johncons

Stikkord: Prissamarbeid

  • Det er mulig at det har vært full åpenhet, om bruken av prisjegere. Men jeg, (som blant annet har jobbet ti år som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004)), stusset fælt over dette, i tida etter at jeg flytta tilbake fra England, høsten 2014, (husker jeg)

    jeg har stusset fælt på dette

    https://e24.no/naeringsliv/i/41E8KE/konkurransedirektoer-avfeier-kritikk-kjedene-visste-hvor-grensen-gikk-men-valgte-likevel-aa-traakke-over-den?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om prisjeger bloggpost fra 2016

    https://johncons-blogg.net/2016/11/at-rema-og-kiwi-lar-konkurrentene-sine.html

    PS 2.

    Når Konkurransetilsynet skal kreve inn ti prosent av omsetningen, i straff, fra Norgesgruppen, Coop og Rema/Reitan.

    (For å ha hatt prisjegere/pris-samarbeid).

    Så glemmer de muligens, at marginene, i dagligvarebransjen, tradisjonelt er mindre, enn i de fleste andre bransjer.

    Enkelte klesbutikker, (for eksempel), har kanskje en fortjeneste, på 50 prosent, (eller mer), på sine varer.

    Men i dagligvarebransjen, så er marginene så små, at dersom kassadama ikke slår inn bæreposene, så taper butikken penger, på den kunden.

    (For å si det sånn).

    Selv om butikkene kanskje har fått litt mer å gå på, i det siste.

    Etter at de har begynt med selvbetjeningskasser, osv.

    (Siden at de da har fått mindre lønnskostnader.

    For å si det sånn).

    Hvis en klesbutikk, som har 50 prosent fortjeneste, har en omsetning, på 20 millioner, (i året).

    Så får de et overskudd, på 10 millioner.

    (Før husleie og lønn, osv.).

    Og en ti prosent straff, (for pris-samarbeid), vil da ‘kun’ være, på 2 millioner.

    Og de vil likevel gå 8 millioner med overskudd.

    (Før husleie og lønn, osv.).

    Mens en matbutikk, som har en omsetning, på 20 millioner.

    De har kanskje kun et overskudd, på 1 million.

    (På grunn av at det tradisjonelt er snakk om små marginer, i dagligvarebransjen).

    Og hvis de får to millioner i straff, (for pris-samarbeid).

    Så vil de da får et underskudd, på 1 million.

    (Før husleie og lønn, osv.).

    Så de vil da bli hardere straffet, (selv om det er snakk om samme straffe-prosent-sats av omsetningen).

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Nå var det forresten sånn, (som daværende Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen en gang sa til meg, på midten/slutten av 90-tallet).

    At Rimi fikk masse hemmelige rabatter, fra industrien.

    Og disse rabattene fikk ikke butikksjefene vite hvor høye var.

    (For å si det sånn).

    Så det kan være, at marginene, ikke var så trange, som Rimi sitt hovedkontor ga inntrykk av, (overfor oss butikksjefene).

    Selv om en liten Rimi-butikk, gikk litt underskudd, så ville Rimi ofte beholde de.

    For å beholde sin markedsandel.

    (Var det vel).

    Men når det var snakk om rabatter, som var hemmelige for butikksjefene.

    Så fikk egentlig ikke butikksjefene vite, om butikken de drev, var lønnsom eller ikke.

    (For å si det sånn).

    Så det med regnskapet osv., ble som et slags narrespill da, (må man vel si).

    Og derfor så studerte ikke jeg regnskapet så nøye egentlig, (som butikksjef).

    Men jeg prøvde å ta hint, fra distriktsjefene osv., angående hvordan de ville, at driften eventuelt skulle endres.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Når det gjelder den norske pressen.

    Så har vel de bare skrevet tørt, om disse prisjegerne, (i alle år).

    De har hyllet disse, (og ikke vært kritiske), må man vel si.

    Sånn som jeg husker det, så har ikke pressen gjort et poeng av, at dette er/var et særnorsk fenomen.

