Stikkord: Rema Lambertseter

På mandag, så dro jeg, til Nav i Sandvika, for å levere en husleie-regning.

(Siden at jeg går på sosialen for tida.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Den ‘tsunamien’, i romjula, (var det vel), som blant annet ødela en trapp, hos Bekkestua Handelshus, (og som visst hadde fått masse paller til å flyte iland), har visst slått til igjen:

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

På Nasjonalteateret stasjon.

Så stod det, ei ‘random’ dame liksom.

Der hvor gateselgerne pleier å stå.

Men hu hadde ikke noe uniform, (eller navnskilt), på seg.

Så det minnet meg om, da jeg var i Brighton, sommeren 1989, (var det vel).

Da jeg skulle bytte fra tog til underground, (eller noe lignende), i London.

(På hjemreisen).

Så var det ei nokså ung sigøyner-dame, (som var litt eldre enn meg vel, som fylte nitten den sommeren), som ‘plutselig’ holdt rundt meg, (som for å fange meg).

(Sånn som jeg husker det).

Og som ikke ville la meg gå.

En kort stund.

(Mens masse andre trafikanter så på/var i nærheten.

For å si det sånn).

For hu sigøynerdama ville at jeg skulle kjøpe noen blomster av henne.

(Var det vel).

Og på mandag, så hørte jeg på musikk, (på min smart-telefon).

Så jeg hørte ikke, hva hu dama sa.

Men når man vil snakke med noen som hører på walkman/musikk.

Så må man vel nikke først, (eller noe lignende).

For å få vedkommende sin oppmerksomhet.

(For å si det sånn).

Og for å få vedkommende til å ta av seg hodetelefonene.

(Eller trykke på ‘mute’.

Som jeg husker at Scott Johansen gjorde.

Da han gikk rundt, og ‘brifa’, med en gul Sony sports-walkman, på Bergeråsen.

På begynnelsen av 80-tallet).

Og så kan man si, det man vil si, da.

(For å si det sånn).

Men så ikke.

Hu dama bare prata til meg, som om jeg ikke hørte på musikk.

(Må jeg si).

Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Og som noe rart/flaut.

(Må jeg også si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:

PS 5.

I Sandvika.

Så måtte jeg gå en omvei, (via tre fotgjengerfelt), gjennom et kryss.

(Nesten som i København.

Hvor de dreiv med noe nede i kloakken.

Ved Kongens Have).

For en gammel gubbe, med gåstol, gikk i veien for meg, (gjennom det ‘vanlige’ fotgjengerfeltet).

(For å si det sånn).

Så det var muligens noe gateteater.

(Kan man vel ihvertfall lure på).

Og inne på Nav.

(Jeg hadde funnet fram husleie-fakturaen, (fra bagen min), ute på gangen.

Noe jeg har for vane.

For det er mye ‘elging’ og ‘propp-laging’, inne på Nav, (fra våre nye landsmenn).

Må jeg si).

Og det var få folk der, (til en forandring).

Så jeg fant et skrivebord.

Og så begynte jeg å fylle ut Nav sin ‘russiske’ skjema-konvolutt.

(Som det er meningen at man skal bruke).

Og mens jeg gjorde det, (jeg tok ikke av meg øretelefonene, men jeg skulle bare i Nav sin ‘russiske’ postkasse).

Så var det sånn, at ei ung indianer-dame, (eller noe lignende).

Hu begynte å elge, på ‘min’ skrivebord-bås.

Hu gikk ‘plutselig’ helt inntil meg, (bak ryggen min).

(Så jeg fikk liksom et slags støkk.

Eller hva man skal kalle det).

Og så tok hu opp, et slags A4-ark/kladde-ark, (eller noe lignende), som lå, på skrivebordet ‘mitt’.

(Et ganske stort skrivebord.

For å si det sånn).

Og så reiv hu arket, et par ganger.

(Sånn at det muligens ble til fire firkanter/ark-deler.

Eller noe i den duren).

Før hu forsvant ut på gangen.

(Etter å ha kasta ark-bitene i søpla).

Og jeg var vel litt ‘surrete’ muligens, av den ‘russiske’ Gresvig-bagen min.

Så jeg fikk ikke tatt bilde av indianer/degos/sigøyner-dama.

Men jeg rakk bare å ta bilde av arket hennes, (i søpla), da.

(For å si det sånn).

Så det var som, noe slags ‘ekstrem-elging’, og muligens som noe slags gateteater, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette:

PS 7.

På veien tilbake, til togstasjonen.

Så ble jeg liksom forsøkt ‘sprengt’, av et slags tysk eller svensk par, som gikk bak meg, (som noen slags russiske soldater muligens), på fortauet.

Så jeg bare lot de gå forbi meg.

(Som det albanske paret, ved Solli Plass, i forrige uke).

Og etter det, så var det, en svær gubbe, som liksom presset meg ut i rennesteinen.

(Eller hva man skal si).

Like ved fiskebutikken.

Som forresten lukta jævlig igjen.

(La jeg merke til).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

PS 9.

Ved togstasjonen, så stod det, to Securitas-vektere.

(Av en eller annen grunn).

De stod der også, da jeg gikk til Nav.

(Da prata de med en borger/kar.

Uten at jeg helt skjønte settingen.

For å si det sånn).

Og for å unngå, å gå inn i vekterne.

Så måtte jeg gå så nærme faklene, utafor Espresso House.

At jeg lurte litt på, om det kunne være skummelt.

Og jeg husker at jeg tenkte: ‘Står de vekterne sånn for at jeg skal ta fyr av Espresso House-faklene’.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Her er mer om dette:

PS 11.

Jeg hoppa på toget til Eidsvold.

(Var det vel).

Og på det toget, så var det så dårlig/innestengt luft.

At jeg gjorde et notat, (en slags huskelapp), om dette, (for bloggen), på ’tilleggsbillett-kvitteringa’, (var det vel), fra maskinene på Nasjonalteateret.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Her er mer om dette:

PS 13.

På veien til Sandvika, (fra Nasjonalteateret).

Så slo jeg huet litt, i hattehylla, da jeg skulle gå av toget, (husker jeg).

Og det var et Asker-tog.

Men ikke av de, som går, på den ‘rosa’ ruta.

Men det var en slags ‘oransje’ linje, (med andre togtyper), vel.

(Noe sånt).

Og da jeg gikk av Eidsvold-toget på Nasjonal.

Så la jeg merke til, at gulvet i deler av tog-vognene, (på Eidsvold-togene og muligens også på de ‘oransje’ Asker-togene), er bygget litt opp, fra ‘vanlig’ gulv-nivå.

Og da er det kanskje dumt, med hattehyller.

For da får alle de som er over 1.70 liksom, seg en i pæra, når de går av toget.

(Noe sånt).

Så sånn er nesten det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Her er mer om dette:

PS 15.

Enda mer om dette:

PS 16.

Det var også nesten, som en slags ‘stol-lek’, (for tog), da jeg skulle ta toget, til Sandvika.

For det rosa Asker-toget og det oransje Asker-toget kom cirka samtidig.

Og det var vel også sånn, at det var noe feil, med Drammens-toget.

(Sånn at det var veldig forsinka.

Og det stod vel også noe vagt/rart, på informasjonstavlene.

