johncons

Stikkord: ‘Potetgull’-saken

  • De sier at tax free er billig. Men dette potetgullet koster cirka det dobbelte på Kielferja. Hm

    tax free

    https://oda.com/no/products/31754-kims-spicy-cheddar/

    PS.

    Kims er vel et såkalt premium brand.

    Så det skal være kjempebra kvalitet.

    Og prisen pleier å ligge over, det som EMV-potetgull koster.

    (For å si det sånn).

    Men her har Kims begynt å konkurrere mot EMV-potetgull-prisene, (til Coop osv.), kan det virke som.

    Dette er prisen til Prima potetgull, liksom.

    (Må man vel si).

    Kims pleier å koste en del mer.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Siden at dette potetgullet er så billig.

    Så bestilte jeg tre poser, av denne varen, når jeg bestilte ODA-varer, på fredag.

    Men jeg har lurt litt, når jeg har spist dette potetgullet.

    For det virker som at de har brukt b-vare-poteter, (som noen av er litt råtne), når de har laget dette potetgullet.

    Det har aldri skjedd meg, når jeg har spist Walkers potetgull, i England, for eksempel.

    At det har vært mørke flekker, på potetgull-flakene.

    (For å si det sånn).

    Men det var det, når det gjaldt disse Kims-varene.

    Så det er mulig at dette er et slags feilvare-parti, som ODA selger billig.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    ‘Broren’ koster nesten en tier mer, (selv om det er samme vekt på posen):

    broren

    https://oda.com/no/products/1870-kims-mexican-fiesta/

    PS 4.

    Det er også sånn, at kjempestore beger med skogsbær-yoghurt, (850 grams begre), er billigere, enn de begrene som var størst i gamle dager, (de på 500 gram):

    billigere

    PS 5.

    Man skulle kanskje tro, at det billige potetgullet og den billige yoghurten, var listet opp, på tilbuds-siden, (som ikke er så utrolig spennende, må man vel si), men det er de visst ikke, (så dette er muligens en sak for Mulder og Scully, som folk sa før):

    x files

    https://oda.com/no/products/discounts/

  • Degenererte varemerker

    Det har vært mye om degenererte varemerker, i media, i det siste.

    ‘Potetgull’ er et degenerert varemerke, fordi det ordet har glidd inn i dagligtalen, som et synonym, til potetchips/potetflak.

    Og jeg har drevet med arbeidssak mot Arvato.

    (Hvor jeg jobbet i 2005 og 2006).

    Og der ble jeg spurt, (utenom sammenhengen liksom), om jeg hadde vært borti Excel.

    Og Excel er muligens et degenerert varemerke.

    For det har jeg seinere skjønt, at nok, var noe, i forbindelse med et jobbintervju, (om en forfremmelse jeg hadde søkt på, til Team Leader).

    Og jeg hadde jo lært regneark, på Sande videregående, (skoleåret 1987/88).

    Så jeg kunne regneark.

    Men vi lærte regnearket til Tiki-datamaskinen.

    (For å si det sånn).

    Men det fikk jeg ikke forklart om.

    For de spurte bare om Excel.

    Men de mente da muligens regneark.

    Og så er det muligens sånn, at britene da seinere har sagt, at jeg ikke kan regneark.

    (Selv om det bare er som barnemat, for en, med min IT-utdannelse.

    Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg jobba som butikkleder i Rimi, (fra 1994 til 2004), så brukte vi aldri regneark.

    (For å si det sånn).

    Og jeg brukte ikke regneark privat.

    (Jeg hadde en ganske ukomplisert økonomi, etter militæret, i 1993.

    Og nordmenn generelt, er vel ikke så gjennom-organiserte, at de bruker regneark, for sin privat-økonomi.

    Mener jeg å ha lest noe lignende av en gang.

    I en avisartikkel om hva som skiller nordmenn og svensker.

    At svensker er mer organiserte, til den minste detalj, da.

