johncons

Stikkord: Rema Industrigata

  • Mer fra Norge

    Etter at jeg hadde vært på Mega Tøyen og Kiwi Ensjø, på onsdag 25. september.

    (Noe jeg har blogget om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/11/mer-fra-norge_16.html).

    Så gikk jeg, til Rema Ensjø, (rett over gaten for Kiwi Ensjø).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Rema Ensjø var utsolgt, for billige karbonader, og derfor dro jeg heller, til en annen Rema:

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Det er gakke vi som bestiller:

    PS 4.

    Noen har brukt Rema Parkveien sin sykkel-parkeringsplass som søppeldynge, (kan det virke som), og da skal vel fru Blom (eller Ola og Kari Nordmann), si fra liksom, til kassadama, som så sier fra til sjefen, (for å si det sånn):

    PS 5.

    Rema Parkveien var også utsolgt for billige karbonader, så det ble ikke noen handel der heller:

    PS 6.

    Da jeg jobba i butikk, (fra 1988 til 2004), så var tiggere noe som gikk rundt, (og tagg om småpenger eller sigaretter).

    (Vil jeg si).

    Men i våre dager, så sitter visst tiggerne, utafor butikkene, osv.

    (Som her utafor Rema Parkveien).

    Og det er det vel ingen butikker som ønsker, (å ha en tigger sittende utenfor), hvis jeg skulle tippe.

    (For det blir vel cirka, som med de ‘ludderne’, i Kiel, som står utafor butikkene, og røyker, (som jeg blogga om for noen dager siden).

    De skremmer bort kundene, (sånn at man får mindre omsetning).

    For å si det sånn).

    Så da er det kanskje litt rart, hvis tiggerne tørr å sitte sånn.

    (Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    På bildet ovenfor.

    Så kan man se, at Rema har en rampe, i en trapp.

    Og man burde kanskje kunne forlange, av en bra butikk, at de har inngang, på bakkenivå.

    (Noe sånt).

    For da jeg gikk inn der, så møtte jeg, tre unge damer.

    Og ble gående, i den rampa der.

    Så det blir kanskje litt russisk, med rampe i trapp.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Til og med måkene mister appetitten av Rema-maten:

    PS 11.

    På Rema Sporveisgata.

    Så hadde de flere vogner, med nedprisede varer.

    Dette er vel snakk om hyllevarmere, som Rema har tatt ut av sortimentet, (for å istedet få inn andre varer).

    Og da jeg jobba, som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004).

    Så måtte vi jobbe med sånt, hver dag/uke.

    Og det er en kunst, (må man vel si), å få hyllene/butikkene ryddige.

    Det er flere måter å gjøre dette på.

    Man kan få leverandøren, til å ta varene, i retur.

    (Dette avtales isåfall, av hovedkontoret, (med leverandørene).

    Og så gir hovedkontoret beskjed, til butikkene.

    Om hvordan dette skal gjøres).

    Eller man kan bruke ‘butikk-genene’ sine, og være litt kreativ.

    Sånn at man får plass til både den gamle og nye varen, i hylla.

    Og så når den siste varen, (av den som går ut), er solgt.

    Så setter man en annen vare, (av de som ikke har gått ut), på den plassen.

    Dette kan gjøres smidig.

    (For eksempel at den nye varen får tre faceinger/plasser.

    Og den gamle varen får en faceing/plass.

    For å ta et eksempel.

    Og når da den siste, av de utgående varene, er solgt.

    Så får den nye varen fire faceinger/plasser.

    Og man tar bort labelen, til den gamle varen, (som da har stått i label-listen en stund, med innbrettet bestillingsnummer)).

    (For eksempel i forbindelse med at man bestiller varer, (før dette ble overtatt av butikkdata-systemet).

    For da la man godt merke til, om det var noen innbrettede labeler, (som ikke hadde noen varer bak seg lenger), osv.

    For å si det sånn).

    Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (fra 1998 til 2000).

    Så sa jeg til de ansatte, at hvis vi fikk inn varer, (fra grossisten), som ikke hadde noen plass i hylla.

    Så skulle de sette de vare-eskene, (i en stabel), utafor kontoret.

    (Inne på lageret).

    Og så tok jeg selv, en kikk, på hylla.

    Og fant en smidig løsning.

    (Siden at jeg hadde litt erfaring, i å jobbe med, å finne plass til nye varer, fra tidligere år.

    For å si det sånn).

    Sånn at vi både fikk inn den nye varen, (i hylla), og fikk solgt ut den gamle varen.

    For å si det sånn.

    Hvis jeg hadde satt de gamle varene, i handlevogner, og prisa de ned, til halv pris.

    Så ville jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).

    Det blir jo som det jeg skrev, i bloggposten som jeg linker til, øverst i denne bloggposten.

    At det blir som at det står gjenglemte vogner, med papp, i butikken.

    Og da lærte vi, (på Rimi Nylænde, da jeg jobba som vanlig butikkmedarbeider der, (noe jeg gjorde fra 1993 til 1994)), at vi skulle rydde bort disse vognene, selv om det var en kollega, som hadde glemt å rydde etter seg, (før han/hun gikk hjem, når det var vaktskifte).

    (For å si det sånn).

    Og det blir jo som da jeg satt igjen vogna mi, (i PS 2), på Rema Ensjø.

    Siden at de var utsolgt, for billige karbonader.

    Men det er butikken sin jobb, å bestille inn nok varer.

    Så det å sette igjen vogna sånn, er en moderne måte, å klage på, som Ola og Kari Nordmann benytter seg av, husker jeg fra da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba, fra 1990 til 1992).

    Når de butikkansatte finner den forlatte vogna.

    Så tenker de, hva har vi gjort galt nå.

    (Hvorfor var denne kunden misfornøyd).

    Og så skjerper de seg kanskje.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Så det at butikken får inn, en ny vare.

    (Noe som hovedkontoret bestemmer.

    Og som grossisten sender til butikken automatisk).

    Det kan man se på, som en slags ‘case’.

    Og når resultatet blir sånne handlevogner, (med nedprisede varer), som står i veien for kundene.

    Så må man nok si, at her var det en butikkleder, som fikk stryk-karakter, (på et case), da.

    (For å si det sånn).

    Unntaket er muligens, hvis det er snakk om jule/påske-marsipan.

    For den kommer aldri så langt, som inn i hylla.

    Og den skal man så prise ned, etter jul/påske.

    Og da havner den ofte, i en handlevogn.

    (Selv om jeg noen ganger, (husker jeg), brukte en sjokk-selger, (som det før hadde stått julevarer i), til å ha nedprisede julegodterier i, (i januar-måned).

    På Rimi Nylænde.

    Da jeg jobba som butikksjef der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det jeg skrev om innbrettet bestillingsnummer ovenfor.

    (For varer som skulle ut av sortimentet).

    Det var litt feil, (kom jeg på nå).

    Varer som skulle ut av sortimentet, fikk ny label, (sendt fra hovedkontoret), uten bestillingsnummer, (med et blankt felt, der bestillingsnummeret vanligvis stod).

    (Jeg vet at man nå har ‘quarts-labeler’.

    Så jeg forklarer bare om hvordan dette ble gjort tidligere.

    Når butikkene hadde papir/kartong-labeler).

    Men når det gjaldt varer, som det var mye av, på topphylla.

    Så pleide jeg noen gang, (som butikkleder/butikksjef), å brette inn bestillingsnummeret, på labelen, til den varen.

    For hvis det da ble tomt i hylla.

    Så ville noen da ta ned den varen, fra topphylla.

    (Hvis en kunde klagde på at det var tomt i hylla.

    Eller helst litt før.

    For eksempel i forbindelse med at man bestilte varer.

    Så kunne man også ta ned litt fra topphylla, for eksempel.

    Litt avhengig av hvor kaos det var der.

    Noe som kunne avhenge av butikk-størrelse, osv.

    Og om man tok seg god nok tid, med bestillingene.

    Så jeg pleide faktisk, (på Rimi Nylænde), å bestille dagen før.

    Sånn at jeg hadde god tid, med bestillingen.

    Og ikke måtte stresse, fordi at jeg skulle rekke, en ‘dead-line’.

    For å si det sånn).

    Og den varen ville da ikke, gå ut på dato.

    Noe som fort kunne skje, (selv for tørrvarer), hvis man bare lot noen esker, ligge oppå topphylla, for lenge.

    (Man kunne også, (i større butikker), sette noen, til å rydde ned, fra topphyllene.

    Men man måtte liksom finne, en løsning, som passet, for ens butikk, da.

    Når det gjaldt rutiner, osv.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    På Rema Sporveisgata, så var de også utsolgt, for billige karbonader:

    PS 16.

    Siden at dette, (Rema Sporveisgata), var den tredje Rema-butikken, som var utsolgt, for billige karbonader.

    Så var jeg litt lei.

    Og jeg så, en ‘filur’, som stablet fersk fisk.

    (Noe sånt).

    Han hadde en svart t-skjorte, (med trykk/mønster), på seg.

    Og for alt hva jeg visste, så kunne det godt ha vært, en av Rema sine uniformer.

    For Rema hadde grå hettegensere, som uniformer, (muligens ferie-uniformer), for noen måneder/år siden.

    Så det kunne godt hende, (for alt hva jeg visste), at de også hadde hatt sorte t-skjorter, som uniformer, en ferie.

    (Noen ansatte vil da kanskje gå med disse ‘ferie-uniformene’, (eller hva det er), også seinere.

    Må man vel si).

    Og jeg så ikke hele personen, (mens han stabla fisk).

    (For å si det sånn).

    Og vedkommende mente at han jobba der, (da jeg spurte).

    (Jeg studerte t-skjorta til personen, etter at han snudde seg.

    Men jeg kunne ikke se noe Rema-logo eller navnskilt, på vedkommende.

    For å si det sånn).

    Og jeg klagde på at det hadde vært utsolgt for Prima karbonader, i tre Rema-butikker.

    Og vedkommende sa da, at de til enhver tid var utsolgt for flere hundre varer.

    Men det må ha vært noe slags tull/kverulering, (må jeg si).

    For hvis en butikk er utsolgt er utsolgt, for mange hundre varer.

    Så får butikksjefen sparken, (vil jeg si).

    Ihvertfall ville jeg fått det, da jeg jobba som Rimi-butikksjef.

    (Vil jeg si).

    Dette må ha vært snakk om varer, som har fått nytt bestillingsnummer, (fordi at de har fått en litt større eller mindre emballasje for eksempel), isåfall, (og at disse så blir ramset opp som utsolgt, på butikkdata-systemet).

    (Noe sånt).

    Hvis det var en vare, som vi ikke hadde, (på Rimi).

    Så måtte vi Rimi-butikklederne finne ut grunnen, (husker jeg).

    (Det var som regel bare å kikke på fakturaen.

    Så stod det grunnen der, til at grossisten var utsolgt.

    Og det pleide også å stå, (på fakturaen), når denne varen ville dukke opp igjen.

    For å si det sånn).

    Så dette virka, som en helt ‘random’ person nesten, som stod og lot som, at han var, en butikksjef/franchise-tager.

    (Noe sånt).

    Det var kanskje en fra et fiskemat-firma, som kvema, (tenker jeg nå).

    (For en butikkleder ville vel hatt Rema-uniform på seg.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Rimi pleide noen ganger å ha egne sommerferie-uniformer.

    Det var snakk om tennis-skjorter, med røde, blå og hvite striper.

    (Mener jeg å huske).

    Dette var mens jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998).

    Og de sommer-uniformene, ligna ikke, på de vanlige lyseblå skjortene, som Rimi da hadde, som uniform.

    Og enkelte, (som Marit på OBS Triaden), brukte olabukse, (istedet for uniforms-bukse), på jobb.

    Så i butikk, så er det ikke som i militæret, hvor alle uniformene var grønne.

    (Ihvertfall så var det sånn, da jeg var, i infanteriet.

    Jeg var juli 1992-kontingent).

    Og å begynne å ‘strekke’ en ansatt, fordi at han ikke har navnskilt.

    (Som kunde).

    Da måtte man ha kjefta, nesten hver gang man handla.

    (Vil jeg si).

    Så det med navnskilt, har sklidd ut fælt, (vil jeg si).

    Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (fra 1998 til 2000).

    Så pleide jeg å se an de ansatte, (og om de hadde på seg navnskilt), når de kom på jobb.

    (Sånt var det mye fokus på, i militæret.

    Så det er mulig at det var en vane jeg hadde derfra.

    Noe sånt).

    Og hvis de manglet navnskilt, så lagde jeg med en gang, et nytt til de.

    (Nettopp fordi at kundene liksom er kongen.

    Og liker at de ansatte har navnskilt.

    Må man vel si).

    Men i våre dager, så har nesten ingen navnskilt lenger, (i matbutikkene), er mitt inntrykk.

    Men det er kanskje ikke så lett, for butikklederne.

    De av den gamle skolen, ville da kanskje strekke de ansatte, for å ikke ha på seg navnskilt.

    Men i en Rimi-internavis, (fra våren 2000, var det vel), så stod det, at butikklederne, ikke skulle være som et ‘butikk-politi’, som liksom arresterte de ansatte.

    Så sånt må nok tas på personalmøter, i våre dager.

    Og da må butikklederen si, at: ‘I noen butikker, (for eksempel Rema Stjørdal, OBS Vinterbro eller Ullared), så går alle de ansatte alltid med navnskilt, hvorfor tror dere at de er så flinke med det?’.

    Og da liksom programmerer man de ansatte.

    For det finnes ikke noe fasit-svar.

    Men man vil at de ansatte skal finne på en grunn selv.

    (Og skriver ned alle grunnene, som blir sagt, på en tavle, (mens de er sånn ‘halleluja’).

    Før de går videre til neste ‘hjernevask-punkt’.

    For å si det sånn).

    Eller, man vil egentlig bare at de ansatte skal gå med navnskilt.

    Og ‘driter i’ grunnen.

    Og så får man de ansatte, til å programmere seg selv, til å gå med navnskilt, (ved å spørre på den nevnte måten), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Rimi hadde noen sånne ‘mystery shopper’-folk, som de sendte rundt, i butikkene.

    Og jeg lurer på om et av deres sjekkpunkter, var om de ansatte, hadde på seg navnskilt, (eller ikke).

    (For å si det sånn).

    Og det var vel også sånn, at Magne Winnem, (min tidligere russekamerat som også var butikksjef på Rimi Munkelia), var litt sånn ‘halleluja’, når det gjaldt navnskilt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Det var også sånn, at i forbindelse med kampanjer.

    Så skulle butikk-folka, ha på seg, spesielle t-skjorter.

    I en uke eller to.

    (Uten at jeg husker akkurat hvilke kampanjer dette var snakk om nå.

    Men dette var mens jeg jobba, som leder, i Rimi.

    Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004.

    For å si det sånn).

    Og noen studenter, (for eksempel).

    (Som bare jobba nå og da).

    De kunne da finne på, å dukke opp, (på jobb), i disse ‘kampanje-uniformene’, lenge etter, at den aktuelle kampanjen, var ferdig.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    En løsning på navnskilt-problemet, kunne kanskje vært vaskbare navnskilt, som var limt fast, til uniforms-skjorta.

    Men det hadde kanskje blitt dyrt

    (Og det hadde kanskje ødelagt, de andre klærna, i vaskemaskinen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Man kunne kanskje, ha sydd på, en navne-lapp, på uniforms-skjorta.

    Sånn som vel befal/offiserer har, i militæret.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Hm).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    På fotball-trøyer, så står jo navnet, til fotballspilleren, ofte på skjorta.

    Og sånn kunne kanskje også butikk-uniforms-skjorter, ha vært.

    (Siden at de butikk-ansatte, veldig ofte glemmer, å bruke navnskilt, (i våre dager).

    Må man vel si).

    Hvis ikke det hadde blitt litt dyrt, med en sånn løsning.

    For hvis man har vaskekjeller, (som jeg hadde, da jeg leide hybelleilighet, (på St. Hanshaugen), av Rimi).

    Så kan man ikke vaske, hver dag, (for å si det sånn).

    Så da må man muligens ha 5-6 skjorter, (hvis man jobber heltid).

    For man må da strengt tatt ha, en skjorte, per dag.

    Fant jeg etterhvert ut.

    (Ihvertfall i veldig hektiske butikker).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    På Rema Industrigata, (som er en liten og trang Rema-butikk, må man vel si), så hadde de også satt nedprisede varer, i en handlevogn, (istedet for å bruke hue, når de fant plass til nye varer):

    PS 24.

    På bildet ovenfor.

    Så kan det også se ut som, at har en eller annen form, for lekkasje, (fra brus/øl-skap).

    Så det burde de kanskje ringt et eller annet firma angående.

    (Hvis det ikke bare, er noe midlertidige greier.

    Hm).

    Eller når det gjelder brus/øl-skap, så var vel det, noe som butikkene, fikk gratis, fra Ringnes og Coca-Cola.

    Så hvis det er noe slags lekkasje, fra et sånt skap.

    Så kan antagelig butikken, bare ringe Ringnes, (eller eventuelt Coca-Cola), og få et nytt skap.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her burde de muligens ikke rive i papp/papir-mellomlegget.

    (Når de rydder hyller).

    For det blir da seende stygt ut etterhvert.

    (Husker jeg at vår Ringnes-konsulent Kjell, (som ligna på Steinar hos Nav Sandvika), ‘babla’ om.

    En gang på midten av 90-tallet.

    På Rimi Nylænde).

    Og den plasten, (som man kan se til høyre på bildet).

    Den burde man nesten fjerne helt, før man begynner å plassere pallen.

    (Vil jeg si.

    Ihvertfall som en hovedregel.

    For når man skal flytte på pallen.

    Så burde enten all plasten være på pallen, (sånn som den var, da man fikk den, fra grossisten).

    Ellers så burde all plasten fjernes.

    Vil jeg nesten si).

    For den plasten, kan ellers, henge seg fast, i ‘alt mulig’.

    (For den er ganske klebrig.

    Sånn som jeg husker det).

    Og ting kan rase ned, (og bli ødelagt/lage rot).

    (For å si det sånn).

    Og hvis plasten henger seg fast, i noe som ikke faller ned, (som en metall-hylle/reol).

    Så må man ofte bruke, unødvendig mye krefter, for å sette på plass pallen.

    Siden at plasten noen ganger henger seg fast, som noe slags superlim, (eller noe i den duren).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Norge

    Etter å ha vært hos Nav, (og hos Ruter), på fredag 13. september.

    (Noe jeg blogget om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/10/mer-fra-norge_27.html).

    Så dro jeg, til Meny Bogstadveien.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Meny Bogstadveien, så hadde de vindusspylervæske stående, utafor selve salgs-arealet, (noe som vel muligens, ikke er så veldig gjennomtenkt):

    PS 2.

    Meny skal liksom være så fint, men denne søppelkassa, (som vel er deres), var moden for utskifting, for mange år siden, (virker det som):

    PS 3.

    Det er forresten mulig, at søppelkassa, i PS-et ovenfor, er senteret sin.

    Og det senteret heter vel Westside, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Meny har visst bytta navn til Ynem, (med russisk ‘e’ og ‘n’), så her har noen dummet seg litt ut, (må man vel si):

    PS 5.

    På bildet ovenfor.

    Så kan det også se ut som, at han familiefaren, fra Olsenbanden, er i nærheten.

    For det ligger en slags jordmor-taske, (eller noe lignende), utafor Meny-butikken.

    Og da må man vel nesten lure på, om det egentlig er, noe slags gateteater.

    (Eller en bombe, fra Taliban.

    Eller noe lignende).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    På Rema Sporveisgata.

    Så var de utsolgt, for billige Prima karbonader.

    Og det var en kar, som satt opp fiskevarer der.

    Og jeg spurte han, om han jobba der.

    Og det var visst franchise-tageren, forklarte han til slutt.

    (Selv om jeg ikke så noe navn-skilt på han.

    Kun en svart t-skjorte, (med trykk), og en ‘sivil’ bukse.

    For å si det sånn).

    Og han franchise-tageren mente, at de til enhver tid, var utsolgt, for 100-200 varer.

    (Noe sånt).

    Så han visste ikke noe om hva grunnen var, til at Prima-karbonader, var utsolgt.

    Og det har jeg tenkt på seinere, at hvis jeg hadde sagt noe lignende, til Rimi sine kunder, (da jeg jobba som butikkleder/butikksjef der).

    Så hadde jeg nok fått sparken.

    (For å si det sånn).

    De flere hundre varene, som Rema til enhver tid, er utsolgt for.

    (Ifølge han nevnte franchise-tageren).

    Det må være snakk om varer, som får ny emballasje, (for eksempel).

    Og så får de opp på butikkdata-systemet, at den varen er utsolgt.

    (Med det gamle bestillingsnummeret).

    Men så har de kanskje fått varen likevel, (fra grossisten), med en litt annerledes forpakning, (og/eller en ny EAN-kode).

    (For å si det sånn).

    Sånn var det ihvertfall i Rimi, (mener jeg å huske).

    Og vi butikklederene måtte alltid vite grunnen, (i Rimi), hvis det var en vare, som vi var tomme for, (av en eller annen grunn).

    (Og vi måtte vite når vi fikk inn varer.

    Noe som vanligvis stod på fakturaen, (fra grossist-lageret).

    For å si det sånn).

    Så her ‘kødda’ han Rema-franchise-tageren, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Man kan også se, på bildet ovenfor.

    At Rema har noe søppel/papp, bak varene.

    (På den øverste hylla).

    Og derfor har de ikke plass, til mer en noen få pakker karbonader, i hylla.

    Men det ville ikke Rema-franchise-tageren høre på.

    Han mente at hylla var for dyp.

    (Og at de derfor måtte ha den nevnte søpla der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var nok forresten, på en seinere handletur, i september, (etter at jeg kom hjem fra Kiel-ferja).

    At jeg prata med han Rema-franchise-tageren.

    (For jeg husker, at jeg klagde til han franchise-tageren, om at det var den tredje Rema-butikken, som jeg var i, den dagen.

    Og at alle hadde vært utsolgt, for Prima-karbonader.

    For å si det sånn.

    Men på fredag 13. september.

    Så hadde jeg bare vært innom Meny, (av matbutikker).

