johncons

Stikkord: Reidun Andersen (min fars kusine)

  • Det her, var rommet, til min tremenning Øystein Andersen, (på 80/90-tallet). Han må vel ha vært, en av de første, i Norge, som hadde egen hjemme-kino/prosjektor, (noe han kjøpte billig, (på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet), da hotellet på Triaden-senteret, gikk konkurs)

    øystein sitt rom 2

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html

    PS.

    Her bodde ‘neighbours’, (som Øystein Andersen kalte dem), det vil si, min tremenning Anita, (som var Øystein sin kusine), og dem:

    neigbours

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Min fars kusine Reidun Andersen f. Zachariassen, var adoptivmora, til Øystein Andersen, (som var adoptert, fra Korea).

    Og Reidun Andersen var datter, av Ingeborg Zachariassen f. Mogan, (som var min farmor Ågot Mogan Olsen, sin lillesøster).

    (Noe sånt).

    Og Anita, hu er datter, av Grethe Syversen f. Zachariassen, (er det vel), og hu var vel lillesøstra, til Reidun.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor disse to ‘Sand/Berger-kusinene’, av faren min, begge ville bo, (som naboer), i Lørenskog/Hanaborg.

    Det veit jeg ikke.

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om konkurs triaden

    https://no.wikipedia.org/wiki/Triaden_kj%C3%B8pesenter

    PS 4.

    Det må vel antagelig, ha vært, han Per A. Numme, som min tremenning Øystein Andersen, kjøpte den prosjektoren av, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    per armand numme facebook

    PS 6.

    Enda mer om dette:

  • Mer fra Norge

    I dag, (tirsdag kveld), så dro jeg, inn til Oslo, for å handle.

    Jeg rakk akkurat ikke Oslo-bussen.

    Så jeg tok Rykkinn-bussen, (som går tre minutter seinere), til Sandvika.

    Og så tok jeg toget, til Nasjonalteateret stasjon.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg stod så og venta, (i Sandvika), i cirka ti minutter, på Lillestrøm-toget.

    Og jeg gikk, mot den nærmeste ‘Ubetjent’-vogna, (siden at jeg har reisekort, som det heter).

    Og jeg holdt på å kræsje, med ei ganske svært tog-dame, (i 50-åra vel), med grått hår.

    Hu gikk ut av ‘Ubetjent’-vogna, når jeg gikk på.

    Hu sa: ‘Hei’, (må det vel ha vært), til meg, mens jeg hørte, på walkman.

    Så jeg svarte ikke noe, må jeg innrømme.

    Men jeg stusset over, at hu dama, kom ut, av en ubetjent-vogn, da.

    Hvordan var dette, på 80/90-tallet, tenkte jeg.

    (For jeg pleide jo noen ganger, å besøke, min fars kusine Reidun sin adoptivsønn Øystein Andersen, i Lørenskog, på 80/90-tallet.

    Så jeg er litt vant med, å ta lokaltog, da.

    (Må man vel si).

    Og også, når jeg besøkte bestemor Ågot, (på Sand), de første årene, som jeg bodde, i Oslo.

    Så hendte det, at jeg tok et lokaltog, mellom Oslo og Drammen).

    Var det tog-ansatte, på ubetjent-vognene, på 80/90-tallet, tenkte jeg.

    (For disse vognene, fantes på den tida og, mener jeg å huske).

    Og den tida, så var det vel bare, NSB-ansatte, i de vognene, hvis det var kontroll.

    Hm.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Da toget kom fram til Oslo.

    Så gikk jeg, til Coop Extra Pilestredet Park.

    For en trang inngangsdør, tenkte jeg, om den elektriske inngansdøra der, (da jeg gikk inn, i butikken), husker jeg.

    (For Coop Extra, skal liksom være så bra, da.

    Sånn som jeg har skjønt det, fra reklamene deres, osv.).

    Og jeg skulle pante noen tomflasker, som jeg hadde med meg, i en bag.

    Og det fløy ei Coop-blondinne rundt der, og vaska, (eller noe sånt).

    Og brukte kundene sin vask, (som stod ved flaskeautomaten), mens jeg stod, og panta flasker.

    Så da ville det blitt litt rart, å bruke den vasken, (etter å ha panta flasker), må man vel si.

    Hvis den vasken, er til kundene.

