23
March 2009
10:55
Stikkord: Politiet i Oslo
-
Purring til politiet i Oslo. (In Norwegian)
-
Anmeldelse til politiet i Oslo av trusler på internett. (In Norwegian)
17
March 200923:25
PS.
Her er vedlegget:
-
Flashback til 90-tallet. (In Norwegian)
Da jeg våkna idag, så lurte jeg på om det som foregår nå, at jeg blir tulla med av politiet og alle slags mulige myndigheter.
Om det kan ha noe med, det som skjedde på midten av 90-tallet, da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen.
Så var det noen som rappa barbermaskinen min.
(Jeg mistenker nå at det kan ha evt. også vært naboen f.eks).
Så dro jeg til politistasjonen på Stovner, (siden Ellingsrudåsen hører under den politistasjonen), og anmeldte det her da.
Jeg jobba som leder på Rimi, på den her tida, på Rimi Nylænde.
Og det var en dårlig betalt jobb.
Men jeg var ambisiøs da, og ville bli assisterende butikksjef og butikksjef, så jeg jobba veldig hardt og effektivt, og jobba også mye ekstra.
Dvs. at jeg dukka opp på jobben, en time eller to, før jeg egentlig begynte, når jeg jobba seinvakt.
Og at jeg gjerne jobba en time eller to ekstra, på ettermiddagene, når jeg jobba tidligvakt.
Alt for å få butikken til å gå bra, sånn at jeg hadde sjanse til å få en karriere innen Rimi da, som jeg satsa på.
For jeg hadde egentlig bare den jobben, og ikke så mye familie og venner, som jeg kunne stole så mye på.
Så jeg tenkte det var smart å legge ned litt innsats, i å få et bra rykte innen Rimi og lære meg butikkyrke, fra grunnen, osv.
Så sånn var det.
Og jeg lærte ganske bra de forskjellige bestillingene, og å legge opp disken sånn at den så velfylt og fin ut og jeg var fruktkurs og sånne ting da.
Det var jo litt artig å være leder i butikk, og ha ansvar, dvs. at man åpnet og stengte butikken, og hjalp de andre medarbeiderne hvis de hadde problemer osv.
Så sånn var det.
Og søstra mi, Pia Ribsskog, og kameraten min, Glenn Hesler, de hadde flytta fra Ungbo.
Mens jeg stod på venteliste, på Rimis leiligheter i Waldemar Thranes gate.
Så bodde det noen ungdommer, på Ungbo.
Da jeg flytta inn på Ungbo, i 1991, så var jeg jo yngst av de som bodde der.
Jeg hadde bodd et år hos familien til halvbroren min, Axel Thomassen, men stemoren hans, Mette Holter, hun sa at jeg måtte finne meg et annet sted å bo.
Så hang det plakater om Ungbo, på T-banen, så det var derfor jeg havna i Ungbo, for jeg måtte flytte fra Axel og dem.
Det var bare meninga at jeg skulle bo der et år og.
Så sånn var det.
Men da jeg fortsatt bodde på Ungbo, i 1995, fire år seinere, så var jeg eldst der da, for da hadde alle de andre flytta i mellomtida.
Men Rimi-jobben var ganske dårlig betalt, så jeg hadde ikke råd til å leie en leilighet nede i byen, til 5000-6000 f.eks., det hadde jeg ikke råd til, jeg hadde en årslønn på 130-140.000 før skatt, rundt 1994.
Men Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gt., de kosta bare rundt 2500 kroner i måneden, så der hadde jeg råd til å bo da, selv om de leilighetene var i minste laget.
Men men.
Men det var nedgangstider, da jeg var ferdig i militæret.
Så jeg fant meg ikke noe annen jobb, selv om jeg hadde bra karakterer fra videregående og høyskoleutdannelse, som jeg bare manglet noen få vekttall på.
Jeg burde kanskje ha fullført høyskoleutdannelsen, men søstra mi, hun flytta inn på rommet mitt, på Ungbo, for hun hadde ikke noe sted å bo.
Så jeg måtte nesten satse på å få meg en jobb, syntes jeg, istedet for å studere, for det var nesten som at jeg forsørga søstra mi, syntes jeg.
At jeg var nesten som en foreldre for henne da, de første månedene etter at jeg var ferdig med militæret.
På den måten at hun bodde på rommet mitt, og fikk mat osv., selv om hun fikk arbeidsledighetspenger etterhvert.
Så sånn var det.
Og jeg var litt skeptisk til å ha for mye gjeld og.
For det hadde folk sagt, da jeg studerte på NHI, at man var ikke sikret jobb, med to år fra NHI, så derfor var jeg litt skeptisk til å ta opp mer studielån etter militæret, siden det var nedgangstider osv.
(Noe som kanskje ikke var så smart, sett på i etterpåklokkskapens navn).
Men men.
Så om politiet har begynt å kødde med meg, lurer jeg på.
Om det kan ha vært i forbindelse med den barbermaskinen min, som ble stjælt.
For da var det mye rart, med naboen osv., som foregikk.
De vaska ikke gulvet, og skyldte på Ungbo.
Og ei jente som bodde på Ungbo, fra Lindeberg, eller noe, Maylinn, eller noe, hun ble med naboen, til leiligheten deres.
Jeg likte ikke de folka, så jeg gadd ikke å bli med.
Seinere sa hun jenta at en gutt som bodde på Ungbo hadde stjålet en lommebok, eller no.
Og ei bukse jeg hadde til tørk, den forsvant også.
Så jeg mistenkte at det var han gutten som hadde stjålet barbermaskina mi, siden de jentene sa at han hadde stjålet ei lommebok, eller noe.
Og da flytta han gutten ut igjen.
Og han hadde lånt den gamle PC-en min.
Så fikk jeg tilbake den da.
For jeg hadde to PC-er, som ikke var så nye noen av de, men som jeg hadde kjøpt brukt for 1000 kroner osv. da.
Så sånn var det.
Så jeg levde egentlig et ganske kjedelig og rutinepreget liv, på den tida der.
For jeg prøvde å jobbe meg opp og få kontroll da.
For jeg hadde egentlig bare den jobben, og ikke noe særlig venner og familie, som jeg var på bølgelengde med og kunne stole på.
Så sånn var det.
Og det søket jeg snappet opp, med tracking-cookie programmet mitt.
Om ‘Erik Ribsskog – Fatwa’.
Jeg lurer på om det kan ha vært fra Stovner Politistasjon?
Jeg skal se om jeg finner det søket:
https://johncons-blogg.net/2009/02/statcounter-noen-pa-stovner-sker-pa.html
Og også på arbeidsformidlinga, på Stovner, etter at jeg var ferdig med militæret.
Da ble jeg tulla med, av saksbehandler på arbeidsformidlinga.
Som begynte å kalle meg ‘fersking på arbeidsmarkedet’ osv., altså han mobba meg.
Enda jeg hadde jobbet i flere år i dagligvarebransjen allerede da.
Og han registrerte meg som søker på ADB-jobber, og ikke EDB-jobber, siden jeg hadde gått på NHI.
