https://www.nb.no/items/da786c4a1b89d01100ff418013d4fe6d?page=5&searchText=”catharina%20dørumsgard”
Stikkord: Rælingen
-
Mer om min mors tremenning Åsmund Dørumsgard. (Fra Arbeiderbladet 30. januar 1991)
https://www.nb.no/items/b477858df9dd5a5e83fbfedeb44b9b6b?page=9&searchText=”åsmund%20dørumsgard”
PS.
Min mors tremenning ble utestengt fra Blindeforbundet, (fra Arbeiderbladet 5. mars 1991):
https://www.nb.no/items/7f1a8f55f53a5e7f52527ead6a167f17?page=9&searchText=”åsmund%20dørumsgard”
PS 2.
Min mors tremenning ble visst bare 42 år gammel, (fra Aftenposten 23. juli 1992):
PS 3.
Min mors tremenning rakk å oppfinne en bedre blindeskrift, før han døde, (fra Aftenposten 25. juni 1986):
-
Jeg sendte en e-post til Seher.no
Gmail – Trekant-Pia og Firkant-Pia
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Trekant-Pia og Firkant-Pia
-
Min Bok 2 – Kapittel 57: Mer fra OBS Triaden
Knut Hauge og Lene, de var liksom ‘på’ meg, når jeg begynte på OBS Triaden der, husker jeg.
De ville liksom ha meg med, i en ‘gjeng’ med dem nesten da, fikk jeg inntrykk av.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og ofte, etter jobben, så ville de tilby meg, å få sitte på hjem.
Nå var det ikke sånn, at det var så veldig langt, for meg å dra, til Furuset.
Det var bare 5-10 minutter med bussen.
Men det var vanskelig å si nei da, når kolleger spurte sånn, om man ville sitte på hjem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den måneden som jeg jobba så mye overtid, forresten, på OBS Triaden.
Nemlig i desember 1990.
Så var det sånn en gang, husker jeg, (som jeg dagen etter fortalte, til Knut Hauge og muligens også Lene vel).
At jeg var så trøtt, sliten og stressa, etter å ha sitti mange timer i kassa, med lang kø, hele tida.
At jeg først klarte å gå inn i feil oppgang, i Høybråtenveien 25 der, husker jeg.
så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre ganger, mens jeg satt på med Knut og Lene hjem, etter jobben.
Så skulle de gjerne til Strømmen, (eller noe sånt).
Eller de skulle hjem til mora til Lene, som bodde i Rælingen.
(Og hadde noen ganske lave bikkjer, tror jeg).
Eller de skulle hjem til leiligheten sin, som var i en svær, litt sånn konkav-formet blokk vel, på Ammerud.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så da kjørte de til over Furuset/Alnabru der da, når de skulle hjem, for både Furuset og Ammerud ligger jo i Groruddalen.
Og Furuset, det ligger jo ved siden av Høybråten som ligger ved siden av Lørenskog.
Så Lørenskog og de østlige delene av Groruddalen de er nesten det samme stedet da.
Jeg har ihvertfall lest det, en gang, mener jeg, i Akers Avis, eller noe, kanskje.
At Furuset/Ellingsrudåsen/Høybråten-området, i Oslo, det ‘sogner’ liksom litt til Lørenskog da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang var jo også med Lene og Knut inn i leiligheten deres, på Ammerud, husker jeg.
Uten at det skjedde så mye der.
Det var vel en helt vanlig leilighet, sånn som jeg husker det.
Dette var kanskje etter at Knut og Lene skulle noen ærend, i Strømmen først.
Hvor de ganske ofte var, for å kjøpe noe, fikk jeg inntrykk av.
Hvis jeg satt på med Knut og Lene, så ville de ofte høre på en eller annen nærradio da.
Radio NERO, (Nedre Romerike), var det vel, som de pleide å høre på.
Og Lene og Knut, de hadde jo gått på folkehøgskole, i Drammen.
Og studert media der.
Så de, de ville da sitte og kommentere, husker jeg, alt det som programlederne sa da.
Og høre på dette, som ble sagt, med kritiske medie-bransje ører, (må man vel si), og kritisere fælt da, hva den og den programlederen sa, under nærradio-programmet da.
Så jeg lurer på om de holdt på sånn, når de satt hjemme i stua og så på TV også.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men denne kritiske holdningen, til Lene og Knut, ovenfor det nærradioprogrammet, som de hørte på.
