johncons

Stikkord: Rema Ensjø

  • Mer fra Norge

    Etter at jeg hadde vært på Mega Tøyen og Kiwi Ensjø, på onsdag 25. september.

    (Noe jeg har blogget om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/11/mer-fra-norge_16.html).

    Så gikk jeg, til Rema Ensjø, (rett over gaten for Kiwi Ensjø).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Rema Ensjø var utsolgt, for billige karbonader, og derfor dro jeg heller, til en annen Rema:

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Det er gakke vi som bestiller:

    PS 4.

    Noen har brukt Rema Parkveien sin sykkel-parkeringsplass som søppeldynge, (kan det virke som), og da skal vel fru Blom (eller Ola og Kari Nordmann), si fra liksom, til kassadama, som så sier fra til sjefen, (for å si det sånn):

    PS 5.

    Rema Parkveien var også utsolgt for billige karbonader, så det ble ikke noen handel der heller:

    PS 6.

    Da jeg jobba i butikk, (fra 1988 til 2004), så var tiggere noe som gikk rundt, (og tagg om småpenger eller sigaretter).

    (Vil jeg si).

    Men i våre dager, så sitter visst tiggerne, utafor butikkene, osv.

    (Som her utafor Rema Parkveien).

    Og det er det vel ingen butikker som ønsker, (å ha en tigger sittende utenfor), hvis jeg skulle tippe.

    (For det blir vel cirka, som med de ‘ludderne’, i Kiel, som står utafor butikkene, og røyker, (som jeg blogga om for noen dager siden).

    De skremmer bort kundene, (sånn at man får mindre omsetning).

    For å si det sånn).

    Så da er det kanskje litt rart, hvis tiggerne tørr å sitte sånn.

    (Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    På bildet ovenfor.

    Så kan man se, at Rema har en rampe, i en trapp.

    Og man burde kanskje kunne forlange, av en bra butikk, at de har inngang, på bakkenivå.

    (Noe sånt).

    For da jeg gikk inn der, så møtte jeg, tre unge damer.

    Og ble gående, i den rampa der.

    Så det blir kanskje litt russisk, med rampe i trapp.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Til og med måkene mister appetitten av Rema-maten:

    PS 11.

    På Rema Sporveisgata.

    Så hadde de flere vogner, med nedprisede varer.

    Dette er vel snakk om hyllevarmere, som Rema har tatt ut av sortimentet, (for å istedet få inn andre varer).

    Og da jeg jobba, som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004).

    Så måtte vi jobbe med sånt, hver dag/uke.

    Og det er en kunst, (må man vel si), å få hyllene/butikkene ryddige.

    Det er flere måter å gjøre dette på.

    Man kan få leverandøren, til å ta varene, i retur.

    (Dette avtales isåfall, av hovedkontoret, (med leverandørene).

    Og så gir hovedkontoret beskjed, til butikkene.

    Om hvordan dette skal gjøres).

    Eller man kan bruke ‘butikk-genene’ sine, og være litt kreativ.

    Sånn at man får plass til både den gamle og nye varen, i hylla.

    Og så når den siste varen, (av den som går ut), er solgt.

    Så setter man en annen vare, (av de som ikke har gått ut), på den plassen.

    Dette kan gjøres smidig.

    (For eksempel at den nye varen får tre faceinger/plasser.

    Og den gamle varen får en faceing/plass.

    For å ta et eksempel.

    Og når da den siste, av de utgående varene, er solgt.

    Så får den nye varen fire faceinger/plasser.

    Og man tar bort labelen, til den gamle varen, (som da har stått i label-listen en stund, med innbrettet bestillingsnummer)).

    (For eksempel i forbindelse med at man bestiller varer, (før dette ble overtatt av butikkdata-systemet).

    For da la man godt merke til, om det var noen innbrettede labeler, (som ikke hadde noen varer bak seg lenger), osv.

    For å si det sånn).

    Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (fra 1998 til 2000).

    Så sa jeg til de ansatte, at hvis vi fikk inn varer, (fra grossisten), som ikke hadde noen plass i hylla.

    Så skulle de sette de vare-eskene, (i en stabel), utafor kontoret.

    (Inne på lageret).

    Og så tok jeg selv, en kikk, på hylla.

    Og fant en smidig løsning.

    (Siden at jeg hadde litt erfaring, i å jobbe med, å finne plass til nye varer, fra tidligere år.

    For å si det sånn).

    Sånn at vi både fikk inn den nye varen, (i hylla), og fikk solgt ut den gamle varen.

    For å si det sånn.

    Hvis jeg hadde satt de gamle varene, i handlevogner, og prisa de ned, til halv pris.

    Så ville jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).

    Det blir jo som det jeg skrev, i bloggposten som jeg linker til, øverst i denne bloggposten.

    At det blir som at det står gjenglemte vogner, med papp, i butikken.

    Og da lærte vi, (på Rimi Nylænde, da jeg jobba som vanlig butikkmedarbeider der, (noe jeg gjorde fra 1993 til 1994)), at vi skulle rydde bort disse vognene, selv om det var en kollega, som hadde glemt å rydde etter seg, (før han/hun gikk hjem, når det var vaktskifte).

    (For å si det sånn).

    Og det blir jo som da jeg satt igjen vogna mi, (i PS 2), på Rema Ensjø.

    Siden at de var utsolgt, for billige karbonader.

    Men det er butikken sin jobb, å bestille inn nok varer.

    Så det å sette igjen vogna sånn, er en moderne måte, å klage på, som Ola og Kari Nordmann benytter seg av, husker jeg fra da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba, fra 1990 til 1992).

    Når de butikkansatte finner den forlatte vogna.

    Så tenker de, hva har vi gjort galt nå.

    (Hvorfor var denne kunden misfornøyd).

    Og så skjerper de seg kanskje.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Så det at butikken får inn, en ny vare.

    (Noe som hovedkontoret bestemmer.

    Og som grossisten sender til butikken automatisk).

    Det kan man se på, som en slags ‘case’.

    Og når resultatet blir sånne handlevogner, (med nedprisede varer), som står i veien for kundene.

    Så må man nok si, at her var det en butikkleder, som fikk stryk-karakter, (på et case), da.

    (For å si det sånn).

    Unntaket er muligens, hvis det er snakk om jule/påske-marsipan.

    For den kommer aldri så langt, som inn i hylla.

    Og den skal man så prise ned, etter jul/påske.

    Og da havner den ofte, i en handlevogn.

    (Selv om jeg noen ganger, (husker jeg), brukte en sjokk-selger, (som det før hadde stått julevarer i), til å ha nedprisede julegodterier i, (i januar-måned).

    På Rimi Nylænde.

    Da jeg jobba som butikksjef der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det jeg skrev om innbrettet bestillingsnummer ovenfor.

    (For varer som skulle ut av sortimentet).

    Det var litt feil, (kom jeg på nå).

    Varer som skulle ut av sortimentet, fikk ny label, (sendt fra hovedkontoret), uten bestillingsnummer, (med et blankt felt, der bestillingsnummeret vanligvis stod).

    (Jeg vet at man nå har ‘quarts-labeler’.

    Så jeg forklarer bare om hvordan dette ble gjort tidligere.

    Når butikkene hadde papir/kartong-labeler).

    Men når det gjaldt varer, som det var mye av, på topphylla.

    Så pleide jeg noen gang, (som butikkleder/butikksjef), å brette inn bestillingsnummeret, på labelen, til den varen.

    For hvis det da ble tomt i hylla.

    Så ville noen da ta ned den varen, fra topphylla.

    (Hvis en kunde klagde på at det var tomt i hylla.

    Eller helst litt før.

    For eksempel i forbindelse med at man bestilte varer.

    Så kunne man også ta ned litt fra topphylla, for eksempel.

    Litt avhengig av hvor kaos det var der.

    Noe som kunne avhenge av butikk-størrelse, osv.

    Og om man tok seg god nok tid, med bestillingene.

    Så jeg pleide faktisk, (på Rimi Nylænde), å bestille dagen før.

    Sånn at jeg hadde god tid, med bestillingen.

    Og ikke måtte stresse, fordi at jeg skulle rekke, en ‘dead-line’.

    For å si det sånn).

    Og den varen ville da ikke, gå ut på dato.

    Noe som fort kunne skje, (selv for tørrvarer), hvis man bare lot noen esker, ligge oppå topphylla, for lenge.

    (Man kunne også, (i større butikker), sette noen, til å rydde ned, fra topphyllene.

    Men man måtte liksom finne, en løsning, som passet, for ens butikk, da.

    Når det gjaldt rutiner, osv.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    På Rema Sporveisgata, så var de også utsolgt, for billige karbonader:

    PS 16.

    Siden at dette, (Rema Sporveisgata), var den tredje Rema-butikken, som var utsolgt, for billige karbonader.

    Så var jeg litt lei.

    Og jeg så, en ‘filur’, som stablet fersk fisk.

    (Noe sånt).

    Han hadde en svart t-skjorte, (med trykk/mønster), på seg.

    Og for alt hva jeg visste, så kunne det godt ha vært, en av Rema sine uniformer.

    For Rema hadde grå hettegensere, som uniformer, (muligens ferie-uniformer), for noen måneder/år siden.

    Så det kunne godt hende, (for alt hva jeg visste), at de også hadde hatt sorte t-skjorter, som uniformer, en ferie.

    (Noen ansatte vil da kanskje gå med disse ‘ferie-uniformene’, (eller hva det er), også seinere.

    Må man vel si).

    Og jeg så ikke hele personen, (mens han stabla fisk).

    (For å si det sånn).

    Og vedkommende mente at han jobba der, (da jeg spurte).

    (Jeg studerte t-skjorta til personen, etter at han snudde seg.

    Men jeg kunne ikke se noe Rema-logo eller navnskilt, på vedkommende.

    For å si det sånn).

    Og jeg klagde på at det hadde vært utsolgt for Prima karbonader, i tre Rema-butikker.

    Og vedkommende sa da, at de til enhver tid var utsolgt for flere hundre varer.

    Men det må ha vært noe slags tull/kverulering, (må jeg si).

    For hvis en butikk er utsolgt er utsolgt, for mange hundre varer.

    Så får butikksjefen sparken, (vil jeg si).

    Ihvertfall ville jeg fått det, da jeg jobba som Rimi-butikksjef.

    (Vil jeg si).

    Dette må ha vært snakk om varer, som har fått nytt bestillingsnummer, (fordi at de har fått en litt større eller mindre emballasje for eksempel), isåfall, (og at disse så blir ramset opp som utsolgt, på butikkdata-systemet).

    (Noe sånt).

    Hvis det var en vare, som vi ikke hadde, (på Rimi).

    Så måtte vi Rimi-butikklederne finne ut grunnen, (husker jeg).

    (Det var som regel bare å kikke på fakturaen.

    Så stod det grunnen der, til at grossisten var utsolgt.

    Og det pleide også å stå, (på fakturaen), når denne varen ville dukke opp igjen.

    For å si det sånn).

    Så dette virka, som en helt ‘random’ person nesten, som stod og lot som, at han var, en butikksjef/franchise-tager.

    (Noe sånt).

    Det var kanskje en fra et fiskemat-firma, som kvema, (tenker jeg nå).

    (For en butikkleder ville vel hatt Rema-uniform på seg.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Rimi pleide noen ganger å ha egne sommerferie-uniformer.

    Det var snakk om tennis-skjorter, med røde, blå og hvite striper.

    (Mener jeg å huske).

    Dette var mens jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998).

    Og de sommer-uniformene, ligna ikke, på de vanlige lyseblå skjortene, som Rimi da hadde, som uniform.

    Og enkelte, (som Marit på OBS Triaden), brukte olabukse, (istedet for uniforms-bukse), på jobb.

    Så i butikk, så er det ikke som i militæret, hvor alle uniformene var grønne.

    (Ihvertfall så var det sånn, da jeg var, i infanteriet.

    Jeg var juli 1992-kontingent).

    Og å begynne å ‘strekke’ en ansatt, fordi at han ikke har navnskilt.

    (Som kunde).

    Da måtte man ha kjefta, nesten hver gang man handla.

    (Vil jeg si).

    Så det med navnskilt, har sklidd ut fælt, (vil jeg si).

    Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (fra 1998 til 2000).

    Så pleide jeg å se an de ansatte, (og om de hadde på seg navnskilt), når de kom på jobb.

    (Sånt var det mye fokus på, i militæret.

    Så det er mulig at det var en vane jeg hadde derfra.

    Noe sånt).

    Og hvis de manglet navnskilt, så lagde jeg med en gang, et nytt til de.

    (Nettopp fordi at kundene liksom er kongen.

    Og liker at de ansatte har navnskilt.

    Må man vel si).

    Men i våre dager, så har nesten ingen navnskilt lenger, (i matbutikkene), er mitt inntrykk.

    Men det er kanskje ikke så lett, for butikklederne.

    De av den gamle skolen, ville da kanskje strekke de ansatte, for å ikke ha på seg navnskilt.

    Men i en Rimi-internavis, (fra våren 2000, var det vel), så stod det, at butikklederne, ikke skulle være som et ‘butikk-politi’, som liksom arresterte de ansatte.

    Så sånt må nok tas på personalmøter, i våre dager.

    Og da må butikklederen si, at: ‘I noen butikker, (for eksempel Rema Stjørdal, OBS Vinterbro eller Ullared), så går alle de ansatte alltid med navnskilt, hvorfor tror dere at de er så flinke med det?’.

    Og da liksom programmerer man de ansatte.

    For det finnes ikke noe fasit-svar.

    Men man vil at de ansatte skal finne på en grunn selv.

    (Og skriver ned alle grunnene, som blir sagt, på en tavle, (mens de er sånn ‘halleluja’).

    Før de går videre til neste ‘hjernevask-punkt’.

    For å si det sånn).

    Eller, man vil egentlig bare at de ansatte skal gå med navnskilt.

    Og ‘driter i’ grunnen.

    Og så får man de ansatte, til å programmere seg selv, til å gå med navnskilt, (ved å spørre på den nevnte måten), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Rimi hadde noen sånne ‘mystery shopper’-folk, som de sendte rundt, i butikkene.

    Og jeg lurer på om et av deres sjekkpunkter, var om de ansatte, hadde på seg navnskilt, (eller ikke).

    (For å si det sånn).

    Og det var vel også sånn, at Magne Winnem, (min tidligere russekamerat som også var butikksjef på Rimi Munkelia), var litt sånn ‘halleluja’, når det gjaldt navnskilt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Det var også sånn, at i forbindelse med kampanjer.

    Så skulle butikk-folka, ha på seg, spesielle t-skjorter.

    I en uke eller to.

    (Uten at jeg husker akkurat hvilke kampanjer dette var snakk om nå.

    Men dette var mens jeg jobba, som leder, i Rimi.

    Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004.

    For å si det sånn).

    Og noen studenter, (for eksempel).

    (Som bare jobba nå og da).

    De kunne da finne på, å dukke opp, (på jobb), i disse ‘kampanje-uniformene’, lenge etter, at den aktuelle kampanjen, var ferdig.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    En løsning på navnskilt-problemet, kunne kanskje vært vaskbare navnskilt, som var limt fast, til uniforms-skjorta.

    Men det hadde kanskje blitt dyrt

    (Og det hadde kanskje ødelagt, de andre klærna, i vaskemaskinen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Man kunne kanskje, ha sydd på, en navne-lapp, på uniforms-skjorta.

    Sånn som vel befal/offiserer har, i militæret.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Hm).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    På fotball-trøyer, så står jo navnet, til fotballspilleren, ofte på skjorta.

    Og sånn kunne kanskje også butikk-uniforms-skjorter, ha vært.

    (Siden at de butikk-ansatte, veldig ofte glemmer, å bruke navnskilt, (i våre dager).

    Må man vel si).

    Hvis ikke det hadde blitt litt dyrt, med en sånn løsning.

    For hvis man har vaskekjeller, (som jeg hadde, da jeg leide hybelleilighet, (på St. Hanshaugen), av Rimi).

    Så kan man ikke vaske, hver dag, (for å si det sånn).

    Så da må man muligens ha 5-6 skjorter, (hvis man jobber heltid).

    For man må da strengt tatt ha, en skjorte, per dag.

    Fant jeg etterhvert ut.

    (Ihvertfall i veldig hektiske butikker).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    På Rema Industrigata, (som er en liten og trang Rema-butikk, må man vel si), så hadde de også satt nedprisede varer, i en handlevogn, (istedet for å bruke hue, når de fant plass til nye varer):

    PS 24.

    På bildet ovenfor.

    Så kan det også se ut som, at har en eller annen form, for lekkasje, (fra brus/øl-skap).

    Så det burde de kanskje ringt et eller annet firma angående.

    (Hvis det ikke bare, er noe midlertidige greier.

    Hm).

    Eller når det gjelder brus/øl-skap, så var vel det, noe som butikkene, fikk gratis, fra Ringnes og Coca-Cola.

    Så hvis det er noe slags lekkasje, fra et sånt skap.

    Så kan antagelig butikken, bare ringe Ringnes, (eller eventuelt Coca-Cola), og få et nytt skap.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her burde de muligens ikke rive i papp/papir-mellomlegget.

    (Når de rydder hyller).

    For det blir da seende stygt ut etterhvert.

    (Husker jeg at vår Ringnes-konsulent Kjell, (som ligna på Steinar hos Nav Sandvika), ‘babla’ om.

    En gang på midten av 90-tallet.

    På Rimi Nylænde).

    Og den plasten, (som man kan se til høyre på bildet).

    Den burde man nesten fjerne helt, før man begynner å plassere pallen.

    (Vil jeg si.

    Ihvertfall som en hovedregel.

    For når man skal flytte på pallen.

    Så burde enten all plasten være på pallen, (sånn som den var, da man fikk den, fra grossisten).

    Ellers så burde all plasten fjernes.

    Vil jeg nesten si).

    For den plasten, kan ellers, henge seg fast, i ‘alt mulig’.

    (For den er ganske klebrig.

    Sånn som jeg husker det).

    Og ting kan rase ned, (og bli ødelagt/lage rot).

    (For å si det sånn).