    Før jeg havna, på Rema Sporveisgata).

    Så de var utsolgt, for Prima-karbonader, i hele september da, (mer eller mindre), kan det virke som, (på Rema Sporveisgata).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    På Rema Industrigata, så hadde de Prima-karbonader, (noe de også hadde på den nevnte handleturen seinere i september).

    Men disse stod ‘gjemt’, sammen med fiskevarene(!), osv.

    Og ikke sammen, med de andre varene, i kategorien ferdigstekte karbonader/kjøttkaker/kjøttboller.

    (For å si det sånn).

    Noe som vel må sies, å være, litt ‘merksnodig’.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    PS 12.

    Enda mer om dette:

    PS 13.

    Denne butikken, prøvde visst også å gjemme billig håndsåpe, (for kundene), kunne det virke som:

    PS 14.

    Kassadama på Rema Industrigata.

    (Hvis ikke dette var på den nevnte handleturen, seinere i september).

    Det var ei, som minna, om hu assistenten, til Leif Jørgensen, (som nå bruker sin kone Hilde Resvoll sitt etternavn), på Rimi Siggerud, (på midten av 90-tallet).

    (Hu har jeg også sett, på Rema, litt nedenfor Carl Berner/Rosenhoff, (for noen måneder siden).

    Noe jeg vel har blogga om).

    Men jeg fikk meg ikke til å spørre, om det var henne.

    (Som jeg også så en gang, rundt årtusenskiftet.

    Da hu gikk inn på Gunerius, sammen med to skumle arabere.

    Og hu glemte nøkla sine en gang, på Rimi Bjørndal, (da jeg jobba som assisterende butikksjef der, noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).

    Og da stakk jeg innom bygården hennes i Gamlebyen, (etter å ha hatt kveldsvakt), med nøkla hennes, (etter å ha ringt mora hennes, og spurt om hu trengte de).

    Noe sånt).

    For kassabåndene, (på Rema Industrigata), var så møkkete.

    (Det så ikke ut som, at de var vaska, på år og dag.

    For å si det sånn).

    Så jeg ble litt distrahert av det.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Jeg jobba som Rimi-leder, i ti år, (fra 1994 til 2004), men jeg kan ikke huske, at vi noen gang hadde en Grandiosa-tilhenger, (eller noe lignende), stående utafor butikken, (som på Kiwi Sorgenfrigata), så hva dette skal bety, det kan man kanskje lure på:

    PS 16.

    Denne butikken, var plaget av noen smågutter, som fløy rundt, og prøvde å prakke på folk Kiwi sine kundeaviser, (var det vel), som de hadde funnet, i et stativ, like ved inngangen:

    PS 17.

    De nevnte småguttene, hadde også, en like ufordragelig/oppsnasen kamerat, som stod og plagde/irriterte folk, når de gikk ut av butikken:

    PS 18.

    Stemning fra Majorstua t-banestasjon:

  • Mer fra Norge

    På mandag, så dro jeg, ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Kiwi Sorgenfrigata hadde tre Skan Kontroll-sykler stående, i inngangspartiet.

    Noe som vel ikke gir så mye mening.

    (For å si det sånn).

    Hm.

    Og dette, (to-tre Skan Kontroll-sykler), er noe de alltid har der, (vil jeg si).

    Så det kan virke som, at dette er, en slags utstilling, (eller noe lignende).

    Hm.

    For jeg kan ikke huske, å noen gang, ha sett noen vektere der, (selv om jeg har handla der, en del titalls ganger, mens de har hatt disse syklene, på utstilling der).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Da jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004), så lærte jeg, at vi skulle ta opp druer, som hadde falt ned på gulvet, i frukta, (for de kunne ansatte/kunder skli på), så man skulle vel tro, at de lærte noe lignende, i Kiwi og, og da burde de vel se tomater på gulvet også, (og fjerne/kaste de), skulle man vel tro:

    PS 4.

    Det stod nye varer ‘overalt’ i butikken, så det var nesten sånn, at man kunne lure på, om denne butikken, ikke hadde noe lager:

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    PS 7.

    Det kunne se ut som at Coca-Cola hadde vært der, (og satt opp varer), uten å rydde etter seg:

    PS 8.

    First Price-balsamen, var så vanskelig å få tak i.

    (For den stod langt inne i hylla, langt nede).

    At man liksom måtte vrikke på seg, for å klare å fiske den fram.

    (Første gang jeg ‘fiska’ der, så fikk jeg forresten en sjampo på ‘kroken’.

    Så det var også rot i den hylla.

    For å si det sånn).

    Og akkurat da jeg stod der og vrikka på meg, så kom det en kjempesvær/veltrent neger forbi, (i Kiwi-uniform), fra kassene.

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Hvis man ser på labelene, (som markerer varen sin ‘venstre-marg’), på bildet ovenfor.

    Så ser man, at First Price-balsam, kun har en face-ing, i hylla.

    Så den tar de visst ut av esken, (som har to face-inger), og setter ‘manuelt’ inn i hylla.

    Så her har de nok ikke laget hylla, etter planogram.

    (Noe som var et slags mantra, i Rimi, at man skulle gjøre.

    For da økte fortjenesten.

    For de som lagde planogrammene, satt ofte varer, som Rimi tjente mye på, på de plassene, (i skulderhøyde), hvor folk oftest tok varer, på impuls.

    Og hyllene ble også mer ryddige/velorganiserte/selgende/lett-påfylte, av å gjøre om hylla etter planogram).

    Og så har de satt First Price-sjampo-esken, et ‘hakk’ til venstre.

    Så de som har fylt på varer, er nybegynnere, (virker det som).

    (Siden at de ikke vet, at labelen, markerer varen sin ‘venstre-marg’.

    For å si det sånn).

    Og da blir det en slags ‘Mandrake-effekt’, for kundene, når de skal finne balsam.

    (For det med lablene, er lett å se, på bildet ovenfor.

    Men når man handler, så må man være mer aktpågivende, enn hjemme i stua, (virker det som).

    Siden at vi visst har fått en slags ‘elge’/klenge-kultur, i Norge, i det siste.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Man kan også se, at de som har satt opp First Price-balsam.

    Liksom har prøvd å gi den, halvannen face-ing.

    For noen balsam-flasker lener seg liksom, mot noen Asan-flasker.

    Og i Rimi, så ville vi da, (hvis det hadde vært en sånn tungvint løsning, med kun en face-ing), ha satt de balsam-flaskene, som ikke fikk plass, oppå topphylla.

    (Istedet for å lage rot/kaos, i hylla.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det var også sånn, i Rimi.

    At på formiddagen, så var det ofte stille, i butikken.

    Og da pleide de som satt i kassa, å rydde i hygiene og sjokolade-hyllene, (ved kassene).

    (Når det ikke var vare-dager.

    For da satt de vel heller opp småvarer.

    For å si det sånn).

    Og så hvis en kunde dukka opp, (mens de rydda hyller).

    Så sa de: ‘Det er ledig kasse her’.

    (Noe sånt).

    Så de kunne ikke gå så langt fra kassene, at de ikke klarte å få med seg, at en kunde dukka opp, for å betale.

    (For å si det sånn).

    For de måtte passe kassa også, da.

    (Innimellom at de satt opp/rydda småvarer).

    Ihvertfall i små/mellomstore butikker.

    Hvor man kun hadde en i kassa, (på dagtid).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Da jeg skulle til kassa.

    Så var det sånn, at ei ung brunette-kassadame, (med uren hud/kvise-arr).

    Hu tok opp avisene, (VG og Dagbladet), da jeg nærma meg kassa.

    (I Rimi/OBS så pleide vi å rydde bort avisene, dagen etter.

    I forbindelse med at vi fylte opp nye aviser.

    For å si det sånn).

    Så det var mye armer og bein, liksom.

    (Må jeg si).

    Og dette var bare cirka en meter foran meg.

    (Noe sånt).

    Så det var som, at kassadama, liksom ‘elga seg’/sklei inn, foran meg, og prøvde å få meg til å få hjerteattakk, (eller noe lignende), ved å liksom være, som en slags ‘sprellemann’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Denne butikken, har også fått, en slags ‘kose-krok’, (for barberblader), som er delvis bak den innerste kassa, (sitt frambånd).

    Og jeg hadde barberblader, på handlelappen min.

    Men de hadde slutta, med Mr. Parker, (som er Kiwi sitt eget merke).

    Og jeg har brukt Bic sine høvler/blader, til å barbere meg under nesa med, og trimme kinnskjeggene med.

    (For Bic sine høvler har, (som noen Gilette-slag), et en-bladet barberblad, på baksida).

    Og så har jeg brukt Mr. Parker, for å barbere meg, i resten av trynet, da.

    For fremsiden av Bic-barberbladene, har fem barberblad.

    Og jeg fikk razor-burns, på halsen, av Gillette Mach3, på slutten av 90-tallet.

    (Husker jeg at min Rimi-leder-kollega Merete fra Follo, gjorde et poeng av.

    Eller hu trodde at det var sugemerke.

    Og jeg måtte forklare at det var Mach 3.

    Som var en ny vare, på den tida.

    Og jeg kasta da Mach 3.

    (Eller noe lignende).

    Og fortsatte med Sensor Excel, (som også var fra Gillette).

    Som kun hadde to blader.

    Og som Forsvaret prakka på meg, i en slags ‘goody bag’, da jeg begynte førstegangstjenesten, på Terningmoen, sommeren 1992).

    Og jeg trengte egentlig både Bic, (til kinnskjegg/under nesa), og Mr. Parker.

    Men de hadde ‘ørten’ Bic startpakker.

    Men ingen Mr. Parker.

    Og mens jeg stod, inne i ‘barberblad-kose-kroken’.

    Så dukka det opp, en schtøgg neger, (som de sier).

    (Som kun skulle handle, en stor flaske sukkerfri First Price-cola.

    Så det ut som).

    Og han negeren plasserte seg, (på teatralsk vis, må man vel si), mot begynnelsen av frambåndet, (i ‘jokke-avstand’).

    Så jeg kunne ikke legge Bic-startpakken, oppå frambåndet, da.

    For der stod den stygge negeren.

    (Hvis det er lov å si).

    Så jeg måtte kaste Bic-startpakken, på innsida av negeren.

    Sånn at den spratt, på frambåndet, og landa på en hylle, like ved enden av frambåndet.

    (Så det var bare flaks, at den varen ikke ned falt ned på gulvet.

    Men dette var noe jeg gjorde, som en klage, på han stygge negeren, da.

    Eller som en klage, på at Kiwi, hadde gjort om, til en ‘idiot-løsning’, når det gjaldt barberblader.

    For å si det sånn).

    Og jeg spurte kassadama om de hadde flytta barberbladene.

    Og om de hadde slutta med Mr. Parker.

    Og de hadde bare de som stod der, (sa kassadama).

    Så hu var helt klart nybegynner, (må man vel si).

    (Siden at hu ikke kunne svare klart på, om de hadde slutta, med Mr. Parker.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette, (hu brunetta skulle muligens handle, siden at en neger har tatt over i kassa):

    PS 16.

    Neger-kunden ba også hu brunetta, om å ta ut 20 kroner ekstra.

    (Mener jeg å huske).

    Så det var kanskje, en litt snodig/merkelig handel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Det er også rart, at Kiwi, kun har startpakker, av Bic-barberblader/høvler.

    (Av de med 5+1 blader).

    For da må man kjøpe ny startpakke, hver måned, liksom.

    Og da ‘må’ man kaste, den gamle barberhøvelen.

    Men Bic mener kanskje, at det blir som med kulepenner, (som de også lager), når de blir tomme.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Etter dette, så gikk jeg, til Rema Sporveisgata.

    Men disse har visst fått kortere åpningstid, etter ombyggingen, (for noen måneder siden).

    For disse pleide å stenge klokka 24, (på hverdager), før ombyggingen, (mener jeg å huske).

    Men nå stengte de klokka 23.

    Så jeg fikk ikke handla der, (siden at klokka var cirka 23.05).

    Så jeg måtte gå til Rema Industrigata, (ikke langt unna).

    (Selv om den butikken, er veldig trang.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    På Rema Industrigata, så var det sånn, at det var to ‘svartinger’ der, (uten handlekurv), som elga på meg/svirra rundt meg, (må jeg si), og som begge snakka høyt, på et språk, fra et fjernt himmelstrøk, i mobilen sin, (sånn at det ble vanskelig, å fokusere, på hva man skulle handle der, på grunn av støy, og at det var mye armer og bein der liksom):

    PS 21.

    Disse ‘svartingene’, (fra PS-et ovenfor), var vel ikke typiske Rema-kunder.

    (Disse hadde ikke handlekurv.

    Så dette var noen slags ‘storkiosk-kunder’.

    Må man vel si).

    Men de hadde kanskje sitti, inne på puben Highbury.

    (Hvor en firemenning av meg, (Magnus Ribsskog), vel jobber).

    Og så fulgte de kanskje etter meg, som del av noe slags gateteater, (for å gjøre livet surt for meg), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Det var også sånn, at de hadde, en albansk butikkleder, i denne butikken.

    Og han var nærgående/’elgete’, (må jeg si).

    For han gikk i samme midtgang, som meg, (mens jeg så etter noen varer).

    Og de midtgangene er rimelig trange.

    Og albaneren var rimelig kraftig, (noe han i kassa også var).

    Så det er kanskje en dårlig kombinasjon, med så kraftige butikkmedarbeidere/ledere, i denne trange butikken.

    Og albaneren var liksom sånn, at han fulgte mer med på, hva kundene gjorde, enn det han selv dreiv med.

    (Kunne det virke som).

    Så det ble litt klamt/ekkelt, å handle der.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Han i kassa.

    Han begynte ‘plutselig’, å kjøre ut masse blomster osv., (i flere omganger), ut på lageret.

    (En snau halvtime, før stengetid).

    Så man kan nesten ikke si, at han passa kassa.

    Det er mulig at de spilte islandske butikkfolk, (eller noe lignende).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Mens han kassamedarbeideren var ute på lageret.

    Så la jeg handlekurven min, (som var rimelig full), oppå kassa.

    Men så dukka det opp en kunde.

    (Som minna om Martin, (het han vel muligens), fra Rimi Bjørndal, (da jeg jobba som assisterende butikksjef der, fra 1996 til 1998).

    Martin var kompis med Karl-Henrik Burud, (som også jobba som ekstrahjelp, på Rimi Bjørndal), sånn som jeg husker det.

    Og jeg husker at Martin spurte Karl Henrik, om den og den skjorta, (som jeg hadde på meg på vei til jobb), var kul/moteriktig, eller ikke, (sommeren/høsten 1997, kan det vel ha vært).

    Noe sånt.

    Og Martin var også innom Rimi Nylænde, (med noen kamerater), en stund etter at jeg begynte som butikksjef der, høsten 1998.

    Det husker jeg, for han Martin, (som er ganske høy), banka på vinduet, til kontoret ‘mitt’.

    (Noe sånt).

    Og så hilste jeg, (nesten på samme måte som i militæret muligens), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Det som skjedde, da han ‘Martin’ også kom bort til kassa.

    (Hvor Rema ikke hadde noen folk).

    Det var at jeg, ikke ønsket, noen scene der.

    (For klokka var jo nærmere midnatt.

    Og det er ikke så karslig kanskje, med sånne scener/episoder, i butikken).

    Så jeg slang handlekurven ned på gulvet igjen.

    Og lot som at jeg skulle ha noe mer.

    For å slippe å ha en ‘skravle-stund’, med han ‘Martin’, da.

    (Om det var gratis å handle den dagen, (for eksempel).

    Kunne vel to sørlendinger kanskje ha prata om, (mens de stod og venta ved kassa).

    Noe sånt).

    For han ‘Martin’ skulle vel ikke ha så mye.

    Og det er vel også litt ‘sædvane’/kutyme, (i Oslo), angående at man da lar den som skal ha minst, gå først.

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Han ‘islandske’ kassamedarbeideren dukka så opp i kassa igjen.

    (Etter noen få minutter).

    Og så sa han beklager, til ‘Martin’.

    Og da det var min tur, så la jeg merke til, at frambåndet, så ut som, at det ikke hadde blitt vaska, på en del dager.

    (For å si det sånn).

    Og det dukka så opp et slags rush, (med middelaldrende kvinnfolk osv.), fra ‘ingensteder’.

    (For mens jeg venta, på ‘Rema-islendingen’.

    Så gikk det vel ikke noen nye kunder inn i butikken.

    Sånn som jeg husker det).

    Så jeg måtte kjappa meg, med å pakke varene, (husker jeg).

    (Selv om det like før dette, hadde gått, i ‘slow motion’, liksom.

    I butikken).

    Så disse ‘rush-kundene’, må ha gjemt seg, ‘her og der’, i butikken, (kunne det nesten virke som).

    Mens han ‘Rema-islendingen’, var inne på lageret, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Denne butikken var også utsolgt for Nordfjord sine kjøttpølser, (i 800 gram-pakninger).

    (Som pleier å være i Rema sine kundeaviser, osv.).

    Og de var også utsolgt for en Dr. Oetker-pizza, (Tradizionale Diavola), som de andre Rema-butikkene pleier å ha.

    (For å si det sånn).

    Og også for billig shave-gel, (som vel er i Rema sitt sortiment).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Det var også sånn.

    At jeg hadde hatt med meg en tomflaske, i bagen min.

    (For at den ikke skulle begynne å vingle).

    Og da jeg skulle pante den.

    (Helt på slutten av handlerunden).

    Så stod det en ‘kaffer’, (som svenskene vel sier), ved panteautomaten.

    (Jeg har aldri sagt ‘kaffer’.

    Men jeg lurer på om det betyr en neger/’svarting’ som er som en tysker, liksom.

    Noe sånt).

    Og han ‘kaffer-en’, stod bare der og observerte/spionerte, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Mer om ‘kaffer’:

    https://johncons-blogg.net/2014/11/svenskene-flger-med.html

    PS 31.

    Det var også sånn.

    At etter at jeg gikk fra Kiwi, med to bæreposer.

    Så tenkte jeg, at jeg legger disse posene oppi bagen min.

    Før jeg drar til Rema Sporveisgata.

    (Som var stengt.

    Men likevel).

    Og utafor Westside-senteret, (blir det vel).

    Så fant jeg, noen slags benker, som jeg kunne legge bæreposene oppå, mens jeg la de ned i bagen.

    (For sånt er enklest, hvis man får de tingene man skal pakke ned, litt opp i høyden.

    Må man vel si).

    Og da var det, to gubber, (eller noe lignende), som liksom snuste på bagen/handleposene mine.

    Mens jeg pakka.

    (Husker jeg).

    Og det skjedde noe lignende, en gang, som jeg pakka ned noen ting, i en bag.

    (På lignende måte).

    Mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.

    (Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Da var det en ‘bobby’, (en engelsk politimann), som begynte å glane, oppi bagen min, mens han gikk forbi meg på fortauet, (sammen med en kollega), husker jeg.

    Og det er vel rimelig frekt, (må man vel si).

    Uansett hvem det er som glaner.

    (Om det er politi eller sivil-politi, eller hvem det kan være.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Det var også sånn, på Rema.

    At en person, (muligens han ‘islendingen’ i kassa), gikk bort til Rema-leder-albaneren.

    (Mens jeg så etter noen varer, ikke langt unna).

    Og så sa han, at han måtte ligger over, hos en kamerat.

    For han hadde misforstått, når han skulle slutte.

    (Noe sånt).

    Noe som virka, som en litt merkelig/teatralsk samtale, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Det var også sånn.

    Like etter at jeg gikk inn i butikken.

    (Jeg ‘rømte’ vel fra enten de ‘storkiosk-kundene’ eller om det var han ‘Rema-leder-albaneren’).

    At det stod ei som minna litt, om hu Anita, fra Rimi Langhus, og bare hang, (rett opp og ned), i en midtgang.

    Så det virka rimelig ‘merksnodig’, (må jeg si).

    Det virka nokså teatralsk ihvertfall, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Da jeg gikk tilbake, til Majostua t-banestasjon.

    Så klikka Burger King.

    (Må man vel si).

    For jeg måtte gå over veien.

    (Det vil si Bogstadveien, vel.

    Den gata bytter vel forresten navn til Valkyriegata.

    Men det er vel nærmere sentrum/Homansbyen).

    For en slags middelaldrende ‘Burger King-pakkis/svarting’, stod og rista tepper, (på pakistansk vis, må man vel si), rett foran nesa mi, (og ved å bruke så godt som hele fortauet).

    Så det var som at de prøvde å få meg til å puste inn, masse dritt, da.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Her er mer om dette:

    PS 36.

    Enda mer om dette:

    PS 37.

    Etter at jeg gikk over gata.

    (Og begynte å ta bilder av galskapen.

    Eller hva man skal kalle den tepperistinga til Burger King).

    Så så det ut som, at den som rista tepper, var ei hvit brunette, (i 30-åra muligens).

    Men før jeg gikk over gata, så så det ut som, at det var en middelaldrende pakkis, (eller noe lignende), som rista tepper.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det kan kanskje ha vært så mye støv i lufta, at brunetta liksom så ut som en pakkis.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Jeg har jo jobba, som leder, i Rimi, i mer enn ti år.

    (Jeg var låseansvarlig/aspirant/assisterende butikksjef på Rimi Nylænde, fra våren 1994 til våren 1996.

    Og jeg var assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra våren 1996 til høsten 1998.

    Og jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, fra høsten 1998 til høsten 2000.

    Og jeg var butikksjef på Rimi Kalbakken, fra høsten 2000 til våren 2001.

    Og jeg var butikksjef på Rimi Langhus, fra våren 2001 til sommeren 2002.

    Og jeg var låseansvarlig, (ved siden av studier på HiO IU), på Rimi Bjørndal, fra sommeren 2002 til desember 2003.

    Og jeg var låseansvarlig, (ved siden av studier på HiO IU), på Rimi Langhus, fra våren 2003 til høsten 2004).

    Og jeg husker, fra Rimi Nylænde, (for eksempel).

    At det kom et firma, og bytta matter, en eller to ganger i uka.

    Og så fikk den som satt i kassa, (eller om de fant nærmeste leder), en faktura, (som var cirka like stor som et A5-ark vel), fra dette firmaet, da.