Angående hvor det toget befant seg, i forhold til Nasjonalteateret stasjon.

For å si det sånn).

Og Asker-togene bytta spor, ‘hele tida’, på informasjons-tavlene, (i minuttene før de kom).

Før det oransje dukka opp først, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

For andre gang, så har en Clas Ohlson konveksjonsovn, (de uten vifte, til 200-300 kroner), slutta å virke hos meg.

(Jeg må slå av varmeovner, (på kjøkkenet og på soverommet), for å bruke vaskemaskinen.

På grunn av dårlige kurser.

Så varmovnene i stua, får muligens kjørt seg litt.

Siden at de da, i perioder, liksom må varme opp ‘hele’ leiligheten.

For å si det sånn).

Men jeg så på nettet, at Europris, (som bestemor Ingeborg vel ‘babla’ om, sommeren 1996, (da hu ville at jeg skulle besøke henne, i Nevlunghavn)).

De hadde tilbud, på vifteovner.

Til 104.93, (etter en slags ‘russisk’ rabatt, på 44.94/30 prosent).

Og som jeg har blogget om.

Så ble jeg i høst, (var det vel), ‘nudget’ til å gå av t-banen, på Lambertseter, (istedet for på Karlsrud).

Og da la jeg merke til, at det hadde dukket opp, mange nye butikker, (inkludert en Europris-butikk), i Cecilie Thoresens vei, (blir det vel).

Men jeg pleier å handle, på både Kiwi og Rema.

Så jeg tenkte, at jeg kunne jo gå, fra Kiwi Munkelia, til Europris.

(Det er kun noen hundre meter.

Husker jeg fra da jeg jobba på Rimi Munkelia.

For minst en gang, så var det vel sånn, at jeg først jobba der.

Før jeg så gikk til fots, til Rimi Nylænde.

For å jobbe et skift til der.

Og da må man gå forbi Lambertseter t-banestasjon, (som Europris-butikken ligger like ved).

For å si det sånn).

Men da jeg kom fram, til Munkelia.

Så var Kiwi-butikken borte.

(Dette var tidligere Rimi Munkelia.

Hvor jeg jobba deltid, (annenhver lørdag), fra desember 1992 til våren/sommeren 1994.

Ved siden av jobbing i to andre Rimi-butikker, blant annet.

Og jeg har også jobba, to-tre ekstra-ledervakter der, (som ‘krise-vikar’, (etter forespørsel fra Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), eller hva man skal kalle det).

Etter at jeg slutta, som deltid-butikkmedarbeider der.

I forbindelse med at jeg ble Rimi-leder, (på heltid), på Rimi Nylænde, sommeren/høsten 1994).

Og OBOS hadde bygget en blokk der.

(Kunne det se ut som).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Her er mer om dette:

PS 19.

En gang, som jeg jobba, som ‘krise-leder-vikar’, på Rimi Munkelia.

(Dette var vel rundt midten av 90-tallet.

Mens jeg egentlig jobba som assistent, på Rimi Nylænde, like ved).

Så begynte forresten de ansatte, (noen som hadde begynt der, etter at jeg slutta, som deltid-butikkmedarbeider der, våren/sommeren 1994).

De begynte plutselig å synge, en sang, (inne på lageret), av Gloria Gaynor, vel.

Nemlig: ‘I will survive’.

(Noe sånt).

Så det var jo, som noe fra en Stompa-film/musikal.

Og som noe rimelig surrealistisk, (må jeg si).

Så jeg skjønner at de trengte vikarer, (for lederne), i den butikken.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 20.

En annen gang, som jeg jobba, som ‘krise-leder-vikar’, på Rimi Munkelia.

(Dette var muligens, etter at jeg begynte, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

Noe jeg begynte som, våren 1996).

Så var det sånn, at hu Sobia Hussein, (heter hu vel), som seinere ble butikksjef, (eller om det var franchise-tager), på Rimi Bjørndal.

Hu var da vanlig butikkmedarbeider, på Rimi Munkelia.

(Sånn som jeg husker det).

Så hu har vært min ‘undersott’, både på Rimi Munkelia og Rimi Bjørndal, da.

(For å si det sånn).

Og likevel, så begynte hu, å skrike til meg, (fordi at vi hadde lite poteter, helt på slutten av en lørdag, (en tid av uka, når nesten ingen kjøper poteter), og det var krise, for han jeg skulle dele på ledervaktene med, (en som het Njål), stakk av til Trondheim, uten at jeg skjønte grunnen, så jeg måtte jobbe alle ledervaktene omtrent, og ta alle bestillingene, i flere uker, (og jeg visse fra lørdagen før, hvor lite poteter det solgte, den siste timen, (på en lørdag), for sånt fulgte jeg med på, (for de som handler/spiser poteter, er vanligvis veldig huslige/tradisjonelle/ordentlige/trauste/kjedelige folk, som handler, i god tid, før butikken stenger, og det var ellers greit der, selv om det var Texas der, for jeg måtte jobbe veldig mye, (og hadde veldig mye ansvar), og dette var i en butikk, som jeg da ikke hadde jobba i, på flere år, men jeg hadde da nettopp slutta, som butikksjef, og skulle egentlig bare være låseansvarlig, mens jeg tok ferdig data-utdannelsen min, og fikk meg en data-karriere)).

Men jeg var egentlig enig, med Sobia, om at det var dumt, å ha, så lite poteter.

(Det er mulig at det hadde vært bra vær.

Og at vi derfor solgte mer poteter, enn helgen før.

Siden at folk da skulle ha bakepoteter, osv.

Noe sånt).

Så jeg ringte Rimi Prinsdal, (var det vel), og fikk en drosje til å hente, en sekk poteter.

(Så vi fikk den, en halv time kanskje, før stengetid, (så Rimi Prinsdal lurte kanskje på, om det hadde klikka for meg, for hvor mye poteter selger man, den siste halvtimen, på en lørdag, (i fellesferien), liksom).

Og jeg hadde vel også, tatt av folien, på noen bakepoteter.

Og lagt de, i potetbingen.

Så det var ikke sånn, at jeg ikke visste, at vi hadde lite poteter.

For å si det sånn).

Men jeg var ikke så varm i trøya, når det gjaldt, å ringe andre butikker, (for å få varer, når vi var utsolgt), fra denne butikken, (Rimi Bjørndal).

Siden at jeg hadde slutta som butikksjef, så var dette også litt flaut, (må jeg si).

Men når hu Sobia var der, og skreik/kommanderte.

Så ble det nesten, som noe morsomt, å ringe de andre butikkene, (må jeg nesten si).

(Noe sånt).

Selv om jeg må innrømme, at jeg lurte litt på, hvorfor hu Sobia, var så høylydt/brå/sjefete.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

På t-banen til Munkelia.

Så var det sånn, at det ikke var nok sitteplasser.

Og da ble det trangt, ved dørene.

Og ei med barnevogn dukka opp, like ved meg.

(Dette var i ettermiddagsrushet.

Så det var kanskje litt snodig.

Hm).

Så jeg flytta meg, til de neste dørene.

(I tilfelle hu med barnevogna ville stå, ved dørene.

Men det er mulig at jeg blanda litt med trikken, (eller noe lignende).

Noe sånt).

Og der stod det en middelaldrende pakistaner, som muligens var sivilpurk, liksom.

(Noe sånt).