    Og hvis plasten henger seg fast, i noe som ikke faller ned, (som en metall-hylle/reol).

    Så må man ofte bruke, unødvendig mye krefter, for å sette på plass pallen.

    Siden at plasten noen ganger henger seg fast, som noe slags superlim, (eller noe i den duren).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Norge

    Etter å ha vært på Jula Sandvika osv., på fredag 20. september.

    (Noe man kan lese mer om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/11/mer-fra-norge.html).

    Så tok jeg toget, tilbake til Oslo igjen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Siden at det var så klamt/ekkelt/’russisk’, på Cutters Oslo City.

    (Hvor jeg var innom, før jeg dro til Sandvika).

    Så dro jeg heller, til Cutters Hegdehaugsveien, for å klippe meg.

    (Det er nesten sånn i Oslo nå.

    At man må velge mellom Cutters og Cutters, hvis man skal klippe seg.

    Ihvertfall hvis man ikke er millionær/velhavende, (for å si det sånn), og har råd til å klippe seg, på Adam og Eva, (eller Alex, som fantes før, på Oslo City).

    Hvor jeg ikke har hatt råd til å klippe meg, siden jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).

    For å si det sånn).

    Og jeg gikk av toget, på Nasjonalteateret stasjon, (det skrives vel egentlig Nasjonaltheatret, men det synes jeg, at høres litt svensk/gammeldags/merkelig ut, (eller noe lignende), for å si det sånn).

    Og på veien til Cutters Bogstadveien, så ble jeg mer eller mindre gått ned, av to ‘brede bøge’, (hadde jeg nær sagt).

    Så det var muligens noe slags gateteater/’gangland-greier’, (eller noe lignende).

    (Må man vel si).

    For å bruke hele fortauet.

    Det skjønner vel til og med unger, at ikke er greit.

    Men noen tror tydeligvis, at de eier, hele fortauet, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Da jeg kom opp, til ved Lorrys der, så skjedde cirka det samme igjen, (bare at da hadde bøgene liksom blitt, til to kvinnfolk):

    PS 4.

    Jeg hadde bare klipt meg, en gang tidligere, (eller noe sånt), på Cutters Hegdehaugsveien.

    Og jeg huska ikke helt hvor det lå.

    Så jeg trava litt opp og ned i Hegdehaugsveien.

    Før jeg fant ut at det lå, like ved Lorrys.

    Og det var sånn, at en frisør, (som så ‘gay’ ut), klipte en kunde.

    Og ei dame bare satt der.

    Men da jeg begynte å bestille, på ‘nerde-ipad-en’.

    Så gikk dama bort til kunden.

    Og da viste det seg, at hu var med mannen sin, til frisøren.

    (Noe som kanskje ikke var så veldig sannsynlig/dagligdags.

    For å si det sånn).

    Og jeg syntes da, at det ble, rimelig klamt/spesielt/ekkelt/svett der.

    (Siden at de bare hadde en frisør der, blant annet.

    På Oslo City pleier de vel å ha noe sånt som fem frisører.

    For å si det sånn).

    Så jeg bestemte meg, for å heller gå, til Cutters Bogstadveien, (et steinkast unna).

    Men da funka ikke Cutters sitt nettbrett.

    For det var ikke noe valg, for å avslutte/avbryte.

    Og dette var etter at jeg hadde tasta inn mobilnummer, (noe man måtte gjøre).

    (Pressen har angrepet Cutters fordi at man ikke kan være anonym.

    Og så har Cutters liksom blitt anonyme, (har de skrytt av).

    Men når man må taste inn mobilnummer, så er man jo ikke egentlig anonym, (for å si det sånn).

    For det mobilnummeret, kan de jo bare søke opp, på Gule Sider, (for eksempel), på nettet.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Cutters Hegdehaugsveien, heter visst egentlig Cutters Parkveien.

    (Fant jeg ut, når jeg sjekket opp dette nå, på nettet).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    På Cutters Bogstadveien, så ble jeg klippet, av ei som var adoptert fra Sør-Korea, (som min ‘tremenning’ Øystein Andersen), eller noe lignende.

    (Noe sånt).

    Og hu maste litt, (vi jeg si).

    Jeg sa at jeg ville ha det kort på siden, (og litt lenger, litt lenger opp), som jeg alltid sier.

    Og hu ville da vite på millimeteren, hvor kort det skulle være (nederst), osv.

    Og hvor mange er det som veit det?

    Dette pleier de vel ikke å spørre om, (i Norge).

    (For å si det sånn).

    Så det må man vel si, at er, noe slags mas.

    (Noe sånt).

    Og jeg pleier alltid å si: ‘Litt lenger enn fingerkort, på toppen’.

    Men det var syntes visst hu frisør-dama, at var veldig vanskelig, å forstå.

    Så hu klipte det først mye lenger.

    Den frisyren min kalles vel, en ‘crew cut’.

    Men på Cutters så skjønner de visst ingenting, når jeg skal klippe meg.

    (Kan det virke som).

    Og frisørdama lurte også på, om jeg ville ha en våtserviett, når hu var ferdig å klippe meg.

    Men det spør de aldri om, på Cutters Oslo City.

    Så det er litt merkelig, (må man vel si).

    Hvis Cutters hadde vært en like gammel kjede, som McDonalds, så kunne man vel kanskje forstått det, hvis de gjorde ting litt annerledes, på en avdeling/restaurant.

    (Kanskje at de hadde ketchup i dispenser/beger, istedet for i ‘kuvert-poser’.

    Noe sånt).

    Men Cutters er en kjede, som har spredd seg, fra ingenting til Oslo/Norges største frisørkjede, (av de som ikke er kun for kvinner, som Nikita), på et par år.

    (Må man vel si).

    Så at de ikke gjør ting, på samme måte, i de forskjellige avdelingene.

    Det virker litt rart, (må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Rema Ensjø hadde dårlig dato, på en del kjøttdeig, (som lå i disken), blant annet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Flaskeautomaten var det vanskelig, å komme seg fram til:

    PS 11.

    På et hjørne, hadde Rema satt, et brett med pastasaus, (er det vel muligens).

    Noe som ikke var så smart, (må man vel si).

    For det kom vel kunde mot meg, akkurat rundt hjørnet der.

    Så det var bare flaks, at varene, ikke falt i gulvet, og knuste.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Jeg vet ikke om jeg kjøpte, disse tre unge tyskerne, som handla på Rema, (rett bak meg i kassakøen), eller om det var noe slags gateteater:

    PS 14.

    Da jeg skulle ta t-banen.

    Så var det sånn, at den nettopp hadde kjørt.

    Så jeg satt meg, på en benk.

    Og mens jeg satt der.

    (Dette var en benk, som var delt opp, i cirka fem ‘seksjoner’).

    Så var det, en utlending, som ‘elga’ på meg.

    (Må jeg si).

    For han satt seg, på den benk-seksjonen, som var, rett ved siden av min.

    Selv om det var mange andre benk-seksjoner, som var ledige, lenger bort.

    Så dette ble som noe klamt/ekkelt/svett, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Enda mer om dette:

    PS 17.

    Det var forresten noe lignende, på fredag kveld.

    Da handla jeg igjen, på Rema Ensjø.

    Og da var det sånn, at det var cirka ti minutter, til Kolsås-banen gikk.

    Og da satt jeg meg, på den nest nærmeste benkseksjonen, (der hvor han utlendingen sitter), på bildet ovenfor.

    Og da dukka det opp, en tynn/homsete asiat, som minna om min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (som tenåring/ung mann).

    Og han satt seg, på den benken, hvor jeg satt, (den nærmeste på bildet ovenfor), på 20. september.

    (Så han ‘elga’, må jeg si).

    Istedet for å sette seg lengst bort, (for eksempel), sånn at det hadde blitt et par benk-seksjoner mellom oss.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Etter å ha vært på Rema, så dro jeg hjem, med alle bæreposene.

    Og så gikk jeg til t-banen igjen, og gjorde ferdig handlerunden, på Kiwi Sorgenfrigata.

    Og der var det noen steder vanskelig, å komme seg fram, med handlevogna, (på grunn av rot).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    Litt tidligere i september.

    Så satt Kiwi ned prisene, på flere hundre First Price-varer.

    (Noe det stod om, i en kundeavis, som jeg fikk i posten.

    For å si det sånn).

    Blant annet så satt Kiwi ned prisen, på First Price Pepperoni-pizza, til 19.90.

    Men på quartz-labelen, (på Kiwi Sorgenfrigata), så står prisen 27.80.

    Men på kvitteringa, (som jeg har her), så står det 19.90.

    Så dette viser, at disse nymoderne quartz-labelene, nok ikke er koblet direkte opp, mot butikkdata-systemet, (på samme måte som kassene).

    (Noe jeg også blogga om, i en bloggpost, her om dagen.

    At disse quartz-labelene nok ikke er koblet til wifi, (og butikkdata-systemet), for eksempel.

    Så hva som er poenget, med disse nymoderne labelene, er kanskje ikke så lett å forstå.

    (På den tida som jeg jobba i butikk, (fra 1988 til 2004), så var sånne label-er laget, av papir/kartong.

    For å si det sånn).

    For det er også sånn, at disse quartz-lablene, er mer utydelige, (de på nederste hylle, er vanskeligere å lese), enn de gammeldagse labelene.

    Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Enda mer om dette:

    PS 23.

    Kiwi vil ha spreke kunder, så de har lagt inn ‘slalom-elementer’, i handleturen:

    PS 24.

    Denne butikken var utsolgt, for billig dusjsåpe:

    PS 25.

    Jenny Skavlan har funnet ut at hu er talentløs som programleder, (hu prata dritt om meg på TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012), og at hu heller burde melke det kjente familienavnet sitt, på andre måter:

    PS 26.

    Her kan man se, at denne butikken, ikke har hengt opp lysrørene sine, sånn at man ikke ser alle labelene osv., (og det var også sånn, at den dagen jeg kjøpte feil lysrør, (noen uker før), så ble jeg angrepet av Taliban, (eller noe lignende), utafor McDonalds, og folk gikk på meg, på hele handlerunden, noe jeg blogga om):

    PS 27.

    Mer rot/kaos, (det er kanskje bedre, å legge papp/plast, i en handlevogn, når man rydder hyller, for da kan kundene lett flytte handlevogna, hvis den står i veiene, mens ‘rydderen’ er heftet, med å gi kassamedarbeideren røyke-pause, eller hva det kan være):

    PS 28.

    Her har Kiwi blanda to slag, med ‘nymoderne’ Firkløver-sjokolader:

    PS 29.

    Det virker som at Kiwi-folka mangler ‘butikk-gener’, (eller hva man skal kalle det).

    Siden at de ikke har ryddet, en ukurant tomflaske, som ligger, oppå panteautomaten.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:

    PS 31.

    Jeg var forresten i København, for en drøy uke siden.

    (DFDS hadde tilbud på minicruise, (som de kaller det)).

    Og der havna jeg på en Coop Fakta-butikk, (siden at de dreiv og bygde om på Føtex).

    Og på noen billige selters/kildevann-flasker, (av Coop sitt eget merke).

    Så stod det, på etiketten, at man ikke måtte ta bort strekkoden.

    Men det stod vel ikke hvorfor.

    Så det var kanskje litt fremmedgjørende.

    Men grunnen er, at man da ikke får pant for flasken.

    For de nymoderne panteautomatene, leser strekkoden, for bokser/flasker.

    Mens da brus/øl-flasker var av glass.

    (Og da plastflaskene var av den typen, (de var da av en litt hardere type plast), som bryggeriene vasket og så tappet brus/øl på flere ganger).

    Så kunne man godt ta bort strekkoden.

    For da leste panteautomaten høyden på flasken, (eller noe lignende), ved å bruke lys-sensorer, (som i alarm-systemer), eller noe i den duren.

    Så da de nye panteautomatene kom, (rundt årtusenskiftet).

    Så ble det endret, sånn at man måtte ha strekkoden intakt, på flaskene/boksene som man pantet.

    Og da ranet de jo noen i Sorgenfrigata, for noen få kroner, (for å si det sånn).

    (Når man ser på den ukurante tomflasken, som ligger, oppå panteautomaten, på bildet ovenfor.

    Hvis ikke den er utenlandsk.

    Da sluker bare panteautomaten flasken, og gir null kroner i pant.

    Hvis strekkoden er intakt

    Noe som kanskje ikke er så gjennomtenkt.

    For jeg husker at en tysk bobil-turist, (som bare snakka tysk), en gang klikka, på Rimi Bjørndal.

    Da jeg jobba der, som låseansvarlig, (ved siden at studier ved HiO IU):

    Noe jeg gjorde, fra sommeren 2002 til november/desember 2003.

    Var det vel).

    Så det var kanskje ikke så kundevennlig, at de gikk over til engangsemballasje og strekkode-basert panting, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Det er forresten sånn, at hvis flasken i PS 30, har norsk pantemerke.

    Så kan man ta den med, til en kiosk/bensinstasjon.

    (Selv om strekkoden er revet bort).

    For kiosker/bensinstasjoner har ofte ikke panteautomat.

    Men de leverer flaskene/boksene hele, (i plast-sekker), til sin grossist, (når de kommer med varer).

    (Istedet for å levere flat-klemte bokser/flasker.

    For panteautomatene valser boksene/flaskene flate.

    Samtidig med at kunden panter).

    Og det er jo ikke sånn, at bensinstasjon/kiosk-ansatte, analyserer/leser strek-koden, på flaskene, som folk panter.

    Nei, de kiosk/bensinstasjon-ansatte ser på pantemerket.

    Men det gjør ikke panteautomatene.

    De ser på strekkoden.

    (Lærte jeg, da jeg jobba som Rimi-leder.

    Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Da jeg gikk på NHI, (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi).

    (Hvor jeg gikk studieåret 1989/90.

    Og studieåret 1991/92).

    Så lærte vi, at datasystemet, skulle fungere på samme måte, som det tidligere ‘manuelle’ systemet.

    Så at menneskene ser etter pantemerke.

    Og automatene ser etter strekkoden.

    Da er ikke panteautomatene ‘NHI/handel og kontor’, liksom.

    (Må man vel si).

    For da ville panteautomatene ha sett, etter det samme, som menneskene.

    (Nemlig pantemerket).

    Men man må kanskje gå enda lenger tilbake.

    (Siden at pantemerkene er en ‘nymoderne’ oppfinnelse).

    For eksempel til fru Landhjem, som drev kolonialbutikk, i Larvik sentrum, (et steinkast unna min mors hus), på 70/80-tallet.

    Hu ville nok ikke tatt imot utenlandske flasker, (selv om hu fikk de gratis), hvis jeg skulle tippe.

    (Eller hu ville kanskje ha sett på formen på flaskene.

    Og hvis tomflaskene ikke passet oppi tomkassen.

    Så ville hu nok ikke godtatt de.

    For å si det sånn).

    Så panteautomatene må kanskje spille fru Landhjem.

    (Eller noe i den duren).

    Selv om hu krevde, at man handlet for panten.

    Og det krevde vel ikke supermarkedene, (som Domus for eksempel), sånn som jeg husker det.

    Så det var vel fru Landhjem, (som visst egentlig var en gammel frøken), nokså alene om, å kreve.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Grunnen til at man i Norge, ikke gir pant, for utenlandske bokser/flasker.

    Det er vel fordi, at da ville polakker, (for eksempel), tatt med seg tusenvis av bokser, til Norge.

    Og så ville de tjent seg rike på det.

    Siden at man ikke har pant, i Polen.

    (For å si det sånn).

    Men problemet er vel muligens, at man har pant, på skrot.

    Panten på to kroner, (er det vel), er høyere, enn plastflaskens verdi/produksjonskostnad.

    Mens i gamle dager, så var vel ikke panten høyere enn verdien, på glassflasken.

    Siden at disse var dyrere å lage muligens.

    Man har jo også vrakpant, for biler.

    Kan man ta med polske bilvrak, til Norge, og så få den høye norske vrakpanten.

    Hm.

    Det kan man kanskje lure på.

    Bilvraket har kanskje en verdi, som overstiger vrakpanten, for bilopphuggeren.

    Og glassflasken hadde kanskje en verdi, som oversteg panten, for bryggeriet.

    Men tom-boksen, har vel ikke en verdi, som overstiger panten, (på to kroner), for noen.

    Så da er det vel egentlig ikke snakk om pant, men mer snakk om tull, (må man vel muligens si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Banken gir lån, med pant, i et hus.

    Banken gir kanskje 100.000 i lån, med pant, i et hus, med verdi 200.000.

    (Noe sånt).

    Og så viser det seg, at det huset, egentlig var et skur, (som bare var verdt noen hundrelapper).

    (For å si det sånn).

    Da ville nok banken, ha blitt litt sure.

    Og lånetageren ville muligens havnet i fengsel, for svindel-forsøk.

    Men blir matbutikk-folka fengslet, fordi at kundene må betale to kroner, i pant, for bokser/flasker, (som er mer eller mindre verdiløse).

    Nei, det blir de ikke.

    Men egentlig så kan man muligens si, at dette er snakk om svindel.

    For materialene, i boksene/flaskene, er mindre verdt, (tørr jeg nesten å påstå), enn panten.

    Så her kunne man nesten, ha ropt på politi, (for å fleipe litt).

    Så da er det egentlig ikke snakk om pant, men et søppel-system.

    Og det er vel ikke lett, å få utlendinger til å skjønne noe av.

    (Selv om de har begynt, med pant, også i Tyskland og England, i det siste.

    For å si det sånn).

    Og så sier kanskje noen, at man får pengene igjen, når man panter.

    Og det kan man jo si til banken og, at de skal få pengene igjen, (selv om det egentlig var et skur).

    Men det tror jeg ikke, at banken ville ha hørt på.

    De ville nok ha tatt han med skuret til retten, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Man kan kanskje si, at det blir noe tøys, at man skal gi pant og få tilbake pant, for noe som egentlig er nesten verdiløst.

    Men det er jo det samme, med penger.

    De har heller ikke egentlig, noen særlig verdi, (i seg selv).

    (Når det gjelder selve materialene, som seddelen/mynten er laget av.

    For å si det sånn).