    (Dette firmaet bytta matter rimelig raskt og effektivt.

    Så som jeg husker det).

    Og hvis jeg hadde begynte å riste disse mattene, rett foran trynet på kundene.

    (Eller om Rune Gerhardsen gikk forbi.

    For hans foreldre, (hans far var kjent som landsfaderen), bodde vel på Lambertseter.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så hadde jeg nok fått sparken.

    (Hvis Rune Gerhardsen for eksempel, måtte til legen.

    Fordi at han hadde pusta inn all dritten, fra under skoa, til Rimi Nylænde-kundene.

    Det var vel snakk om cirka 500 kunder hver dag, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Noe sånt).

    Så dette fra Burger King.

    (At de rister teppene sine, foran trynet, på ‘random’ folk, som går forbi, på fortauet).

    Det må jeg si at er noe tull, (og muligens som et slags Al Quaida-angrep, mot vestlige bloggere).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Han ‘Martin-kunden’, på Rema Industrigata.

    Han stod forresten, og liksom ‘nussa’, (på teatralsk vis, må man vel si), med en annen høy/svær nordmann.

    Ikke så langt unna panteautomaten.

    (Mens jeg gikk rundt, på handlerunden min.

    Inne i denne butikken).

    Og så stakk han andre.

    (Akkurat da jeg så de).

    Og han ‘Martin’, fortsatte å handle.

    (Selv om han ikke handla så utrolig mye.

    Virka det som, da han seinere dukka opp i kassa.

    Mens ‘Rema-islendingen’, var inne på lageret).

    Og mens ‘Rema-islendingen’ slo inn varene, til ‘Martin’.

    Så sa han ‘Martin’, at han hadde glemt å skjære opp brødet.

    Og så gikk han gjennom halve/hele butikken.

    Og bort til brødskjærer-maskinen.

    (Med et slags rundt brød.

    Så det ut som).

    Og så var han borte, cirka like lenge, som ‘Rema-islendingen’, hadde vært, inne på lageret.

    Og så kom han tilbake, med brødet sitt da.

    Og så slo ‘Rema-islendingen’ inn brødet også.

    Og ‘Martin’ betalte.

    Så det var jo som at de spilte en butikk på Island, muligens.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    T-banen fra Bekkestua til Majorstua.

    Den tar cirka femten minutter.

    Så det er mulig, at disse på Rema og Burger King, var noen slags ‘hjemme-pakkiser’.

    Som trodde, at jeg skulle dra fram og tilbake, på en billett.

    (Som varer i 60 minutter.

    Det vil si at man må gå på t-banen, (eller om det er t-bane-stasjonen), innen 60 minutter, etter at man aktiverte/kjøpte billetten.

    Hvis man ønsker å bruke billetten sin ‘innebygde’ overgangs-mulighet, (på hjemveien), da.

    For å si det sånn).

    For da hadde jeg nok blitt rimelig stressa, (og muligens fått hjerteattakk), på grunn av denne ‘islandske’ somlinga, til Rema-kassamannen og ‘Martin’.

    Og jeg hadde nok muligens ikke hatt tid til, å gått over gata, når Burger King dreiv og forpesta lufta rundt meg, ved å riste de nevnte teppene sine.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    Fra da jeg bodde, på Høvik.

    (Hvor jeg bodde fra sommeren 2015 til sommeren 2017).

    Så husker jeg, at jeg ikke likte, å gå over den fotgjenger-overgangen, hvor Kjelsås-trikken, (er det vel), står og venter.

    (Det var vel fordi at det lyskrysset der, stod lenge på rødt.

    Og da er det muligens utrygt, å gå forbi trikken.

    Min oldefars bror Ole Konrad Ribsskog, døde forresten, da han ble overkjørt av trikken, (i Trondheim), under krigen.

    For å si det sånn).

    Så jeg pleier å heller gå på den andre siden av gata.

    (Det er også det, at jeg lærte, da jeg tok lappen, at man alltid har vikeplikt for fotgjengere.

    Men trikken har begynt å slurve litt, når det gjelder denne vikeplikten, i de seinere år, (har jeg vel tidligere blogget om)).

    Så trikken er litt skummel, (må man vel si).

    Og den er kanskje grei å unngå.

    Når den står sånn, som en hegre, som ser etter fisk.

    (Eller hvordan man skal forklare det).

    Og derfor gikk jeg heller over tre fotgjenger-overganger.

    (Etter at Burger King ‘nudget’ meg over gata).

    For å slippe å gå gjennom den ‘mest russiske’ fotgjenger-overgangen, da.

    (For å si det sånn).

    Så det ble nesten som å løse kryssord/gåter, å gå tilbake til Majorstua t-banestasjon, (må jeg si).

    Så det er tydelig at ‘Putin-folka’, liksom er inne i huet mitt, (og leser denne bloggen), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Jeg husker forresten.

    (Noe jeg vel har blogget om tidligere).

    At Go’ Mat, (på Strømsø), i Drammen.

    De hadde en sånn brødskjærer-maskin, skoleåret 1988/89.

    (For Go’ Mat lå på veien, til vannsengbutikken, til min far og Haldis Humblen.

    Og jeg pleide noen ganger, å dra innom vannsengbutikken, (av gammel vane liksom, fra Drammens-handleturer), etter skolen.

    Da jeg var utvekslingelev i Drammen skoleåret 1988/89).

    Og den brødskjærer-maskinen stod da _etter_ kassene.

    Sånn at ‘Martin’ der, ikke hadde lagd kø, hvis han hadde glemt å skjære opp brødet sitt.

    For det skulle man gjøre _etter_ at man hadde betalt, da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det hadde kanskje vært en ide, på Rema osv., og.

    For nesten alle norske matbutikker, begynte vel, med de brødoppskjærings-maskinene, (nesten samtidig vel), mens jeg bodde i England, (fra 2004 til 2014).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 43.

    Det var vel også sånn.

    At Go’ Mat fjernet sin brødskjære-maskin, (av en eller annen grunn), etter noen uker/måneder, (i 1988 eller om det var i 1989).

    (Sånn som jeg husker det).

    Hm.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    Jeg hadde en klasseforstander, som het Aakvåg.

    (På Svelvik ungdomsskole.

    Hvor jeg gikk, fra 1983 til 1986).

    Og Kiwi har også ei slags Aakvåg/Aakvaag-dame, (som har dette navnet som mellomnavn), som er pressetalsmann, (eller noe lignende).

    Og hu sa, (i en nettavis-artikkel, som jeg leste, her om dagen), at ‘alle’ prisene, er like, på Rema og Kiwi.

    Fordi at de har en _bransjeavtale_, som sier, at Rema og Kiwi sine prisjegere, kan gå inn, i konkurrentene sine butikker, og scanne priser.

    Og den bransje-organisasjonen, (som vel må finnes, for at en sånn bransjeavtale kan oppstå), den kan jeg ikke huske, å ha hørt noe om.

    Fra den tida, som jeg jobba, som Rimi-leder.

    (Fra 1994 til 2004).

    Så dette ‘bransje-greiene’, kan man kanskje kalle, for noe ‘russisk’.

    Hm.

    Og det at alle butikken, har fått disse brødskjære-maskinene.

    Det virker også, som noe litt merkelig, (må man vel si).

    ‘The best thing since sliced bread’, sier britene.

    Og i England, så koster ferdig-oppskåret brød, kanskje 5-6 kroner, per stykk.

    Så her ligger vi etter England/Europa, (må man vel si).

    Det blir vel uhygienisk, med disse brødskjære-maskinene, (i butikkene), må man vel si.

    Hvorfor ikke heller, få brødet ferdig oppskåret, fra bakeriet.

    Og i England, så er aldri butikkene utsolgt, for brød.

    (Tørr jeg nesten å si).

    For brødet selges i plast-poser, og har mange dagers holdbarhet, (som det står om, på et klistremerke).

    (Mens i Norge, så selges kun ‘papir-brød’, i en dag.

    Det vil si den dagen, som butikken får det.

    Og så sendes eventuelt ikke-solgte brød, tilbake med brødbilen, dagen etter.

    For å si det sånn.

    Mens i England, så kan de selge brødene dagen etter, (siden at de er pakket i plast).

    Og derfor så kan de ta inn mer brød.

    For å si det sånn).

    Så her kan man kanskje lure på, hvorfor Norge henger igjen, i ‘steinalderen’, når det gjelder brød, osv.

    (Selv om det norske brødet, vel ofte, er mer grovt/velsmakende, enn det utenlandske brødet.

    Men blir det mindre grovt/velsmakende av å bli skåret opp og lagt i plastposer.

    Det blir det vel antagelig ikke.

    Men dette er kanskje noe, som bøndene/bakeriene, er motstander av.

    Jeg vet ikke om kundene hadde blitt så lei seg, hvis det hadde vært mulig, å også hatt et godt utvalg av brød, i butikkene, på kvelds-kvisten.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 45.

    Mer om den nevnte bransjeavtalen:

    https://www.nettavisen.no/okonomi/lik-pris-pa-36-av-42-varer/3423652601.html

    PS 46.

    Da jeg avtjente førstegangstjenesten.

    (Jeg var juli 1992-kontingent, på Terningmoen).

    Så var det sånn, (mener jeg å huske), at vi soldatene, fikk servert brød, som Terningmoen hadde fått, dagen før.

    For Forsvaret ville, at skorpa på brødet, skulle bli hard.

    (Noe sånt).

    For da var det mer næringsrikt/sunt, (og bedre for fordøyelsen), var det vel.

    (Noe sånt).

    Og det ble også sagt, (av min medsoldat Andersen vel), at pizza ikke var noe særlig til mat, siden at den klumpet seg i magen, i flere dager, etter at man åt den.

    (Noe sånt).

    Så det er kanskje sånn, at den måten Norge gjør det på, (når det gjelder brød), gjør at vi slipper å gå rundt, med masse deig liksom, i magen, (i flere dager), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 47.

    I forbindelse med den nevnte bransjeavtalen, fra PS 45.

    Så kunne det kanskje vært interessant å vite, om Norge, er det eneste landet, som har en lignende bransjeavtale.

    (Hvordan er dette i de andre nordiske/europeiske landene, (for eksempel).

    Hm).

    Og det kunne vel kanskje også, ha vært interessant å vite, hvordan ‘prisjakten’ foregår, i de andre nordiske/europeiske landene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På tirsdag så dro jeg, ned til Oslo sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var sånn, at t-banen ikke gikk lenger, enn til Majorstua.

    (Selv på 80/90-tallet, så gikk t-banen, til Stortinget.

    Hvor man måtte bytte, hvis man ville lenger østover/vestover).

    Biblioteket var stengt, (husker jeg, fra for noen uker siden).

    Og butikken, (Rema Sporsveisgata), var stengt.

    Så alt var stengt, liksom.

    Så det var som at det hadde vært atomkrig, (for å overdrive litt, men likevel), på Majorstua.

    (Noe sånt).

    Eller som at Bilderberger, (eller noe lignende), dreiv og trykte på knapper.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Ikke nok med at t-banen ikke gikk lenger enn til Majorstua.

    Men den bytta også spor, (til venstre), X antall ganger, før den stoppa, (på Majorstua).

    Og det sporet den stoppa ved, (det nærmest Harald Hårfagres gate), var ikke langt nok.

    Så da jeg trykte på døråpner-knappen, så åpna ikke døra seg.

    Og en pakistansk Ruter-ansatt kjefta, på de som brukte mer en ti sekunder liksom, på å gå av t-banen.

    (Noe sånt).

    Og dette, (de som fikk kjeft), var snakk om kvinnfolk, som ikke skjønte, at ikke t-banen gikk lenger, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Da jeg gikk inn, på Kiwi Sorgenfrigata.

    Så var det en bil, (en Golf kanskje), som stoppa, like ved meg, (på fortauet).

    Og så var det, en kar, som gikk ut, av bilen, sånn at han nesten kræsja, med meg, (for å si det sånn).

    (For han skulle også inn på Kiwi.

    Akkurat samtidig med meg.

    Sånn at det ble klamt/ekkelt, liksom.

    Må jeg si).

    Og det virka litt, som noe gateteater.

    Og som at denne personen, liksom dreiv og ‘elga’, (på meg).

    Eller som at noen hadde sendt han etter meg.

    (For å si det sånn).

    Og det ble til, at jeg lot, denne ‘elgen’, gå inn i butikken før meg.

    Og mens jeg venta på, at ‘elgen’, skulle gå inn, (i butikken).

    Så tok jeg opp, en tomflaske, fra bagen.

    (For panteautomaten er rett på innsiden, av inngangsdøra).

    Og da glante denne ‘mafia-dronen’ lenge på meg, (mens han gikk inn i butikken).

    (På en ‘teatralsk’ måte.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    På bildet ovenfor.

    Så kan man også se, at Kiwi Sorgenfrigata, har fått ny butikksjef.

    Den forrige, (må det vel ha vært), het Anne, (mener jeg å huske).

    (For de pleier å ha sånne store plakater, hvor det står, hva butikksjefene heter.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Inne i butikken, så var det sånn, at jeg skimta Paris Hilton liksom, (i en litt yngre utgave vel), som bar på sin kjente hund.

    Og dattera til han 80-talls-musikeren, (Lionel Richie), var også med.

    (Kunne det virke som).

    Men da kan man kanskje lure på, det med at hunder, ikke har lov å være, i matbutikker.

    (Hvis ikke vi nå har fått en ny ‘EU-lov’, som sier noe annet).

    Men det er kanskje greit, hvis eieren bærer hunden.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    I kassa, så satt det, en neger.

    (Husker jeg).

    Og jeg måtte nesten le.

    For han negeren, både tygde tyggis og sendte tekstmeldinger.

    (For å si det sånn).

    Og hverken tyggis eller mobil-bruk, er lov i kassa.

    (Vil jeg si.

    Som tidligere Rimi-butikksjef, osv.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Rema Industrigata, har flere ‘XS-tegn’.

    Den har lageret sitt, ute i gata.

    Og da jeg skulle kjøpe billig skyllemiddel.

    (Som jeg hadde på handlelappen).

    Så så jeg, (selv om en albansk Rema-leder nesten kjørte meg ned, med en tralle frukt som ble ‘stengetid-rydda’, litt tidlig vel).

    At den varen, (‘TØYMYKNER SOMMEREN’, står det på kvitteringa).

    Den hadde kun en ‘face-ing’, i hylla.

    Men jeg husker, fra andre Rema-butikker, (på grunn av problem med lekkasje på Kiwi sin tøymykner, noe jeg har blogget om), at den varen kommer, i esker, som har _to_ face-inger.

    Så her har man for lite plass, i hylla.

    Og så setter man kun _en_ vare, i bredden.

    Og det er som noe, fra gamle dager, (må man vel si).

    Så her kan man nok ikke bruke planogram, (fra Rema sitt hovedkontor), for hyllene.

    For planogram, (ihvertfall i Rimi), ble laget for ‘standard-butikkene’, (som hadde fler hyller).

    Og sånn var Rimi Langhus, (hvor jeg var butikksjef, fra 2001 til 2002).

    At vi hadde for få hyller.

    Så vi brukte vel topphylla, som ‘vanlig’ hylle, (mener jeg å huske).

    (Selv om jeg drev mest med frukt, svinn og bestillinger der.

    For å si det sånn.

    Men jeg husker at jeg satt Anders Karlsson, til å bygge om hyllene, etter planogram der.

    Noe som egentlig var, nesten umulig.

    For planogrammene var, for større butikker.

    Så Anders Karlsson måtte liksom bruke ‘nøtta’ si, for å finne ut av det.

    For det var ikke plass, til å gjøre det, sånn som det stod på tegningen.

    Men Anders Karlsson var kreativ og intelligent, da.

    Må man vel si.

    Så det var vellykka, å sette han, til den arbeidsoppgaven.

    Og det var mange flinke/smarte ansatte, på Rimi Langhus.

    Selv om hyllene der, ofte så ‘bomba’ ut.

    Men det var dårlig plass, i butikken.

    Så å ha masse folk der, til å rydde/shine hyller.

    Det var kanskje like greit, at man ikke gjorde dette.

    For å si det sånn).

    Så denne butikken, (Rema Industrigata), er en Rema XS, (må man vel si).

    Så Rimi Langhus kan sammenlignes, med denne butikken.

    Selv om Rimi Langhus var enda mer XS, (må man vel si).

    Og det kan ha vært sånn, at Rimi Langhus, hadde nok hyller, på 80/90-tallet, (for eksempel).

    Men så ble det sånn, at Rimi-butikkene, fikk fler og fler varelinjer.

    Og så ble det for dårlig plass, i mange av de, (som Rimi Langhus og Rimi Nylænde), da.

    Og da tok de en ‘harry’ løsning, (med høyere/for få hyller), på Rimi Langhus.

    Mens Rimi Nylænde ble til Ica Nær.

    Så Rimi Langhus var en veldig ‘harry’ Rimi, da.

    (For å si det sånn).

    Og en annen ting.

    Det var at Rimi ikke kommuniserte utad, på 90-tallet.

    Angående sortimentet.

    Man hadde grunnsortiment, (som Rimi Nylænde), mellomsortiment og fullsortiment.

    Men det ble ikke kommunisert, via profileringen av butikken.

    Om det var snakk om grunnsortiment eller mellomsortiment.

    Dette var sånn som Rimi-lederne prata om.

    Men kundene, (og de deltids-ansatte), visste kanskje ikke, om ‘deres’ Rimi, var grunnsortiment eller mellomsortiment.

    Mens i England.

    Så var det sånn, at butikk-kjedene, profilerte dette utad.

    Man hadde for eksempel Tesco Local, (som litt kan sammenlignes med Rimi grunnsortiment).

    Og Tesco Metro, (som litt kan sammenlignes med Rimi mellomsortiment/fullsortiment).

    Og dette var, på 90-tallet, at Rimi-butikkene hadde forskjellig sortiment, (som var hemmelig for kundene).

    Og for å rydde opp i dette kaoset, (må man vel kalle det).

    Så skulle man etterhvert kutte ut grunnsortimentet.

    Og jeg trodde, (fra noe Magne Winnem sa, om at mellomsortiment-butikkene så så upersonlige ut).

    At man ville beholde både grunnsortiment og mellomsortiment.

    Jeg tenkte ikke over det problemet rundt dette, (at kundene nok ikke visste, hvilken type Rimi, som de handla på, og at de derfor ikke skjønte noe, når en Rimi hadde et bestemt slag syltetøy, og så kommer de på Rimi Nylænde, (for eksempel), og så finner de ikke den samme varen der).

    Men det var ikke sånn, at jeg ikke brydde meg, om dette.

    For jeg tok det opp, med blant annet Magne Winnem, (som ansatte meg i Rimi, i desember 1992), husker jeg.

    Men jeg hang nok ikke helt med, da.

    Det er mulig, at man kunne hivd inn Rimi sitt mellomsortiment, på en like ‘harry’ måte, på Rimi Nylænde.

    (Med ekstra høye hyller, osv).

    Men Rimi Nylænde hadde jo vært Balstad, (i sin tid).

    Så kundene ville nok ha klagd mye, hvis butikken hadde hatt like dårlig standard, som Rimi Langhus pleide å ha.

    (For å si det sånn).

    Og dette med profileringen av butikken.

    Det var kanskje mer hovedkontor-folka sitt felt.

    Så at jeg, (som ikke dro så mye rundt i andre Rimi-butikker, (selv om det hendte)), som hovedkontor-folka, fikk ansvaret med å finne plass til mellomsortimentet, på Rimi Nylænde.

    Det var kanskje litt dumt.

    Selv om jeg hadde, en løsning.

    Nemlig å hive ut den ene frysedisken.

    For jeg hadde jobbet litt, på Rimi Nordstrand, (som vikar).

    Og de hadde plassproblemer, (de hadde for eksempel ikke fryselager).

    Og de klarte seg, med en frysedisk, (selv om de hadde fler kunder, enn Rimi Nylænde).

    Så ved å hive ut en frysedisk, (og så legge inn en rutine, som gikk ut på, at man fylte opp denne frysedisken hver dag, (istedet for annenhver dag cirka, som før)).

    (For med mellomsortimentet, så ville man nok fått høyere omsetning, på Rimi Nylænde.

    Og da hadde man hatt råd, til å ansette en, som bare drev med frysevarer.

    For å forklare det enkelt.

    I praksis ville det nok blitt at forskjellige ‘deltids-folk’, dreiv med dette.

    Når Rimi Nordstrand klarte seg, med en frysedisk, (på cirka den samme størrelsen), og _uten_ fryselager.

    Så burde vel Rimi Nylænde klart seg, med en frysedisk _og_ fryselager, (som lå i kjelleren), liksom.

    For å si det sånn).

    Så ville man nok fått plass, til mellomsortimentet, på Rimi Nylænde.

    Men distriktsjef Jan Graarud, ville ikke høre på dette forslaget mitt.

    (Jeg forslo også, at vi kunne bygge ut, der hvor den konkurs-rammede kiosken Reminent hadde holdt til, (for hovedkontoret hadde vel ombygnings-eksperter/’sinna-snekker-folk’ liksom, som kunne funnet en løsning, (når det gjaldt å finne plass, til de ekstra mellomsortiment-hyllene/reolene)).

    Men også det vendte Graarud det døve øret til.

    Virka det som).

    Og det var sånn, at denne aktuelle frysedisken, var helt ny.

    (For Graarud hadde drevet med et frysedisk-prosjekt, bak min rygg, (av en eller annen grunn), sommeren 1999.

    Var det vel).

    Så da ville kanskje folk sagt, at Rimi Nylænde, var dumme.

    Siden at vi satt inn en frysedisk, og så skrota den med en gang.

    Men man kunne kanskje ventet, i et år cirka, med denne ombyggingen.

    Og så ville kanskje folk ikke hengt seg opp i dette.

    For resultatet ble ikke vellykket, (må man vel si).

    Etter at Anders Hilton, (tidligere butikksjef Rimi Manglerud), hadde ‘surra’ rundt der, (på Rimi Nylænde), i X antall måneder, (etter jeg ble butikksjef på Rimi Kalbakken, høsten 2000).

    (For å prøve å finne plass til mellomsortimentet).

    Så ble det til, at Rimi Nylænde, ble til ICA Nær.

