Så har jeg lurt på, om denne raneren, kan ha vært Bård Tufte Johansen.
For jeg syntes at det virka som (i hans siste TV-program, om miljøvern) at han har blitt så herja/herda.
Så jeg lurer på om han er narkoman (eller noe).
Og at han kanskje syntes, at NRK betalte litt lite (på den tida).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg blogget om, den samme dagen.
Så kunne det også ha vært sånn, at raneren var min yngre fetter Ove (fra Follo).
For han bodde i Oslo (på Galgeberg) på den tida (i en leilighet som hans tannlege-far Runar kjøpte, for sine fem avkom, sånn at de hadde et sted å bo, mens de jobba/studerte i Oslo).
For Ove var litt ute og kjøre, på den tida.
(Vil jeg si).
For jeg tok han egentlig Ove på fersken, i å stjele noen mynter (trodde jeg da, selv om jeg ikke sa noe).
Men seinere så har jeg skjønt, at Ove nok ikke rappa penger til røyk.
Men det var nok sånn, at det var han som rappa passet mitt (som ble borte, et par ganger, mens jeg bodde på St. Hanshaugen).
For passet lå i den samme reol-skuffen, som jeg pleide legge mynter/veksel i (fra bomringen og byturer osv.) når jeg kom hjem fra jobben/byen.
Det er forresten mulig, at Skavlan sin ‘venn’ Mikkel Ohrvik kjenner min lillesøster Pia.
For Ohrvik har visst en sønn, med utviklingshemmede.
Og min lillesøster Pia jobber (som sekretær) i Norsk Forbund for Utviklingshemming.
Så det kan kanskje ha vært sånn, at Thomas Seltzer apet meg (jeg synes at det virka litt som, at han kopierte min klesstil og frisyre, fra 90-tallet) da han snakka om meg, i TV-programmet Tweet 4 Tweet.
Og så har kanskje Jenny Skavlan apet min lillesøster Pia.
(Av en eller annen åndssvak grunn).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Og så har muligens den tidligere Kringkastingsråd-sekretæren Erik Berg-Hansen apet min yngre ‘sluske-stesøster’ Christell (som morfaren til, jobbet som veiarbeider-slusk, i sin tid).
For han nektet å gi meg erstatning, selv om NRK sine advokater, hadde bestemt, at jeg skulle få det.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg har muligens fått corona igjen.
Det riktige skulle visst være, at Mikkel Ohrvik har en bekjent (Jørn H. Eriksen) som har en sønn (Tobias) som er utviklingshemmet.
Da det Tweet4Tweet-programmet, hvor de snakker om meg, var på TV.
Så bodde jeg, i England.
(Jeg bodde der, fra 2004 til 2014.
Og TV-programmet overfor, ble vist, i 2012.
For å si det sånn).
Så jeg måtte se dette programmet, på YouTube.
Og jeg hadde ikke sett de foregående programmene, i denne TV-serien.
Så jeg har brukt lang tid, på å liksom fordøye dette TV-programmet.
For på den tida (i 2012) så visste jeg ikke hvem Thomas Seltzer var engang.
Selv om jeg er veldig musikk-interessert.
Men jeg syntes ærlig talt, at bandet Turboneger (hvor Thomas Seltzer var medlem, selv om han vel levde litt i skyggen, av Hank von Helvete).
Jeg syntes ærlig talt, at det bandet, var et slags oppskrytt møkkaband.
Jeg skjønte ærlig talt ikke, hva det var, med det bandet.
(Når jeg hørte Turboneger (eller Turbonegro som de også blir kalt) på radio, på andre halvdel av 90-tallet (da jeg bodde på St. Hanshaugen).
Så tenkte jeg: ‘Hva er dette for noe dritt’ (husker jeg).
Noe sånt).
Men jeg har seinere funnet ut, at det var deres homo-image (og ikke deres musikk) som var hemmeligheten, bak deres suksess.
De fikk masse homofile fans, som startet fancluben: ‘Turbojugend’, osv.
Så det var litt som med bandet Kiss, at kostymene osv., var det viktige.
Selv om Kiss sin musikk, vel hadde sine stunder.
Men når det gjeldet Turboneger sin musikk, så må man lete lenge, etter høydepunktene.
(Vil jeg nesten si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Da jeg flytta til Oslo (høsten 1989).
Så hadde ‘alle’ i Oslo Janco kabel-TV.
(Noe sånt).
Og en av gratis-kanalene på Janco, det var MTV (husker jeg).
Men noen måneder etter at jeg var ferdig med militæret (sommeren 1993).
Så slutta Janco, å ha MTV, som gratis-kanal.
(Av en eller annen grunn).
Ellers hadde jeg kanskje sett/hørt mer, av Turboneger.
