johncons

Stikkord: Potetgull

  • Mer om ekle TV-reklamer

    Tidligere i år, så begynte jeg å blogge om, et nytt fenomen.

    På 80-tallet, så prøvde alle, å få sine reklamer, til å se så fristende/bra ut som mulig.

    (Må man vel si).

    Men nå for tida, så er det nesten bare tull.

    (For å si det sånn).

    For å ta Orkla (Rimi-Hagen) sine chips/snacks-reklamer.

    Så eier Orkla/Rimi-Hagen både Owl og Kims.

    Og både Owl og Kims har (for tida) veldig besynderlige reklamer.

    (Vil jeg si).

    Jeg har tidligere sammenlignet Kims sine Vegard Harm-reklamer (hvor han har på seg kjole).

    Med Blair Witch Project.

    (En film som var kjent for, å være laget, på et veldig lavt budsjett.

    Av noen studenter (eller noe lignende)).

    Det er forresten mulig, at Vegard Harm (som er homo) sine Kims-reklamer, er en ‘spin-off’, av en VGTV-serie (hvor han og ei lesbe skulle få barn sammen, hvis de ikke fant noen andre, var det vel) tenker jeg nå.

    Men hvor mange ser på Harm sine VGTV-serier.

    Det er vel bare en liten brøkdel av befolkningen.

    (Hvis jeg skulle tippe.

    For man må vel for det første ha VG+ abonnement, osv.

    For å si det sånn).

    Så jeg mener fortsatt (på tross av den mulige VGTV-linken) at de Kims-reklamene er rimelig besynderlige.

    VG/VGTV kunne kanskje hatt de.

    Men at TV2 osv. har de, gir ikke så mye mening.

    (Vil jeg si).

    Og Owl-reklamene er også litt ekle/besynderlige (vil jeg si).

    Rundt Halloween i fjor (eller om det var i forfjor).

    Så var temaet, at ei dame hadde spist Cheez Doodles.

    Og når ungene kom for tigge slikkerier.

    Så ville hu dama, at de skulle sutte/sleike, på ‘ostepop-oljen’ som hu hadde fått, på henda sine.

    Og nå (i høst/vinter) så er temaet like åndssvakt nesten (må man vel si).

    Nå ønsker den samme dama (eller om det er ei lignende dame) å flørte/stå i, med en cowboy (med sydlandske/brune øyne) virker det som.

    Så man kan kanskje lure på, hva Rimi-Hagen driver med.

    Jeg husker at en gang, så lo noen av meg, på Rimi, i Waldemar Thranes gate 5.

    (Av en eller annen grunn.

    Dette var mens jeg bodde i en av leilighetene over butikken.

    Noe jeg gjorde fra 1996 til 2004 (mens jeg jobba som Rimi-leder)).

    Det var en middelaldrende mann (det kan kanskje ha vært Rimi-Hagen, tenker jeg nå) som sa om meg (til noen middelaldrende damer) at: ‘Han skal vel ha potetgull han’.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at det var en homse.

    Og at homser hater snacks/potetgull (av en eller annen grunn).

    Og Rimi-Hagen har jo kommet ut av skapet, som homo.

    Så det er mulig, at Rimi-Hagen hater potetgull/snacks, og derfor lager ekle reklamer, for disse varene.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Når det gjelder ekle reklamer.

    Så er ikke Kims og Owl sin konkurrent Maarud (som nå er eid av tyske Intersnack) noe bedre.

    (Vil jeg si).

    De har en pervers TV-reklame (må man vel si).

    Hvor en nordmann og en mulatt (eller hva det er) beglor en sjøstjerne (med rumpe) som jokker på en plante.

    (Noe sånt).

    Så det er jo som noe usmakelig/perverst/åndssvakt/ekkelt.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    De uforståelige/irriterende Kims-reklamene er muligens en ‘spin-off’ av denne obskure VGTV-serien (må man vel kalle den):

    https://tv.vg.no/serier/ida-og-vegard/s1e1/ida-og-vegard-plan-baby-episode-1?id=287849

    PS 3.

    Ida Fladen er visst akkurat som ‘Dverge-Lene’ (fra OBS Triaden).

    For hu har gått på radio-linja på Danvik Folkehøyskole og er fra Rælingen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var ei på Ida Fladen sin alder, som tissa på gulvet der en gang (inne på OBS) husker jeg.

    Så det kan kanskje ha vært Ida Fladen.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Dette har jeg forresten tidligere lurt på, om kan ha vært Isabella Wulff (som jobba for min nabo AutoXo, da jeg bodde på Narverud Apartment (på Høvik) hvor jeg bodde fra 2015 til 2017):

    https://johncons-blogg.net/2018/11/mer-fra-gmail-10/

    PS 6.

    Ida Fladen kan muligens være en slags niese av ‘Dverge-Lene’ (Lene Christin Larsen) siden at begge er fra Rælingen, og har gått på samme Folkehøyskole-linje i Drammen (hm):

    https://www.folkehogskole.no/nyheter/jeg-tror-folkehogskolen-har-hatt-alt-a-si-for-der-jeg-er-i-dag

    PS 7.

    En annen reklame, som er ekkel.

    Det er den reklamen, for Høie flanell-sengetøy.

    Hvor de gjør et poeng av, at gubber blir så kåte, av akkurat det sengetøy-slaget.

