johncons

Stikkord: Rema Sporveisgata

  • Mer fra Norge

    Etter at jeg hadde vært på Mega Tøyen og Kiwi Ensjø, på onsdag 25. september.

    (Noe jeg har blogget om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/11/mer-fra-norge_16.html).

    Så gikk jeg, til Rema Ensjø, (rett over gaten for Kiwi Ensjø).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Rema Ensjø var utsolgt, for billige karbonader, og derfor dro jeg heller, til en annen Rema:

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Det er gakke vi som bestiller:

    PS 4.

    Noen har brukt Rema Parkveien sin sykkel-parkeringsplass som søppeldynge, (kan det virke som), og da skal vel fru Blom (eller Ola og Kari Nordmann), si fra liksom, til kassadama, som så sier fra til sjefen, (for å si det sånn):

    PS 5.

    Rema Parkveien var også utsolgt for billige karbonader, så det ble ikke noen handel der heller:

    PS 6.

    Da jeg jobba i butikk, (fra 1988 til 2004), så var tiggere noe som gikk rundt, (og tagg om småpenger eller sigaretter).

    (Vil jeg si).

    Men i våre dager, så sitter visst tiggerne, utafor butikkene, osv.

    (Som her utafor Rema Parkveien).

    Og det er det vel ingen butikker som ønsker, (å ha en tigger sittende utenfor), hvis jeg skulle tippe.

    (For det blir vel cirka, som med de ‘ludderne’, i Kiel, som står utafor butikkene, og røyker, (som jeg blogga om for noen dager siden).

    De skremmer bort kundene, (sånn at man får mindre omsetning).

    For å si det sånn).

    Så da er det kanskje litt rart, hvis tiggerne tørr å sitte sånn.

    (Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    På bildet ovenfor.

    Så kan man se, at Rema har en rampe, i en trapp.

    Og man burde kanskje kunne forlange, av en bra butikk, at de har inngang, på bakkenivå.

    (Noe sånt).

    For da jeg gikk inn der, så møtte jeg, tre unge damer.

    Og ble gående, i den rampa der.

    Så det blir kanskje litt russisk, med rampe i trapp.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Til og med måkene mister appetitten av Rema-maten:

    PS 11.

    På Rema Sporveisgata.

    Så hadde de flere vogner, med nedprisede varer.

    Dette er vel snakk om hyllevarmere, som Rema har tatt ut av sortimentet, (for å istedet få inn andre varer).

    Og da jeg jobba, som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004).

    Så måtte vi jobbe med sånt, hver dag/uke.

    Og det er en kunst, (må man vel si), å få hyllene/butikkene ryddige.

    Det er flere måter å gjøre dette på.

    Man kan få leverandøren, til å ta varene, i retur.

    (Dette avtales isåfall, av hovedkontoret, (med leverandørene).

    Og så gir hovedkontoret beskjed, til butikkene.

    Om hvordan dette skal gjøres).

    Eller man kan bruke ‘butikk-genene’ sine, og være litt kreativ.

    Sånn at man får plass til både den gamle og nye varen, i hylla.

    Og så når den siste varen, (av den som går ut), er solgt.

    Så setter man en annen vare, (av de som ikke har gått ut), på den plassen.

    Dette kan gjøres smidig.

    (For eksempel at den nye varen får tre faceinger/plasser.

    Og den gamle varen får en faceing/plass.

    For å ta et eksempel.

    Og når da den siste, av de utgående varene, er solgt.

    Så får den nye varen fire faceinger/plasser.

    Og man tar bort labelen, til den gamle varen, (som da har stått i label-listen en stund, med innbrettet bestillingsnummer)).

    (For eksempel i forbindelse med at man bestiller varer, (før dette ble overtatt av butikkdata-systemet).

    For da la man godt merke til, om det var noen innbrettede labeler, (som ikke hadde noen varer bak seg lenger), osv.

    For å si det sånn).

    Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (fra 1998 til 2000).

    Så sa jeg til de ansatte, at hvis vi fikk inn varer, (fra grossisten), som ikke hadde noen plass i hylla.

    Så skulle de sette de vare-eskene, (i en stabel), utafor kontoret.

    (Inne på lageret).

    Og så tok jeg selv, en kikk, på hylla.

    Og fant en smidig løsning.

    (Siden at jeg hadde litt erfaring, i å jobbe med, å finne plass til nye varer, fra tidligere år.

    For å si det sånn).

    Sånn at vi både fikk inn den nye varen, (i hylla), og fikk solgt ut den gamle varen.

    For å si det sånn.

    Hvis jeg hadde satt de gamle varene, i handlevogner, og prisa de ned, til halv pris.

    Så ville jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).

    Det blir jo som det jeg skrev, i bloggposten som jeg linker til, øverst i denne bloggposten.

    At det blir som at det står gjenglemte vogner, med papp, i butikken.

    Og da lærte vi, (på Rimi Nylænde, da jeg jobba som vanlig butikkmedarbeider der, (noe jeg gjorde fra 1993 til 1994)), at vi skulle rydde bort disse vognene, selv om det var en kollega, som hadde glemt å rydde etter seg, (før han/hun gikk hjem, når det var vaktskifte).

    (For å si det sånn).

    Og det blir jo som da jeg satt igjen vogna mi, (i PS 2), på Rema Ensjø.

    Siden at de var utsolgt, for billige karbonader.

    Men det er butikken sin jobb, å bestille inn nok varer.

    Så det å sette igjen vogna sånn, er en moderne måte, å klage på, som Ola og Kari Nordmann benytter seg av, husker jeg fra da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba, fra 1990 til 1992).

    Når de butikkansatte finner den forlatte vogna.

    Så tenker de, hva har vi gjort galt nå.

    (Hvorfor var denne kunden misfornøyd).

    Og så skjerper de seg kanskje.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Så det at butikken får inn, en ny vare.

    (Noe som hovedkontoret bestemmer.

    Og som grossisten sender til butikken automatisk).

    Det kan man se på, som en slags ‘case’.

    Og når resultatet blir sånne handlevogner, (med nedprisede varer), som står i veien for kundene.

    Så må man nok si, at her var det en butikkleder, som fikk stryk-karakter, (på et case), da.

    (For å si det sånn).

    Unntaket er muligens, hvis det er snakk om jule/påske-marsipan.

    For den kommer aldri så langt, som inn i hylla.

    Og den skal man så prise ned, etter jul/påske.

    Og da havner den ofte, i en handlevogn.

    (Selv om jeg noen ganger, (husker jeg), brukte en sjokk-selger, (som det før hadde stått julevarer i), til å ha nedprisede julegodterier i, (i januar-måned).

    På Rimi Nylænde.

    Da jeg jobba som butikksjef der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det jeg skrev om innbrettet bestillingsnummer ovenfor.

    (For varer som skulle ut av sortimentet).

    Det var litt feil, (kom jeg på nå).

    Varer som skulle ut av sortimentet, fikk ny label, (sendt fra hovedkontoret), uten bestillingsnummer, (med et blankt felt, der bestillingsnummeret vanligvis stod).

    (Jeg vet at man nå har ‘quarts-labeler’.

    Så jeg forklarer bare om hvordan dette ble gjort tidligere.

    Når butikkene hadde papir/kartong-labeler).

    Men når det gjaldt varer, som det var mye av, på topphylla.

    Så pleide jeg noen gang, (som butikkleder/butikksjef), å brette inn bestillingsnummeret, på labelen, til den varen.

    For hvis det da ble tomt i hylla.

    Så ville noen da ta ned den varen, fra topphylla.

    (Hvis en kunde klagde på at det var tomt i hylla.

    Eller helst litt før.

    For eksempel i forbindelse med at man bestilte varer.

    Så kunne man også ta ned litt fra topphylla, for eksempel.

    Litt avhengig av hvor kaos det var der.

    Noe som kunne avhenge av butikk-størrelse, osv.

    Og om man tok seg god nok tid, med bestillingene.

    Så jeg pleide faktisk, (på Rimi Nylænde), å bestille dagen før.

    Sånn at jeg hadde god tid, med bestillingen.

    Og ikke måtte stresse, fordi at jeg skulle rekke, en ‘dead-line’.

    For å si det sånn).

    Og den varen ville da ikke, gå ut på dato.

    Noe som fort kunne skje, (selv for tørrvarer), hvis man bare lot noen esker, ligge oppå topphylla, for lenge.

    (Man kunne også, (i større butikker), sette noen, til å rydde ned, fra topphyllene.

    Men man måtte liksom finne, en løsning, som passet, for ens butikk, da.

    Når det gjaldt rutiner, osv.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    På Rema Sporveisgata, så var de også utsolgt, for billige karbonader:

    PS 16.

    Siden at dette, (Rema Sporveisgata), var den tredje Rema-butikken, som var utsolgt, for billige karbonader.

    Så var jeg litt lei.

    Og jeg så, en ‘filur’, som stablet fersk fisk.

    (Noe sånt).

    Han hadde en svart t-skjorte, (med trykk/mønster), på seg.

    Og for alt hva jeg visste, så kunne det godt ha vært, en av Rema sine uniformer.

    For Rema hadde grå hettegensere, som uniformer, (muligens ferie-uniformer), for noen måneder/år siden.

    Så det kunne godt hende, (for alt hva jeg visste), at de også hadde hatt sorte t-skjorter, som uniformer, en ferie.

    (Noen ansatte vil da kanskje gå med disse ‘ferie-uniformene’, (eller hva det er), også seinere.

    Må man vel si).

    Og jeg så ikke hele personen, (mens han stabla fisk).

    (For å si det sånn).

    Og vedkommende mente at han jobba der, (da jeg spurte).

    (Jeg studerte t-skjorta til personen, etter at han snudde seg.

    Men jeg kunne ikke se noe Rema-logo eller navnskilt, på vedkommende.

    For å si det sånn).

    Og jeg klagde på at det hadde vært utsolgt for Prima karbonader, i tre Rema-butikker.

    Og vedkommende sa da, at de til enhver tid var utsolgt for flere hundre varer.

    Men det må ha vært noe slags tull/kverulering, (må jeg si).

    For hvis en butikk er utsolgt er utsolgt, for mange hundre varer.

    Så får butikksjefen sparken, (vil jeg si).

    Ihvertfall ville jeg fått det, da jeg jobba som Rimi-butikksjef.

    (Vil jeg si).

    Dette må ha vært snakk om varer, som har fått nytt bestillingsnummer, (fordi at de har fått en litt større eller mindre emballasje for eksempel), isåfall, (og at disse så blir ramset opp som utsolgt, på butikkdata-systemet).

    (Noe sånt).

    Hvis det var en vare, som vi ikke hadde, (på Rimi).

    Så måtte vi Rimi-butikklederne finne ut grunnen, (husker jeg).

    (Det var som regel bare å kikke på fakturaen.

    Så stod det grunnen der, til at grossisten var utsolgt.

    Og det pleide også å stå, (på fakturaen), når denne varen ville dukke opp igjen.

    For å si det sånn).

    Så dette virka, som en helt ‘random’ person nesten, som stod og lot som, at han var, en butikksjef/franchise-tager.

    (Noe sånt).

    Det var kanskje en fra et fiskemat-firma, som kvema, (tenker jeg nå).

    (For en butikkleder ville vel hatt Rema-uniform på seg.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Rimi pleide noen ganger å ha egne sommerferie-uniformer.

    Det var snakk om tennis-skjorter, med røde, blå og hvite striper.

    (Mener jeg å huske).