(Hvis jeg skulle tippe).
For det bandet egnet seg kanskje bedre på TV (enn på radio).
(Med sine spesielle kostymer, osv.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Etter at Thomas Seltzer dreit meg ut på TV (og han har også skrevet noe piss om meg, i sin bok: ‘Amerikansk Karmageddon’) så har jeg hørt litt mer på Turbonegro, og dette synes jeg at er det nærmeste de har en kul sang (selv om jeg ikke orker/ønsker, å ha den sangen, på min Chromecast/MP4-playlist, for å si det sånn):
PS 9.
Det var kanskje litt rart.
At en musiker (Thomas Seltzer) dreit meg ut, på TV (i 2012).
Etter at jeg hadde hatt en musiker (Autopulver-vokalist Dag Anders Rougseth) som studiekamerat, på HiO IU, fra høsten 2002 til våren 2004.
(Hamar-karen Rougseth, elget seg innpå meg (må jeg si) den første dagen der, på HiO IU.
Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).
Og Rougseth (som ønsket å gå gjennom Bachelor-programmet, uten å lære seg programming).
Han tok opp, i en fullsatt datasal der, angående hva jeg skulle gjøre, hvis jeg måtte lage et nettsted.
(Siden at jeg spesialiserte meg, på Java-programmering (siden at det var arbeidsdeling, på HiO IU).
Og Rougseth (som alltid skulle være leder, selv om jeg hadde ti års leder-erfaring, fra dagligvarebransjen/Rimi) ga meg i oppgave, å skrive innhold (om midi-filer) på den første webdesign-oppgaven).
Og derfor begynte jeg litt med webdesign, etter at jeg slutta, på Bertelsmann Arvato Liverpool sin Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign, høsten 2006.
Og det var sånn, at jeg tilfeldigvis leste om, på nettet, at folk i Norge savnet Isbre Mint-dropsene.
Og det var også sånn, at jeg tilfeldigvis så, i en butikk som het Home Bargains, at de solgte et slag engelsk Isbre Mint (som lå ved siden av Nidar sin påske-marsipan, noe jeg ble litt frika ut av) som het Glacier Mints, for en billig penge.
Og det at disse sukkertøyene var billige.
Det betyr ikke, at de hadde dårlig kvalitet.
For nesten alt i England, er mye billigere, enn i Norge.
(Bortsett fra strøm-prisene, husleie/bolig-prisene i London, tog-billettene og bank/overtrekks-gebyrene.
Noe sånt).
Det var vel heller sånn, at det var Glacier Mints (fra Fox’s Confectonary) som var originalen.
Og så var Isbre Mint kopien.
(For å si det sånn).
Og så tenkte jeg, at kanskje jeg kan selge disse dropsene, på QXL.
(For jeg prøvde å få nok penger, til å dra til Norge, og snakke med Kripos.
Om hvorfor de ikke ville etterforske et mordforsøk mot meg, i Kvelde, i 2005.
Og det at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i Oslo, før det igjen.
Var det vel).
Men QXL nekta, å la meg selge varer hos dem.
De lot som at jeg var en skummel utlending, som skulle lure nordmenn.
Så de forlangte ‘utlending-depositum’ av meg, selv om jeg er norsk statsborger.
Og da ble det mye billigere, å starte en nettbutikk selv.
(Noe jeg har blogget om).
Men denne nettbutikken, ble med en gang hacket, av tyrkiske hackere.
(For de nerdene som hadde laget osCommerce.
De hadde lagt igjen noen bakdører, som hackere kunne benytte seg av, da.
Av en eller annen grunn).
Og derfor bestemte jeg meg, for å bruke teoriene til en amerikansk foreleser (Harry Erwin) ved University of Sunderland (jeg fulgte en god del av forelesningene i faget E-Commerce, før jeg måtte avbryte studiene, av grunner jeg har nevnt, i Min Bok 6).
Og dette var egentlig snakk om noe som gikk på operativ-systemer.
(At Linux sin kjerne, er mye mindre, enn Windows sin kjerne.
Og derfor er det enklere, å forsvare en Linux-computer (som er tilkoblet nettet) enn å forsvare en Windows-computer.
For å si det sånn).
Og jeg bestemte meg da, for å prøve å galvanisere nettbutikken.
Og jeg sendte derfor kundene rett til PayPal (som Seltzer gjorde et poeng av, i det nevnte Tweet4Tweet-programmet).
Men det var for å kutte ned på ting (les: Nerde-løsninger) som kunne hackes, i etterkant av det nevnte hacker-angrepet.
(Og det var også sånn, at web-hotellet-firmaet One, lot noen kapre min konto, gjennom upålitelige/muslimske ansatte (eller noe i den duren).
For å si det sånn.