    Men han tyske turisten, (på Rimi Bjørndal), han kom ikke med noen ‘random’ papir-lapper, (eller tyske mark/euro), som han ville betalte med, (istedet for norske sedler), i kassa.

    Det med penger skjønte han.

    Så det var vel heller det, at det med pant på engangsemballasje, var et særnorsk system, (som var umulig for utlendinger å skjønne noe særlig av), rundt årtusenskiftet.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Problemet med tomme bokser fra utlandet, var visst kjent allerede, (i både Norge og Tyskland), på den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal:

    PS 37.

    Før årtusenskiftet cirka.

    Så solgte man lite øl/brus-bokser i Norge.

    For disse boksene hadde en avgift, på en snau femmer, vel.

    (En slags miljøavgift, til staten.

    For å si det sånn).

    Men bryggeri-bransjen klarte å overtale staten, til å fjerne denne avgiften.

    Mot at man fikk en fungerende pante-ordning, på øl/brus-bokser.

    Det er mulig at den tidligere avgiften, ikke var reell, (men at det var noe slags proteksjonisme, som beskyttet norske bryggerier).

    Og det er mulig at danske Carlsberg, (som da ikke hadde kjøpt hele Ringnes, men som var deleier/’kompanjong’ av Ringnes), var en drivkraft, for å få ned avgiften, på ølbokser.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Norge

    På mandag i forrige uke, (8. juli), så dro jeg til Ensjø, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    De norske jordbærbodene har ikke foretaksnavn, (som de tyske):

    PS 2.

    Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef, fra 2001 til 2002, og som låseansvarlig, (ved siden av HiO IU-studier), fra 2003 til 2004).

    Der hadde vi jo, (som jeg har blogga om tidligere), ei vietnamesisk jente utafor, som solgte jordbær, (omtrent som på bildet ovenfor).

    (Sommeren 2003, var det vel muligens.

    Noe sånt).

    Og hu hadde ikke noe foretaksnavn, (som de tyske jordbærbodene).

    Så noen folk, har kanskje trodd, at hu vietnamesiske jordbær-jenta jobba på vegne av Rimi.

    Men hu jobba, for et eget foretak.

    Som hadde spurt butikksjef Thomas Bruun, (hvis ikke dette jordbær-salget var sommeren 2004, da var isåfall butikksjef Stian Eriksen som hadde gitt tilatelse), om å få selge jordbær utafor butikken.

    (Noe sånt).

    Men det skjønte kanskje ikke kundene.

    Og så har de kanskje trodd, at hu vietnamesiske, var dattera, til en av Rimi-medarbeiderne, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Narvesen, (eller om det er Extra), bruker visst t-bane-stasjonen, (på Bekkestua), som lager, for kaffe-maskiner, (kunne det se ut som at det var):

    PS 4.

    På Ensjø t-banestasjon, så hadde de noen informasjons-skilter, som var dumt satt opp, (må man vel si), for det stod om at t-bane-utgangen var sperret.

    Og det er en ting.

    Men denne informasjonen stod ved den enden av t-bane-stasjonen som ikke var sperret.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    PS 7.

    Det kan visst være helsefarlig å handle på Ensjø nå:

    PS 8.

    Disse er oftere i ustand, enn de gammeldagse stemplingsautomatene, (fra 80/90-tallet), kan det virke som:

    PS 9.

    Dette skiltet står også, ved feil ende, av t-banestasjonen, (må man vel si):

    PS 10.

    Kiwi Ensjø har visst en vanlig søppelkasse, ved flaskeautomaten, (i tillegg til de ‘nymoderne’/uhygieniske lukene):

    PS 11.

    Noen breiale kunder, lagde en slags ‘Berlinmur-propp’, midt i butikken:

    PS 12.

    Enda mer om dette:

    PS 13.

    Det ser også ut som, at det ligger, noen brødskiver, på gulvet, (på bildet i PS 11).

    Og det er vel en uting, (å kaste mat), må man vel si.

    Og hvor hygienisk er det, å bruke, de brød-oppskjærings-maskinene.

    Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).

    For hvordan ‘kniv-systemet’, inni brød-oppskjærings-maskinene blir vasket.

    Det kan man vel også lure på.

    Og husker butikken å rengjøre ‘innmaten’, i disse maskinene, hver dag, (for eksempel).

    Hm.

    Det kan man nok lure på, (det og).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her har visst Kiwi glemt å henge opp pris-plakat, (for Eldorado Barmix).

    (La jeg tilfeldigvis merke til).

    Hvis man ikke har pris-plakat(er), så selger varene mindre, (lærte jeg, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004)).

    Og det finnes vel også, en regel/lov, som sier, at man skal opplyse, om prisen på varene.

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Enda mer om dette:

    PS 17.

    Det å ha en søppelbøtte, der hvor folk står og pakker varer, må vel muligens sies å være, litt uhygienisk, (av Kiwi):

    PS 18.

    Rema Ensjø har fjernet sine ‘Vinland-handlevogner’, (som bare stod og støva ned), men ‘handlevogn-gjerdet’ står der fortsatt, uten noen funksjon, (må man vel si), og da virker det sånn halvveis, (på tross av at denne butikken er Rema sin test-butikk og har samme adresse som Rema/Gladengen Drift sitt hovedkontor):

    PS 19.

    Ei voksen/middelaldrende Rema-dame, (som så litt sliten/herja ut), kasta masse papp, ned på gulvet.

    I Rimi så ville vi ikke kasta papp på gulvet.

    Men vi ville ha lagt pappen, oppi handlevogner eller containere, (for å si det sånn).

    Så Rema er nok den mest ‘harry-e’, av dagligvarekjedene, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Her er mer om dette:

    PS 21.

    Det er fremdeles ‘bakvendtland’ nederst i juice-hylla/reolen, for appelsinjuice selger mer enn eplejuice, mener jeg å huske, fra da jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004):

    PS 22.

    Dette, (å ha billig dopapir på paller), hadde kanskje vært en ide, for ‘utsolgt-værstingene’ Rema Universitetsgata, Rema Parkveien og Rema Sporveisgata:

    PS 23.

    Mens jeg var i kassa, (for å betale).

    Så var det sånn, at det plutselig dukka opp, en liten rumensk boms der, (eller noe lignende), med Rema-uniform, kroket rygg og svarte/stygge/snus-fargede tenner.

    (Som dytta, en stabel handlekuver, gjennom kassa-gangen, (like ved der jeg stod, og pakka varer).

    For å si det sånn).

    Så dette var muligens noe slags gateteater, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    For butikksjefen/franchise-tageren der, er visst kroat, (eller noe lignende).

    Så hvis de ansetter noe annet enn kroater eller nordmenn/østlendinger.

    Så er det vel muligens noe tull, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Og denne rumeneren hadde så dårlig/slapp holdning/rygg, (og hadde så stygge tenner).

    At man skulle ikke tro, at han hadde jobba, et eneste realt dagsverk, (i butikk), for å si det sånn.

    (Noe sånt).

    Så dette virka litt ‘merksnodig’.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Etter den episoden da den rumenske Rema-medarbeideren/lederen liksom sank sammen/mista holdningen sin.

    Så var det sånn, at det var enda en episode der, (må man vel si).

    En kunde, (som bare kjøpte fire esker med tilbuds-iskrem-pinner).

    Han kalte kassamannen for Kristian.

    Og begynte så, å prate kameratslig til han.

    Og på Matland/OBS Triaden, så sa de, at hvis det dukka opp noen vi kjente, i kassa.

    Så skulle vi rope på en leder, (som skulle slå inn varene).

    For det var ikke lov å ekspedere folk man kjente.

    Men jeg ropte aldri sånn.

    Selv om adoptivforeldra, (Reidun og Kai), til min tremenning Øystein ‘adoptert fra Korea’ Andersen, pleide å handle, i kassa mi, en del ganger.

    For det å huske, at man da skal rope på en leder.

    Det er ikke så lett.

    Og det er vel også det, at da ville kanskje disse, (Reidun og Kai), ha blitt fornærma, (og lurt på hva som foregikk), hvis jeg hadde gått ut av kassa.

    Så dette med å rope på en leder, (for å slå inn varene til folk man kjenner).

    Da må man kanskje granske trynene, til hele køen, ‘hele tida’.

    Og når jeg da var fra et annet sted, (Berger/Strømm), enn Lørenskog/Romerike.

    Så var jeg ikke vant med, at jeg kjente, de som handla der.

    (På Matland/OBS Triaden).

    Og hvis det da plutselig dukker opp noen man kjenner.

    Så må man kanskje helst rope, på en leder, en stund før disse kommer til kassa.

    Sånn at man kan snakke med lederen, (og forklare situasjonen), uten at disse man kjenner, hører hva som blir sagt, (for å si det sånn).

    Men Matland/OBS Triaden, ble delvis sponsa/subsidiert, av Lørenskog kommune/Triaden-senteret, (som ville ha et stort hypermarked i underetasjen der), har jeg funnet ut i ettertid.

    Så derfor var det ikke lange køer der, (unntatt i helgene).

    (For vi skulle ha kjempebra bemanning i kassene, da.

    Noe sånt).

    Og derfor var det sånn, at Reidun og Kai dukka opp, (de handla vel i kassa mi en håndfull ganger), som lyn fra klar himmel, liksom.

    (Noe sånt).

    Og jeg ble da litt sur på disse.

    For jeg hadde jo sett Kai Andersen, (min fars kusine Reidun sin ektemann), med en ung neger, (og svetteperler i panna), på ‘landstedet’ deres, på Sand/Bergeråsen/Strømm/Berger.

    Så jeg ville egentlig ikke ha noe med Kai å gjøre, (etter det).

    Samtidig så tagg Øystein, (Kai sin adoptivsønn), om at jeg måtte besøke han mye, (dette var inne på Oslo City, hvor jeg tilfeldigvis møtte Øystein, en gang, studieåret 1989/90).

    Så dette med å rope på en leder, når det dukker opp folk man kjenner, i kassa.

    Det er kanskje ikke så lett.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Denne butikken, har visst et slags ‘mongo-system’, for handlevognene.

    For da jeg skulle prøve å sette tilbake handlevogna mi, (som var av plast, og ikke av den nevnte ‘Vinland-typen’, (som jeg har blogget om tidligere)).

    Så passet ikke denne handlevogna.

    Men den passet, i raden ved siden av.

    Så denne butikken, har tydeligvis to forskjellige typer plast-handlevogner, som nesten er helt like, (men som ikke passer sammen).

    Så det er jo rimelig idiotisk, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Her er mer om dette:

    PS 28.

    Enda mer om dette:

    PS 29.

    Ringnes har visst sitt eget fabrikkutsalg, på Ensjø.

    Og jeg er litt skeptisk til fabrikkutsalg, (og jeg drikker ikke så mye Ringnes-varer for tida, med min lave kjøpekraft, som sosial-klient).

    For da jeg bodde i Fairfield, (hvor jeg bodde, fra januar til mai, i 2012), i Liverpool.

    Så var jeg nesten nabo, med den godterifabrikken, (Tangerine), som lager det kjente Taveners-godteriet.

    Og jeg hadde jo en nettbutikk, (Posegodt), som jeg startet, (under navnet Godtebutikken.net), i 2010.

    Og jeg prøvde da, å ta inn, en del varer, fra dette fabrikkutsalget, hos min nettbutikk, (noe jeg skrev om på Godtebutikken.net sin Facebook-side).

    Og da jeg etterhvert flytta, til Walton igjen, (en annen Liverpool-bydel), i mai 2012.

    Så fortsatte jeg å selge enkelte varer, fra Tangerine sitt fabrikk-utsalg.

    Og da gikk jeg bare, innom dette fabrikkutsalget, når jeg likevel skulle ut, på min daglige handlerunde.

    (Selv om det tok en drøy halvtime vel, å gå, (forbi Anfield osv.), til denne butikken.

    For å si det sånn).

    Og de siste gangene, som jeg handla, på dette fabrikkutsalget.

    Så hadde de slutta med bæreposer, osv.

    Så det var jo bare tull der, (må man vel si).

    (Og de solgte også varer med dårlig dato, til redusert pris.

    Noe som virka litt lugubert.

    Må man vel si).

    Så jeg måtte til slutt ta ut de Taveners-varene, som kun fabrikkutsalget solgte, av min nettbutikk sitt sortiment.

    For de hadde så dårlig kundeservice, på dette nevnte fabrikkutsalget, da.

    (For å si det sånn).

    Så derfor ville jeg kanskje ikke ha handla, på Ringnes sitt fabrikkutsalg, (selv om jeg hadde hatt bil og bedre råd).

    Og at produsenter, (som Ringnes og Tangerine), har sine egne butikker.

    Da mister de vel spesialiseringen sin litt.

    På samme måte som butikker, som har egne merkevarer/fabrikker.

    Så det er nesten sånn, at man lengter tilbake til 70-tallet.

    Da var tilstanden i dagligvarebransjen, mer sunn, (før butikkjedene fikk egne merkevarer og integrert distribusjonsledd), må man vel si.

    (Også hvis man har Adam Smith sine økonomiske teorier, om det frie markedet osv., i bakhodet.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Bekkestua

    På tirsdag 25. juni, så dro jeg til Rema Signaturgården, (her på Bekkestua), for å handle mat.

    (For de var vel utsolgt, for Prima karbonader, osv.

    På Rema Ensjø, på 22. juni.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Frukta lå igjen høyt, til å være 20 minutter før stengetid, (må man vel si).

    Men det er kanskje sånn, at de selger mye frukt der, om natta, (til zombier ala Michael Jackson sin ‘Triller-video’).

    (Noe jeg har blogget om tidligere.

    Når det gjelder denne butikken.

    For blir nok mye svinn, når de stabler opp frukta, kvelden før.

    Istedet for å stable opp frukta, om morningen/dagen/ettermiddagen.

    Sånn at det selger ned, før kvelden.

    Når man skal sette frukta, ut på kjølelager, for natta.

    For da setter man gjerne frukt-eskene oppå hverandre, (på en/flere frukt-traller).

    Men hvis eskene er toppa, så trenger man kjempe-mange traller, til å sette frukta på.

    Og de trallene vil vel da ta mye plass.

    Og det blir vel tunge løft, (med så toppede frukt-esker, som skal settes oppå traller osv.).

    Så det virker litt ‘merksnodig’, må jeg si).

    Og zombiene har visst også sin egen avis, (en slags spesialutgave av Finansavisen muligens), som Rema får, (fra de ‘ordentlige’ post-folka liksom, og ikke fra deres ‘post i butikk’-avdeling), like før stengetid.

    (Og dette må vel da være snakk om aviser, som de selger, om natta, (skulle man vel tro), siden at de ligger rett innafor inngangsdøra, (uten å være pakket opp), et kvarter før stengetid.

    For å fleipe litt.

    Men likevel).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda mer om dette:

    PS 5.

    Det at man stabler opp frukta, like før stengetid.

    For å så å stable frukta ned igjen, (i vogner/traller), for så å kjøre disse inn på kjøle-lager, om natta.

    For å så stable opp dette igjen, på morningen.

    Det kalte min Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, for dobbelt-arbeid, (mener jeg å huske).

    Så det må man vel si, at er, på grensen til idioti, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    Etter at jeg kom hjem fra Kiel, på lørdag 22. juni.

    Så dro jeg til Ensjø, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Gjerdet/gelenderet i trappa, ned til t-banen, ved Bekkestua Handelshus, var litt sånn ‘brudd på HMS’, (helse, miljø, sikkerhet), må man vel si:

    PS 2.

    Ruter er visst ikke så opptatt av, å rydde t-bane-vognene, kan det virke som, (dette var et tog på vei til sentrum/Oslo, og ikke omvendt):

    PS 3.

    Kiwi Ensjø var utsolgt, for søppelposer:

    PS 4.

    Man må vel si, at de som jobber, på Kiwi Ensjø, mangler litt ‘butikk-gener’, (for her ser det ut som, at ingen har rydda, på mange dager):

    PS 5.

    Da jeg skulle i kassa, så var det, en slags scene der.

    To tenåringsgutter, (som var fargede), skulle ta ut mye penger.

    Og kassamedarbeideren, (en mann vel), spurte ei Kiwi-medarbeider/leder, (ei som minner om ‘Dverge-Lene’ fra Matland/OBS Triaden, men som også er farga vel), om hjelp.

    Og hu forklarte hvordan de skulle gjøre det.

    I Rimi, så var det vel sånn, at kundene, kunne ta ut, inntil 1000 ekstra, (per kunde, per dag), når de handla.

    Men i Kiwi, så er det visst sånn, at man kan ta ut penger, selv om man ikke handler noe.

    (Og det er vel ikke noen grense, når det gjelder hvor mye man kan ta ut.

    For å si det sånn).

    Samtidig har Kiwi slagordet: ‘Kjapt, trygt og billig’.

    Men hvor kjapt det er å handle der, når det blir ‘bank-propp’, liksom.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Og hva med å lære opp sine medarbeidere, om sånne regler, før sånne situasjoner oppstår.

    Det hadde kanskje vært en ide.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    PS 8.

    Kiwi skal visst nå slutte, med Axe deo-spray, (så man må visst nå muligens dra til utlandet, for å kjøpe deo-spray, som ikke koster skjorta):

    PS 9.

    Her er det dårlig renhold, fra Kiwi, (må man vel si):

    PS 10.

    På Rema Ensjø, så var det mye søppel, i handlevogna:

    PS 11.

    Pakkemaskinen til Nordfjord-kjøtt, har sett sine beste dager, (kan det virke som):

    PS 12.

    At de har to faceinger med appelsinjuice og ti faceinger med eplejuice, (av det billigste merket), virker som noe ‘bakvendtland-greier’, (siden at jeg husker fra da jeg jobba som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004), at appelsinjuice selger mer enn eplejuice):

    PS 13.

    Det var noen som hadde putta papir oppi pastilleskene i Tyskland, (for å fleipe litt, men likevel):

  • Mer fra Norge

    Etter å ha vært, på Kiwi Ensjø, på torsdag 6. juni.

    (Noe jeg har blogget om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/06/mer-fra-norge_18.html).