    Så man må vel muligens si, at den norske pressen, har blitt til narrer, av dette, rundt prisjegerne.

    Selv om denne saken ikke er ferdig enda.

    Dagligvare-kjedene skal først prøve å forsvare seg, (i månedene fremover).

    Men man kan kanskje allerede nå, begynne å lure litt, på hva den norske pressen har drevet med, (de siste årene).

    (For å si det sånn).

    Og hvorfor har Konkurransetilsynet, brukt ti år, på å ta opp dette.

    Når det har vært kjent, i media, i alle år.

    Man må vel muligens si, at Konkurransetilsynet, også har blitt til narrer, av dette.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det er også sånn, at Coop kaller dette, en: ‘Bransjenorm’.

    Men det ordet hørte jeg aldri, i løpet av de årene, (fra 1988 til 2004), som jeg jobba, i butikk.

    (Jeg jobba først hos Staff-Gruppen/CC Storkjøp, så hos Coop/OBS Triaden og så i Rimi, (blant annet ti år som leder), fra 1992).

    Og den norske pressen har vel heller ikke brukt det ordet noe særlig, når de har skrevet, om prisjegere, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Min morfar Johannes Ribsskog.

    Han hadde jo et kåseri, (‘Hav og fjell farvel’), på radio, på 60-tallet.

    Og der forklarer han at kjøpmenna oppe i Stokmarknes (i Vesterålen): ‘Selger til hverandre, og snyter hverandre så godt de kan’.

    Så det er kanskje en bransjenorm, da.

    At konkurrentene handler fra hverandre.

    Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som fra 2001 til 2002).

    Så var det sånn en gang.

    At min assistent Sølvi Berget, plutselig stod inne i butikken, i lag med Meny Langhus sin butikksjef, (var det vel).

    (Han som det seinere har vært i nyhetene om.

    At hadde kjøtt med utgått dato på fryselageret.

    Noe sånt).

    Og det var visst sånn de gjorde det, (ute på landet), mente Sølvi Berget.

    (Meny-butikksjefen skulle låne kremfløte av oss.

    Var det vel).

    Selv om Langhus faktisk er del av tettstedet Oslo, (noe min ‘undersott’ Espen Sigmund seinere babla om, på den tida som jeg jobba som låseansvarlig der, ved siden av studier på HiO IU).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Og det som min morfar sier, i YouTube-videoen, i PS-et overfor.

    Om at kjøpmenna i Stokmarknes, kjøper varer av hverandre.

    Det er da kanskje en såkalt bransjenorm, (som han forklarer om).

    For det er vel ikke en selvfølge, at konkurrenter, skal selge varer, til hverandre.

    Noen ville kanskje sagt, at du er vår konkurrent, så du må handle, et annet sted.

    (Noe sånt).

    Eller at de må betale dobbelt pris.

    (Der har jeg sett, på 70/80-tallet.

    At en avis, (eller om det var et ukeblad), forlangte dobbelt pris, hvis det var en konkurrent, som ønsket å annonsere.

    For å si det sånn). 

    Men hvorfor oppstår en sånn bransjenorm.

    Det er kan kanskje være på grunn av, at Stokmarknes/Vesterålen, ligger langt fra nærmeste grossist.

    Og at det derfor gir mening, at kjøpmennene handler av hverandre.

    (For det er kanskje vanskelig, å få tak i varer, fra andre steder.

    For å si det sånn).

    Men hvordan oppstod denne prisjeger-bransjenormen?

    Nei, det kan man kanskje lure på.

    Hva var det, som fikk disse arge konkurrentene, til å liksom bli bestevenner, og samarbeide, om å utvikle, nye ‘kompis-regler’, (istedet for å fortsette, som noen slags fiender/uvenner, som før).