Så jeg måtte bytte til en mer seriøs shell-leverandør (må man vel kalle de).
Nemlig amerikanske SpexHost).
Og da var det sånn, at jeg innrømmer, at nettbutikken kanskje ikke så like bra ut, som de beste nettbutikkene ser ut nå.
Men dette var i 2012.
Og etter dette TV-programmet.
Så jobbet jeg mye med designen, på Godtebutikken.net/Posegodt.
Og jeg tok også et par webdesign-kurs hjemmefra.
(Når HTML5/CSS3 kom, osv.
For å si det sånn).
Så jeg har brukt mye av det jeg da lærte, når jeg har laget mitt nettstedet johncons-web (jeg begynte å re-designe det, i 2016).
Og fra min tid som Rimi-butikksjef.
Så er jeg vant til å tenke sånn.
At det kundene ønsker, er at butikken er åpen.
(Selv om man driver med de og de prosjektene.
For å si det sånn).
Så hvis jeg har jobba med nettbutikken, så har jeg pleid å gjøre det om natta (når folk sover).
Og jeg har satt det at nettbutikken skal være i drift, i høysetet.
Og så har jeg tatt det, med å få til en kulere design, etterhvert.
Denne nettbutikken var aldri en heltidsjobb (selv om jeg har/hadde håp om at det skulle bli det).
Men det var bare, som en slags service, for de som savnet Isbre Mint-en, osv.
Og det godteriet (Glacier Mints/Isbre Mint) inneholder sukker.
Og med den moten som er nå (at alle skal være kjempe-slanke hele tida).
Så er det nok sukkerfrie godterier, som er mest på moten (i Norge).
(Selv om jeg synes at det bedre, å spise naturlige godterier, som Isbre Mint.
Og så kan man heller være litt mer aktiv kanskje.
Enn at man skal få i seg kunstige søtningsstoffer (som de kanskje ikke er forsket nok på) som Aspartam og Stevia.
For å si det sånn).
Men det er mulig, at Posegodt har livets rett, som en UK-export-shop, som selger engelsk godteri (og amerikansk godteri (som er full-distribuert i England) som m&m’s) til hele verden.
(For i Norge, så er det sånn.
At Erna Solberg, har laget noe helt merkelige endringer, når det gjelder tollfri-grensen.
Den var på 200 kroner.
(Da jeg dreiv nettbutikk.
Noe jeg gjorde fra 2010 til 2014).
Og så skulle de fjerne toll-grensen helt (sånn at nordmenn kunne handle så mye de ville, uten å betale toll/avgifter).
Men så gjorde de plutselig det motsatte.
De gjorde det sånn, at man nå må betale toll/avgifter, fra første krone (ihvertfall på spiselige varer, som godteri).
Så Erna Solberg har ødelagt enda mer, for den nettbutikken (etter at Thomas Seltzer og tyrkerne/muslimene/Taliban begynte).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
I 2007, så la jeg tilfeldigvis merke til, at en travel og trang matbutikk (Home Bargains) i Liverpool sentrum, solgte Nidar sin påskemarsipan (etter endt sesong i Norge) og dette ble jeg litt frika ut av (jeg lurte på om det var noen ugler i mosen) så jeg postet om dette på Facebook (og neste gang jeg kikka i den hylla, så så jeg at de også solgte kjempebillige Isbre Mint (Glacier Mints) antagelig fordi at de kjøpte inn denne varen i paller, som de så hadde stående, ute på lageret):
Home Bargains betyr jo noe lignende, av: ‘Røverkjøp til hjemmet’.
(Noe sånt).
Så der passer det kanskje, med både rest-partier av norsk påskemarsipan.
Og super-billige Isbre Mint/Glacier Mints.
(Som kanskje er så billige, fordi at britiske bønder, sliter litt, når det gjelder å bli kvitt sin sukker-roe-produksjon.
På grunn av den nevnte moten, som går ut på, at alle skal være kjempe-slanke hele tida.
For å si det sånn.
Det er mulig at britene subsidierer sukker-produksjonen sin (på en aller annen måte).
Sånn at de er sjøl-berga, i tilfelle av en krig/krise.
Hm).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Home Bargains er forresten, en kjempestor kjede (eiet/grunnlagt av Morris-familien) med flere hundre butikker.
Og det er muligens sånn, at de kan selge Isbre Mint (Glacier Mints) veldig billig.
Siden at de kanskje bestiller, en lastebil (eller trailer) av gangen.
(Av disse dropsene.
Som tidligere ble laget i Leicester (var det vel).
Selv om Fox’s Confectonery visst seinere har blitt kjøpt opp, av blant annet Tangerine (som hadde en fabrikk (og et fabrikk-utsalg) like ved Rufford Road/Fairfield (i Liverpool) hvor jeg bodde, vinteren/våren 2012).