    Så dro jeg, til Rema Ensjø, (rett over gata/veien).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her tuller Rema Ensjø, (må man vel si).

    For de har gitt billig eple-juice mer plass, enn billig appelsin-juice.

    Men jeg er ganske sikker på, at (billig) appelsin-juice selger mer enn (billig) eple-juice.

    (For å si det sånn).

    Og derfor burde (billig) appelsin-juice ha mer plass, enn (billig) eple-juice.

    (Og ikke omvendt).

    Så her er det bakvendt-land, (fra Rema), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    For å få tak i Prima appelsinjuice, (som står helt bakerst til venstre, på den nederste hylla), på bildet i PS-et ovenfor.

    Så må man nesten, be til Mekka, liksom.

    Så det er mulig, at dette tullet, (at Prima appelsinjuice har fått mindre plass, på bekostning av Prima eplejuice), er noe slags ‘jihad-greier’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba, fra høsten 1990 til høsten 1992).

    Så var det sånn, at vi i desember 1990, (var det vel), gikk over fra svarte Matland-gensere til hvite OBS-skjorter, (med blå bukser, røde slips og blå blazere vel).

    (Noe sånt).

    Og etter X antall måneder.

    Så overhørte jeg, at Fanney Ingadottir, (var det vel), og kassaleder Liss, (må det vel ha vært), baksnakka meg.

    Det som ble sagt, var vel, at jeg og en Glenn, (som jobba på gølvet), hadde grå skjorter.

    (Som skulle ha vært hvite).

    Og jeg lærte å vaske klær, (på nytt), av Ungbo-Wenche, (fra ‘våre værste år-gjengen’), sommeren/høsten 1991, (var det vel).

    Og hu sa at 40 graders vask, (t-skjorter og ola-bukser), skulle vaskes i en maskin.

    Og at 90 graders vask, (håndklær og underbukser), skulle vaskes for seg, i en annen maskin.

    (Det var to store vaskemaskiner.

    I Skansen Terrasse (23) sin vaskekjeller.

    Man måtte kjøpe poletter hos en vaktmester.

    Og Wenche dro meg med, gjennom masse ‘katakomber’, i kjelleren, i blokkene, i Skansen Terrasse.

    For å vise meg vaskekjelleren.

    Jeg pleide vel å vaske tøy selv, da jeg bodde, i Høybråtenveien 25D osv., (jeg leide av Arne Thomassen og Mette Holter), fra høsten 1990 til høsten 1991).

    Men de hvite OBS-skjortene ble da etterhvert grå.

    (Da jeg bodde, i Skansen Terrasse/Ungbo).

    Og det var ikke vanlig, på den tida, å vaske hvitt for seg, og farget tøy for seg, (av 40 graders vask).

    (Ihvertfall nevnte ikke Wenche dette, (sånn som jeg husker det).

    Og det var kun to vaskemaskiner i vaskekjelleren.

    Så for å vaske en kokvask og to 40 graders-maskiner.

    Så måtte man muligens bruke for lang tid, i vaskekjelleren.

    For å si det sånn).

    Men jeg har ihvertfall, vært var for dette, (med grått tøy), etter at jeg overhørte denne baksnakkinga, på OBS Triaden, i 1991, (eller om det var i 1992).

    Og nå for tida, så har jeg kun, en hvit tennis-skjorte, (av hvit-vask, som skal vaskes, på 40 grader).

    Men den tennis-skjorta er veldig komfortabel.

    Den er i størrelse 4XL.

    Så den sitter ikke stramt.

    Og den er hvit.

    Så den reflekterer mye av lyset, (fra sola), tilbake.

    (Lærte vi vel om, på ungdomsskolen.

    Noe sånt).

    Så man bli ikke like varm, som hvis man går i en mørk skjorte, da.

    (For å si det sånn).

    Men jeg bruker ærlig talt Rema 1000 Color, også på den hvite tennis-skjorta.

    Men jeg vasker den for seg.

    (Sånn at den ikke blir grå).

    Og den tennis-skjorta hadde kanskje blitt kritt-hvit, med Rema 1000 Hvitt.

    Men når jeg gikk med grå OBS-skjorter, (på jobb), på begynnelsen av 90-tallet.

    Så trenger jeg vel ikke kritt-hvite klær nå.

    (For å si det sånn).

    Det holder vel med vanlig hvit-farge.

    (Må man vel si).

    Så derfor kjøper jeg egentlig bare Rema 1000 Color, for tida.

    Den er billig/drøy.

    Og klærna, (og sengetøyet), blir greit vaska, (må jeg si).

    Og å bruke Rema 1000 Hvitt, på farget tøy.

    Det er kanskje ikke det helt store.

    (For da blir vel tøyet bleika.

    Rema 1000 Hvitt inneholder nok blekemidler.

    Hvis jeg skulle tippe).

    På St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004), så brukte jeg vel Omo Micro og Omo Micro Color.

    (Jeg brukte vel først vaskeball, (og flytende Omo/Omo Color).

    Og siden de nevnte vaske-tablettene.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde Rema 1000 Color, på handlelista mi.

    Og da måtte jeg finne den varen, på topphylla.

    For her hadde ikke Rema sine rutiner, vært helt på topp.

    Så de hadde ikke tatt ned denne varen, fra topphylla.

    Selv om det var tomt i hylla.

    Så her er det muligens sånn, at de er litt vel late, (og heller liker å sitte, på spiserommet, og ‘fika’, (som de sier på Ullared), enn å holde orden, på topphyllene sine, osv).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda mer om dette:

    PS 9.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 10.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 11.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 12.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 13.

    Det som skjedde, da jeg skulle i kassa.

    Det var, at en middelaldrende pakistansk drosjesjåfør.

    (Muligens han som stod parkert utafor Kiwi).

    Han kom inn i butikken, og gikk feil vei gjennom kassa, og begynte å oppføre seg teatralsk, (må man vel si).

    (Han skulle liksom markere seg.

    Kunne det virke som).

    Så det var muligens noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    Ihvertfall så er sånn ‘bensinstasjon-oppførsel’ irriterende, for vanlige kunder, (som meg), som skal handle en hel/halv handlevogn.

    Og sånn er det hver gang jeg handler der, (må jeg si).

    Og disse ‘kiosk-kundene’ går alltid i veien for meg.

    Så man kan lure på, hva det skal bety.

    For det blir jo som et helvete, å gå gjennom kassa, når man hele tida ‘kræsjer’, med en hær av kiosk-kunder, (som det mer eller mindre er kutyme/sedvane for, at kan gå forbi køen).

    Så Rema trekker visst kiosk-kunder, som fluepapir trekker fluer.

    (Noe sånt).

    Så det er litt irriterende, (må man vel si), for de ‘vanlige’ kundene.

    Samtidig så er det sånn, at hvis det er seint om kvelden, (denne butikken er åpent til klokka 24), så er det liksom ikke så fristende, med sånn ‘midnight riders-episoder’, liksom.

    Så det blir da mest til, at man bare styrter bort fra kassa, når kiosk-kundene dukker opp.

    (For å slippe pinlige ‘du kan gå først-episoder’).

    Så Rema kunne kanskje hatt en ekspress-kasse, for kunder, som har mindre enn fem varer.

    (Som noen butikker har, i utlandet).

    Eller om de bare kunne begynt, å rope, på en ekstra kasse, (når disse kiosk-kundene, begynner å herje).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Det er sånn, på Ensjø.

    At Kiwi stenger klokka 23, (mandag til lørdag).

    Og Rema stenger klokka 24, (mandag til lørdag).

    (Noe sånt).

    Og da blir det sånn, at man må rekke Kiwi.

    (Hvis man har litt sein døgnrytme, for eksempel).

    Og så har man god tid, på Rema.

    (Selv om man kanskje må kjappe seg litt, på Kiwi.

    Siden at Kiwi ikke stenger som Matland/OBS Triaden.

    Hvor folk fikk lov til, å handle ferdig, i fred.

    Det kan man ikke alltid da for gitt, i våre dager.

    At ikke sure butikkfolk vil mase, når det begynner å nærme seg stengetid.

    Enda det vel må være tidspunktet, som man går gjennom inngangsdøra, som må være det som teller.

    Og så må man få lov til å handle ferdig, (det som står på handlelappen ens), i fred, (uten å stresse), må man vel si.

    Noe jeg har blogget om mange ganger tidligere.

    Men Kiwi sitt akademi/hovedkontor, glemmer visst, å lære sin ‘fotsoldater’, om dette.

    Noe sånt).

    Og derfor, (siden at Kiwi er litt ‘ujavne’, (som min tremenning Øystein ‘adoptert fra Korea’ Andersen), pleide å si)).

    Så tenkte jeg, at jeg legger heller Kiwi-varene, oppi bagen min, inn på Rema.

    For der har en time på meg.

    Mens på Kiwi så var det bare fem minutter, til stengetid.

    Og noen butikk-folk, (ofte deltidsansatte), blir sure/irriterte, på kundene, rundt stengetid.

    For de vil hjem og spise middag og se på TV, (og gjøre lekser), osv.

    Så kundeservicen er nok ikke, på samme nivå, rundt stengetid, (som tidligere på dagen).

    Og det er også rundt stengetid, at flest ran skjer, (lærte jeg, som Rimi-leder).

    Så Kiwi-folka er muligens ekstra anspente/masete, rundt stengetid, av flere grunner.

    (Så man blir da, ofte mer eller mindre jaget, ut av butikken.

    Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Da jeg kom inn på Rema.

    Så var det, en hær av ‘kiosk-kunder’, i kassa-området.

    Og det var bare noen ‘ganger/katakomber’, å stå og legge ned Kiwi-varene i.

    (Tidligere så kunne man pakke ned Kiwi-varene, (i sin sportsbag), oppå ‘Vinland-handlevogene’.

    Noe jeg vel har blogget om).

    Og en av ‘kiosk-kundene’ tok da en slags ‘u-sving’.

    (Noe sånt).

    Han ville heller ‘elge’ på meg, (som stod i en av gangene, i frukt-avdelinga), enn å gå ut av butikken, (som de andre ‘kiosk-kundene’), kunne det virke som.

    Så det var nesten som et overgrep, (at jeg ikke fikk stå i fred), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Og da jeg skulle i kassa.

    Så var det mange ‘kiosk-kunder’ da også.

    (Mener jeg å huske).

    Det var ihvertfall sånn, at jeg bare heiv varene mine, oppi handlevogna, (som på Asda Walton, i 2017).

    Og så stod jeg, rett utafor butikken, og pakka ned varene, (i Rema-bæreposer).

    Men da var det sånn, at en neger, (som skulle inn i butikken), absolutt skulle ‘elge’ på meg, (og gå veldig nærme meg), like før han gikk inn inngangsdøra.

    (Negeren hadde kanskje dårlig mørkesyn.

    Noe sånt).

    Og det satt vel også, to negre/svartinger, på en benk, like utafor butikken.

    (Noe som jeg syntes, at virka unaturlig.

    For den benken, står veldig nærme, Rema sin inngangsdør.

    Så det ble som noe ekkelt/klamt, må jeg si.

    Hvem er det, som vil sitte, like ved et sted, hvor det er et evig renn, av kiosk-kunder, liksom.

    Det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Så det er generelt for trangt, både inne og utenfor Rema Ensjø sitt inngangsparti.

    Vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Eksempel på ‘kiosk-kunder’, (og man må vel også si, at kassafolka, kunne ha rydda bort, noen av trallene/handlevogene/handlekurvene sine, sånn at kundene hadde fått bedre plass):

  • Mer fra Norge

    Etter å ha vært på Kiwi Ensjø, på mandag i forrige uke.

    (Noe jeg blogget om i denne bloggposten:

    https://johncons-blogg.net/2019/05/mer-fra-norge_13.html).

    Så gikk jeg også innom Rema Ensjø, (rett over gata).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Rema hadde også varer på gulvet.

    Men det er en måte, å sette opp tørrvarer på.

    At man først sprer varene, (fra paller/containere), og så setter de, foran hyllene.

    Og så når man er ferdig med det.

    Så setter man opp varene, (som en slags treg Pac-Mac som spiser ‘kjeks’ nesten).

    Men da blir jo varene liggende, på gulvet, i X antall minutter/timer/dager.

    Så det er kanskje det som hadde skjedd, hos Rema.

    (Og at den vare-esken, ikke var ment å stå sånn, i lang tid, (eller om det var en vare, og at en ‘idiot’ derfor har satt fra seg den esken, ved hylla, istedet for å sette den inn på lageret/kontoret, med en lapp på, for eksempel).

    Og dette er snakk om ølbokser, eller flasker.

    Og det er jo helt klart barriere-emballasje, (en emballasje som fungerer som en barriere mot fuktighet).

    Men det er mulig, at kjedene sine hovedkontor, har noen skrekkhistorier, om sånne varer og, som har blitt forurensa, av å stå plassert på gulvet.

    Hm).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Fordelene med den ‘Pac Man-metoden’.

    Det er at det blir mer rasjonelt, (og mindre ‘flying’, for de som setter opp varene).

    Så det blir mindre kostnader, for butikken, å sette opp varene, (må man vel si).

    Men ulempen er at det blir trangere, i butikken, (for kundene), når det står vare-esker foran hyllene.

    Og noen ganger, så kan det være sånn, at man ikke ser, de nederste label-listene, (på grunn av alle vare-eskene).

    Og en gang, (på Rimi Ringen, (var det vel), på midten av 90-tallet, (da Rimi Nylænde-butikksjef Elisabeth Falkenberg sin venninne Betina, var butikksjef der)).

    Så var det spredt så mye varer, (husker jeg), at jeg reagerte på det.

    (Dette var vel en gang, som jeg egentlig besøkte min søster Pia, som bodde i Tromsøgata.

    Noe sånt).

    For da fikk ikke kundene tak i varene, som stod, på nederste hylle, (en del steder).

    Siden at de spredte varen-eskene, stod oppå hverandre, (bokstavelig talt), foran hyllene.

    (Mener jeg å huske).

    Og det er også dette med, at det ikke er ‘kosher’ liksom, (ifølge Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), å ha varer, plassert/stående/eksponert, rett på gulvet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Denne Rema-butikken, hadde også, ei vaskekone, som ‘fløy rundt’ der, (med en mopp).

    Andre ganger så har de noen, som kjører/går rundt, med automatiske gulvvask-maskiner der.

    Så hu vaskedama var kanskje en forbedring, (sett fra kundenes synspunkt).

    Men likevel, det beste, (sett fra kundenes synspunkt), er nok, hvis de vasker gulvet, før de åpner eller etter stengetid.

    (For å si det sånn).

    For disse vaskefolka, kommer ofte, rett fra jungelen, liksom.

    (Hvis det er lov å si).

    Og de har nok ofte, lite kunnskap, om kundeservice, osv.

    (For å si det sånn).

    Så disse vaskefolka, blir ofte, som en slags plage, for kundene.

    (Må man vel si).

    Og det kan vel også være skummelt.

    På den måten, at folk kanskje kan skli, der som vaskefolka, nettopp har vaska.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Jeg skulle ha ‘Rene Hender’.

    Og den varene, fant jeg først ikke.

    (Den varen har liksom ikke, noe fast plass, i butikkene.

    Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så jeg gikk bort til kassa, for å se der.

    Og da sa kassadame, (ei luben/tjukk kroat-dame, (eller noe sånt)): ‘Hei’.

    (De som er franchise-tagere der, er visst fra Kroatia.

    Og noen med samme etternavn, var involvert, i en kidnapping, av hu Svanhild Teigen, som kjøpte leiligheten vår, i Mellomhagen, på midten/slutten av 70-tallet.

    Og hu, (Svanhild Teigen), ble så tatt med som gissel, (i en sak som er kjent som ‘Torp-saken’).

    Var det vel.

    Samtidig er visst dette, (adressen til Rema Ensjø), Rema/Gladengen Drift sitt hovedkontor, (står det på nettet).

    (Selv om det vel er kjent, at Rema/Reitan-gruppen sitt egentlige hovedkontor, er Lade gård, (for å si det sånn), i Trondheim).

    Så hvordan dette henger sammen.

    Det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Og jeg har også lest et sted, at denne butikken, (Rema Ensjø), er Rema sin ‘test-butikk’, (eller noe lignende).

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Siden at disse fargede.

    Ofte har en annen kultur, enn nordmenn.

    Og siden at de spiser annen mat, osv.

    Så tenkte jeg, at det er ikke noe sjakk-trekk, å spørre de, om ‘norske’ varer.

    (Og det er ikke som i England, hvor ‘alle’ innvandrerne, snakker perfekt engelsk, (siden at engelsk er et verdensspråk).

    Men i Norge, så er det ofte så som så, når det gjelder innvandrerne sine norsk-kunnskaper.

    Må man vel si).

    Så jeg sa ikke noe.

    Og jeg kikka heller rundt der.

    Og så fant jeg ikke ‘Rene Hender’.

    Men jeg fant den varen, den andre gangen, som jeg gikk, til ‘hoved-kassa’, (den kassa som var bemannet, (selv om det vel er en overdrivelse å si, siden at kassadama fløy inn og ut av kassa)).

    (Og den varen, var eksponert, sånn at man bare så korkene, liksom.

    Så her har Rema tulla.

    Må man vel si).

    Og etterhvert, så sa kassadama ‘hei’ igjen.

    Men da dukka det opp, en ‘elg’ der.

    (En middelaldrende/eldre nordmann).

    Som kun skulle ha to pakker, med kyllingvinger.

    (Var det vel).

    Og jeg hadde en full handlevogn.

    Så jeg lot ‘elgen’ gå forbi.

    Sånn at han ikke skulle stå sånn ‘kuk i ræv’ liksom, (som de sa i militæret), og ‘sprenge meg’, (som de vel sier, i langrenns-sendingene, på TV).

    Så derfor gikk jeg bort fra kassa, enda en gang.

    (Mens kassadama slo inn varene til ‘elgen’.

    Og la disse, i den ytterste båsen).

    Og jeg håpet, at kassadama, da ville gi meg den innerste båsen.

    Siden at resten av kundene der, også var ‘kiosk-kunder’, (som ikke engang brukte handlekurv).