Så der var det litt slitsomt/utrivelig å stå, (må man vel si).

Og en neger, (var det vel), i lyseblå dynejakke/boblejakke.

(Nesten som de lyseblå dynejakkene/boblejakkene, som min søster Pia, stesøster Christell og jeg fikk, av Christell sin mor Haldis, på første halvdel av 80-tallet).

Han la noen ‘tigge-lapper’, på setene.

Og derfor satt jeg meg ikke ned.

For jeg skjønte at en tigger ville dukke opp.

(Disse ‘tigge-lappene’ pleier å ligge sammen med en pakke papir-lommetørkle, som tiggerne selger.

Og jeg tok t-banen mye, til og fra jobb, (mellom Lambertseter og Ellingsrudåsen), på 90-tallet.

Men jeg så aldri noen lignende tiggere, på den tida.

For å si det sånn).

Og så satt det seg, en liten negergutt, (var det vel), på den ledige plassen.

(På setet på utsida av ‘tigge-lappen’).

Og så dukka plutselig tiggeren opp.

Og tok lappen sin.

Like ved negergutten.

Som da vel ikke skjønte noen ting.

(Eller om det var noe gateteater.

Og gutten var med på det.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

Her er mer om dette:

PS 23.

Jeg gikk bort til Europris.

(Jeg tenkte at jeg kunne jo bare handle på Kiwi Karlsrud).

Og så var det sånn, at det var mange ‘rare’ byggearbeider, ved Lambertseter senter.

Men jeg så, at ICA-butikken, på senteret, (som også var Rimi en stund, på 00/10-tallet).

Den butikken hadde nå, (muligens for en del år siden), blitt Kiwi.

(Det var her Fakta Lambertseter lå.

På den tida, (i 1992 deromkring), som jeg begynte å jobbe, på Munkelia/Lambertseter.

Leif Jørgensen, (som nå har tatt sin kone Hilde Resvoll sitt etternavn), sa en gang, som vi var innom Fakta Lambertseter, (vi gikk vel dit etter jobben, for det var kanskje halvtimes-ruter, på t-banen).

At hu som var sjef, (muligens hu samme, (Kirsten Sørhagen), som seinere ble butikksjef på Rimi Ryen, (og som Rimi-Hagen spesielt nevnte, på Rimi sitt 25 års-jubileum, (var det vel muligens), på Oslo Plaza, rundt årtusenskiftet)).

Hu var ikke så snill, mot en pakistansk tenåring, som jobba der, (i kassa).

For han fikk så rare vakter, (mente Leif).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 24.

Fakta Lambertseter, (som hadde samme eier som Rimi), ble bygget ut.

Og så ble det ICA Lamberseter supermarked.

Og det var vel muligens, mens jeg jobba, en ‘krise-vikar-ledervakt’, på Rimi Munkelia.

At butikksjefen der, (Kristian Kvehaugen), sa til meg, at: ‘ICA stjeler de beste folka våre’.

(Noe sånt).

For da var det sånn, at Terje Olsen, (som nå er butikksjef på Ringerike vel), ble ‘head-hunta’, til ICA Lamberseter, som assistent.

(Noe sånt).

Før han vel ble sjef, for en kiosk, som lå, i undergangen mellom Oslo City og Jernbanetorget t-banestasjon.

(For å si det sånn).

Så Kristian Kvehaugen mobba da muligens meg litt.

Siden at han vel da, ikke mente, at jeg var en av de beste Rimi-folka.

(Noe muligens vår kollega Terje Sjølie, (som seinere har blitt mer kjent som nazist/voldsmann), overhørte.

Hm).

Og jeg husker, at vi på Rimi Nylænde, fikk økt konkurranse, fra ICA Lambertseter, (etter at Fakta ble bygget ut/om til ICA).

(ICA hadde jo, (som Fakta), samme eier, som oss selv.

Så det ble litt spesielt.

For å si det sånn).

Og jeg var innom ICA Lambertseter, etter at de åpna.

(For jeg tok t-banen til jobb, på den tida.

Og den butikken lå like ved Lambertseter t-banestasjon.

Som var den t-banestasjonen som lå nærmest Rimi Nylænde).

Og da spurte butikksjef Elisabeth Falkenberg meg, om hva jeg syntes, (om ICA Lambertseter).

(Noe sånt).

Da jeg dukka opp, nede på Rimi Nylænde.

(Noen hundre meter ned/bort i Lamberseterveien.

Fra ICA Lambertseter).

Og jeg svarte, at de hadde hatt så grønne bananer.

Og det hadde de.

For sånt hadde jeg da nettopp lært om, på et frukt/grønt-kurs, hos Gartnerhallen, på Økern.

Og vi, (på Rimi Nylænde), pleide å bestille bananene, i grad 4, en tid, etter at jeg hadde vært, på det nevnte kurset.

Og grad 4, da er bananene litt grønne, ved stilken.

Og kan man nesten ikke selge noe særlig grønnere bananer, (vil jeg si).

(Ihvertfall så bør man da, ha noen gule bananer, oppå de grønne.

Noe sånt).

Men det gjorde ICA Lambertseter.

De bananene, (til ICA Lambertseter), var alle helt grønne, (husker jeg).

Så de var kun grad 1, (eller noe lignende), tørr jeg nesten å påstå.

(Noe sånt).

Og de kan man muligens ha på lageret, men ikke i fruktdisken, (vil jeg nesten si).

(Noe sånt).

Og dette var også da, et nyåpnet supermarked.

Som da skulle være så bra/fint, liksom.

(For å si det sånn).

Og jeg pleide å handle en del, på ICA Tveita, allerede før jeg begynte å jobbe i Rimi, (som jo hadde samme eiere som ICA).

Så jeg likte egentlig disse ICA Supermarkedene, (må jeg si).

(For var ikke så glad i Prix/Samvirkelaget, (som vi hadde, på Ellingsrudåsen).

For jeg syntes, at de var litt sære, (med sin Per margarin og frekke butikkfolk osv.), selv om jeg jobba på OBS, (husker jeg)).

Men jeg var kanskje litt bortskjemt, fra å handle, på ICA Tveita, (som var rimelig bra drevet), kan man vel muligens si.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 25.

Mer om Leif:

https://www.linkedin.com/in/leif-georg-resvoll-a692926/?locale=de_DE

PS 26.

Her er mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 27.

Leif ble først butikksjef på Rimi Ljabru.

Og da tok/fikk han med seg Terje Sjølie, fra Rimi Munkelia, (mener jeg å huske).

(Dette var vel i 1993 eller 1994.

September 1994, står det forresten, på CV-en til Leif).

Og så ble Leif butikksjef på Rimi Siggerud, (husker jeg).

(Distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, fikk Rimi Nylænde-butikksjef Elisabeth Falkenberg og meg, (som da var aspirant/assisterende butikksjef, i samme butikk), til å kjøre ut til Siggerud, (i Falkenberg sin Golf, var det vel), for å se hvordan butikken hadde blitt.

Så det var antagelig en nyåpning, da.

(For å si det sånn).

Dette var nok antagelig en gang i 1995.

Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 28.

Leif kjente jeg forresten, fra en fest, hjemme hos Magne Winnem, (i en leilighet han leide fra Rimi, over Rimi Nylænde).