Og nå er de visst eiet, av det irske firmaet Valeo Foods (som selv har blitt kjøpt opp, av det amerikanske firmaet Bain Capital).
Noe sånt).
Og så har de muligens disse pallene stående, på et slags distribusjons-lager.
(Et eller annet sted.
Muligens i Liverpool/Merseyside-området.
Hvor Morris-familien er fra).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var sånn, at det var billigere, å kjøpe Glacier Mints, på Home Bargains (enn å få de levert direkte fra fabrikken):
PS 13.
England er ikke et høykost-land, så man fikk ikke så høy sosialstøtte, og jeg ønsket ikke å leve av bare Isbre-mint, i fjorten dager, liksom.
Men Fox’s Confectionery (som nå er en del av Valeo Foods) ga meg det rådet, at jeg også kunne kjøpe disse sukkertøyene, på en cash and carry-butikk (og da regner jeg med, at de mente, for eksempel Home Bargains).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Det var også sånn, at jeg så på et annet TV-program, på denne ferje-turen.
(Jeg hadde en sånn ‘tuske-lugar’, som jeg har blogget om flere ganger tidligere.
Hvor danskene skriver (på DFDS sitt nettsted) at det følger med: ‘Stol’.
Og så menes det egentlig TV.
For å si det sånn).
Og det var med Bård Tufte Johansen.
Men plutselig (når jeg så programmet) så tenkte jeg.
Har 90-talls-komiker-helten Bård Tufte Johansen blitt alkis eller narkis.
For han prata så utydelig.
(Eller om det var sånn, at han snøvla.
Og at han var slag-pasient (eller corona-pasient).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Det var også sånn, at Bård Tufte Johansen sa.
(I det nevnte TV-programmet.
Hvor han klagde over, at han det lå hummer-teiner, på havbunnen, utafor øygruppen Bolærne.
Var det vel).
At: ‘Jeg prater babyspråk med en hund, noe som er typisk for menn som sliter’.
(Noe sånt).
Så det er tydelig at Bård Tufte Johansen sliter.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Det var også sånn, at Bård Tufte Johansen så også værre ut, enn en fra Plata (eller sin dobbeltgjenger Viggo Kristiansen).
For Bård Tufte Johansen hadde tre dagers-skjegg og en slags grå t-skjorte (var det vel) som en fra Plata (som det het før) nok hadde vært flau for å gå med.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Bård Tufte Johansen var jo først del av et radar-par, med Harald Eia.
(I TV-seriene Lille Lørdag og Åpen Post).
Og så var han med i TV-serien: ‘Tre brødre som ikke er brødre’.
(Sammen med Harald Eia og Atle Antonsen.
Var det vel).
Og så var han med i TV-serien: ‘Team Antonsen’.
Og da var også Kristopher Schau med.
(Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Også tenkte jeg.
(Mens jeg så på det nevnte TV-programmet).
Kan det være sånn, at noen av Bård Tufte Johansen sine tidligere komiker-kolleger, tuller med han.
(Siden at Bård Tufte Johansen var som et vrak (må man vel si).
I dette TV-programmet).
Og så brukte jeg da eliminasjons-metoden (heter det vel).
Og så tenkte jeg først, om det kunne være Harald Eia, som tulla.
Men så tenkte jeg, at Harald Eia har den dummeste frisyren noen gang.
En slags hentesveis, som ikke er hentesveis.
(Må man vel si).
Så han har nok nok med sine egne problemer.
(Tenkte jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Og så tenkte jeg, kan det være Atle Antonsen som tuller?
Men så huska jeg.
At Atle Antonsen har fått veldig kjeft, i media.
For å være rasistisk, mot ei neger-dame, som var gjest, i en bar han eide (på Grunerløkka) var det vel (noen måneder etter gjenåpningen).
Så Atle Antonsen, blir også tulla med (sånn at han blir surrete).
(Kan det nesten virke som).
Så da må det eventuelt være Kristopher Schau, som er synderen.
(Må man vel si).
Han har visst emigrert (fra Bøler vel) til min fødeby Drammen.
(Av alle steder).
Og der driver han muligens, med noe slags faenskap, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Fredrik Skavlans venn (Mikkel Ohrvik) har visst også, en ‘Downs-sønn’.
Så det er muligens sånn, at han Skavlan-vennen (Mikkel Ohrvik) kjenner min lillesøster Pia.
For det er vel sånn, at Pia liksom, er Norsk Forbund for Utviklingshemmede sitt ansikt (eller telefonstemme) utad.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Her er mer om dette:
PS 23.
Jeg har også lurt på.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Om de ‘Downs-folka’, får sånn sex-substitutt, av myndighetene.