    Så blir det vel litt rart, hvis de butikkansatte også bruker den, (må man vel si).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg gikk inn i butikken, for å se, om de hadde noen bra tilbud, på brus, (eller noe i den duren).

    Og en ung mann og ei blondinne, dukka opp der.

    Og jeg lurte på, om de liksom, var noe gate-teater, eller noe.

    For det ble litt klamt liksom, (borti brusen der).

    Manglende intimgrenser, mistenkte jeg, at de hadde.

    For han unge mannen, gikk litt for nærme, der jeg stod, (i brus-avdelinga), synes jeg.

    Før jeg flytta, til England, i 2004.

    Så pleide jeg å handle, på Rimi St. Hanshaugen Senter, (hvor det nå er Rema Ila).

    (Etter at jeg begynte, på ingeniørhøyskolen, høsten 2002).

    Og da, så pleide ikke folk, å gå så nærme meg, i butikken, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg reagerte litt, på dette unge paret, må jeg si.

    Og da de gikk ut, av kassa, så snakka de, med ei blond kassadame, (muligens hu som brukte ‘pante-vasken’, og at hu liksom var ‘overalt’ der).

    Og han unge mannen snakket på engelsk.

    Og sa det, at de hadde vært på ferie, i tre år, vel.

    (Til hu kassadama).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg trengte nytt sim-kort, (til mobilen), ettersom at noen har tulla, og portert mitt forrige mobil-nummer, til Chili.

    Jeg så i hylla.

    Netcom sim-kort hadde de.

    Men de koster 200 kroner, i måneden, (å bruke).

    Og det er kanskje greit, for skravle-sjuke.

    Men for meg, så blir det uøkonomisk, mistenker jeg.

    Litt dumt, å betale 200 kroner, i måneden, hvis man bare ringer, et par samtaler, (i måneden), liksom.

    Så jeg droppa Netcom, (må jeg innrømme).

    De hadde også noe som het Talkmore.

    Men de har ikke jeg hørt så mye om før, (må jeg innrømme).

    Hvem eier dette firmaet, liksom.

    Nei, jeg mistenkte, at dette kunne være, et litt kjedelig/useriøst firma.

    Så jeg valgte igjen Telenor da, (må jeg innrømme).

    (For Telenor har liksom ‘vanlige’ kontantkort.

    Så man mister ikke saldoen, på slutten av måneden, (som med Netcom), da.

    Selv om man riktignok mister saldoen, hvis noen ‘kødde-porterer’ mobilnumeret ens, til for eksempel Chili).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg brukte så selvbetjenings-kassene.

    Og scannet pantelappen og sim-kortet.

    Men på Føtex i Danmark, så har de en sprekk, som pantelappene, skal puttes i.

    Men så ikke på Coop Extra.

    Jeg spurte kassadama.

    Og hu kunne ta pantelappen, sa hu.

    Neste gang, så var det bare å kaste pantelappen, (etter å ha skannet den), sa hu.

    (Noe sånt).

    Og det syntes jeg, at var rart.

    For da jeg jobba, i Rimi.

    (Noe jeg gjorde, fra 1992 til 2004).

    Så skulle kassamedarbeiderne, telle pantelappene, hver dag, (sånn som jeg husker det).

    (Og sånn var det vel muligens, på OBS Triaden og CC Storkjøp og).

    Så at man bare skal kaste pantelappene.

    Det hørtes rart ut, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og da jeg skulle gå ut, av butikken.

    Så stod det en ung mann, og gjorde noe med høretelefoner til walkman vel.

    Rett på innsiden, av den trange elektriske døra.

    Det ble som noe gate-teater, syntes jeg.

    Så jeg venta, til han liksom, var ferdig, med å ‘kveme’ da.

    (Må jeg innrømme).

    Før jeg gikk ut, av butikken.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og når jeg drar, med Stena Line.

    Så hender det, at jeg har lyst til, å liksom kjøle ned hjernen, med en kald halvliter øl.

    Men han Memhet, som jobber, på ferja.

    Han har nå to ganger, solgt meg lunka øl.

    (En gang, i C View, for en eller to måneder siden.

    Og i helga, i Riva bar, på Stena Saga).

    Så det lurer jeg på, om er bevisst kødding, fra noen svensker, (siden at Stena Line, er et svensk firma).

    Det var også sånn, at de hadde tilbud, på øl og lakris-shot, i C View, ifjor en gang, vel.