    Og to brødre overtok butikken, (på franchise vel).

    Og prisene, på alle matvarene, (det var vel snakk om stort sett det samme sortimentet, som Rimi Nylænde, (som også var i ICA-systemet), hadde hatt).

    De prisene, gikk da opp, et par kroner liksom, på alle varene.

    Så det ble jo ‘plutselig’, kanskje 10-20 kroner dyrere, å handle der, (for hver gang), liksom.

    (Disse temaene har jeg skrevet mer om i Min Bok 5.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det med å bygge ut noen Rimi-butikker til mellomsortiment.

    Det kan ha vært Rimi-Hagen sin måte, å øke antall varelinjer, i alle Rimi-butikker på.

    For Rimi hadde jo begynt, som Rimi 500.

    Og så ble det Rimi 800.

    Og så ble det Rimi grunnsortiment.

    Og så ble det Rimi mellomsortiment.

    Så man kan kalle Rimi grunnsortiment, for Rimi 2000.

    Og så kan man kalle Rimi mellomsortiment, for Rimi 3000.

    (Noe sånt).

    Og jeg trodde, (på grunn av det med Magne Winnem), at Rimi skulle beholde grunnsortiment-butikkene.

    Men så ikke.

    Men det var ikke sånn, at jeg motarbeidet Rimi, når de ville finne plass til mellomsortimentet, (på Rimi Nylænde).

    Jeg prøvde lojalt å finne plass.

    For Graarud fortalte meg, at grunnsortimentet, skulle bli, til ICA Nær-butikker.

    Og det var ikke det helt store, (syntes jeg selv).

    (For ‘ICA’ er kanskje et litt vel ‘svensk’ navn, i Norge.

    Og ‘Nær’, det høres vel litt klamt ut.

    Og prisene hos ICA Nær lå over prisene på Rimi, (selv om sortimentet til ICA Nær var det samme som hos Rimi grunnsortiment/’Rimi 2000′).

    Så kundene ville nok klage, på høye priser.

    Omsetningen ville nok ha gått ned.

    Og noen av de ansatte måtte kanskje slutte, osv.).

    Men den måten å bygge ut Rimi-butikkene.

    Det hadde muligens Rimi-Hagen drevet med mange ganger før.

    Så de litt mer erfarne butikksjefene, kjente kanskje ‘lusa på gangen’, liksom.

    Og forstod med en gang, at grunnsortimentet var på vei ut.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Rimi grunnsortiment, (‘Rimi 2000’), det kan man også sammenligne litt, med Coop Prix-butikker.

    Og Rimi Mellomsortiment, (‘Rimi 3000’), det kan man sammenligne litt, med Coop Extra-butikker.

    Og det er også et lignende eksempel, i Drammen.

    Hvor de kaller Meny-butikkene, for KIWI XL, liksom.

    Uten at jeg har kikket så nøye på de butikkene.

    (Siden at jeg ikke er så ofte i Drammen.

    Selv om jeg er født der).

    Så jeg vet ikke egentlig hvor mange varelinjer, som KIWI XL-butikker har.

    (Må jeg innrømme).

    Men man har i Drammensregionen både Kiwi og Kiwi XL.

    Så Rimi kunne kanskje hatt både Rimi 2000 og Rimi 3000.

    Eller både Rimi og Rimi XL, (og RIMI XXL, som Rimi fullsortiment, (som kanskje var et annet navn på ICA supermarked), i Follo osv. vel, da ville blitt).

    Men Rimi skjulte det, for kundene, om det var Rimi 2000 eller Rimi 3000, liksom.

    Rimi Karlsrud ble bygget om, fra Rimi grunnsortiment/’Rimi 2000′ til Rimi mellomsortiment/’Rimi 3000′.

    Mot slutten av 1993, (eller om det var i 1994).

    Og da var jeg med på ombyggingen, (og lærte å bygge om hyller etter planogram osv.), under ledelse av distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin og butikksjef Magne Winnem, (husker jeg).

    Og Rimi Nylænde, ble til ICA Nær, i 2001, (var det vel muligens).

    (Så denne skjulte ’tilstanden’, til Rimi, hvor man kalte butikkene Rimi, men egentlig hadde både ‘Rimi 2000’-butikker og ‘Rimi 3000’-butikker, (i hemmelighet).

    Den ‘situasjonen’ varte, i 7-8 år, (fra cirka 1993 til cirka 2001).

    Så dette var en langvarig prosess, (å bygge ut alle Rimi-butikkene, når det gjaldt antall reoler/hyller).

    Og ikke noe som kun var, i en kort periode.

    Så det å ikke kommunisere dette utad, (mot kundene).

    Det var kanskje, som noe litt ‘merksnodig’, (fra Rimi-Hagen).

    De stigmatiserte da muligens, de som jobba lengst, i ‘Rimi 2000’-butikkene/grunnsortiment-butikkene.

    For kundene ville da ikke finne sitt ‘Rimi 3000’-syltetøy osv., i Rimi grunnsortiment-butikkene.

    Og de som jobba der, ville muligens, blitt ‘driti ut’.

    For å si det sånn).

    Og min assisterende butikkjef Stian Eriksen, (fra Rimi Nylænde), som ble butikksjef, på Rimi Jernbaneveien, (var det vel), i Ski, i 2001, (var det vel).

    (Så han hadde en komet-karriere i Rimi.

    Sammenlignet med meg.

    For jeg ble holdt igjen liksom, som assistent, på Rimi Bjørndal osv., i mange år.

    Av distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin).

    Han, (Stian Eriksen), fortalte meg, (på et butikksjef-møte på Sinsen muligens), at Anders Hilton, hadde gjort så mye ‘surr’, når han prøvde å finne plass, til mellomsortimentet, på Rimi Nylænde.

    (Noe sånt).

    Jeg undret meg over, at en butikksjef, ville gå, fra den store butikken, (omsetningsmessig), Rimi Manglerud.

    Til den lille butikken, (omsetningsmessig), Rimi Nylænde.

    Så dette var kanskje noe slags tull.

    Hm.

    Og Anders Hilton, (som også bodde i Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gate, som meg), er vel også muligens i slekt, med Paris Hilton forresten, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Men det at det skulle bli plass, hvis man flytta rundt på den og den varegruppen, på Rimi Nylænde.

    Det hørtes kanskje litt rart ut.

    Og Anders Hilton klarte heller ikke, å finne plass, til mellomsortimentet.

    (Sånn som jeg forstod det.

    På Stian Eriksen).

    Og mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som, fra våren 2001 til sommeren 2002).

    Så ville min tidligere Rimi Bjørndal-kollega David Hjort, at jeg skulle besøke han, (på Bjørndal).

    (Noe sånt).

    Og da tenkte jeg, (mens jeg besøkte han), at jeg kunne stikke innom Rimi Nylænde, for å se, hvordan det så ut der, som ICA Nær, (etter alt ‘klovne-greiene’ til Anders Hilton, med mere).

    Og da så butikken helt annerledes ut.

    (Sånn som jeg husker det).

    Jeg husker at Jostein og Maja var på jobb, (og en av ‘franchise-brødrene’).

    Dette var like før stengetid, (en dag), vel.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da jeg flytta tilbake til Norge, (fra England), i 2014.

    Så stakk jeg innom Rimi Nylænde/Balstad/ICA Nær Nylænde igjen.

    (For jeg hadde blogget mye om denne butikken og min karriere i Rimi.

    Men Rimi sendte meg to arbeidsbekreftelser, (hvorav ihvertfall den ene fikk meg til å se veldig dum ut, for de skreiv masse tull).

    Så jeg ville forklare mer om, (med mobilbilder), angående hvilken butikk jeg mente osv, (som jeg hadde ledet), da.

    For min bloggs lesere, osv.).

    Og da var det Bunnpris-butikk der.

    (Og da hadde de liksom rydda opp litt, etter Anders Hilton.

    For da så vel butikken, ikke så forskjellig ut, fra den tida, som jeg var butikksjef der.

    Selv om jeg kun har vært på Bunnpris Nylænde en gang.

    Må jeg innrømme).

    Men når ICA Nær Nylænde ble til Bunnpris Nylænde.

    Det veit jeg ikke.

    (For da bodde jeg i England.

    Og jeg har liksom ingen kamerater, fra Lambertseter heller, (som jeg har prata med sånt om).

    For å si det sånn).

    Men dette hadde det kanskje vært interessant å vite mer om.

    (Må man vel si).

    Gikk de to ‘franchise-brødrene’, (fra ICA Nær Nylænde), konkurs, (for eksempel).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Mer om at Rema Industrigata har lager utafor butikken:

    PS 13.

    Mer om ICA Nær:

    https://www.linkedin.com/pulse/fra-norges-største-til-salg-og-nedleggelse-dag-henrik-aas/?originalSubdomain=no

    PS 14.

    I Rimi, så var ‘mantraet’, at man alltid skulle endre seg.

    For den som stod stille falt.

    (Noe sånt).

    Det var vel regionssjef Jon Bekkevoll som sa dette.

    (På den tida som jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde.

    Noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).

    Men de ‘surra’ mye, med navnene på butikkene.

    (Dette hemmelige rundt ‘Rimi 2000’ og ‘Rimi 3000’.

    Og at disse fantes samtidig, (som neanderthalene og homo sapiens, i steinalderen).

    Og kun ble kalt ‘Rimi’.

    Det var det kanskje bare noen få som skjønte, at var ‘merksnodig’.

    Og mange, (som var i høye stillinger), falt kanskje av).

    Først så var trenden, (etter at ICA kjøpte seg opp mer og mer).

    At ‘alle’ butikk-kjedene skulle hete noe med ‘ICA’.

    (Det var vel snakk om at Rimi, (det vil si Rimi ‘3000’/mellomsortiment, som det vel var suverent flest av, når det gjaldt Rimi-butikker), skulle hete ICA Basic, (eller om det var ICA Konsum), eller noe lignende.

    Noe sånt.

    Sånn at det skulle bli ICA Nær, ICA Basic/Konsum, ICA Supermarked og ICA Maxi.

    Var det vel muligens.

    Dette var mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Mener jeg å huske

    Og det var vel mens jeg hadde Anne-Kathrine Skodvin som distriktssjef der.

    Noe jeg hadde fra oktober til desember, i 1998.

    Var det vel).

    Og så skulle alle kjedene hete noe med ‘Rimi’.

    (Før de så skulle hete noe med ICA igjen).

    Det kan være, at nordmenn ikke likte svenske navn.

    GB-is mislyktes jo, da de satset, i Norge.

    Og Sverige er jo Norges gamle arvefiende.

    (Jeg husker ikke helt sikkert om jeg visste, at ICA eide en del av Rimi, da jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.

    Men det visste jeg antagelig ikke.

    Jeg satt på Cafe Fiasko.

    Og ‘pilsa’ litt, sammen med Magne Winnem, (som vel ønsket dette ‘kamerat-møtet’), i en helge-perm, (fra førstegangstjenesten), da dette teamet om å bytte arbeidsgiver, ble tatt opp.

    Litt på impuls.

    (Var det vel).

    Mitt fokus da, (grunnen til at jeg ville bytte arbeidsgiver), var at jeg hadde, en arbeidssak, i Coop/OBS Triaden, (som gikk på samarbeids/kommunikasjons-problemer med nye ‘gjennomtrekk-ledere’, (mens jeg avtjente førstegangstjenesten)).

    (For å si det sånn).

    For jeg hadde mange fag, det siste semesteret, på NHI, (våren 1992).

    (Og jeg jobbet også ganske mye, på OBS Triaden, ved siden av det studieåret).

    Og jeg var i infanteriet, (fra juli 1992), under førstegangstjenesten.

    Og det var en krevende/hard tjeneste.

    Og det var tegneserie-blader og Cupido, som fløyt på brakkene.

    Og ikke Dagens Næringsliv.

    (For å si det sånn)).

    Så det var et stort kaos, når det gjaldt å finne navn, på butikk-kjedene.

    Og dette var kanskje som noe støy, rundt det, at ‘Rimi 2000-butikkene’ og ‘Rimi 3000-butikkene’, alle ble kalt kun ‘Rimi’, i mange år.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det var mye kaos, rundt kjedenavnene, i Hakon-gruppen/ICA Ahold.

    Men jeg tror forresten.

    At han Dag Henrik Aas, (i PS 13), bommer litt, når det gjelder, når de minste Rimi-butikkene, (‘Rimi 2000’/Rimi grunnsortiment), ble omprofilert, til ICA Nær.

    Jeg mener å huske, at dette, var rundt 2001.

    Men når jeg leser i PS 13, (fra et stykke opp i teksten), så ser det ut som, at dette var, rundt 2005.

    Men det stemmer ikke, (vil jeg si).

    For det var vel ikke så mange grunnsortiment-Rimi-butikker igjen, i 2001.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Men det er mulig, at jeg husker litt feil.

    Men jeg jobba jo med planogrammer litt osv., på Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef fra 2001 til 2002).

    (Jeg printa de vel ut.

    Før jeg ga de til Anders Karlsson).

    Og det hendte vel, at jeg leste litt, i posten.

    (Selv om assisterende butikksjef Sølvi Berget, pleide å lese posten før meg der.

    Og det var sånn, at jeg nok leste mer i posten, på Rimi Nylænde.

    Hvor jeg var butikksjef, fra 1998 til 2000.

    Men jeg hadde bestemt meg for å slutte i Rimi, etter problemene på Kalbakken, i 2000 og 2001.

    Og jeg var litt påvirket av ‘Groruddalen/linje 5-distriktsjef’ Anne Neteland sin ‘nullstilling-butikkdrift-filosofi’, på Rimi Langhus.

    Så derfor så gjorde jeg bare det som min forgjenger-butikksjef der gjorde, av arbeidsoppgaver.

    For det meste).

    Fantes det virkelig Rimi grunnsortiment/’Rimi 2000′-butikker helt til 2005, (som Aas vel skriver i PS 13), lurer jeg.

    Jeg trodde de siste forsvant rundt 2001.

    Hm.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Jeg gikk så, til Rema Parkveien.

    For Rema Industrigata hadde ikke Nordfjord-knakkpølser.

    Ihvertfall så hadde de ikke disse, forrige gang jeg var der.

    Denne gangen gikk jeg rett til fryse-skapene, for å se, om de hadde, den pizzaen som bare heter ‘Pizza’.

    (Som de noen ganger har vært utsolgt for der).

    Og det hadde de.

    (Hvis ikke så hadde jeg nok dratt til Rema Lambertseter.

    Selv om dette nå er mer kronglete.

    På grunn av at t-banen ikke går mellom Majorstua og Stortinget.

    Så jeg måtte enten dratt med t-bane-ringen.

    Eller gått til Stortinget.

    For å si det sånn.

    For som et av sine ‘XS-tegn’, så fører ikke Rema Parkveien, denne pizzaen.

    Og de har heller ikke fast plass i hylla, til Prima dopapir.

    Og de har heller ikke billige Prima-nudler.

    Så Rema Parkveien matcher så dårlig, med mine handlelapper, at jeg ikke kan basere meg noe særlig, på å handle der, så ofte, (ihvertfall ikke som ‘hoved-butikk’).

    For å si det sånn).

    Jeg la forresten merke til, at denne frossen-pizzaen, (som bare heter ‘Pizza’, noe jeg har blogget om tidligere).

    Den hadde et tynt lag, med snø/rim, på seg.

    Så jeg lurte litt på, om denne butikken, (Rema Industrigata), hadde hatt fryse-havari.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Det var også sånn forresten, at den håndsåpa, som jeg kjøpte, på Rimi Industrigata.

    Den var mye gulere, (omtrent som en jolle, som min far engang støpte), enn vanlig.

    Jeg har tidligere, (mens jeg bodde på Høvik, hvor jeg bodde fra 2015 til 2017), kjøpt en flaske håndsåpe, i denne butikken, (Rema Industrigata), som hadde tutti frutti-lukt, (istedet for linjekonvall, som det står på flasken, at skal være lukten).

    Og nå, så var det altså, en ‘skjelett-farge’, på den samme varen.

    Så her er det muligens albanerne som tuller.

    Hm.

    Og den ‘skjelett-håndsåpa, var også ekkel, å bruke, (vil jeg si).

    Så den har jeg lurt på, om jeg skulle gidde å bytte.

    Og jeg tok også et bilde, av den gamle og nye håndsåpa, for å vise dette ‘merksnodige’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    PS 19.

    Tilbake til Rema Parkveien.

    Jeg kjøpte Nordfjord-knakkpølser og vakumpakkede/halvstekte rundstykker til 6.90.

    Og så gikk jeg til kassa.

    (Jeg betalte klokka 22.56.

    Står på kvitteringa).

    Og en gubbe, gikk inn i butikken, gjennom kassene.

    Akkurat da jeg skulle betale.

    Så det ble som noe ‘elging’/’kollisjonsfare’, (og at gubben gikk i veien for meg).

    (Omtrent som med han ‘Golf-karen’, i PS 5.

    For å si det sånn.

    For han gikk også i veien for meg.

    Må jeg si).

    Og gubben sa ‘hei’ til kassadama, (mens han gikk feil vei inn i butikken).

    (Kassadama var ei pen dame, som satt i kassa istedet for å stå.

    Hadde jeg nær sagt).

    Men gubben skulle ikke ha røyk.

    (Selv om han gikk feil vei inn i butikken.

    Og sa ‘hei’ til kassadama).

    Gubben skulle muligens vaske butikken, etter stengetid, (selv om han så ut til å være i pensjons-alderen, må man vel si).

    For gubben gikk så videre inn i butikken, (uten handlekurv), da.

    (For å si det sånn).

    Så dette var ‘merksnodig’, (at en pensjonist skulle vaske butikken liksom).

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Det var også sånn, at den pene kassadama, (som muligens var den ene franchise-tageren Johanna).

    Hu la ikke opp bærepose, selv om jeg bestilte dette.

    Jeg bestilte bærepose.

    Men kassadama la ikke opp posen.

    Jeg betalte.

    Og så måtte jeg vel be om kvittering.

    Ihvertfall så måtte jeg purre, på bæreposen, (husker jeg).

    Og da er det ikke, en drillet/dreven/erfaren kassamedarbeider, (må man vel si).

    For de legger opp bæreposen, med en gang, etter at kunden har bestilt den.

    (Vil jeg nesten si.

    Som tidligere Rimi-kassamedarbeider, osv.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Som jeg blogget om, i forrige ‘Mer fra Norge’.

    (Var det vel).

    Så har jeg hatt problemer med, å finne tilbehør, til Nordfjord-knakkpølsene.

    For potetsalaten har falt sammen, etter kun et døgn, i kjøleskapet.

    Og pommes frites-en, (flere slag), til Rema, har vært bløt/halvråtten.

    Og pølsebrødene, (av merket Prima), har smakt mugg, (muligens fordi at Rema først fryser ned og så tiner disse små bakverkene).

    Så jeg har tenkt, at istedet for å kjøpe pommes frites/potetbåter, til cirka 20 kroner.

    Så kan jeg jo kjøpe, en 200 grams melkesjokolade, (som vi ble rådet til å spise mye av i militæret/infanteriet, (som del av noe de kalte ‘koma-blanding’), for sjokolade inneholder mye energi, var vel grunnen).

    Av merket Belgian Harvest, (som Rema selger for 21.90).

    Og så kan jeg heller spise det som dessert.

    (Tenkte jeg).

    Men da jeg la opp varene, på Rema Industrigata.

    Så tok jeg meg i, å skrape bort, noe hvitt, fra sjokolade-papiret.

    Og det var muligens noe slags lim, (eller noe lignende).

    Så om den varen, har blitt tulla med.

    Hm.

    Det kan jo være, at er sånn, at belgierne, har så god råd, at de kan sløse litt med limet, når de lager sjokolade.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Jeg gikk så, (etter å ha vært på Rema Parkveien), til Majorstua t-banestasjon igjen.

    Og der var det sånn.

    At det stod, (på et elektrisk skilt), at Kolsås-banen gikk, om to minutter.

    (Selv om dette ikke stod på de neste skiltene/TV-skjermene.

    Der var informasjonen om Kolås-banen utelatt.

    Sånn som jeg husker det).

    Og da hadde jeg ikke god tid.

    For ‘min’ t-bane går nå, (på grunn av de nevnte tunnel-arbeidene), fra ‘Harry Potter-sporet’, (lengst bort), liksom.

    Men t-banen venta på t-bane-ringen, (som kom med et svensk ‘oldis-par’ blant annet), virka det som.

    Så jeg rakk akkurat Kolsås-banen.

    Men det var såpeglatt, da jeg kom inn på t-banen.

    For alle, (fra t-bane-ringen osv.), hadde gått på bakerst.

    Og snøen, (fra folks sko vel), hadde smelta.

    Og skosålene mine var muligens litt harde, (på grunn av at det var en eller to kuldegrader, eller noe i den duren).

    Så det var jo som, når biler vannplaner.

    Det var nesten umulig, å gå, (for meg), inne på t-banen.

    Det var som å gå på skøyter, (må jeg si).

    Men jeg fikk likevel knipset et bilde, som viser disse vann-dammene.

    (Selv om jeg ikke fikk tatt bilde av de største vanndammene, (ved inngangen).

    For da måtte jeg gått noen meter tilbake.

    Eller liksom gjort et stort nummer av meg selv, da.

    For å si det sånn).

    Så disse tunnel-arbeidene til Bane Nor/Ruter, kan man kanskje lure litt på.

    Kanskje det er noen ‘gangland-folk’ som prøver å bli kvitt noen plagsomme nød-bloggere, (eller noe lignende).

    (Ved å plotte/rigge).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Her er mer om dette:

    PS 24.

    Da jeg gikk av t-banen, på Majorstua.

    Så var det forresten sånn.


    At det stod, ei slags ‘nazi-blondine’, ved enden av toget.

    (Der hvor folka ‘stresser’ fra t-bane-ringen til ‘Harry Potter-sporet’).

    Og en kjempe, (ala Warming i militæret), gikk i veien for meg, (foran hu blondina).

    (Cirka på samme måte, som ‘Golf-karen’ og ‘Rema Parkveien-gubben’.

    Som om han/de var ‘tunet’ til meg.

    Må man vel si).