    Noe sånt).

    Så jeg visste egentlig ikke hva Excel var.

    For på NHI og HiO IU så lærte vi om mer kompliserte tredje-generasjons programmeringsspråk, som Pascal og Java.

    (Og andre generasjons-språk som assembly-kode).

    Men fjerde-generasjons-verktøy, (som regneark og tekstbehandlingsprogram), det var det nok meningen, at vi skulle kunne, fra videregående.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Dette ‘problemet’, med degenererte varemerker, kan man også forklare, på andre måter.

    To kamerater sitter hjemme hos han ene, og ser på video/DVD/fotballkamp.

    Og så sier han andre, (som er gjesten): ‘Har du noe potetgull?’.

    Og så sier han første, (som er verten): ‘Nei’.

    Og så går det en halvtime, og så henter han som bor der, en pose potetskruer, på kjøkkenet.

    Og så sitter han og spiser opp de aleine.

    Og sier han andre: ‘Men du sa jo at du ikke hadde noe potetgull’.

    Og så sier han første: ‘Men detta er jo potetskruer’.

    Og så sier han andre: ‘Samma det vel’.

    (Noe sånt).

    Og da blir potetgull et degenerert varemerke.

    Siden at noen også kaller potetskruer, (og potetløv osv.), for potetgull.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det er dette som har skjedd med potetgull. Det ordet har gått inn i dagligtalen som en betegnelse på potet-snacks. Og det kalles visst en degenerering av varemerket, (ifølge Coca-Cola). Noe sånt

    PS.

    Coca-Cola sier at det er ‘veldig skadelig’ hvis et varemerke degenereres.

    Men Maarud får vel mye gratisreklame, grunnet det, at folk kaller all potetsnacks, for potetgull.

    Så at det er skadelig.

    Det høres litt rart ut.

    Men at Coca-Cola vil hindre en konkurrent, i å bruke varemerket Sprite, som del, av sitt varemerke.

    Det skjønner jeg.

    De vil ikke ha mer konkurranse.

    Og de vil vel ikke, at deres varemerke, skal forbindes, med Jallasprite.

    Og de vil vel ikke ikke ‘vanne ut’ sitt varemerke, (ved å la konkurrentene få bruke det).

    Det er vel forståelig.

    Sånn har vel firma som Coca-Cola alltid vært.

    (At de konkurrerer, på en tøff/hard måte, om markedsandeler.

    For å si det sånn).

    Det er visst sånn, at i Amerika, (spesielt i nærheten av Coca-Cola sin hjemby Atlanta), så kaller folk all brus for ‘Coke’.

    Så der har det også skjedd en sånn degenerering.

    Men Coca-Cola sine konkurrenter må nok pent finne seg i, å kalle sine varer, for andre ting, enn Coke.

    (I reklamer, og på vare-emballasjen, osv.).

    Så hvordan Maarud klarte å miste kontrollen, på sitt varemerke ‘Potetgull’.

    (For Orkla/Kims får nå også lov å bruke ordet potetgull, i beskrivelsen på pakken, osv.

    Noe de norske domstolene bestemte, for noen få måneder/år siden).

    Det kan man kanskje lurer på.

    Her har nok Maarud noe å lære, av Coca-Cola, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    http://popvssoda.com

  • Breville, (som er merket på microbølgeovnen, jeg kjøpte, i forrige uke), har visst, i noen land, blitt en generisk betegnelse, på sandwich-grill. Det er det samme med Potetgull, (i Norge), vil jeg si. Det ordet har blitt en generisk betegnelse, på potetsnacks/potetflak, selv om det egentlig er, et individuelt varenavn

    blitt generisk betegnelse

    https://en.wikipedia.org/wiki/Breville

    PS.

    Her er mer om dette:

    generiske navn vgd

    http://vgd.no/samfunn/spraak/tema/913114/tittel/generiske-navn

    PS 2.