    Dette var mens jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998).

    Og de sommer-uniformene, ligna ikke, på de vanlige lyseblå skjortene, som Rimi da hadde, som uniform.

    Og enkelte, (som Marit på OBS Triaden), brukte olabukse, (istedet for uniforms-bukse), på jobb.

    Så i butikk, så er det ikke som i militæret, hvor alle uniformene var grønne.

    (Ihvertfall så var det sånn, da jeg var, i infanteriet.

    Jeg var juli 1992-kontingent).

    Og å begynne å ‘strekke’ en ansatt, fordi at han ikke har navnskilt.

    (Som kunde).

    Da måtte man ha kjefta, nesten hver gang man handla.

    (Vil jeg si).

    Så det med navnskilt, har sklidd ut fælt, (vil jeg si).

    Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (fra 1998 til 2000).

    Så pleide jeg å se an de ansatte, (og om de hadde på seg navnskilt), når de kom på jobb.

    (Sånt var det mye fokus på, i militæret.

    Så det er mulig at det var en vane jeg hadde derfra.

    Noe sånt).

    Og hvis de manglet navnskilt, så lagde jeg med en gang, et nytt til de.

    (Nettopp fordi at kundene liksom er kongen.

    Og liker at de ansatte har navnskilt.

    Må man vel si).

    Men i våre dager, så har nesten ingen navnskilt lenger, (i matbutikkene), er mitt inntrykk.

    Men det er kanskje ikke så lett, for butikklederne.

    De av den gamle skolen, ville da kanskje strekke de ansatte, for å ikke ha på seg navnskilt.

    Men i en Rimi-internavis, (fra våren 2000, var det vel), så stod det, at butikklederne, ikke skulle være som et ‘butikk-politi’, som liksom arresterte de ansatte.

    Så sånt må nok tas på personalmøter, i våre dager.

    Og da må butikklederen si, at: ‘I noen butikker, (for eksempel Rema Stjørdal, OBS Vinterbro eller Ullared), så går alle de ansatte alltid med navnskilt, hvorfor tror dere at de er så flinke med det?’.

    Og da liksom programmerer man de ansatte.

    For det finnes ikke noe fasit-svar.

    Men man vil at de ansatte skal finne på en grunn selv.

    (Og skriver ned alle grunnene, som blir sagt, på en tavle, (mens de er sånn ‘halleluja’).

    Før de går videre til neste ‘hjernevask-punkt’.

    For å si det sånn).

    Eller, man vil egentlig bare at de ansatte skal gå med navnskilt.

    Og ‘driter i’ grunnen.

    Og så får man de ansatte, til å programmere seg selv, til å gå med navnskilt, (ved å spørre på den nevnte måten), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Rimi hadde noen sånne ‘mystery shopper’-folk, som de sendte rundt, i butikkene.

    Og jeg lurer på om et av deres sjekkpunkter, var om de ansatte, hadde på seg navnskilt, (eller ikke).

    (For å si det sånn).

    Og det var vel også sånn, at Magne Winnem, (min tidligere russekamerat som også var butikksjef på Rimi Munkelia), var litt sånn ‘halleluja’, når det gjaldt navnskilt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Det var også sånn, at i forbindelse med kampanjer.

    Så skulle butikk-folka, ha på seg, spesielle t-skjorter.

    I en uke eller to.

    (Uten at jeg husker akkurat hvilke kampanjer dette var snakk om nå.

    Men dette var mens jeg jobba, som leder, i Rimi.

    Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004.

    For å si det sånn).

    Og noen studenter, (for eksempel).

    (Som bare jobba nå og da).

    De kunne da finne på, å dukke opp, (på jobb), i disse ‘kampanje-uniformene’, lenge etter, at den aktuelle kampanjen, var ferdig.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    En løsning på navnskilt-problemet, kunne kanskje vært vaskbare navnskilt, som var limt fast, til uniforms-skjorta.

    Men det hadde kanskje blitt dyrt

    (Og det hadde kanskje ødelagt, de andre klærna, i vaskemaskinen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Man kunne kanskje, ha sydd på, en navne-lapp, på uniforms-skjorta.

    Sånn som vel befal/offiserer har, i militæret.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Hm).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    På fotball-trøyer, så står jo navnet, til fotballspilleren, ofte på skjorta.

    Og sånn kunne kanskje også butikk-uniforms-skjorter, ha vært.

    (Siden at de butikk-ansatte, veldig ofte glemmer, å bruke navnskilt, (i våre dager).

    Må man vel si).

    Hvis ikke det hadde blitt litt dyrt, med en sånn løsning.

    For hvis man har vaskekjeller, (som jeg hadde, da jeg leide hybelleilighet, (på St. Hanshaugen), av Rimi).

    Så kan man ikke vaske, hver dag, (for å si det sånn).

    Så da må man muligens ha 5-6 skjorter, (hvis man jobber heltid).

    For man må da strengt tatt ha, en skjorte, per dag.

    Fant jeg etterhvert ut.

    (Ihvertfall i veldig hektiske butikker).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    På Rema Industrigata, (som er en liten og trang Rema-butikk, må man vel si), så hadde de også satt nedprisede varer, i en handlevogn, (istedet for å bruke hue, når de fant plass til nye varer):

    PS 24.

    På bildet ovenfor.

    Så kan det også se ut som, at har en eller annen form, for lekkasje, (fra brus/øl-skap).

    Så det burde de kanskje ringt et eller annet firma angående.

    (Hvis det ikke bare, er noe midlertidige greier.

    Hm).

    Eller når det gjelder brus/øl-skap, så var vel det, noe som butikkene, fikk gratis, fra Ringnes og Coca-Cola.

    Så hvis det er noe slags lekkasje, fra et sånt skap.

    Så kan antagelig butikken, bare ringe Ringnes, (eller eventuelt Coca-Cola), og få et nytt skap.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her burde de muligens ikke rive i papp/papir-mellomlegget.

    (Når de rydder hyller).

    For det blir da seende stygt ut etterhvert.

    (Husker jeg at vår Ringnes-konsulent Kjell, (som ligna på Steinar hos Nav Sandvika), ‘babla’ om.

    En gang på midten av 90-tallet.

    På Rimi Nylænde).

    Og den plasten, (som man kan se til høyre på bildet).

    Den burde man nesten fjerne helt, før man begynner å plassere pallen.

    (Vil jeg si.

    Ihvertfall som en hovedregel.

    For når man skal flytte på pallen.

    Så burde enten all plasten være på pallen, (sånn som den var, da man fikk den, fra grossisten).

    Ellers så burde all plasten fjernes.

    Vil jeg nesten si).

    For den plasten, kan ellers, henge seg fast, i ‘alt mulig’.

    (For den er ganske klebrig.

    Sånn som jeg husker det).

    Og ting kan rase ned, (og bli ødelagt/lage rot).

    (For å si det sånn).

    Og hvis plasten henger seg fast, i noe som ikke faller ned, (som en metall-hylle/reol).

    Så må man ofte bruke, unødvendig mye krefter, for å sette på plass pallen.

    Siden at plasten noen ganger henger seg fast, som noe slags superlim, (eller noe i den duren).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Norge

    Etter å ha vært hos Nav, (og hos Ruter), på fredag 13. september.

    (Noe jeg blogget om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/10/mer-fra-norge_27.html).

    Så dro jeg, til Meny Bogstadveien.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Meny Bogstadveien, så hadde de vindusspylervæske stående, utafor selve salgs-arealet, (noe som vel muligens, ikke er så veldig gjennomtenkt):

    PS 2.

    Meny skal liksom være så fint, men denne søppelkassa, (som vel er deres), var moden for utskifting, for mange år siden, (virker det som):

    PS 3.

    Det er forresten mulig, at søppelkassa, i PS-et ovenfor, er senteret sin.

    Og det senteret heter vel Westside, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Meny har visst bytta navn til Ynem, (med russisk ‘e’ og ‘n’), så her har noen dummet seg litt ut, (må man vel si):

    PS 5.

    På bildet ovenfor.

    Så kan det også se ut som, at han familiefaren, fra Olsenbanden, er i nærheten.

    For det ligger en slags jordmor-taske, (eller noe lignende), utafor Meny-butikken.

    Og da må man vel nesten lure på, om det egentlig er, noe slags gateteater.

    (Eller en bombe, fra Taliban.

    Eller noe lignende).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    På Rema Sporveisgata.

    Så var de utsolgt, for billige Prima karbonader.

    Og det var en kar, som satt opp fiskevarer der.

    Og jeg spurte han, om han jobba der.

    Og det var visst franchise-tageren, forklarte han til slutt.

    (Selv om jeg ikke så noe navn-skilt på han.

    Kun en svart t-skjorte, (med trykk), og en ‘sivil’ bukse.

    For å si det sånn).

    Og han franchise-tageren mente, at de til enhver tid, var utsolgt, for 100-200 varer.

    (Noe sånt).

    Så han visste ikke noe om hva grunnen var, til at Prima-karbonader, var utsolgt.

    Og det har jeg tenkt på seinere, at hvis jeg hadde sagt noe lignende, til Rimi sine kunder, (da jeg jobba som butikkleder/butikksjef der).

    Så hadde jeg nok fått sparken.

    (For å si det sånn).

    De flere hundre varene, som Rema til enhver tid, er utsolgt for.

    (Ifølge han nevnte franchise-tageren).

    Det må være snakk om varer, som får ny emballasje, (for eksempel).

    Og så får de opp på butikkdata-systemet, at den varen er utsolgt.

    (Med det gamle bestillingsnummeret).

    Men så har de kanskje fått varen likevel, (fra grossisten), med en litt annerledes forpakning, (og/eller en ny EAN-kode).

    (For å si det sånn).

    Sånn var det ihvertfall i Rimi, (mener jeg å huske).

    Og vi butikklederene måtte alltid vite grunnen, (i Rimi), hvis det var en vare, som vi var tomme for, (av en eller annen grunn).

    (Og vi måtte vite når vi fikk inn varer.

    Noe som vanligvis stod på fakturaen, (fra grossist-lageret).

    For å si det sånn).

    Så her ‘kødda’ han Rema-franchise-tageren, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Man kan også se, på bildet ovenfor.

    At Rema har noe søppel/papp, bak varene.

    (På den øverste hylla).

    Og derfor har de ikke plass, til mer en noen få pakker karbonader, i hylla.

    Men det ville ikke Rema-franchise-tageren høre på.

    Han mente at hylla var for dyp.

    (Og at de derfor måtte ha den nevnte søpla der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var nok forresten, på en seinere handletur, i september, (etter at jeg kom hjem fra Kiel-ferja).

    At jeg prata med han Rema-franchise-tageren.

    (For jeg husker, at jeg klagde til han franchise-tageren, om at det var den tredje Rema-butikken, som jeg var i, den dagen.

    Og at alle hadde vært utsolgt, for Prima-karbonader.

    For å si det sånn.

    Men på fredag 13. september.

    Så hadde jeg bare vært innom Meny, (av matbutikker).

    Før jeg havna, på Rema Sporveisgata).

    Så de var utsolgt, for Prima-karbonader, i hele september da, (mer eller mindre), kan det virke som, (på Rema Sporveisgata).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    På Rema Industrigata, så hadde de Prima-karbonader, (noe de også hadde på den nevnte handleturen seinere i september).

    Men disse stod ‘gjemt’, sammen med fiskevarene(!), osv.

    Og ikke sammen, med de andre varene, i kategorien ferdigstekte karbonader/kjøttkaker/kjøttboller.