(De har jo ofte resursssterke foreldre.
Som kanskje krever/ønsker noe sånt.
Og dette er kanskje del av HVPU-reformen.
For alt hva jeg vet).
Så jeg får ikke håpe, at det (å være sex-substitutt for Downs-folk) er Pia (som kan være ganske ekkel) sin egentlig jobb.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Noe som kan tyde på, at min lillesøster Pia, har en ekkel jobb.
Det er at min yngre ‘sluske-stesøster’ Christell (som stjal min far og lillesøster, på 80-tallet).
Hu jobber, som anestesi-sykepleier.
Og jeg måtte ha en kneoperasjon (etter en korsbåndskade, som jeg fikk, mens jeg dreiv med sommerferie-fotballsparking, i Frognerparken) våren 1996.
(På Aker sykehus).
Og jeg vet derfor, hva anestesi-sykepleiere jobber med.
Og det de gjør, det er å stikke slanger inn i tissen til folk.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Jeg har lurt på.
Kan det ha vært Christell, som stakk den slangen, inn i tissen min (på alt for hardhendt måte) når jeg hadde kneoperasjon.
(Våren 1996).
Hvis Christell dreiv med sin sykepleier-utdannelse, på den tida.
Så kan det muligens ha vært han, som rana butikken min (Rimi Nylænde) og nabo-butikkene, hele tida, rundt 1999.
Hm.
Det var sånn, at vi skulle bygge om (bytte frysere og kjøledisker) etter stengetid, en lørdag.
Og en håndverker fortalte meg (rundt stengetid) at det var ran, så jeg stilte meg ved inngangsporten til butikken, sånn at jeg stod så nærme jeg kunne, uten å stå i veien for raneren (når han skulle ut av butikken).
(For vi hadde lært om, på ranskurs.
At vi ikke skulle risikere helsen vår, for å stoppe en raner.
Noe sånt).
Og raneren kunne ha vært en snauklippet Bård Tufte Johansen.
(Når jeg tenker på det).
Og når jeg tenker mer på det.
Så kunne det vel også ha vært, min yngre fetter Ove.
For han var litt ute å kjøre, på den tida.
(Kunne det virke som).
Jeg husker at jeg en gang tilfeldigvis så, at Ove en gang flytta på noen mynter, som lå, i en reol-skuff jeg hadde (på St. Hanshaugen).
Og jeg trodde først, at han bare skulle ha noen mynter, til røyk.
(Eller noe).
Og seinere har jeg skjønt, at han nok flytta på de myntene (som muligens var fra Inga Marte Torkildsen (og de) i Fjellinjen/bomringen) for å rappe passet mitt.
(For pass er visst verdt en del penger, på svartebørsen).
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Etter at jeg kom hjem fra Danmark.
Så har jeg også tenkt litt på, hva som kan gjøres, med mine yngre søstre Pia og Christell.
Som er helt umulige å få skikk på.
Og hvis Ove kunne ha bodd, ved Jøtulhøgget (i Alvdal).
Så hadde Pia blitt kjedelig.
Og hvis min eldre ‘sluske-bonusbror’ Viggo (som morfaren til, visst jobbet som veiarbeider-slusk, i sin tid) kunne ha bodd, ved Grand Canyon (siden at han nå har blitt amerikansk statsborger).
Så hadde Christell blitt kjedelig.
(For Christell og Pia er to svære f*ttehøl, da.
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Mer om Bård Tufte Johansen sitt nye TV-program (‘Oppsynsmannen’):
Etter å ha sett litt mer, om dette programmet (‘Oppsynsmannen’) på nett-TV.
Så kan det virke som, at dette programmet, var en ide, fra noen folk (som ikke liker å være på TV) hos NRK.
Og så har de liksom fått Bård Tufte Johansen til å fronte dette programmet, da.
Hvor han skal redde naturen (som om han var med i Generasjon Y (eller om det var Generasjon Z) for det er vel omtrent det eneste den generasjonen driver med, at de liksom går i veien for hverandre, mens de alle prøver å redde naturen (som egentlig har det ganske greit fra før) for å si det sånn).
Så Bård Tufte Johansen er kanskje ikke så motivert, når det gjelder å lede, dette programmet.
Det var forresten Spesialbestillinger.net, som ble hacket (men denne nettbutikken brukte den samme løsningen (osCommerce) som Godtebutikken.net (og denne hackingen viste, at osCommerce, hadde X antall bakdører, som noen nerder (må man vel kalle dem) hadde lagt igjen, sånn at hackerne kunne ha det morsomt):
Spørsmålet er hvorfor han kunden ikke kom i avisa.
Og hvorfor ikke Rimi Nylænde fikk et lite bilde engang.
Det er kanskje litt merkelig.