    Da jeg gikk på videregående, (Sande videregående), så sa vi: ‘Blanco’.

    Og da mente vi korrekturlakk.

    Så Blanco er også et eksempel, på at et merkenavn, (eller en del av et merkenavn), blir brukt, som en generisk betegnelse, da.

    (Som for eksempel Potetgull.

    Vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om blanco

    https://www.pelikan.com/pulse/Pulsar/en_US_INTL.Store.displayStore.219822./the-blanco-fluid-bottle-by-pelikan

  • Jeg tror at feilen, som Maarud gjorde, i denne saken, var at de registrerte ordet: ‘Potetgull’, som varemerke, for seint

    registrerte for sent

    http://e24.no/lov-og-rett/nettavisen-potetgull-striden-ikke-opp-i-hoeyesterett/23949854

    PS.

    Som jeg har skrevet om, i memoarene mine, (i Min Bok 5, var det vel).

    Så var det sånn, at jeg var, på Rimi-butikksjef-seminar, på Storefjell, (som butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter), høsten 1998.

    Og der, så var det sånn, at ei Pringles-dame, (fra firmaet Procter & Gamble), fortalte oss Rimi-butikksjefene, at de hadde valgt, å referere, til Pringles-snacksen, som: ‘Potetgull’, i ingrediens-oversikten på norsk, (på Pringles-pakkene).

    Og det var jo liksom, en ‘spansk en’, som Pringles/Procter & Gamble tok, (på Maarud sin bekostning), da.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Men hvorfor hu Pringles/Procter & Gamble-dama, liksom turte, å skryte/le, av dette, ovenfor oss Rimi-butikksjefene.

    Det veit jeg ikke.

    Men det må vel antagelig, ha vært, noe morsomt, et sted, (som jeg ikke fikk med meg), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    For Maarud begynte, å selge Potetgull, for bortimot hundre år siden, (eller noe i den duren).

    Og ordet Potetgull, er Maarud sitt ‘ord’, liksom.

    (Forstod jeg blant annet, på hu Pringles/Procter & Gamble-dama, på Storefjell, i 1998).

    Så hva grunnen kan ha vært, til at Maarud, var så treige, med å registrere ordet: ‘Potetgull’, som varemerke.

    Det veit jeg ikke.

    Men det hadde det kanskje, vært morsomt, å visst.

    Man må vel anta, (hvis jeg skulle tippe), at Maarud her, har sovet, i timen, liksom.

    For de registrerte ikke, ordet: ‘Potetgull’, som varemerke, før for noen få år siden.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    sovet i timen maarud

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/12/na-begynner-media-nrme-seg-kjernen-i.html

  • Nå begynner media, å nærme seg kjernen, i potetgull-saken, (vil jeg si). Problemer var visst, at Maarud, ikke registrerte ordet: ‘Potetgull’, som et varemerke, før i 2010. Jeg husker, at jeg spiste Maarud Potetgull, på 70-tallet. Her har Maarud sovet i timen, og registrert sitt varemerke, mange tiår, for sent, (må man vel si). Noe sånt

    2010 hm

    http://e24.no/lov-og-rett/orkla/orkla-vant-frem-i-potetgull-saken/23874803

    PS.

    Det var også sånn, (som jeg har skrevet om tidligere, både på denne bloggen og i Min Bok 5).

    At da jeg var, på butikksjef-seminar, (med Rimi), på Storefjell hotell, høsten 1998.

    Så sa ei dame, fra Procter & Gamble, at de hadde valgt, å bruke ordet ‘potetgull’, (i ingrediens-oversikten), på Pringles-eskene.

    Så jeg forstod, allerede da, (må jeg si), at det nok var sånn, at Maarud, hadde sovet i timen, (og ikke passet på, å registrere, sitt varemerke).

    Og nå vil retten ha det til, at på grunn av, at ‘alle’ sier potetgull, om potetchips, så får ikke Maarud lov til, å ha dette ordet, (potetgull), som et varemerke.