    (For å si det sånn).

    Noe som vel må sies, å være, litt ‘merksnodig’.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    PS 12.

    Enda mer om dette:

    PS 13.

    Denne butikken, prøvde visst også å gjemme billig håndsåpe, (for kundene), kunne det virke som:

    PS 14.

    Kassadama på Rema Industrigata.

    (Hvis ikke dette var på den nevnte handleturen, seinere i september).

    Det var ei, som minna, om hu assistenten, til Leif Jørgensen, (som nå bruker sin kone Hilde Resvoll sitt etternavn), på Rimi Siggerud, (på midten av 90-tallet).

    (Hu har jeg også sett, på Rema, litt nedenfor Carl Berner/Rosenhoff, (for noen måneder siden).

    Noe jeg vel har blogga om).

    Men jeg fikk meg ikke til å spørre, om det var henne.

    (Som jeg også så en gang, rundt årtusenskiftet.

    Da hu gikk inn på Gunerius, sammen med to skumle arabere.

    Og hu glemte nøkla sine en gang, på Rimi Bjørndal, (da jeg jobba som assisterende butikksjef der, noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).

    Og da stakk jeg innom bygården hennes i Gamlebyen, (etter å ha hatt kveldsvakt), med nøkla hennes, (etter å ha ringt mora hennes, og spurt om hu trengte de).

    Noe sånt).

    For kassabåndene, (på Rema Industrigata), var så møkkete.

    (Det så ikke ut som, at de var vaska, på år og dag.

    For å si det sånn).

    Så jeg ble litt distrahert av det.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Jeg jobba som Rimi-leder, i ti år, (fra 1994 til 2004), men jeg kan ikke huske, at vi noen gang hadde en Grandiosa-tilhenger, (eller noe lignende), stående utafor butikken, (som på Kiwi Sorgenfrigata), så hva dette skal bety, det kan man kanskje lure på:

    PS 16.

    Denne butikken, var plaget av noen smågutter, som fløy rundt, og prøvde å prakke på folk Kiwi sine kundeaviser, (var det vel), som de hadde funnet, i et stativ, like ved inngangen:

    PS 17.

    De nevnte småguttene, hadde også, en like ufordragelig/oppsnasen kamerat, som stod og plagde/irriterte folk, når de gikk ut av butikken:

    PS 18.

    Stemning fra Majorstua t-banestasjon:

  • Mer fra Norge

    Etter å vært på Meny Bogstadveien, (og nesten ‘kræsja’ med DJ Donald, på grunn av propp, på fortauet), på fredag 6. september.

    (Noe jeg har blogga om, i denne bloggposten:

    https://johncons-blogg.net/2019/10/mer-fra-norge.html).

    Så skulle jeg videre, til Rema Sporveisgata.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Utafor Rema Sporveisgata så var det noen som hadde, en slags blokade, (som foran handlevognene på Rema Gjettum uka før), eller hva man skal kalle det:

    PS 2.

    Litt harry av Normal, å liksom bruke fortauet som lager, (må man vel si):

    PS 3.

    På Kiwi Hegdehaugsveien, så var de utsolgt, for billig dusjsåpe:

    PS 4.

    Kiwi var også utsolgt, for billige pastaskruer, (av merket First Price):

    PS 5.

    Jeg pleide jo å spise nudler til brunsj, (etter at jeg flytta til Bekkestua, for et drøyt år siden, blant annet).

    Men så ble jeg matforgifta, av noen First Price-nudler, fra Kiwi St. Olavs Plass, for en del uker siden.

    Og da jeg prøvd å heller spise makaroni, til brunsj, (på hverdager, når jeg har gått tom for billig snacks osv).

    Og den makaronien, lager jeg da, som pot-nudler.

    Det vil si, at jeg bare heller makaronien oppi noen plast-glass, (for det er ikke opplegg for oppvaskmaskin her).

    Og så heller jeg kokende vann over.

    (Som når man lager pot-nudler.

    Som kommer ferdig, i plast-kopper.

    For å si det sånn).

    Men de makaroni-rørene, som jeg kjøpte, på 6. september, (siden at Kiwi var utsolgt, for billige pastaskruer).

    De egnet seg ikke, til å lage, på den måten.

    For de ble vasne, (siden at de er hule).

    Så de ble litt uapetittlige å spise, (vil jeg si).

    Så de billige makaroni-tubene, (fra First Price), de måtte jeg bare kaste etterhvert.

    (Etter den neste handleturen, vel).

    Så Kiwi skylder meg egentlig penger, siden at de ikke hadde billige pastaskruer.

    (Vil jeg si).

    Og det var sånn, for noen år tilbake.

    (Mens jeg bodde på Høvik.

    Hvor jeg bodde fra 2015 til 2017).

    At jeg en gang klagde, til han ‘I nøden spiser fanden fluer’, (en teatralsk ansatt), på Rema Sandvika.

    For Rema var utsolgt for billig appelsinjuice.

    Og da spurte jeg, (for å klage, på en moderne måte kanskje), om det var tomt for appelsiner, på verdensmarkedet.

    Og pasta er jo laget, av mel.

    Så man kan da spørre seg/Kiwi, om det er tomt for mel, på verdensmarkedet.

    Har det vært atomkrig, liksom?

    Hva har skjedd her.

    Hm.

    (For både appelsinjuice og makaroni, er varer, med veldig lang holdbarhet.

    Så selv budsjett-butikker burde klare, å ikke bli utsolgt for de.

    For det er ikke snakk om, sånne varer, som har dårlig dato, og som butikkene må være forsiktige, med å bestille mye av, (på grunn av at de kanskje må kaste en del varer, hvis varen går ut på dato).

    Noe sånn risiko, er det egentlig ikke, med å bestille en eske makaroni for mye, (for eksempel), vil jeg si.

    Da setter man bare den esken, på lageret eller på topphylla.

    Så makaroni skal egentlig ikke være, en ‘skummel’ vare, å bestille.

    Så de som bestiller, (hvis ikke Kiwi har automatisk varebestilling), har ingen grunn til, å være forsiktige, med å bestille makaroni, (og appelsinjuice), liksom.

    (Må man vel si).

    For dette er ikke snakk om varer, som har kort holdbarhets-dato.

    Så når det er tomt for sånne ‘basic’ tørrvarer.

    Så er det noe rart.

    Vil jeg nesten si.

    Og hvis vi i Rimi, (hvor jeg jobba som leder, fra 1994 til 2004), ble utsolgt, for sånne ‘basic’ tørrvarer, (og også andre varer, med kortere holdbarhet).

    Så hadde vi, (ihvertfall da ICA Ahold var eiere), en stående ordre, (sånn som jeg husker det), om å da kontakte andre Rimi-butikker, (i samme bydel/distrikt), for å høre, om de kunne låne oss, en eske, (for eksempel), av den utsolgte varen, og så fikk vi en drosje, (eller noe lignende), til å hente).

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Noen ganger, da jeg jobba, som leder, i Rimi.

    Så fikk vi meldinger, via intranett.

    (Regionsjef Jon Bekkevoll var så stolt, av dette systemet, (rundt årtusenskiftet).

    Husker jeg).

    Om at den og den varen, måtte tas ut, av hylla.

    (For så å settes ut på lageret, (og returneres til grossisten).

    Eller kastes).

    Og da var det snakk om produksjonsfeil, (for eksempel).

    Kanskje hadde noen funnet, en glassbit, i en vare.

    Og så ble hele dette partiet, (av den bestemte varen), trukket tilbake, i butikkene, da.

    (For å si det sånn).

    Og noen har kanskje hatt noe ‘matforgiftning’ i First Price pastaskruer.

    Kan man vel kanskje lure på.

    Siden at det kan se ut som, at Kiwi Hegdehaugsveien, har fått en sånn melding, (på intranett), om å ta ut denne varen, av hylla.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    På Nasjonalteateret t-banestasjon.

    (På plattformen for de vestlige banene).

    Så er det sånn, at de har lange tre-benker, med litt mellomrom, (som består av hvite steinfliser), mellom.

    Men på en plass.

    (Hvor jeg tilfeldigvis havna).

    Så har man istedet en kort tre-benk.

    Med lange ‘steinflise-mellomrom’ rundt.

    (Noe sånt).

    Så det er jo bakvendtland, (må man vel si).

    Og pendlerne/trafikantene må sitte, på de kalde steinflisene, (eller hva det er).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    PS 9.

    Etter at jeg kom hjem, (med Rema, Kiwi og Meny-varene).

    Så dro jeg, til Extra Bekkestua.

    (For jeg er litt lei av Rema Signaturgården, (hvor jeg har blitt matforgifta X antall ganger).

    For å si det sånn).

    For jeg handla for en uke, (siden at jeg blogger om matbutikker, så har jeg bare hatt en handledag i uka cirka, en stund, for at jeg ikke skal behøve, å blogge om matbutikker hver dag/hele tida, liksom).

    Og jeg ville ikke dra med for mange bæreposer, på t-banen.

    Og på Extra Bekkestua, så var de utsolgt, for billig dopapir, (så jeg måtte kjøpe billig tørkerull, (som kosta nesten dobbelt så mye), istedet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Totenflak, (som var på tilbud), var også utsolgt, (eller om det kun var en pakke igjen).

    Og hvis det er snakk om tilbudsvarer, (som ble annonsert i kundeblader/aviser osv.), så måtte vi huske, å ta inn ekstra mye, av den bestemte varen.

    Når vi bestilte, (på slutten av uka før).

    Husker jeg at jeg lærte, da jeg jobba, som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Det rareste var, at på den hylleplassen, hvor noe Maarud-tilbuds-potetgull skulle stå, (eller om det var snakk om varer som skulle ut av sortimentet, og derfor ble solgt til halv pris).

    (Ifølge label-en).

    Der stod det, Doritos Tortilla Chips.

    Som vel ikke selges, noe særlig, i Norge, (i de senere år), såvidt meg bekjent.

    (De solgte vel Doritos, i Norge, på 80-tallet, (i Prima-butikken på Sand osv.).

    Mener jeg vagt å huske.

    Og på første halvdel av 90-tallet, så var innholdet i Maarud Tortillachips-posene egentlig Doritos.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Før Maarud plutselig endret leverandør.

    (Eller om de begynte å lage tortilla-chips selv).

    Muligens fordi at Doritos inneholder smaksforsterker.

    Så den er nesten avhengighetsdannende.

    For å si det sånn).

    Annet enn på Deli De Luca.

    For jeg mener å huske, at jeg kjøpte, en pose Doritos, (som vel antagelig var spesial-importert), på Deli De Luca, (på/ved Bislett).

    (Deli De Luca er jo del av Norgesgruppen/JoJo.

    Og Norgesgruppen/JoJo/Asko importerte kanskje Doritos, fra utlandet, da.

    Hva vet jeg).

    Ikke så lenge før jeg flytta/flykta til England, høsten 2004.

    Var det vel).

    Og prisen på varen, stod derfor ikke, (på hylla).

    (For det var jo feil label der).

    Så det kunne se ut som, at noen ‘random’ folk, (det hang et staut/robost voksent/middelaldrende ektepar der, som liksom beleiret potetgull-hylla, en god stund), bare hadde hivi, noen Doritos-poser, inn i hylla, (fra en ‘random’ bil), eller noe lignende.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Jeg synes også, at bæreposene lå litt lavt, (sånn at man liksom måtte bøye seg ned/’be til Mekka’, for å fiske de fram), i selvbetjenings-avdelingen, (på Extra Bekkestua):

    PS 16.