Jeg tror ikke at han kunden fikk noe premie heller, og jeg vet ikke om politiet engang kontaktet han.
Kunden kontaktet meg, og sa at han hadde fått skrevet ned bilnummeret, på ransbilen.
Så, noen minutter senere, så dukket det opp noen høye herrer, (eller en mann og en dame, i 50-60 årene vel), fra Oslo-politiet.
(Det var litt kaos i butikken, siden det nettopp hadde vært ran).
Jeg ba da politi-etterforskeren, (som var i sivil), å prate med den kunden, som nettopp hadde fortalt meg, at han fikk skrevet ned bilnummeret.
(For han kunden kunne kanskje være litt sånn at han ikke likte meg så bra, siden jeg ikke var fra Lambertseter, eller Oslo, egentlig.
Men jeg tenkte at han kunden nok ville gi bilnummeret til politiet.
Siden jeg regna med at begge de var fra Oslo.
Og at han kunden nok syntes det var gjevere, å få prate med en politietterforsker, enn med meg, som bare var en litt kjedelig butikksjef).
Men politi-etterforskeren, reagerte, så jeg, på at han måtte snakke med kunden, som så litt ‘harry’ ut.
(For han politietterforskeren var vel litt snobbete da, virka det som for meg).
Kunden var vel i 60-70 åra, tror jeg.
Men politietterforskeren, fant etterhvert raneren, og ransbølgen ble stoppet.
Men han ‘harry’ kunden fra Lambertseter, han fikk vel ikke engang navnet i avisa, tror jeg.
Og jeg lurer på om han politietterforskeren, tok æren for dette, og derfor tuller med meg.
For jeg vet hvordan det egentlig var.
Jeg leste et sted, at han etterforskeren, sa at han satt i timesvis, for å pusle sammen bilnummeret.
Men kanskje det bilnummeret til han kunden, egentlig var riktig skrevet.
Men så ville han høye politietterforskeren gjerne ha hele æren selv da.
Og derfor tuller Politiet i Oslo, med meg, siden jeg vet hvordan det egentlig hang sammen.
Er det dette som foregår?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
I artikkelen over, så står det forresten presentert sånn, som at Rimi Nylænde kun hadde et ran.
Men, jeg husker det sånn, som at det var to ran på Rimi Nylænde den høsten.
Og et ran, på Rimi Langbølgen.
Så Aftenposten har rota, mener jeg.
PS 4.
Han regionsjefen, Jon Bekkevoll, sendte meg også denne artikkelen i posten, mener jeg å huske, noen måneder seinere.
Og da visste ikke jeg, at ranene var oppklarte.
For jeg hadde ikke sett det i avisa.
Og ingen hadde sagt fra til meg om det.
Så sånn var det.
Men det var ganske ofte ran der.
Det var vel også et ran i år 2000.
Og også et ransforsøk, i den perioden der, som jeg oppdaget, husker jeg.
Så det ble veldig mye, med tre ran og et ransforsøk.
Fordi etter det første ranet, på Rimi Langbølgen, så ringte han Thomas Kvehaugen meg, som var butikksjef der.
Og klagde på at personalet ble skremt, og sånn, av det ranet.
Så ble det like etter, 2-3 ran, på Rimi Nylænde.
Så jeg begynte jo å sitte i kassa, på seinvaktene på lørdager osv.
For å roe ned bemanningen.
Så jeg jobba seks dager i uka, i den perioden der, som det var så mange ran.
Aftenposten, presenterer det, sånn at man nesten synes synd, på han som var raneren.
For han hadde gjeld osv.
Men for oss i butikkene, som ble rana, så var dette her et helvete, som gjorde jobben vår mye mer slitsom.
Sånn var det ihvertfall for meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Ranene ble etterhvert nesten en del av hverdagen, i den jobben jeg hadde der, som butikksjef på Rimi Nylænde.
Det var ranskurs og sånn hele tiden og.
Vi butikksjefene ble opplært til å se på alle kundene som var i butikken.
Å la kundene legge merke til, at vi observerte de.
Så den vanen la jeg til meg da.
Siden jeg ville at ranene skulle slutte, for jeg var redd for at medarbeiderne der, kom til å slutte, pga. alle ranene.
Så det var en tung tid for meg.
Og moren min døde også i denne perioden.
Og farmoren min døde vel også i denne perioden.
Så jeg tenkte nesten nå, at hele den ransbølgen må ha vært noe mafia-angrep på meg.
Med Kristian Kvehaugen, (min sjef i den forrige jobben, som assistent på Rimi Bjørndal, som kanskje ikke likte det, at jeg ikke ville være ‘slaven’ hans lengre, men heller bli butikksjef selv).
Og min far, som kanskje kan ha hatt en finger med i spillet.