    Det synes jeg, at høres, litt rart ut.

    For jeg tror egentlig, at industrien, hele tida, har visst om, at dette ordet, (potetgull), liksom er Maarud sitt varemerke, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er visst også sånn, at i deler av USA, så er det vanlig, (i dagligtalen), å kalle alle brus-slag, for: ‘Coke’.

    Så hvorfor får ikke Pepsi da lov til, å kalle sin cola, for: ‘Coke’, (i reklamene), i USA.

    Nei, kanskje Coca-Cola, (som eier varemerket ‘Coke’), har bedre advokater, (enn Maarud).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om coke om all brus

    http://www.popvssoda.com

    PS 4.

    Så her er det nok bare snakk om tidspunktet.

    Maarud har bygget opp merkevaren Potetgull, (i Norge).

    På samme måte som at Coca-Cola har bygget opp merkevaren Coke, (i USA og resten av verden).

    Men så kan man kanskje lure på, hva grunnen har vært til, at Maarud, ikke har søkt om varemerke-registrering, av ordet: ‘Potetgull’, tidligere.

    Har Maarud hatt dårlig samvittighet, for noe?

    Det var vel sånn, at potetgull, egentlig var, en oppfinnelse, som noen ‘Maarud-folk’, la merke til, i USA og/eller Canada.

    Og så har de kopiert, disse amerikanske potetchipsene, og kalt de potetgull, (siden at de ble litt brent, når de prøvde å lage de).

    (Noe sånt).

    Så her er det mange måte, å se denne saken på, (må man vel si).

    At et ord, har gått inn, i dagligtalen, og at det firmaet, som gjorde dette ordet populært, ikke så får lov til, å registrere dette ordet, som sitt varemerke.

    Og at konkurrentene da, skal få lov til, å bruke, dette navnet, (som Maarud har brukt, mye tid og penger, på å bygge opp).

    (På grunn av en formalitet/forglemmelse).

    Det vet jeg ikke, om høres, helt rettferdig ut.

    Her er jeg ikke helt overbevist om, at lagmannsretten, helt har skjønt, denne saken.

    Har noen journalister spurt Maarud, om hva grunnen er, til at de ikke tidligere, har søkt om, å varemerke-registrere ordet ‘Potetgull’, (lurer jeg).

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    chips for første gang amerika

    http://www.maarud.no/om-maarud/historien-om-maarud/

    PS 6.

    Sånn her så visst den første Potetgull-pakken ut, (og ‘dagligtale-navnet’ var visst: ‘Franske poteter’, (for 80 år siden)):

    den første potetgullpakken

    http://www.maarud.no

    PS 7.

    Og så kom visst krigen, og ødela, (for Potetgull-produksjonen).

    Men hvis Maarud hadde søk, om å varemerke-registrere ordet ‘Potetgull’, for 80 år siden.

    Så kunne ikke noen ha sagt, at det ordet, var del av dagligtalen.

    For på den tida, så sa visst folk: ‘Franske poteter’, (istedet for potetflak/potetgull/potetchips).

    Men det var kanskje krigen som ødela.

    Men hva grunnen av til, at Maarud, ikke varemerke-registrerte ordet ‘Potetgull’, på 50-tallet, (rett etter krigen).

    Det vet jeg ikke.

    Det er noe som heter, at: ‘Det må du lenger ut på landet med’.

    Så Maarud har kanskje vært, litt dumme da, (for å si det sånn), og glemt, å registrere, dette varemerket.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Denne saken, er bare dum, synes jeg

    denne saken hm

    http://e24.no/lov-og-rett/markedsfoering/maarud-i-retten-potetgull-striden-er-blodig-alvor/23853434

    PS.