    Da jeg gikk inn, på Extra Bekkestua.

    Så var det forresten sånn, at det var som å være i Norgistan, liksom.

    For det var tre ‘pakkiser’ på jobb der.

    Og de herja alle med ei ‘pakkis-hore’, (som min yngre halvbror Axel kalte norske damer, som hora med pakkisene), som også jobba der.

    (For å si det sånn).

    Og det var vel også sånn, at en av pakkisene elga på meg, (han dytta på noen handlekurver), da jeg gikk ut av butikken, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På fredag 30. august, så tok jeg t-banen til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg gikk mot Bekkestua t-banestasjon.

    Så gikk jeg langs Gamle Ringeriksvei, (er det vel).

    Og som jeg har blogget om tidligere, så er det gang/sykkelfelt, på den ene sida av veien.

    Og fortau på den andre sida.

    (Det er jo fullstendig russisk, (må man vel si).

    Og det har tatt meg mange måneder, å skjønne at det nok er sånn.

    For jeg har nesten blitt nedkjørt, av flere ‘råkjører-syklister’, (som liksom har snitta meg, i ganske stor fart), på vei til t-banen.

    Og derfor har jeg blogget om dette tidligere, da.

    For å si det sånn).

    Da jeg kom litt ned i bakken.

    Så stod det en kar, som minna om Thomas Kvehaugen, (min Rimi Bjørndal-kollega, på andre halvdel av 90-tallet), og venta på bussen.

    Han var kledd i noe som minna om Thomas Kvehaugen sin gule, (eller var det oransje), Marlboro-jakke.

    Den jakka brukte han mens han jobba på Rimi Bjørndal, (hvor hans far Kristian Kvehaugen, var butikksjef, (selv om vår kollega Vanja Bergersen en gang gjorde et poeng av at sønnen Thomas ikke lignet noe på faren Kristian)), husker jeg.

    (Thomas Kvehaugen hadde vært i Libanon.

    Og jobba som FN-soldat, (fortalte han).

    I tida før han begynte på Rimi Bjørndal.

    Han begynte der, en del måneder etter meg, (som begynte som assisterende butikksjef der, i mai 1996)).

    Og ‘Thomas Kvehaugen’ stod og glante på meg, (må jeg si).

    Det er kanskje fordi, at denne bussholdeplassen, (hvor ‘Thomas Kvehaugen’ stod), er rett etter en sving, (i en bakke).

    Og derfor må muligens de buss-reisende stå og glane, (mot fotgjengere osv.), siden at de må være raske, med å veive til bussen, når den endelig kommer.

    (Noe sånt).

    Så jeg holdt på å bli kjørt ned, (var det vel), av en bil som kom bak den nevnte svingen.

    Siden at jeg syntes at denne ‘glaneren’, var så klam/ekkel, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Litt nærmere Bekkestua sentrum, så ble jeg nesten dytta ut i veien, av to ungdommer, som absolutt måtte gå to i bredden, på fortauet:

    PS 4.

    Jeg skulle til Clas Ohlson, i Bogstadveien, (hvor jeg tilfeldigvis har lagt merke til at Clas Ohlson har en av sine mange avdelinger), for både vannkokeren min og lysrøret på badet, hadde tatt kvelden.

    (Pluss at jeg skulle ha noen flere skruer, til det løse beinet, på senga mi.

    For det er en fordel, å kunne sove, uten å tenke på at senga skal falle sammen under en.

    Må man vel si).

    Men først så dro jeg innom McDonalds, (også i Bogstadveien/Valkyriegaten), for å kjøpe et par burgere.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Da jeg gikk inn på McDonalds.

    (Jeg gikk inn hovedinngangen, må jeg si).

    Så var det, en propp, med masse tenåringsjenter osv., som jeg nesten måtte brøyte meg vei gjennom, for å komme fram.

    For McDonalds hadde siden sist, (det er ofte tull med køen, på denne McDonalds-restauranten, så det er en del måneder siden forrige gang jeg var der, (og de hadde vel også et hakekors, ved et av bordene oppe)), begynt med selvbetjente bestillingsautomater.

    Og på ‘bakvendt-land’-vis, (må man vel si).

    Så stod alle disse maskinene, borte ved den ‘nord-norske’ utgangen, (for å si det sånn).

    (Istedet for at de stod ved hoved-inngangen.

    For eksempel).

    Og grunnen til at det ble propp, skjønte jeg, da jeg venta på min ordre, (nummer 51).

    For McDonalds har vært gjerrige, når de har hengt opp info-skjermer/TV-er.

    Det var bare en liten TV der.

    (Såvidt jeg kunne se).

    Så kundene måtte klumpe seg sammen, rundt den lille TV-en, (mens de venta på sin bestilling), i stedet for å stå mer ‘u-klamt’/’u-trangt’, her og der, i restauranten.

    (Som på hamburger-restauranten Sunset Boulevard på Fields-senteret i København.

    Der hadde de ‘ørten’ info-skjermer, (eller ihvertfall 4-5).

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    PS 8.

    Jeg prøvde å finne meg, en rolig plass, å stå på.

    Mens jeg prøvde å tyde tallene, på den relativt lille info-skjermen.

    Og mens jeg stod sånn og venta.

    Så var det sånn, at en ung McDonalds-neger, plutselig ‘elga’ på meg.

    (Han kom bakfra.

    Og gikk veldig nærme).

    Han negeren kom fra ved der to tenåringsjenter satt.

    Og jeg skjønte ikke hvor han negeren kom fra, så raskt.

    (Han gikk meg ned, må jeg si.

    Og gikk innenfor min intimgrense.

    Heter det vel).

    Så jeg kikka litt, bak de to nevnte tenåringsjentene.

    For å se om det var mye rart der, som han negeren kunne ha brukt tid på å jobbe med.

    (Jeg hadde vel sett an ‘settingen’ litt.

    Før jeg valgte meg et sted å vente.

    For å si det sånn).

    Men der var det ikke noen bord, eller noe lignende.

    Så han ‘McDonalds-negeren’, må ha stått, rett opp og ned, (og gjemt seg), bak de to nevnte tenåringsjentene.

    (Kunne det virke som).

    Hvis ikke han kom ut, av en slags ‘Harry Potter-dør’, i veggen der.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Det var også sånn, at ei av tenåringsjentene gikk fra bordet, (uten noen åpenbar grunn, må man vel si).

    (Hu henta seg vel noen servietter, eller noe lignende.

    Noe sånt.

    Selv om de vel hadde sitti der en stund.

    For å si det sånn).

    Og like etter dette, (var det vel).

    Så var det en illeluktende pakkis, med ‘Taliban-helskjegg’ og barnevogn, som gikk meg ned, (der jeg stod).

    (Han pakkisen gikk minst like nærme, som han ‘McDonalds-negeren’.

    For å si det sånn.

    Og en talibanist med barnevogn.

    Det blir vel som at Miss Norway er rødstrømpe.

    For de muslimene som har helskjegg, er vel ofte av den tradisjonelle/jihadistiske/skrifttro/fundamentalistiske sorten.

    Så de vil vel som regel ikke være myke menn, som driver med ‘kvinnfolkarbeid’ som barnepass.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Etter at han ‘talibanisten’, hadde henta maten sin.

    (Og lagt igjen en illeluktende eim, etter seg:

    For å si det sånn).

    Så var det min tur.

    Og jeg gikk bort til en betjent disk der.

    Og viste nummer-lappen min, til ei ung McDonalds-dame.

    Men hu rakte meg ikke min pose, (med de to burgerne).

    Men hu bare pekte, mot en av posene.

    (Som om det var dritt i posen.

    Eller noe lignende).

    Så man skulle visst ikke bli betjent der, (kunne det virke som).

    Men man måtte myse mer, på noen tall, (på noen kvitteringer), var det vel.

    (Noe sånt).

    Og det var uhøflig, (syntes jeg), at ikke hu unge McDonalds-dama, bare kunne gi meg, min mat.

    Da var hu litt vrang, (og vanskelig).

    (Husker jeg at jeg syntes).

    Hu trodde kanskje at dritt-lukta til han pakkisen, (eller om det var fra ungen til pakkisen), var fra meg.

    Hva vet jeg.

    (Og om det var noen unge, oppi barnevogna til pakkisen.

    Det veit jeg ikke.

    Jeg hørte ikke noen grine-lyder, eller noe lignende.

    Så man kan kanskje lure på, om det var en bombe, eller noe lignende.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Jeg gikk så bort mot Clas Ohlson.

    Og ut av ‘nordlending-døra’, så smatt da han talibanisten med barnevogna si.

    Og han holdt på å kjøre meg ned igjen.

    (Må jeg si).

    Og jeg banna og sverta.

    Og det tålte visst ikke han talibanisten.

    Men han begynte å rope etter meg, på gata, (etter å ha gått noen få meter).

    (Like ved en ambulanse.

    Som stod som grodd fast der, (den venta kanskje på grønt lys).

    For å si det sånn).

    Talibanisten mente visst at jeg ikke hadde lov til å banne.

    (Noe sånt).

    Jeg sa ingenting til han talibanisten.

    (Må jeg si).

    Jeg nevnte for han talibanisten, (da han begynte å kjegle), at han også hadde prøvd å kjøre meg ned liksom, inne på McDonalds.

    (Jeg hadde egentlig ikke lyst til å prate med han talibanisten.

    Men han ropte etter meg.

    Og jeg ville ikke at han skulle slå meg ned bakfra, (som da en brite prøvde å knekke nakken min bakfra, i Liverpool, i 2013)).

    Til slutt så stakk talibanisten.

    Og jeg tok et bilde av han.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Det at talibanister går rundt med barnevogn, er vel relativt rart/uvanlig, (som jeg har skrevet om i PS. 10).

    Og også det at de går på McDonalds, er vel rart.

    For talibanister/jihadister, har vel som et av sine kjennetegn, at de er anti-amerikanske og anti-kapitaliser, osv.

    (For å si det sånn).

    Så det henger vel ikke på greip, at de går på McDonalds.

    (Må man vel si).

    Da er det vel bare for å lage faenskap.

    (Må man vel gå ut fra).

    Hvis ikke det er noe slags gateteater.

    (Eller noe lignende).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Det var også noe tull, med en ambulanse, på Bekkestua.

    (I rundkjøringa like ved brannstasjonen der).

    Dette var like etter, at de to ‘Preben-ungdommene’, (i PS 3), prøvde å presse meg ut, i gata.

    (For å si det sånn).

    Det var mange biler, som stod litt i kø, inn mot rundkjøringa.

    Og da jeg hadde gått halvveis ut i fotgjenger-feltet.

    (Hvor det var en slags midtrabatt).

    Så slo en ambulanse, (som kom fra Bekkestua Handelshus der), på en sirene.

    Men det var tull, (tenkte jeg litt seinere).

    For ambulansen må ha sett trafikk-korken lenger før.

    Så dette var spisset mot meg, som da var halvveis gjennom fotgjenger-feltet.

    (Kunne det virke som).

    Og jeg stoppet da, midt i fotgjenger-feltet.

    For å la bilene, (inkludert ambulansen), kjøre forbi.

    Men bilen som stod fremst ved fotgjenger-feltet, kjørte ikke.

    Sjåføren hørte muligens ikke ambulansen.

    (Eller om det var noe gateteater).

    Så jeg måtte likevel gå over fotgjenger-feltet.