Denne holdingen og kritikken deres, den fikk meg vel kanskje til å begynne å tenke litt selv da.
Og fikk meg kanskje til å begynne å være litt mer kritisk, til det som ble presentert, av programmer, på radio og TV da.
Jeg var ikke vant med det, at folk var så kritiske, til det som ble kringkastet i media, (husker jeg).
Ikke engang farfaren min Øivind Olsen, var halvparten så kritisk, til media, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), som det mediefolkene Knut og Lene var da.
Så etter å ha sitti på med dem, i bilen deres, og hørt på radio Nero, en to-tre ganger kanskje.
Så fikk jeg vel kanskje også selv, etterhvert, en mer kritisk holdning, til media, vil jeg vel kanskje si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide å se mye på MTV, på den her tida.
Og jeg skilte ikke på for eksempel Hip-Hop-programmer og andre programmer.
Alt var bare MTV for meg liksom.
Så det var ikke sånn, at jeg pleide å skru av MTV hvis det var en musikk-type, som jeg ikke likte der.
Nei, jeg var vant til 80-tallet, da ‘alt’ var ‘main-stream’ liksom, i nærradioene, osv. da.
Så dette med at MTV etterhvert fikk litt ‘sære’ hip-hop og heavy-programmer, osv., det var nok et 90-talls-fenomen mye, vil jeg si.
På 80-tallet, så var det vel omtrent bare mainstream-musikk, som ble spilt, til alle døgnets tider, på MTV, mener jeg.
Og noen ganger, så har det hendt, at jeg har savna den 80-tallstida, når du kunne sette på Radio 1, for eksempel, og all musikk, ville være den nyeste mainstream-sangene da.
Noen ganger, så har jeg undret meg over, hvorfor MTV ikke har vært sånn lenger.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men jeg begynte jo da også å si ‘Yo’, innmellom.
Kanskje fordi jeg hadde sett for mye på programmet ‘Yo MTV Raps’, på MTV da.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg husker at hu Lene da, hu gjorde et poeng av det, at jeg ofte sa ‘Yo’ da.
Og sa at det gjorde også broren hennes.
Og en gang, (eller kanskje to), så satt også broren til Lene på med oss.
Og han så nesten litt ut som Martin Gore, i Depeche Mode, vil jeg si.
Med lyshåret høy frisyre, med hårspray, (eller noe), i da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I lokalet ovenfor OBS Triaden, så lå det en hamburger-restaurant, husker jeg.
Dette var ikke Burger King, eller en annen kjent kjede.
Men de hadde gode hamburgere, og milk-shake, og sånne ting, som vanlige gatekjøkken/hamburgerrestauranter, kunne ha, på 70 og 80-tallet og sånn da.
Og noen ganger, så hendte det, at Knut og jeg, (og også muligens også Lene), tok matpausen vår, på den hamburgerrestauranten da.
For jeg hadde vel kanskje sagt det, til Knut og Lene da, at jeg likte burgere da.
Og da ville de seinere foreslå, at vi spiste burger, i lunsjen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ellers, så var det jo ikke vanskelig, å finne seg noe god mat, på OBS Triaden heller, i lunsjpausen.
Det var jo 10.000 forskjellige varer der, minst vel, (hvis jeg skulle tippe), og også en veldig bra ferskvareavdeling da.
Hvor man kunne kjøpe grillet kylling, kyllingvinger, eller roastbiff da, (som Svein Martinsen pleide å kjøpe, til katta, ifølge Axel, ihvertfall).
Og noen ganger, så hadde de også skinkesalat der vel.
(Som jeg syntes at var godt, siden de minte om den kyllingsalaten vel, som jeg hadde pleid å kjøp, på Oluf Lorentzen, på Oslo City, det året jeg bodde på Abildsø da.
Det er mulig at OBS Triaden også hadde kyllingsalat, det husker jeg ikke helt).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var forresten også ei dame, som satt i kassa, på deltid vel, som het Hanne, (eller noe vel), og som var et år eldre enn meg vel, som også ville spise burger ved samme bord som meg en gang, i en lunsjpause, på den hamburgerrestauranten, husker jeg.
Og etter det, så var det en kar, på OBS Triaden, (en som jobba på gulvet der, muligens som en slags leder, eller noe), som sa at hu Hanne, (eller hva hu het), hu var sånn at hu dro på Danmarkstur en gang, med bare gutter vel, så hu var ikke så fin da, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Hanne det var ei med lyst hår, husker jeg.