    Og hu ‘nazi-blondina’.

    Hu jobba vel, for enten Ruter, Bane Nor eller Securitas.

    Og hu hadde en refleksvest over en mørk uniform, vel.

    (Noe sånt).

    Så først fikk man kjeft, av ‘konduktør-pakkisen’, (fordi at man brukte mer enn ti sekunder, på å gå av t-banen, fordi at sporet ikke var langt nok, så man kunne ikke gå av den bakerste vogna).

    (Man måtte ihvertfall høre på at denne pakkisen kjefta, på kvinnfolk som satt der, på apatisk vis, selv om t-banen ikke skulle videre).

    Og så ble man liksom ‘overvåket’/glant på, av nazi-kvinnfolk, kledd i minst en uniform, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Rimi Nylænde holdt til, i Nylænde 5.

    Og når jeg søker på den adressen, på ‘Bokhylla’.

    Så kommer det opp mest treff, om en lege Tryving.

    Og han hilste jeg aldri på, (som Rimi-butikksjef), sånn som jeg husker det.

    Men jeg hilste på han Reminent-kiosk-gubben.

    For min assistent Jan Henrik ‘Jan-ern’ Thaarup Lømo, (som jeg jobbet sammen med fra 1998 til 1999/2000), rådet meg en gang til, å gå inn, på Reminent, for å se, hva som foregikk.

    (En liten ‘gnom’, (som ligna på Jan Snoghøj sin Uelands gate-kamerat Carry).

    Han skulle starte i en rolle som ‘tippe-rådgiver’ for ‘Reminent-gubben’.

    Selv om ‘Carry’ ikke jobba, for Norsk Tipping, vel.

    Men han kjente mange stortippere.

    Sa han).

    Så Jan-Henrik, (som var oppvokst i strøket med dansk mor og norsk far), skjønte muligens, at jeg som Rimi-butikksjef der, også var en slags senter-leder, (for Nylænde 5), eller noe lignende.

    (Noe jeg selv ikke hadde blitt forklart, (at jeg var senter-leder).

    Men det er mulig at distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin ikke kom så langt, (de få månedene som hu var min distriktsjef der).

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Så man kan kanskje tenke seg, at Rimi, var litt redd, for denne lege Tryving, (som holdt til i det samme bygget som Rimi).

    (For at han liksom skulle ‘klikke’.

    Hvis Rimi planla å bygge ut, i nærheten av trappa opp til legekontoret.

    Eller hvordan det var der igjen).

    Og derfor så ville de ikke sende noen team, med ombyggings-eksperter/’sinna-snekkere’, til Nylænde.

    (Det var ikke bare kiosken Reminent, sine kvadratmetere, som muligens kunne ha blitt brukt, som plass, for mellomsortimentet.

    Men Rimi hadde et tellerom og en garderobe, på samme plan, (bakke-plan).

    Og de rommene kunne vel flyttes, ned i kjelleren, muligens.

    Og Rimi hadde også et platå, som stakk en snau halvmeter opp, fra resten av butikk-gulvet.

    Og det platået, kunne muligens, ha blitt ordna/senka, i ‘samme slengen’.

    Så det er nok mye, som noen dyktige ombyggingsfolk, kunne ha gjort der, (på Rimi Nylænde).

    Men Graarud saboterte muligens, siden at han bygde et fryse/kjøle-anlegg-rom # 2, i kjelleren der, sommeren/høsten 1999, (var det vel).

    Sånn at det ble dårligere plass i kjelleren og.

    For å si det sånn).

    For Rimi hadde cirka 500 butikker, som alle skulle gjøres om, fra grunnsortiment/’Rimi 2000′ til mellomsortiment/’Rimi 3000′.

    (Mellom 1993 og 2001).

    Så Rimi må nok ha hatt, noen slags ombyggingseksperter, på hovedkontoret, (hvis jeg skulle tippe).

    (For det må ha vært rutine, for Rimi sitt hovedkontor, å gjøre plass til mellomsortimentet, (i de forskjellige butikkene).

    Må man vel si).

    Kanskje Morten Jenker, (som min halvbror Axel og jeg slo 10-0 i fotball, da Jenker spilte på lag med Magne Winnem, på Avstikkern/Bergkrystallen-banen, sommeren 1993), jobbet med dette.

    For han jobbet med noe litt ‘vagt’ noe, på hovedkontoret, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Det er også sånn, at jeg ikke husker, hvem som var gårdeier, i Nylænde 5.

    Men jeg husker, at min tidligere klassekamerat/kollega Magne Winnem.

    Han leide en leilighet, gjennom Rimi/Hagen Gruppen, i andre etasje, i Nylænde 5.

    (Den første tida han jobba som butikksjef på Rimi Munkelia.

    Cirka en kilometer unna).

    Og det var fra høsten 1991 til våren 1992, vel.

    Jeg var der, en rekke ganger, på fester, osv.

    Blant annet nyttårsaften 1991, (da Elin Winnem og Andre Willassen også festa/overnatta der, (Andre fant sæddrepende glidekrem i nattbordskuffen til Elin og Magne, (etter at vi alle fire hadde tatt samme taxi hjem fra byen), husker jeg)).

    Og i januar 1992, (på Magne Winnem sin 22-års-bursdag).

    Og jeg var også på fest der, (høsten 1991 vel).

    Da jeg festa, sammen med Magne Winnem og hans assistent Leif Jørgensen.

    (Min ‘party/student/jappe-dress’, (fra høsten 1989), var da slitt ut.

    Så jeg lånte en dress av Magne Winnem, (som hadde mye mer klær enn meg).

    For jeg trodde vel at vi skulle ut på byen, (noe som vel ikke ble noe av).

    Og jeg så visst så elegant ut, (i denne dressen til Winnem).

    At Winnem seinere lurte på, om jeg ville ha kopier av bildene han tok, fra denne festen, (av Leif Jørgensen og meg).

    Noe sånt).

    Så Rimi/Hagen Gruppen/Hakongruppen/ICA hadde vel brukbar kontroll, (og et greit forhold til gårdeierene), i Nylænde 5.

    (Kan det vel virke som.

    Siden at Rimi hadde klart å skaffe Magne Winnem en Rimi-leilighet der.

    Noen år tidligere.

    For å si det sånn).

    Så det er litt rart, at Rimi, ikke prøvde å bygge ut litt der, (i Nylænde 5-bygget), i forbindelse med at alle butikkene skulle gjøres om til mellomsortiment.

    (Må man vel si).

    Så det er mulig, at det er noen slags ugler i mosen der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Når det gjelder, den frysedisken, på Rimi Nylænde.

    Som jeg foreslo, (ovenfor distriktsjef Jan Graarud), å skrote, (for å få plass til mellomsortimentet).

    Så var jo den nesten helt ny.

    Men når jeg tenker på det.

    Så behøvde man vel ikke, å skrote, denne frysedisken.

    Men den kunne kanskje ha blitt brukt, i en annen Rimi-butikk, (hvor de hadde gamle frysedisker), for eksempel.

    Eller som reserve-deler.

    (Rimi Langhus hadde for eksempel et stort lagerrom, hvor det lå masse skrot/reservedeler, til butikk-hyller/disker.

    Fant jeg ut, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus.

    Noe jeg jobbet som fra våren 2001 til sommeren 2002).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Det at Rimi, skulle gjøre alle butikkene i landet trangere, liksom.

    (Ved å innføre sitt mellomsortiment.

    Som betydde, at man heiv inn cirka 10 reoler til.

    Eller noe i den duren.

    I hver Rimi-butikk).

    Det er kanskje litt uetisk.

    I og med at butikkene blir trangere.

    Og derfor ønsket kanskje ingen, å jobbe med dette, (på hovedkontoret).

    Men det ble kanskje delegert, til distriktsjefene og butikksjefene.

    Og derfor tok det kanskje så mange år, (fra 1993 til 2001), å gjennomføre dette ‘hemmelige’ prosjektet.

    Og derfor ble dette kanskje gjennomført, på en ‘harry’/bøllete måte, da.

    (For å si det sånn).

    Og Rimi sine reklamer, på den her tida, de var sånn: ‘Vi gjør Norge billigere’.

    ‘Vi gjør Norge trangere’, hadde kanskje ikke vært like populært.

    (For å si det sånn).

    Og også det, at Rimi gjør Norge billigere, er kanskje en litt rar formulering.

    (Av markedsførings-direktør/leder Eivind Smith, (som onkel Runar forresten kjenner).

    Må det vel ha vært).

    Det er jo maten som da liksom blir billigere, (og ikke landet Norge liksom).

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Det var forresten sånn, på Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef fra våren 2001 til sommeren 2002).

    At den butikken, hadde et så lite salgsareale, at den butikken, var fritatt, fra de faste aktivitetene.

    Rimi hadde på den her tida faste aktivitetsplasser.

    Og det var nye aktiviteter hver fjortende dag.

    Og Rimi-folk måtte som regel da sette opp disse aktivitetene.

    Noen ganger, så var det sjokk-selgere/display, som skulle stå på aktivitets-plassene.

    Og da var det bare å ‘brette ut’ sjokk-selgeren.

    (Noe som forresten kunne være en utfordring.

    Men det pleide å følge med en bruksanvisning.

    Og jeg hadde vel litt erfaring, med sjokk-selgere, fra da jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde.

    Noe jeg jobba som fra sommeren 1994 til våren 1996).

    Ellers så brukte jeg ofte tomkasser, (til halvannen liters brus-flasker), og satt de opp-ned, og tredde på Rimi sine kasse-skjørt, (som butikkene kunne bestille fra Hakon/ICA sitt grossist-lager, var det vel).

    Og så satt jeg to sånne kasser, i høyden.

    Og to-tre-fire i bredden.

    Og så satt jeg vareeskene oppå der igjen, (etter å tatt bort ‘russisk’ papp).

    Og så satt jeg store pris-plakater, (som vi kunne skrive ut på en laser-printer, på spesielle A4-ark, med litt farge på, der hvor prisen stod osv.), på disse kasse-skjørtene.

    Og da solgte varene, nesten som varme hvetebrød, (selv i den lille butikken Rimi Nylænde), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Men hvis Rimi Nylænde, hadde blitt fritatt, for disse aktivitetene, (på samme måte som Rimi Langhus).

    Så hadde det blitt, kanskje 8-10 ledige aktivitetsplasser.

    Og la oss si, at en aktivitetsplass, tok cirka en halv reol sin plass.

    Og aktivitetsplassene var på begge sider, av tre hylle/reol-rader.

    Så hvis man tok bort aktivitetsplassene, på begge sider, av en reol/hylle-rad.

    Så kunne man ha satt på en reol til, på den raden, av reoler.

    Og så skjøvet hele reol-raden litt bort, (sånn at det ble cirka like mye plass, (for kundene), på hver siden av reol-rekken).

    Og vips, så hadde butikken fått inn to reoler til, (to reoler, som da har ryggen mot hverandre).

    Og sånn ble det vel da, for to reol-rader til og.

    At man fikk inn to reoler til, på hver av disse reol-rekkene.

    (Noe sånt).

    Det viktige er vel forresten ikke, akkurat hvordan butikken så ut, i detalj.

    Men butikken hadde 8-10 faste aktivitets-plasser.

    Hvor man nok kunne ha satt varehyller istedet.

    Så da fikk man kanskje inn halve mellomsortimentet.

    (Hvis man kutta ut de faste aktivitetene).

    Og da jeg begynte som butikksjef der, (høsten 1998).

    Så hadde min forgjenger-butikksjef ‘Audi-Monika’ satt en slags ‘brus-Berlinmur’ der, (ved inngangen/ovenfor kaffen), med brus/vann/selters, fra Telemark Kildevann, (var det vel).

    Og det lurte jeg fælt på, hva grunnen til var.

    For hennes forgjenger-butikksjef Elisabeth Falkenberg.

    Hu hadde jeg jobba for, i et par år, som assistent, (fra sommeren 1994 til våren 1996).

    Og hu ville ikke ha varer, der den ‘brus-Berlinmuren’ stod.

    For det ble da dårlig innsyn, i butikken, (var det vel).

    (Hu mente at innsyn i butikken, var viktig.

    For kundens inntrykk av butikken.

    Var det vel).

    Og det huska jeg, da jeg ble butikksjef, noen år seinere, (i den samme butikken).

    Så jeg fjerna denne ‘brus-Berlinmuren’, (etter noen få uker, var det vel).

    Og så solgte jeg ut brusen, på enden av fryserne osv., istedet.

    (Selv om jeg fortsatte å ta inn halvpaller, i noen uker/måneder.

    For det var kaos i brus-avdelingen.

    Ringnes og/eller Coca-Cola rappa plassen til EMV-brusen der.

    De skjønte kanskje ikke, at de nevnte halvpallene, var EMV-aktiviteter, (og ikke en ‘koloni’, av brus-avdelingen).

    (For å si det sånn).

    Og det tok også litt tid, før jeg kom meg helt rundt, disse EMV-brus-halvpallene, i denne butikken.

    (Må jeg innrømme).

    Jeg begynte der om høsten.

    Og så var det allerede første helgen butikksjef-seminar på Storefjell, (som jeg aldri hadde vært på før, (og som jeg helst ville slippe unna, siden var mer klar for å begynne å jobbe med butikken, (og siden at jeg kun hadde vært butikksjef i noen få dager))).

    (Så jeg måtte kjøpe dress og sånn.

    For det var høytidelig middag, på lørdagskvelden, osv.).

    Og så var det flytting av frukt-avdelinga.

    (Et prosjekt jeg arvet fra ‘Audi-Monika’).

    Og så var det jule-sesongen.

    Osv., osv.

    Og så begynte vi med tipping, faste aktivitetsplasser og mye mer).

    Men der, (hvor ‘brus-Berlinmuren’ hadde stått, ved inngangen), kunne det nok ha stått noen hyller, (til mellomsortiment-varer).

    Det var kanskje det ‘Audi-Monika’ hadde i tankene.

    Og så satt hu brus der, for å se, om de fikk klager, (siden at det da ble trangt, og dårlig innsyn).

    Hm.

    Men det var også sånn, at mens jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg var fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så var Elisabeth Falkenberg, (som da jobba på Hakon Distribusjon, i Lørenskog, som lagermedarbeider/sjauer vel).

    Hu var nokså ofte innom ‘min’ butikk, og ‘snoka’/kikka/handla.

    Så hu hadde kanskje ‘klikka’, hvis jeg/Rimi hadde satt hyller sånn at innsynet ble dårlig.

    (For å si det sånn).

    Så det var ikke lett.

    Men jeg var jo fersk som butikksjef, på Rimi Nylænde.

    Og jeg hadde vel ikke hørt om, at Rimi Langhus, var fritatt, for å ha aktiviteter, (sånn som jeg husker det).

    Elisabeth Falkenberg og jeg, kjørte en gang, (i Falkenberg sin bil), og så, på Rimi Siggerud, (som lå ikke så langt unna Rimi Langhus).

    For distriktssjef Anne-Kathrine Skodvin, mente at vi burde ta en kikk der.

    Og der var Leif Jørgensen da butikksjef.

    (Dette var vel i 1995 eller 1996).

    Og grunnen til at vi skulle kikke på den butikken.

    Det var vel fordi at de hadde bygget om der.

    Det er mulig at de hadde fått inn mellomsortimentet, (ute i skogen der, som Jørgensen kalte det).

    (Noe sånt).

    Men en mer erfaren butikksjef, ville muligens klart å finne fler steder, å ha, disse 10-15 ekstra ‘mellomsortiment-reolene’, på Rimi Nylænde.

    Det er mulig.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Den Telemark Kildevann-brusen.

    Det var forresten Rimi sin EMV-brus.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så den kunne også stå, ved fryserne, osv.

    For det het seg, (som et slags mantra), i Rimi, at på ledige aktivitetsplasser, så skulle det stå EMV-varer.

    (For de var det høyere fortjeneste på.

    Og Rimi hadde hele tiden som mål, å øke EMV-andelen, fra år til år.

    For engelske kjeder som Marks & Spencer, hadde omtrent bare EMV-varer.

    Fortalte regionsjef Jon Bekkevoll.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Det var også sånn, at ‘Audi-Monika’ hadde, en kvartpall, (var det vel), med Olden kildevann, (i 0.6 liters-flasker vel), ved brød-avdelinga.

    Og Olden kildevann var ikke EMV.

    Og det var ikke en sentralt avtalt aktivitet.

    Så her hadde ‘Audi-Monika’ tulla.

    For på ledige aktivitetsplasser, så skulle det være EMV-varer.

    Og Olden var ikke EMV-varer.

    (For å si det sånn).

    Det var forresten en forseggjort tre-sjokkselger/display, som Hansa/Olden/’Audi-Monika’ hadde satt opp, ved brød-avdelinga.

    Men det var ikke en sentralt avtalt aktivitet.

    Så jeg heiv den tre-sjokkeren inn på et ‘skrot-rom’, i kjelleren, på Rimi Nylænde.

    (Nokså raskt).

    Men da fikk vi mye Olden kildevann, på lageret.

    Og så gikk den varen ut av sortimentet.

    Men vi skulle selge ut rest-beholdningen, (i hylla).

    Men det tok lang tid.

    (Siden at ‘Audi-Monika’ hadde tatt inn Olden kildevann for mange måneder/år).

    Og da kjefta Jon Bekkevoll på meg, på et butikksjefmøte på Sinsen.

    Fordi at jeg hadde fortsatt å ta inn Olden kildevann, etter at den hadde gått ut av sortimentet.

    Men det var egentlig ‘Audi-Monika’ sitt svin på skogen dette.

    Men å få Jon Bekkevoll osv., til å skjønne dette.

    Det kom ikke helt fram.

    (Virka det som).

    Selv om jeg prøvde å forklare situasjonen/’case-et’, på det nevnte møtet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Det var også sånn.

    At det mangla en deltids-kassamedarbeider der, (på Rimi Nylænde), da jeg begynte som butikksjef der.

    Og da sa distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin, at butikksjef Anne Neteland, (på Rimi Mortensrud), hadde en kandidat.

    Og det var en som het Øystein, (etter at jeg hadde vraka ei som hadde piercing i trynet, (for det hadde jeg hørt at kundene ikke likte)).

    (Så Anne Neteland hadde to kandidater).

    Og Magne Winnem hadde sagt, (på Rimi Munkelia i 1993 vel), at EMV-varer kom fra samme samlebånd ofte, som de dyre merkevarene.

    Så det å kjøpe EMV-varer, det var noe jeg begynte med, etter å ha blitt ansatt/leder i Rimi.

    Det betydde liksom, at man var en lojal Rimi-medarbeider, (som også var økonomisk/fornuftig), at man kjøpte Diva og Delight, osv.

    (Vi fikk lese om sånt, i intern-aviser, osv.

    Som lå på spiserom og på kontoret.

    Osv.).

    Og jeg kjøpte derfor kildevann, fra Telemark Kildevann, (istedet for Imsdal/Sprite/Fanta).

    (Dette vannet kosta kanskje 5-6 kroner, (pluss pant), per halvannen-liters flaske).

    Jeg var på 80-tallet ‘Coca-Coliker’.

    Men hadde slutta å røyke og drikke cola, mens jeg bodde på Ungbo, (hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).

    Og kildevann hadde jeg blitt vant til å drikke, blant annet på to syden-ferier, (i 1997 og 1998).

    Så jeg drakk en kartong juice og en halvannen liter kildevann, (fra Telemark Kildevann), hver dag.

    Og Øystein i kassa, (som etterhvert fikk sparken for Securitas sa han stjal).

    Han lurte på hvorfor jeg kjøpte kildevann, når det var vann i springen.

    (En gang jeg handla i kassa hans.

    En gang jeg hadde tidligvakt, vel.

    Noe sånt).

    Men det var vel litt fordi, at jeg var vant til, å kjøpe flasker med cola.

    Og jeg pleide ikke å drikke av glass, (men av flasker), i min ungkarsleilighet/Rimi-leilighet/’rugekassa’-leilighet, (på St. Hanshaugen).

    Og kjøpe-vannet smakte vel litt bedre, enn vann fra springen, (og det var billig).

    Og jeg var vant til å kjøpe flaskevann i syden.

    Og det var at man var lojal, at man kjøpte EMV-varer.

    Og å drikke vann fra springen, det er liksom ikke så kult, da.

    Det var sånn at jeg bytta fra cola til Sprite/Fanta/Farris Lime og så til kildevann.

    Men det å bytte Sprite med vann fra springen, er liksom ikke det helt store.

    Men å bytte Sprite med flaske-kildevann.

    Da er det fortsatt enkelt/praktisk, med en stor flaske bordvann.

    Og man slipper å tenke på oppvask, midt i en stressende arbeidsuke/’#quiz-show/#blablabla/irc-uke’, for å si det sånn.

    Men det var lang historie.

    Så jeg fikk ikke forklart til Øystein.

    For jeg var var jo ungkar.

    Og jeg var ikke vant til å forklare til noen, angående hvorfor, jeg kjøpte den og den varen.

    (For å si det sånn).

    Og så gikk den varen ut av sortimentet, (akkurat som Olden kildevann i 0.6 liters flasker).

    Men den varen, (Telemark Kildevann sitt kildevann), den fortsatte jeg å bestille, (må jeg innrømme).

    For jeg pleide å kjøpe den varen selv hver dag.

    Og det var Rimi sin EMV-vare.

    Og skulle ikke Rimi ha en EMV-variant lenger, av selters uten bobler, liksom.

    Nei, det ble som noe rart/bakstrebersk, for meg.

    (Må jeg innrømme).

    Og Elisabeth Falkenberg hadde latt ei kunde-dame, (Maja sin mor muligens), fått lov til, å fortsette å handle Tab, (i butikken), etter at den varen gikk ut av sortimentet, (til Rimi).

    Så det var litt i den gata der, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at min butikksjef-kollega Kristian Kvehaugen.

    Han var kjent for å kjøpe tre ‘alkis-bomber’, (som Thomas Sæter vel sa), hver dag.

    (Det var tre hele øl, (0.7 liters-flasker), hver dag).

    Så da blir det litt stusselig, å drikke vann fra springen.

    Når andre butikksjefer, drakk øl, for nesten en hundrelapp, hver dag.

    (For å si det sånn).

