Nå var jeg og trente, og da tenkte jeg på, at det ser kanskje ut som at jeg bare har studert og jobba på Rimi, på bloggen.
Men jeg har jo også drevet med mange hobbier.
De fleste har jeg vokst fra riktignok, og noen har jeg ikke hatt tid til, etter at jeg begynte på Rimi.
Også har jeg fått nye interesser, som å skrive på debattforum og trene hele året, osv.
Men da jeg bodde alene, etter at faren min flyttet fra meg, og lot meg bo alene, da han traff Haldis, på Bergeråsen.
Så har jeg også drevet med programmering.
Når jeg ikke spilte fotball, eller kjørte med båt på fjorden, eller skøyt med luftgevær.
(Så jeg var ikke noe nerd akkurat, selv om jeg syntes at data var kult.
Det her var på 80-tallet, og jeg fikk en av de første datamaskinene, VIC-20, av faren min.
Vi kjørte inn til Oslo, i 1981 kanskje, og kjøpte den i en databutikk, på Vika, i Oslo, husker jeg.
Men kassettspillerne var utsolgt, i nesten et år.
(Jeg ringte inn dit selv, fra Sand, og hørte, men de var utsolgt hver gang jeg ringte).
Så for å få noe nytte av den VIC-20’en, så måtte jeg skrive inn programmene på nytt, for hver gang jeg skrudde på strømmen, på VIC-en.
Så jeg begynte etterhvert vant til å taste inn dataprogram.
Men jeg fulgte jo også det kurset, som stod i brukermanualen, i programmering.
Så etterhvert så lærte jeg å programmere.
Og da lagde jeg en del program på VIC-20:
– Vekkerklokke, (som jeg trengte for å rekke butikken på Sand, for jeg var b-menneske, og det her var vel i sommerferien).
– Kronespill-spill, (et spill som skulle forestille kronespill da, og man kunne vinne fra en til syv kroner).
– Tippeprogram: Jeg lagde et ganske avansert tippeprogram, da jeg bodde på Bergeråsen, og det tror jeg var på VIC-20, eventuelt en annen maskin.
Så kjøpte jeg en Sharp-maskin, på Spaceworld, med innebygd kassettspiller, husker jeg.
Da lagde jeg et skytespill, som jeg kalte Acapulco, eller noe, tror jeg, til minne om to kamerater jeg hadde, som bodde på Bergeråsen, som flytta til Acapulco, til faren sin, da mora døde.
Petter og Christian Grønli.
Eller jeg syntes Acapulco virka så kult da.
Så sånn var det.
Men men.
Og jeg begynte også å lage et spill, som jeg kalte ‘Kill Kadaffi’.
Men det kan ha vært på C-128 også.
Dette var etter at tremenningen min, Øystein Andersen, begynte å henge hos meg.
Så da ble det mest å se filmer og spille spill som Øystein hadde med seg.
Så det spillet det kom ikke lenger enn til loade-bildet.
Og det Acapulco-spillet, det ble heller ikke ferdig, for jeg hadde vel mye annet å drive med og.
Onkelen min i Son, Runar Mogan Olsen, kjøpte den Sharp-maskinen.
Og da kjøpte jeg en ny C128 av broren til Kjetil Holshagen, for Kjetil maste så mye om at jeg måtte kjøpe den ‘bøff’, av broren sin.
Så da ga jeg etter tilslutt, for han maste så jævlig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Og da lagde jeg sånn ‘Best Score’-program.
Men det var jo bare en del av et program da.
Men det var for å vise Øystein og Kjetil Holshagen, at jeg klarte programmering da.
Det var en konkurranse mellom meg og Kjetil Holshagen, om å lage best ‘High score’-program.
Men jeg tror ikke Kjetil Holshagen prøvde engang.
Men jeg lagde det på noen timer da, så kom Øystein og Kjetil opp til meg og så på det, husker jeg.
Og så sa de vel ingenting, enda det var med scroll og funka bra osv.
Men men.
Så gikk jeg på datalinja i Drammen.
På Gjerdes VGS.
Og da lagde jeg et spill, som het Kentucky Derby, (for jeg hadde sett på TV, at de hadde et hesteveddeløp i USA, som het det).
Og da var det 4-5 hester, som løp over skjermen.
Og du skulle vedde hvilken hest som vant da.
Og du kunne også velge å styre en hest selv.
Da måtte man trykke fort på to knapper på tastaturet da.
Men lærer Karlsen ble så sur, over at jeg lagde det spillet, enda det var vel et fint eksempel på programmering, mente jeg, så han beholdt disketten min, til siste uka.
Regelen var, at vi ikke fikk lov å spille spill.
Men vi dreiv jo egentlig bare å testa et spill vi hadde lagd selv.
For Fred Bing, han hadde lagd noe musikk, som jeg brukte på det spillet.
Så tilta han lærer Arne Karlsen helt da, og ble gæern, fordi vi dreiv og testa det spillet.
Så jeg fikk sånn bakoversveis, av kjeftinga til han Karlsen.
For han var nesten aldri i datasalen.
Så når han plutselig kom ned dit, uventa, og kjefta, så ble det litt sånn bakoversveis-aktig.
Og jeg gikk ikke så bra overens med han.
Noen jenter i klassen, sa at jeg var dum, som ikke kalte han Arne, men Karlsen.
Da ble han visst såra, skjønte jeg.
Men både faren min, og den tidligere stefaren min, het Arne, så det syntes jeg ble litt dumt.
Det ble nesten som at jeg skulle kalt han ‘pappa’, syntes jeg.
Det ble litt dumt.
Jeg brukte aldri det navnet, ‘Arne’, jeg sa bare ‘fatter’n’, de siste åra, jeg bodde på Berger.
Så sånn var det.
Så begynte jeg på NHI, i Oslo.
Og da var det litt kjedelig, å gå på datahøyskole.
Men jeg lagde ihvertfall et spill som het ‘gjett hvilket dyr’.
Det var et spill vi skulle lage, som en oppgave.
Men det klarte jeg ihverfall å lage aleine, på noen timer der på NHI, på Kjelsås, en dag jeg satt ved en PC der, i noen timer.
Så sånn var det.
Og jeg kjøpte en PC uten harddisk, av han Rune, som flytta inn på Ungbo, etterhvert, for 1000 kroner.
Og da lagde jeg tippeprogram, med en egen versjon av Windows-vinduer.
Så sånn var det.
Og så glemte jeg det beste programmet vel.
Det må ha vært kryssordkompilator-program, som jeg lagde andre året på NHI, i 1991/92.
Og da jeg gikk på HiO, så lagde jeg eiendomsmegler-program, helt aleine.
Selv om han Dag Anders Rougseth, vokalisten i det gamle Hamar-bandet Autopulver, også var med på gruppa.
Så skjønte ikke han programmering.
Så jeg måtte lage hele det programmet aleine, husker jeg, i Java da.
Og tippeprogrammet og kryssord-kompilator programmet, og ‘gjett hvilket dyr’, og hesteveddeløp-programmet, de programmene var i Pascal.
Mens de første programmene jeg nevnte, de var i Basic da.
Og jeg lagde også regnskapsprogram, i 1993, for spilleautomatfirmaet, til Øystein og Glenn, og det var i relasjonsdatabaseprogrammet Dataease.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