Og han som advarte mot henne, det var broren til ei som jobba i frukta, på deltid, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var to pene, unge jenter, som jobba deltid i frukta.
De jobba på lørdagene, var det vel.
Og jeg mener at jeg en gang overhørte, at butikksjef John Ellingsen, sa at han syntes det var bra, å ha to unge, pene jenter, som stelte i frukta, i helgene.
At det tok seg bra ut da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Disse to frukt-jentene, de var et par år yngre enn meg vel.
Og det var ei blond og ei mørkhåra.
Hu lyshåra, det var søstera, til han som advarte meg, mot hu Hanne, (mener jeg å huske).
Jeg husker ikke hva hu heter.
Men jeg husker litt mer om hu mørkhåra, og hu mener jeg at heter Cathrine Løvdahl.
Og at hu studerte juss, (etterhvert ihvertfall).
Og at hu hadde en onkel, (eller noe), som var butikksjef, på Rimi Klemtesrud, (Rune Løvdahl vel, mener jeg), og som etter det igjen, ble selger, for et import-øl-firma, som jeg mener importerer det merket, som heter Newcastle Brown Ale, osv., (hvis jeg har skjønt det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han ‘advareren’, han pleide også å kjøre meg hjem, noen ganger, etter at jeg hadde flytta, til Ellingsrudåsen da, (husker jeg).
Han satt på David Bowie, ‘Ashes to Ashes’, i bilen sin en gang, mens han kjørte meg hjem husker jeg.
Mens han gjorde et poeng, av at han satt på den sangen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu lillesøstera hans, (som var ei sånn lita, pen og lyshåra fruktjente, må man vel si).
Hu skulle plutselig slutte der, husker jeg.
Og da hadde jeg jobba der, en stund.
Så jeg visste hvordan garderobeskapene der var.
Så da hu fortalte meg og en annen kar, som satt på spiserommet der vel.
At hu skulle slutte, men ikke fikk låst opp garderobeskapet sitt.
For å få med seg tingene sine.
Så hadde jeg noen ganger, chatta med henne og hu Cathrine Løvdahl, hvis de satt på spiserommet, når jeg hadde lunsjpause eller fem-minutt-pause da.
Så jeg tenkte da, at jeg måtte nesten trå til.
Så da fant jeg en brødkniv, (eller noe), i bestikkskuffen, på spiserommet, på OBS Triaden der da.
Også brukte jeg knivbladet, på den brødkniven, til å liksom bikke ut blikk-døra, (var det vel), til garderobeskapet, til hu pene frukt-jenta litt da.
Sånn at jeg kunne få fingertuppene mine, mellom blikkdøra og selve garderobeskapet da.
(Inne på dame-garderoben der, hvor jeg aldri hadde vært før, for å si det sånn).
Og når jeg fikk fingertuppene mine mellom skapdøra og skapet, så brukte jeg den ene hånda, for å bikke opp skapdøra enda mer da.
Helt til jeg fikk hele hånda, mellom skapdøra og skapet, til hu her lille, blonde frukt-dama da.
Og så bare røska jeg litt til, sånn at låsen, i døra, til garderobeskapet, ble bøyd utover da.
Sånn at skapet åpnet seg, og hu OBS Triaden-jenta kunne få tak i tinga sine da.
Mens han kollegaen min, som hadde pause samtidig, (Frank muligens), så rart på meg vel.
Men jeg hadde vel hørt det, at John Ellingsen sa det, en gang, når jeg gikk forbi kontoret der.
At han ikke hadde tid, til å skrive ordentlige attester, til alle som slutta der.
Så jeg syntes vel kanskje det, at holdningen, til han John Ellingsen, ovenfor de ansatte der, var litt dårlig da.
Så det var nok kanskje derfor, at jeg med en gang bestemte meg for det, at jeg ville hjelpe hu lyshåra fruktjenta da.
Når hu ville ha tak i tingene, i skapet sitt.
Fordi jeg hadde inntrykk av da, at butikksjef John Ellingsen, liksom ga faen da, i de medarbeidere, som skulle slutte da.
(Etter det jeg hadde overhørt, den gangen, som jeg gikk forbi kontoret der da, på vei til spiserommet vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Butikksjef John Ellingsen, (mener jeg at det var), han satt forresten inn en brus-beger-maskin, på spiserommet, husker jeg.