    Og det er slitsomt, når disse skal rundt en, (der en står, med en stor handlevogn).

    For disse ‘kiosk-kundene’ er ofte helt jævlige, (de er klamme osv.).

    Så det er nok egentlig ofte snakk om, noe slags gateteater.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var en kunde der, med tennis-skjorta langt utapå buksa, (som om han hadde kjøpt en for stor tennisskjorte).

    Som kun kjøpte en pose smågodt.

    (Og han oppførte seg litt ‘ladet’ vel.

    Eller hva man skal si).

    Og mens jeg pakka varene.

    Så var det en pakistansk ‘kiosk-kunde’ der.

    Og han lot som, at kassadama ikke hadde kjørt ned, den siste varene, (virka det som).

    (Pakkisen fikk den innerste båsen, (siden at jeg hadde fått den ytterste båsen).

    Så det gikk som jeg hadde frykta.

    Det kom en klam elg og kødda.

    For da måtte jeg flytta handlevogna, (for pakkisen), osv.

    Og jeg så at han liksom først stoppa, og tok opp en pakke kondomer, (hvis man ikke spilte pantomime), fra øverst på bakbåndet.

    (Fra øverst, i den ytterste båsen.

    Som var ‘min’ bås).

    Og så gikk han, til den innerste båsen, og tok et par varer til med seg.

    Så kassadama kjørte ikke ned kondomene, til pakkisen.

    (Noe som vel må sies, å være litt rart.

    For det var ei voksen kassadama.

    Som vel må ha sitti, i kassa, i mange år.

    Og som vel er ekspert, på hvordan man kjører ned varene.

    For å si det sånn).

    Men hvis jeg hadde vært min tidligere klassekamerat Magne Winnem.

    (Som er 1.99 høy vel).

    Så hadde jeg nok sett, om dette, (med kondomene), var teater, (eller ikke).

    (For å si det sånn).

    For jeg så ikke dette ordentlig, på grunn av bås-skilleren, (og på grunn at at jeg stod litt unna, ved enden av kassa).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Denne butikken, har hatt noen handlevogner utafor, som jeg har kalt ‘Vinland-handlevogner’ vel, (på bloggen).

    Siden at de vognene så ut som, at de var fra en norsk spøkelsesby, (Rema Vinland liksom), i Amerika.

    (Siden at de var så møkkete.

    For å si det sånn).

    Men de ‘Vinland-vognene’ var nå fjernet.

    Men de har glemt å fjerne gjerdet, foran de.

    Så det var kanskje litt ‘merksnodig’.

    Og at de skal ha varer utafor butikken.

    (Det stod noe grillkull osv. der nå).

    Det kan man kanskje si, at er som, å oppfordre folk til å stjele.

    Og det er visst sånn, at varene skal stå, innenfor kassene, (foran bakbåndet), ifølge min Matland/OBS Triaden-kollega Lene ‘Dverg’ Larsen.

    (Noe sånt).

    Og de kunne kanskje også, ha rydda bort, plast-handlevogner der.

    (Siden at de nye handlevognene, egentlig har plass inne vel.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Det var også sånn, på Kiwi Ensjø.

    At to Al Quaida-folk, liksom.

    De dukka opp der, (etter meg), og kjøpte, noe fra Mars, liksom.

    (Mens jeg pakka varene).

    Det var kanskje 20 små plastflasker, (med et eller annet i).

    (Biola, (eller om det var en lignende vare i England), blir vel solgt, i lignende små plastflasker.

    Mener jeg å huske).

    Så det var litt ‘merksnodig’, (og muligens som noe gateteater).

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På fredag, så dro jeg, til Nav i Sandvika, for å levere et par søknader, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg kom fram til Bekkestua t-banestasjon.

    Så tok jeg et bilde, av mitt reisekort.

    Og det var det en grunn til.

    For da jeg prøvde å ‘beep-e’ det.

    (På en ‘beep-maskin’).

    Så funka ikke det.

    Og en treig/ekkel gubbe, hang ved den andre ‘beep-maskinen’.

    Men jeg huska, (for hu ‘Blåtrikken-dama’, som jeg har blogga om, elga der), at det fantes en tredje ‘beep-maskin’, nede på plattformen.

    (Selv om det vel heter seg, ‘her og der’, at man ikke kan oppholde seg på plattformen, uten gyldig billett.

    Noe sånt).

    Så jeg gikk ned dit.

    Og da virka heller ikke reisekortet.

    Så jeg gikk opp til de to andre ‘beep-maskinene’ igjen.

    Og da var han gubben borte.

    Og da virka ikke reisekortet.

    Men det stod noe, (på ‘beep-maskinen), om en utgått reise fra mars.

    (Noe sånt).

    Og etterhvert så fikk jeg ‘beep-et’, på vanlig måte, (sånn at det ble trukket fra 36 kroner, (er det vel), fra reisepengene, for en enkeltbillett).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    På t-banen var det klamt/ekkelt, for en innpåsliten tigger, la et tigger-brev, ved siden av meg:

    PS 4.

    Da jeg bodde i Oslo, fra 1989 til 2004.

    Så pleide jeg noen ganger, å møte Sophie M. Gaugain, (tippoldedatter av den kjente franske kunstner Paul Gaugain), på t-banen.

    (Siden at vi begge bytta mellom Lambertseterbanen og Furusetbanen, (etter jobb), på Brynseng.

    For å si det sånn).

    Men nå har hu blitt bytta ut, med en ‘tiggerbrev-tigger’, liksom.

    (For å si det sånn).

    Men under ‘Sophie M. Gaugain/Oslo-tida’, så så jeg aldri noen lignende tiggere, på t-banen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så disse tiggerne er et nytt fenomen, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    På Nasjonalteateret stasjon.

    Så skulle jeg kjøpe en tilleggsbillett.

    (På NSB sine automater).

    Men det funka ikke.

    (Og jeg prøvde også en Ruter-automat.

    Men den funka heller ikke).

    Men jeg huska, at Ruter, har et kontor, ved inngangen til de vestlige t-banene.

    Og jeg gikk dit, (gjennom en ‘snedig’ tunnel, som de har inne på stasjonen der).

    Og så skulle man trekke kølapp utenfor Ruter-kontoret.

    Og så hørte jeg en lyd.

    Men da så jeg ikke, (mens jeg gikk inn døra), hverken utenfor eller inne, hvilken luke, som ble ledig.

    (De hadde to folk der, (en mann og en dame).

    Som bare satt på ræva, (og glante), liksom.

    (For å si det sånn).

    Så jeg skjønner at Ruter-billettene blir dyre.

    For jeg var den eneste kunden der.

    Men det er kanskje ikke som i butikk, hvor kassafolka kan finne seg noe arbeid på gølvet, hvis det er stille.

    Det er kanskje ikke noe annet arbeid, som disse Ruter-folka kan gjøre, når det er lite kunder.

    Hm).

    Så her har Ruter tulla, når de har laget sitt kølapp-system, (må man vel si).

    Her har man ikke satt brukervennligheten i høysetet, (for å si det sånn).

    Men man prøver å liksom spille ut kundene, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    På bildet ovenfor, så kan man se, at de har en sånn ‘kønummer-tavle’ ute.

    Men når man trykker på kølapp-knappen.

    Så blir man stående under kønummer-tavla.

    Så man få ikke sett kønummeret.

    (Ihvertfall ikke mens man går inn døra.

    For med en gang jeg fikk kønummer-lappen.

    Så hørte jeg en lyd, (som betyr at det er ledig kasse)).

    Så de burde hatt kønummer-tavler inne og.

    Hvis ikke det var så trangt inne, at jeg ikke så de tavlene.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg gikk inn i ‘Ruter-kiosken’.

    Og det satt en mann og en dame der.

    Og dama sa noe, (var det vel).

    (Og mannen, (som kunne ha vært en sivil-purk), satt bare på ræva og glante.

    For å si det sånn).

    Så jeg gikk bort til henne.

    Og under ‘Sophie M. Gaugain/Oslo-tida’.

    Så var månedskort noe som ble trykket, på kartong.

    Og ingen hadde hørt om reisekort.

    (For å si det sånn).

    Og disse reisekortene koster vel penger.

    (Noe sånt).

    Men det gjorde vel ikke månedskortene.

    (Man hadde en liten kartong-bit, med bilde, osv.

    Så man måtte i fotoboksen og ta bilde.

    Og man måtte kanskje betale ti kroner, for den biten av månedskortet, hvor man skrev navn, osv.

    Men rundt 2003, (må det vel ha vært), så husker jeg, at jeg kjøpte ‘upersonlig’ månedskort, av min tidligere ‘Rimi-undersott’ Selma, på Narvesen.

    Så det har funnets ymse kartong-varianter, av månedskort, i gamle dager).

    Så dette problemet, (at reisekortet begynner å fuske), var nytt for meg.

    Så jeg var ikke vant til å forklare om det.

    Men jeg forklarte at reisekortet ikke hadde funka.

    Og at jeg hadde prøvd det i tre automater.

    (Noe sånt).

    Og jeg spurte hvordan teknologi, som reisekortet var basert på.

    Jeg spurte om det var RFID.

    Og Ruter-dama svarte: ‘Det er batteri inni’.

    (Noe sånt).

    Så hu var liksom som han russiske ubåt-kapteinen, (spilt av Harald Heide Steen jr.), når det gjaldt å ro.

    (Må man vel nesten si).

    Og hu sa at det var komponenter ‘overalt’, inni reisekortet.

    Også markerte hu, en slags firkant, oppå det tynne reisekortet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Ruter skriver jo, ‘her og der’.

    At man skal ‘beep-e’ reisekortet, hver gang man passer en ‘beep-maskin’.

    (Noe sånt).

    Av bekvemmelighets-hensyn, liksom.

    Og hvis det er sånn, at hver ‘beep’, blir lagret, på reisekortet.

    Og at mer eller mindre lugubre kontrollører, (som kanskje noen ganger, er noen slags ‘fettere’, av prisjegerne), kan se hvor man har vært, (på sekundet), de siste årene.

    Så er jo det, noe som ikke passer så bra, med personvernet, (som jeg lærte om på handel og kontor og NHI).

    Da er de upersonlige ‘kartong-månedskortene’ mye bedre, (sånn sett), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Nå har jeg sovet på det.

    Og det fra hu Ruter-dama.

    Det var nok, en slags underfundig/post-moderne vits.

    For hu forklarte vel muligens, hva som var inni, en mobil.

    Så hu gjorde muligens narr av meg, siden at jeg ikke brukte Ruter sin app, for smart-telefoner.

    Men da er de sponset av Apple, liksom.

    Og hva hvis batteriet går ut, (for eksempel hvis man har hørt mye på musikk, eller tatt mange bilder).

    Det er et sårbart system, (sammenlignet med de upersonlige månedskortene anno 2003 deromkring).

    (Dette har jeg laget høyre-sarkasme-humor om.

    Da Kringkastingsrådet etterlyste mer sånt, for noen år tilbake.

    Mens jeg bodde på Høvik.

    Hvor jeg bodde fra 2015 til 2017).

    Og Larvik tingrett har også ødelagt min kreditt-score, mens jeg bodde, i England.

    Sånn at jeg ikke får mobil-abonnement, (men må basere meg på dyre/upraktiske løsninger).

    Og som jeg har blogget om, så klarte folk seg helt uten mobil, i 1993 deromkring.

    Så at alt skal inn på Apple sin iPhone, liksom.

    Jeg vet ikke.

    Da er man avhengig av en smart-telefon, (som kan koste opp mot 10-20.000).

    (Og som kanskje blir ødelagt, en gang i året.

    Og folk mister de i do osv., (husker jeg at mine ‘undersotter’ fortalte, da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som fra våren 2001 til sommeren 2002)).

    For å si det sånn).

    Mens i 2003 deromkring, så behøvde man ikke å ha annet enn en lommebok kanskje, til å ha det upersonlige månedskortet/billetten i.

    Og skal det kalles fremskritt.

    Det er da heller det motsatte, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2016/07/dette-har-jeg-skrevet-om-pa-bloggen_8.html

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 13.

    Etter at jeg blogga om Ruter sitt ‘albanske’ system, i 2016.

    Så dukka det jo opp sånne USB-kontakter, (en eller to per vogn), på t-banen.

    Men da må man drasse med seg en USB-ledning, (i tillegg til mobil og lommebok osv.).

    Og det kan oppstå klamme situasjoner.

    For eksempel hvis det er mer enn halvfullt, på t-banen.

    Og det sitter noen, der hvor USB-kontakten står.

    Jeg bodde også i England, i 2017.

    Og da hadde de en mer kommersiell løsning, på dette.

    Da hadde hvert buss-sete, (hos Stagecoach vel), sin egen USB-kontakt.

    Og det var et sånt morsomt klistremerke, som gjorde trafikantene oppmerksom på dette.

    Så Ruter sin løsning, (med en kjedelig kontakt, (som muligens var for konduktørene), per vogn), ble litt ‘russisk’, (må man vel si).

    Man kunne se, at det ikke var vestlig, (som hos Stagecoach).

    For da ville de også hatt morsomme klistremerker osv., (helt fra starten, når de begynte med disse kontaktene).

    Her er det tekno-nerdene som styrer, (i Norge), virker det som.

    Mens i England, så er det direktørene, som bestemmer, (virker det som).

    (Og markedsførerne var involvert, helt fra starten).

    Når de begynte med disse USB-kontakter.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Og når disse reisekortene slutter å virke.

    (Etter X antall år).

    På grunn av slitasje.

    (Eller om det er noen ‘russiske hackere’, som tuller.

    For selv om disse reisekortene, er anonyme, (eller kan være anonyme).

    Så har de nok en primærnøkkel, (som IT-folk lærer om), som for eksempel kort-nummer.

    Og den primærnøkkelen kan nok ‘tagges’, (med navn for eksempel).

    (Eller ihvertfall skrives ned.

    For så å for eksempel bli distribuert til kollegaer).

    Av disse kontrollør-fetterne til prisjegerne, (for eksempel)).

    Så må man kjøpe en papir-billett.

    Og den står det da: ‘Impulsbillett’ på.

    Så da stigmatiseres man, (må man vel si).

    Og man fremstår liksom, som broren til Nini Stoltenberg.

    (For å skøye litt.

    Men likevel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    På bildet i PS 2, så ser det ut som, at det reisekortet mitt, er uskadet/helt.

    Men hu Ruter-dama, fant en liten sprekk i det, (etter å ha fiklet med det, en stund).

    Og så splittet hun reisekortet, fra den sprekken.

    Og så sa hun, at det var der noen av komponentene var, (eller noe lignende).

    Men hvis hu løy om det med batteriet, osv.

    Så er det mulig, at det reisekortet, fortsatt inneholder, en uskadet RFID-brikke/chip, (for eksempel).

    Og at de da kunne se, (siden at de hadde kort-nummeret), hvor jeg hadde vært, siden 2014, (for eksempel).

    (Dette var muligens, et reisekort, som jeg kjøpte, på en 7-Eleven-kiosk, på Grunerløkka, (av en svenske vel, (som minna litt om Mikael ‘Mikke’ Wallin, en Rimi-leder som visst bare spiste makaroni, ifølge distriktsjef Per Øivind Fjellhøy)), i september 2014.

    Etter å ha bodd cirka ti år i England).

    Og hu Ruter-dama ga meg, et stygt, rødt reisekort.

    (Som det i annonsen i PS 11).

    Og hu slo ikke inn noe beløp, på noen kasse.

    Så det var visst gratis.

    (Selv om rutinen her ikke ble forklart.

    Når når ‘X-files-sprekker’ oppstår på reisekortene).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    RFID har jeg forresten vært borti, som Rimi-butikksjef.

    (På Rimi Langhus.

    Hvor jeg jobba som butikksjef, fra 2001 til 2002).

    En RFID-brikke, (må det vel ha vært), ble plassert, i en eske, (som kom med posten vel), med sigaretter.

    (Muligens fra Langgård.

    Noe sånt).

    For de hadde hatt problemer med, (sa noen sikkerhets/Langgård/Rimi-folk), at sånne tobakk-pakker, ble stjålet.

    Og da var ‘lokke-pakken’ merket, med en slags chip/RFID-brikke, da.

    Så det er mulig, at for eksempel Sølvi Berget, (min assistent der), ble tatt, for å stjele røyk.

    (For da kunne de vel peile seg inn, til de fant, den nevnte pakken.

    Og hvis den da var hjemme hos Sølvi Berget, (for eksempel).

    Så ville de jo finne henne i nærheten av pakken, da.

    For å si det sånn).

    Og jeg jobbet i emballasjebransjen, (jeg jobbet hjemmenfra, (i Liverpool), på vegne av Packaging Europe, (i Norwich)), i 2007 og 2008.

    Og da skulle jeg krysse av, for hvilke produkter, som emballasje-firmaene/fabrikkene solgte.

    Og RFID var et av valgene, (som jeg som Company Researcher kunne krysse av), husker jeg.

    Så RFID har mange bruksmuligheter, og dukker nok opp, fler og fler plasser, i samfunnet.

    Men disse brikkene kræsjer muligens fælt, med personvernet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Det var også sånn.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    At jeg en morgen, (før jeg skulle på jobb på Rimi Bjørndal), begynte å blø neseblod.

    (Dette var mens jeg jobba som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal.

    Noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998).

    Og det stoppa ikke.

    Så jeg kunne ikke dra på jobb.

    Men jeg søkte vel på nettet, (etter å ha ringt butikksjef Kristian Kvehaugen), og fant en øre/nese/hals-lege.

    Ikke langt fra regjeringskvartalet.

    (Jeg bodde i Waldemar Thranes gate.

    Ikke langt fra krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien, (som blir til Akersgata, hvor regjeringskvartalet ligger)).

    Og da måtte jeg ‘brenne’, (eller hva man skal si), inni nesa.

    (Som drøye ti år tidligere.

    Da min onkel Håkon, fikk en Svelvik-lege, (som holdt til over en matbutikk, muligens Bjørnstad), til å ‘brenne’ inni nesa mi, (for at jeg skulle slutte å blø neseblod).