    Men da visste bartenderen meg, at de lagde lakris shot-en selv der.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og den shot-en, smakte det ikke så mye av, (sånn som jeg husker jeg).

    Så det var litt amatør-messig, (eller noe tull), må man vel si.

    (Bare noe jeg tenkte på nå).

    Og Stena Line svarer ikke, på klagene mine, (sånn som jeg husker det), så det er vel ikke noe vits i, å sende fler e-poster til de, tenker jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det her er feriehuset, (til adoptivforeldrene), til Øystein ‘ØA’ Andersen

    WP_20141105_588

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

    PS.

    En gang, som jeg gikk denne stien, på 80-tallet.

    Så stod bilen til min fars kusine Reidun sin ektemann Kai Andersen, (fra Lørenskog), på ‘tunet’.

    Og jeg hang på den tida, en del sammen med, deres adoptivsønn, (min ‘tremenning’), Øystein Andersen, (som var adoptert fra Sør-Korea).

    Og jeg tenkte det, at jeg kunne spørre, (siden at det var Lørenskog-folk der), om Øystein var der.

    (For jeg skulle egentlig bort, til min farmor Ågot, på Sand.

    Og dette var i sommerhalvåret.

    Så jeg tenkte vel det, at jeg kunne gå, langs fjorden bort.

    Noe sånt).

    Og da jeg ringte eller banka på døra.

    Så var det en ung neger, som åpna.

    Og Kai stod der, med svetteperler, i panna.

    (Dette var høsten 1988.

    Hvis jeg husker det riktig).

    Negergutten spurte Kai, (på engelsk), om jeg også skulle være med, (eller noe i den duren).

    (På noe sex da, antagelig.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Men Kai, (med enda flere svetteperler, i panna, vel).

    Han svarte det, (også på engelsk), at jeg ikke skulle være med.

    (Noe sånt).

    Jeg spurte om Øystein var der.

    Kai svarte nei.

    Og jeg gikk så videre, (langs fjorden), bort til bestemor Ågot, (på Sand), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dette at Kai, var homo, med en neger.

    (Sånn som det virka som, for meg).

    Det kom som et sjokk for meg, (må jeg innrømme).

    Dette var på 80-tallet.

    Og Kai var jo gift, med min fars kusine Reidun.

    Og jeg hadde knapt sett en neger før.

    Og jeg hadde vel aldri sett en homo før, (hvis jeg skulle tippe).

    Så dette var en stor skandale, (på Berger), syntes jeg selv, (husker jeg).

    Så jeg turte ikke annet, enn å fortelle min far, (Arne Mogan Olsen), om hva jeg hadde sett.

    (På tross av at forholdet mellom meg og min far, var dårlig, på grunn av at han jo hadde latt meg bo alene, fra jeg var ni år).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Dette hendte, høsten 1988, (mener jeg å huske).

    Og det var det året, som jeg var utvekslingselev, (på Gjerdes videregående), i Drammen.

    Og det var også russeåret.

    Og midt i russefeiringa, (husker jeg).

    (Altså i mai 1989, (må det vel ha vært)).

    Så var det slektstreff, hos Reidun og Kai, (på eiendommen, på bildet ovenfor).

    Og det satt ‘gamle tanter’, på campingstoler, ‘overalt’.

    (Spesielt, så satt det mange ‘tanter’, parallelt med den stien, (var det vel), som bildet ovenfor, er tatt fra.

    Noe sånt).

    Og det var min far, som spurte om jeg kunne dra, til dette slektstreffet, (husker jeg).

    Og hverken Øystein, Christell eller Pia, var der, (sånn som jeg husker det).

    Og heller ikke Ove og Heidi og dem.

    Men jeg husker at onkel Håkon var der.

    (Men ikke hans unger.

    Det vil si mine søskenbarn Tommy og Lene).

    Og min far og Haldis, var der, da.

    Og min tremenning ‘Burger-Anita’, og hennes fetter vel, (en Bruserud-gutt, lurer jeg på, om det kan ha vært).

    (Disse to løp rundt, utafor huset, på bildet ovenfor.

    Som om de var noen unger nesten, må jeg si.

    Så jeg fikk ikke snakka noe, med hu ‘Burger-Anita’, (som jeg kjente fra Lørenskog), på dette slektstreffet, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg kjente ingen av de gamle tantene, som var på det her slektstreffet, (vil jeg si).