Og etter det, så ble det ikke lov, (mener jeg), å kjøpe brus, i butikken.
Jeg var jo en ‘coca-coliker’, så jeg ville ofte ha cola da.
Men den nye automaten, den var det ofte noe galt med da.
Og da måtte man gå inn på kontoret, for å hente selveste butikksjefen da, for at han skulle fylle på med cola-konsentrat, (eller hva det var), da.
Så hvis OBS Triaden gikk dårlig, så skjønner jeg det.
For han øverste sjefen, han måtte jo være ekspert på ‘restaurant-brusautomater’ og, (må man vel kalle den automaten).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Her er en ganske frisk springar, (eller noe), fra den skandinaviske kirken, i Liverpool, i går. (Men jeg savna litt det trikset med hatten. Men men)
PS.
Det ble forresten også spilt en slått, eller en reinlender, (eller hva det heter), fra Oppdal, husker jeg.
(Siden min morfars farfar vel, en Dørumgsaard, var derfra, og var i slekt med Ole Moene osv., derfra.
Min morfar, Johannes Ribsskog, sin onkel, var Asbjørn Dørumsgaard, dikteren, redaktøren og Rælingen-ordføreren).
Jeg var litt seint i kirken, (må jeg innrømme), og var der et kvarter for seint.
Og så ble jeg spurt om fem pund, (i inngangspenger), som jeg ikke hadde.
(Jeg spurte om jeg kunne betalte med kort).
Men da bare slapp en svensk dame, med mørkt hår, i 50-årene kanskje, meg inn.
Og jeg satt meg på omtrent det eneste ledige stedet, som senere viste seg å være ved siden av de som arrangerte dette.
(To damer, en litt eldre og en litt yngre, begge med mørkt hår.
Hu litt yngre, med litt sexy sorte strømper vel, som jeg la merke til, siden jeg liksom måtte åle meg litt forbi henne da, på vei til omtrent den eneste ledige sitteplassen, som var lenger inn, på samme benk, som de to damene satt på da).
De holdt meg igjen, når konserten var ferdig.
(Hu eldste av de to damene).
Og spurte meg om jeg studerte i Liverpool.
Og jeg svarte at jeg hadde studert i Sunderland.
Jeg spurte om hu prata norsk, men det gjorde hu ikke.
(Hu eldste av de to damene, satt forresten oppå ryggstøtten, til benkeraden, (som jeg og de to nevnte damene satt på), under konserten!).
Men men.
Dette var ei dame i 50-åra kanskje, med mørkt hår da, som ikke presenterte seg.
Men hu hadde en bekjent ved navn Phil, som hun presenterte for meg, og forklarte at pratet norsk da.
Så jeg pratet litt norsk og litt engelsk.
Og jeg måtte forklare det, at jeg hadde lest om konserten på internett, (på kirkens hjemmeside), og ble nysgjerrig på hva dette var.
(For det stod bare ‘Norwegian Music Evening’, uten noen nærmere forklaring.
(Det kunne jo ha vært masse forskjellige typer musikk, mener jeg).
Og det stod ikke at det kostet penger.
Men men).
Og jeg forklarte også at jeg hadde jobbet på vegne av Microsoft, i the Cunard Building.
Og at jeg hadde vært på besøk i kirken, i fjor, etter 17. mai-toget, (som gikk fra the Pier Head, (nede vel elven the Mersey), hvor blant annet nettopp the Cunard Building ligger).
Men hu dama, (som arrangerte dette), sa ikke navnet sitt, og hu sa heller ikke hvor hu var fra.
(Som jeg lurte på, siden hu ikke prata skandinavisk.
Og siden dette var i den skandinaviske kirken liksom.
Og siden jeg også syntes at hu kanskje prata engelsk, med litt aksent, så jeg trodde ikke at hu var britisk heller kanskje).
Men men.
Så det var kanskje litt merkelig.
Men jeg klarte å vri meg vekk fra dem, etterhvert, etter et slags ‘forhør’ da.
Og det var kaker og te/kaffe, (var det han sjefen, eller presten, der vel, som sa vel).
Men det var liksom bare noen klikker der.
(Som på 17. mai, ifjor, syntes jeg).
Så jeg spiste ikke noen kaker, og drakk heller ikke noe te eller kaffe, (må jeg innrømme).