    Etter at min farmor Ågot, tagg Håkon fælt, (hu grein nesten), for å få han til å kjøre meg dit.

    Noe sånt).

    Og da gjorde vel legen, noe ‘ekstra-greier’, (mener jeg å huske).

    Og hu ‘Follo-Merete’, (fra Rimi Bjørndal), hu ‘tagga’ handlevogna ‘mi’, med alarm-brikker.

    Så det er mulig, at hu da liksom spilte/apet, (ovenfor ‘pakkis-damene’ i kassa), at ‘regjeringskvartal-legen’ tagget meg, med en RFID-brikke.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Jeg spurte også Ruter-dama, om hu hadde en sånn kortholder, (eller om det heter skjede).

    For, (som jeg forklarte), så hadde jeg fått en sånn kortholder, (som også er rød, som de nye reisekortene), på Trafikanten.

    Høsten 2014, (må det vel ha vært).

    (For da var det noen problemer, med reisekortet.

    Uten at jeg husker hva dette var i detalj nå.

    Men jeg fikk en sånn kortholder, og da skulle liksom det hjelpe, (noe som vel muligens, var litt latterlig, siden at det da var snakk om, et helt nytt reisekort, for å si det sånn)).

    Og jeg forklarte, at jeg hadde bodd i England, for et par år siden, (i 2017).

    Og at kortholderen lå igjen der, (for den var litt tjukk, å ha i lommeboka, der borte, siden at jeg ikke brukte reisekortet der).

    (For å si det sånn).

    Også fikk jeg en ny sånn kortholder, (som fortsatt var rød, som i 2014), da.

    Så blir det kanskje mindre problemer, med det nye reisekortet.

    (Får man vel håpe ihvertfall).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    Det var også sånn.

    At hu Ruter-dama manet meg, til å kjøpe, en to sones-billett.

    (Jeg hadde forklart at jeg skulle til Sandvika.

    Men at tre forskjellige billett-automater da streika).

    Hu Ruter-dama forklarte at hu hadde tatt bort det kjøpet mitt, av en enkeltbillett, cirka en halvtime tidligere.

    (Noe sånt).

    Og så hadde 36 kroner, vel da blitt tilbakeført, (til reisepenger-saldoen), da.

    (Noe sånt).

    Også manet hun meg, til å kjøpe en dobbel-billett, i den og den billett-automaten.

    Så jeg ble patronisert/trakassert, (må jeg si).

    (For dette var vel noe slags kommandering.

    Må man vel si).

    Kunne hu ikke bare ha lagt inn en ny enkeltbillett.

    (For å si det sånn).

    Det var bånn i bøtta, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    På toget til Sandvika.

    (Det var den grå ruten til Asker.

    Blir det vel).

    Så var det sånn.

    At det var ledig plass, ved dørene.

    Og tre stinkende damer, med trange klær og gitarer, dukka opp.

    (Minst ei av de stinka, (av svette/møkk), ihvertfall.

    For å si det sånn).

    Og da ei med barnevogn også dukka opp.

    Så flytta jeg meg, til et annet ledig sete, ved dørene i den andre enden av vogna.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Frelsesarmeen devaluerer vel Løkketangen senter, (hvor Nav Bærum også holder til), når de lar ‘skrotet sitt’ flyte overalt, (for å si det sånn):

    PS 23.

    Cirka et sekund, etter at jeg tok bilde, av ‘skrotet’, til Frelsesarmeen, (på bildet ovenfor).

    Så var det, en scene, inne på senteret.

    Nav har en ganske bred ‘inngangs-åpning’.

    Men den ble nesten fullstendig sperret, av en slags ‘ekvipasje’.

    Og det var Nini Stoltenberg liksom, (som 25-åring), samt en sånn bikkje, som vel mine sjauer-kolleger, (fra da jeg ble shanghaiet, av min tidligere stefar Arne Thomassen, til å være med på å tømme et lager-rom, hos Forsvarets Overkommando, en helg, våren 1991), kalte ‘f*ttesleiker-bikkje’.

    Pluss en vekter, som liksom gikk, som en russisk soldat, (nesten arm i arm, for å si det sånn), ved siden av disse.

    Så disse brukte nesten hele Nav sin ‘inngangs-åpning’.

    Og det var mye armer og bein/labber, liksom.

    (Disse var også litt villstyrlige/energiske/teatralske/kunstige/’wannabe-blinde’/’wannabe-åndsfraværende’/’wannabe-sentereiere’/ikke-responsive.

    For å si det sånn).

    Så jeg kunne ikke gå inn på Nav.

    (På grunn av disse ‘troll i eske-skapningene’).

    Så jeg måtte bare ‘gakke forbi’, (selv om jeg egentlig skulle inn på Nav), som min morfar Johannes Ribsskog pleide å si.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    En av de forrige gangene, som jeg var på Nav.

    Så skjedde det noe lignende.

    (Noe jeg har blogget om).

    Da var det to indianer/’degos’-damer, (som var rimelig breie), som gikk som russiske soldater liksom, (arm i arm nesten), ut av Nav.

    (På en lignende måte, av ‘Nini Stoltenberg’, bikkja og vekteren, på fredag).

    Så det er tydelig, at dette er noe slags gateteater, (fra Putin, eller noe lignende).

    For når man går sånn i bredden.

    (Sånn at man liksom tar opp hele inngangspartiet til Nav).

    Så er dette ikke noe som passer så bra, med det som kalles vanlig folkeskikk.

    Og vanligvis, så vil folk folde inn, bak hverandre, når de møter noen.

    Men så ikke, på Løkketangen senter.

    Der er det en slags teatralsk/militant ‘marsjering på rekke-filosofi’, som råder.

    (Kan det nesten virke som).

    Og sånn er det vel ikke ellers i verden, (for å si det sånn).

    Så her kan man kanskje lure på, hva som foregår.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Jeg gikk bort til ‘senter-skrivebordet’, (ved inngangen nærmest elven).

    Og så tok jeg fram papirene mine, (fra den ‘russiske’ Gresvig-bagen min).

    Og så gikk jeg inn på Nav, og henta noen søknadsskjema og ‘russiske skjema-konvolutter’.

    Og så gikk jeg tilbake igjen, til ‘senter-skrivebordet’.

    (For det pleier alltid å være så mye ‘elging’, (Putin har visst en hær av ekle/klamme ‘svartinger’, som plager nordmenn/heimevernsfolk osv., inne på Nav Sandvika, noe jeg har blogget om tidligere), inne på Nav).

    Og da var det sånn, (mens jeg fylte ut et par søknads-skjemaer).

    At det begynte å strømme nordmenn, ut av en dør, som vel ellers omtrent aldri, blir brukt der.

    (Uten at jeg kjenner dette senteret så nøye).

    Så jeg måtte ta med meg papirene mine, og flytte de, noen meter bortover, (langs ‘senter-skrivebordet’).

    (På grunn av denne ‘Harry Potter-døra’, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Her er mer om dette:

    PS 28.

    Enda mer om dette:

    PS 29.

    Og enda mer om dette:

    PS 30.

    I dag, (torsdag), og i går, (onsdag).

    Så har jeg lagt merke til, at Nav har prøvd å ringe meg, fra sitt 55553333-nummer.

    (Som vel gjelder for hele Norge.

    Så det kan ha vært tusen forskjellige Nav-folk, som har prøvd å ringe.

    For å si det sånn).

    Men jeg pleier å ha lyden på mobilen av.

    (En vane jeg har, fra da jeg jobba som Rimi-butikksjef, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).

    For da måtte jeg prøve å koble av, på fritida.

    For å si det sånn.

    Og Rimi hadde en vakttelefon, (som alltid var bemannet), som mine ‘undersotter’ kunne ringe.

    Hvis det var de noe hadde problemer med.

    For å si det sånn).

    Og som jeg har blogget om tidligere.

    Så baserer Nav seg på kryptiske tekstmeldinger.

    (Som om de var tenåringsjenter).

    Istedet for å klare seg med folks postadresser.

    (Noe de klarte seg med i 1990 og 1993.

    Da jeg var innom sosialkontoret/arbeidsformidlingen, i et par korte perioder.

    For å si det sånn).

    Og jeg har ikke bedt Nav om å ringe.

    Så de stresser/’peser’/trakasserer meg, (må jeg si).

    Hvordan kan Norge ha et sånt dumt/trakasserende/’albansk’/degenerert system, som går ut på, at staten skal ha folks mobilnummer og e-post-adresse.

    Det må være at nordmenn har blitt tulleruske, (når det gjelder hele befolkningen).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Da jeg gikk inn på Nav, for å poste søknadene mine.

    (Jeg gikk til Nav sin ‘russiske’ postkasse.

    Som jeg har blitt instruert til å bruke der.

    Av ‘Nav-Steinar’.

    For X antall måneder siden.

    Noe jeg har blogget om).

    Så var det sånn, at to av Putin sine ‘svartinger’.

    De gikk rett på meg.

    (Omtrent som ‘Nini Stoltenberg’, bikkja og vekteren.

    Og de to nevnte indianer/’degos’-damene).

    Disse kom ut av det tidligere kontoret til Bærum kommune sin boligkontor.

    Og de var som troll i eske, (de var hurtige/kvikke, og gikk rett mot meg), liksom.

    Disse var liksom ‘tunet’ til meg.

    (Som ‘Nini Stoltenberg’, bikkja og vekteren.

    Og de to nevnte indianer/’degos’-damene.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Det angående hvem som stjal Langaard-tobakken, på Rimi Langhus.

    (Fra PS 16).

    Så blanda jeg meg noe saft på kjøkkenet nå.

    Og så tenkte jeg, at jeg brukte jo Sølvi Berget, som eksempel-person der.

    (Når jeg blogga om RFID).

    Og så tenkte jeg, hvem andre kan det ha vært.

    (Hvis det var sånn, at røyken forsvant fra butikken.

    Og fra post-bilen.

    For eksempel).

    Og da tenkte jeg, at det måtte vel da ha vært kassadama Tove.

    Og hu hadde faktisk nøkkel, til butikken, (av en eller annen grunn).

    (Husker jeg).

    Og hu hadde slekt i Amerika.

    Så hu kjørte kanskje til og fra jobb.

    (Selv om hu visst bodde, kun 10-15 minutter å gå, fra butikken.

    Sa vel noen ‘undersotter’ til meg.

    På vei til eller fra brannkurs på Rimi Kolbotn.

    Våren/sommeren 2002.

    Mener jeg å huske).

    Og hu Tove, gjorde en gang et poeng av, at gubben hennes, var så glad, i et spesielt eple-slag.

    Og det kan ha vært, for å få meg til å tro, at han gubben, var en slags ‘helse-frik’.

    Og så satt han muligens istedet hjemme, og patta, på gratis-rullings, fra Langaard.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    I slutten av mars, (var det vel), så kjøpte jeg en vifteovn, (for cirka hundre kroner), på Europris.

    (Etter at en Clas Ohlson-ovn, (til cirka 200-300), slutta å virke).

    Og den vifteovnen, den bråker mer, enn andre vifteovner, som jeg har kjøpt.

    Jeg kjøpte en gang en vifteovn, fra Wilfa vel, i en elbutikk, ved rutebilstasjonen, i Drammen.

    (Skoleåret 1988/89.

    Da jeg var utvekslingselev i Drammen, og jobba på CC Storkjøp.

    Og bodde i ‘min’ leilighet, (egentlig eiet av min far), i Leirfaret, på Bergeråsen).

    Og den vifteovnen bråka ikke så mye, at jeg måtte skru opp og ned lyden på TV-en.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så den fra Europris er nesten feilvare, da.

    (Må man vel si).

    Men jeg søkte på nettet.

    Og så, at Jula, hadde en konveksjonsovn/stråleovn.

    Til cirka 170 kroner.

    Noe som var det billigste på markedet.

    Når det gjaldt ‘A-vare-varmovner’.

    (Må man vel si).

    Og det heter seg visst nå, at vifteovner, ikke skal stå på, om natta.

    Men dette hadde vel ingen hørt om, på 80-tallet.

    (For å si det sånn).

    Jeg har også noen panelovner, som står under vinduene.

    Og da er det problem med, at man må sy opp gardinene, (må man vel si).

    Selv om jeg mener å huske, at det finske firmaet Forenom, (eller om det var The Apartments Company), ikke sydde opp gardinene, når det stod en panelovn under vinduet.

    (Da jeg bodde på hotell osv., i cirka et kvart år, i vår/sommer).

    Så jeg har tenkt mer på det med varmovner nå, (enn på 80-tallet), for å si det sånn.

    Og det var også sånn, at min lillesøster Pia, fikk eget rom i Larvik, (vår stefar Arne Thomassen bygde ut), da jeg flytta til min far, (på Berger), i 1979.

    Og da viste vel Pia og min mor meg seinere, (i en Larvik-avis), at brannvesenet hadde vært der.

    Og da hadde Pia startet brannen, ved å ha en søppelpose hengene, mot en panelovn.

    Og det blir vel nesten som at Forenom/The Apartments Company har gardiner, som henger i samme høyde som panelovnene, under vinduene.

    Men man må kanskje ha en doktorgrad i fysikk, (eller noe lignende), for å finne ut om gardiner kan henge ‘sånn og sånn’.

    Min farmor Ågot, pleide forresten, å varme luer/votter osv., på radiatoren, sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så det er mye rart.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Da jeg fikk kommunal leilighet, ifjor sommer.

    Så fikk jeg rekvisisjon, på møbler, fra Jysk.

    Og når det gjelder mat-rekvisisjoner, fra Nav Bærum, så gjelder de kun, for en spesiell Rema-butikk, i Sandvika.

    Så jeg regna med at det var best/gjengs, å bruke de rekvisisjonene, (på møbler og hvite/brune-varer), i Sandvika.

    Og Jysk i Sandvika, ligger i samme bygg, som Jula.

    (Et tidligere industribygg).

    Og for å komme til Jysk, så gikk jeg, cirka samme vei, (den første biten), som når Nav tvang meg til å bo på et hjem for narkomane, (i en helg/langhelg), i fjor vår.

    Men da måtte jeg etterhvert gå gjennom et boligområde.

    (Viste det seg).

    Så jeg prøvde å finne en annen vel til Jula.

    (Jeg hadde gløttet litt, på et Google Maps-kart, dagen før.

    For å si det sånn).

    Og da jeg skulle gå bort til Jula, (på en gangvei), så sluttet ‘plutselig’ veien, (like ved elven), som om det hadde vært ras, eller lignende, for noen år tilbake.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Her er mer om dette:

    PS 36.

    Bildet ovenfor, er fra ikke så langt fra skattekontoret, (hvor jeg var i høst).

    Og ifølge Google Maps, så det smart ut, å gå dit.

    (Jula er rett over brua der, på bildet i PS-et ovenfor.

    For å si det sånn).

    Og jeg så meg rundt, og det gikk flere veier, over elva.

    Men ingen var for fotgjengere.

    Men jeg hadde ikke lyst til, å gå ‘narkis-veien’ forbi Nav og det nevnte boligområdet.

    Så jeg så meg litt mer rundt.

    Og jeg gikk over gata.

    Og ‘plutselig’ så la jeg merke til, at det var en gangvei, (som var litt gjemt liksom), nokså høyt oppe.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 37.

    Her er mer om dette:

    PS 38.

    Etter å ha gått over ‘høyde-gangveien’.

    Så gikk jeg litt ‘borti der’.

    Og min far og onkel Håkon, dro meg noen ganger med, til Mjøndalen, (på 80-tallet).

    Og der hadde de en bro, som kun en bil kunne kjøre over, av gangen.

    (Så man måtte vente.

    Hvis det dukket opp noe møtende trafikk.

    Noe sånt).

    Og jeg kom til en lignende bro, og begynte å lure på kjøremønsteret der, osv.

    Og om den broa også var for fotgjengere.

    (Jeg kan ikke huske, fra Oslo, (hvor jeg bodde fra 1989 til 2004).

    At jeg noen ganger lurte på, om det var lov å gå, der og der.

    Så Sandvika blir kanskje litt mye bygda, for meg.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Her er mer om dette:

    PS 40.

    Mens jeg stod og lurte på, om den ‘falleferdige’/lave broa, også var for fotgjengere.

    (Det var også et slags veiarbeid-skilt der, (i veikanten), osv.

    Like før brua.

    Så det var ikke så mye plass å gå på der.

    For å si det sånn.

    Og det var ikke noe ordentlig fortau, (eller gjerde), på brua.

    Må jeg si.

    Og som man kan se på bildet i PS 37.

    Så var det liksom gjengs der, at det ikke var lov/lurt/mulig å gå, langs veien, (over elva).

    For å si det sånn).

    Så dukka det opp, en ‘elg’, (som gikk etter TomTom, eller noe lignende), der.

    Og jeg gikk da over gata.

    Og jeg så da, at elgen, gikk over brua.

    Og så begynte jeg å elge, på elgen, (over brua), da.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    På Jula, så var det en neger med sønn.

    Som liksom var ‘timet’ til meg, (og elget).

    Så det ble som det på Nav.

    (For å si det sånn).

    At Putin, (for eksempel), hadde sendt de.

    (Noe sånt).

    Og jeg har aldri handla på Jula før.

    (Selv om jeg la merke til at de hadde en butikk, mellom Larvik og Østre Halsen, ved Lågen, (det blir vel muligens Vestre Halsen), våren 2015.

    Og jeg har også fått reklameaviser fra Jula, i posten.

    For å si det sånn).

    Men Jula var større enn Clas Ohlson, (må jeg si).

    (Og de hadde noen ‘Ikea-aktige’ snarveier der.

    Som kanskje gjorde sitt til, at man mista litt oversikten, (noen ganger), hvis man leita etter noe der.

    Noe sånt).

    Og jeg fant støvsuger-avdelingen, (hvor de også hadde noen få robot-støvsugere, blant annet), osv.

    (Etter å ha først funnet en sprayboks med CRC-olje, (som jeg også hadde på handlelappen), til halv pris.

    For dørene/dørhåndtakene her, har knirket/pepet veldig, (i mange måneder nå).

    Og jeg kjøpte vel noe lignende olje, i Tuebrook, i 2017, (sånn som jeg husker det).