    Jeg husker forresten det, at onkel Runar sin kone Inger var der.

    (Hu dro meg med, for å spille badminton der, husker jeg).

    Så onkel Runar var nok antagelig der, han og.

    Men jeg kan ikke huske det, at deres unger, (mine søskenbarn), Ove og Heidi, (og dem), var der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Siden jeg var bedt, til det her slektstreffet.

    (Av min far).

    Så regner jeg med, at dette, må ha vært min fars slekt.

    Og Reidun, (min fars kusine), hu var datter, av bestemor Ågot sin lillesøster Ingeborg Zachariassen f. Mogan.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så dette var mye Rollag-folk, (vil jeg nok tippe på), som satt oppover, langs den stien, (som bildet ovenfor er tatt fra), da.

    (Noe sånt).

    Dette må ha vært slekta, til bestemor Ågot, (vil jeg nok tro).

    Og bestemor Ågot, var nok også der, (hvis jeg skulle tippe).

    Hu satt nok midt blant de andre gamle damene, (oppover langs den stien, (som nå kalles Kyststien)), hvis jeg skulle tippe.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mens jeg satt i hagen, (på bildet ovenfor).

    Og drakk øl, (var det vel).

    På en campingstol, (som jeg vel fikk låne av noen), på det her slektstreffet.

    (Jeg satt ved siden av min far, (som hadde invitert meg), vel.

    Vi satt og så, i retning av den stien, (som bildet er tatt fra da).

    Nesten alle satt i den retningen, mener jeg å huske).

    Mens jeg satt sånn.

    Så dukka plutselig ‘homse-Kai’ opp, bak ryggen min.

    Og tok et hardt grep, rundt skuldrene mine, (husker jeg).

    (Mens han sa et eller annet, da).

    Han prøvde kanskje, å true meg, på en eller annen måte, (tenkte jeg).

    (Siden at jeg jo hadde sett dette, at han var homo med en neger, liksom.

    Noen måneder tidligere, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og en gang, (etter at jeg flytta, til Oslo).

    (Dette var vel studieåret 1991/92.

    Da jeg gikk det andre året, på NHI).

    Så var min tremenning Øystein Andersen så slitsom, (husker jeg).

    (Øystein, Glenn Hesler og meg.

    Vi satt hjemme hos meg, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23.

    Og spilte kort, (eller så på TV, eller noe sånt), vel).

    Øystein var da så slitsom.

    At jeg sa til han det, at jeg visste noe om han, (eller som ville såre han), liksom.

    For å prøve å få han, til å holde kjeft litt, da.

    Men jeg vet ikke hvordan Øystein ville ha taklet det.

    Hvis han hadde fått vite det, at faren hans, (eller adoptivfaren hans, er det jo egentlig), hadde vært homo, med en neger.

    Så derfor, så fortalte jeg ikke dette likevel, (til Øystein og Glenn), da.

    (Men jeg sa det nesten, da.

    Før Øystein var så slitsom, husker jeg.

    At jeg ble nesten desperat.

    Og prøvde derfor, å finne en måte, å få Øystein, til å holde kjeft, (ihvertfall en liten stund), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Er det her mora til ØA, tro? Hm

    mora til øa hm

    PS.

    Reidun Andersen, (Øystein Andersen sin adoptiv-mor og min fars kusine), var en lubben og ganske sprudlende/glad blondinne, (må man vel si).

    (Hu var ihvertfall ofte blid.

    Sånn som jeg husker det).

    Spesielt, så var hu glad i, å dra på ferie-turer, til Mellom-Europa, (sånn som jeg husker det).

    Hu var nok mye i utlandet.

    For hu brukte også en type tysk hårskum, som hadde veldig sterk hold, (mener jeg å huske), og som også lukta litt rart, vel.

    (Jeg var jo på besøk, hos ØA og dem, en del.

    På den tida, som jeg var 16-17-18 år.

    Og stesøstera mi Christell, ga meg tips, om å begynne å bruke hårgele, osv.

    Noe jeg ikke syntes at var lett.

    For det fantes så mange ulike slag, av hårgele/hårskum/gelespay.

    Og det var også mange måter, som man kunne fikse sveisen på.

    Med hårføner, for eksempel.

    Eller uten hårføner.

    Etter at man hadde vaska håret.