Jeg bare leste litt i noen brosjyrer, for den norske sjømannskirken, og for filmprogrammet til kinoen der, osv.
Og gikk hjem etterhvert.
Så det er ikke så morsomt, syntes jeg, å dra til den kirken der, for en som ikke er med i en av de ‘klikkene’, som jeg syntes de har der.
Men men.
Og det er kanskje mest litt eldre folk der og vel, syntes jeg.
(Som kanskje har gått der regelmessig, i mange år da).
Og det er også veldig trangt, foran der de serverer mat og drikke.
Så for å komme fram dit, så måtte jeg nok eventuelt ha dytta på masse folk som satt ved noen store runde eller firkanta bord vel, osv., da.
Så sånn er det.
Så den skandinaviske kirken, den synes jeg ikke er noe innbydende, for meg som er nordmann, og som bor her i Liverpool, synes jeg, (hvis jeg skal være helt ærlig).
Men men.
Men jeg forklarte det, (til hu dama, som arrangerte konserten), at det var mulig at jeg stakk innom kirken igjen, hvis jeg fant noen andre punkter, på programmet deres, som virka artige da.
(Hvis hu dama hadde noe med kirken å gjøre da, det skjønte jeg ikke så mye av egentlig, hvis jeg skal være helt ærlig).
Men men.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hallingkast, heter visst det trikset jeg tenkte på.
Det var det nok dårlig med der, i den skandinaviske kirken, i går, dessverre.
(Det klarte ikke jeg å se noe til, ihvertfall.
Hvis det ikke var i løpet av de første 15 minuttene da, siden jeg kom dit litt for seint.
Det er mulig).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Enda mer om dette:
PS 5.
Og her er de to siste videoene, som jeg fikk tatt, under ‘the Norwegian Music Evening’, i den skandinaviske kirken, i Liverpool, i går:
-
Hun nr. to fra venstre ble visst seinere gift med min oldemor, Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, sin bror, dikteren Asbjørn Dørumsgaard
http://bilder.romerike.no/-/image/show/632653_huset-paa-bjoernholt
PS.
Han broren til oldemora mi, Asbjørn Dørumsgaard, han dreiv visst også å utga bøker under krigen.
(Så det var vel en ripe i lakken, for den delen av familien?)
Det visste jeg ikke.
Og det var visst også bøker som var omdikta til norsk.
Jeg lurer på hvordan litteratur det her kan ha vært snakk om.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://wangsmo.com/liste.asp?ga=4&gb=4%20B&kl=Skj:oe:nnlitteratur&gr=Lyrikk&side=3
PS 3.
Men jeg vil minne om igjen, at den oldemoren av meg, som det er snakk om her, det var Helga Ribsskog f. Dørumsgaard.
Og hun var mora til min morfar, Johannes Ribsskog.
Og han var aktor, mener jeg det var, altså påtaleadvokat vel, for myndighetene, under landsvikeroppgjøret, etter krigen.
Så han var nok ikke nazist, hvis jeg skulle gjette.
Og begge disse var også i Arbeiderpartiet.
Selv om Asbjørn Dørumsgaard vel etterhvert gikk over til en bygdeliste, kalt ‘Opposisjonen’, i Rælingen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Min morfar Johannes Ribsskog sin mor, het Helga Dørumsgaard
Hun var søster av den kjente dikteren, redaktøren og ordføreren i Fet og Rælingen, Asbjørn Dørumsgaard.
Og hun var også søster av Peder Dørumsgaard, (virker det som for meg), og han var far til den kjente komponisten, Arne Dørumsgaard.
Så min morfar Johannes Ribsskog, var fetter av komponisten Arne Dørumsgaard, og nevø av forfatter, komponist og redaktør Asbjørn Dørumsgaard.
Så det var ikke bare min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var fra en fin familie, men min morfar Johannes Ribsskog, var også fra en kjent familie/slekt, dvs. en kjent dikter/kunstner/politiker-slekt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg spilte jo fotball med en del Skedsmo-folk, da jeg bodde i Oslo.
For tremenningen min, Øystein Andersen, var fra Lørenskog, og jeg ble også kamerat med Glenn Hesler, som var kameraten til Øystein.
Det er mulig at folk ute i der, visste at jeg var i slekt med Asbjørn og Arne Dørumsgaard.
For dem kalte meg giraffen osv., noe som jeg aldri skjønte noe av da.