    (De har som tema, en gubbe, som danser naken rundt, med et Høie-dynetrekk (eller noe) rundt seg.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    En ekkel reklame, for kjøkken-slaget Epoq, har også en naken mann/gubbe, som tema.

    (Har jeg skrevet opp på en lapp her.

    Som jeg begynte å skrive på, i sommer/høst.

    Var det vel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Solidox-reklamene er også veldig ekle.

    De fremstiller forskjellige typer nordmenn (nordlendinger og snobbber osv.) på en så ekkel måte, at man blir kvalm.

    Og hu ‘generasjon Z-dama’ som liksom er forteller-stemmen, er også veldig ekkel og nedlatende.

    (Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Boots sin reklame.

    Hvor man får se føflekken (var det på låret?) til en som heter Christian.

    Har jeg også skrevet opp.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Folk sitter kanskje å spiser pizza foran TV-en, og så får de serverte denne ekle rekamen (hvor de zoomer inn på en føflekk, på låret til en som heter Christian, på en ekkel måte):

    PS 12.

    Jeg så også på fotball-kampen Norge – Østerrike.

    Og i pausen så hadde de visst gitt Redd Barna gratis reklame-plass.

    Og da var det plutselig fullt av nakne neger-unger på skjermen.

    (For å si det sånn).

    Og disse reklamene (med nakne neger-unger) de pleier ofte å vare lenger, enn vanlige reklamer.

    Så det hjelper ikke å zappe.

    Når man tror at reklamen er ferdig, så er den likevel ikke det.

    Siden at de visst gir bort halve pausen, i gratis reklameplass (til ‘kristen-russen’) kan det virke som.

    Og sånn var det også i går.

    Da jeg så Crystal Palace – Manchester City, på TV3+.

    I pausen var det noe sånt som 10-20 reklamer etter hverandre.

    (Jeg så blant annet den trauste Nidar-reklamen (med en oppfinner-gubbe) to ganger.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og de hadde også noe lignende av den Redd Barna-reklamen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og etter reklamene, så snakket TV3+ studio-folka (uten at man så bilder av de) med en som snakka ‘kebab-svensk’, og som het Bojan.

    Og jeg søkte på nettet, og det var visst den tidligere fotballspilleren Bojan Djordjic.

    Som har spilt en kamp, for Manchester United.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Vipps har også en ekkel rekame.

    Hvor en mann spiller RS-jente.

    Og jeg testa forresten, å få Vipps til å funke (siden at ‘alle’ bruker det nå).

    Og det er sånn, at det er enkelt å betale avis-prøve-abonnement (siden at jeg driver med slektsforskning) med Vipps.

    Men hver gang, så må jeg bytte passord.

    Og sånn var det også tidligere, med Color Line.

    Og med Ruter sin første eller andre app.

    (For å si det sånn).

    Det var noen nett-troll, som først opprettet en Vipps-konto, i mitt navn, for en del år tilbake.

    Og derfor var det sånn, i en del år, at jeg ble nektet å opprette en Vipps-konto selv.

    Og det er mulig, at dette liksom henger igjen, i systemet.

    Sånn at jeg må bytte passord (jeg får melding om at det er feil passord (og feil mobil-nummer)) hver gang jeg prøver å betale med Vipps.

    Selv om jeg har mailet de om problemet.

    Men de har visst ikke ordentlig rutiner, for å rydde opp, etter nett-troll (virker det som).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Finn har også hatt et par ekle TV-reklamer.

    En med nakne oldinger.

    Og en hvor temaet er hvor stor en fødsels-sprekk er.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Widerøe sin 90-års-reklame.

    Var også full av nakne oldinger, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Freia (som nå er eiet av et amerikansk firma) har hatt en reklame, om ei norsk jente, som liksom er neger-hore, i USA.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Byggmakker sin reklame, om han gutten som vil bli snekker, synes jeg også er veldig ekkel.

    (Han gutten (som også spytter på en ekkel måte) har et ekkelt ‘baby-face-tryne’.

    Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Stabburet (også eiet av Orkla/Rimi-Hagen) sin makrell i tomat-reklame.

    Synes jeg også, at er ekkel.

    Temaet er en gubbe, som sier: ‘At det kan skal være så vanskelig å spise sunt’ (eller noe).

    Og han gubben er veldig traust/kjedelig/ekkel.

    Sånn at man nesten lurer på om det er noe tull.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Før i tida (da jeg gikk på handel og kontor, på 80-tallet) så het det seg, at det ikke var lov, med reklamer rettet mot barn.

    (Noe sånt).

    Men Lano har en ekkel/irriterende reklame, med masse ‘gangster-unger’.

    (Som sier: ‘Vask de henda’).

    Og den reklamen er vel rettet mot barn.

    Men det er kanskje lov, i våre dager, siden at Norge nå er med i EU/EØS.

    (For å si det sånn).

    Men de kunne kanskje ha spart seg for, å vise den reklamen, annet enn før og etter barne-TV.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    De har også en reklame (om resirkulering).

    Hvor en ung pakistaner (er det vel) lukter på sengetøyet sitt.

    (For de vil ha det til, at de som ikke resirkulerer, heller ikke bytter sengetøy.

    Noe sånt).

    Så den reklamen, har jeg også skrevet opp.

    (For å si det sånn).

    Og jeg må si, at resirkulering, er snik-innført.

    For da første resirkulering-igloene (som de ble kalt) kom på 70/80-tallet.

    Så sa min fars yngre bror Håkon, at det var bare for spesielt interesserte.

    (Temaet var vel, om det var dumt, at disse igloene, skulle stå i veien (og ta opp plass) her og der.

    Noe sånt).

    Og jeg har lest i et avis-leserbrev en gang, at det minst forurensende, er om all søpla sendes, til et sted (og blir kilde-sortert der).

    Så at man skal stigmatisere ‘ikke-russere’ på den måten.

    Det er ikke helt bra.

    (Vil jeg si).

    Da jeg bodde på Ungbo Skansen Terrasse (hvor jeg bodde fra 1991 til 1996) så sa ei Blitz-dame (eller noe) der.

    At man måtte legge gamle aviser, i en papir-container.

    Og det var greit.

    Men disse papir-containerne (som var enkle å bruke, for det var bare å hive papiret inn i ei luke) blir erstattet, med finurlige igloer (som må låses opp med nøkkel) her og der.

    Så dette resirkulering-styring tar av mer og mer.

    (Må jeg si).

    Og man kan kanskje mistenke, at det er styrt, fra de forskjellige ‘iglo-fabrikkene’ osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Peppes har også hatt en reklame, med ‘neger-hore-tema’ (må man vel si).

    Hvor de skal gjenskape, et bilde, fra 90-tallet (eller noe).

    Og ei blondine, må derfor bytte plass, og sette seg, ved siden av en neger (på en slags ekkel måte).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Den Peppes-reklamen.

    Det kunne ha vært ‘Ungbo-Wenche’ og ‘Ungbo-Ali’.

    Wenche hadde en ekstra-jobb, hvor hu solgte Tupperware.

    Og når Oslo kommune insisterte på, at det skulle bo en somalier der (ved navn Ali) i Ungbo Skansen Terrasse (da ei sprek/slank ‘bibel-belte-blondine’ ved navn Anita flytta ut).

    Så spurte Wenche Ali, om han ville være med på Tupperware-party.

    Og da mente Ali, at Wenche og han var kjærester.

    Og han kjøpte roser til henne, osv.

    (For Ali skjønte ikke hva Tupperware var.

    Men han trodde at de skulle på fest sammen.

    Noe sånt).

    Og det var vel sånn, at Wenche da begynte å henge på MC-klubb-fester, og slo opp med sin Romerike-råner-kjæreste Bjørn Arild (eller om han het Kjell Arild).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Mer om Isabella Wulff (eller hvem det var):

    https://johncons.net/min_bok_2_jub.pdf

  • Da jeg var 5-6 år gammel (på midten av 70-tallet) så bodde jeg hos min mor i Larvik. Og en gang jeg var på feriebesøk hos min far (og de) på Berger, så fikk jeg en sånn pose av min farmor (på Sand/Roksvoll) husker jeg. Og den posen var jo på 250 gram (eller noe). Så jeg satt jo hele lørdagskvelden og åt fra den posen. Og det var vel sånn, at min lillesøster Pia, også fikk en lik pose. For å si det sånn

    https://dinside.dagbladet.no/fritid/raser-vemmelig/82146664

    PS.

    På 70-tallet, så fantes det bare tre slag, av Maarud Potetgull (som var markedslederen).

    (Sånn som jeg husker det).

    Nemlig salt, ost/løk og paprika.

    Og den med salt, var litt kjedelig.

    Og ost/løk ble en litt vel voksen (skarp/besk) smak, for barn.

    (Må man vel si).

    Mens paprika var midt i blinken, da.

    (Må man vel si).

    Og så var det sånn at Maarud kom med en bølget variant, med salt og pepper, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og etter dette så fulgte den ene smaken (blant annet meksikansk og amerikansk) etter den andre.

    Men mange av de som er vokst opp på 70-tallet, har nok et nostalgisk forhold, til Maarud Potetgull med paprika.

    Så å endre oppskriften på det potetgullet.

    Det er nok, som å banne i kjerka.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Denne var veldig sterk (og forsvant ganske raskt) husker jeg (fra Østlendingen 13. juni 1983):

    https://www.nb.no/items/f9f3b5330980c7aaa358dc9ea5daf6b2?page=17&searchText=%22potetgull%20meksikansk%22~8

    PS 3.

    Det er også litt rart (må man vel si) at Domus (Coop) skriver Mårud (og ikke Maarud) i annonsen overfor.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Den med amerikansk smak (Sour Cream & Onion) kom visst i 1990 (fra VG 31. mars 1990):

    PS 5.

    Det var forresten sånn.

    At en gang, som Pia og jeg var på besøk hos vår far, på Berger (i en leilighet som min farfars firma Strømm Trevare vel eide, i Hellinga 7B, på Bergeråsen).

    Så var Margrethe Surlien (søster av statstråd Rakel Surlien) også der.

    (Min far hadde mange damer (må man vel si).

    Og et av hans lengste forhold, var med Margrethe Surlien, da.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    For dette var forholdet var vel litt ‘hysj-hysj’.

    Ihvertfall etter våren 1980 (da min far ble sammen med Bergeråsen-dama (eller Tysnes-dama) Haldis Humblen)).

    Dette kan kanskje ha vært i 1977 eller 1978.

    (Noe sånt).

    Og det var sånn, at Margrethe Surlien også ga Pia og meg hver vår pose Maarud Potetgull (som vår farmor Ågot) husker jeg.