    Og Kvehaugen var min butikksjef, på Rimi Nylænde, høsten 1993, (blant annet).

    Og da knuste han, de tre ‘alkis-bombene’ sine, (ved et uhell), da han handla, i kassa mi.

    (Husker jeg).

    Så det stinka muligens øl, i noen minutter/timer etterpå.

    (Selv om jeg var veldig vant til, å tørke opp knuste flasker, fra Matland/OBS Triaden.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På torsdag, så dro jeg ned til Oslo sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Kiwi Sorgenfrigata, så hadde de, en kvinnelig vekter, som stod rett opp og ned, (som for å markere seg), i inngangspartiet.

    (Like ved sykkelstativet for vekter-sykler).

    Det at de har et eget sykkel-stativ der, for Skan-Kontroll-sykler.

    Det virker fremmedgjørende, (vil jeg si).

    For det er umulig å forstå, hvorfor en butikk, har et sånt sykkelstativ, (må man vel si).

    Det har jeg aldri sett noe lignende av.

    (Etter å ha jobbet en mannsalder i matbutikker).

    Og hu vekteren, som bare stod der.

    Da ble det enda mer ‘russisk’, (vil jeg si).

    Jeg har sett i nettaviser, at Russland, har satt opp gjerder, rundt Krim, (som de nokså nylig har okkupert).

    Og dette ‘russiske’/teatralske gate-teateret, er kanskje fortroppene til Putin.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    På Rema Industrigata, så var panteautomaten i ustand.

    Og hvis det var sånn, på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der, (noe jeg var fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så ville jeg, ha fått en person, til å stå, ved panteautomaten, og skrive ‘manuelle’ pante-lapper.

    Men så ikke på Rema Industrigata.

    Så det var dårlig kundeservice.

    (Må man vel si).

    Det burde vel ihvertfall ha stått, (på en plakat), at man kunne henvende seg, til betjeningen, hvis man ville pante tomflasker ‘manuelt’.

    Men det stod det ikke.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det var dårlig kundeservice, (må man vel si).

    Da hadde jeg nok fått sparken, som Rimi-leder, (noe jeg jobbet som fra 1994 til 2004), hvis jeg hadde nekta, å ta imot tomflasker.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Denne butikken var også utsolgt, for billige Nordfjord-knakkpølser, (til 25 kroner).

    Og de var også utsolgt, for billige lomper og billige pølsebrød.

    (Det er mulig, at denne butikken, er en slags Rema XS, (extra small).

    Og at de derfor ikke fører disse varene, som andre Rema-butikker fører).

    Jeg la også merke til, at kassabåndet, så ut som, at det ikke hadde vært vaska, på ‘år og dag’.

    (Enda jeg lærte som butikkmedarbeider, at kassene skulle vaskes, hver dag.

    For å si det sånn).

    Og kassadama brukte bare en bås.

    Det lå en bukett, med afrikanske roser, (var det vel), i båsen nærmest inngangen.

    Og den var liksom gjenglemt da.

    (Selv om den lå nederst i båsen.

    Så hvis den var gjenglemt, (av en kunde som kjøpte mye varer), så ville den ha blitt knust, av de andre varene, må man vel si.

    For den varen lå, (pent dandert liksom), ved siden av båndet nederst vel.

    Noe sånt).

    Selv om kassadama vel må ha vært, nesten blind, for å ikke se den buketten, før jeg dukka opp der, (og før hu la ‘elge-kunden’ sine varer, i samme bås, som mine varer).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Siden at jeg skulle ha de billige Nordfjord-kjøttpølsene.

    (Som jeg har blogga mye om tidligere).

    Så gikk jeg også innom Rema Sporveisgata.

    Og der skulle de bygge om, (stod det).

    Og så stod det, at de hadde mindre vare, (på en annen plakat).

    Så først så tenkte jeg, at de skal jo ikke bygge om, før i neste måned.

    Da kan jeg handle der likevel.

    Og så kom plakaten om at de hadde mindre varer.

    Så det ble jo ‘russisk’.

    Det er jo ikke noe automatikk i, at man har mindre varer, fordi at man skal bygge om, (i neste måned).

    (For å si det sånn).

    Man kan jo, (som Rimi pleide å gjøre), sende ‘rest-varene’, til andre butikker, i kjeden.

    (Selv om Rema vel kun har franchise-butikker.

    Og butikkene derfor ikke har samme eier.

    Så Rema-butikkene samarbeider kanskje ikke like mye, som Rimi-butikkene pleide å samarbeide.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Enda mer om dette:

    PS 9.

    To ‘teatralske’ håndverkere, stod og ‘murret’ liksom, innerst i butikken, (ved brødavdelingen).

    Disse gjorde egentlig ikke noe arbeid.

    De bare stod rett opp og ned.

    Og gjorde diverse åndssvake ting, (som å studere en Fjordland-middag-pakke).

    Og de var liksom tunet, til meg, (som var kunde der), virka det som.

    (Noe sånt).

    Så jeg fant ut, at de ikke hadde, de nevnte Nordfjord-pølsene.

    (Mens disse håndverkerne, (eller hva de var), hele tida stod rett opp og ned der.

    Sånn at det ble klamt, å stå der, for å si det sånn.

    Siden at disse liksom var ‘på meg’.

    Må man vel si).

    Men om de hadde billige pølsebrød og/eller billige lomper.

    Det veit jeg ikke.

    For disse håndverkerne var ‘mannevonde’, (virka det som).

    Og de lagde propp, og var klamme/nærgående/’elge-aktige’ da, (må man vel si).

    (Og jeg hadde jo også med meg varene, fra Kiwi og Rema XS).

    Så derfor gikk jeg bare ut av butikken.

    (Etter å ha konstatert, at de ikke hadde, de nevnte Nordfjord-pølsene).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Jeg har tidligere blogget om, at Kiwi St. Olavs Plass, solgte festival-øl, om vinteren.

    (Noe sånt).

    Dette var vel like etter, at jeg flytta tilbake til Norge igjen, (høsten 2014), etter cirka ti år i England.

    Og da trodde jeg, at festival-øl, var noe, med alle musikk-festivalene, (som Øya osv.), som bla arrangert, (i Norge), om sommeren.

    (For dette med musikk-festivaler, (muligens inspirert av Roskilde-festivalen), har tatt av mer og mer, i Norge, de siste årene.

    Må man vel si.

    Hver by, som Stavern og Tønsberg, (eller om man skal si ‘flekk på kartet’), har jo nå, sin egen musikkfestival.

    Og det er jo også noe som heter ‘Føling i fjæra’, osv.

    For å si det sånn).

    Men da jeg tilfeldigvis så, denne varene, (Festivaløl), på Rema Sporveisgata, på torsdag.

    Så skjønte jeg, at dette ølet, ikke er noe med Øya-festivalen, osv.

    Men det er nok istedet, (hvis man skal tolke emballasjen, (som vel har blitt oppdatert med tegninger siden 2014)), noe med de tyske oktoberfestene, (som også har spredd seg til Norge, etter at jeg flytta til England, i 2004), osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Jeg jobba jo som Rimi-leder, i ti år.

    (fra 1994 til 2004).

    Og da solgte vi ikke Festivaløl, (sånn som jeg husker det).

    (Med et lite forbehold.

    Det kan være at jeg ikke husker alt fra Min Bok 4/Min Bok 5-tida.

    For å si det sånn).

    Men juleøl, (og sommerøl), solgte vi mye av.

    Og det er jo også sesong-varer.

    Og da var det sånn, (mener jeg å huske), at Ringnes ga butikken retur, (at vi fikk pengene tilbake), for den rest-beholdningen, som vi hadde, av jule/sommer-øl.

    (Når sesongen var slutt, for disse øl-slagene).

    Så her har butikksjefen muligens vært slapp.

    For oktober-fest i romjula?

    Det høres vel litt rart ut.

    Her burde muligens Rema bedt Ringnes, om å få retur, på denne sesong-varen, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Og så kunne de heller satt noe som solgte der, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Da jeg gikk ut av butikken.

    Så holdt jeg på å skli.

    Da jeg liksom svingte, (rundt et hjørne), for å gå ut gjennom den åpne duo-kassa.

    For gulvet var glatt/oljete, (virka det som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Da jeg gikk ut av butikken, så var det, sånn.

    At en ‘kjedelig’ neger, stod i køen, (som eneste kunde).

    (Eller han hang der, virka det som).

    Og det var cirka, som med de to nevnte håndverkerne.

    At negeren ‘elga’/var på meg/venta på meg, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så dette var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Det var også sånn, da jeg gikk inn i butikken.

    At Reitan liksom, (eller om det var butikksjefen), stod og lagde propp, (iført en vindjakke), i inngangspartiet.

    Så jeg måtte venta, til at Reitan, (eller hvem det var), liksom slutta å være tysk veisperring, da.

    (For å si det sånn).

    Så her kan det tenkes, at de bare slapp inn mafia-ofre liksom, i butikken.

    Og så sa de til de andre kundene, (som de ikke ville ha som vitner), at butikken var stengt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jeg gikk stå til Rema Parkveien.

    Og der var de utsolgt for billige pølsebrød, (av det slaget de selger på Rema Lambertseter).

    Selv om de hadde billige Nordfjord-pølser.

    Men det er litt for ille, at man må gå i tre Rema-butikker.

    Og likevel, så har de ikke alle varene, (på handlelappen), liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Jeg gikk så til Nasjonalteateret t-banestasjon.

    Og der, så var det, ei gammel kjærring, som skreik, (ut i lufta), mens hu så etter tomflasker, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    På t-banen hjem, så var det en tigger på meg, (eller hva man skal si):

  • Mer fra Norge

    På lørdag, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Mega Bekkestua har visst bytta navn til ‘Meg’:

    PS 2.

    Bestemor Ågot ville ikke likt seg på Majorstua, (for hu var så glad i å mate fuglene):

    PS 3.

    Det var litt som, at de spilte inn en oppfølger til filmen ‘Apeplaneten’, (på Majorstua), for folk gikk midt i veien:

    PS 4.

    Kontorland, (hvor jeg jobba i arbeidsuka, det første året på handel og kontor, (på Sande videregående), skoleåret 1986/87), har visst bytta navn til Easify:

    PS 5.

    På Rema Industrigata, så var de utsolgte, for den frossenpizzaen, (i to-pakninger), som bare heter ‘Pizza’.

    (En vare jeg har blogget om tidligere).

    Og de var også utsolgt, for billige lomper.

    (Noe jeg kjøpte, på tirsdag, på Rema Lambertseter).

    Og de hadde også, ei kunde-dame der, (ei bestemor med huskelapp), som liksom hang, i kjøttdisken.

    Så det var ikke lett, å finne andre varer, å handle der, (enn de på handlelappen).

    (For å si det sånn).

    Så jeg bestemte meg, for å heller dra, til Rema Lambertseter.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om hu nevnte ‘bestemora’, (som flytta seg til frukta etterhvert):

    PS 7.

    Når det gjelder det med at Rema Industrigata ikke hadde billige lomper, (til 5.50).

    Så var det jo forresten sånn, med Rimi.

    (På siste halvdel av 90-tallet).

    At man hadde grunnsortiment, mellomsortiment og fullsortiment butikker.

    Men alle het Rimi.

    Og forskjellen var, at mellomsortiment hadde noen hundre/tusen varelinjer fler enn grunnsortiment.

    Og fullsortiment hadde noen hundre/tusen varelinjer fler enn mellomsortiment.

    (Noe sånt).

    Men Rimi kommuniserte ikke utad, angående hvilket sortiment butikkene hadde.

    Men alle butikkene hadde de samme tilbudene, (for de hadde samme juleavis, (og samme TV/avis-annonser), for eksempel).

    Og det var vel sånn, at de varene, som fantes, i mellomsortimentet.

    Og som ikke var grunnsortimentet.

    De var ikke billige varer.

    Men de var litt sånn ‘hyllevarmere’, som var nesten like dyre, som i ‘nummer en-butikkene’, (altså super/hyper-markedene).

    (For Rimi var budsjett-butikker med forenklet sortiment.

    Det var meningen at man skulle gå på Rimi, og handle det man fant der.

    Og så gå på Mega, (for eksempel), og handle resten der.

    Ifølge noe min tidligere kamerat Magne Winnem sa, (til en kunde), mens vi jobbet sammen på Rimi Munkelia, (noe vi gjorde fra desember 1992 til sommeren 1993, var det vel).

    Noe sånt).

    Så det er mulig, at Rema også, har for eksempel grunn-sortiment og mellom-sortiment.

    (Hva vet jeg).

    Det kan virke sånn, hvis man drar først til Rema Industrigata og så til Rema Lambertseter.

    For Rema Lambertseter, har et butikk-areal, som er mye større.

    (Virker det som).

    Og de har kanskje ti forskjellige slag lomper.

    Mens Rema Industrigata har to forskjellige slag, liksom.

    (For å si det sånn).

    Men i England, så kommuniserer butikkene også _utad_, angående hvilket sortiment de fører.

    For eksempel Tesco.

    Her har man Tesco Local.

    Tesco Metro.

    Og Tesco Superstore.

    Og her er det stor forskjell, på hvor mange varelinjer, som butikkene fører.

    (For å si det sånn).

    Så dette hadde kanskje også vært en ide, for Rema.

    (Hvis det er sånn, at det er meningen, at Rema-butikkene, skal ha forskjellig sortiment.

    For å si det sånn).

    Kiwi er flinkere her, (må man vel si).

    For de kommuniserer utad, til kundene, hvis butikkene har større sortiment.

    For da kalles butikkene Kiwi XL.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg mener å ha lest et sted, at frimurerlosjene i Norge, enten er svenske eller skotske, og en av de sistnevnte, (må det vel ha vært), lagde helvete på fortauet:

    PS 9.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så er det mange varer, som jeg har slutta å kjøpe, på Kiwi, siden at jeg har blitt matforgifta av dem.

    Men det var vel sånn, da jeg flytta tilbake igjen, til Norge, i 2014.

    At jeg begynte å handle på Kiwi.

    (Siden at jeg kjente en Kiwi-butikksjef, (Tom Guldbrandsen).

    Og siden at jeg hadde en arbeidssak mot Rimi, (som Ica ikke virka noe interessert i å forlikes om, da jeg bodde, i England, må jeg si).

    Og jeg handla også på Rema, (for jeg var vant med, å handle på Rema, siden studieåret 1991/92, da jeg gikk på NHI, som da var nesten nabo, med Rema Helsfyr)).

    Men sånn som billig dusjsåpe, har jeg hele tida, (siden 2014), kjøpt på Kiwi.

    (For Rema sin dusjkrem, er muligens ikke, det samme.

    Hm).

    Så jeg dro innom Kiwi Hegdehaugsveien, for å kjøpe, noen få varer.

    Og der var det sånn, at ei blondine, stod i kassa, (istedet for å sitte).

    Men jeg måtte nesten gni meg i øynene etterhvert.

    For da det var min tur i kassa, så hadde blondina liksom blitt, til ei brunette.

    Og hu brunetta hadde en tatovering, (av en blomst), på overarmen, (la jeg merke til).

    Og det er en uting, (må man vel si).

    For eldre damer/bestemødre, (på vestkanten), pleier å klage, hvis kassafolk for eksempel har piercing eller tatovering.

    (Overhørte jeg en gang, (på siste halvdel av 90-tallet), på trikken.

    Var det vel).

    Jeg pleide ihvertfall ikke å ansette folk, som hadde piercing/tatovering, da jeg var Rimi-butikksjef.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    På Rema Lambertseter, så var de utsolgt for billige lomper.

    Og for å liksom skjule dette.

    Så hadde de lagt dyrere lomper, på plassen, til de billige lompene.

    (Noe som også Eivind Thorstad, (fra Matland/OBS Triaden), vel sa, at man skulle gjøre, (hvis det var utsolgt for en vare), når man ‘shinet’ hyller.

    Men da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg var fra høsten 1998 til høsten 2000), så var vi så og si aldri utsolgt for noe, (ihvertfall ikke av tørrvarer).

    Og hvis vi var utsolgt, så skulle vi ringe nabobutikkene, og få en drosje til å hente for eksempel en halv eske, av den utsolgte varen.

    For å si det sånn).

    Så her er det lett, å ta dyre lomper.

    Og så få sjokk, når man leser kassalappen.

    (For å si det sånn).

    Her kan man vel tenke seg.

    At Rema ‘hyper’ de billige lompene, i tilbudsaviser, osv.

    Og så gir de disse lompene, så lite plass, i hylla.

    At når folk skal handle, så er det bare dyre lomper igjen.

    (For å si det sånn).

    Så dette er litt lureri, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    PS 12.

    Nå får jeg bostøtte, i morgen, (tirsdag).

    Så det er liksom lønningsdag, for meg.

    (Må man vel si).

    Og derfor hadde jeg ikke så mye penger, på kontoen, på lørdag.

    Og derfor gjorde jeg det sånn.

    At jeg handla på Kiwi, for noen mynter jeg hadde.

    Og så hadde jeg satt opp handleliste, for Rema, som passet med det jeg hadde igjen, på kontoen.

    (Sånn at jeg har mat i huset, til jeg får penger inn på konto, (i morgen)).

    Og derfor, så hadde jeg ikke råd, til de dyre lompene.

    For jeg skulle ha to pakker lomper.

    For det var tilbud, hvis man kjøpte tre seks-pakninger med wienerpølser.

    Da fikk man den siste sekspakning gratis.

    Og siden at lomper var utsolgt.

    Så måtte jeg tenke litt, på hva jeg skulle handle, (av middagsmat), istedet.

    (For det blir stusselig/kjedelig/lite mettende, med bare wienerpølser.

    Må man vel si).

    Og jeg fant til slutt noen frosne potetbåter, til cirka seksten kroner.

    Og så bytta jeg wienerpølsene i noen enda billigere knakkpølser, (som også var fra Nordfjord kjøtt, et firma som jeg har blitt litt fan av, (for de har gode og billige varer), må jeg si).

    Og så handla jeg stort sett resten, som på handlelappen vel.

    For potetbåtene var dyrere enn lompene.

    Og kjøttpølsene var billigere enn wienerpølsene.

    Så handlinga skulle fortsatt gå greit.

    (Selv om jeg måtte tenkte fælt, mens jeg handla, i den bråkete butikken.

    Så det var ikke bare-bare, å handle der, (på budsjett), må jeg si).

    Men da jeg kom i kassa, så sa kassadama, et høyere beløp, enn det jeg hadde fått det til å bli.

    Men jeg prøvde likevel kortet, (for jeg rakk ikke å tenke så mye).

    Og da ble det avvist.

    Og da sa jeg, at hu fikk ta bort pizzen.

    Og kassadama ropte på en kollega, som la pizzaen tilbake i disken.

    Og så la jeg merke til, (på en skjerm der), at kassadama hadde slått inn to fem-pakninger med nudler, (som jeg pleier å spise til brunsj, istedet for brødskiver).

    Så kassadama korrigerte ut nudlene også.

    (Hu fikk noen nøkler muligens, fra en annen kasse.

    Noe sånt).

    Og jeg fikk litt sjokk av dette, (for jeg pleier aldri å regne feil, sånn at jeg ikke har nok penger, for å si det sånn).

    Men jeg lempa varene oppi vogna.

    (Etter å ha betalt for alle varene unntatt pizzaen).

    Og så så jeg mer på kassalappen.

    Og da så jeg, at kassadama heller ikke hadde slått inn pantelappen min.

    Så hu begynte å grave i søppelbøtta si, og fant så en pantelapp, på seks kroner, (som jeg hadde).

    (Rimi tok vare på alle pantelappene i skrinet, (og de ble telt sammen med pengene, på slutten av dagen).

    Men Matland/OBS Triaden kasta pantelappene.

    Sånn som jeg husker det)

    Og jeg forklarte da.

    (Siden at dette temaet ble tatt opp).

    At panteautomaten hadde snytt meg, for en flaske.

    Så pantelappen skulle egentlig vært på ni kroner.

    (For dette var en sånn panteautomat, hvor man legger flaskene inn, i et hull i veggen, liksom.

    Istedet for at man setter de, på en plate, som snurrer rundt.

    Så dette er muligens, en slags konstruksjonsfeil/bug, hos Tomra.

    Disse maskinene har jo internett, (noe jeg har blogget om tidligere).

    Så det er mulig, at det satt noen folk, (som i boken ‘1984’), et sted, og tulla.

    Hva vet jeg).

    Og da sa kassadama, (på nord-norsk vel), at: ‘Det kan ikke jeg gjøre noe med’.

    (Noe sånt).

    Istedet for å rope på en leder.

    Eller bare skrive på tre kroner til, (på pantelappen).

    (Noe enhver Rimi-kasserer ville ha gjort.

    Vil jeg si).

    Så dette var veldig dårlig kundeservice, (fra Rema), må jeg si.

    Og jeg sa også, til hu kassadama, at hu hadde slått inn nudlene to ganger, istedet for å slå inn _pantelappen_.

    Så her må kassadama ha vært helt svimete.

    Ellers så har hu kødda, da.

    (For å si det sånn).

    Og det stod også ‘Kun kort’, på kassa hennes.

    (Som jeg havna i, siden at det var mye trengsel.

    I denne butikken, hvor der trangt/uoversiktlig, i kassaområdet.

    Vil jeg si).

    Så her var det nok, noe ‘lurifaks’, (et sted), hvis jeg skulle tippe.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Og så gikk jeg inn, i butikken igjen.

    (Etter at jeg hadde pakket varene.

    Noe jeg gjorde, ved flaskeautomatene.

    Og da fulgte liksom hu Rema-dama etter meg.

    Kunne det virke som).

    Og så henta jeg, en ny frossenpizza, (av det slaget, som bare heter ‘Pizza’).

    (Da var det bare en pakke igjen i disken.

    Men da jeg tok varen første gang, så lå det to-tre pakker i disken.

    Og noen hadde lagt pizzaen på feil plass, forresten.

    Men jeg kjøpte den pakka likevel, (siden at det var den siste).

    For å si det sånn).

    Og da betalte jeg først, med myntene.

    (For jeg fikk jo pantelappen utbetalt, i mynter.

    Av hu nevnte kassadama, (etter at jeg hadde betalt for varene).