Jeg trodde ikke at folk ute i der, skulle vite noe om slekta mi, som jeg knapt visste om selv, for morfaren min Johannes Ribsskog, døde tidlig, og jeg flytta til faren min, i 1979.
Men det kan jo ha blitt snakka bak min rygg da, det er mulig.
Men men.
Men de ga meg tyn, fordi jeg holdt med Vålerenga.
Men nå var jo jeg vokst opp 70-tallet, og da var det bare engelsk fotball, som telte omtrent.
Norsk fotball, hadde ikke Apeberget, og Klanen, og alt det der, på den tida jeg vokste opp, (såvidt jeg kan huske).
Det var noe som kom til seinere.
Så hvilket norsk lag du holdt med, det var det ingen som brydde seg om, på Berger.
(Alle holdt bare med Norge der).
Og alle visste at Berger-folk holdt med Berger.
Og i Larvik, så holdt jeg med Fram, selv om jeg først var og så Larvik Turn, for vi var innlosjert hos en familie, i et par uker vel, på den andre sida av byen, (i eller rundt Kongegata vel), før vi flytta til Jegersborggate, og jeg begynte på Torstrand skole, som er i Fram-delen av Larvik da, vil jeg si.
Så sånn var det.
Så om jeg holdt med Vålerenga eller Lillestrøm, inne i Oslo der, det var bare helt tilfeldig omtrent, vil jeg si.
Men jeg begynte å holde med Vålerenga, siden jeg som tippeansvarlig på Rimi Bjørndal, på slutten av 90-tallet, fikk gratisbilletter, til Tippeligakampene.
Så da så jeg noen Vålerenga-kamper, på Bislett.
(Blant annet den første kampen til Drillo, da Klanen kasta gummistøvler på banen).
Men jeg stod ikke sammen med Klanen, eller noe, det kortet jeg hadde, ga de billigste billettene.
Så jeg satt der nesten som en nøytral tilskuer.
Det var ikke sånn at jeg hadde lyst til å løpe bort til Klanen, og stå og synge, sammen med de.
Sånn var det ikke.
Så sånn var det.
Så det var ikke noe sånn jeg tok så seriøst det, hvilket norsk lag, i den øverste divisjonen jeg holdt med.
Jeg holdt ikke med Strømsgodset, for det var liksom laget til stesøstra mi Christell, og noen ‘rakkere’ som var med på språkreise til Brighton, i 1988, med EF Språkreiser, og som ble kalt ‘Eggemølleren’ osv.
De holdt med Strømsgodset.
Så da de kom opp i førstedivisjon, så begynte ikke jeg å holde med dem.
Selv om jeg var på en Strømsgodset-kamp, som Drammensruss, våren 1989, husker jeg, på Marienlyst vel, som det vel heter der.
Like ved der Drammensmessa pleier å være.
Men Strømsgodset, det ble for mye Christell og Jan Snoghøj og idioter på språkreise, i 1988, til at jeg kunne holde med de, syntes jeg.
(Det ville nok ha blitt for ‘svett’, eller hvordan jeg skal forklare det, for meg å holde med Strømsgodset, for Christell og Jan og de, de bodde i Rødgata osv., som er ute på Gulskogen, hvor vel Strømsgodset er fra, tror jeg).
Så jeg holdt vel med Fram og Berger og Everton da.
Eller Berger og Everton, må jeg vel si.
Men jeg sjekka resultatene for Fram og Larvik Turn, i Aftenposten, huska jeg.
Så jeg syntes det var artig å følge med på de og, selv om jeg bodde på Berger.
Men ingen av de spilte jo i toppen av norsk fotball.
Så jeg holdt med Vålerenga, for jeg husker at de var gode, da Jørn Andersen osv., spilte der.
Pluss at vi fra Berger, vi var og spilte mot Vålerenga, (deres tredje, eller fjerdelag, eller noe), en gang.
(I en eller annen cup, som smågutter, eller noe, vel).
Og da hadde de ikke engang merka opp banen, inne i Oslo da.
Så lagleder Skjellsbekk, og nestleder Røkås vel, måtte merke opp banen.
Så de trengte litt støtte, virka det kanskje som for meg, Vålerenga.
Eller hvordan det hang sammen igjen, at jeg begynte å holde med de.
Men det var ikke så seriøst som at jeg holdt med Everton, f.eks., som jeg holdt med, siden jeg var syv år.