    For å få den ‘døve’ sjåføren til å kjøre.

    (For sjåføren i den fremste bilen, venta på at jeg skulle gå over.

    Og hørte ikke ambulanse-sirena.

    Kunne det virke som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Den nevnte ambulansen, (på Bekkestua), kom denne veien, (som man kan se på bildet).

    Men den satt ikke på sirena, da den så trafikk-korken, (vil jeg si).

    Men de må ha satt på sirena, når de så Stabæk-flaggene, (midt i rundkjøringa), eller noe lignende.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    PS 19.

    Enda mer om dette:

    PS 20.

    Mer om da en brite prøvde å drepe meg, (ved å snike seg innpå meg bakfra, og prøve å brekke nakken min), i Liverpool, i 2013:

    http://johncons.angelfire.com/arkiv.html

    PS 21.

    Det var også sånn, at det var noen, (muligens ei middelaldrende dame), som stod og lagde propp, ved den ‘norrøne’ utgangen, (en litt bratt bakke), ut fra Majorstua t-banestasjon.

    Så jeg måtte gå den ‘jødiske’ utgangen, (forbi noen kiosker), istedet.

    Og den veien er jeg egentlig ikke så glad i å gå.

    For det var noen somaliere som gikk på meg der, for noen år tilbake, (like etter at jeg flytta tilbake fra England, i 2014), mener jeg å huske.

    Og min yngre halvbror Axel og jeg, havna også i krangel, med en sprøytenarkoman, i trappa der, (foran t-banestasjonen/Majorstu-huset).

    Dette var vel høsten 1989, (mens jeg gikk det første året på NHI).

    (Da Axel var en liten gutt, (på 10-11 år).

    Og han skulle vise meg skolen sin, (Bogstadveien Spesialskole), var det vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    PS 23.

    Det var også noe som virka teatralsk, (noen folk som stod rundt en bøtte vel), da jeg gikk av t-banen, (på Majorstua), husker jeg:

    PS 24.

    Jeg hadde aldri vært på Clas Ohlson i Bogstadveien før.

    (Den i Torggata, var den første Clas Ohlson-butikken jeg var i.

    Jeg lurer på om det var i desember 1992.

    Mens jeg hadde juleperm fra førstgangstjenesten i infanteriet, (i Elverum).

    Noe sånt).

    Men jeg har sett at de har hatt et kjempestort veggmaleri, (av sjølveste Clas Ohlson vel), utafor butikken.

    Og jeg har ofte sett spreke kvinnfolk i 20-åra, som har drassa rundt på svære Clas Ohlson-bæreposer.

    Mens jeg har travet i retning av Kiwi Sorgenfrigata eller Rema Sporveisgata.

    Etter å ha gått av t-banen på Majorstua, (etter å ha dratt dit fra Bærum).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Da jeg kjøpte den forrige vannkokeren, (til 99.90), for et drøyt år siden.

    (Dette var på Clas Ohlson Oslo City.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så var det sånn, (mener jeg å huske), at man kunne velge mellom et utvalg farger.

    Og jeg valgte da en hvit vannkoker.

    (Kjøkkenskapene osv. var hvitmalte, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Så jeg forbinder kanskje ‘kjøkken-ting’ med hvitfarge etter dette.

    Noe sånt).

    Men på Clas Ohlson Bogstadveien så kunne man bare velge mellom svart og svart.

    (For å si det sånn).

    Så dette er kanskje ikke en av de beste Clas Ohlson-butikkene.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Det var også sånn, at mens jeg gikk rundt der, (og så etter lysrør og treskruer).

    Så begynte en ung mann, å nærmest fotfølge meg.

    Så det endte med, at jeg gikk ut av butikken, uten å få med lysrør.

    Men det er ikke så lett å finne fram på Clas Ohlson, (ihvertfall ikke hvis man skal ha mange ting).

    Så jeg tenkte, (mens jeg handla), at jeg kan heller kjøpe lysrør på Kiwi eller Rema.

    (For jeg huska fra da jeg bodde på Narverud Apartment Hotel, på Høvik, (hvor jeg bodde fra 2015 til 2017), at man kunne kjøpe de minste lysrør-slagene, i matbutikken.

    Noe man vel ikke kunne få kjøpt, (i matbutikken), i gamle dager, (da jeg jobba i butikk osv.).

    Så dette er noe nytt, som matbutikkene har begynt med, iløpet av de siste årene.

    Kan det virke som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Denne Clas Ohlson-butikken, hadde en kasse, som var vendt, mot inngangen.

    Men den kassa var visst bare for klager osv., (viste det seg).

    Og det var ikke så lett å se, (vil jeg si).

    Og det var også sånn, at den hvite kassamannen, (ellers hadde de en pakistansk kassamann og ei pakistansk klagedame).

    (Den pakistanske kassamannen het Yuf.

    Ifølge kvitteringa).

    Han slo over i dansk, mens han ekspederte, ei dansk kunde-dame.

    Og det vet jeg ikke, om jeg kjøpte helt.

    For hvor mange nordmenn snakker flytende dansk, (som er kjent for å være vanskelig å lære, danske barn lærer visst å snakke mye seinere enn andre barn, fant jeg ut, (på nettet), da jeg drev med en arbeidssak mot Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-avdeling, for noen år tilbake).

    Og at vedkommende var dansk, og jobba for det svenske firmaet Clas Ohlson, (i Norge).

    Det var vel heller ikke så sannsynlig.

    (For svensker og dansker er vel arvefiender.

    På samme måte som at nordmenn og svensker er det.

    Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Her er mer om dette, (jeg lurer på om Yuf kødda og ga meg for stor pose):

    PS 29.

    Meny (Bogstadveien) skal være så fine, men å ta opp ‘dritt’ fra gølvet, det gidder dem visst ikke:

    PS 30.

    Meny hadde tilbud på karbonadedeig, (noe det stod om, i en tilbudsavis, som jeg hadde fått i posten, noen dager før), men de ansatte i ferskvareavdelingen, stod visst bare og pusla, med de sære ‘jåle-varene’ sine, (som sushi og ‘vegetar-kjøtt’), istedet for å etterfylle karbonadedeig, (så enkelte kunder, ville kanskje ha trodd, at denne varen var utsolgt, hvis de ikke så nøye etter):

    PS 31.

    Det er også rart, at de har en pakke bearnaise-saus, (stående litt rart), i kjøledisken, på bildet ovenfor.

    Kiwi er vel Norgesgruppen sin budsjett-kjede.

    Og så er Meny en litt dyrere butikk, hvor de skal ha bedre standard.

    Og da har de nok høyere lønnskostnader, (i prosent av omsetningen), enn Kiwi, (hvis jeg skulle tippe).

    Og når de da ikke rydder sånn som den bearnaise-saus-pakka ovenfor.

    (Og i tillegg ikke trekker fram/etterfyller karbonadedeig-pakkene.

    Som er på tilbud).

    Da kan man kanskje lure på, om de har en slags streik/gå sakte-aksjon der, (eller noe lignende).

    Hm.

    Det er mulig, at de lar varene ligge lengst bakerst, i kjøledisken.

    For at kundene liksom skal be til Mekka, (for å si det sånn).

    Og at dette er noe slags snikislamisering, (eller noe lignende).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Da jeg skulle til kassa.

    Så stod det ei ‘jødinne’, (ei dame, (i 30/40-åra), med mørkt hår, og som det var noe grått/dystert over vel), og kopte, på et hjørne.

    (Hu var muligens ikke i balanse).

    Ovenfor inngangen til ‘selvbetjenings-jungelen’.

    Og hu jødinna stod sånn, at det så ut som, at hu når som helst, var troendes, til å sprette/rykke bort fra sjokolade-hylla.

    (For hu var ikke om seg, da.

    Hu var åndsfraværende.

    Eller ihvertfall så spilte hu åndsfraværende.

    Vil jeg si.

    Og hu så vel heller ikke på noen varer, (eller rørte ihvertfall ikke ved noen hyller/esker).

    For å si det sånn.

    Hu bare stod der, (og var mer eller mindre i en tilstand), liksom.

    Må man vel si).

    Så jeg måtte liksom følge med på hu jødinna, (mens jeg gikk rundt/forbi henne, (det var nokså trangt der)).

    (I tilfelle at hu jødinna plutselig hadde tenkt til å flytte på seg.

    Uten å se seg for.

    Noe som det virka som, at hu var troendes til.

    Vil jeg si).

    Og derfor så fikk jeg ikke sett så mye, inn i selvbetjenings-avdelinga.

    Før jeg plutselig havna der, liksom.

    (For å si det sånn).

    Og ei ‘slugge-aktig’ blondine, så hei til meg, (før jeg rakk å orientere meg ordentlig).

    Men er det hilseplikt der, (i ‘selvbetjenings-jungelen’).

    Dette var mer som at hu ‘slugga’ kasta seg over meg, (mens jeg måtte følge med på hu ‘åndsfraværende’ jødinna), vil jeg si.

    Og det var masse armer og bein der, (fra hu ‘slugga’), for å si det sånn.

    Jeg skannet en karbonadedeig-pakke.

    Og en feilmelding dukka opp på skjermen.

    (Uka etter.

    Så var jeg i denne butikken igjen.

    Og da fikk jeg lest mer av den nevnte feilmeldingen.

    Og det stod vel at man kunne bli utsatt for en stikkprøve-kontroll.

    Og at man måtte godta dette, før man fikk slå inn flere varer.

    Noe sånt).

    Og hu ‘slugga’ var der, med lanken sin, og trykte bort feilmeldingen for meg.

    Før jeg rakk å lese hva det stod.

    (For å si det sånn).

    Så hu ‘slugga’ var skikkelig på meg.

    Både med armer og bein.

    Og hu var også i trynet på meg, med sin hilseplikt, (må man vel si).

    Jeg avtjente min førstegangstjeneste, (i infanteriet), på Terningmoen.

    Og den militærleieren er kjent for, at alle de menige der, ‘driter i’ hilseplikten, ovenfor stjernegriser, (som de ble kalt), og andre offiserer/befal.

    Så at jeg da skal måtte hilse, i en slags ‘New Age’ selvbetjenings-jungel, (som er som noe fra helvete, og som muligens kan være del av noe slags snikislamisering).

    Det synes jeg, at blir litt rart/drøyt, (for å si det sånn).

    Det er vel ikke sånn, at hu ‘slugga’, hilste på alle der.

    (Da hadde jeg nok visst det fra før.

    Vil jeg si).

    Så dette var noe slags ‘kødding’, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Og jeg har handla mye, i selvbetjeningskasser.

    I England, Tyskland, Sverige, Danmark og Norge.

    Og ingen andre steder, pleier de å si hei.

    (Vil jeg si).

    Ei butikkdame på Sainsbury Rice Lane, (i Liverpool), fortalte meg en gang.

    (Mens jeg bodde i Keith Court, (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014), i Liverpool).

    At de ansatte alltid skulle forklare sin inngripen.

    Men når de sier ‘hei’, så er vel det også, en slags inngripen.

    Så da må hu vel hu Meny-dama forklare, hvorfor hu sier hei til meg, og ikke til de andre.

    (For å si det sånn).

    For dette ble som noe slags trakassering, (vil jeg si).

    Og ikke nok med det.

    Da jeg gikk ut av ‘selvbetjenings-jungelen’.

    Så kom hu ‘slugga’ hastende etter meg.

    Men noen handlekurver.

    Som hu slengte oppi en stabel, (med et brak/smell), kun noen få centimeter bak meg.