    Etter at man hadde hatt vann i håret.

    Eller når man hadde tørt hår.

    Dette var ikke lett.

    Så jeg testa en del forskjellige typer, av hårstyling-produkter, må jeg innrømme, (som tenåring).

    Og rappa nok en del ganger, litt hårskum, av min fars kusine, Reidun Andersen.

    (Som hu hadde stående på badet, rett over gangen, for Øystein sitt rom.

    Og det er også mulig at Øystein rappa av de hårskum-boksene, til Reidun Andersen, hvis jeg skulle tippe.

    Noe sånt).

    En gang.

    (På den tida, som jeg jobba, på Matland/OBS Triaden.

    Et hypermarked, som jeg jobba på, fra høsten 1990 til sommeren 1992).

    Så gikk jeg fra Skårer til Hanaborg, etter jobben, for å besøke Øystein.

    (En type besøk, som vi vel vanligvis pleide å avtale, en del dager på forhånd, mener jeg å huske).

    Øystein pleide ‘alltid’ å få tak i nye filmer, spill og musikk.

    Så mine besøk hos han, gikk mye i det, å låne filmer eller bøker osv., da.

    (En gang, som jeg gikk den strekningen, så var det forresten et fælt regnskyll, husker jeg.

    Jeg pleide å gå via Shell der, (ved Maxi cirka), var det vel.

    Noe sånt).

    Dette var vel på den tida, som Øystein nettopp hadde begynt, å bygge sine første spilleautomater.

    Og da hadde de noen tyskere på besøk, (i stua si), husker jeg.

    (Noen utlendinger, som jeg ikke hilste på.

    For på mine besøk hos Øystein og dem.

    Så var jeg for det meste, inne på rommet, til Øystein.

    Hvor han blant annet hadde en prosjektor, som hadde stått, i et konferanse-lokale, på Triaden-senteret.

    Og som Øystein hadde fått kjøpt billig, etter at det første hotellet, (var det vel), på Triaden, gikk konkurs.

    Så Øystein hadde som en av de første i Norge vel, kino-lerret, på rommet sitt.

    Allerede som 17-18-åring, vel.

    Noe sånt).

    Øystein fortalte, at disse tyskerne, var noen viktige folk, i forbindelse med hans fars Tetra Pak-jobb, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så Reidun Andersen burde vel kanskje ha blitt begravet i Mellom-Europa, (tenker jeg litt nå, for å fleipe litt).

    For jeg har aldri sett hu så våken.

    Som den gangen, som hu prata om, hvor fint det var, å dra på sånne Mellom-Europa-ferier, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Tetra Pak

    Erik Ribsskog


    Reidun Andersen

    Erik Ribsskog Wed, Jun 11, 2014 at 9:10 PM

    To: lars.johansson@delaval.com

    Hei,

    min fars kusine, Reidun Andersen, jobbet i mange år, for Tetra Pak, i
    Lysaker, i Norge.

    Er hun død, lurer jeg?

    (Det er så rare forhold i slekten, forstår du).

    Hennes ektemann Kai Billy Andersen jobbet også for Tetra Pak.

    Jeg har jobbet for Packing Europe, i Norwich, så jeg er også i
    bransjen, (eller har vært, ihvertfall).

    Jeg kjøpte en Toyota HiAce, fra Reidun og Kai sin adoptivsønn Øystein,
    (og hans kamerat Glenn Hesler), i 1996.

    Og den bilen hadde visst vært firmabil, for Tetra Pak, (hvis jeg
    skjønte det riktig).

    Men det var en del feil med bilen.

    Men jeg fikk den billig.

    Og jeg skulle bare ha den bilen, fordi at jeg nettopp hadde fått lappen.

    Og ville at kjøreferdighetene skulle sitte, da.

    Men jeg måtte skrote den, etter et drøyt år, grunnet den da ganske nye
    EU-kontrollen.

    Så jeg har nesten jobba i Tetra Pak, (må jeg vel da si).

    Så jeg får si kondolerer.

    Jeg finner ikke Kai Billy Andersen på Facebook.

    Og ikke Øystein Andersen.

    Og ikke hans kusine Anita.

    Og ikke Øysteins kamerat Glenn Hesler.

    Så da var det bare Tetra Pak jeg tenkte på, som jeg kunne prøve å
    spore opp, på nettet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog