
PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:


PS.
Favør Holding, (som eide Storo Mat, hvor Paulsen jobba, på midten av 80-tallet).
Det er visst Staff-gruppen.
Som jeg jobba for, i Drammen, (på CC Storkjøp), skoleåret 1988/89, (det året jeg var russ, på Gjerdes videregående).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Paulsen, (som min Matland/OBS-kollega Knut Hauge ville ‘hype’, hver gang Paulsen var innom hypermarkedet, etter at han hadde slutta), jobba visst ‘bare’ som disponent/daglig leder på Matland, (mens på Rema Furuset, så var han vel eier/franchise-tager):

PS 3.
Artikkelen I PS-et overfor, er forresten fra Romerikes Blad, 23. mai 1989.
(Mens jeg fortsatt jobba, på CC Storkjøp, i Drammen).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det med dumpingpriser, på Matland.
Det kan forresten ha vært, det partiet/lasset med klementiner, som de solgte billig, (for 50 øre kiloen, eller noe lignende), rett fra gulvet.
(Noe jeg har blogget om tidligere.
Dette skjedde før jeg begynte på Matland/OBS Triaden.
Men sånne ting, var noen ganger tema, i spise-pausen.
Siden at det ofte var flere titalls folk på jobb samtidig der.
Så var det til tider ganske sosialt, på det største spiserommet, (de hadde også et mindre spiserom for ikke-røykere)).
Dette var vel et parti, som en frukt-grossist, holdt på å brenne inne med, (de hadde vel bestilt for mye, fra Spania eller Afrika).
Og så fikk Paulsen muligheten, til å kjøpe disse klementin-pallene, for en slikk og ingenting, da.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var jo sånn, i 1986.
At min kamerat Kjetil Holshagen dro med Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen hjem til meg, i Leirfaret, (på Bergeråsen).
Og han Øystein viste seg etterhvert å være min tremenning, fra Lørenskog.
(De hadde arvet en eiendom nede ved fjorden.
Og begynte da å være litt på Sand/Bergeråsen i ferier/helger).
Og Øystein sin adoptivmor var min fars kusine Reidun f. Zachariassen.
Og Kjetil Holshagen dro med Øystein opp til meg, (min far forlot meg da jeg var ni år gammel, for å istedet bo sammen med ei vestlending-trebarnsmor ved navn Haldis Humblen, som blant annet hadde et dansk ekteskap bak seg), så ofte.
At tilslutt så ble det til, at jeg også besøkte Øystein litt, ute i Lørenskog, (eller inne i Oslo, som jeg vel tenkte mer på det som, mens jeg bodde på Berger).
Og Øystein var en tøysekopp, (ihvertfall på den tida).
Han fortalte at han kalte ‘Ja-Mat’, (som nevnes i artikkelen overfor), for: ‘Nei-Mat’.
Og Maxi, (som kalte seg: ‘Den trivelige kjempen’, i reklamer), kalte han: ‘Den utrivelige kjempen’.
Og Triaden kalte han: ‘Tragedien’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.


Under førstegangstjenesten, (jeg var juli 1992-kontingent), så slutta jeg jo, på Matland/OBS Triaden, for å istedet jobbe, på Rimi Munkelia, (hvor min kamerat Magne Winnem var butikksjef).
Og omtrent samtidig, (eller litt seinere), så begynte han Rolf Løvdahl, å jobbe, for tidligere Matland-eier/disponent Paulsen, på Rema Furuset.
(Jeg mener ihvertfall at jeg så han der en gang, (ved frossenpizza-disken).
For å si det sånn).
Og en gang, noen måneder etter at jeg dimma, (noe jeg gjorde sommeren 1993).
Så hadde jeg skaffa min kamerat Glenn Hesler, et rom, på Ungbo Skansen Terrasse, (på Ellingsrudåsen), hvor jeg selv hadde bodd, siden sommeren/høsten 1991.
Og jeg husker at jeg da, (dette kan kanskje ha vært en gang i 1993), forklarte Glenn om, at jeg hadde kjøpt to Grandiosa-pizzaer, på Rema Furuset.
Men at jeg måtte kaste den ene.
Så om det var Cathrine Løvdahl, som hadde bakt den pizzaen, og så hadde Rolf lagt den pizzaen, foran meg, på Rema.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Han broren til Cathrine Løvdahl har visst hatt Rema-en i Sandvika:

Erik Ribsskog
| SV: Arne Paulsen/Fwd: Attest for OBS Triaden-jobbing, på 90-tallet |
Da jeg jobbet, (som kasserer og seinere også ferskvaremedarbeider), på OBS Triaden, i Lørenskog.