Og ADB-jobber, det var det nesten ingen av, det var nok ingen som kom til å finne meg når de så etter folk med datakunnskap, på arbeidsformidlingens systemer da.
Så det stedet der, Stovner, det virker litt råttent for meg.
Ihvertfall når det gjelder politi og arbeidsformidling.
Jeg kjente jo ei dame på Stovner, på begynnelsen av 90-tallet, som het Ragnhild, som jeg traff på Radio 1 Club, het det vel da.
Men hun var kanskje ikke helt med hun heller, det er mulig.
Kanskje hun har spredd noe løgner hos meg hos de lokale offentlige kontorene osv.
Hvem vet.
Noe er det vel ihvertfall med det stedet.
Det kan det virke som.
Men jeg får vel være forsiktig med å klage på folka der.
For dem kjenner jeg vel egentlig ikke.
Men politiet og arbeidsformidlingen der, på Stovner, dem lurer jeg litt på.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Ny anmeldelse til politiet i Oslo. (In Norwegian)
08
March 200900:59
-
Purring sent til Politiet i Oslo. (In Norwegian)
Google Mail – Påminnelse/Fwd: Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr. gt., ca. 1998 deromkring
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Påminnelse/Fwd: Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr. gt., ca. 1998 deromkring
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Mar 7, 2009 at 4:11 AM
To:
post.oslo@politiet.no
Hei,jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar fra dere, på denne e-posten.
Har dere fått registrert denne anmeldelsen hos dere?
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/1/16
Subject: Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr.
gt., ca. 1998 deromkring
Hei,
jeg fikk en Facebook-melding fra fetteren min igår.
Og da kom jeg på en forbrytelse, som jeg nå tenker på at muligens kan
være i forbindelse med
andre ting som har skjedd, av rare ting i Rimi og ellers, at jeg har
overhørt, i 2003, på Rimi Bjørndal,
at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv.
Her er linken til samtalen på Facebook, med fetteren min Ove Christian Olsen:
http://johncons-mirror.
blogspot.com/2009/01/idiot- greier-fra-fetteren-min.html Jeg skal forklare bakgrunnen til anmeldelsen:
Jeg flyttet til Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, i 1996, da jeg
jobbet som assisterende butikksjef,
på Rimi Nylænde, på Lambertseter.
Jeg dro ned dit fra Ungbo på Ellingsrudåsen, og hadde fått beskjed om
å kontakte Sophia, som da
jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi, i W. Thr. gt. 5.
Jeg visste fra før, at det var uvanlig, at folk som jobbet i den
butikken, fikk bo i Rimi-leilighetene i
samme bygg.
Det hadde en kamerat fra videregående i Drammen, som fikk meg inn i
Rimi, i 1992, da jeg var i
infanteriet, under førstegangstjenesten, fortalt meg da han selv
jobbet på den Rimi-en og bodde
i de leilighetene, rundt 1990.
Så sånn var det.
Jeg fikk leilighet 303.
Og Sophia bodde i leilighet 304.
Jeg tror den leiligheten som Sophia hadde, at den var en
dobbel-leilighet, iforhold til de små
leilighetene, som jeg og de andre bodde i der.
Det var hybelleiligheter.
Og butikksjef Kvehaugen fra Rimi Bjørndal, han kallte bygget
‘rugekassa’, eller noe sånt, i 1997, husker jeg,
og skjønte ikke hvordan jeg klarte å bo på så liten plass.
Men men, jeg var glad for å komme ut av Ungbo, og få noe eget, som til
og med var sentralt i Oslo.
Men men.
Dette kan ha vært rundt 1998, vil jeg tippe.
Så hører jeg en lyd, på balkongen.
Jeg hadde noen gardiner som jeg ofte hadde trukket for, for det var en
stygg bygning, som man hadde utsikt
til, i W. Thr. gt. 3, før den ble revet.
Men jeg pleide å ha verandadøra litt på gløtt, for det var eneste
luftemuligheten, og strømmen var gratis, så jeg
pleide å sove med den døra på gløtt, for å få frisk luft.
Men men.
Så kikka jeg ut døra såvidt.
Og der stod det en mannsperson, helt stille, hvor man stod i flere
minutter, på samme flekken uten å si noe.
Ca. 35-40 år, kraftig, kortklipt tror jeg, typisk norsk utseende,
mener jeg å huske.
Og med østlandsdialekt.
Han var tøff, og jeg var litt i sjokk.
Jeg var i HV, så jeg fikk en tanke om jeg skulle hente AG-en fra HV,
for den har en kolbe, som er fin å slå
ned folk med.
Men, jeg skjønte jo at han kom fra naboen i Rimi, Sophia, som da jobba
som butikksjef på Rimi Skullerud.
Så jeg ville ikke ødelegge naboskapet, og forholdet til en
Rimi-kollega, som jeg tror nok hadde fler kjente
i Rimi-systemet enn meg.
Siden hun jo hadde jobba på den butikken i samme bygget, så kjente hun
nok alle som bodde i bygget, og
sikkert også mange i Rimi-systemet, tenkte jeg, så jeg lagde ikke noe
sirkus av dette da, for jeg tenkte
at jeg ville ikke komme på kant med Sophia.
Det som skjedde var at fetteren min, Ove Christian Olsen, han var på
besøk, et år seinere kanskje.
Og han er litt villstyrlig.
Så før jeg visste ordet av det, så hadde han hoppet over på balkongen
til Sophia og dem.
Han var på et relativt sjeldent besøk hos meg, for å ta et par øl.
(Han var noen gang tom for drikkevarer, så han fikk en gang noe
Rimi-vin, som jeg hadde stående, som var
julegave fra Rimi, til alle Rimi-medarbeidere, julen 1996 eller 97 kanskje.
For jeg drakk vanligvis øl, så Rimi-vinen ble bare stående.
Men men).
Så Ove hadde med 4-5 flasker hjemmelaget vin, på noen rare
‘sylteflasker’ som ble stående i barskapet en
stund, som tak for Rimi-vinen.
Den hjemmelagde vinen, den tok jeg med til Nevlunghavn, på tante Ellen
fra Sveits sin 50-årsdag, som kanskje
var sommeren 2001, eller noe.
Men den drakk halvbroren min, Axel Thomassen, som er kokk på resturant
Oskar Bråten på Thorshov opp.
Så jeg drakk øl som vanlig.
Men da hadde kusina mi, dattra til Ellen, som var skuespillerinne i
Berlin, hun hadde noen tyske venner, som
bodde i telt i hagen til bestemora mi i Nevlunghavn.
Så de bare gikk bort til meg og spurte om de kunne få øl.
Så da måtte jeg nesten si ok, siden de kjente kusina mi.
Men da fikk jeg en flaske Martini av hu, tilbake seinere, siden dem
tigde øl kanskje.
Samme det.
Men men.
Fetteren min, Ove, han ble hos Sophia og dem, i en halvtime kanskje.
Så hoppa han over balkongen igjen, eller om han ringte på døra.
Han virka litt oppskaket.
Han prøvde å lokke meg til å gjøre det samme.
‘Det sitter en dritfin negerdame der inne’, sa han.
Man kan si mye rart om Sophia.
Og hun er slett ikke stygg.