    Hvis man liksom bytter ut firmanavnet Maarud med Coca-Cola osv., (i den understrekede setningen ovenfor), så blir det kanskje enklere, å se:

    ‘Coca-Cola har varemerkeregistrert ordet ‘Coke’. Det gjør at ingen andre aktører får bruke samme betegnelse. Det vil Pepsi ha slutt på.’.

    Da blir det kanskje klarere, å se, at denne saken, bare er tull.

    (Selv om ordet ‘coke’, vel har en dobbeltbetydning, (siden at det også kan bety kokain, på engelsk).

    Så derfor er det kanskje ingen, som tørr å bruke, dette eksempelet.

    Siden at det liksom ikke, er politisk korrekt, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Denne saken, har også, en forhistorie.

    (Som ikke er kjent, fra pressen, vil jeg si).

    Og det var sånn.

    (Noe jeg har blogget om tidligere, (og vel også skrevet om, i Min Bok 5)).

    At det amerikanske firmaet Procter and Gamble, var representert, på et Rimi butikksjef-seminar, som jeg var med på, (som butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter), på Storefjell hotell, (ved Geilo), høsten 1998.

    Og Procter and Gamble-dama, (som var norsk), sa i en slags forelesningssal der, (var det vel), at Procter and Gamble, hadde valgt, å bruke betegnelsen ‘potetgull’, om sine Pringles-potetsnacks, (som ble lansert, på det norske markedet, på den tida).

    Og da spurte hu Procter and Gamble-dama først, hele salen, (med Rimi-butikksjefer), om noen kunne se, hva det var, for noe lurt/rart, som de hadde gjort, (på Pringles-boksene).

    (For det ‘fløyt’ med Pringles-bokser der.

    Som vi Rimi-butikksjefene, kunne spise av, (hvis vi ville), da.

    For å si det sånn).

    Og så avslørte hu Procter and Gamble-dama, at de hadde valgt, å bruke Maarud sitt betegnelse ‘Potetgull’, (med liten skrift, på siden av Pringles-pakningene sine, (over den norske ‘ingrediens-listen’)), da.

    For Maarud hadde muligens glemt, å registrere ‘Potetgull’, som merkenavn.

    (Noe sånt).

    Og gjorde vel først dette, noen år seinere.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Nå fant jeg tilfeldigvis noe, i Aftenposten sitt arkiv, som kan brukes, for å forklare om, hvor ‘dum’ den Potetgull-saken, (som vi har, i våre dager), egentlig er

    kan byttes ut

    PS.

    Her kan man bytte ut teksten, sånn at det passer, med ‘Potetgull-saken’, (mener jeg):

    ‘Folk sier Potetgull om alle potetsnacks. Fordi de ikke vet bedre’.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og det i PS-et ovenfor, er en ting.

    At folk ikke vet bedre, det må man vel nesten regne med.

    (Man kan nesten ikke gardere seg mot, at det finnes enkelte ‘dumminger’, i en befolkning, mener jeg).

    Men så sier altså domstolene, at konkurrentene, også har rett til, å kalle sine orgler, for Hammond.

    Det er det som er skandalen, (mener jeg).

    Da glemmer man, at det er firmaet Hammond, som eier rettighetene, til det navnet.

    Da blir det, som noe, fra Apeplaneten, (mener jeg), når domstolene er så ‘dumme’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • I ‘Jarlsberg-ost-saken’, så mener visst retten, at registrerte varemerker, skal ha et sterkt vern. Mens i ‘Potetgull-saken’, så er det visst omvendt. Hm

    potetgull sak hm

    http://www.nrk.no/kultur/synnove-finden-anker-til-lagmannsretten-1.12822884

    PS.

    Jeg har jo jobbet, som ‘ostesjef’, på Rimi Lambertseter.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    Og jeg har bare hørt, om en Jarlsberg-ost, (må jeg innrømme).

    Men Jarlsberg, (for meg), var Jarlsberg travbane, (ved Tønsberg), egentlig.

    Mora mi var vel mest glad, i Gouda-ost, (altså Norvegia-ost), sånn som jeg husker det.