    Som for å trakassere/terrorisere meg.

    (For å si det sånn).

    Så hu ‘slugga’, led av noen slags form av galskap, (må jeg si, at det virka som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Her er mer om dette:

    PS 34.

    På Rema Sporveisgata.

    Så hadde de ikke bæreposer, i selvbetjeningskassa.

    (De har kanskje en litt dum patent.

    Hva med å ha to esker med poser, under kassa.

    Så kan man ta fra den andre esken, hvis den første esken blir tom.

    For å si det sånn).

    Og jeg slo da inn en pose.

    Og så gikk jeg bort til kassadama, (i den eneste kassa).

    (Dette var ei som minna om hu trønder-dama med rød ‘nisse-genser’, hos Domstoladministrasjonen i Trondheim, (hvor jeg skulle klage på at jeg har blitt ranet for arv osv.), i fjor vår.

    Det vil si ei som muligens kunne ha vært Miss Norway, (eller ‘Vi Menn-piken’).

    For å si det sånn).

    Og jeg klagde til kassadama, over at det mangla bæreposer, i selvbetjeningskassa.

    Og spurte om hu bare kunne gi meg en pose, (siden at jeg hadde betalt for en bærepose).

    (Jeg har jobba i Rimi, (som hadde bæreposer i kassa, på samme måte som Rema).

    Fra 1992 til 2004.

    Så jeg vet hvor enkelt det er, for en kassamedarbeider, (i for eksempel Rema), å liksom ‘fiske fram’ en bærepose, til en kunde.

    For å si det sånn).

    Men kassadama begynte å kjegle/hersje.

    Hu lurte på, (hu spurte meg, (som om jeg jobba der, og ikke var en kunde som det var hennes jobb å tjene)), om det var tomt for bæreposer, i alle selvbetjeningskassene.

    Men det var jo åpenbart, at det stod andre kunder, i de andre selvbetjeningskassene.

    (Hun satt jo selv og speidet ut over disse nevnte selvbetjeningskassene.

    For å si det sånn).

    Og at det ville blitt, som et slags overgrep, hvis jeg liksom, skulle ha jokka på beina til de andre kundene, (for å finne en bærepose, i deres selvbetjeningskasse), mens de stod og slo inn varene sine, (med rumpa ut).

    Det å gå bort til noen som slår inn varer, (og som står med rumpa ut), i en selvbetjeningskasse.

    Det tror jeg ikke at man kan gjøre, (uten videre).

    Ihvertfall ikke hvis man ikke jobber der.

    (For å si det sånn).

    Det blir som noe veldig klamt, (må jeg si).

    Både min far og min mor pleide å ta meg med i butikken, (hver for seg, siden at de var skilt), på 70-tallet, (og begynnelsen av 80-tallet).

    Og det var aldri sånn, at noen av de, liksom begynte å jokke, på beina til de andre kundene, (for å si det sånn).

    De holdt alltid god avstand, til de andre handlevognene, (mens de gikk rundt i butikken).

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Her er mer om dette:

    PS 36.

    Denne Rema-butikken, pusset opp, for litt mindre enn et år siden.

    (Sånn som jeg husker det.

    Og da Rimi skulle bygge om, (vi sa vel ikke ‘pusse opp’), så holdt de stengt, kortest mulig tid, (helst ikke mer enn en dag vel).

    Men denne butikken holdt stengt, i mange uker.

    Noe som virka litt som noe ikke-vestlig, (og muligens som noe slags snikislamisering), må man vel si).

    Så fikk de selvbetjeningskasser.

    (Og begynte å stenge klokka 23 istedet for klokka 24.

    På hverdager).

    Og så har de liksom sparka alle blåruss-folka da, (eller hva man skal si).

    (En ‘blåruss-butikkmedarbeider’, ville nok bare ha gitt meg en pose, (uten noen om og men).

    Hvis jeg skulle tippe).

    Og så har de beholdt hu kranglete rødruss-dama, som egentlig ikke har noe å gjøre, i en butikk.

    (Kan det virke som).

    Så det er mulig, at hu lisom, er ei slags ‘pakkis-hore’, da.

    (Eller noe lignende).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 37.

    Etter dette, så gikk jeg, til Kiwi Sorgenfrigata.

    Og jeg husker, fra en gang vi var på klassetur, til Oslo, med Svelvik ungdomsskole.

    (Hvor jeg gikk, fra høsten 1983 til våren 1986).

    Da dro vi til Colosseum, og så filmen: ‘Staying Alive’, (med John Travolta), var det vel.

    (Så dette var muligens høsten 1983.

    Noe sånt).

    Og mens bussen kjørte tilbake til Svelvik/Berger.

    (Må det vel ha vært).

    Så pekte klasseforstander Jan Aakvåg, på puben Highbury, (i krysset Bogstadveien/Sorgenfrigata), husker jeg.

    Og så gjorde han et poeng av, at den puben, (hvor en ukjent firemenning av meg, (en bror av den svenske politikeren Jenny Ribsskog), visst jobber), lå der og der.

    (Av en eller annen grunn).

    Og seinere, så har jeg sett, (på ‘Bokhylla’ og Facebook), at Jan Aakvåg har Oslo-kone, (fra Jeriko gård, i Groruddalen), og at han har gått på Fagerborg videregående/gymnas.

    (Aakvåg fortalte oss, (i en klassens time muligens), at han hadde jobbet for Lilleborg fabrikker, (da han var i tenårene).

    Noe sånt.

    Så jeg burde kanskje ha skjønt, at han var fra Oslo.

    Men jeg hadde en onkel, (Runar Mogan Olsen), som var fra Strømm.

    Men som hadde drevet med alt mulig, (han jobba som taxi-sjåfør blant annet), inne i Oslo, under studietida.

    For å si det sånn).

    Og nå i det siste, så har jeg lurt på.

    Om Aakvåg nevnte Highbury Pub.

    Fordi at han pleide å bo, over den puben, (under oppveksten), eller noe lignende.

    (For vi var jo ikke fra London.

    For å si det sånn).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Det var forresten sånn, at Highbury Pub, vel også var nevnt, i ukebladene, til min farmor Ågot.

    (Som jeg pleide å lese etter å ha spist middag, hos min fars foreldre, borte på Sand.

    For jeg gikk dit hver dag etter skolen, for å spise middag og jobbe for vår slektsbedrift Strømm Trevare, osv.).

    Av en eller annen grunn.

    Så det er mulig at Aakvåg ‘babla’ om Highbury Pub, fordi at den puben, var kjent, fra media, osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Når det gjelder det på Rema Sporveisgata.

    Så har jeg jobba på Rimi Munkelia, (fra 1992 til 1994).

    Og hu som lærte meg opp.

    (Butikksjef Magne Winnem insisterte på at jeg skulle få opplæring.

    Selv om jeg hadde jobba, i tilsammen tre år, (mest i kassa), på CC Storkjøp og Matland/OBS Triaden fra før).

    Hu het Agnete, (mener jeg å huske).

    Og vi pleide å jobbe sammen, (fra klokka 8/9), på lørdagene.

    (Eller annenhver lørdag var det.

    Dette var på den tida jeg avtjente førstegangstjenesten i infanteriet.

    Noe som var fra juli 1992 til juni 1993.

    Og jeg begynte på Rimi Munkelia, i desember 1992.

    For å si det sånn).

    Og hu Agnete fortalte meg en gang.

    (En lørdag, når vi diskuterte hvem som skulle være førstemann og andremann, muligens.

    Noe sånt).

    At hu alltid visste hvor mange kunder det var, i butikken.

    (Når hu var hovedkasserer).

    For hu hørte smellet, fra inngangsporten.

    (Fortalte hu).

    Og så holdt hu tellinga, (på antall kunder), i huet.

    Hu trengte ikke å se hva som foregikk, for å holde nøyaktig oversikt over dette.

    (Noe som forbauset meg litt.

    For jeg hadde jo nettopp jobba to år på det store hypermarkedet Matland/OBS Triaden.

    Så der var det ingen som dreiv med noe lignende.

    For å si det sånn).

    Så når Agnete visste hvor mange kunder som det var, (til enhver tid), i butikken, (på Rimi Munkelia), på nærmest magisk vis.

    (Når hu jobba som hovedkasserer).

    Og så veit ikke hu blondina, (som var hovedkasserer), på Rema Sporveisgata, hvor mange kunder det er, rett foran nesa på henne.

    Da lurer jeg på om det er noe tull.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    Når det gjelder Siv Jensen.

    Så så jeg litt på noen TV-sendinger i forbindelse med valget, (tidligere denne måneden).

    Og hu hadde visst søvn-problemer, (ble det sagt).

    Og hu blir angrepet av Abdi Raja, (mens hu har søvnproblemer).

    Og hu ble vel for alvor kjent, da hu tok over etter Carl I. Hagen, (for så å fryse han ut vel), i Fremskrittspartiet.

    Og hu var også i nyhetene, (rundt årtusenskiftet), for KRF mente at hu brukte klær som reklamerte for kokain.

    (Men det var en genser/kjole hu hadde lånt av søstera.

    Noe sånt.

    Og det var snakk om klesmerket Kokai, vel

    Noe sånt).

    Og jeg har også lest, at folk tegner grafitti, (om henne), utafor der hu bor, (som singel vel), i Sannergata/Øvre Grunerløkka.

    (Noe sånt).

    Og hu har som partileder vært mye i nyhetene.

    Og hu handler vel i Sverige, (mener jeg å ha lest).

    Men da sviker hu kanskje litt, som politiker.

    For hvem følger da med på butikkene i Norge, liksom.

    Nordmenn sa på 80-tallet: ‘Pakkis-lighter’, om fyrstikker.

    Så nordmenn slutta å bruke fyrstikker, og sa at det var noe pakkisene brukte.

    Og så har nordmenn muligens slutta å handle i Norge, og sier at det er noe pakkiser gjør, liksom.

    (At FRP-folk ser ned på de som handler i Norge.

    Istedet for å dra på ‘harry-tur’.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    Rema Sporveisgata har forresten fortsatt en stor plakat, (på fasaden), hvor de skryter av, at de har pussa opp.

    Men det var vel i januar.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og de har også et stort bilde, av butikksjefen/franchise-tageren.

    På ikke-vestlig vis, (må man vel si).

    Så her er det muligens snakk om snik-islamisering, (og en småkonge/kalif), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Her er mer om dette:

    PS 43.

    De tompallene, (med pris-plakater), på bildet ovenfor.

    De kunne man kanskje ha fjernet.

    Og så istedet festet plakat-holdere, på fasaden.

    For de pallene, kan man kanskje forestille seg, at kan falle ned, og drepe en hund, (for eksempel).

    (For paller er ikke ment å stå sånn, (når de er tomme).

    De er ment å stables oppå hverandre, (mens de ligger flate).

    Husker jeg at jeg lærte, på CC Storkjøp, (hvor jeg jobba fra høsten 1988 til høsten 1989).

    Jeg fikk faktisk som arbeidsoppgave, å stable tompaller oppå hverandre, mer eller mindre hver gang jeg jobba.

    Muligens fordi at sjefene der, (på CC Storkjøp), ville at jeg skulle bli litt sterkere.

    Noe sånt).

    Og de ‘plakat-pallene’ ser også rimelig harry ut.

    (Må man vel si).

    Pluss at fortauet vel er kommunen/borgerne sitt, (og ikke Rema-butikken sitt).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    Rema har også en slags ‘car-port’, (for å fleipe litt), med et slags ikke-vestlig ‘basar-område’, (må man vel si).