Men ‘dritfin’ er kanskje å ta i litt.
Så jeg tror det her kan ha vært noe lure-lokking, fra fetter Ove, for
å lure meg i stry da.
Men jeg ville ikke gå inn der, hos Sophia og han ‘balkong-hopperen’,
som tippa var der.
Men jeg tok opp dette, med butikksjef Sophia, fra Rimi Skullerud.
Jeg tror det var enten på Rimi julebordet, på Månefisken, heter det
vel, ved Akerselva,
julen 1999.
Ellers så var det på Rimi-butikksjeftur, med distriktet til Per Øyvind
Fjellhøy, (som gikk
under kallenavnet PØF, som han ble kallt av alle i Rimi omtrent, og
som sikkerhetssjef
Boye sa hadde en frynsete bakgrunn i Rimi, en gang jeg stod ved siden
av de to da
prata sammen).
Men men.
Jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, på Lambertseter, da, høsten 2000,
og den butikken
var i samme distrikt, som Rimi Skullerud, hvor Sophia var butikksjef.
Så jeg og Sophia var naboer, vegg i vegg, og kolleger i samme distriktet.
Men jeg likte ikke å ha Rimi på fritida.
Da ville jeg ha litt fri fra Rimi.
Så jeg hadde ingen kjente i Rimi-bygget, som jeg kjente privat.
Nei, det ble for nærme.
Så jeg hadde det som en hovedregel, at jeg holdt meg litt for meg selv
der, sånn at jeg
fikk ihvertfall beholde litt pause fra Rimi på fritida.
Så jeg var aldri på besøk hos hun Sophia, f.eks., selv om hun var
naboen min der,
i 4 år, eller noe, kanskje.
Og jeg var aldri på besøk hos noen andre i bygget heller, faktisk,
selv om jeg bodde der
fra 1996 til 2004.
Så jeg forsøkte å beholde litt privatliv fra Rimi da, så derfor var
jeg litt ‘usosial’ ovenfor
naboene mine der.
Så sånn var det.
Men Ove ødela litt av det systemet, da han tok den balkong-hoppinga
si, i 1999, eller
når det kan ha vært.
Jeg tror det var på rafting-turen med PØF, til Dagali, eller hva det
het, vi kjørte buss opp
Numedalen.
Da prata jeg med Sophia, og spurte henne hva typen hennes gjorde, da
han hoppa over på
min balkong, og fortalte at det var nesten sånn at jeg henta fram
AG-en fra HV, i bestyrtelsen,
eller hva man skal kalle det.
Da ble Sophia bekymret, og sa at (et navn) ble gæern, eller noe, hvis
han så våpen, så det
måtte jeg ikke gjøre.
Så jeg lurte på hvor tøff han karen var, siden den som hadde
maskingevær måtte være forsiktig.
Var han noe slags mafia-kriminell, eller noe, jeg husker at jeg lurte
på det her, om han var noe
slags gangster.
At han måtte ha vært noe sånt.
Men han var også veldig norsk, eller fra Østlandet, vil jeg si.
Så han var ikke sånn typisk gjengmedlem fra Oslo, som ofte var utlendinger vel.
Og jeg syntes at Sophia oppførte seg mer norsk, enn som en utenlandsk dame.
Jeg tror ikke hun Sophia var muslim, f.eks., hun var vel norsk, virka
det som for meg, selv om
hun var mørk da.
Det var gratis øl og sprit og røyk på den rafting-turen til PØF.
Han hadde leid hytte til oss butikksjefene, med boblebad og badstu osv.
Så jeg hadde det artig og festa og drakk og spiste god mat og drakk øl
i boblebadet sammen
med butikksjef Renate fra Rimi Ryen, og noen andre Rimi butikksjefer da.
Så det var artig tur.
Raftingen var artig og, det var sånn at man våkna opp litt.
Selv om butikksjef Irene, som var med, uten at jeg husker hvor hun jobba da.
Hun gikk i sjokk, og turte ikke å sitte på med rafting-flåta.
Så hun var litt spesiell da, husker jeg.
Så hun bare vassa i land på en rar måte.
Men men.
PØF, Fjellhøy, han kommanderte Sophia og ei annen dame, ei som var
butikksjef på Rimi Oppsal,
tror jeg det var, til å bli med han i boblebadet.
Og det reagerte jeg på.
Men jeg hadde ingen jeg stolte på oppover i Rimi-systemet, så jeg har
ikke tatt det opp.
Men jeg har kontaktet ICA AB og sånn nå, for å prøve å ta opp
problemene, men han svenske
Adm. Dir-en i ICA AB, han har ikke kontaktet meg tilbake etter at jeg
har sendt e-poster og
purringer.
Så det var et sex-press overtramp, vil jeg si, sånn det virka for meg,
at Fjellhøy kommanderte
Sophia og hun fra Oppsal opp i boblebadet sammen med han selv.
Mens vi andre drakk, lørdag kveld, var det vel.
Hun fra Oppsal var skjelven etter raftingen, husker jeg, og ville ha
røyk av meg, husker jeg da,
men vi gikk jo i våtdrakt, så det hadde jeg ikke.
Men men.
Altså, han Fjellhøy, han sa Boye at hadde en frynsete Rimi-bakgrunn.
Likevel var han distriksjef.
Han ble kallt PØF.
Så han var det kanskje noe spesielt med, siden han ikke ble kallt Fjellhøy.
Han var jo sjefen min, så jeg husker at han hadde ustelte negler, som
var gule og uklipte.
Det reagerte jeg på, fra en leder høyt oppe i Rimi systemet i Oslo, husker jeg.
Men men.
Da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Kalbakken, en måned eller to
etter rafting-turen.
Da sa PØF, at jeg skulle drive Rimi Kalbakken som Rimi Nylænde.
Det hadde ‘vi’ (distriktsjefene og regionsjefene trodde jeg) ønske om, sa PØF.
Men, det viste seg, etter at jeg hadde slitt på Kalbakken, i kanskje
tre måneder.
Da viste det seg, etter mye problemer, siden jeg drev Kalbakken på
samme måte som Nylænde,
slik PØF hadde sagt.
Da viste det seg, at distriktsjefen på Kalbakken, Anne Neteland, hun
visste ikke om det som PØF
hadde sagt.
Hun klagde på at jeg var dårlig til å nullstille meg.
Og det var jo det motsatte av hva PØF hadde bedt meg gjøre.
PØF sa driv Kalbakken som Nylænde, flere ganger, og at det var viktig.
Men Neteland klagde på det samme, i møte, 2-3 måneder seinere.
Hun sa at jeg var dårlig på å nullstille meg, siden jeg da drev
Kalbakken på samme måte som Nylænde da.
Jeg hadde jo ikke engang prøvd å nullstille meg.
Jeg trodde Neteland visste det, at PØF hadde bedt meg drive Kalbakken
på samme måte som Rimi Nylænde.
Men det kom som et sjokk på meg, at det visste ikke Neteland, tydeligvis.
Så der og da bestemte jeg meg for å slutte i Rimi, det var for mye
råttenhet oppover i systemet.
Men men.