(Fra høsten 1990 til desember 1992).
Så var det sånn, at mens Forbrukersamvirket Lørenskog eide hypermarkedet.
(Forbrukersamvirket Lørenskog kjøpte hypermarkedet av Paulsen, (som startet Rema-butikk på Furuset-senteret), eller noe i den duren.
Og så eide de hypermarkedet på Triaden, i et drøyt års tid, vel.
Før de gikk konkurs, og Forbrukersamvirket Lillestrøm overtok.
Noe sånt).
Så var det en disponent, som ‘regjerte’, på Matland/OBS Triaden.
Og han het Nakkim, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Skjalg Nakkim het forresten han disponenten.
Fant jeg ut nå, når jeg søkte, på bloggen.
For det er med en e-post fra han, i Min Bok 2, forresten.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens Nakkim var disponent, på OBS Triaden.
Så måtte alle vi, (som jobba i kassa ihvertfall), på et slags smilekurs, i et møterom, (eller noe sånt), på OBS Triaden der, (husker jeg).
Og det var vel en foredragsholder, som var leiet inn, (av Nakkim vel), tror jeg, som holdt det kurset.
(Hvis det ikke var Nakkim selv, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det vi lærte, på det kurset, på OBS Triaden.
Det var at vi skulle være vennlige og tolerante, mot våre kolleger, når vi samarbeidet, da.
Vi lærte at det var menneskelig å feile.
Og at vi skulle være positive, og ikke liksom mobbe noen, for å ha gjort en enkelt feil, da.
Vi skulle heller prøve å være konstruktive, (og ikke destruktive), da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette kurset, på OBS Triaden.
Det må vel ha vært, i 1990 eller 1991 en gang, (vil jeg tippe på).
Og det vi lærte på dette kurset/møtet.
Det hadde jeg nok i bakhodet, resten av den tida, som jeg jobba, på OBS Triaden, da.
Og også i Geværkompaniet og i Rimi, (vil jeg nok tippe på).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens jeg jobbet som assistent, på Rimi Bjørndal, fra våren 1996 til høsten 1998.
Så ble jeg jo satt til å være tippeansvarlig der, (av butikksjef Kristian Kvehaugen), så og si hele den tida, som jeg jobba der, (som assistent), da.
Så jeg var jo nesten en mester i tippeavdelingen, (må man vel si), da vi fikk tipping, på Rimi Lambertseter, (hvor jeg jo jobbet som butikksjef), i 1999.
Men en gang, så ringte det ei ‘tippe-dame’, fra hovedkontoret, da.
(Og det hadde aldri skjedd, (såvidt jeg vet ihvertfall), den tida som jeg jobba, på Rimi Bjørndal.
At de på hovedkontoret ringte, for å klage på tippeoppgjørene mine, da.
Iløpet av de cirka to årene som jeg jobbet som tippeansvarlig der).
Og da var det en liten bagatell, (og knapt nok det, tror jeg), når det gjaldt et tippeoppgjør, som hu tippe-dama ringte for å klage på, da.
Og da var jeg bare vennlig og sa at det skal vi fikse, (eller noe sånt).
Og da begynte hu tippe-dama liksom å ‘jatte’ og latterliggjøre meg, (over telefonen da), husker da.
Og sa sånn, ‘ja, det er menneskelig å feile’, osv.
Og at dette hadde hu hørt mange ganger før.
(At det var menneskelig å feile).
Og jeg skjønte det, at de ikke var enige i dette, på hovedkontoret til Rimi, da.
Så jeg gikk skjenn, rett og slett, av hu tippe-dama, da.
Som var i en stabs-funksjon, på hovedkontoret.
Enda Rimi visste at jeg hadde jobba på OBS Triaden, før jeg begynte i Rimi.
Så da burde ikke jeg fått skjenn for å gjøre jobben min, sånn som jeg hadde lært det, på OBS, (mener jeg).
Men Rimi hadde visst en slags fascistisk filosofi, da.
(Omtrent som Hitler, eller noe sånt).
I Rimi var det visst ikke lov å være menneskelig.
I Rimi så skulle man visst ikke gjøre så mye som en eneste liten feil.
Og man ble liksom latterliggjort og ydmyket, da.
Enda jeg jo hadde gått tre år på handel og kontor.
(Og to år på NHI).
Og var data-økonom.
Og hadde hatt regnskap det første året, på handel og kontor, ihvertfall.
Og hadde bakgrunnen i orden.
Og jeg hadde jo også vært tippeansvarlig, i to år, på Rimi Bjørndal.