    (Dette pratet ‘Dverge-Lene’ om, da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra høsten 1990 til høsten 1992).

    Hu mente at ingen varer skulle befinne seg utafor kjøpepunktet, (eller hva hu sa), som var der kassaskrinet var, (mente hu vel).

    Noe sånt).

    Og de har også, en ‘nord-norsk’ utgang der, (som går via ‘cart-porten’), i tillegg til hovedinngangen.

    Noe som muligens kan bidra til å skape kaos der.

    (Det er noe som heter kundestrømmer, lærte Eivind Thorstad meg, på Matland/OBS Triaden.

    I sin tid).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    Disse her gikk som russiske soldater, (syntes jeg), det var liksom umulig å komme seg forbi de, (må man vel si):

    PS 45.

    Her er mer om dette:

    PS 46.

    Enda mer om dette:

    PS 47.

    Kiwi Sorgenfrigata hadde også denne gangen, en sykkel, med Skan Kontroll-klistremerke på, stående i inngangspartiet.

    (Noen ganger står det ingen sykler der.

    Andre ganger en, to eller tre sykler.

    Men det er alltid snakk om sykler med Skan Kontroll-klistremerke på.

    Som Kiwi liksom stapper i trynet på kundene, da.

    Uten at kundene vel forstår noe særlig, av hva dette skal bety, (må man vel si).

    Så dette må vel kalles fremmedgjøring.

    For å si det sånn).

    For noen dager/uker siden, så søkte jeg, om Skan Kontroll, på nettet.

    (Nettopp fordi at jeg undret meg, over de nevnte ‘Skan Kontroll-syklene’, til Kiwi Sorgenfrigata).

    Og Skan Kontroll har visst fått en bot, på mange hundre tusen, fra myndighetene.

    Fordi at de lagret opplysninger, om kunder, som de har syntes, at virker mistenkelige.

    Og Datatilsynet sa da, at vi har et vandelsregister fra før.

    Så Skan Kontroll behøver ikke å lage et privat vandelsregister.

    Så Skan Kontroll har visst kjempestore registre, over gud og hvermann.

    Og disse holder til i Groruddalen.

    (De er visst kjøpt opp av Nokas nå, forresten.

    Mener jeg at det stod, (på Skan Kontroll sitt nettsted)).

    Og disse opplysningene kan man vel mistenke, at kan misbrukes.

    Pluss at Skan Kontroll/Nokas, også nesten har slått seg sammen med politiet, (for noen måneder/år siden).

    De deler nå alt av informasjon, om ‘Hvermansen-kunder’, med politiet.

    (For å si det sånn).

    Så det er kanskje Skan Kontroll som driver og matforgifter meg overalt, med sine ‘Sharia-arkiver’, i Groruddalen, (hvor det vel snart ikke finnes en hvit person lenger).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 48.

    Her er mer om dette:

    PS 49.

    Disse chillinøttene, er litt harry satt opp, (må man vel si).

    Trenger de virkelig å ta bort pappen, øverst på de nederste eskene?

    Og det er greit at man ikke bruker mye unødvendig tid, på å sette varer inn i hylla.

    Men på aktiviteter, så kan man vel bruke litt flid.

    Hva med å ikke ha papp øverst på de nederste eskene.

    (Sånn som det er nå, så ser jo de nederste eskene ut, som en Volvo 240, som er gjort om, til cabroilet, (noe som egentlig ikke er lov).

    For å si det sånn.

    Så ikke gjør om til cabroilet, liksom.

    Men vær forsiktig, (og bruk flid), og skjær ut noen vinduer, i de nederste eskene.

    Sånn at kundene ser varene, når de går forbi aktiviteten.

    Samtidig beholder man ‘taket’, i eskene.

    Og de faller derfor ikke sammen.

    For å si det sånn).

    Og så la de midterste eskene være cirka sånn som de er.

    Og så ta ut chilli-nøttene øverst.

    Og bruk de til å toppe aktiviteten med.

    Da ville de solgt som varme hvetebrød, (vil jeg si).

    (Ihvertfall hvis man også satt noen fler grønne kasser, (eller helst noe mindre harry), under.

    For å aktiviteten litt opp i høyden.

    For å bruke grønne frukt/IFCO-kasser, til å ha aktiviteter/kampanjer oppå.

    Det er rimelig harry, (og også litt skummelt vel, for disse kassene kan vel muligens klappe sammen).

    For å si det sånn).

    Og denne butikken, er også rimelig trang, må jeg si, (så sånne ‘hjørne-aktiviteter’, (eller hva man skal kalle det), som ikke står på ‘faste aktivitetsplasser’, (men liksom stikker veldig skarpt ut, (som en ‘halvøy’), i en fra før nokså trang midtgang), er kanskje ikke det helt store, for å si det sånn).

    (Ei dame som minna om Anne Lene fra Abildsø, (og Min Bok 2).

    Dreiv og trava fram og tilbake der, (på teatralsk vis), i den trange butikken, (like ved den nevnte chillinøtter-aktiviteten og potetgull-hylla).

    Og jeg lurte litt på smaken, på de chilli-nøttene, når jeg kom hjem.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 50.

    Her er mer om dette:

    PS 51.

    Enda mer om dette:

    PS 52.

    De potetgull-eske-stablene, som står, ved hu ‘Anne Lene’ der.

    De er også sånne ‘harry-e’ aktiviteter, som liksom stikker veldig skarpt ut, i en allerede trang nok midtgang.

    (Vil jeg si).

    Og de varene står ikke, på det vi i Rimi kalte, for: Faste aktivitetsplasser, (vil jeg nesten si).

    (Selv om det man kalte: Faste aktivitetsplasser.

    Selvfølgelig varierte, fra butikk til butikk.

    Men da mente man, at man skulle finne de 8-10 mest egnede stedene, (i butikken), til å ha aktiviteter/kampanjer på.

    (Hver butikk fikk tilsendt, (fra hovedkontoret, rundt årsskiftet 1998/1999), noen slags store klistremerker, (som var røde, med blå tall/bokstaver), som skulle klistres på gulvet, der den og den faste aktivitetsplassen var.

    Sånn som jeg husker det).

    Og så skulle det ikke stå, masse ‘ræl’, her og der, ellers i butikken.

    Da skulle det bare være for kundene sine handlevogner osv., på de andre stedene, i butikken.

    For at det skulle være lett å komme seg fram, (for kundene).

    Og for at det skulle være ryddig og ordentlig.

    Og med mye innsyn osv., i butikken.

    For å si det sånn).

    For da skal det være bedre plass for kundene, (som regel), rundt aktiviteten, (på de faste aktivitetsplassene), vil jeg si.

    (For eksempel på enden av en lang reol eller på enden av en lang frysedisk.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 53.

    Det ser også ut som at det er mandag liksom, (og ikke fredag), i denne butikken, (vil jeg si).

    Sånn som jeg husker det, fra da jeg jobba som Rimi-butikkleder, (fra 1994 til 2004).

    Så pleide butikken, å bli bedre og bedre, fram mot helga.

    Så her har de bare tulla, (og ikke fylt opp varer ordentlig/rydda), før helga, kan det virke som.

    Så gudene vet, hva de drev med, i den butikken, den uka.

    Det er mulig at skolestarten, (cirka ti dager tidligere), kom som julekvelden på kjærringa, for dem.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 54.

    Han ‘Harry Potter-fyren’ gikk på meg liksom, (må jeg si), mens jeg så etter vitamin-piller, (eller noe lignende), var det vel:

    PS 55.

    Da jeg kom hjem, så så jeg, at jeg hadde tatt feil lysrør, (som var litt for kort), til badet.

    (Jeg skulle ha 18 watt.

    Men hadde klart å kjøpe 15 watt).

    Det er mulig, at jeg tenkte litt, på den falleferdige chillinøtter-aktiviteten.

    (Sånn som det så ut som, for meg, i farta.

    Så hadde noen satt noen ekstra esker, (fra en annen butikk muligens), oppå noen andre esker.

    Sånn at aktiviteten så falleferdig ut.

    Men man ser på jo på bildet, (i PS 50), at aktiviteten, nok ikke, var stablet opp, i flere omganger.

    Det var bare at de hadde skjært for mye, i de nederste eskene.

    For å si det sånn).

    Eller hu som ligna på Anne Lene.

    Eller alle ‘elga-folka’ der.

    Eller ‘Taliban-angrepet’ utafor McDonalds.

    Osv., osv.

    Jeg handla i denne butikken igjen, noen dager/uker seinere.

    Og da jeg la jeg merke til, at man ikke kan se labelen, for de lengste lysrørene.

    (Siden at lysrørene, (to slag), ligger i hylla, istedet for å henge, (på knagger)).

    Så derfor har jeg muligens klart å kjøpe feil lysrør, (i farta), da.

    Men jeg skulle også på Rema Gjettum.

    (For at det ikke skulle bli for mange bæreposer, å drasse med hjem.

    På t-banen, osv.).

    Så jeg kjøpte med riktig lysrør, (18 watt), der.

    Og så dristet jeg meg til å bytte, det feilkjøpte 15 watts-lysrøret, (på Rema Sorgenfrigata), neste gang jeg hadde ‘handledag’, (uka etter).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 56.

    Her er mer om dette:

    PS 57.

    Det var også sånn, mens jeg jobba på Rimi Munkelia.

    At Rimi-leder ‘Audi-Monica’.

    Hu spurte butikksjef Magne Winnem, om han kunne kjøpe noen handlekurver.

    For hu ville at kundene skulle få lov til, å velge, mellom handlevogner og handlekurver.

    Og Magne Winnem likte ikke tanken på, å ha handlekurver der, (virka det som).

    (Og jeg var på Lidl i Kiel, for cirka en uke siden.

    Og den butikken hadde kun handlevogner, (og ikke en eneste handlekurv), for å si det sånn).

    Og jeg spurte Magne Winnem, om hva grunnen var, til at han ikke ville ha handlekurver.

    Men Winnem svarte ikke.

    (Han var ordknapp ovenfor ‘Audi-Monica’.

    Og enda mer ordknapp ovenfor meg.

    For å si det sånn).

    Og det er jo sånn, at butikkene, får mindre snitthandel, når de har handlekurver.

    Og før så var det sånn, at folk som regel, brukte handlevogner, (selv om de ikke skulle ha så mye).

    Men når jeg handler med handlevogn, på Kiwi.

    Så er det sånn, at nesten alle de andre, har handlekurv.

    Og da må man nesten la de gå før.

    (For ellers blir det veldig klamt.

    Til forskjell fra å ha en handlevogn mellom seg og kundene foran/bak).

    Så man må liksom stå i skamme-kroken, på Kiwi, (som handlevogn-kunde).

    Mens bermen går før, da.

    (For å si det sånn).

    Jeg vet ikke hva det kommer av, at folk liker handlekurver mer nå.

    Folk handler kanskje oftere nå, enn før.

    Eller om det er noe kulturelt.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 58.

    Det var også sånn, at på begynnelsen av 90-tallet.

    Så leide jeg et rom av min tidligere stefar Arne Thommesen og hans samboer Mette Holter, (på Furuset).

    Og Mette Holter pleide da, å lage, en sånn ‘nedgangstid-middag’.

    Som bestod av en kjøttdeig-snabb, som hu fant i frysedisken, (på Rimi muligens).

    Og en boks hermetiske tomater, (til cirka fem kroner).