    Siden at dørene der, heller aldri hadde blitt smurt, liksom.

    (For å si det sånn).

    Og det følger med, et sånt ‘sugerør’, med CRC-sprayboksen.

    Og da er den CRC-en fin, til å olje dører/dørhåndtak med, osv.

    (Man må bare tørke bort rennende olje, med noe tørkepapir.

    For eksempel).

    For det at dører knirker/piper veldig.

    Det er vel ikke det helt store.

    For å si det sånn).

    Men varmovner stod ikke ved støvsugere, osv.

    Så jeg måtte gå en del fram og tilbake der, (i den ganske store butikken), da.

    Og om de hadde handlevogner, det fikk jeg ikke helt med meg.

    For jeg ble litt kvalm, av de ekle/teatralske ‘Kaffer-negerne’, (som svenskene visst sier, noe jeg har blogget om tidligere).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Og da jeg kom til kassa.

    Så var det, en enda svartere neger der, (som muligens var mer vill liksom, enn ‘kaffer-negerne’, (som også elga på meg, ved kassa)).

    Og han ‘kassa-negeren’ sa høyt/hardt: ‘Heisann’ til meg.

    (Noe sånt).

    Og de hadde ‘rumpe-kasser’, (som på OBS Alnabru).

    (Hvor kassamederbeideren står med rumpa, mot kundene, (i et slags hull, (eller grop), mellom frambåndet og bakbåndet).

    Istedet for å være plassert, på den andre sida, av frambåndet.

    For å si det sånn).

    Så jeg vet ikke om det var derfor.

    (Og at jeg ble litt satt ut/overrasket.

    Av denne ‘rumpe-demonen’.

    For å si det sånn).

    Eller om det var fordi, at jeg hadde gått rundt mye der.

    Og at esken til varmovnen, var rimelig glatt.

    Men jeg klarte å gleppe varmovnen litt, da jeg la den, oppå frambåndet, (husker jeg).

    (Jeg bar jo også på CRC-boksen.

    Og den ‘russiske’ Gresvig-bagen.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 43.

    Her er mer om dette:

    PS 44.

    Enda mer om dette:

    PS 45.

    Og enda mer om dette:

    PS 46.

    Ruter-billetten, (som varte i 90 minutter), hadde vel gått ut.

    Så jeg tenkte, at jeg kunne ta Ikea-bussen, tilbake til Oslo.

    (Som jeg gjorde uka før.

    Da jeg hadde tannpine).

    Og så tenkte jeg, at en billig selters-flaske, (de selger halvannen-litere, til en drøy femmer, (på Kiwi)), hadde vel greit å ha med seg).

    (For det er et stykke å gå, til Ikea).

    Og jeg gikk derfor innom Kiwi Sandvika Kino.

    Og da jeg gikk inn, i kjøle-rommet der.

    (Som uka før).

    Så var det sånn, at en slags nynazist, (med Helly Hansen-jakke, (med ‘HH’-logo på, (som også kan leses som ‘Heil Hitler’, noe avisene vel skrev om, for noe år tilbake))), elga på meg.

    Så jeg måtte gå en runde ekstra.

    (For å finne en kald halvannen-liter cola, (det stod på handlelappen min, så jeg tenkte etterhvert, at da ble det mindre å bære).

    For ei Kiwi-leder-dame, (med trange klær), hadde visst satt noen varme First Price Cola-flasker foran.

    (Kunne det virke som).

    Og jeg la også merke til, at Kiwi sin EMV-cola, nå var cirka fem kroner billigere, (den koster 16.90 pluss pant, så jeg på kvitteringa), enn Rema sin Grans-cola, (som fortsatt koster 22.90 pluss pant, la jeg merke til, så seint som 10. april).

    Så hva driver Rema med her?

    (Rundt 2014 deromkring.

    Så kosta vel EMV-cola 9.90 pluss pant, (på Kiwi og Rema).

    For å si det sånn.

    Selv om man vel har begynt med ‘russiske’ sukker-avgifter etter dette.

    Noe sånt).

    Og det kan kanskje være sånn, at denne lavere EMV-cola-prisen til Kiwi.

    Er noe slags påske-tilbud.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 47.

    For å slippe å stå bak han nevnte nazisten, (som muligens spilte gateteater), i en lang kassakø.

    (Og for å slippe å dra innom Kiwi Ensjø.

    Hvor de har en Checkpoint/’kjøpepunkt’-alarm, som alltid piper mye).

    Så tenkte jeg, at jeg kunne jo handle, det som stod, på handlelappen min, (av Kiwi-varer), i samme slengen.

    (Selv om jeg skulle med Ikea-bussen).

    Og som sagt så gjort.

    Men de var utsolgt for Kiwi/Norgesgruppen-kulepenner, (som også Nav bruker forresten, noe som vel er ‘merksnodig’/dumt, siden at Nav da muligens sier, at Kiwi-kunder rapper pennene deres).

    (For den Kiwi-pennen, som jeg skrev søknadene med.

    Den var egentlig litt ødelagt.

    For å si det sånn.

    Men mange Kiwi-butikker, (som Kiwi Sorgenfrigata vel, hvor jeg handla, første april), er ofte utsolgt, for kulepenner.

    Så det er ikke bare-bare å kjøpe nye heller, (for Rema og Extra slurver også, med dette).

    For å si det sånn).

    Og det var ikke bare sånn, at det var utsolgt/tomt, (i hylla), for Kiwi-penner.

    Men de hadde ikke laget plass engang, i hylla, for denne varen.

    Så de er liksom ‘surre-huer’, (må man vel nesten si), i denne butikken.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 48.

    Her er mer om dette:

    PS 49.

    Trafikken gikk tregt mot Ikea, og da jeg kom fram til Ikea, så så jeg, at det visst hadde vært, en slags trafikkulykke, (uten personskader så det vel ut som), på E18:

    PS 50.

    Her er mer om dette:

    PS 51.

    Her hadde nok de norske Ikea-folka fått skjenn, hvis Ikea-grunnlegger Kamprad, fortsatt hadde levd, og sett hvor dårlige de var, til å fikse busser, som ser ut som, at de holder på falle fra hverandre:

    PS 52.

    Det er også sånn, at når Ikea-bussen dukker opp.

    Så kan man lure på, når det er ‘lov’, å gå på bussen.

    (Man ønsker jo ikke å få skjenn.

    Av fremmedspråklige/morske buss-sjåfører.

    Fordi at man går på bussen for tidlig.

    For å si det sånn).

    Så de kunne kanskje, hatt en plass, for avstigning.

    Og en annen plass, (noen meter bortenfor), for påstigning.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 53.

    UFF prøver visst å ta innersvingen på H&M ved å ha mer vovede utstillingsdukker:

    PS 54.

    Rema Ensjø har begynt, med plast-handlevogner, (i to forskjellige utgaver vel), som de har inne, i selve butikken.

    Og så lar de det gro møkk, på de gamle ‘mynt-løsning-handlevognene’, utafor butikken.

    Det tar seg ikke ut.

    (Må man vel si).

    Her burde de enten fjerne de ‘gammeldagse’ handlevognene.

    Eller begynne å vaske de regelmessig.

    (Noe sånt).

    For det ser jo ut som noe fra en amerikansk ‘spøkelses-by’, (i Vinland), eller noe lignende.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 55.

    Her er mer om dette:

    PS 56.

    Det kan virke som, at de som jobber der, mangler litt ‘butikk-gener’, når det ser sånn ut, i handlevognene:

    PS 57.

    En mor og datter, begynte å ‘elge’ på meg, ved handlevognene, og seinere så begynte de, å liksom pakke meg inn, (for å si det sånn):

    PS 58.

    Denne butikken var utsolgt, (som vanlig), for de 800 gram-pakningene med skinnfrie kjøttpølser, (fra Nordfjord), som Rema pleier å ‘skryte’ av, i kundeavisene sine, osv.:

    PS 59.

    Mot slutten av handlerunden, så var det ‘åpningsdag’ liksom, i ‘potetgull-midtgangen’:

    PS 60.

    Her er mer om dette:

    PS 61.

    Enda mer om dette:

    PS 62.

    At ‘butikk-trapp-tomkassene’ står sånn, vitner vel også litt, om mangel på ‘butikk-gener’, (jeg pleide å sette de, oppå topphylla, (på Rimi Nylænde), når jeg/vi ikke brukte de, husker jeg):

    PS 63.

    Man kan også se, (på bildet ovenfor).

    At det står ymse varer, (som dopapir/tørkepapir og dobørster), rett på gulvet, (uten noe display, under seg).

    Og det kan visst distriktsjefer/vaskefirmaer klikke av, (husker jeg, fra Rimi Nylænde).

    Så det å plassere varer sånn, er kanskje en litt tvilsom praksis.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 64.

    Prisen på dobørster vil visst Rema, at skal være en overraskelse, (fram til man kommer til kassa):

    PS 65.

    Det var forresten det samme, med feiebrett-sett, (fra Jordan vel), til cirka 300 kroner, (var det vel), i denne butikken, (for noen måneder siden), mener jeg å huske.

    At disse feiebrett-settene, manglet pris-merking.

    Og kundene fikk seg da en overraskelse, (eller muligens et sjokk), når de kom til kassa.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 66.

    Enda et eksempel på manglende butikk-gener, (i Rimi så ble vi ‘manet’ til, å ikke la papp/vogner stå i veien for kundene, her og der, i butikken):

    PS 67.

    Enda mer om dette:

    PS 68.

    Denne butikken, var også utsolgt, for billig shave-gel, (mener jeg å huske).

    Eller, det var vel sånn.

    At det stod så mange kvinnfolk, i denne midtgangen, (som elget fælt, (og liksom gikk/løp meg ned), spesielt i forkant av at jeg tok bildet, i PS 60).

    At jeg tok feil barberskum-type.

    (Det var nok sånn, at det stod noen barberskum, (av merket Tusk), der hvor billig shave-gel, (også av Rema sitt EMV-merke Tusk), skulle ha stått.

    Og det la jeg ikke merke til, (da jeg tok varen).

    Siden at det var så mange kvinnfolk, som svirra rundt der.

    Det var ikke sånn, at de stod ved vogna si, og så sendte de kanskje ei, for å finne potetgull, (siden at jeg også stod like ved potetgullet).

    Neida, alle tre svirra rundt, (som gærne), må man vel si.

    Så det var liksom som, at de prøvde å få meg til å få hjerteattakk, (eller noe lignende), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 69.

    Han i kassa, minna forresten, om Jokke i Pondus, (må man vel si).

    Så det var muligens noe slags gateteater.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 70.

    Denne butikken, har også, noen slags skumle ender utafor, som prøver å rane kundene, for matvarer:

  • Mer fra Norge

    På lørdag, så dro jeg, ned til sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Kiwi Ensjø, så skulle jeg pante, noen tomflasker.

    Og da skjedde det, at det kom en kar, som skutt ut av en kanon.

    Dette var en kiosk-kunde liksom, (som ikke hadde handlevogn eller handlekurv).

    Og det så ikke ut som, at han ‘berme-karen’, skulle bremse.

    Så jeg flytta meg.

    (For jeg hadde ikke fått åpna bagen min enda.

    Denne karen kom rett etter meg, og i full fart.

    Som om noen hadde sendt han etter meg.

    For å ‘sprenge meg’, liksom.

    Og klokka var cirka kvart på elleve.

    Så det var litt seint.

    Og da er ‘elging’ enda mindre populært enn på ettermiddagen.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Mens ‘berme-karen’ panta sine flasker, så kikka jeg litt, på en to-pakning, med Folkets Pizza.

    (En ny vare vel).

    Men denne har jeg blitt matforgifta av tidligere, (når det gjaldt en ‘firkanta’ en-pakning).

    Men jeg venta på at ‘berme-karen’ skulle bli ferdig, da.

    Og ikke nok med at han jagde meg fra flaskeautomaten.

    Men han skulle absolutt også ‘elge’ mer.

    Da jeg stod ved pizza-disken.

    Så skulle denne ‘roboten’ absolutt gå mellom meg og en søyle.

    Istedet for å gå i den midtgangen, (på den andre siden av søylen), hvor det var mer plass.

    (For å si det sånn).

    Så det var antagelig noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Da jeg jobba i Rimi, (fra 1992 til 2004), så lærte vi, (det var kanskje Hilde fra Rimi Hellerud som sa dette, på et personalmøte, på Rimi Nylænde, i 1994, må det vel ha vært), at vi ikke skulle la gjenglemte vogner med papp, stå igjen ‘her og der’, i butikken, (men det lærer de visst ikke i Kiwi):

    PS 5.

    Knoll og Tott tok noen ganger kyllingfett, på dolokket osv,. (var det vel), og deres etterkommere, har visst nå, fått jobb på Kiwi:

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    PS 8.

    I Rimi så hadde vi forresten, noen noen nokså drøye/store plastbeholdere, (som var engangs), med våt/sprit-servietter, ved flaskeautomaten.

    Og det hadde kanskje funka bedre, mot sånne ‘Knoll og Tott-greier’.

    For mens jeg vaska bort ‘Knoll og Tott-greiene’.

    Så begynte en Kiwi-ansatt, å ‘elge’ på meg.

    Så jeg måtte ta ut øreproppene, (jeg hørte på musikk), husker jeg.

    For han Kiwi-karen var så nærgående, (og skulle liksom sprenge meg, kunne det virke som).

    Det er mulig at han Kiwi-karen var ‘førstemann’ i kassa.

    Og så skulle han pante to halvliter-flasker med brus.

    Og han skulle også helle ut slunken, (før han panta).

    Så han ville bruke vasken ‘min’, da.

    (For å si det sånn).

    Han var nok stressa.

    I tilfelle det hadde dukka opp en kunde i kassa, mens han var ‘caught out’, (og ikke passa på kassa/kassaområdet), liksom.

    (Kunne det virke som).

    Og dette var også en litt latterlig fremtoning, med svær/feit/rund rompe, (som kanskje minna litt om Espen Sigmund fra Rimi Langhus), husker jeg at jeg tenkte.

    (For jeg lurte på om jeg skulle ta et bilde av vedkommende.

    Siden at han hadde elga på meg, (ved flaskeautomaten).

    Mens han dreiv og skulle inn, på lageret, (og chatta med noen der)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    I Rimi så var det sånn, (ihvertfall på Rimi Nylænde).

    At de ansatte satt sine tomflasker, i noen tomkasser, inne på lageret.

    (Muligens for å unngå ‘stress-panting’/sprenging av kunder.

    Og så brukte vi vel de pengene, (fra ‘ansatte-tomflasker’), til ekstra drikkebonger, på julebordet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Jeg skulle ha dusjgele, osv.

    Men en middelaldrende pakkis, lagde propp, i hygiene-hylla, veldig lenge.

    Så det var muligens noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Enda mer om dette:

    PS 14.

    Og enda mer om dette:

    PS 15.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 16.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 17.

    Da han pakkisen endelig var ferdig.

    Så kunne jeg ta First Price dusjgele, osv.

    (En vare jeg har handla på Kiwi.

    Siden jeg flytta tilbake fra England, i 2014.

    Og den varen stod på handlelista mi.

    Og Rema har ikke en lignende vare, (kun noe de kaller: ‘Dusjkrem’).

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at han ‘Espen Sigmund’, igjen var ute av kassa si.

    Og så sa han til meg, (som var helt på slutten av handlerunden min, og jeg stod da heller ikke langt unna kassa).

    At de stengte om tre minutter.

    Men jeg har jobba med å stenge butikker, (og fått opplæring osv., om det, i Rimi, og jeg husker også litt om hvordan OBS stengte).

    Og hvis jeg hadde sagt til en kunde, at vi stenger om tre minutter.

    Så tror jeg at jeg hadde fått sparken.

    (For å si det sånn).

    Så jeg ble litt irritert/provosert.

    Og det var vel derfor, at jeg tok et bilde, av han ‘Espen Sigmund’, (som jeg etterhvert la merke til, at var nesten som en bodybuilder, på overkroppen).

    (Og han ‘Espen Sigmund’ hadde heller ikke navnskilt.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    PS 19.

    Da det var min tur i kassa.

    Så spurte jeg han ‘Espen Sigmund’, om det ikke het seg, at man skal få handle ferdig.

    (Jeg har jo blogget litt om stenging av butikker også.

    For å si det sånn.

    Og sånn er det vel på Vinmonopolet, for eksempel.

    At man slipper inn fram til stengetid.

    Og så får man handle ferdig, (noe som tar litt variabel tid, ettersom hvor hvor lang kø det er, for eksempel)).

    Og ‘Espen Sigmund’ sa at det var sånn, men de ville stenge så tidlig som mulig.

    Og da svarte jeg, at det han sa, ikke ga så mye mening.

    Og jeg sa også, (mens jeg pakka varer), at Rema, (som ligger rett over gata), stenger tolv.

    Hvorfor stenger da Kiwi elleve.

    Det kunne han ikke svare på, (sa ‘Espen Sigmund’).

    Men når Rema, (rett over gata), stenger en time seinere.

    Så skulle man vel tro, at Kiwi da, ville være, veldig ydmyke/runde, rundt stengetid.

    (For å si det sånn).

    De ser vel på Rema, som sin konkurrent.

    Og de skammer seg vel kanskje, når de ikke konkurrerer, når det gjelder åpningstid.

    (Og liksom er dårligere enn Rema.

    (Kiwi blir jo da ‘russiske’ liksom, (når de stenger en time tidligere, enn sin konkurrent rett over gata), må man vel si).

    På det området.

    For å si det sånn).

    Så denne ‘aggressive’/frekke stenginga, til Kiwi.

    Den var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Det var også sånn, at han pakkisen, (som vel har hetegenser, (en slags ‘gangster-mote’ vel), ser jeg nå på bildene).

    Han plasserte seg sånn.

    Da han pakka varene.

    At han tok opp plassen, for begge båsene.

    (Istedet for for eksempel å trekke bort, fra bås-skilleren.

    For å si det sånn.

    Så han pakkisen, skulle kanskje, latt kone si handle.

    Noe sånt.

    Hvis ikke det var noe slags gateteater, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    På bildet ovenfor, så kan man jo se.