Han ville nok ikke at jeg skulle bli butikksjef osv.
For han kontaktet butikksjefen, da jeg jobbet som assistent, på Rimi Nylænde, noen år før.
Elisabeth Falkenberg, het hun.
(Og Magne Winnem sa en gang, at hun var i ‘mafian’).
Faren min kontaktet Falkenberg, over hodet på meg.
Og Falkenberg ga meg en brosjyre, som faren min hadde sendt eller levert.
Om flyvelederutdanning i Sveits, eller noe.
Men det var ikke noe jeg ønsket å jobbe som.
For jeg var så flink til å spille dataspill, mente faren min, så han mente at jeg burde jobbe som flyveleder.
Sa Falkenberg.
Men det var ikke noe som fristet meg.
Sitte der hele dagen, foran en skjerm.
Og hvis man gjorde en feil, så døde 500 mennesker.
Nei, det syntes jeg ikke var noe fristende å jobbe med, dessverre.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Den her ‘mafian’ var nok bak hele det greiene her.
Hvem nå de egentlig er.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 5.
Og det at Rimi, (på ranskurs for butikksjefer), fikk meg til å legge meg til den vanen, å observere alle kundene i butikken, og la de merke at de ble observert.
Det tror jeg fikk meg inn i problemer, på Rimi Langhus.
For jeg mener at jeg overhørte der, at Sølvi Berget og Kjetil Furuset, prata om meg, bak ryggen min, men sånn at jeg hørte det.
At jeg så på damer og jenter, i butikken.
Men det var altså noe Rimi hadde lært meg til, på et ranskurs, et par år før, at man skulle se på alle kundene i butikken.
Så da så jeg på alle kundene i butikken, som en vane, uansett om det var menn eller damer, eller hva de var.
Men det kan jo være at jeg reagerte mer på damene da.
Hvis de gikk sånn lettkledde, som damene og tenåringsjentene ofte gjorde ute på Langhus.
De gikk mer lettkledde der, enn damene inne i Oslo gjorde, hadde jeg inntrykk av.
Men jeg var opplært til å se på alle kundene i butikken.
Så kanskje noen trodde jeg var pervers, siden jeg så på alle damene, når de gikk forbi meg, når jeg stod og satt opp varer i hyllene osv.
Men det var altså noe jeg hadde lært på Rimi ranskurs for butikksjefer, et par år før, etter den ransbølgen i Oslo, i 1999.
For hvis folk merket at de ble sett på inne i butikken, så var det sånn, at de ofte avbrøt ransforsøket osv., lærte vi.
Den samme Jon Bekkevoll, som var min regionsjef, da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, da det var ransbølge der, og som var ganske brysk mot meg, omtrent alltid.
Den samme Bekkevoll, er visst nå regionsjef i Binders(!), (som jeg først så på StatCounter, på hva folk søkte om på Google, men kom på nå da, ettersom jeg skrev til Statsadvokaten i Hedmark og Oppland, om Bekkevoll).
Og hva er spesielt med Binders?
Jo, her kommer ‘Dagens grøss’.
Binders het tidligere Tybring-Gjedde, og Gjedde-delen av det navnet, det er ingen ringere enn ‘de falske Gjeddene’, som jeg har skrevet om på bloggen, hvis jeg ikke tar helt feil.
Og det mener jeg at jeg ikke gjør, for en som heter Bartholdy, ved Rigsarkivet i Danmark, han har skrevet det, at den danske adelslekten Gjedde er utdødd.
Så sånn er det.
Så her er det noe link, mellom problemene i Rimi og ‘de falske Gjeddene’, som nok antagelig er i Malteserordenen, siden mormora mi, (barnebarn av den kjente danske general Anders Gjedde Nyholm), nok var i Malteserordenen, hun pratet ihvertfall lurt om hvordan Danebrog falt ned fra himmelen og ble Danmarks flagg, og det var i baltikum, da Danmark samarbeidet med Malteserordenen, om å vinne et slag mot noen finner eller baltere eller russere da, og hvis man ser på Malteserorden-flagget, øverst på skjermen, så ser man det, at det ser nesten helt likt ut, som det danske flagget, så det var nok et Malteserorden-flagg, som falt ned fra fjellet.
Så Malteserordenen kriget kanskje oppå fjellet da, mens danskekongen stod under og så på.
Eller om de gjemte seg på fjellet.
Hvem vet.
Men det er tydelig, eller ihvertfall ganske sannsynlig, at Danmark nok må ha vært under kontroll av denne ordenen, vil jeg si.
Han ble rana, en gang, på Rimi Nylænde, da jeg var på rep.-øvelse, i militæret.
Jeg tror det var før jeg ble overført til HV, så det var nok en rep-øvelse med Hæren.
