    Men muttern forklarte aldri hva dette besøket på politistasjonen i Larvik, i 1978, eller noe, var i anledning av.

    Så det lurer jeg på enda.

    Men man kan vel ikke skjønne alt.