Og den festen var vel, før jeg avtjente førstegangstjenesten.

(Jeg var juli 1992-kontingent).

Og da dro vi ikke ut på byen, (vi tre).

Vi satt bare og drakk, hjemme hos Winnem.

Selv om jeg lånte en dress av Winnem, (siden at jeg trodde, at vi skulle ut på byen, og sjekke damer, for å si det sånn).

Og på den tida, (våren 1992, var det vel), så jobba Leif, som assistent, i Magne Winnem sin butikk Rimi Munkelia, (som visst nå har blitt OBOS-blokk).

Jeg var forresten på vorspiel og nachspiel, (var det vel), hos Winnem, nyttårsaften 1991.

(Sammen med min tidligere klassekamerat Andre Willassen.

Og Magne Winnem og hans seinere kone Elin).

Så den festen, (da jeg første gang ble kjent med Leif), den kan også ha vært høsten 1991.

Og da jobba Leif under Magne/’Mags’ da, på Rimi Munkelia.

(Og Magne Winnem var butikksjef på Rimi Munkelia.

Fram til sommeren 1993, var det vel).

Så Leif jobba, som assistent, på Rimi Munkelia, (sammen med Ihne Vagmo fra Robinson-ekspedisjonen), i cirka tre år, (kan det vel ha vært), før han begynte som butikksjef.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 29.

Leif tipset meg også om bøker, (en bok som het ‘Sennepslegionen’, vel).

(Eller om det var sånn at han lånte meg den boka.

Noe sånt).

Han anbefalte meg, (uten at jeg hadde spurt), å lage/spise chilli con carne og moussaka, (en gang på t-banen hjem, etter jobb, da han ‘brifa’ med sin handlepose, for å si det sånn).

(Noe sånt).

Og han tok også opp, en opptakskassett, (med alternativ musikk), til meg, (rundt sommeren 1993, var det vel).

(Det var sanger som ‘Black Metallic’ med Cathrine Wheel.

‘Sober’ med Tool.

‘Killing in the Name of’ med Rage Against the Machine.

‘Cannonball’ med the Breeders.

Og ‘Fuzzy’ med Grant Lee Buffalo.

Noe sånt).

Og Leif var også en fan, av Beavis og Butthead, (husker jeg), noen måneder etter det med opptakskassetten.

(Var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 30.

Den tredje Rimi-butikken, som Leif, var butikksjef i.

Det var vel muligens Rimi Munkelia.

Hm.

‘Audi-Monica’ ble vel butikksjef, på Rimi Munkelia, da jeg ble butikksjef, på Rimi Nylænde.

(Høsten 1998).

Og da tok hu vel muligens over for Leif, (som da begynte i Coca-Cola).

(Noe sånt).

Og distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, hu sa til meg, (våren/sommeren 1998), på Rimi Bjørndal, (hvor jeg da jobba som assisterende butikksjef), at det ble en ledig butikksjef-jobb, på Rimi Munkelia.

Og da trodde jeg, at det betydde, at jeg skulle få den jobben.

(For jeg hadde spurt om det var noen mulighet for å bli butikksjef.

I etterkant at jeg tok et IT-kurs, (hos Global Knowledge Network, på Skullerud), og søkte en IT-jobb, (i samme firma som Magne Winnem da jobbet i vel).

Våren 1998).

Men det ble til, at jeg skulle bli butikksjef, på Rimi Nylænde.

Og der tok jeg over, for ‘Audi-Monica’, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 31.

En gang jeg jobba, på Rimi Munkelia.

(Det må vel ha vært før jeg ble Rimi-leder, sommeren 1994).

Så sa Leif til meg, at Terje Sjølie, (som jeg egentlig ikke kjente så bra, men Magne Winnem skrøyt av han), hadde klikka, og blitt med på blåbussen til VIF-fansen.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 32.

Det var også sånn, at en gang, som jeg jobba, på Rimi Munkelia.

Så spurte Leif meg, om jeg ville ha noe mat han hadde, inne på frukt-lageret, (var det vel muligens).

Og det var noen lefser, (eller om det var lomper), med spekeskinke eller kokt kjøttpålegg inni.

(Noe sånt).

Og det var muligens noe, som kona hans hadde sendt med han.

Eller om dette var, før han ble samboer.

Han skulle ihvertfall på ferie til Goa, (mener jeg at han sa).

Og derfor så ‘overlevde’ han det, at han måtte jobbe doble ledervakter, i flere uker.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 33.

Jeg overhørte også en gang, på Rimi Munkelia.

At Leif sa til distriktssjef Anne Kathrine Skodvin.

At jeg nok kom til å gjøre som Magne Winnem, og forsvinne ut av Rimi, (for å istedet jobbe med data).

(Noe sånt).

Og det må vel ha vært etter at Magne Winnem slutta i Rimi.

Og han var på minst et julebord, i Bekkelagshuset, husker jeg.

Og der hadde Rimi julebord, i 1994 og 1995.

(For å si det sånn).

På det i 1994, så kjefta jeg litt, (på gangen), på min Rimi Nylænde-lederkollega Hilde, (fra Rimi Hellerud), i fylla, (husker jeg).

(For det hadde da nettopp vært en episode, med en kunde, som mente at det var feilslag.

Men da gjorde de det ikke, som på CC Storkjøp, (i Drammen), at de slo inn varene på nytt.

Da ville de sett at nok ikke var feilslag, mente jeg.

Men hu Hilde kjente ikke den drillen, (for PLU-kasser).

Og derfor fikk jeg skylda, for å ha slått feil.

For å si det sånn.

Og da jeg da forklarte situasjonen, (for Hilde og kundedama stod i kasse 3, og skravla).

Så ville ikke Hilde høre.

Og dette var da jeg var på vei hjem, vel.

At jeg hørte den samtalen.

Jeg hadde vel skifta til ‘sivile’ klær.

Noe sånt.

Og seinere, (dagen etter eller noe), så skulle Hilde absolutt hevde seg.

Og hu skjelte meg ut, (på/fra kontoret), mens butikksjef Elisabeth Falkenberg også var der da.

For å si det sånn).

Så da var nok jeg mest i lag, med butikken.

Mens på det i 1995, så mingla jeg vel mer.

(Noe sånt).

Så det var nok fra Bekkelagshuset-julebordet i 1995, at jeg husker Magne Winnem, (som da var amper, må man vel si, når han chatta med Kristian Kvehaugen, var det vel muligens).

(Og Winnem satt også, nede i kjelleren/første etasje, sammen med ei ungmø-brunette.

Som var i tenårene.

Så da jeg skulle gå hjem nokså tidlig.

Så så jeg det paret.

Og så gikk jeg opp igjen, (husker jeg).

(For jeg fikk litt bakoversveis.

For jeg hadde jo vært forlover, for Magne Winnem.

Et par år tidligere.

For å si det sånn).

Noe min ‘Rimi Nylænde-undersott’ Henning Sanne klagde på.

For jeg hadde egentlig sagt hadet.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 34.

Det er vanskelig, å _ikke_ se, at Fakta/ICA/Rimi har blitt Kiwi, (når man går fra Munkelia til Lambertseter senter):

PS 35.

Man kan kanskje si, at det virker litt uinspirert, (i PS-et ovenfor), når snøen dekker deler av skiltet.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 36.

Denne butikken, har visst mistet post i butikk, (hm):

PS 37.

Plakatene i PS-et ovenfor, (som hang flere steder i/ved butikken), er også uprofilerte.

Man kunne kanskje forventet, å sett en Kiwi-logo, (for eksempel), på disse arkene.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 38.

Riktig norsk rettskriving, er vel forresten: ‘Med vennlig hilsen’, (og ikke ‘Med Vennlig Hilsen’), for å bare ta en setning, på lappen i PS 36.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 39.

Da jeg jobbet som butikksjef, i Rimi.

Så lærte vi butikksjefene, at Rimi sitt hovedkontor ville, at den totale varebeholdningen, i butikken, skulle tilsvare cirka to vanlige ukesomsetninger.

(I forbindelse med en vareopptelling).

Og her har Kiwi to face-inger av små Kong Håkon-konfekt.

Men hvor mange sånne konfektesker selger de, på to uker?

Det er nok ikke så mange, (hvis jeg skulle tippe).

(Man kan se bak eskene, at det er tomt.

Så det er dårlig varetrykk.

Så dette er muligens varer, som Kiwi er redd for, at skal få dårlig dato.

Siden at de kun har en eske, ytterst på hylla, (istedet for to esker i dybden, eller en eske og noen løse varer i dybden).

Og sånn kunne det cirka se ut, (i noen hyller), på Rimi Kalbakken, (hvor jeg var butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001).

(Blant annet så hadde vi noen sesongvarer, (som 17. mai-varer, var det vel), liggende i hylla, hele året.

Siden at vi hadde litt for mye hyller, (for å si det sånn).

Siden at butikken hadde vært et ICA supermarked.

Og ‘vår’ Ica var vel større enn den på Lambertseter.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Og Kvikk-Lunsj har de også veldig mye av.

(Rimi ville vel normalt kun ha en eller to face-inger, av den varen, i hylla).

Så disse budsjett-butikkene, som tidligere har vært ICA supermarked, de blir litt ‘luftige’/spesielle.

Så det er kanskje derfor det passet med post i butikk der.

Men hva de skal ha der nå, når de har mistet post i butikk.

Det kan man kanskje lure på.

Det er kanskje bedre, å ikke ha hyller/displayer ‘luftige’/tomme/grå, når det gjelder varer.

Også heller ha noen færre hyller.

Og istedet ha tilbuds-torg/aktiviteter, (for eksempel).

(EMV-varer ville vel Rimi da hatt på aktivitet.

Siden at de hadde som mål å øke EMV-andelen.

Og industrien betalte for sine aktiviteter.

Og de skulle være de samme, i alle butikker.

Så derfor var det nok enklest, med EMV, (som for eksempel First Price-brus, kunne vel Kiwi hatt mye av, på torg, for å øke varetrykket, i butikken), på ‘overflødige’/umerkede aktivitetsplasser.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 40.

Det har visst gått hektisk for seg, i posten, (man kan se at det lå masse søppel her og der, under post-reolene):

PS 41.

Det med søpla.

Det kunne de kanskje ha tatt, på en søndag.

Sånn at kundene slapp å se all søpla.

For det tar seg vel dårlig ut.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 42.

Da jeg skulle i kassa.

Så var det sånn, at ei farga kassadama, dukka i kassa si.

Og hu dukka lenge.

(Må jeg si).

Jeg vet ikke hva hu rydda der.

Men det virka som at hu gjemte seg nesten.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 43.

Her er mer om dette:

PS 44.

På bildet ovenfor.

Så ser man også, at de har veldig lite aviser.

(Dette var midt i ettermiddagsrushet.

Selv om det var lite kunder der.

Muligens på grunn av ombyggingene, (på/ved senteret).

Man måtte gå, gjennom noen slags rare/trange ganger.

Hvor det dukka opp en middelaldrende pakistaner, med to rullekofferter, blant annet.

Så det ble jo som noe spesielt/klamt/merkelig.

Må jeg nesten si).

De avisene man ikke får solgt.

De får man retur på.

Så det er ikke noen grunn til, å ha så lite aviser framme, (vil jeg si).

Det er bare å ringe avishusene.

Så sender de mer aviser.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 45.

Den Head and Shoulders-aktiviteten.

Den ser også litt uinspirert ut.

(Vil jeg si).

I denne lave høyden, så vil ikke den varen, selge så mye.

(Varer selger mest i skulderhøyde, lærte jeg, i Rimi).

Så det er som at de vil, at ‘flass-gubbene’, skal stå med rumpa i været der, (må man vel si).

Så dette er noe ‘gangland-greier’, (kan man vel ihvertfall lure på).

I Rimi så ryddet vi bort industriens aktiviteter, hver fjortende dag.

(For da kom det nye aktiviteter).

Selv om regionsjef Jon Bekkevold lagde kaos.

For han ville, at vi kun skulle ha tomme esker osv., på topphyllene, for å få det til å bli økt varetrykk, (i butikkene, for Ahold ville ha så høy fortjeneste, hvert år, så Bekkevold klikka litt, (av presset), må man vel si).

Og da kunne man jo egentlig ikke rydde bort sånne aktiviteter, (og sette varene på topphylla), må man vel si.

Den halvpallen, (med Head and Shoulders), minner meg om en halvpall, med Becks boksøl, som vi hadde, på Rimi Nylænde, på slutten av 90-tallet.

Da hadde bryggeriene streiket.

Og Jon Bekkevold bestilte en halvpall, (fra Tyskland vel), med Becks, til hver butikk.

(Sånn at vi ihvertfall hadde et slag øl, til kundene).

Men Rimi Nylænde, hadde vel bare Rimi Ryen bak seg, når det gjaldt omsetning.

(I sitt distrikt).

Så hos oss, så ble den ølen stående lenge.

Og det var ikke sånn, at vi skulle ha den ølen fast, (sånn som jeg skjønte det).

Så det var bare en halvpall.

Og den skulle stå, på den beste plassen, (var befalingen fra Rimi sitt hovedkontor).

Så den Becks-halvpallen ødela ølavdelingen litt, (i mange måneder), på Rimi Nylænde.

Men den var muligens også, som en slags ‘statement’/maktdemonstrasjon, (fra Rimi), ovenfor Ringnes/Carlsberg/arbeiderne.

Siden at den stod, på den plassen, som de sikla mest på.

Og siden at Rimi da på en måte, liksom straffet bryggeriene, for å ha hatt streik, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 46.

Hvorfor Bekkevold absolutt ville ta inn Becks øl, (istedet for et nederlandsk, britisk eller tsjekkisk øl).

Det veit jeg ikke.

Jeg hadde vel aldri hørt om Becks før, (sånn som jeg husker det).

Men da jeg var på språkreise/ferie, i England.

Så drakk meg mest Carlsberg og Fosters.

Det var litt hipp som happ.

Men far kjøpte Heineken, (på 70/80-tallet), i Oddmund Larsen sin kolonial, på Sand.

Så Heineken hadde kanskje vært et bedre valg.

Budweiser er kanskje den mest kjente ølen.

Så Budweiser eller Heineken hadde kanskje vært bedre.

Men dette var en avgjørelse, som Bekkevold tok, (han var regionsjef, og mellom regionsjefen og butikksjefene, så var det et organisasjons-ledd til, og det var distriktsjef, så hvis jeg var menig soldat, så var Bekkevold kompanisjef da, og vi hadde troppsjefene imellom oss, (blant annet), for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 47.

Nå heter det seg vel, (på øl-flaske-etiketter osv.).

At norsk øl, er brygget, etter de tyske renhetslovene.

Så tysk øl, har nok god kvalitet.

Og Becks solgte jevnt og trutt, (når det stod på den beste/mestselgende plassen).

(Sånn som jeg husker det).

Men vanligvis så ville man jo tatt inn en ny halvpall, av en vare, (på øltorget), når halvpallen ble som den på bildet, i PS 43.

Men så ikke med Becks.

Det var bare noe vi skulle ha inn, for å liksom demme opp, for en norsk streik, (i bryggeribransjen), på slutten av 90-tallet.

Og det var ikke snakk om å ta inn enda en halvpall, (sånn som jeg husker det).

For Bekkevold var redd for svinn.

(Noe sånt).

For vanligvis så fikk vi dekket det, fra bryggeriene, hvis øl gikk ut på dato, (for eksempel).

Men nå var det jo sånn, at Norge, ble okkupert, av Tyskland, (under andre verdenskrig).

Og Rimi hadde blant annet nederlandske eiere, (Ahold), og i fotballverdenen ihvertfall, så hater visst Nederland og Tyskland hverandre, (mener jeg å ha sett om, på TV, for en del år tilbake).

Så å ta inn et tysk øl, var kanskje ikke noe sjakktrekk.

Heineken hadde kanskje vært bedre.

Nordmenn ville nok helst hatt Carlsberg eller Tuborg.

Hvis vi ikke kunne få drikke våre egne ølslag, (på grunn av streik).

Men Carlsberg/Tuborg var blandet inn fra før, grunnet at de var deleier i Ringnes, (på den tida).

(Og de eier vel nå hele Ringnes.

Sånn som jeg husker det).

Så å importere Carlsberg/Tuborg fra Danmark, i den situasjonen, ville blitt som noe klamt/’russisk’.

For Carlsberg/Tuborg var involvert fra før.

(Siden at de eide deler av Ringnes.

Som liksom hadde kjøpt plass, på øltorgene, hos Rimi).

Og det var også det, at da ville kanskje de norske bryggeriarbeiderne klaget.

Hvis Rimi gikk rundt streiken, på den måten, og bestilte de samme varene, rett fra Danmark.

Så Bekkevold kunne nesten ikke valgt Carlsberg eller Tuborg.

Men kanskje Faxe, (eller noe lignende).

(Noe sånt).

Og det mest ‘safe’/konvensjonelle, hadde kanskje vært, å ikke gjort et sånt ‘stunt’, og importert øl.

(Det må vel ha medført mye ekstra papirarbeid, blant annet.

Og ble den ølen subsidiert liksom, for å få solgt den ut.

Det kan man kanskje lure på).

Så dette med de nevnte Becks-halvpallene, i Rimi.

Det ble som en slags gimmic, og som et interessant fenomen nesten, (må man vel si).

(Noe sånt).

Men det ble muligens som en slags distraksjon, som tok mye av tida, til Rimi-folk, (på hovedkontoret osv.), på den tida.

(Noe sånt).

Man må vel kalle det, et slags ‘C-moment’, innen butikkbransjen, å bestille utenlandsk øl sånn, (det må vel ha vært snakk om en eller flere trailere), for å liksom ‘motarbeide’ en norsk streik, (for å liksom slå konkurrentene selvfølgelig, sånn at kundene ble mer fornøyde med Rimi, siden at de kunne endt opp med, å være de eneste i landet, som hadde øl, (i butikkene), hvis streiken hadde blitt langvarig).

(For å si det sånn).

Men kan kanskje også si, at Rimi da, blandet seg inn, i en konflikt, i arbeidslivet.

Så arbeiderklassen ble kanskje sure/provoserte.

(For å si det sånn).

Og jeg fikk inntrykk av at dette, (å ta inn en halvpall Becks i hver butikk), var et ‘stunt’, fra Jon Bekkevold.

Men for alt jeg vet, så kan det ha vært Ahold for eksempel, (eller ICA), som ville dette.

Eller Rimi-Hagen.

(Eller driftsdirektør Rune Hestenes.

Eller Johannes Hagen.

Som vel var kjededirektør, på rundt den tida.

Noe sånt).

Hvis det var Bekkevold, så var vel han regionsjef, for Østlandet.

Så da gjaldt ikke dette, (at butikken fikk en halvpall Becks øl, som var bestilt sentralt), for Vestlandet, Sørlandet, Nord-Norge og Midt-Norge, (og muligens Innlandet).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

48.

Når det gjaldt Becks-ølen.

Så endte det vel med.

At Ringnes solgte ut restene, i sine ølskap.

(Disse skapene, ble noen ganger tomme, i helger, (om sommeren), osv.

Hvis man ikke hadde vogner med øl/brus på melkekjøla, (og etterfylte kjøleskapene).

Noe vi pleide å ha.

Og dette var noe Henning Sanne ivret for vel, (sånn som jeg husker det).

Selv om han ikke var leder på Rimi Nylænde.

For å si det sånn).

For Ringes sikla vel så mye, på Becks-ølen sin plass.

(For den stod jo på den beste/fremste/mestselgende plassen).

At de nok mer enn gjerne, solgte ut restene, (av Becks-ølen), i sine kjøleskap.

For da fikk de tilbake, den gjeveste plassen, i øl-avdelinga, da.

Og dette var vel noe, vi butikksjefene, fikk beskjed om, fra hovedkontoret.

(At Ringnes/Carlsberg tok over ansvaret, for restene, av Becks-ølen.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 49.

Den nevnte streiken, (fra PS-ene ovenfor).

Det kan også ha vært en lock-out.

(For å si det sånn).

Jeg husker ikke den arbeidslivs-konflikten, i detalj, (for å si det sånn).

Men det virket i en periode som, (ifølge bransetidsskriftene osv.), at det var Ringnes som skulle ta over Carlsberg.

Men så ble det omvendt.

Og det er også et øl, som heter Pripps, (fra Sverige), som jeg mener å huske, at de solgte, på ICA Tveita, rundt midten av 90-tallet.

(Da fulgte det med en gratis kjølebag, (hvis man kjøpte en six-pack).

Mener jeg å huske.

Så jeg slo til på det tilbudet.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 50.

Siden at hu farga kassadama gjemte seg, (må man vel si), i sin kasse.

Så gikk jeg til den andre kassa, (som var litt gjemt).

(Og det var også sånn, at hu med grønn Marius-genser, (eller hva man skal kalle det).

Hu ‘surra’ rundt meg, mens jeg skulle finne, en vare.

På en slags ‘elgete’/teatralsk måte, muligens.

Noe sånt.

Så å gå bort til henne, det var jeg ikke så klar for, for å si det sånn.

Og sånne spesielle/sære gensere, pleide ikke folk å gå med, (ingen kler grønne gensere, ble det sagt i en film en gang, (på begynnelsen/midten av 80-tallet), som jeg så på kino vel, (i Drammen), sammen med min yngre stesøster Christell, og lillesøster Pia).

På den tida jeg jobba på Lambertseter.

Da er det muligens snakk om noe gateteater.