(Antagelig den første rep.-øvelsen min, etter at jeg fullførte førstegangstjenesten).
Morgan satt i kassa, fordi det var jobben hans, han jobba vel dager, hvor det ikke var så mye varepåfylling.
Han kjente to brødre, som var fra like ved der butikken var, og som het Thomas og Henning Sanne, og som også spilte håndball, for Bækkelaget, tror jeg det var.
Noe sånt.
Men de brødrene er ikke på Facebook, eller noe, enda de var begge veldig utadvendte osv.
Hm.
Men men.
En gang, så var jeg på date, med en litteraturstudentinne, som jeg traff på Blink, tror jeg.
Vi så filmen ‘Villmark’, på Saga kino.
For hun dama var så glad i Kristoffer Joner da, eller hva han heter.
Og da dro vi på et utested, som het Blue Monk.
Og så satt vi og tok en øl.
Så satt det en gammel gubbe der, og digga et band.
Så var det et band som het Svidd Grevling, og vokalisten het Morgan.
Så var det søren meg Morgan Lunde, fra landslaget i håndball, og Rimi Nylænde.
Men da han Morgan ble rana, det må vel ha vært i 1995 kanskje, på Rimi Nylænde.
Så Rimi Nylænde, det var en sånn skikkelig ransbutikk det.
Så det var kanskje litt rart, at jeg fikk den butikken, som ny butikksjef.
Forstå det den som kan.
Men men.
Svidd Grevling het bandet til Morgan.
Da kjøpte jeg en øl til han, siden han var gammel ‘undersott’, fra Rimi, osv.
Og da fikk jeg en cd-singel, var det vel, med Svidd Grevling-sanger da.
Men men.
Men som man kan se, i artikkelen, så var nesten alle de som jobba på Rimi, litt dumme.
Så det var ikke så morsomt å være sjef der, for man måtte gjøre nesten alt selv.
Så sånn var det.
Mer da.
Jeg får sjekke når den filmen, Villmark, var på kino.
Det var i 2003, det her.
Så det var mens jeg jobba på Rimi Bjørndal det da, som låseansvarlig, og studerte på HiO, bachelor informatikk.
Og altså etter at jeg hadde sluttet som butikksjef.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Morgan er også på bloggen forresten, i en Facebook-samtale, fra ifjor vel.
Hun fra Rollag og ei som het Miriam, var det som jobba, i kassa og tippekassa, under begge ranene vel, som var på en lørdag, når vi skulle bytte frysediskene, det første ranet her vel.
En kunde, en litt eldre kar, en nabo til butikken, fortalte meg, at han trodde han hadde fått skrevet opp bilnummeret, og jeg lot politiets etterforskere, (altså ikke vanlige politifolk, men en kar i 50-åra kanskje, kledd i sivil), få prate med han.
(Men han rynka først litt på nesa, han etterforskeren, for han var ikke så snobbete, han kunden fra Lambertseter. Han var en helt vanlig kar liksom, pensjonist vel, som hadde vært vanlig arbeider hele livet vel.
Litt sånn ‘grilldress’-typen, eller den stilen der, kanskje, hadde han naboen til butikken da, så jeg kunne se at han etterforskeren reagerte litt da, først.
Men men.
Men jeg hadde jobba mange år i den butikken, fra 1993 til 1999 da, med untak av to år, da jeg jobba, på Rimi Bjørndal.
Så kundene kjente meg bra der, de visste at jeg hadde shina opp butikken, om ikke aleine, så ihvertfall hadde jeg gjort min del.
Så kundene, pensjonistene osv., de prata med meg, og tok noen ganger med utklipp om ran fra avisene og sånn da.
Og lånte penger noen ganger da, (en eller to av dem).
Så det var nesten som en butikk på landet noen ganger, det der.
Så sånn var det).
Og da, så klarte de å finne ranerne da, hvis jeg ikke tar helt feil, så var det sånn.
Det her kan også ha vært det andre ranet.
Ja, det her var ikke det første ranet.
For det første ranet, var ved stengetid, like før kl. 18.
Så det her må ha vært det andre ranet.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Ved det ranet her, så hadde jeg fått satt en drop-safe, i tippekassa, men den tror jeg ikke ble brukt, av hun Miriam, eller om det var hun fra Rollag, som stod i tippinga, den dagen.
Så sånn var det.
(Det var noen penger i drop-safen, men de var det jeg som hadde lagt der, husker jeg at jeg fortalte politiet, for jeg hadde tippinga, når det var pause da.
Så sånn var det).
Det var litt rart at drop-safen ikke ble brukt, for den var ganske ny, mener jeg å huske, og det hadde jo nettopp vært et ran, så de burde jo ha tenkt på det, at de skulle bruke drop-safen.