Det skar seg fra omtrent dag 1, mellom meg og Neteland, siden hun ikke
hadde møte med meg om lønnen,
siden jeg begynte i en dobbelt så stor butikk, så ville hun ha meg på
260.000 i lønn, enda Kenneth, han jeg
tok over etter, på Kalbakken, han hadde hatt 300.000, etter færre år i
firma og han var også yngre enn meg,
og jeg hadde glimrende resultater fra Nylænde, i år 2000.
Så sånn var det.
Så jeg ville ut av hennes distrikt, for hun gikk jeg dårlig med pga.
dette og annet.
Men jeg prøvde å ta opp problemene, med at PØF fikk meg inn i en
felle, sånn som jeg så det, med at jeg
fikk beskjed om å drive Kalbakken som Nylænde, fra PØF, uten at han
hadde klarert det med Neteland,
som ikke hadde noe møte med meg, om lønn og slikt, før jeg begynte på
Kalbakken, så hun ga ingen
instrukser.
Så derfor forholdt jeg meg til PØF sine instrukser.
Men men.
Jeg prøvde å ta dette opp med Rimi driftsdirektør, som var innom Rimi
Kalbakken, før 17. mai helgen,
år 2001, men han ville ikke høre om problemene.
Han sa at jeg hadde jo fått en ny butikk, Rimi Langhus, så jeg burde
være fornøyd med det.
Anne Katrine Skodvin, distriksjef Rimi Langhus, ville heller ikke
snakke om de problemene, med den
fellen og det, som jeg så det, på Rimi Kalbakken, da jeg ville prate
med henne om det, høsten 2001.
Så jeg ble litt oppgitt over Rimi, og jeg bestemte meg for å slutte,
og begynte å studere heltid, fra
høsten 2002.
Bachelor informasjonteknologi, ved HiO, i Oslo.
Men, leien for Rimi leiligheten, den lå under markedstakst.
Og jeg var sliten etter problemer fra Rimi Kalbakken, og mye jobbing
på Langhus og, så jeg ville ha
et sted for meg selv.
Jeg var litt nede, så jeg ville ikke bo i bofelleskap, for jeg trengte
noe tid for meg selv, for å komme
meg igjen, for det ble som en krig, mellom meg og de andre på Rimi
Kalbakken, i over et halvt år
vel, pga. det at jeg prøvde å drive Kalbakken som Rimi Nylænde ble
drevet, som PØF la stor vekt
på at ‘de’ ville jeg skulle gjøre, mens distriksjefen der, Neteland,
ikke var med på det.
Så jeg fikk problemer med assistentene og de ansatte, på Kalbakken,
som ikke likte det at jeg
skulle drive Kalbakken på en ny måte.
Og Neteland, støttet meg ikke, for hun visste ikke om det som PØF
hadde beordret meg, må jeg
vel kalle det, virket det som for meg.
Så sånn var det.
Men jeg fortsatte som låseansvarlig, to dager i uka, ved siden av
studier på HiO ingeniørutdanningen.
For å beholde leiligheten min, i W. Thr. gt., før jeg fikk meg en
bedre jobb, etter endt utdannelse.
I desember 2003, så overhørte jeg, på jobb, på Rimi Bjørndal, som
låseansvarlig, at jeg var forfulgt
av noe ‘mafian’.
Så jeg sluttet på Bjørndal da, for jeg trodde det var noe med noen
muslimske kolleger antagelig,
på Bjørndal.
Men jeg fortsatte å jobbe som låseansvarlig, en dag i uka, på Rimi
Langhus, som jeg hadde startet
med, året før, for å betale husleia da.
Men høsten 2004, så dro jeg for å studere på University of Sunderland,
siden jeg ville bort fra det
her ‘mafian’-greiene, som jeg ikke skjønte noe av hva var, eller hvem
var, eller hvorfor jeg hadde
fått etter meg.
Men der fikk jeg problemer med studielånet og lånekassa.
Så jeg endte etterhvert opp på gården til hun som var sammen med
onkelen min, Martin Ribsskog,
da, våren og sommeren 2005.
Men derfra ble jeg jaget, av noen jeg hørte sa skulle skyte meg, på
bursdagen min 25. juli 2005.
Så dro jeg til Liverpool, hvor jeg er ennå.
Her, så har jeg jobbet for Microsoft sin skandinaviske
produkt-aktivering, hvor det også har virket
å være noe ‘mafian’ eller ‘mob’, i firmaet, Bertelsmann Arvato, og jeg
har en arbeidssak mot dem:
Jeg vet ikke hva det ‘mafian’-greiene er.
Men, kan det være noe rundt hun Sophia?
Han typen hennes, eller hva han var, som stod som en skygge på
balkongen min, i 1998, eller når det var.
Han var så tøff, så han kan godt ha vært noe ‘mafian’.
Det samme med PØF, han var det så mye lureri og felle-laging rundt, og
kommandering av butikksjef-damer
opp i boblebadet med, så han kan også ha vært noe ‘mafian’, ville jeg
tro, uten at det virker for usannsynlig.
Så har fetteren min, på en eller annen måte, kanskje gjennom familien,
havnet i klørna på denne ‘mafian’.
Derfor tuller han med meg på Facebook nå.
Og faren min driver med telefonsjikane.
Og fetteren min prøvde jo å lokke meg over til Sophia og dem, ved å
kalle henne en ‘dritfin negerdame’.
Hun er helt fin og sånn.
Men hun er litt sånn mutt kanskje, noen ganger, hun er ikke helt sånn
kjempelivat og full av impulsive
handlinger.
Så hun kan godt forsåvidt være under noe ‘mafian’-kontroll, for alt hva jeg vet.
Kan det være dette nettverket som er denne ‘mafian’, som jeg har
overhørt at jeg er forfulgt av?
Og at dette også kan være forbundet med Rimi-Hagen eventuellt, som
sendte meg et brev med hull i,
og en Rimi metallkulepenn, da jeg jobbet som butikksjef på Rimi
Langhus, i 2001, da vi vant en konkurranse
for Rimi-butikker, som het Rimi Gullårer.
Jeg lurer ihvertfall på om det kan være noe sånt som foregår.
Så dere får se på dette hvis dere har sjangsen, for det kan jo være at
folk i familien min og andre,
blir holdt under kontroll av de her ‘mafian’-folka, selv om jeg ikke
er så nære familien min, etter å
vokst opp mye alene, for de plasserte meg i en leilighet for meg selv,
da jeg var ni år.
Uansett, så blir jo jeg etterfulgt av noe ‘mafian’, ettersom jeg
skjønner, jeg ble jo forsøkt drept,
på gården til Grethe Ingebrigtsen, som nå er eksdama til Martin
Ribsskog, onkeln min, men
de var samboere da, våren og sommeren 2005.
Så her kan dere kanskje etterforske, hvis det er mulig.
Så får jeg håpe at dere har muligheten til å gjøre det, og beklager
hvis jeg har vært i overkant
krass, ved tidligere kontakt med dere, men jeg har vært under litt
press her, må jeg vel si,
men jeg beklager det uansett!
Så håper jeg dere har muligheten til å se på dette.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en ny anmeldelse til Oslo-politiet. (In Norwegian).
Google Mail – Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr. gt., ca. 1998 deromkring
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr. gt., ca. 1998 deromkring
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Jan 16, 2009 at 7:36 AM
To:
post.oslo@politiet.no
Hei,jeg fikk en Facebook-melding fra fetteren min igår.
Og da kom jeg på en forbrytelse, som jeg nå tenker på at muligens kan
være i forbindelse med
andre ting som har skjedd, av rare ting i Rimi og ellers, at jeg har
overhørt, i 2003, på Rimi Bjørndal,
at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv.
Her er linken til samtalen på Facebook, med fetteren min Ove Christian Olsen:
http://johncons-mirror.
blogspot.com/2009/01/idiot- greier-fra-fetteren-min.html Jeg skal forklare bakgrunnen til anmeldelsen:
Jeg flyttet til Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, i 1996, da jeg
jobbet som assisterende butikksjef,
på Rimi Nylænde, på Lambertseter.
Jeg dro ned dit fra Ungbo på Ellingsrudåsen, og hadde fått beskjed om
å kontakte Sophia, som da
jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi, i W. Thr. gt. 5.
Jeg visste fra før, at det var uvanlig, at folk som jobbet i den
butikken, fikk bo i Rimi-leilighetene i
samme bygg.
Det hadde en kamerat fra videregående i Drammen, som fikk meg inn i
Rimi, i 1992, da jeg var i
infanteriet, under førstegangstjenesten, fortalt meg da han selv
jobbet på den Rimi-en og bodde
i de leilighetene, rundt 1990.
Så sånn var det.
Jeg fikk leilighet 303.
Og Sophia bodde i leilighet 304.
Jeg tror den leiligheten som Sophia hadde, at den var en
dobbel-leilighet, iforhold til de små
leilighetene, som jeg og de andre bodde i der.
Det var hybelleiligheter.
Og butikksjef Kvehaugen fra Rimi Bjørndal, han kallte bygget
‘rugekassa’, eller noe sånt, i 1997, husker jeg,
og skjønte ikke hvordan jeg klarte å bo på så liten plass.
Men men, jeg var glad for å komme ut av Ungbo, og få noe eget, som til
og med var sentralt i Oslo.
Men men.
Dette kan ha vært rundt 1998, vil jeg tippe.
Så hører jeg en lyd, på balkongen.
Jeg hadde noen gardiner som jeg ofte hadde trukket for, for det var en
stygg bygning, som man hadde utsikt
til, i W. Thr. gt. 3, før den ble revet.
Men jeg pleide å ha verandadøra litt på gløtt, for det var eneste
luftemuligheten, og strømmen var gratis, så jeg
pleide å sove med den døra på gløtt, for å få frisk luft.
Men men.
Så kikka jeg ut døra såvidt.
Og der stod det en mannsperson, helt stille, hvor man stod i flere
minutter, på samme flekken uten å si noe.
Ca. 35-40 år, kraftig, kortklipt tror jeg, typisk norsk utseende,
mener jeg å huske.
Og med østlandsdialekt.
Han var tøff, og jeg var litt i sjokk.
Jeg var i HV, så jeg fikk en tanke om jeg skulle hente AG-en fra HV,
for den har en kolbe, som er fin å slå
ned folk med.
Men, jeg skjønte jo at han kom fra naboen i Rimi, Sophia, som da jobba
som butikksjef på Rimi Skullerud.
Så jeg ville ikke ødelegge naboskapet, og forholdet til en
Rimi-kollega, som jeg tror nok hadde fler kjente
i Rimi-systemet enn meg.
Siden hun jo hadde jobba på den butikken i samme bygget, så kjente hun
nok alle som bodde i bygget, og
sikkert også mange i Rimi-systemet, tenkte jeg, så jeg lagde ikke noe
sirkus av dette da, for jeg tenkte
at jeg ville ikke komme på kant med Sophia.
Det som skjedde var at fetteren min, Ove Christian Olsen, han var på
besøk, et år seinere kanskje.
Og han er litt villstyrlig.
Så før jeg visste ordet av det, så hadde han hoppet over på balkongen
til Sophia og dem.
Han var på et relativt sjeldent besøk hos meg, for å ta et par øl.
(Han var noen gang tom for drikkevarer, så han fikk en gang noe
Rimi-vin, som jeg hadde stående, som var
julegave fra Rimi, til alle Rimi-medarbeidere, julen 1996 eller 97 kanskje.
For jeg drakk vanligvis øl, så Rimi-vinen ble bare stående.
Men men).
Så Ove hadde med 4-5 flasker hjemmelaget vin, på noen rare
‘sylteflasker’ som ble stående i barskapet en
stund, som tak for Rimi-vinen.
Den hjemmelagde vinen, den tok jeg med til Nevlunghavn, på tante Ellen
fra Sveits sin 50-årsdag, som kanskje
var sommeren 2001, eller noe.
Men den drakk halvbroren min, Axel Thomassen, som er kokk på resturant
Oskar Bråten på Thorshov opp.
Så jeg drakk øl som vanlig.
Men da hadde kusina mi, dattra til Ellen, som var skuespillerinne i
Berlin, hun hadde noen tyske venner, som
bodde i telt i hagen til bestemora mi i Nevlunghavn.
Så de bare gikk bort til meg og spurte om de kunne få øl.
Så da måtte jeg nesten si ok, siden de kjente kusina mi.
Men da fikk jeg en flaske Martini av hu, tilbake seinere, siden dem
tigde øl kanskje.
Samme det.
Men men.
Fetteren min, Ove, han ble hos Sophia og dem, i en halvtime kanskje.
Så hoppa han over balkongen igjen, eller om han ringte på døra.
Han virka litt oppskaket.
Han prøvde å lokke meg til å gjøre det samme.
‘Det sitter en dritfin negerdame der inne’, sa han.
Man kan si mye rart om Sophia.
Og hun er slett ikke stygg.
Men ‘dritfin’ er kanskje å ta i litt.
Så jeg tror det her kan ha vært noe lure-lokking, fra fetter Ove, for
å lure meg i stry da.
Men jeg ville ikke gå inn der, hos Sophia og han ‘balkong-hopperen’,
som tippa var der.
Men jeg tok opp dette, med butikksjef Sophia, fra Rimi Skullerud.
Jeg tror det var enten på Rimi julebordet, på Månefisken, heter det
vel, ved Akerselva,
julen 1999.
Ellers så var det på Rimi-butikksjeftur, med distriktet til Per Øyvind
Fjellhøy, (som gikk
under kallenavnet PØF, som han ble kallt av alle i Rimi omtrent, og
som sikkerhetssjef
Boye sa hadde en frynsete bakgrunn i Rimi, en gang jeg stod ved siden
av de to da
prata sammen).
Men men.
Jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, på Lambertseter, da, høsten 2000,
og den butikken
var i samme distrikt, som Rimi Skullerud, hvor Sophia var butikksjef.
Så jeg og Sophia var naboer, vegg i vegg, og kolleger i samme distriktet.
Men jeg likte ikke å ha Rimi på fritida.
Da ville jeg ha litt fri fra Rimi.