Som en gang ei med en litt lignende genser, ikke fant ungen sin, (også med litt lignende genser), på Rimi Bjørndal.

(Eller det var ungen som ikke fant mora.

Og jeg måtte hjelpe ungen å finne mora.

Noe sånt).

Da jeg jobba som assistent der, fra 1996 til 1998.

Så bort til hu med den ‘sære’ genseren, ville jeg nok ikke.

Og jeg la kanskje ikke merke til at hu stod i kø, der og da, (for det var folk som vaska/rydda, der de hadde hatt post i butikk, i bakgrunnen, så det var litt kaos der).

Men jeg ser det nå på bildet.

For å si det sånn).

Og der var det, ei ung blondine, i kassa.

Hu stod i kassa, istedet for å sitte.

(Noe som vel blir slitsomt i lengden.

Sånn som jeg husker det, fra OBS Triaden.

Hvor jeg ‘pluselig’ ble omplassert, til å stå i ferskvareavdelingen, hver lørdag, i cirka ti timer.

Etter å ha sitti i kassa der, (ispedd litt jobbing på gølvet og i kassaleder-bua), i mange måneder).

Og hu hadde svart neglelakk, (la jeg merke til).

Og hu minna litt, om min ‘undersott’ Line, (som visst også jobba som modell), fra Rimi Nylænde, (rundt midten av 90-tallet).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 51.

Her er mer om dette:

PS 52.

Mens jeg stod og pakka varer.

Så var det sånn.

At hu farga kassadama, gikk bort, til den søylen, som står, ved ‘blondine-kassa’.

Og der hang det, et sånt A4-ark, om at de la ned post i butikk.

Og hu farga kassadama.

(Som muligens var kurder, (eller kroat), eller noe sånt).

Hu kikka, bak på arket, (som bare var festa, med en teipbit øverst, (så hu løfta på arket da)).

(Av en eller annen grunn.

Det virka teatralsk/’russisk’.

Og som noe gateteater.

For å si det sånn).

Og en mannlig kroat/kurder, gjorde så det samme.

Og disse gikk begge, rimelig nærme meg.

Så det ble som en distraksjon, (eller et overgrep), for meg.

Og jeg sa at det var rushtid, to ganger, (husker jeg).

(Når disse ‘svartingene’ bølla med meg.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 53.

Mer om de rare ‘katakombene’, (noe Jon Bekkevoll kalte kjelleren på Rimi Nylænde, på et butikksjefmøte, på Sinsen vel), på Lambertseter:

PS 54.

Jeg er ikke så vant til å handle på Europris.

Så jeg var ikke sikker på, om de hadde, den varmovnen, som jeg hadde sett, (som var nedsatt til cirka hundre kroner), på nettet.

Men den hadde de.

Og de hadde også veldig mange folk på jobb der.

(Må jeg si).

Det var to svære/voksne kvinnfolk, (mener jeg vagt å huske), ved inngangen.

(Som ugleså/skulte litt på folk vel.

Noe sånt).

Og en neger, (i Europris-uniform), gikk rundt meg der, inni butikken.

(Så det var muligens noe slags gateteater.

Hvis jeg skulle tippe).

Og det var vel også en middelaldrende/eldre kar, som jobba, (med et eller annet), i nærheten av kassene, (mener jeg vagt å huske).

(Noe sånt).

Og det var også muligens, to farga Europris-damer.

Mellom brunettene og negeren.

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 55.

Her er mer om dette:

PS 56.

I kassa så hadde de, ei ‘pakkis’-dame, (med hijab vel), i 40/50-åra.

(Noe sånt).

Og det var også en episode der, (som jeg lurte på, om var, noe slags gateteater).

En gubbe, gikk feil vei gjennom/forbi kassa, med to pakker kaffe, i lanken(e).

Og han var også veldig kjedelig/tørr.

Og fra å ha jobba på Lambertseter, så mener jeg å huske, at folk ikke pleide å være, så kjedelige.

Men men.

Og det var også enda en episode.

Ei ung farga dame.

(Var det vel).

Hu fikk en stor pose, av kassadama.

(Disse lå inne i kassa).

Og dette var, enda det vel ikke, var hennes tur, i kassa.

Og jeg kjenner ikke Europris-posene, så bra.

Men jeg ba om en pose.

Og da fikk jeg en mindre pose, (enn hu nevnte ‘episode-dama’).

Og da spurte jeg, om det ikke var bedre, med en stor pose.

Men det behøvde man ikke, mente kassadama.

Men da skulle hu vel bare gitt meg, en stor pose, (må jeg si).

Istedet for å være vanskelig/kjeglete, liksom.

(For å si det sånn).

Og det var også sånn, at posen ikke ble slått inn, (ser jeg på kvitteringa).

(Det var ‘russisk’ rabatter/priser, på varmeovnene.

104.93 istedet for 99.90/104.90.

Som man kan se, i PS 55).

Noe som vel er veldig nøye, (ihvertfall i Danmark/Frederikshavn, hvor posene er veldig dyre, (3-4 danske kroner, er det vel), for tida).

(Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 57.

På veien ut av butikken.

Så var det enda en episode.

Hu ene ‘arbeiderklasse-dama’, fra ved inngangen.

Hu stod da, i vindfanget/utgangspartiet.

(hu minnet kanskje litt, om hu Merete, fra Rimi Bjørndal.

Husker jeg at jeg tenkte).

Og hu holdt/bar, på en peiskubbe, (eller hva det kan ha vært for noe rart), på teatralsk vis, (må man vel si).

Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 58.

Mer om ‘kaffe-gubben’, (som gikk feil vei gjennom kassa):

PS 59.

Etter dette, så gikk jeg, til Rema Lambertseter.

Og der hadde de da fått post i butikk.

(Noe muligens ikke Kiwi Lambertseter senter skjønner.

For det er også en butikk, (som jeg gikk forbi), som heter Rema Symra/Rema Lambertseter Senter.

Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 60.

Her er mer om dette:

PS 61.

Denne butikken hadde også, noen slags ‘merkelige’ tilbud, (antagelig på grunn av dato), må man vel si:

PS 62.

‘Mengder varer’ er vel forresten dårlig norsk.

Og shampoo/sjampo er vel feilstavet.

Minus-tegnet er vel heller ikke norsk standard, (selv om det kanskje er sånn man lærer å skrive minus på Varehandelens Høyskole, eller hva de heter nå).

Jeg skrev mange store plakater, mens jeg jobba som Rimi-leder, (før ‘data-plakater’ for frukt dukka opp, rundt 1996 eller 1997, for da ble vel plakat-tusjene, ofte litt stuet bort, i butikkene, og vi fikk også ferdigtrykte store plakater etterhvert, fra Hakon Distribusjon).

(Jeg var ikke så god i begynnelsen.

Selv om vi vel hadde et slags improvisert plakattegner-kurs, på Sande videregående, (i faget markedsføring), skoleåret 1987/88).

Men minustegn skrev jeg aldri, (sånn som jeg husker der).

Det var sånn: ‘Jordbær 14.90 pr. kurv’, osv.

(Sånn som jeg husker det).

Og det hendte vel, en sjelden gang, at vi prisa ned varer, (for at vi ikke skulle kaste de).

Men det var mest min butikksjef, (fra 1993/1994 til 1996), Elisabeth Falkenberg, sin ting.