    Dette var kanskje noe de begynte med, etter å liksom ha jaget Lidl ut av landet.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Kjøttdeigen har vært cirka en tikroning billigere under corona-en. Og det kaller de: ‘Kunstig lav prising’. Men kjøttdeig kosta 14 kroner, på Rema, i 2004. Så at cirka 40 kroner, (som kjøttdeig har kosta under corona-en), er kunstig lavt. Det er vel heller et ran, må man vel si

    https://www.nettavisen.no/okonomi/test-av-matvarepriser-okte-priser-pa-en-maned/3423995113.html

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2020/01/noen-nisser-har-tullet-med-aftenposten.html

    PS 2.

    Ifølge Statistisk sentralbyrå, så skulle kjøttdeig ha kosta cirka 19 kroner nå, (hvis varen hadde hatt en normal prisstigning, siden 2004):

    https://www.ssb.no/kpi?fokus=true

    PS 3.

    Man kan kanskje lure på, om de norske kjedene, driver med pris-samarbeid, når kjøttdeigen er så kunstig høyt priset, (i forhold til i 2004).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her var det mye tull, synes jeg. Bunnpris sier at de ikke vil være i et system, men de er jo faktisk i et innkjøpssamarbeid med Rema. Så det gir ingen mening her, synes jeg, (for Bunnpris er vel egentlig en del av Rema da, må man vel si, siden de liksom bare selger varer, som de kjøper, av Rema, mener jeg). Dessuten, å sammenligne Coop med Stalin, det synes jeg at blir rart, for i Sovjet så var vel ikke butikkene forbrukereide, de var vel statseide? Når det gjelder, at en aktør får monopol. Det er vel like mye et problem, at vi får to aktører, som kanskje driver med pris-samarbeid, som vi har sett, i andre bransjer, vel. Men jeg synes at konkurransetilsynet her virker usikre, på sin rolle. Hvorfor bruker de så lang tid, på å bestemme seg, om dette? Og hvor er alle diplomøkonomene? Jeg er bare økonom, fra handel og kontor, og har ikke gått på BI

    mye tull

    http://www.dagbladet.no/2013/12/17/nyheter/okonomi/hegnarno/rema/reitan/30882674/

    PS.

    Her er mer om prissamarbeid:

    mer om prissamarbeid

    http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10064836

    PS 2.

    Siden Bunnpris kjøper alle varene sine, fra Rema.

    Så får de vel enda færre varelinjer, enn Rema.

    (Siden de nok ikke selger Rema sine egne merkevarer, da).

    Og Rema har færre varelinjer, enn Rimi, (hvis jeg husker det riktig).

    Så Bunnpris, det blir jo som noe kommunistisk, nesten.

    (Siden de nevner ‘kommunisme’, i denne artikkelen, da).

    Siden Bunnpris har minst utvalg, i varer, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall), av alle de norske billig-butikk-kjedene, da.

    (Noe sånt).

    Så det er vanskelig å ta Bunnpris så utrolig seriøst, som er uavhengig aktør, (vil jeg si).

    (For det er nemlig ikke Bunnpris.

    De er som en del av Rema liksom, (i mange sammenhenger ihvertfall), vil jeg si).

    Men de var fine å ha, på søndagene, i Oslo, (husker jeg).

    Siden de hadde en ‘Brustad-bu’, på grensen mellom St. Hanshaugen og Bislett, da.

    (Ikke så langt fra der jeg bodde, i Waldemar Thranes gate 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Bunnpris har visst egne merkevarer, som blir distribuert, av Rema.

    Men da kommer dette med matsikkerheten inn, (som jeg har skrevet om tidligere, på bloggen).

    Hvis dette er konkurrenter, hvordan kan de da få sine egne merkevarer distribuert, av Rema?

    Vil ikke da ‘galninger’, på Rema sitt grossistlager, være litt mer sleivete, med pallen med ‘Bunnpris’ egne merkevarer?

    Eller går praten, på Rema sitt lager, i det, at Bunnpris nå egentlig er en underavdeling, av Rema?

    Det er vanskelig å vite.

    Men det blir vanskelig å ta Bunnpris seriøst ihvertfall, som en uavhengig aktør, i norsk dagligvarehandel, (vil jeg si).