(Som en av mine ganske mange arbeidsoppgaver der).
Og jeg hadde vel klart den arbeidsoppgaven bedre enn de som hadde det ansvaret før meg, tror jeg.
(Ihvertfall fikk jeg det inntrykket selv).
Så Rimi var helt klart fascistisk de, vil jeg si.
(Eller de ble ihvertfall det, rundt årtusenskiftet en gang).
Hvis man skal dømme av hu tippe-dama, ihvertfall.
(Aud, eller hva hu het).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
En ting jeg tenker på, når jeg ser dette søket.
Det er det, at når man skal sende e-post til Rema/Reitan-gruppen, så blir man bedt om å sende det til et litt rart firma vel, som heter ‘Gladengen Drift’.
Men man ser jo her, at Reitan-gruppen har egen kontorfunksjon, hvor de sitter og googler butikkfolk, osv.
Og jeg har ikke fått svar, på en klage jeg sendte, på Rema, til det firmaet da, som heter Gladengen Drift.
Så jeg synes at det kanskje er noe litt ‘Lidl-aktig’, over organisasjonen til Rema.
De har liksom ‘outsourcet’ kontorfunksjonen, virker det som.
Men samtidig har de også et ‘ordentlig’ kontor.
Men kundene får ikke lov å klage til det ordentlige kontoret.
Det blir litt som Lidl, synes jeg, i min bok.
Jeg har gitt mye tyn til ICA.
(Det ligger kanskje litt i ryggmargsrefleksen min, siden de er svenske.
(Selv om det meste jo er enkeltepisoder, som jeg har gitt tyn til Rimi om, på bloggen, som ikke har noe med hvilket land som eier firmaet, å gjøre).
Men er Reitan noe bedre?
Hva vet jeg).
Jeg synes det begynner å bli en del, som jeg har funnet ut, om Rema nå.
– Det var problemer, som jeg fikk, på Rema Furuset, i 1993, da Helene og Carmen, tidligere kassasjefer, fra Matland/OBS Triaden, jobba der.
Og jeg fikk en Pizza Grandiosa, som var ‘hjemmelaget’, vil jeg si, med noe kjøtt som lukta vondt på.
Dette var nok noe ‘mafian’-plott, vil jeg si.
Så sånn var nok det.
For hu Helene reagerte på det, når hu satt i kassa, at jeg kjøpte Grandiosa hver dag.
Og så blir det tull med den ene Grandiosaen.
Da er det no gæernt, mener jeg.
Så sånn er det.
Mer da.
Jo, hu assistenten Hilde, fra Haugerud-området, som jobba på Rimi Nylænde, i 1994, før hu begynte som assisterende butikksjef, i Rema.
Hun tok med seg Rimi’s hemmelige varebok, da hun skifta fra Rimi til Rema, husker jeg.
Så sånn var det.
Med butikksjef på Rimi Nylænde, Elisabeth Falkenbergs velsignelse, husker jeg.
Men men.
Og nå også dette, med at Rema har to kontor, og at kundene må klage til et ‘liksom-kontor’ de har, (Gladengen Drift).
Jeg synes dette begynner å bli litt mye.
Nesten som Lidl kanskje?
Eller tar jeg feil?
Vi får se.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på noe som skjedde på Rema Furuset senter, i 1993
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Dec 9, 2009 at 8:40 AM | |
|
To: resepsjon@gladengendrift.no | ||
| ||
Skoleåret 1990/91, så hadde jeg et friår, fra NHI (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi).
Så da fikk jeg etterhvert en jobb, på OBS Triaden, i Lørenskog, mens det fremdeles het Matland der.
Det var kanskje 16-20 kasser der, det var stor supermarked, og jeg jobba i kassa da, siden jeg hadde jobba i kassa, på CC Storkjøp, i Drammen, ved siden av 3. klasse handel og kontor, i 1988/89.
Det var to ledere i kassaavdelingen, og hun ene var fra Finland vel, og pratet svensk, og het Helene.
Noen av oss som jobbet der, Knut, Lene, Liss, Fanny og meg vel, og sikkert noe fler ble bedt i 30-års dagen hennes, det må ha vårt i 1991 det da, hvis jeg husker riktig.
Hun andre kassalederen var der også, hun husker jeg ikke hva heter, men hun var litt prega av at sønnen hennes nettopp hadde dødd, hvis jeg husker riktig.
Det var vel på Grorud eller noe, tror jeg.
Og moren hennes var der husker jeg, og hun mener jeg å huske gjorde en del obskøne ting, hvis jeg husker riktig, jeg mener i hvertfall å huske at hun Lene nevnte det her da, hvis jeg ikke husker helt feil.