    Nå kan man kanskje si, at Jarlsberg-ost, er Norge sin Gouda-ost.

    (Eller Norge sin champagne).

    Og det er vel ikke sånn, at det er bare et firma, som har lov til, å kalle sin ost, for Gouda-ost, (på kontinentet).

    Og det er vel heller ikke sånn, at det bare er et firma, som har lov til, å kalle sin vin, for champagne.

    (For det går vel på distrikter).

    Tine har jo hatt monopol.

    Så dette blir derfor, en annen type sak, enn potetgull-saken, (mener jeg).

    (I og med, at ikke Maarud, har hatt monopol, på potetgull).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hvis Synnøve Finden, får lov til, å kalle sin ost, for noe med Jarlsberg.

    Så vil muligens meierier ‘overalt’, begynne å produsere Jarlsberg-ost.

    For Tine selger jo mye, av denne osten, i blant annet USA.

    (Selv om de selger den osten, veldig billig der, (ettersom jeg har forstått), av en eller annen grunn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    I ‘Potetgull-saken’, så sa retten, at hvem som helst må få bruke merkenavnet: ‘Potetgull’.

    Siden at det beskriver hvordan frityrkokte potetflak ser ut.

    Men hvorfor kaller ikke dansken og svensken potetchips for potatisgull, (eller kartoffelgull), da?

    Det virker litt søkt, (fra retten), mener jeg.

    Og hva er egentlig reglene, for hvilket ord, som man kan bruke, som en merkevare?

    Freia, er jo navnet, på en norrøn gud.

    Men det er visst greit, å bruke, som merkevare.

    Så dette er kompliserte saker, kan det virke som.

    Men at firmaer, mister retten til sine merkenavn, er kanskje noe nytt.

    Jeg kan ikke huske, å ha hørt om dette før, ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Svensker synes visst, at ordet: ‘Potatisgull’, er litt rart:

    svensker synes visst dette blir rart

    http://moaholmsved.blogg.se/2010/september/dagens-ord-2.html

    PS 5.

    Dansker skjønner visst ikke ‘Kartoffelgull’, (så ‘Potetgull’, er nok, et merkenavn, som Maarud har bygget opp, gjennom mange år, og som nå blir ranet fra dem):

    kartoffelgull

    http://akvdf.blogg.no/1445538846_dum_dummere_dummest.html

    PS 6.

    Jarlsberg-ost, er visst en gautaler-ost, (så Synøve Finden, kan jo kalle sin ost, for en gautaler, (istedet for en jarlsberg-type-ost)):

    jarlsberg ost gautaler

    https://no.wikipedia.org/wiki/Jarlsberg_%28ost%29

    PS 7.

    Hvis det er noen, som kan ha krav på, å få bruke Jarlsberg-navnet, (på en ost), så må det vel være etterkommerne, etter han som i sin tid lagde, den første Jarlsberg-osten, nemlig Anders Larsen Bakke:

    den første jarlsbergosten 2

    https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Larsen_Bakke

    PS 8.

    Hvem som vil, kan lage goudaost, (virker det som):

    gaudaost

    https://no.wikipedia.org/wiki/Goudaost

    PS 9.

    Det at man sluttet, å lage Jarlsberg-ost.

    Det kan også ha vært, noe med nasjonalromantikk.

    Jeg har lest et sted, at navnet Jarlsberg, var et navn, som en greve, satt på grevskapet sitt.

    Og det var da inspirert, av navnet: ‘Jarlsø’, (en øy, i Oslofjorden/Viken).

    Og det kan kanskje ha vært danskekongen sin jarl, sin øy.

    Hvem vet.

    Så Jarlsbergosten, ble kanskje ikke sett på, som å være norsk nok, (i navnet).

    I tida rundt, da Norge ble selvstendig igjen, på begynnelsen av 1900-tallet.

    Det er mulig.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.