    At Kiwi har satt to kasser, for nærme hverandre.

    Sånn at kun en kunde, (ihvertfall av de klønete/keitete/teatralske), kan pakker varer, av gangen.

    (For å si det sånn).

    Og vanligvis, så ville jeg nok, ha venta, (med å gå til kassa), til at han ‘gangster-pakkisen’, (må man vel kalle han), var ferdig.

    Men siden at han ‘Espen Sigmund’ klikka.

    Både ved flaskeautomaten og når han skreik til meg, om at de snart skulle stenge.

    Så ble det sånn.

    At jeg liksom ble piska, til kassa.

    Før jeg egentlig hadde lyst til å gå dit, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Kiwi Ensjø har fortsatt en sånn ‘dronning Sonja-hylle’, (hvor det kan være fare for at noen river ned label-listen, på hylla overfor), der hvor First Price dusjgele står.

    (Muligens for at kunder som er reinslige/økonomiske, skal få hjerteattakk.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Rimi hadde forresten en slags grønn EMV-dusjgele, (som kosta 7-8 kroner, per flaske).

    (Mener jeg å huske, fra da jeg jobba, på Rimi Nylænde.

    Hvor jeg jobba fra 1993 til 1996, (som butikkmedarbeider/aspirant/assisterende butikksjef).

    Og fra 1998 til 2000, (som butikksjef)).

    Og den var muligens, mer frisk/sterk/parfymert/tyntflytende, (må man vel si), enn Kiwi sin.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Det var også sånn, at han ‘gangster-pakkisen’.

    (Caps og hettegenser, er vel gangster-mote, (ihvertfall for middelaldrende folk).

    Må man vel si).

    Han klagde på, at ‘Checkpoint-alarmen’ peip/blinka, hele tida.

    Og sånn har det også vært der, ihvertfall to-tre ganger tidligere, (når jeg har handla der).

    (Dette må vel ha vært ifjor, osv.

    Og jeg har også blogget, om dette).

    Men den alarmen var ødelagt, sa han ‘Espen Sigmund’, til pakkisen.

    Som om det var noe dagligdags, at den alarmen var sånn.

    Men da er det vel egentlig, som et slags galehus der, (må man vel si).

    (Når de mer eller mindre alltid, har en ‘Checkpoint-alarm’, som går amok.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Da jeg gikk ut av butikken.

    Så spurte jeg han ‘Espen Sigmund’.

    (Som stod og holdt de elektriske dørene åpne, med kraft.

    Istedet for å vippe på en bryter.

    Så det ble jo som enda mer galehus, for å si det sånn).

    Om hvem som var butikksjef der.

    (Siden at han ‘Espen Sigmund’ ikke klarte å svare for Kiwi.

    Når det gjaldt stenging/åpningstid, osv.).

    Og det var en som het Thomas, (mente ‘Espen Sigmund’).

    (Eller dette spurte jeg om, mens jeg pakka varer.

    Var det vel.

    Da ‘Espen Sigmund’ ikke kunne svare på hvorfor de stengte en time tidligere enn Rema-butikken rett over gata).

    Og jeg har sett en annen kraftig kar der, (med tatoveringer), som pleier å stenge.

    Men Thomas er vel et kristent navn.

    Så er det den nye moten, på bedehusene, å ha tatoveringer, liksom.

    Hm.

    Og ikke navnskilt, og tatoveringer.

    De er liksom litt, som en bande, de som jobber i denne butikken, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Det er også sånn.

    At når jeg ser på Kiwi-kvitteringa nå.

    Så står det: ‘*** KORREKSJONS GJENPART ***’.

    Og det er visst fordi, at kassereren tok, en: ‘Korr. sist’.

    (Eller: ‘Korr. siste’, som vi vel sa, i Rimi/OBS).

    Noe som betyr, at kassamedarbeideren slo inn en for mye av en vare: ‘Søppelposer’.

    For så å korrigere ut den feilen.

    Og det var en ganske vanlig hendelse, i gamle dager.

    (At man slo en vare for mye, som man så korrigerte ut).

    Og Rimi og OBS hadde ikke noen rutiner, i forbindelse med dette.

    Men Kiwi er tydeligvis mer ‘nazister’.

    For de har visst et eget skjema, for korr. siste, hvor det står linjer for navn, telefon og kasserer.

    Så det er muligens noe tull, (vil jeg si).

    Det er mulig at OBS hadde noen lignende rutiner/skjema, for feilslag, (som ikke er det samme som korr. siste).

    Men Rimi hadde ikke noen sånne skjema, (sånn som jeg husker det).

    Men reserveløsningene, (til blant annet OBS), som dukket opp, (på 90-tallet), når bank-terminalene var offline.

    De så noe lignende ut, som denne Kiwi-kvitteringa mi, (fra lørdag).

    (For å si det sånn).

    Og det var jo sånn, at kassamedarbeideren, stod i kassa, istedet for å sitte.

    Så det kan kanskje ha vært grunnen til, at han ‘surra’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Her er mer om dette:

    PS 30.

    På Rema Ensjø, så har de visst bytta ut, de reine/nye plast-handlevognene, med noen som er grunnere/mer møkkete, (kan det virke som):

    PS 31.

    På Rema så var det sånn, at en utlending/’svarting’, med en gulvvask-maskin.

    Han nærmest fotfulgte meg, gjennom butikken.

    Og jeg handla, for flere dager.

    Så det ble som noe stress, (må jeg si).

    Og en eldre mann hadde kanskje fått hjerteinfarkt.

    (Noe sånt).

    For de var utsolgt for Nordfjord kjøttpølser uten skinn, (som til og med står i et av de nyeste kundebladene til Rema, (det for 11.3 til 17.3), la jeg tilfeldigvis merke til, (og dette er vel ny vare, som Rema begynte med, i fjor, til 25 kroner, for 800 gram, så det er/var veldig billig og næringsrik mat, (av god kvalitet), da)).

    Så jeg måtte finne på noe annet, å kjøpe, (enn det på handlelappen).

    Så jeg måtte konsentrere meg litt, da.

    Og det var ikke så enkelt, når jeg hele tida, nesten ble kjørt ned.

    Av en gulvvask-maskin.

    Så det var litt i den samme gata som terror.

    (Må man vel si).

    Og vaskemannen hilste/nikka liksom, en av gangene, som jeg flytta meg for han.

    Men han var muligens, rett fra jungelen.

    For han hadde ikke noe forstand på kundeservice, (virka det som).

    Sånn som han liksom kjørte ned folk, hele tida.

    Så hva Reitan/Rema driver med, når de vasker butikkene på den måten.

    Det kan man nok lure på.

    Og det var som at han vaskeren bevisst fulgte etter meg og.

    For han kjørte meg nesten ned, gang på gang.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Her er mer om dette:

    PS 33.

    Enda mer om dette:

    PS 34.

    I kassa, så var det sånn, at det var en middelaldrende pakkis, foran meg, der og.

    (Det var fullt av ‘kiosk-kunder’, i butikken.

    (Blant annet en ung neger, som ‘elga’ på meg, (bak ryggen min osv.), mens jeg gikk rundt der.

    Husker jeg).

    Så det var mer folksom enn på Kiwi, (for å si det sånn).

    Selv om det var seinere.

    Men folk på Ensjø, (dette var vel kun snakk om nye landsmenn), synes kanskje at det er artig, å handle kiosk-varer, seint på lørdagskveldene.

    Hva vet jeg).

    Og jeg lurte på, om det var den samme pakkisen, som på Kiwi.

    Og pakkisen spurte også han i kassa, om alt mulig.

    Og jeg lurte da på, om pakkisen apet meg, på Kiwi.

    (Siden at jeg ble provosert/irritert der, på grunn av frekk/aggressiv/lite kundevennlig stenging.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Det var også sånn, da jeg skulle sette fra meg handlevogna.

    Så stod det, en slags boms, med rastafletter vel, like bak/ved handlevognene.

    Så jeg satt bare fra meg vogna, ved frukta.

    (For å si det sånn).

    For han bomsen stod bare og glante/observerte der.

    (Eller om han surfet/ringte).

    Og han hadde vel ikke handla noen varer.

    Så han fikk jeg ikke helt til å passe inn der, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Her er mer om dette:

    PS 37.

    Enda mer om dette:

    PS 38.

    Kassamannen på Rema.

    Han lempa forresten neste kunde-skiltet oppå frambåndet.

    Da jeg dukka opp, ved kassa.

    Og det er vel ikke normen, (vil jeg si).

    I England, var alle karfolka nøye med, å legge på plass det skiltet, etter seg, (hadde jeg inntrykk av).

    Men så ikke ‘pakkis-kunden’.

    Og at kassafolka hiver det skiltet, oppå frambåndet.

    Det er ikke helt vanlig, (vil jeg si).

    Så det var nok noe tull/gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Og kassamannen skulle absolutt si ‘hadet’, (virka det som), selv om det var seint på kvelden.

    Og det er ikke del av kassamedarbeider-drillen, (såvidt meg bekjent).

    Så dette var en slags klam kassamedarbeider, (må man vel si).


    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På lørdag kveld, så tok jeg t-banen, til Ensjø, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg gadd ikke å stresse.

    Så jeg var, på t-banestasjonen, (på Bekkestua), cirka et minutt, etter at t-banen hadde gått.

    Og jeg var aleine, på plattformen, da jeg dukka opp der.

    Men en ‘mørk en’, sneik seg liksom inn på meg.

    (Etter at jeg hadde sitti der, i cirka ti minutter).

    Selv om dette er en lang plattform.

    (For å si det sånn).

    Så det var litt ‘merksnodig’, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Kiwi Ensjø hadde masse søppel stående, (på gulvet), ved flaskeautomaten, så her har denne butikken problemer med, at de ikke tømmer iglo-ene sine ofte nok, (kan det virke som):

    PS 4.

    Kassadama, (som minna litt om Lene Christin ‘Dverge-Lene’ Larsen, (fra Matland/OBS Triaden), etter at hu hadde tatt kjempemange soltimer).

    Hu var på en slags ‘safari’, rundt om i butikken.

    Så hu passa ikke kassa si, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg vet ikke om jeg kjøper disse ‘propp-folka’, på Rema Ensjø, (for det pleide å selge lite brød, om kvelden, (sånn som jeg husker det, fra min tid som butikkansatt), og hvem står lenge og leser handlelappen sin på en ‘allfarvei’ liksom):

    PS 6.

    De vaska butikken.

    (Selv om det var en time til stengetid).

    Og han med ‘gulv-vaskemaskinen’ gikk rett på/mot meg, flere ganger.

    Så jeg ble litt surrete, av å handle der.

    (Må jeg si).

    Og jeg glemte å kjøpe billig Grans-cola, (selv om det stod på handlelappen).

    Så jeg måtte gå to ganger, (i kassa), husker jeg.

    (For jeg la merke til, at jeg hadde glemt å kjøpe cola.

    Mens jeg pakka varene.

    Og da hadde det blitt en litt kjedelig/stusselig helg, (uten cola/brus).

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Den frossenpizzaen, som jeg har i handlevogna, på bildet i PS-et ovenfor.

    Det er en pepperoni-pizza, til 36 kroner.

    Og den var det dårlig/råtten paprika på.

    Så jeg måtte ta av paprikaen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    En gruppe nordmenn, som kom etter meg, til Ensjø t-banestasjon, kalte dette for ‘en drikkebuffet’:

    PS 10.

    På t-banen, så fant jeg, en ledig sete-gruppe.

    Men noen ungdommer, gikk på t-banen, på Jernbanetorget, (var det vel).

    (Og to unge norske damer, (som virka fulle), gikk av, på Grønland.

    Men denne t-banen går mellom Mortensrud og Kolsås.

    Så det var muligens såkalte ‘pakkishorer’.

    Som de sier).

    Og hu ene hadde et hakk, i panna.

    Og hu satt seg ovenfor meg.

    (Dette var ei brunette, i slutten av tenårene muligens).

    Og ei blondine, satt seg til høyre for meg.

    Og en med sykkelhjelm satt seg ved siden av brunetta.

    Og hu brunetta, hadde slått seg i hue, (trodde jeg).

    For hu prøvde å løfte på beina sine.

    Siden at hu hadde skadet beinet, (trodde jeg).

    Og da møkka hu til buksa mi, flere ganger.

    (For hu hadde mye møkk, under skoa).

    Og hu la tilslutt beinet sitt, i fanget, til han med hjelmen.

    Og så gikk de av, på Nasjonalteateret.

    Og jeg tenkte, (på veien hjem), at det var kanskje Halloween.

    Og det var det vel.

    Så hva dette skulle bety, det veit jeg ikke.

    (Hu brunetta hang også først med huet.

    Sånn at jeg fikk det lange håret hennes over henda mine, osv.

    For å si det sånn).

    Men jeg hørte på walkman.

    Så jeg hørte ikke, hva disse folka snakka om.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Da jeg gikk av t-banen.

    Så var det en svær gjeng, som jeg lot gå før meg.

    (Siden at jeg bar på mye matvarer).

    Men noen av disse skulle muligens pisse der, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    For jeg måtte gå forbi denne gjengen igjen, (nesten med en gang).

    (Husker jeg).

    Og da jeg kom hjem.

    Så var det sånn.

    At en hel gjeng, med ungdommer, kom ut, av leiligheten, til naboen.

    (Han som har ‘halve Afrika’ i rotting-sofaen sin.

    For å si det sånn).

    Og det var som da han Bori angrep meg, (som om det var en tysk veisperring, under krigen).

    For da jeg kom hjem.

    Så la jeg fra meg matvarene.

    Og så tok jeg ut søpla.

    (På St. Hanshaugen osv., så pleide jeg, å ta ut søpla, på veien ut.

    Men de søppelkassene her, er sånn, at man trenger tre armer liksom, for å bruke de.

    En arm for å holde søppelposene, en arm for å trykke søppelposene en av gangen gjennom et ‘koøye’, og en tredje arm for å holde ‘koøye-lokket’ åpent.

    Så det er så kronglete, å hive søpla.

    At jeg har ofte pleid, å istedet hive søpla, etter at jeg har kommet hjem).

    Og ei dame sa, (til noen andre ungdommer), mens jeg gikk, til søppelkassene.

    At. ‘Dere er mine ladyboys’.

    (Noe sånt).

    Og ei dame, (muligens den samme), spurte meg: ‘Vet du om noen som sjører fra Bekkestua’.

    Og jeg sa bare nei.

    Selv om det faktisk stod en bil, og ‘hang’, ved innkjøringa, til borettslaget.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Da jeg begynte på denne bloggposten.

    Så var det noe bråk utafor kjøkkenet.

    Og det var en hagegartner, som dreiv med noe.

    Så disse hagegartnerne, har holdt på, i mer enn to uker nå.

    (Blir det vel).

    Uten at jeg har fått noe informasjon, om at det skulle foregå, noe sånt arbeid her.

    Jeg snakka med de, på onsdag, for snart to uker siden.

    Og da skulle de bytte noen sprukne heller, (på oppdrag fra kommunen), sa de.

    Men de har også laget en grøft, (som de har fylt med singel), utafor kjøkkenet.

    (Noe de ikke sa noe om, på den nevnte onsdagen).

    Og nå bytta de et slags kumlokk, i dag.

    Og de raket ut noe gjødsel, (eller noe lignende), i plenen.

    (Noe sånt).

    Så de gjør mye rart, som jeg ikke har fått noe informasjon om.

    (Selv etter å ha snakket med de).

    Og hvor lenge skal dette fortsette?

    Hm.

    Nei, dette er ‘trespassing’, (som jeg har blogget om tidligere).

    Og Leieboerforeningen, Fylkesmannen og Sivilombudsmannen.

    De synes visst bare, at det er morsomt, at jeg blir terrorisert, på denne måten, (av kommunen, som ikke gir noen informasjon, osv.).

    Og på fredag.

    Så brukte de, en slags maskin, for å slå ned hellene, i jorda.

    (Den maskinen bråkte, som et slags trykkluftbor, (eller noe lignende).

    Noe sånt).

    Noen få desimeter fra der jeg satt, (i sofaen, i stua mi).

    Og den maskinen er jeg fortsatt litt ør i huet av, (må jeg si).

    Så dette er terror og en slags form for lobotomering, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Og de satt også på den maskinen, uten forvarsel.

    Så det var også et slags mordforsøk.

    (At de prøvde å få meg til å få hjerteattakk.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Man må ha hørselvern, for å være i nærheten av trykkluftbor, osv.

    Men når hagearbeidet utføres, uten av man får noen informasjon.

    Og uten at man har noen kontroll på hva som skal gjøres, (og når).

    (Og når det er rett utafor stuevinduet ens.

    Og man har sofaen like ved vinduet, på grunn av mobildekningen, til PC-en sitt internett).

    Så er det, en uting.

    Noe ikke Leieboerforeningen, Fylkesmannen og Sivilombudsmannen forstår.

    Så her blir man utsatt for skadelige ting.

    Uten at noen ‘vetle land-folk’ bryr seg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Jackhammer

    PS 15.

    Dette, (sånn ‘terror-hagearbeid’), er jo, hva Leieboerforeningen brenner for, å jobbe med.

    Hvis ikke, (hvis de er helt uinteresserte, i jobben sin), så burde de ikke ha leieboerforening, (mener jeg).

    Så her forstår jeg, enda mer, han Oklahoma-bomberen, i USA.

    For når disse, (Leieboerforeningen, Fylkesmannen og Sivilombudsmannen), ikke gidder å gjøre jobben sin.

    Så får man jo lyst til, å bombe de, tilbake til steinalderen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Det er også sånn.

    At i mer enn en uke nå.

    Så har de drivi, og pussa opp, i leiligheten over min.

    Så det høres ut, som at det er, noen slags kjempe-rotter, som tasser rundt der, (over huet mitt).

    (Noe sånt).

    Og hvor sannsynlig er det, at disse to ‘terror-prosjektene’, blir satt igang samtidig?

    Nei, da er det nok noen, (kommunen/mafiaen?), som har starta begge prosjektene.

    Som del, av et større prosjekt, som er spisset mot meg, (kan det nesten virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.