Så det var vel ikke så kult å ha bursdag da.
Men men.
Jeg begynte jo i Rimi, da jeg hadde juleperm fra militæret, julen 1992.
Da jeg var ferdig i militære, sommeren 1993, så hadde jeg noen uker sommerferie, da jeg drev litt med programmering osv., og søkte jobber da.
Da pleide jeg å handle på Rema på Furuset, siden det var den nærmeste billig-butikken da.
Og da hadde Helene begynt å jobbe der, nå som kassamedarbeider.
Og også han som var sjef på Matland, Paulsen, han var nå butikksjef på Rema på Furuset-senteret.
Den Rema-en var ganske nyåpnet, da jeg selv bodde på Furuset, i 1990/91, så var det bare en Mega forretning og en storkiosk på Furuset-senteret.
Nå bodde jeg på Ellingsrud, men det var lengst vest på Ellingsrudåsen, så det tok bare 10 minutter å gå til Furuset, på en sånn snarvei.
Men da ble jeg mobba av Helene i kassa.
Fordi jeg kjøpte en Pizza Grandiosa, og en 1.5 liter Coca-Cola, og en pose Tortilla-chips, og noe brød og skinke-pålegg osv.
Men altså det var en grandiosa, og en cola, og en pose tortilla-chips for hver dag da.
Og det klagde hu Helene på da.
Men samme det.
En senere gang jeg gikk der, og kjøpte omtrent det samme vel.
Så lagde jeg Grandiosa, når jeg kom hjem, til Ungbo i Skansen Terrasse da.
Og da var den ene pizzaen så vond, at jeg måtte kaste den.
Kjøttet smakte og lukta helt for jævlig, og pizzaen så heller ikke ut som en vanlig Grandiosa.
Og Grandiosa visste jeg hvordan så ut, for de hadde jeg pleid å spise flere i uka av, siden fattern begynte å kjøpe den, på begynnelsen av 80-tallet.
Og senere kjøpte jeg de selv, jeg fikk penger til å kjøpe mat for.
Så den måtte jeg kaste.
Og så lagde jeg den andre Grandiosaen, og den smakte vanlig.
Jeg husker at en butikkmedarbeider, med mørkt hår i 20-åra, tror jeg, stod og spanet på meg, den gangen, da jeg kjøpte den vonde pizzaen.
Jeg skjønte ikke hvorfor han så på meg, men han hadde vel god tid, tenkte jeg.
Da, synes jeg det nesten virka som at det var en slag familiebutikk, med Helene og en annen kassaleder fra OBS Triaden, en asiatisk dame, og jeg tror også han med mørkt hår kan ha vært en som før jobbet på Matland/OBS Triaden, uten at jeg skal si det sikkert.
Kanskje det var broren til hun som studerte jus, og som var niesa eller noe, til en som var butikksjef på Rimi Klemetsrud, før det senteret på Mortensrud ble bygget om.
Jeg var på jobbintervju der, den dagen han utenriksminister Holst døde.
Men han likte ikke meg, jeg sa noe om at OBS var vel greit, og det likte ikke han butikksjefen på Rimi Klemetsrud, så jeg fikk ikke den jobben, men jeg fikk en assistent-jobb på Rimi Nylænde etterhvert istedet.
Men samme det.
Så det virka for meg, som at den Rema-en på Furuset, var en butikk, hvor folka var nesten i familie, sånn at de kunne stå og spane på kundene, (selv om jeg så rimelig straight ut, vil jeg tro), hvis de ville, siden de var der hele dagen uansett.
Sånn virka det i hvertfall for meg.
Så om de var noe slags mafia, og tulla med Grandiosaen min da?
Det lurer jeg litt på nå.
Da, i 1993, så trodde jeg at det var at noen (en kunde), hadde lagt pizzaen ut av frysern, og at den hadde tint, og så blitt lagt tilbake.
Og at det var dette, som den vonde/fæle smaken kom fra.
Men nå tror jeg, at selv ikke en slik tining av Grandiosaen, ville ha ført til en så vond smak.
Så de, Paulsen og Helene og han med mørkt hår, som jobba på gulvet, må nok ha vært en slags mafia, vil jeg tro, som tulla med Grandiosaen.
Det er i hvertfall sånn det virker for meg.
Men jeg gikk ikke tilbake dit etter dette.
Da begynte jeg vel å handle på bl.a. Rimi i Jerikoveien, istedet, selv om det var omtrent dobbelt så langt.
Men sånn er det.