    Men Margrethe Surlien slo ikke på storetromma (som min farmor Ågot).

    For Ågot kjøpte 250 grams-poser til Pia og meg.

    Men Margrethe Surlien kom ‘rekende’ med to 100 grams-poser.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det potetgullet var med ost og løk.

    Og det potetgullet husker jeg, at jeg sleit litt med.

    Dette potetgullet passer kanskje bra, for ungkarer, som drikker øl, foran TV-en.

    (For eksempel).

    Men unger liker heller godteri.

    (Vil jeg si).

    Og jeg hadde sikkert likt dette potetgullet (Maarud Potetgull Ost og Løk) hvis jeg hadde fått det servert, på et seinere tidspunkt.

    (Når jeg var tenåring (for eksempel).

    Kanskje sammen med et glass øl (eller cola).

    Noe sånt).

    Men jeg fikk dette potetgullet, da jeg var 7-8 år gammel.

    Og derfor har jeg aldri seinere fått lyst til, å kjøpe dette potetgull-slaget (Maarud Potetgull Ost og Løk) når jeg har handla mat.

    (Må jeg si).

    For jeg fikk dette potetgull-slaget litt i vrangstrupen (på grunn av søstera til Rakel Surlien) da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det kan forresten ha vært sånn.

    At Margrethe (fra Bislett) ikke visste, at Pia og jeg, var på besøk, hos vår far, den helgen/ferien.

    Og så hadde hu kjøpt med en pose potetgull (med ost og løk) til seg selv.

    Og også en pose (med det samme potetgull-slaget) til min far.

    (Og så hadde hu tenkt at de to skulle spise dette potetgullet, mens de drakk noen øl foran TV-en (eller noe lignende).

    Hu hadde kanskje også med seg noen øl (jeg kan ikke huske at hu hadde med seg brus ihvertfall).

    Hvis ikke, så hadde min far som regel plenty med øl (ihvertfall på begynnelsen av kvelden).

    For å si det sånn).

    Men siden at Pia og jeg var der (og ikke hadde møtt Margrethe før).

    Så fikk vi potetgull-posene, da.

    (Noe sånt).

    Og det potetgullet var jo bedre enn ikke noe (denne litt kjedelige dagen).

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var ikke sånn at jeg spytta ut potetgullet (selv om det var litt beskt).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var vel sånn (mener jeg å huske).

    At min lillesøster Pia og jeg, muligens lo litt eller rista litt på huet (eller okka oss litt) over Margrethe.

    (Som hadde kjøpt dette vonde potetgullet til oss.

    For å si det sånn).

    Og så var vi vel glade for, at vår farmor Ågot, var flinkere med barn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Min far hadde forresten, en ganske kul/stilig potetgull-bolle, i sotet/farget glass.

    (Noe sånt).

    Så det kan tenkes, at Margrethe hadde tenkt til, å helle begge potetgull-posene, oppi min fars potetgull-bolle.

    (Som min far og mor muligens fikk i bryllups-gave, eller noe lignende (før min mor rømte fra min far (og tok med min lillesøster Pia og meg) i 1973).

    Noe sånt).

    Margrethe hadde muligens kjøpt potetgull, på Narvesen (eller noe).

    Og Narvesen (eller om Margrethe var på en bensinstasjon) solgte muligens bare små potetgull-poser, på den tida.

    (For å si det sånn).

    Og så hadde Margrethe muligens tenkt, at hu og min far, skulle spise potetgull sammen, fra min fars potetgull-bolle (om kvelden) da.

    (Noe sånt).

    Men så var Pia og jeg der.

    Og så fikk vi disse potetgull-posene istedet.

    (Som en slags ‘bli-kjent-gest’.

    Eller noe lignende).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det kan forresten ha vært sånn.

    At Margrethe gikk av bussen, ved Berger-kafeen.

    (Tre holdeplasser for seint.

    Noe sånt).

    Og så har hu bare bedt om to poser potetgull, fra dama bak disken.

    (Jeg husker ikke om Margrethe røkte.

    Men hvis jeg skulle tippe, så gjorde hu vel ikke det (siden at min far ikke likte røyking, sånn som jeg husker det).

    Men hu skulle kanskje ha en cola eller solo (eller en pastilleske eller en tyggegummi-pakke) eller noe.

    Hm).

    Og så har hu kafe-dama kanskje ment, at ost og løk, var standard-smaken liksom, når det gjaldt potetgull.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg husker en gang.

    (Dette var etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.

    Og antagelig før min far flytta ned til Haldis Humblen (mer eller mindre) våren 1980).

    Da satt min far og jeg, i sofaen, i Hellinga 7B, og så på TV.

    (En kveld etter skole/jobb antagelig.

    Eller om det kan ha vært en lørdag eller søndag).

    Og så sa min far plutselig, at han hadde noen sånne rustne spiker liggende.

    (Og jeg skjønte vel av sammenhengen, at det måtte være et godteri-slag.

    Noe sånt).

    Og så dro han meg med (må man vel muligens si) inn på kjøkkenet.

    (Det var åpen løsning der.

    Mellom stua og kjøkkenet.

    For å si det sånn).

    Og øverst i et skap (hvor det til vanlig var mest kopper og tallerkener osv.).

    Så hadde min far et hvitt kremmerhus, med rusne spiker-godteri.

    Og min far pleide vel ikke å kjøpe smågodt.

    (Sånn som jeg husker det).

    Han kjøpte vel mest øl, peanøtter, reker, biff, potetgull og lakrisbåter.

    Til seg selv.

    (Sånn som jeg husker det).

    Selv om han visst også likte mokkabønner.

    (Ifølge min farmor Ågot).

    Så de rusne spikerne kan kanskje ha vært noe, som Margrethe hadde hatt med, som gave (etter å igjen ha gått av bussen, ved Berger-kafeen).

    Hm.

    Det var jo sånn, at jeg var på helgebesøk, hos min mor i Larvik, en gang per måned (mer eller mindre).

    (På den tida).

    Så det kan ha vært sånn, at min far da fikk besøk, av hu Margrethe (fra Oslo) uten at jeg fikk vite det.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Margrethe var jo ei Svelvik-dame.

    Så hvis hu tok bussen til Bergeråsen (fra Drammen) for å ha seg med min far.

    (Jeg husker forresten at disse hadde et seksuelt forhold.

    For en gang (på første halvdel av 80-tallet) så dro de meg med, på Stena Saga.

    Og da sov de sammen, i overkøya.

    Og jeg sov i underkøya.

    Og før jeg hadde sovna, så begynte de å pule (som de sier) i køya over meg.

    For å si det sånn.

    Og da var det vel forresten sånn, at min far parkerte bilen vår, på Bislett.

    Og så måtte han snakke lenge med Margrethe, som først virka litt sjokkert nesten, over at hu skulle være med på Danmarkstur.

    Og det var sånn (hvis jeg har forstått det riktig) at minister Rakel Surlien (Margrethe sin søster) kjørte oss tre, ned til Vippetangen.

    (Noe sånt).

    Og Rakel Surlien hadde kanskje tatt lappen i Holmestrand (eller noe).

    For det å finne en minibank (for Margrethe skulle ta ut penger) det var ikke lett (husker jeg).

    Men jeg (som hadde bodd i Larvik sentrum, da jeg bodde hos min mor, noen måneder/år tidligere) så en minibank fra bilen (husker jeg).

    Og det var den på St. Hanshaugen (i Bjerregaards gate).

    Hvor det seinere het DNB.

    Og hvor min kusine Heidi Sundby f. Olsen har jobba (sa hu i min farmors begravelse).

    Og hvor jeg selv bodde i mange år (rett rundt hjørnet).

    Da jeg leide av Rimi/Hakon-Gruppen (mens jeg jobba i det firmaet) fra 1996 til 2004).

    Så ville det kanskje bli pinlig, for Margrethe (å ta bussen forbi Svelvik).

    Andre folk på bussen, ville muligens spørre henne, om hu ikke skulle av bussen, der og der.

    Men det kan jo ha vært sånn, at Rakel Surlien kjørte Margrethe sin bil.

    (Når vi skulle til Vippetangen den gangen.

    På første halvdel av 80-tallet).

    Og at Margrethe hadde lappen, og kjørte bil, når hu besøkte min far.

    (Og derfor slapp å kjøre buss forbi Svelvik (og få pinlige spørsmål fra sine medpassasjerer).

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Hvis det var sånn, at Margrethe tok bussen, når hu besøkte min far.

    Så kan hu forresten, ha tatt bussen rundt Sande.

    Og så gikk hu kanskje av bussen, tre holdeplasser _før_.

    (Ved Berger-kafeen).

    For å kjøpe det nevnte potetgullet.

    Eller om det kan ha vært sånn, at sjølveste Rakel Surlien kjørte Margrethe (når hu besøkte min far).

    Og at de kjøpte potetgullet, i en bensinstasjon, på veien.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • De sier at tax free er billig. Men dette potetgullet koster cirka det dobbelte på Kielferja. Hm

    tax free

    https://oda.com/no/products/31754-kims-spicy-cheddar/

    PS.

    Kims er vel et såkalt premium brand.

    Så det skal være kjempebra kvalitet.

    Og prisen pleier å ligge over, det som EMV-potetgull koster.

    (For å si det sånn).

    Men her har Kims begynt å konkurrere mot EMV-potetgull-prisene, (til Coop osv.), kan det virke som.

    Dette er prisen til Prima potetgull, liksom.

    (Må man vel si).

    Kims pleier å koste en del mer.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Siden at dette potetgullet er så billig.

    Så bestilte jeg tre poser, av denne varen, når jeg bestilte ODA-varer, på fredag.

    Men jeg har lurt litt, når jeg har spist dette potetgullet.

    For det virker som at de har brukt b-vare-poteter, (som noen av er litt råtne), når de har laget dette potetgullet.

    Det har aldri skjedd meg, når jeg har spist Walkers potetgull, i England, for eksempel.

    At det har vært mørke flekker, på potetgull-flakene.

    (For å si det sånn).

    Men det var det, når det gjaldt disse Kims-varene.

    Så det er mulig at dette er et slags feilvare-parti, som ODA selger billig.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    ‘Broren’ koster nesten en tier mer, (selv om det er samme vekt på posen):

    broren

    https://oda.com/no/products/1870-kims-mexican-fiesta/

    PS 4.

    Det er også sånn, at kjempestore beger med skogsbær-yoghurt, (850 grams begre), er billigere, enn de begrene som var størst i gamle dager, (de på 500 gram):

    billigere

    PS 5.

    Man skulle kanskje tro, at det billige potetgullet og den billige yoghurten, var listet opp, på tilbuds-siden, (som ikke er så utrolig spennende, må man vel si), men det er de visst ikke, (så dette er muligens en sak for Mulder og Scully, som folk sa før):

    x files

    https://oda.com/no/products/discounts/

  • Degenererte varemerker

    Det har vært mye om degenererte varemerker, i media, i det siste.

    ‘Potetgull’ er et degenerert varemerke, fordi det ordet har glidd inn i dagligtalen, som et synonym, til potetchips/potetflak.

    Og jeg har drevet med arbeidssak mot Arvato.

    (Hvor jeg jobbet i 2005 og 2006).

    Og der ble jeg spurt, (utenom sammenhengen liksom), om jeg hadde vært borti Excel.

    Og Excel er muligens et degenerert varemerke.

    For det har jeg seinere skjønt, at nok, var noe, i forbindelse med et jobbintervju, (om en forfremmelse jeg hadde søkt på, til Team Leader).

    Og jeg hadde jo lært regneark, på Sande videregående, (skoleåret 1987/88).

    Så jeg kunne regneark.

    Men vi lærte regnearket til Tiki-datamaskinen.

    (For å si det sånn).

    Men det fikk jeg ikke forklart om.

    For de spurte bare om Excel.

    Men de mente da muligens regneark.

    Og så er det muligens sånn, at britene da seinere har sagt, at jeg ikke kan regneark.

    (Selv om det bare er som barnemat, for en, med min IT-utdannelse.

    Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg jobba som butikkleder i Rimi, (fra 1994 til 2004), så brukte vi aldri regneark.

    (For å si det sånn).

    Og jeg brukte ikke regneark privat.

    (Jeg hadde en ganske ukomplisert økonomi, etter militæret, i 1993.

    Og nordmenn generelt, er vel ikke så gjennom-organiserte, at de bruker regneark, for sin privat-økonomi.

    Mener jeg å ha lest noe lignende av en gang.

    I en avisartikkel om hva som skiller nordmenn og svensker.

    At svensker er mer organiserte, til den minste detalj, da.

    Noe sånt).

    Så jeg visste egentlig ikke hva Excel var.

    For på NHI og HiO IU så lærte vi om mer kompliserte tredje-generasjons programmeringsspråk, som Pascal og Java.

    (Og andre generasjons-språk som assembly-kode).

    Men fjerde-generasjons-verktøy, (som regneark og tekstbehandlingsprogram), det var det nok meningen, at vi skulle kunne, fra videregående.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Dette ‘problemet’, med degenererte varemerker, kan man også forklare, på andre måter.

    To kamerater sitter hjemme hos han ene, og ser på video/DVD/fotballkamp.

    Og så sier han andre, (som er gjesten): ‘Har du noe potetgull?’.

    Og så sier han første, (som er verten): ‘Nei’.

    Og så går det en halvtime, og så henter han som bor der, en pose potetskruer, på kjøkkenet.

    Og så sitter han og spiser opp de aleine.

    Og sier han andre: ‘Men du sa jo at du ikke hadde noe potetgull’.

    Og så sier han første: ‘Men detta er jo potetskruer’.

    Og så sier han andre: ‘Samma det vel’.

    (Noe sånt).

    Og da blir potetgull et degenerert varemerke.

    Siden at noen også kaller potetskruer, (og potetløv osv.), for potetgull.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Breville, (som er merket på microbølgeovnen, jeg kjøpte, i forrige uke), har visst, i noen land, blitt en generisk betegnelse, på sandwich-grill. Det er det samme med Potetgull, (i Norge), vil jeg si. Det ordet har blitt en generisk betegnelse, på potetsnacks/potetflak, selv om det egentlig er, et individuelt varenavn

    blitt generisk betegnelse

    https://en.wikipedia.org/wiki/Breville

    PS.

    Her er mer om dette:

    generiske navn vgd

    http://vgd.no/samfunn/spraak/tema/913114/tittel/generiske-navn

    PS 2.

    Da jeg gikk på videregående, (Sande videregående), så sa vi: ‘Blanco’.

    Og da mente vi korrekturlakk.

    Så Blanco er også et eksempel, på at et merkenavn, (eller en del av et merkenavn), blir brukt, som en generisk betegnelse, da.

    (Som for eksempel Potetgull.

    Vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om blanco

    https://www.pelikan.com/pulse/Pulsar/en_US_INTL.Store.displayStore.219822./the-blanco-fluid-bottle-by-pelikan

  • Denne saken, er bare dum, synes jeg

    denne saken hm

    http://e24.no/lov-og-rett/markedsfoering/maarud-i-retten-potetgull-striden-er-blodig-alvor/23853434

    PS.

    Hvis man liksom bytter ut firmanavnet Maarud med Coca-Cola osv., (i den understrekede setningen ovenfor), så blir det kanskje enklere, å se:

    ‘Coca-Cola har varemerkeregistrert ordet ‘Coke’. Det gjør at ingen andre aktører får bruke samme betegnelse. Det vil Pepsi ha slutt på.’.

    Da blir det kanskje klarere, å se, at denne saken, bare er tull.

    (Selv om ordet ‘coke’, vel har en dobbeltbetydning, (siden at det også kan bety kokain, på engelsk).

    Så derfor er det kanskje ingen, som tørr å bruke, dette eksempelet.

    Siden at det liksom ikke, er politisk korrekt, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Denne saken, har også, en forhistorie.

    (Som ikke er kjent, fra pressen, vil jeg si).

    Og det var sånn.

    (Noe jeg har blogget om tidligere, (og vel også skrevet om, i Min Bok 5)).

    At det amerikanske firmaet Procter and Gamble, var representert, på et Rimi butikksjef-seminar, som jeg var med på, (som butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter), på Storefjell hotell, (ved Geilo), høsten 1998.

    Og Procter and Gamble-dama, (som var norsk), sa i en slags forelesningssal der, (var det vel), at Procter and Gamble, hadde valgt, å bruke betegnelsen ‘potetgull’, om sine Pringles-potetsnacks, (som ble lansert, på det norske markedet, på den tida).

    Og da spurte hu Procter and Gamble-dama først, hele salen, (med Rimi-butikksjefer), om noen kunne se, hva det var, for noe lurt/rart, som de hadde gjort, (på Pringles-boksene).

    (For det ‘fløyt’ med Pringles-bokser der.

    Som vi Rimi-butikksjefene, kunne spise av, (hvis vi ville), da.

    For å si det sånn).

    Og så avslørte hu Procter and Gamble-dama, at de hadde valgt, å bruke Maarud sitt betegnelse ‘Potetgull’, (med liten skrift, på siden av Pringles-pakningene sine, (over den norske ‘ingrediens-listen’)), da.

    For Maarud hadde muligens glemt, å registrere ‘Potetgull’, som merkenavn.

    (Noe sånt).

    Og gjorde vel først dette, noen år seinere.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det her er min stesøster Christell, sin favoritt-snacks, (fra 80-tallet), sånn som jeg husker det

    christell sin favoritt

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_17.html

    PS.

    Jeg selv, syntes nok, at disse Potet Sticks-ene, (eller om de het Taffel Sticks, på 80-tallet), var litt for små.

    Sånn at det ble litt kronglete, å spise de.

    Og jeg syntes også, at smaken, (det var vel bare salt-smak, såvidt jeg husker), var litt tam.

    Og det var også sånn, (mener jeg å huske), at disse snacksene, var ganske fete.

    Sånn at det glinset, fra sølv-folien, inni snacks-posen, etter at man var ferdig, å spise, disse små potet-stengene.

    Så det var vel sånn, (mener jeg å huske), at man fikk en god del fett, (og muliges også krydder og/eller smuler), på hendene, av å spise disse.

    Så jeg foretrakk Maarud Potetskruer, (med paprika), på 80-tallet, (må jeg innrømme).

    (Også varierte jeg, med Maarud Bacongull, og mange andre typer snacks, (som oftest laget av Maarud), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var jo også sånn, at jeg var, en del, på språkreise, i England, om somrene, på andre halvdel, av 80-tallet.

    Og da fikk jeg sansen, for en type snacks, som het Hula Hoops BBQ Beef.

    Og etter at jeg hadde smakt de, så var ikke Potetskruer med paprika, det samme lenger, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Selv om jeg savnet Potetskruer med paprika, den første sommeren, som jeg var, i England, vel.

    Men så fant jeg disse Hula Hoops, i et supermarked, i/ved Weymouth, (var det vel), sommeren 1986, da.

    Og i Weymouth, så kjøpte jeg også tørr-ristede peanøtter, (som var krydret, med noe slags pikant krydder, som vel Maarud muligens kalte det).

    (Noe sånt).

    Og det var en type snacks, som var ny, på markedet, på den tida, som jeg flytta, til faren min i Svelvik, høsten 1979, (husker jeg).

    Og jeg husker, at min fars yngre bror Håkon, en gang spurte meg, om hva jeg syntes, om disse nye peanøttene.

    Og etter at jeg hadde svart.

    Så sa Håkon, at jeg bare sa det samme, som stod, i reklamen.

    (En reklame, som jeg hadde lest, i flere av bestemor Ågot sine ukeblader og/eller aviser, da.

    I ‘direktør-lounge-en’, til Strømm Trevare, liksom).

    Men sånne tørr-ristende peanøtter, (som ikke var så fete, noe reklamen vel skrøyt av), de syntes jeg også, at var ganske gode, da.

    (Selv om de var litt dyre, muligens).

    Så da Maarud Potetgull ‘plutselig’ dukket opp, i salt og pepper-smak.

    (På begynnelsen, av 80-tallet).

    Så var det litt morsomt, liksom.

    Men da fantes jo allerede de nevnte tørr-ristede peanøttene, (for eksempel).

    Samt Potetgull-slag, som jeg var vant med, fra 70-tallet, som paprika og ost og løk.

    Så det var egentlig ikke, som i Jugoslavia/Øst-blokken, i Norge, på 70/80-tallet, (vil jeg si).

    Det var litt å velge mellom, (av snacks), allerede på den tida.

    Og Maarud Potetgull, kom etterhvert også, i smaken meksikansk krydder vel, (rundt midten av 80-tallet).

    Og den var det litt smak i, (for å si det sånn).

    Så det var en del snacks-slag, å velge mellom, også på 80-tallet, (i Norge), vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Furuseth, (fra Geværkompaniet), husker visst også, det meksikanske potetgullet, (til Maarud), fra 80-tallet:

    furuseth husker også

    https://www.facebook.com/maarud.potetgull/posts/466033726764101

    PS 4.

    Når jeg kaller Christell, for min stesøster.

    Så er det kanskje litt feil.

    For hu er, i min fars, andre familie, (må man vel si).

    Mens jeg er i min fars første familie, da.

    (Noe sånt).

    Men egentlig, så er det mer komplisert.

    For jeg flytta jo tilbake, til min far, (i Svelvik).

    (Fra min mor, i Larvik).

    Så man kan kanskje si, at jeg var, i min fars, andre familie.

    (Da min far og jeg bodde sammen, i Hellinga 7B, (på Bergeråsen), fra 1979 til 1980).

    Og så fikk min far, sin tredje familie.

    Da han flytta ned, til Haldis Humblen, (også på Bergeråsen), våren 1980.

    Og dit flytta også, min søster Pia.

    Men hu var jo ikke, i min fars andre familie, (i Hellinga 7B), annet enn i noen få ferier/helger.

    Så min søster var i min fars første og tredje familie, da.

    Og jeg var i min fars første og andre familie.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg fortsatt ikke enig, i denne saken. Hvis det hadde vært naturlig, å si ‘Potetgull’, i Norge, så ville man nok, ha sagt ‘Kartoffelgull’ i Danmark, (og ‘Potatisgull’ i Sverige). Men i Danmark, så forstår folk ingenting, hvis man sier ‘Kartoffelgull’. Dette viser, at ordet ‘Potetgull’, er et ord, som Maarud har fått inn i det norske språk, ved å bruke mye tid og penger, på markedsføring, (mener jeg). Dette blir som at folk i enkelte deler av USA, kaller all brus, for ‘Coke’. Men Pepsi kan ikke kalle sin brus, for ‘Coke’, i sin markedsføring, for Coca-Cola eier rettighetene, til det merkenavnet, (på samme måte, som at Maarud, eier rettighetene, til merkenavnet ‘Potetgull’)

    potetgull ikke enig

    http://www.nettavisen.no/na24/propaganda/hyesterett-forkaster-anken-i-potetgull-saken/3423221966.html

    PS.

    Det at nordmenn, kaller all potetsnacks, for potetgull, det er cirka det samme, som at amerikanerne, kaller alle kopimaskiner, for ‘Xerox machines’, (mener jeg).

    For Xerox er da, et merkenavn, som har gått inn i språket, (må man vel si).

    Men dette betyr vel ikke, at konkurrentene, til Xerox, får/fikk lov til, å bruke merkenavnet Xerox.

    Det kan vel ikke være sånn, at hvis et merkenavn, blir veldig suksessfullt, så får konkurrentene lov, til å bruke det?

    Dette må vel i såfall, være et særnorsk fenomen, (mistenker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    xerox machine

    http://www.thefreedictionary.com/Xerox+machine

  • Her skriver VG, at: ‘Det ikke er fritt frem for aktører å utnytte den goodwill som ligger i etablerte varemerker’. Men jeg mener, at det er akkurat det som har skjedd, i ‘Potetgull-saken’. Nemlig at Kims/Orkla, får lov til, å utnytte den goodwill, som ligger i det etablerte varemerket: ‘Potetgull’. Så man kan lure på, hva som har skjedd, i den saken, (mener jeg). Dette setter Maarud/Kims-saken, i et underlig lys, mener jeg. Men men

    akkurat det som har skjedd maarud kims

    http://www.vg.no/forbruker/mat/synnoeve-finden-maa-sladde-denne-osten/a/23615688/

    PS.

    Her er mer om dette:

    nrk super potetgull

    http://nrksuper.no/super/supernytt/2015/10/01/begge-disse-er-potetgull/

    PS 2.

    Jeg ser nå, at det står, i artikkelen, fra NRK Super, at: ‘Dommerne mente det fordi potetgull er et beskrivende ord for chips både fordi det er potet og ser gullfarget ut’.

    Men da burde vel ikke Maarud ha fått lov til, å registrere: ‘Potetgull’, som et merkenavn, i sin tid, (må man vel si).

    Dette høres søkt ut, og underminerer merkenavnene, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg kan også ta med om, at dette, (at en annen ‘aktør’ enn Maarud, bruker varemerket ‘Potetgull’), var noe jeg først hørte om, høsten 1998.

    Det var sånn, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5), at jeg var, på seminar, for Rimi-butikksjefer, på Storefjell, (en helg), denne høsten.

    Og der, så var det sånn, at ei norsk dame, fra firmaet Procter & Gamble, holdt et slags foredrag, rundt det, at Pringles ble lansert, i Norge.

    Og under foredraget, så fortalte hu dama det, at Pringles hadde valgt, å kalle sine potetsnack, for potetgull, på esken.

    Så Pringles brukte altså, den ‘goodwill-en’, som fantes, i varemerket Potetgull, da.

    (På samme måte, som Kims/Orkla og Stein Erik Hagen nå gjør det).

    Men sist jeg sjekket, så brukte ikke lenger Pringles ordet: ‘Potetgull’, på boksene sine.

    Så de har vingla litt da, (må man vel si).

    Og dette har vel ikke, kommet fram, i pressen, (at Pringles/Procter & Gamble, også har drevet og utnyttet, den goodwill-en, som finnes, i varemerket Potetgull).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.