    For hu gikk da bort i nabokassa, og panta pantelappen, (fra søppelbøtta hennes).

    Og jeg hadde også noen mynter igjen, etter handlinga på Kiwi).

    Og så betalte jeg resten med kort.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    På skiltet så står det at: ‘Det er sluttsummen på kassalappen som teller’, men det virker ikke som, at Rema-folka, tar dette, så nøye, (for å si det sånn):

    PS 16.

    Det var også sånn, at Rema, hadde satt opp prisen, på Grans cola, med cirka fem kroner, siden tirsdag.

    Men det la jeg ikke merke til, før etter at jeg hadde betalt.

    Det er mulig, at de nye label-ene, (de med quartz-display), er mindre tydelige, enn de gammeldagse, (av papir).

    Ellers så var det kanskje sånn, at det stod, ‘noe dritt’, på gulvet, foran den nevnte Grans cola-labelen.

    (Noe sånt).

    Og 21.90, (pluss pant), for billig-cola.

    Da har disse, gått opp mye i pris, de siste årene, (vil jeg si).

    (Da jeg flytta tilbake til Norge, i 2014.

    Så kosta billig-cola 9.90, (på Rema og Kiwi).

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så dette er kanskje, en litt uforståelig prisøkning, (må man vel si).

    (Selv om dette muligens også, er litt grunnet, en økt sukker-avgift.

    Men det kan vel ikke forklare, denne nylige prisøkningen, på 4.90.

    For den sukkeravgift-økningen var vel, for cirka et år tilbake.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Da jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004), så ble de fleste pris-endringene foretatt, på mandager.

    Så hva Rema dreiv med her, (når de øker prisen, (med så mye), mot slutten av uka), det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jeg tok t-banen hjem igjen.

    Og bytta t-bane på Stortinget.

    Og der var det, ei eldre skrulle, som stod foran sitte-benken, (lenge).

    Så dette var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    PS 19.

    På t-banen til Haslum.

    Så måtte jeg bytte plass.

    Siden at en far, med to små rakkerunger, (som muligens var tvillinger), dreiv og tulla.

    Da disse gikk på, (på Majorstua).

    Så satt jeg aleine, på en rad, bestående av fire klappseter.

    Og så satt den nevnte gubben, de to drittungene, på de to klappsetene, som var lengst unna meg, (i raden).

    Og den drittungen, som satt nærmest meg.

    Han begynte å kødde, med setet.

    Og tok dette opp og ned.

    (Og da plaget han meg.

    For da kom det setet borti meg, hele tida.

    Mens drittungen tok det opp og ned).

    Uten at faren irettesatte han.

    Så jeg måtte jo flykte, til en annen setegruppe, ‘borti der’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Her er mer om dette:

    PS 21.

    Etter at jeg satt meg ned, i den ‘nye’ sete-gruppen.

    Så ble det billettkontroll.

    Og da spilte de gateteater, (virka det som).

    Han første kontrolløren, som kom bort, til setegruppen.

    Han sa til meg, (som satt ytterst), at kontroll-terminalen hans, ikke virket lenger.

    For den hadde gått tom, for batteri.

    Og så kom det en ‘pakkis’ dit.

    (Som også var med på billettkontrollen).

    Og han spurte alle de andre, om billett.

    Unntatt meg.

    (Kunne det virke som).

    Men jeg rakte opp reisekortet likevel.

    (Så han ‘pakkisen’ sjekka det).

    Men det var en ekkel episode.

    For han norske henvendte seg til setegruppen på en annen måte, (enn pakkisen).

    (For han pakkisen, kontrollerte de andre først.

    Men det gjorde ikke nordmannen).

    Og pakkisen nølte liksom, med å be meg, om reisekortet, (kunne det virke som).

    Så det ble, som noe ekkelt, (siden at han pakkisen da fremstod, som rimelig keitete), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Og da jeg kom hjem.

    Og skulle ta med meg posten, (og all reklamen, som Bærum-folk tydeligvis får).

    Så var det sånn, at ei negerdame, ‘elga’ på meg, (kunne det virke som).

    (Hu kom samme veien som meg.

    Mens jeg stod ved postkassene).

    Det var som at hu spionerte, (for å finne ut hva navnet mitt var), kunne det nesten virke som.

    (Noe sånt).

    Og jeg så meg tilbake.

    Og så at negerdama, bare ble stående en stund, ved postkassene, (før hu gikk videre).

    (Hvis jeg ikke blingsa).

    Så hu lot som, at hu sjekka posten, (kunne det nesten virke som)

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Man kan også se på bildet, i PS 15.

    At hu nevnte kassadama, ikke har navnskilt.

    Og det vitner om, at de ansatte, ikke er motiverte, (må man vel si).

    Men det er kanskje vanskelig, å klage, på det.

    Når arbeidsantrekket, (som vel er bestemt, av Rema sine direktører), er en grå hettegenser.

    Det signaliserer vel heller ikke, at man er, topp motivert.

    (For å si det sånn).

    Det å kle opp de ansatte, i et slags ‘gangster-antrekk’, (må man vel kalle det).

    Det signaliserer vel heller, at Rema, er litt ‘grinete’, for tida.

    Siden at de ikke fikk kjøpe Rimi.

    (Av Konkurransetilsynet).

    Og siden at de taper markedsandeler, (hele tida), til Kiwi.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, da jeg stod i køen.

    (Det var litt trengsel osv., der.

    Som jeg har skrevet om ovenfor).

    Så lurte jeg på, om kassadama, var en dame eller mann, (i det ‘baggy’ antrekket).

    (Eller om jeg lurte på, om hu var lesbisk/flatbanker, liksom.

    Noe sånt).

    Men plutselig, så rista kassadama, litt på puppa, (virka det som).

    Så da skjønte jeg, at det var, en dame/ikke flatbanker.

    (For å si det sånn).

    Men at hu står sånn, i kassa, og rister på puppene.

    Det er kanskje litt merkelig.

    Er dette grunnen til, at kassafolka, i de seinere år, har begynt å stå, i kassene, (som egentlig er beregnet, for å sitte i).

    At de liksom vil vise fram kroppene sine, osv.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Man kan også se, (på bildet i PS 15).

    At de ansatte, ikke har samme arbeidsantrekk.

    Noen, (kvinnfolka), har grå hettegensere.

    Mens mennene har noen slags blå blazere/jakker, (eller hva man skal kalle det).

    Og det vitner om, et slags kaos.

    Det er muligens sånn, at grå hettegenser, var sommer-antrekket.

    Og så er det sånn, at noen av de ansatte, fortsetter å bruker sommer-antrekket, også etter at sommer-sesongen, er over.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I går kveld, så dro jeg, til Deichman Majorstua, for å skrive ut et søknadskjema, for statlig bostøtte.

    Man må nemlig levere søknaden i to eksemplarer.

    En elektronisk versjon, til Husbanken.

    Og en papir-versjon til kommunen.

    (Pluss en kopi til Nav, som begynte å purre på meg, om dette.

    Må man vel si).

    Og han som satt ovenfor meg, i Deichman Majorstua sin datasal.

    Han så ut som en albansk leiemorder, (eller noe lignende).

    Så det er tydelig, at Norge ikke gjør, som USA, som tar inn innvandrere som har Bachelor/Master-grader, osv.

    Norge sikter visst heller på, å ta inn, flest mulig kriminelle, (kan det virke som).

    Så her har Norge litt å gå på, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg leste litt på Deichman sitt nettsted, på søndag, (var det vel).

    Og flere av bibliotekene er nå såkalt ‘mer-åpne’.

    Så Deichman Majorstua stengte, klokka nitten.

    Og så skulle de kun ha en Securitas-vakt der, etter det, (fram til klokka 23).

    (Noe sånt).

    Men da jeg gikk ut derfra, cirka klokka 21.

    Så satt det, to bibliotek-folk, bak skranken.

    Så dette var rimelig ‘merksnodig’, (må jeg si).

    For disse skulle egentlig ha gått hjem, ved stengetid, (klokka nitten), sånn som jeg forstod det, på Deichman sitt nettsted.

    Så her var det muligens noe slags ‘gate-teater’, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    I våres, så var visst dette, med ‘mer-åpne’ bibliotek, noe som skulle være, hele natta, (sånn som jeg husker det).

    Og uten vektere vel.

    Så her har det muligens først vært, en slags revolusjon.

    Og så en slags ‘kontra-revolusjon’, når det gjelder åpningstidene til Deichman.

    Men det er kanskje ‘pakkisene’ som vil ha bibliotekene åpne hele natta, (sånn at de kunne finne seg unge blondiner der osv.).

    Og så har nordmenna fått mobilisert, et slags motangrep.

    Og redusert ‘midnight riders-tiden’, (eller hva man skal kalle det).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg hadde med en tomflaske i bag-en.

    (For at bag-en ikke skulle vingle for mye, (mens jeg gikk til t-banen).

    Noe jeg har blogget om tidligere, (mens jeg bodde på Høvik)).

    Og på Rema Industrigata, så hadde de, en søppelsekk, som var overfylt, av tomme søppelposer.

    (Ved flaskeautomaten).

    Så de hadde muligens ikke tømt søpla, siden dagen før.

    (Noe sånt).

    Og nå for tida, så har vel butikker luker i veggen, (og ikke sånne pose-stativ).

    Hm.

    Og etter en flaske, (som var alt jeg hadde av tomflasker), så begynte pante-automaten å pipe.

    Og en svær pakkis, gikk for å tømme flaskebordet.

    Og da jeg kom fram til kassa.

    Så var det en yngre pakkis, (eller albaner), der.

    (Som stod i kassa.

    Istedet for å sitte).

    Og den eldre pakkisen, gikk bort til den yngre pakkisen.

    (Da jeg skulle få slått inn varene mine).

    Og så sa han: ‘Kan jeg få en femtilapp’.

    (Noe sånt).

    Men det ga jo ingen mening.

    Skulle han putte en femtilapp på flaskeautomaten?

    Det er noe nytt, isåfall.

    (For å fleipe litt).

    Så dette var nok noe gate-teater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    På Kiwi Sorgenfrigata.

    (Som hadde en litt ‘demon-aktig’ neger i kassa).

    Så hadde de fortsatt, to sykler med ‘Skan-Kontroll’-klistremerker, stående i inngangspartiet.

    Og det har de hatt, siden jeg bodde, på Høvik, (hvor jeg bodde fra sommeren 2015 til sommeren 2017), vil jeg si.

    Så dette virker rimelig ‘merksnodig’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Det var også sånn, at han ‘kassa-pakistaneren’, (eller om han var albaner), på Rema Industrigata.

    Han sa: ‘Du får ha det godt da’.

    Da jeg var ferdig med å pakke.

    Og det blir veldig kvalmt/klamt, å si noe sånt, til en ungkar, (vil jeg si).

    Når en ungkar handler.

    Så burde Rema sine kassa-menn, burde holde konformitetene, på et minimum, (og muligens bare si ‘takk’ og ‘værsågod’), vil jeg si.

    (Noe jeg også har blogget om tidligere).

    Dette: ‘Du får ha det godt da’.

    Det blir for personlig/ekkelt/slibrig/klamt/nærgående, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så her har vi nok, et eksempel på, en kultur, fra et fjernt himmelstrøk.

    Som kræsjer med vår norske kultur, (på mange måter).

    (Og som vi nordmenn muligens ikke forstår).

    Så å importere, disse kultur-konfliktene, i stor skala.

    (Som man vel må si, at Norge gjør).

    Det vet jeg ikke, om er så smart, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg kikka også, litt på syltetøyet.

    (Noe jeg veldig sjelden kjøper).

    I denne Rema-butikken.

    (Siden at jeg blogget om syltetøy-prisene, her om dagen.

    Siden at Dagbladet.no hadde om dette, på forsiden sin).

    Og det var det samme i denne butikken.

    Most syltetøy kostet mye mer.

    Og jeg prøvde å finne, det ‘originale’ Nora-syltetøyet.

    Og de hadde fått nye lokk, (virka det som).

    Sånne ‘bestemor-mønster-lokk’.

    (Før var disse lokkene ensfargede.

    Sånn som jeg husker det).

    Og det er mulig, at de glassene var litt mindre, (enn på den tida jeg jobba i butikk).

    Og de var vel også en god del dyrere nå.

    (Dette var snakk om det ‘ikke-hjemmelagde’ syltetøyet.

    Med 40 prosent bær).

    Men å kalle syltetøyet med 60 prosent bær, for ‘hjemmelaget’.

    Det var vel noe Orkla/Nora begynte med, da Rimi-Hagen, fortsatt jobba, i/med Rimi.

    Så det var vel muligens en herr Korsvold, (eller noe sånt), som begynte, med dette ‘tøyse-syltetøyet’.

    Jeg kaller det ‘tøyse-syltetøy’.

    For det kalles hjemmelaget, men det nok laget på fabrikk.

    På samme måte som Aass sitt fatøl, på flaske.

    Det er ikke et fatøl, men de kaller det fatøl.

    (Noe jeg også har blogget om tidligere).

    Så det er litt tøys.

    Men Aass forklarer om dette ‘tøyset sitt’, på hver eneste av disse øl-flaskene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det burde kanskje Orkla/Nora også gjøre.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jens P. Heyerdahl d. y. het vel forresten han, som var konsernsjef, i Orkla, da Nora sitt ‘tøyse-syltetøy’ ble lansert, i butikkene:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Orkla_(selskap)

    PS 9.

    Mens jeg stod og så på syltetøyet, (var det vel), i denne ganske folke-tomme Rema-butikken.

    Så gikk en ‘nordmann-elg’, rett på meg, i en midtgang.

    (Hvor det egentlig var for trangt, til å gå forbi hverandre.

    Må jeg si).

    Så dette ble som noe kvalmt/ekkelt/nærgående/homsete, (må jeg si).

    Man må nesten ha svart belte i karate, (eller være bevæpnet), for å handle, i matbutikkene i Oslo, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det var også noe slags gate-teater, på t-banen hjem.

    Ei eldre kone, og en eldre gubbe, satt seg ned, i ‘min’ setegruppe.

    Og ‘mitt’ sete, hadde tre plasser.

    Men gamla satt seg ikke ytterst.

    (Som vel normen er).

    Hu satt seg, helt inntil meg.

    (Mens hu skravla med sin bekjent.

    Som var sanger, på HiO, (som han sa, (før jeg fikk på meg walkman-en)), på Bislett.

    Noe sånt).

    Hu satt seg så nærme.

    At jeg fikk ikke retta på klærne mine.

    For Dressmann-buksa fra Gøteborg.

    Den er muligens litt kort i livet.

    Så jeg satt liksom, og viste fram rørlegger-sprekken, innafor kona, da.

    (Noe sånt).

    Og når hu da reiste seg opp.

    (For å gå av t-banen).

    Så måtte jeg forte meg, å rette på klærne.

    Så hu ‘Olga’ satt for nærme, da.

    (For å si det sånn).

    Og ovenfor ‘Olga’ igjen, (ved motsatt vindu).

    Så satt det to ‘pakkiser’, (eller om de var albanere), som spilte gateteater.

    Ei ung dame, stakk en smart-telefon, oppi trynet, på en innvandrer.

    (Mens hu filma vel).

    Og disse gjorde masse ablegøyer, da.

    (For å si det sånn).

    Dette så jeg i ‘mitt’ vindu.

    Som jeg prøvde å se ut av.

    Men jeg så da også speilbildene, til ‘ablegøye-makerne’.

    (For å si det sånn).

    Så det virka som, at det var, noe gateteater, med alle i vogna, (mer eller mindre), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Oslo

    Nå fulgte jeg med på fotballkamp, mellom Everton og Newcastle.

    (På PC-en).

    Og så gikk jeg ut for å handle, (på Rema på Majorstua, som er åpent til midnatt, på hverdager).

    Og de bygger om Carl Berner t-banestasjon, (og området rundt).

    Så det er bare en inngang, ned til t-banen nå, (såvidt meg bekjent ihvertfall).

    Og da jeg gikk inn den elektriske døra.

    Så kræsja jeg nesten, med et halvt russetog, liksom.

    Disse skulle ut av t-banestasjonen.

    Og det virka som at de ikke tålte, at andre også skulle bruke t-banen.

    (Noe sånt).

    For en storvokst rødruss skulle absolutt trenge seg på, og hilse, og gi ‘high five’, osv.

    Og han ble aggressiv/truende, (må jeg si), når jeg ikke ville gi ‘high five’.

    (Det er litt for amerikansk for meg, muligens.

    Jeg er norsk, og ikke amerikaner, liksom.

    Og jeg liker å gå i fred på gata, (uten å måtte gjennomføre unorske ritualer, (som ‘high five’), som jeg ikke forstår noe av).

    (Da jeg vokste opp på 70-tallet.

    Så var det ingen som hadde hørt om ‘high five’.

    For å si det sånn)).

    Så her må russestyrene bli flinkere, til å ‘oppdra’ russen.

    Russestyrene må forklare for russen, at de må la vanlige folk få gå i fred, (og at vanlige folk ikke er der, for at russen skal bølle/hersje med dem).

    (For å si det sånn).

    Det er en ting med artige russebusser og artige russetog.

    Men når russen ikke lar folk få gå i fred på gata.

    Da blir dette med russ en uting, (vil jeg si).

    Så da er det sånn, at man skulle ønske, at russe-tradisjonen, ble avskaffet.

    (Noe sånt).

    Så nå får russe-styrene skjerpe seg, og få kontroll på disse russe-idiotene, som går rundt overalt, (i gjenger), og plager folk.

    (For å si det sånn).

    Skjerpings!

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Oslo

    I går kveld, så tok jeg trikken, til Nasjonalteateret, og så dro jeg, på Burger King Klingenberg.

    (For å få litt variasjon, fra kebab-sjappene).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Burger King, så var det, ei ung blondinne, som tok imot bestillingen.

    Og jeg bestilte en dobbel Whooper Cheese-meny.

    (Før jeg så, (på en plakat over disken), at de hadde trippel Whooper Cheese-meny, til kun seks kroner mer.

    Var det vel).

    Og en ‘svarting’ liksom, gikk så for nærme bak meg, (vil jeg si), og sa at han skulle ha en billig chilli-burger til.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg la så merke til, at de hadde selvbetjent brus-dispenser der.

    Så jeg gikk da bort til disken igjen.

    (Siden at jeg ikke hadde fått noe kopp).

    Og hu unge blondinna dukka opp, og sa ‘værsågod’ igjen.

    Og jeg lurte på om hu hadde gått fra vettet, liksom.

    (Siden at hu sa ‘værsågod’ flere ganger).

    Og så forklarte jeg, at jeg allerede hadde bestilt.

    Før hu spurte om jeg ville fylle brus-begeret, mens jeg venta.

    (Noe hu skulle spurt om før, (vil jeg si).

    For det er jo bare dumt, å vente med det, til etter at maten er ferdig, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at jeg fikk maten, i en papirpose, (og ikke på et brett).

    Selv om jeg vel hadde sagt, at jeg skulle spise der.

    (For å si det sånn).

    Så så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    IMG_20180117_231411

    IMG_20180117_232619

    PS 5.

    Det var også sånn.

    At kort-automaten, til Burger King, hadde veldig harde knapper.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg tok så t-banen til Majorstua.

    Og så gikk jeg til Rema Industrigata, (som stengte ved midnatt).

    (Det står klokkeslettet 23.49, på kvitteringa mi).

    Og disse var utsolgt, for Taffel kildevann.

    (Fra Grans bryggeri).

    Og de var også utsolgt, for store flasker Coca Cola, (virka det som).

    (Så jeg kjøpte en flaske Pepsi, som jeg så, at de hadde noen få av, i hylla, i denne trange butikken.

    For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at kassabåndet, til hu islandske kassadama.

    (Var hu vel.

    For hu sa ‘ein’, istedet for ‘en’.

    Til den neste kunden.

    Hørtes det ut som).

    Ikke var vaska, på ‘år og dag’, liksom.

    (Det lå rusk/skitt, langs det første kassabåndet, da.

    For å si det sånn.

    Og det kassabåndet så også hvitt/uvasket ut.

    Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det er også sånn, at Rema nettopp har skrytt om, i masse reklamer, (her og der).

    At de har billig God Morgen-yogurt, til åtte kroner, (per pakke).

    Men i kjøledisken til Rema Industrigata, så stod det, at denne varen, nå kosta 13.70.

    Og det samme betalte jeg i kassa, (ser jeg på kvitteringa).

    Så hva Rema liksom surrer med.

    Det kan man kanskje lure på.

    For dette tilbudet, (på God Morgen-yogurt), var ikke et partivare-tilbud.

    (Sånn som jeg forsto det).

    Så har Rema nå begynt med lokke-tilbud?

    Hm.

    Da har Rema liksom skiftet ham, (vil jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    IMG_20180117_234756

    IMG_20180118_152759[1]

    PS 9.

    Jeg ser nå, på kvitteringa, fra Rema Industrigata.

    At denne butikken, også heter Kovacs Dagligvare AS.

    Så det er mulig, at de egentlig er øst-europeiske, i denne butikken.

    Og at de bare spiller islendinger.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenker på.

    Men men.

    PS 10.

    Det var forresten sånn.

    Da jeg handla, i denne butikken.

    At han ‘sigøyneren’, på Burger King.

    (Han som bare skulle ha en billig-burger).

    Han hadde liksom blitt til, en skjeggete ‘nisse’, på Rema Industrigata.

    Og han kjøpte bare, en pakke lomper, (var det vel).

    Og han gikk også rimelig nærme meg, (vil jeg si).

    (Sånn at det ble, som noe ekkelt/innpåslitent, da.

    For å si det sånn).

    Og jeg mener å huske, fra da jeg jobba, som kasserer, på Matland/OBS Triaden.

    (Hvor jeg jobba, fra høsten 1990 til høsten 1992).

    At de kundene, som bare handla en ting.

    Da lyste liksom varsel-lampene litt, (mener jeg litt vagt å huske).

    (Noe sånt).

    Eller om dette var da jeg jobba i Rimi.

    At jeg liksom reagerte litt, på sånne kunder.

    For butikker har noe som heter snitt-handel.

    Og hvis kundene bare kjøper en ting.

    Så blir er det ofte dårlig, for snitt-handelen.