Jeg pleide bare, (som butikksjef), å la dårlig dato-varer, gå til grisefor, (sånn som jeg husker det).

For det ser ikke så flott/’amerikansk’/strømlinje-formet ut, med nedprisede varer, på grunn av dårlig dato, (må jeg si).

Det er litt sånn ‘pakkis’, (må man vel si).

(Noe sånt).

Man devaluerer liksom butikken/kjeden litt, når man selger dato-varer, til nedsatt pris, (må man vel si).

(Ihvertfall hvis man ‘skryter’ av det, på store plakater, (eller ‘plakkiser’ som de sa på Rimi Langhus), ved inngangen, osv.

Må man vel si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 63.

Det er også sånn.

At for å redusere svinnet.

Så burde man _registrere_ svinnet.

(For da kan man jobbe med svinn-skjema.

Og finne ut hva man kaster mest av.

Og så bestille mindre av det).

Men når man selger dato-varer til redusert pris.

Så får man vel ofte ikke redusert svinnet.

Og man bestiller kanskje like mye, neste uke.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 64.

Denne veien, valgte jeg ikke å gå, da jeg skulle inn på Rema Lambertseter, (noen hundre meter fra Rema Symra/Rema Lambertseter Senter):

PS 65.

Noen av kjøttpølsene, (til Rema Lambertseter), hadde dårlig dato, (de gikk vel ut på dato, den samme dagen, som jeg handla):

PS 66.

Det virker nesten som, at de prøver å gjemme Grans-colaen, (og varer på gulv, er heller ikke ‘kosher’, lærte jeg av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, da jeg jobba som Rimi-leder):

PS 67.

Håndsåpa stod nå, litt lenger unna kassene.

(Varehyllene har fått mindre plass.

På grunn av post i butikk).

Og da jeg skulle gå videre til kassa.

Så måtte jeg gå en omvei.

For tre-fire Rema-medarbeidere, (som muligens jobba, med post i butikk), stod og lagde propp, i et slags omvendt kringvern, (kringvern var en forsvarsformasjon, som vi lærte om, i infanteriet), foran meg.

(Antagelig for å terge.

De burde vel ha vett til, å skjønne, at man ikke skal bølle sånn, med kundene.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 68.

Her er mer om dette:

PS 69.

Jeg så forresten ikke, noen bemannet ferskvaredisk, inne på Kiwi Lambertseter Senter.

Selv om den butikken, var et ICA supermarked, i sin tid.

Jeg jobbet som butikksjef, på en butikk, (Rimi Kalbakken), som hadde vært ICA supermarked, noen måneder tidligere.

(Dette var fra høsten 2000 til våren 2001).

Men den butikken, ble ikke ordentlig om-profilert, til Rimi.

(Noe som skulle vært gjort, en del måneder før jeg begynte der, (i forbindelse med resten av omprofileringen).

Vil jeg si.

For (bemannet) ferskvaredisk, er ikke del, av Rimi sin profil/konsept.

(Tørr jeg nesten å si).

Så den butikken, var en slags tulle-butikk.

(Må man vel si).

Jeg har jobbet i ferskvaredisk, på OBS.

Og der hadde vi oppskåret løsvekt-kjøttpålegg, løsvekt-pålegg-salater, (fra Delikat/Denja for det meste, med unntak av en skinkesalat, som de faste der pleide å lage, noen ganger), og fisk.

I tillegg til biff og kylling, (som også Rimi Kalbakken hadde).

(Det er mulig at vi på OBS også hadde svinekjøtt og lammekjøtt, osv.

Det hadde vi nok.

Men jeg var vel fiskeansvarlig, (den tida jeg måtte jobbe deltid i ferskvaren på lørdager).

(Selv om jeg aldri la opp fisk der.

‘Kjøttmesteren begynte en time eller to før meg.

Og la opp alle varene, (av pålegg osv.).

Eller om det var sånn, at disken var en kjøledisk.

Og at de som jobba, på fredag kveld, tok bort eventuelt dårlige varer.

Sånn at vi hadde en fin disk, fra morgenkvisten av.

For vi jobba lite med svinn.

Sånn som jeg husker det.

Jeg ble ikke opplært, til hva jeg skulle gjøre, med eventuelt dårlige varer.

Som jeg husker et eksempel på, fra en gang, som jeg var aleine i ferskvaredisken, sommeren 1992, like før jeg skulle i militæret.

Men en ny ferskvareleder, satt i bakkant, i ferskvareavdelingen.

Og dreiv med noe papirarbeid, vel.

Mens han fabla om at han trengte en flink kar, i ferskvareavdelingen.

Men jeg skulle jo i militæret.

Men det kom kanskje ikke fram.

Hm).

Og min OBS-kollega ‘Kjøttmesteren’, (som jeg seinere har spilt fotball sammen med, arrangert av Tom ‘Kiwi-butikksjef’ Gulbrandsen).

Han var kjøttansvarlig, da.

Og vi solgte mye mer kjøtt enn fisk.

(Sånn som jeg husker det).

Men jeg var også påleggansvarlig, (jeg pakket og skar opp løsvekt-kjøttpålegg), liksom.

Og så dreiv ‘Kjøttmesteren’, (som hadde jobba som ferskvaremedarbeider, mye av det året vel, som jeg først jobba som kassamedarbeider osv. der), med kylling og kjøtt mye da.

Og jeg jobba også litt med kylling.

Jeg tok ut kyllinger av grillen.

Og jeg delte de, med en saks vi hadde der.

Hvis noen skulle ha en halv kylling, (husker jeg).

Men biff osv., veide/pakket jeg aldri der.

(Sånn som jeg husker det).

Det var han ‘Kjøttmesteren’ sin jobb.

For å si det sånn.

(Eller, jeg må vel ha pakka litt kjøtt og.

Hvis ikke det var sånn, at kjøttvarene, de pakka vi, på brett.

Og så la vi de fremst, i disken.

Sånn at kundene kunne ta de selv.

Noe sånt.

For ellers så kunne vel ikke han ‘Kjøttmesteren’ tatt seg matpause.

For vi var bare to, i ferskvaren, på lørdager.

Husker jeg).

Det er mulig, at ICA Kalbakken, kun hadde kylling og biff.

(Og vi hadde vel også, noe svinekjøtt, som vi solgte, ferdig grillet/krydret.

På Rimi Kalbakken.

Mener jeg å huske.

Det var ei som het Carolina, (ei slags indianer/degos-dame), som var ferskvareansvarlig.

Husker jeg).

Men jeg lo litt inni meg, av Rimi Kalbakken sin ferskvareavdeling.

Siden at jeg hadde jobba i ferskvareavdeling, på OBS Triaden, (snaue ti år tidligere), husker jeg.

Men vi var da nesten mer som OBS, enn som Rimi.

(På Rimi Kalbakken).

Med vår bemannede ferskvareavdeling.

Og likevel så mente Rimi sitt hovedkontor, at vi skulle ha like lav lønnsprosent og like lite svinn, som de ‘vanlige’ Rimi-butikkene.

Men det var ikke så lett, da.

(For å si det sånn).

Så det var nok sånn, at Rimi dro meg, til denne butikken, (Rimi Kalbakken), for å tulle med meg.

(Hvis jeg skulle tippe).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.