    Bunnpris er vel nå liksom ‘klovnen’, i norsk dagligvarehandel.

    Og Ica Norge vil også bli en sånn klovn, hvis de inngår det planlagte samarbeidet, med NorgesGruppen, (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her kan man se det, at Rema og Bunnpris, omtales som en ‘blokk’:

    bunnpris rema

    http://www.handelsbladetfk.no/id/21033

    PS 5.

    Jeg søkte litt om Konkurransetilsynet, på nettet, tidligere i dag.

    Og dette tilsynet, er visst noe Norge har fått, på grunn av EØS-avtalen.

    (Hvis jeg forstod det riktig, ihvertfall).

    Så de er noe ‘EU-greier’, da.

    (Noe sånt).

    Og i England, (hvor jeg bor), så har det de siste årene, vært en litt lignende sak, forresten.

    Den spanske banken Santander, har prøvd å kjøpe opp den britiske banken RBS.

    Men dette har blitt stoppet, av myndighetene, da.

    (Ihvertfall til en viss grad).

    Så her i Storbritannia, så fungerer visst konkurransemyndighetene, da.

    (Selv om jeg ikke er så oppdatert, når det gjelder den britiske finanssektoren, akkurat.

    Men jeg byttet til RBS, som min hovedbank, i England, for noen år siden, da.

    Så jeg har ikke kunnet unngå, å fått med meg litt, om dette, da).

    Men det hadde kanskje vært interessant, hvis den norske pressen, kunne ha skrevet litt mer, om nøyaktig hva det er, som konkurransetilsynet, skal se på, i denne saken.

    Og hvem er det som styrer, i dette tilsynet, liksom?

    Og hva mener de norske økonomi-professorene, (ved BI og Handelshøyskolen), om dette tilsynet og denne saken, liksom?

    Det skrives mye om ‘kjendisene’ fra matvarekjedene.

    Men burde ikke for eksempel sjefen for Konkurransetilsynet også ha blitt litt mer kjent, liksom?

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Situasjonen i den norske dagligvarehandelen, er forresten rar, for tiden.

    (Vil jeg nok si).

    Siden at det ikke finnes noen uavhengige grossister.

    Alle grossistene, er eiet, av matvarekjedene, (virker det som).

    (Selv om det i noen tilfeller, er omvendt.

    Nemlig at grossistene eier matvarekjedene.

    Som NorgesGruppen jo gjør.

    For de var vel opprinnelig en grossist, ved navn JoJo, (aka. Johan Johanson).

    Noe sånt).

    Så det er derfor at relativt nye kjeder, (som vel ikke har vært en landsdekkende kjede, så ‘utrolig’ lenge liksom), som Bunnpris, blir seende litt ‘klovne-aktige’ ut, (vil jeg si).

    Siden at det ikke finnes noen store, uavhengige matvare-grossister lenger, (i Norge), da.

    Grossist og detaljist-leddet, har vokst sammen, (i Norge), iløpet av de siste tiårene da, (må man vel si).

    Så her er det kanskje rom for en ny, stor og uavhengig grossist?

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Nå tenkte jeg mer på dette.

    Hva hvis Bunnpris og Rimi, (eller ICA Norge som de egentlig heter), slo seg sammen, (tenker jeg nå).

    Istedet for to klovner, så ville vi da fått en fjerde kjempe, i norsk dagligvarebransje.

    Bunnpris klarer å drive butikkene, (virker det som).

    Og Rimi har et moderne nettverk av grossist-lagre, spredd over hele landet.

    Kunne dette ha vært en ide?

    Da ville vi fått fire dagligvare-kjemper, i Norge.

    (Nemlig Coop, Rema, NorgesGruppen og Rimi/Bunnpris).

    Istedet for tre kjemper, (Coop, Rema og NorgesGruppen), og to klovner, (Bunnpris og Rimi/ICA Norge).

    Bare noe jeg tenkte på.