Så jeg hadde ingen kjente i Rimi-bygget, som jeg kjente privat.
Nei, det ble for nærme.
Så jeg hadde det som en hovedregel, at jeg holdt meg litt for meg selv
der, sånn at jeg
fikk ihvertfall beholde litt pause fra Rimi på fritida.
Så jeg var aldri på besøk hos hun Sophia, f.eks., selv om hun var
naboen min der,
i 4 år, eller noe, kanskje.
Og jeg var aldri på besøk hos noen andre i bygget heller, faktisk,
selv om jeg bodde der
fra 1996 til 2004.
Så jeg forsøkte å beholde litt privatliv fra Rimi da, så derfor var
jeg litt ‘usosial’ ovenfor
naboene mine der.
Så sånn var det.
Men Ove ødela litt av det systemet, da han tok den balkong-hoppinga
si, i 1999, eller
når det kan ha vært.
Jeg tror det var på rafting-turen med PØF, til Dagali, eller hva det
het, vi kjørte buss opp
Numedalen.
Da prata jeg med Sophia, og spurte henne hva typen hennes gjorde, da
han hoppa over på
min balkong, og fortalte at det var nesten sånn at jeg henta fram
AG-en fra HV, i bestyrtelsen,
eller hva man skal kalle det.
Da ble Sophia bekymret, og sa at (et navn) ble gæern, eller noe, hvis
han så våpen, så det
måtte jeg ikke gjøre.
Så jeg lurte på hvor tøff han karen var, siden den som hadde
maskingevær måtte være forsiktig.
Var han noe slags mafia-kriminell, eller noe, jeg husker at jeg lurte
på det her, om han var noe
slags gangster.
At han måtte ha vært noe sånt.
Men han var også veldig norsk, eller fra Østlandet, vil jeg si.
Så han var ikke sånn typisk gjengmedlem fra Oslo, som ofte var utlendinger vel.
Og jeg syntes at Sophia oppførte seg mer norsk, enn som en utenlandsk dame.
Jeg tror ikke hun Sophia var muslim, f.eks., hun var vel norsk, virka
det som for meg, selv om
hun var mørk da.
Det var gratis øl og sprit og røyk på den rafting-turen til PØF.
Han hadde leid hytte til oss butikksjefene, med boblebad og badstu osv.
Så jeg hadde det artig og festa og drakk og spiste god mat og drakk øl
i boblebadet sammen
med butikksjef Renate fra Rimi Ryen, og noen andre Rimi butikksjefer da.
Så det var artig tur.
Raftingen var artig og, det var sånn at man våkna opp litt.
Selv om butikksjef Irene, som var med, uten at jeg husker hvor hun jobba da.
Hun gikk i sjokk, og turte ikke å sitte på med rafting-flåta.
Så hun var litt spesiell da, husker jeg.
Så hun bare vassa i land på en rar måte.
Men men.
PØF, Fjellhøy, han kommanderte Sophia og ei annen dame, ei som var
butikksjef på Rimi Oppsal,
tror jeg det var, til å bli med han i boblebadet.
Og det reagerte jeg på.
Men jeg hadde ingen jeg stolte på oppover i Rimi-systemet, så jeg har
ikke tatt det opp.
Men jeg har kontaktet ICA AB og sånn nå, for å prøve å ta opp
problemene, men han svenske
Adm. Dir-en i ICA AB, han har ikke kontaktet meg tilbake etter at jeg
har sendt e-poster og
purringer.
Så det var et sex-press overtramp, vil jeg si, sånn det virka for meg,
at Fjellhøy kommanderte
Sophia og hun fra Oppsal opp i boblebadet sammen med han selv.
Mens vi andre drakk, lørdag kveld, var det vel.
Hun fra Oppsal var skjelven etter raftingen, husker jeg, og ville ha
røyk av meg, husker jeg da,
men vi gikk jo i våtdrakt, så det hadde jeg ikke.
Men men.
Altså, han Fjellhøy, han sa Boye at hadde en frynsete Rimi-bakgrunn.
Likevel var han distriksjef.
Han ble kallt PØF.
Så han var det kanskje noe spesielt med, siden han ikke ble kallt Fjellhøy.
Han var jo sjefen min, så jeg husker at han hadde ustelte negler, som
var gule og uklipte.
Det reagerte jeg på, fra en leder høyt oppe i Rimi systemet i Oslo, husker jeg.
Men men.
Da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Kalbakken, en måned eller to
etter rafting-turen.
Da sa PØF, at jeg skulle drive Rimi Kalbakken som Rimi Nylænde.
Det hadde ‘vi’ (distriktsjefene og regionsjefene trodde jeg) ønske om, sa PØF.
Men, det viste seg, etter at jeg hadde slitt på Kalbakken, i kanskje
tre måneder.
Da viste det seg, etter mye problemer, siden jeg drev Kalbakken på
samme måte som Nylænde,
slik PØF hadde sagt.
Da viste det seg, at distriktsjefen på Kalbakken, Anne Neteland, hun
visste ikke om det som PØF
hadde sagt.
Hun klagde på at jeg var dårlig til å nullstille meg.
Og det var jo det motsatte av hva PØF hadde bedt meg gjøre.
PØF sa driv Kalbakken som Nylænde, flere ganger, og at det var viktig.
Men Neteland klagde på det samme, i møte, 2-3 måneder seinere.
Hun sa at jeg var dårlig på å nullstille meg, siden jeg da drev
Kalbakken på samme måte som Nylænde da.
Jeg hadde jo ikke engang prøvd å nullstille meg.
Jeg trodde Neteland visste det, at PØF hadde bedt meg drive Kalbakken
på samme måte som Rimi Nylænde.
Men det kom som et sjokk på meg, at det visste ikke Neteland, tydeligvis.
Så der og da bestemte jeg meg for å slutte i Rimi, det var for mye
råttenhet oppover i systemet.
Men men.
Det skar seg fra omtrent dag 1, mellom meg og Neteland, siden hun ikke
hadde møte med meg om lønnen,
siden jeg begynte i en dobbelt så stor butikk, så ville hun ha meg på
260.000 i lønn, enda Kenneth, han jeg
tok over etter, på Kalbakken, han hadde hatt 300.000, etter færre år i
firma og han var også yngre enn meg,
og jeg hadde glimrende resultater fra Nylænde, i år 2000.
Så sånn var det.
Så jeg ville ut av hennes distrikt, for hun gikk jeg dårlig med pga.
dette og annet.
Men jeg prøvde å ta opp problemene, med at PØF fikk meg inn i en
felle, sånn som jeg så det, med at jeg
fikk beskjed om å drive Kalbakken som Nylænde, fra PØF, uten at han
hadde klarert det med Neteland,
som ikke hadde noe møte med meg, om lønn og slikt, før jeg begynte på
Kalbakken, så hun ga ingen
instrukser.
Så derfor forholdt jeg meg til PØF sine instrukser.
Men men.
Jeg prøvde å ta dette opp med Rimi driftsdirektør, som var innom Rimi
Kalbakken, før 17. mai helgen,
år 2001, men han ville ikke høre om problemene.