    Og høy snitt-handel er noe butikkene ønsker å ha.

    For da blir det ofte mer lønnsom drift.

    (For å si det sånn).

    Så han som kom etter meg, (i kassa), var en slags dårlig kunde da, (må man vel si).

    Og folk som bare handler en ting, i en matbutikk.

    De er vel noen slags klovner, (eller ‘forvokste unger’), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Og hvorfor går disse nissene/klovnene og sigøynerne, liksom etter meg, i butikker/restauranter.

    Er det noen som sender disse etter meg, (kan man vel kanskje lure på).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Da jeg gikk bort til Rema-butikken.

    Så var det sånn, at en ‘Burger King-svarting’, gikk og ‘vimsa’, på utsida, av en Burger King-restaurant.

    Og derfor, så gikk jeg, på den andre sida, (av Bogstadveien), tilbake.

    Men da måtte jeg stå, i mange minutter.

    Foran en trikk.

    Og trikkesjåføren satt og glodde ned på meg, (må man vel si).

    I et kryss, som både er trikkeholdeplass og fotgjenger-felt, (før t-banen), da.

    (For å si det sånn).

    Så det ble rimelig ekkelt, (å stå i dette ‘mongo-krysset’, eller hva man skal kalle det), vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    IMG_20180117_235907

    PS 13.

    Jeg tenkte så, at jeg skulle ta t-bane-ringen, til Carl Berner.

    Men det funka ikke.

    For den kjørte ikke innom Carl Berner, (viste det seg).

    Så jeg gikk av på Veitvet.

    Og tok den andre t-banen videre, (motsatt vei), til Carl Berner.

    (For den første gikk gjennom Ringen motsatt vei.

    Var det vel).

    Og hva om denne t-bane-ringen kunne ha vært, som en ring.

    Den er mer som en kringle, (eller et hacket Snake-spill), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Hva om denne Ringen-linjen kunne vært som Circle Line, (i London), for eksempel.

    (Selv om den linjen, (i London), vel ikke er ‘kompatibel’, med de andre linjene.

    Den har vel sine helt egne skinner osv., hvis jeg ikke tar helt feil.

    Ihvertfall har den egne holdeplasser.

    Sånn som jeg husker det).

    Hvis de som ‘oppfant’ t-bane-ringen, hadde tenkt seg, at den skulle være, som en kringle, eller som et Snake-spill.

    Så hadde de vel kalt denne ‘oppfinnelsen’, for t-bane-kringla, eller t-bane-ormen, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så her får man kanskje håpe på, at Oslo sine politikere, finner tilbake sin fornuft liksom, og begynner å kjøre denne linjen, som en ring, (og ikke som en ‘åndsvak’ ring).

    (For å si det sånn).

    Da tror jeg at denne linjen, (Ringen), nok ville blitt mer forståelig, (og mindre ‘russisk’), for folk flest.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    IMG_20180118_003218

    IMG_20180118_003226

    PS 15.

    Den i London er visst ikke noe eksempel, til etterfølgelse, den heller, (for å si det sånn):

    circle line er visst ikke så mye bedre

    https://no.wikipedia.org/wiki/Circle-linjen

    PS 16.

    I gamle dager, så var visst denne linjen ‘ikke-russisk’:

    around a simple loop

    https://en.wikipedia.org/wiki/Circle_line_(London_Underground)

    PS 17.

    Det er også sånn, i London.

    (På undergrunnen).

    At de forskjellige linjene ikke deler plattformer.

    Og ved hver plattform, så står det, hvilke stasjoner, som er de neste.

    Så noe sånt, (at jeg gikk på feil t-bane-tog), ville nok ikke ha skjedd meg, i London, (hvis jeg skulle tippe).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    ‘Cluet’ er nok, som det står i Wikipedia-artikkelen i PS 16.

    Ordet ‘simple’.

    At det skal være _enkelt_.

    Og at man ikke skal trenge å gå på kurs liksom, for å ta t-banen.

    Hvis det er veldig komplisert.

    Så er det ikke vestlig, (tørr jeg nesten å si).

    Og det blir noe lignende, av situasjonen, i mat-butikker, osv.

    Hvor man nå nesten, må gå på kurs, (i hvertfall i England osv.), for å handle.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nesten det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På mandag kveld, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

    Jeg tok t-banen, til Majorstua, og jeg var, på Kiwi Sorgenfrigata, klokka 22.58, (står det, på kvitteringa).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg gikk hjemmenfra, like før klokka 22.

    Og et firma, (som het noe med East), hadde visst jobba, med å legge asfalt, i Kirkeveien.

    Og disse folka, måtte liksom, stå litt i veien, for meg, før de kjørte, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    IMG_20170522_215419

    IMG_20170522_215428

    PS 3.

    På Kiwi Sorgenfrigata, så var det, ei skrulle, (må man vel kalle henne), foran meg, i køen.

    Dette var ei dame, i 60/70-åra.

    Hu spurte kassadama, (ei blondinne med briller), om en Red Bull-variant, var den samme.

    (Noe sånt).

    Og så sa skrulla, at: ‘Jeg må alltid ha denne varen om morgenen for å våkne’.

    (Noe sånt).

    Jeg syntes, at dette virka, som noe teater.

    Så jeg gikk ut av køen.

    For å komme meg bort, fra hu skrulla.

    For ei gammel dame, i 60/70-åra, som er avhengig, av Red Bull.

    Hvem kjøper det, liksom.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg endelig, hadde kommet meg, gjennom kassa.

    Så var det krøll, da jeg skulle gå ut, av butikken.

    For ei Kiwi-lederdame, dro inn, så mye ‘basar-ting’, fra utenfor butikken, at det til slutt, ble nesten helt fullt, (ved handlevognene).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    IMG_20170522_224732

    IMG_20170522_224755

    IMG_20170522_225957

    IMG_20170522_230016

    IMG_20170522_230053

    PS 6.

    Da jeg jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter.

    (Noe jeg jobba som, fra sommeren 1994 til våren 1996).

    Så sa en gang butikksjef Elisabeth Falkenberg, at det ikke gjorde noe, om det stod, en pall, (med varer), like ved kasse 3, (som sjelden var i bruk).

    For da skjønte kundene, at vi solgte varer, (sa Falkenberg).

    Og kundene skjønner nok, at butikkfolk, må stable opp varer.

    Men at butikkene, absolutt må ha varene sine, utafor butikken.

    Og at kundene derfor, må vente, når butikkfolka, driver og sjauer, disse varene, inn og ut, av butikken.

    (Om morningen og om kvelden).

    Det er jeg ikke like sikker på, om kundene skjønner.

    Og er kundene da faktisk kongen, (som Gordon Ramsey sier).

    Nei, da er det butikkfolka, som liksom er kongene, (vil jeg si).

    (Når kundene må stå og vente på, at butikkfolka, liksom ‘kåler’, med jekketrallene sine.

    For å si det sånn).

    Så da blir det bakvendt-land, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og dette, (at kundene må stå og vente, mens butikkfolka ‘kåler’, med jekketrallene sine).

    Det strider vel også, mot Kiwi sitt slagord: ‘Kjapt, trygt og billig’.

    For da blir det ikke kjapt, ihvertfall.

    (Når kundene må stå og vente, på noen ‘kålete’ butikkfolk, som driver og ‘surrer’, med noen varer, som butikkene absolutt, må ha utafor butikken/salgsområdet, for å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    På Rema Sporveisgata, så stod fortsatt, ‘spekemat i melkebur’-eksponeringen framme.

    Og spekeskalkene, var ikke priset.

    Men det hang, en plakat der.

    Og spekeskalker kosta 89.90, per kilo, (var det vel).

    Og det er billigere, enn mye annen spekemat.

    Men jeg la tilfeldigvis merke til, at 150 gram salami, (fra Nordfjordkjøtt), kosta 12.90, (per pakke).

    Og det blir 86 kroner, per kilo.

    (Selv om denne salamien, ikke er en slags ‘reste-vare’, som spekeskalker/avskjær, vel må sies, å være).

    Så denne eksponeringen, (‘spekemat i melkebur’), blir som, et ordspill, på Kiwi sitt slagord, (kjapt, trygt og billig), må man vel nesten si.

    (Noe jeg også, har blogget om tidligere).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    IMG_20170522_231136

    IMG_20170522_231152

    IMG_20170522_231154

    IMG_20170522_231302

    PS 10.

    Denne butikken, var utsolgt, for billige kjøttkaker.

    Og de var også utsolgt, for billige kjøttboller.

    (For de har litt få ferskvare-disker, kan det virke som).

    Men de hadde, noen pakker, med billige karbonader, liggende fremme.

    Og jeg har liksom ‘brent meg’, på Rema sine billige karbonader, (av merket Best Pris), tidligere.

    Men jeg studerte disse Prima-karbonade-pakkene litt.

    Og jeg så, at de var laget, av Nordfjordkjøtt.

    Og da turte jeg, å kjøpe de.

    Og de var faktisk, ganske gode, (vil jeg si).

    (Ihvertfall mye bedre, enn Kiwi sine First Price-karbonader, (vil jeg si).

    Og Kiwi sine First Price-karbonader, er/var igjen bedre, enn Rema sine Best Pris-karbonader, vil jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Men Rema Sporveisgata, var utsolgt, for billig dopapir.

    Og det husker jeg, fra da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter.

    (Noe jeg gjorde, fra høsten 1998 til høsten 2000).

    At dette var en vare, som solgte mye.

    Så jeg husket ‘alltid’, å ha ekstra sekker, av denne varen, på topphylla.

    Og denne butikken, hadde også, litt ledig plass, mellom en hylle, og trappa opp til platået, (var det vel).

    Og denne ledige plassen/’glippa’, (som var, like ved dopapiret), pleide denne butikken, å bruke, som ‘dopapir-lager’, (allerede fra før min tid, som butikksjef, sånn som jeg husker jeg).

    Og der la jeg, kun dette billige dopapiret, (sånn som jeg husker det).

    (Da var det vel sånn, at jeg, (som butikksjef der), snakka med mine kolleger, om akkurat dette.

    Noe sånt).

    Og jeg mener å huske, at jeg noen ganger, kunne ha, et bur, med billig dopapir, stående på lageret, (i reserve).

    Så det er mange måter, å løse, dette problemet på.

    (At billig dopapir, selger mye, iforhold til dyrt dopapir).

    Men denne butikken, (Rema Sporveisgata), hadde kun dyrt do/tørke-papir, på topphylla.

    Så her bruker ikke Rema-folka, huene sine, (vil jeg si).

    Hvis det ikke er sånn, at Rema tjener mer, på andre dopapir-slag.

    Og derfor spekulerer i, å bli utsolgt, for billig dopapir.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    IMG_20170522_232113

    PS 13.

    Da jeg kom til kassa, (det står 23.27 på kassalappen).

    Så var det sånn, at en ‘Rema-pakkis’, dreiv og gjorde, et eller annet, ved kassa.

    Og det satt, ei blondinne, (som hadde tatt soltime, (eller noe i den duren), så det ut som), i kassa.

    Og jeg hadde egentlig ikke tenkt til, å spørre, om dopapiret.

    (Siden at det var, en sånn fremmedkulturell der.

    For å si det sånn).

    Men jeg måtte løfte handlekurven, (de har ikke handlevogner der, så jeg tok, en handlekurv, med hjul).

    Og denne handlekurv-typen, har ikke løfte-håndtak, (kun ‘dytte-håndtak’), sånn som de på Stena Saga, for eksempel har.

    (De på Stena Saga, har både ‘løfte-håndtak’ og ‘dytte-håndtak’).

    Så det var ikke så lett, å løfte, denne handlekurven.

    Og jeg kunne ikke sette den ned, på ‘handlekurv-plassen’, (ved kassabåndet).

    For der lå det, en pakke mini-gulerøtter, (var det vel).

    Så jeg måtte løfte handlekurven, oppå stabelen, med ‘hjul-løse’ handlekurver.

    (En stabel, som var, veldig høy, må jeg si).

    Og da begynte blondina, å glane, (virka det som).

    Så da forklarte jeg, at det lå gulerot, i veien.

    (Som en klage, da.

    Før jeg la gulerot-pakka, (som hadde sklidd ned vel), oppå de andre pakkene).

    Og siden at jeg hadde begynt, å klage.

    Så spurte jeg, (i samme slengen), om de var utsolgt, for det billige dopapiret sitt.

    (Som en ny klage, da).

    Og kassadama gjorde seg dum, (må jeg si).

    Så jeg måtte forklarte, at jeg snakka om, det dopapiret, som har gjennomsiktig og grønn emballasje.

    (For det dopapiret, har vel ikke noe spesielt merke.

    Hvis ikke det er Soft Style, (som er en av Rema sine egne merker), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Blondinna svarte da, at de hadde hatt det dopapiret, tidligere på dagen.

    (Noe sånt).

    Da svarte jeg ikke noe.

    For jeg hadde jo sett, oppå toppfylla, (og overalt), liksom.

    Men det som skjedde, var da, at han ‘Rema-pakkisen’, forsvant inn på lageret.

    (Noe sånt).

    Og Rema-blondinna sa da, at hu visste ikke, hva han ‘Rema-pakkisen’ skulle.

    Men det var mulig, at han gikk, for å sjekke, om det var mer billig dopapir, på lageret, (sa hu).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Blondinna slo inn varene.

    Og hu lurte på, om hu skulle vente.

    (I tilfelle han ‘Rema-pakkisen’ dukka opp, med det billige dopapiret).

    Men jeg var oppgitt.

    For her klarte ikke Rema-folka, å kommunisere, (virka det som).

    Men jeg sa, (siden at hu Rema-blondinna, virka usikker), at jeg hadde, noen mynter, i lommaboka.

    (Som jeg da kunne betalt med, i tilfelle han ‘Rema-pakkisen’, kom tilbake igjen, med dasspapiret).

    Og så betalte jeg, med kort.

    Og så pakka jeg varene, og gikk ut.

    Så det er mulig, at han ‘Rema-pakkisen’, egentlig gikk, for å ringe b-gjengen, (eller noe i duren).

    Siden at det var noen, som turte å spørre, etter det billige dopapiret, liksom.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Jeg så litt, på de dyre dopapir-slagene, som de hadde, på Rema Sporveisgata.

    (Før jeg gikk til kassa).

    Og de hadde et slag, med store ruller.

    Men det slaget, kosta cirka dobbelt så mye.

    Og hadde kun halvparten så mange ruller.

    Så det dopapiret, ble cirka, dobbelt så dyrt da, (fant jeg ut).

    Så det ble, som noe lureri, (fra Rema), vil jeg si.

    Min tidligere klassekamerat Magne Winnem, ville da kanskje forlangt, å fått, det dyre dopapiret, til samme pris, som det billige.

    Men han er cirka to meter høy, og har briller.

    Så det er kanskje derfor, at butikkfolka, tar han, mer på alvor, (enn andre folk da), for å si det sånn.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Det var også sånn, (la jeg merke til), at kassabåndet, (til hu Rema-blondina), var veldig møkkete, (la jeg merke til).

    Så det kassabåndet, (som egentlig skal vaskes, hver dag vel), hadde nok ikke nok blitt vaska, på flere dager/uker, (så det ut som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Det var også sånn, at det lå, noen sammenslåtte fruktkasser, (såkalte IFCO-kasser), der hvor jeg ble stående, å pakke varer.

    (Disse grønne fruktkassene, lå på en slags benk/hylle, bak på kassadisken).

    Så jeg måtte flytte disse grønne kassene, (og legge de, oppå noen fruktesker, i ‘basar-området’, ved inngangen), for å slippe, å stå ‘forkjært’, (som danskene sier), mens jeg pakket varer.

    Og _både_ IFCO-kasser og nedsklidde gulerot-pakker og kjempehøye handlekurv-stabler og uvaska kassebånd og tilgjort dum kassa-blondinne og pakkis-leder som ikke klarte å kommunisere og tomme dopapirhyller og handlekurver uten løfte-håndtak og snodig spekemat i melkebur-eksponering og utsolgt for kjøttkaker/kjøttboller og ikke handlevogner.

    Nei, det ble, litt mye, (må jeg si).

    Så her må man nok si, at det lukta, av Al Quaida eller mafia eller uro-politi, (eller noe lignende), for å si det sånn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Etter dette, så gikk jeg, til Rema Industrigata, (like ved).

    Her har jeg tidligere brent, meg, et par ganger.

    For jeg har kommet hjem, med dårlig kjøttdeig.

    Og også med billig håndsåpe, (av merket Soft Style), som har har hatt, en slags kvalmende ‘bobletyggegummi-aktig’ lukt.

    (Noe sånt).

    Så her er det nok egentlig, noe lignende, (som på Rema Sporveisgata), at det er noen slags gruppering, (som Al Quaida), som tuller med meg.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    På Rema Industrigata, så hadde de, ‘mett ta’ billig dopapir, (som de sier, i Hedmark).

    Det var bygget, nesten et tårn, med billig dopapir.

    Og disse pakkene stod muligens, delvis på gulvet.

    Noe som ikke er ‘kosher’ det heller, (sånn som jeg husker det, fra min karriere, som Rimi-leder).

    Men butikkene skal ha, gjennomsnittlig to ukers beholdning, av varene, (sånn som jeg husker det, fra min karriere, som Rimi-leder).

    Så butikksjefene kan bare se, (på butikkdata-programmet, for eksempel), hvor mange antall, av en vare, som de selger, i uka.

    Og så kan de ta inn, sånn at de har, tilsammen, to-tre-fire ukers beholdning, av varen.

    (For alle varene, trenger ikke, å ha _nøyaktig_ to ukers beholdning.

    Men hvis det er en vare, som det er problem med, at ofte blir utsolgt.

    Så kan man ha mye av den varen, på lageret.

    For da blir man kanskje, litt roligere, (som butikk-leder).

    Og man har også, noen kolli, å avse, hvis nabo-butikkene ringer, etter å ha gått tom, for en ‘mye-selgende’ vare).

    Og så kan de sette opp disse varene, på vanlig måte, (uten å ha noen av de, på gulvet).

    Og så kan de ha, de varene, som ikke får plass, i hylla, på topphylla eller lageret.

    (Noe sånt).

    Og så må de liksom, prøve å følge med, når det er tomt, for varen.

    Og det er kanskje, litt vanskelig, hvis man holder på, med mye annet.

    Men da kan man gjøre det sånn, at man henter mer, av varen, på lageret, hvis en kunde klager, på at det er tomt.

    Så å ha, et dedikert bur, (på lageret), for billig dopapir.

    Det må vel muligens være, en god ide.

    Men så har noen butikker problemer, med lite plass, på lageret.

    Og da kan disse, bestille mindre, av dyrt dopapir.

    Og så ha billig dopapir, på topphylla.

    (De kan jo ha en topphylle, til dyrt do/tørke-papir, for eksempel.

    Og så kan de ha to topphyller, til billig dopapir, for eksempel.

    Noe sånt).

    Så her gjelder det, å ha tunga rett i munnen, når man bestiller varer, (for å si det sånn).

    (Og sikkert, hvis man stiller, på butikkdata-programmer, (som bestiller for en), og).

    Og det gjelder, (for butikksjefene), å finne en løsning, som passer, for sin butikk da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    IMG_20170522_233754

    PS 22.

    Det var også sånn, at på Rema Sporveisgata, så gikk det, en svær ‘vaske-neger’ rundt, som om butikken, egentlig var stengt, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Og på Rema Industrigata, så var det også, ei utenlandsk vaskedame, som gikk i veien, for kundene, (må man vel si).

    Og da er det ikke sånn, at Rema synes, at kunden er konge, (for å igjen sitere Gordon Ramsey).

    Det er nok heller sånn, at Rema synes, at kundene, er noen tullinger, som de kan tulle med, når de handler.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Her er mer om dette:

    IMG_20170522_233727

    PS 24.

    Denne butikken, (Rema Industrigata), har jeg handla i, noen ganger før.

    Og de har butikkdamer, som er, enten islandske eller baltiske.

    (Noe sånt).

    Jeg har ikke spurt de, hvor de er fra, (for å si det sånn).

    Men på mandag, så var det, ei norsk blondine, som satt, i kassa.

    Mens ei av de islandske/baltiske, stod og liksom hang, i kassaområdet, (av en eller annen grunn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Siden at jeg bar på, et par Rema-poser, (og en bag).

    Og siden at jeg bare, skulle ha dopapir.

    Så forklarte jeg, til kassadama, at de var utsolgt, i nabo-butikken.

    Men kassadama spurte ikke, om jeg skulle ha kvittering.

    Så det måtte jeg liksom, mase om, (husker jeg).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Da jeg skulle gå ut, av butikken.

    Så skjedde det, noe rart, (husker jeg).

    To karer, som var nesten maniske, (eller ihvertfall veldig stressa), forsvant etter meg liksom, da jeg skulle gå ut døra.

    Og han ene, kom fra feil vei, (så jeg, i øyekroken).

    For han kom fra, cirka der vaskedama stod.

    (Han gikk altså ikke ut gjennom kassa).

    Så hva som egentlig foregikk, forstod ikke jeg, (enda jeg er en dreven butikkmedarbeider, som har jobba, i nesten en mannsalder, i matbutikker).

    Så jeg stoppa opp, og lot, disse ‘stress-folka’, gå før meg, (ut døra), da.

    Og da stoppa han ene av de opp, og sa, henvendt til meg, (enda jeg ikke hadde sagt noe til han): ‘Okei’.

    (Noe sånt).

    Og så gikk de, forbi meg, ut døra.

    Så dette var, at jeg ble hetsa, av noen slags galninger, (som antagelig var, i b-gjengen, eller noe sånt da), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at det var disse, som han ‘Rema-pakkisen’, (i nabo-butikken), dreiv og ringte, (fra inne på lageret), da.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Jeg tok så t-banen, til Nasjonalteateret.

    Og så tok jeg Spikkestad-toget, til Stabekk.

    Og på toget, så ble jeg liksom ‘nudget’ inn, rett bak der, hvor lokomotivføreren satt.

    (Sammen med en ung asiat).

    For en ‘idiot’, satt og sperra midtgangen, inn til ‘hoved-delen’, av togvogna, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Her er mer om dette:

    IMG_20170523_001542