Og Fram som jeg holdt med fra omtrent den samme tida vel.
Og Berger som jeg holdt med, fra jeg begynte å spille der, da jeg var sånn 9-10 år da.
Men Vålerenga, de begynte jeg kanskje å holde litt med, da jeg var sånn 10-11 år osv.
Og så på Sportsrevyen osv.
Men aldri noe sånn kjempeseriøst da.
Det var liksom Berger og Fram og Everton som kom først da.
Men så var Vålerenga kanskje det fjerde laget jeg holdt med da.
Så når de spilte på Bislett, som var like ved St. Hanshaugen, hvor jeg bodde, og jeg hadde frikort fra Norsk Tipping, da syntes jeg at jeg måtte gå å se de spille da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men det var ikke sånn, at jeg hadde noe imot å trene fotball, (løkkefotball nærmest), med Glenn Hesler og Tom, butikksjef i Kiwi, og de.
Selv om det var på Åråsen.
For den rivaliseringa, mellom Lillestrøm og Vålerenga, den var jeg aldri noe aktiv i.
Da var jeg egentlig som nøytral, vil jeg si.
Men Hesler fortalte de andre Skedsmo-folka, at jeg holdt med Vålerenga.
Så da skulle de liksom mobbe meg da.
Men jeg holdt bare med Vålerenga, for å ha et bra norsk lag, å holde med.
Så når de Lillestrøm-folka, skulle mobbe meg, for å holde med Vålerenga, så stakk ikek det i det hele tatt faktisk.
Jeg var jo fra Larvik og Berger, i Vestfold.
Så det Lillestrøm – Vålerenga greiene, det brydde ikke meg noe særlig, skal jeg være ærlig.
Det skjønte jeg ikke noe særlig av, hvis jeg skal være ærlig.
Det skjønte jeg ikke hva gikk ut på.
Og det gjør jeg vel heller ikke helt.
Noe by og land greier?
Hvem vet.
Vi får se.
Jeg var jo fra en by selv, Larvik, og fra et tettsted, Berger, så noe by mot land-greier, det var det vanskelig for meg å ta side i, vil jeg si.
Da ble jeg som nøytral, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og i klassen min, på Østre Halsen, i Larvik.
Så det var det ei jente vel, som hadde besteforeldre, som bodde i Lillestrøm.
Og de kunne se kampene på Åråsen, ut av stuevinduet sitt.
Husker jeg at hu jenta i klassen min, fortalte til lærerinna.
Og da var Lillestrøm gode, med Tom Lund, osv.
Men da kunne ikke jeg holde med Lillestrøm, seinere, syntes jeg.
Da måtte jeg liksom finne meg mitt eget lag, syntes jeg.
For da var liksom Lillestrøm opptatt, av hu jenta i klassen min, som hadde besteforeldre, uti der, syntes jeg.
Så da kunne jeg liksom ikke holde med det laget, syntes jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Og da vi bodde i Larvik, så gikk jeg med Halsen gymbag.
Og det var fordi vi bodde på Halsen før vi flytta til Larvik.
Men det var ikke fordi jeg spilte på Halsen.
For jeg var på Halsen-banen, en gang, og spurte de på min alder, om jeg kunne være med.
Men det fikk jeg ikke lov til, sa en på min alder.
Så hvordan man fikk spille fotball på Halsen, det veit jeg ikke.
Men men.
Jeg hadde jo ikke drakt, eller noe, så.
Men det var vel trening, og ikke kamp.
Men men.
Men Halsen-bag, det ville jeg ha, da jeg bodde på Halsen, siden jeg var fra Halsen da.
Men det var ikke sånn at jeg spurte om å få Halsen-bag, som jeg kan huske det.
Det var vel mer sånn, at mora mi kjøpte en Halsen-bag, og at jeg aksepterte å gå med den, (siden jeg bodde på Halsen).
Det var ikke sånn at jeg spurte om å få en Halsen-bag.
Det tror jeg at jeg ville ha huska.
Så sånn var det.
Så man kan kanskje si at jeg er fra Halsen, i gamle Tjølling da.
Enten det, ellers så er jeg fra Berger.
Eller Vestmarka, ved Nanset, hvor jeg bodde før jeg flytta til Halsen, (og så Brunlanes, og så Halsen igjen, og så Larvik, og så Berger).
En av de.
Så sånn er nok det.