Han sa at jeg hadde jo fått en ny butikk, Rimi Langhus, så jeg burde
være fornøyd med det.
Anne Katrine Skodvin, distriksjef Rimi Langhus, ville heller ikke
snakke om de problemene, med den
fellen og det, som jeg så det, på Rimi Kalbakken, da jeg ville prate
med henne om det, høsten 2001.
Så jeg ble litt oppgitt over Rimi, og jeg bestemte meg for å slutte,
og begynte å studere heltid, fra
høsten 2002.
Bachelor informasjonteknologi, ved HiO, i Oslo.
Men, leien for Rimi leiligheten, den lå under markedstakst.
Og jeg var sliten etter problemer fra Rimi Kalbakken, og mye jobbing
på Langhus og, så jeg ville ha
et sted for meg selv.
Jeg var litt nede, så jeg ville ikke bo i bofelleskap, for jeg trengte
noe tid for meg selv, for å komme
meg igjen, for det ble som en krig, mellom meg og de andre på Rimi
Kalbakken, i over et halvt år
vel, pga. det at jeg prøvde å drive Kalbakken som Rimi Nylænde ble
drevet, som PØF la stor vekt
på at ‘de’ ville jeg skulle gjøre, mens distriksjefen der, Neteland,
ikke var med på det.
Så jeg fikk problemer med assistentene og de ansatte, på Kalbakken,
som ikke likte det at jeg
skulle drive Kalbakken på en ny måte.
Og Neteland, støttet meg ikke, for hun visste ikke om det som PØF
hadde beordret meg, må jeg
vel kalle det, virket det som for meg.
Så sånn var det.
Men jeg fortsatte som låseansvarlig, to dager i uka, ved siden av
studier på HiO ingeniørutdanningen.
For å beholde leiligheten min, i W. Thr. gt., før jeg fikk meg en
bedre jobb, etter endt utdannelse.
I desember 2003, så overhørte jeg, på jobb, på Rimi Bjørndal, som
låseansvarlig, at jeg var forfulgt
av noe ‘mafian’.
Så jeg sluttet på Bjørndal da, for jeg trodde det var noe med noen
muslimske kolleger antagelig,
på Bjørndal.
Men jeg fortsatte å jobbe som låseansvarlig, en dag i uka, på Rimi
Langhus, som jeg hadde startet
med, året før, for å betale husleia da.
Men høsten 2004, så dro jeg for å studere på University of Sunderland,
siden jeg ville bort fra det
her ‘mafian’-greiene, som jeg ikke skjønte noe av hva var, eller hvem
var, eller hvorfor jeg hadde
fått etter meg.
Men der fikk jeg problemer med studielånet og lånekassa.
Så jeg endte etterhvert opp på gården til hun som var sammen med
onkelen min, Martin Ribsskog,
da, våren og sommeren 2005.
Men derfra ble jeg jaget, av noen jeg hørte sa skulle skyte meg, på
bursdagen min 25. juli 2005.
Så dro jeg til Liverpool, hvor jeg er ennå.
Her, så har jeg jobbet for Microsoft sin skandinaviske
produkt-aktivering, hvor det også har virket
å være noe ‘mafian’ eller ‘mob’, i firmaet, Bertelsmann Arvato, og jeg
har en arbeidssak mot dem:
Jeg vet ikke hva det ‘mafian’-greiene er.
Men, kan det være noe rundt hun Sophia?
Han typen hennes, eller hva han var, som stod som en skygge på
balkongen min, i 1998, eller når det var.
Han var så tøff, så han kan godt ha vært noe ‘mafian’.
Det samme med PØF, han var det så mye lureri og felle-laging rundt, og
kommandering av butikksjef-damer
opp i boblebadet med, så han kan også ha vært noe ‘mafian’, ville jeg
tro, uten at det virker for usannsynlig.
Så har fetteren min, på en eller annen måte, kanskje gjennom familien,
havnet i klørna på denne ‘mafian’.
Derfor tuller han med meg på Facebook nå.
Og faren min driver med telefonsjikane.
Og fetteren min prøvde jo å lokke meg over til Sophia og dem, ved å
kalle henne en ‘dritfin negerdame’.
Hun er helt fin og sånn.
Men hun er litt sånn mutt kanskje, noen ganger, hun er ikke helt sånn
kjempelivat og full av impulsive
handlinger.
Så hun kan godt forsåvidt være under noe ‘mafian’-kontroll, for alt hva jeg vet.
Kan det være dette nettverket som er denne ‘mafian’, som jeg har
overhørt at jeg er forfulgt av?
Og at dette også kan være forbundet med Rimi-Hagen eventuellt, som
sendte meg et brev med hull i,
og en Rimi metallkulepenn, da jeg jobbet som butikksjef på Rimi
Langhus, i 2001, da vi vant en konkurranse
for Rimi-butikker, som het Rimi Gullårer.
Jeg lurer ihvertfall på om det kan være noe sånt som foregår.
Så dere får se på dette hvis dere har sjangsen, for det kan jo være at
folk i familien min og andre,
blir holdt under kontroll av de her ‘mafian’-folka, selv om jeg ikke
er så nære familien min, etter å
vokst opp mye alene, for de plasserte meg i en leilighet for meg selv,
da jeg var ni år.
Uansett, så blir jo jeg etterfulgt av noe ‘mafian’, ettersom jeg
skjønner, jeg ble jo forsøkt drept,
på gården til Grethe Ingebrigtsen, som nå er eksdama til Martin
Ribsskog, onkeln min, men
de var samboere da, våren og sommeren 2005.
Så her kan dere kanskje etterforske, hvis det er mulig.
Så får jeg håpe at dere har muligheten til å gjøre det, og beklager
hvis jeg har vært i overkant
krass, ved tidligere kontakt med dere, men jeg har vært under litt
press her, må jeg vel si,
men jeg beklager det uansett!
Så håper jeg dere har muligheten til å se på dette.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Anmeldelse av Stein Erik Hagen og frimurer Halvorsen for mordforsøk. (In Norwegian).
Google Mail – Anmeldelse av mulig mordforsøk.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse av mulig mordforsøk.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Nov 25, 2008 at 11:25 AM
To:
post.oslo@politiet.no
Hei,jeg har en blogg, www.johncons-mirror.blogspot.
com , hvor jeg har et tracking-cookie program installert.
Så da kan jeg se de søkene, hvor Google finner min blogg.
Og igår, så så jeg et par sånne søk:
‘albansk mafia møte med halvorsen i desember’.
og
‘ulf halvorsen erik ribsskog’.
Og tidligere, så har folk søkt på:
”elden + halvorsen site:johncons-mirror.blogspot.
com‘. (Altså et søk på min blogg).
”halvorsen albansk mafia erik ribsskog’.
Og jeg søkte litt på Ulf Halvorsen, og da kom det opp et navn:
‘Frimurer Ulf Arild Fjeld Halvorsen
Ulf Arild Fjeld Halvorsen er født i 1946, har stillingen Edb-sjef og
bosted Spania
Han er medlem av Johannes-losjen Carl Johan og den høyere losjen Den
Norske Store Landsloge
Halvorsen har graden X (Høyt opplyst St. Johannesloges betrodde bror,
ridder av Purpurbåndet).’.
http://www.tv2nyhetene.no/
prosjekt/frimurer/losjer/carl- johan/medlem/73274 Altså, nå har jeg jobbet 12 år, i Rimi, i Norge, blant annet en del år
som butikksjef.
Og i 2001, da jeg var butikksjef på Rimi Langhus, da fikk jeg et brev
av Rimi-Hagen, Stein Erik Hagen,
siden Rimi Langhus, vant en konkuranse, som het ‘Rimi Gullårer’.
Det var undertegnet av Hagen, men det var slitt et hull, formet som en
sprekk, på bretten i brevet, og
konvolutten.
Samtidig med at Hagen sendte en Rimi-penn.
Han gratulerte meg, og sa at jeg var en flink leder osv.
Men men.
Men jeg mistenker, at han kan ha blitt sur på meg, for at jeg ville
slutte i Rimi, i 2002.
Og han har jeg jo lest er frimurer.
Og at han da kan samarbeide med nevnte frimurer Halvorsen, med å få
den albanske mafian, til å
myrde meg, på en måte som tar bort oppmerksomheten fra Hagen & Co.
Sånn kan det ihvertfall virke for meg, at dette henger sammen.
Som jeg tidligere har opplyst Kripos, så overhørte jeg jo, etter at
jeg sluttet som butikksjef, og
begynte å studere på HiO, ingeniørhøyskolen, Oslo, i 2003, mens jeg
hadde en ekstrajobb,
som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Og i 2005, på onkelen min sin gård, i Larvik, så ble jeg forsøkt
drept, men jeg kom meg avgårde
til Liverpool, hvor jeg er ennå.
(Og Rimi-Hagen, flytta jo til Larvik, i 2004, eller noe, så om han kan
være invovert, og stå bak
dette, siden han ikke liker at folk slutter å jobbe for han, eller noe?)
Noe sånt tror jeg det må være.
Så dette vil jeg gjerne anmelde.
Jeg sender med to skjermbilder, fra de søkene nevnt ovenfor, fra igår.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
2 attachments dagens statcounter 2.JPG
172Km%C3%B8te+halvorsen+desember. JPG
146K
-
E-post til politiet i Oslo, som tuller og henlegger klare saker. Sovjetstat, sier jeg. (In Norwegian).
Google Mail – Vedrørende anmeldelser.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Vedrørende anmeldelser.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Nov 20, 2008 at 12:12 PM
To:
Eva Sjøholt <eva.sjoholt@politiet.no>
Hei,ja selvfølgelig har jeg innsigelser mot det, hvis ikke så hadde jeg
ikke anmeldt det.
Det er jo helt klare saker, alle tre anmeldelsene, er mine mening, så
det her høres ut som tull.
Er det til Spesialenheten eller til politiet i Oslo man skal klage
innen tre uker, mener du?
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
2008/11/20 Eva Sjøholt <eva.sjoholt@politiet.no>:> De anmeldelser du har innlevert til politiet er avgjort ved henleggelse, og du vil få orientering om dette skriftlig per post. Dersom du har innsigelser mot disse påtaleavgjørelsene, kan du klage skriftlig innen tre uker etter at du er blitt kjent med de enkelte avgjørelsene.
>
>
> Mvh
>
> Eva Sjøholt
> Politiadvokat
> Oslo politidistrikt
>
>
> —–Opprinnelig melding—–
> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
> Sendt: 20.november2008 09:24
> Til: Eva Sjøholt
> Emne: Vedrørende anmeldelser.
>
>
> Hei,
>
> nå har jeg prøvd å ringe politiet i Oslo, for å få prate med deg, i hvertfall en fire-fem ganger.
>
> Og jeg la igjen telefonnummeret mitt, på forværelset deres, i forgårs.
>
> Men jeg har ikke hørt noe.
>
> Så nå fikk jeg e-post adressen, når jeg ringte idag.
>
> Det gjelder to anmeldelser, som jeg har sendt dere.
>
> Jeg sendte de først på 30.9 og 4.10.
>
> 30.9, var angående en drapstrussel på internet, og forfalskning av journal.
>
> 4.10., var angående en hat-blogg, som noen driver og skriver om meg.
>
> Jeg pratet så med Hatlo, på politihuset på Grønland, om en tredje anmeldelse, av en som heter Siri Rognli Olsen for voldtekt.
>
> Og da sa han at jeg måtte sende anmeldelsene fra 30.9 og 4.10, på nytt, fordi at de var det ikke han som drev med, og de var visst ikke registrert, sa han.
>
> Så da sendte jeg de på nytt, 21.10, står det her i noen notater jeg har skrevet.
>
> Og da ringte jeg, til påtale Grønland, var det vel, eller om det var vakta, og da sa de, at det var du som hadde med disse anmeldelsene.
>
> Etter det, så har jeg forsøkt å ringe, en 4-5 ganger, i hvertfall, men har ikke klart å komme fram.
>
> Og jeg la igjen telefonnummeret mitt, i forgårs, men har ikke hørt noe.
>
> Så jeg lurte på om noe eventuellt blir gjort, i forbindelse med de nevnte anmeldelsene.
>
> Med vennlig hilsen
>
> Erik Ribsskog
>
-
E-post til politijurist Eva Sjøholt, hos politiet på Grønland, i Oslo, angående to anmeldelser jeg har sendt. (In Norwegian).
Google Mail – Vedrørende anmeldelser.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Vedrørende anmeldelser.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Nov 20, 2008 at 8:24 AM
To:
eva.sjoholt@politiet.no
Hei,nå har jeg prøvd å ringe politiet i Oslo, for å få prate med deg, i
hvertfall en fire-fem ganger.
Og jeg la igjen telefonnummeret mitt, på forværelset deres, i forgårs.
Men jeg har ikke hørt noe.
Så nå fikk jeg e-post adressen, når jeg ringte idag.
Det gjelder to anmeldelser, som jeg har sendt dere.
Jeg sendte de først på 30.9 og 4.10.
30.9, var angående en drapstrussel på internet, og forfalskning av journal.
4.10., var angående en hat-blogg, som noen driver og skriver om meg.
Jeg pratet så med Hatlo, på politihuset på Grønland, om en tredje anmeldelse,
av en som heter Siri Rognli Olsen for voldtekt.
Og da sa han at jeg måtte sende anmeldelsene fra 30.9 og 4.10, på nytt, fordi
at de var det ikke han som drev med, og de var visst ikke registrert, sa han.
Så da sendte jeg de på nytt, 21.10, står det her i noen notater jeg har skrevet.
Og da ringte jeg, til påtale Grønland, var det vel, eller om det var
vakta, og da
sa de, at det var du som hadde med disse anmeldelsene.
Etter det, så har jeg forsøkt å ringe, en 4-5 ganger, i hvertfall, men
har ikke klart
å komme fram.
Og jeg la igjen telefonnummeret mitt, i forgårs, men har ikke hørt noe.
Så jeg lurte på om noe eventuellt blir gjort, i forbindelse med de
nevnte anmeldelsene.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