    Pluss en pakke spagetti, (også til cirka fem kroner).

    Så Mette Holter klarte å lage middag, til en hel familie, for cirka 30 kroner, da.

    (For å si det sånn).

    Men sånne kjøttdeig-snabber, (på cirka 400 gram), til cirka 20-25 kroner.

    Som man før kunne finne, i frysedisken, hos Rimi, (og vel også hos konkurrentene).

    De finnes ikke lenger.

    Sist jeg sjekket, så var frossen kjøttdeig, (Rema hadde bare en kilos-pølser), like dyre, (hvis ikke dyrere), enn fersk kjøttdeig.

    Så her tuller butikkene, (vil jeg nesten si).

    Siden at de har slutta, med billig frossen-kjøttdeig.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 59.

    Det er også helt jævlig, når Kiwi, har kassene sine, vendt mot hverandre, (uten noen skillevegg mellom), for da får man også trengsel fra siden, (i tillegg til trengsel/’elging’, fra de bak og foran en, for å si det sånn):

    PS 60.

    Da jeg gikk til Rema Gjettum, (etter at jeg kom hjem).

    Så var det en bil, full av unge negere, (eller noe lignende), som skreik ut av vinduet, cirka ved Esso der, (rett etter Haslum t-banestasjon).

    De kjørte ned mot Høvik.

    (For å si det sånn).

    På noe slags joyride, (virka det som).

    (Eller om det var noe slags gateteater).

    Og jeg skulle en annen vei, (bort til Gjettum).

    Og der møtte jeg en grevling, når jeg skulle gå gjennom en fotgjenger-undergang.

    Så de fleste handler nok, på Rema Signaturgården, (eller noe lignende).

    (Men jeg er litt lei, av å bli matforgifta, av de bedervede karbonadene og kjøttkakene der, fra Nordfjord, (som de muligens oppbevarer, utafor kjøledisken, om natta).

    For å si det sånn).

    For ellers ville vel den nevnte grevlingen, ha funnet seg, et annet sted, å jakte.

    (Eller hva den drev med).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 61.

    Her er mer om dette:

    PS 62.

    Jeg er glad at jeg kjøpte kjøttvarer på Meny Bogstadveien og Rema Sporveisgata, for Rema Gjettum har ikke forstand på kjølevarer, (hvis man skal dømme, av dette bildet):

    PS 63.

    Det var også sånn.

    At da jeg gikk inn i butikken.

    Så fikk jeg ikke tatt handlevogn.

    For to par, (i 40-åra kanskje), stod og hadde ‘allmannamøte’ liksom, foran handlevognene.

    (I vindfanget).

    Så jeg måtte ta en sving, innom butikk-gulvet.

    Og så måtte jeg snu, og gå tilbake, etter en stund.

    Når disse ‘køddene’ hadde flytta seg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 64.

    Dette er handlevogna til et av ‘kødde-parene’, (sånn som jeg husker det):

    PS 65.

    Å ha varer stående sånn på gulvet, (uten noe under), er visst ikke lov, ifølge min tidligere Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin:

    PS 66.

    Denne butikken har muligens vært Rimi, (hvis jeg skulle tippe), for de hadde de samme våtserviettene, ved flaskeautomaten, som Rimi pleide å bestille, fra Tybring-Gjedde, (som vel nå er del av Staples):

    PS 67.

    De våtserviettene til Rimi, (og Tybring-Gjedde), fra PS-et ovenfor.

    De er veldig praktiske, (og hygieniske), må man vel si.

    Men man skulle kanskje tro, at Rema sitt konsept innbefattet, at butikkene skulle ha det noenlunde likt, ved flaskeautomatene.

    (Rema Ensjø har for eksempel en vask ved flaskeautomaten(e), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så Rema sitt konsept, er kanskje ikke så stramt, på dette området, da.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 68.

    Det er vel det, at man i ‘våre dager’, ikke kan pante flasker med ‘slunken’ i.

    Som gjør at det er praktisk, å ha vasker, ved flaskeautomatene.

    Flaskene blir jo nå valset flate, (inne i automatene).

    Og hvis slunken er igjen, så vil det bli mye søl, inne i maskinene.

    (Så flaskeautomatene nekter å godta tomflasker, som ikke er helt tomme).

    Mens før, så ville flaska ofte bare havne på et flaskebord, med slunken i.

    Og med slunken fortsatt i, så ville flaska ofte havne, i en bruskasse, (eller på et brett).

    Som så havna, hos bryggeriet igjen.

    I våre dager, så havner ingen flasker, hos bryggeriene lenger.

    Men de havner flate, (i sekker), hos noen som gjenvinner plast.

    (Via butikkenes dagligvare-grossister).

    Så at man skal dra med tomflasker, (og bokser), til butikken, når tomflaskene likevel ikke skal til bryggeriet, (men til noen i søppel-bransjen).

    Det er kanskje på grensen til å være meningsløst.

    Det er kanskje for å få brus og øl-drikkere til å se harry/lugubre/ikke moteriktige ut.

    Mens de drasser, på noe søppel, (må man vel kalle det), mens de gjør ærend.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 69.

    Det var ikke mange kunder, i butikken.

    (Klokka var nærmere 22).

    Men da jeg gikk til kassa.

    Så ble jeg liksom pakka inn, (på en ubehagelig måte, må jeg si), av en far og en sønn.

    Som liksom ikke ga meg, noe luft.

    (Eller om man skal si at de ‘sprengte’ meg.

    Eller at de ‘elga’).

    De gikk sånn ‘kuk i ræv’, (som de sier i militæret), bak meg, (må man vel si).

    Og faren skulle også tilbake, og handle røyk.

    Så da måtte jeg flytte handlevogna mi igjen, (husker jeg).

    (Etter at disse først hadde gått rundt meg.

    Til den innerste pakkebåsen.

    For å si det sånn).

    Så disse liksom strakk meg da, (må man vel si).

    Og en guttegjeng dukka opp, og tok sønnen på skulderen, (og veksla muligens noen ord).

    (Faren minna litt, om kompanisjef Isefjær, fra førstegangstjenesten, i infanteriet, (på Terningmoen), må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 70.

    Her er mer om disse:

    PS 71.

    Jeg kjøpte også sånn billig Bondens potetchips, (til 20 kroner), i denne butikken.

    Og jeg husker at jeg tenkte, da jeg åt det potetgullet.

    At det smaker, som ‘dagen derpå-potetgullet’, (som hadde stått over natten), til min far og Haldis, (i Haldis sitt hus i Havnehagen).

    Etter at de hadde hatt fester, (med dansing osv.), i samme rom som potetgull-skålen stod i.

    (På 80-tallet).

    Så det var rimelig ekkelt, det potetgullet, (husker jeg).

    Så det er mulig, at dette, (med Bondens potetchips), var noe slags matforgiftning.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 72.

    Det var også sånn.

    At da jeg gomla i meg de to doble cheeseburgerne, (til 29 kroner per stykk), fra McDonalds Majorstuen.

    Så måtte jeg gøgge, (som man sa før).

    Og det lurer jeg på, om var på grunn av osten, som de bruker, på denne burgeren.

    Og at den osten, ikke er den samme, som på de ‘vanlige’ cheeseburgerne, (til McDonalds).

    Som jeg skrev om, i PS 11.

    Så oppførte hu unge McDonalds-dama seg, som om det var dritt, i min brune/grå McDonalds-papirpose.

    (Hu ville ikke rekke meg posen.

    For å si det sånn).

    Og denne doble cheeseburgeren, er muligens et ‘sær-norsk’ fenomen.

    Hm.

    Jeg åt en del sånne triple cheeseburgere, på McDonalds, i Stockholm, i sommer.

    (For de hadde ikke større burgere, på sin frokost-meny).

    Og de burgerne var ikke sånn, at jeg måtte gøgge av de, (sånn som jeg husker det).

    Og det var det samme problemet, med de doble cheeseburgerne, (til blant annet McDonalds Nedre Slottsgate), sommeren 2015, (etter at jeg flytta tilbake fra København osv.).

    (Sånn som jeg husker det.

    Den sommeren kosta vel disse doble cheeseburgerne kun 20 kroner.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På torsdag 15. august, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Mye rot på Kiwi Sorgenfrigata:

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    PS 4.

    Da jeg jobba, på Rimi Nylænde, som vanlig butikkmedarbeider, (noe jeg jobba som fra høsten 1993 til sommeren 1994, (da jeg begynte som leder)).

    Så var det sånn, at assisterende butikksjef Hilde.

    Hu sa en gang, på et personalmøte.

    At vi ansatte, skulle rydde bort handlevogner med papp, hvis noen kolleger, hadde glemt igjen noen sånne vogner, mens de rydda hyller, for eksempel, (tidligere på dagen).

    Og det var for at det ikke skulle bli trangt og jævlig, for kundene, å handle, i butikken.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Og derfra, så kan man vel tolke det som, at at alt det ‘skrotet’, (tomkasse, handelkurver med småvarer, pappeske, og halvpall med mineralvann som er feilplassert, (og som egentlig skulle stått i mineralvann-avdelinga vel)).

    De nevnte tingene burde da også vært fjernet/ryddet, (av de ansatte), må man vel si.

    (At småvarene står i to handlekurver forresten, (som man kan se i det første PS-et).

    Da lurer jeg på om de varene er fra en annen butikk, eller noe lignende.

    For butikkfolk pleide å sette aktivitets-rester osv., oppi banankasser, (for eksempel).

    Og så sette banankassa oppå topphylla.

    Og så tar de kanskje ned den esken, når de rydder topphylla, (noen uker/måneder seinere).

    Og så ser de om det da er plass i hylla, til varene i banankassa.

    (For å si det sånn).

    Men handlekurver er liksom ment for kundene, vil jeg si.

    Så å sette aktivitets-rester i handlekurver, (og så sette handlekurvene oppå topphylla, (som det kanskje kan virke som at har skjedd her, før de så har tatt ned handlekurvene igjen, for eksempel)), det er litt ukonvensjonelt, vil jeg nesten si.

    Noe sånt).

    Tomkassen bruker de kanskje til å stå på.

    Men den kunne kanskje stått oppå topphylla, når den ikke ble brukt.

    Og det samme med handlekurvene med småvarer.

    (Dette er noe som en ansatt har gått fra, (kan det virke som).

    De har kanskje drevet med småvarer, innimellom at de har sitti i kassa, (tidligere på dagen).

    Og så har de telt kassa klokka 16, (og gått hjem).

    Uten å rydde ferdig ‘skrotet’ sitt, da.

    For å si det sånn).

    Og de Farris-brettene/pakkene/trauene/mange-pakkene.

    De burde vel ha stått inne på lageret, hvis de ikke får plass, i brus-avdelinga.

    De selger ikke så mye, sånn som de står, på bildet, ihvertfall.

    For mange-pakningene er ikke åpnet.

    Og i den lave høyden, så selger det mye mindre, enn hvis varene står i skulderhøyde, for eksempel.

    Og uten pris-plakat, så selger det enda mindre.

    Og det ser også ‘russisk’ ut, når halvpallen er så tom.

    (Man kan også se at halvpallen står litt skeivt.

    Og det kan muligens være fordi at noen har kommet borti halvpallen, (med en handlevogn, (eller jekketralle), for eksempel).

    Og så har aktiviteten/’rotet’ flytta på seg, siden at det er så lite varer/vekt, oppå halvpallen, da.

    For å si det sånn).

    Og er det virkelig aktivitetsplass, der Farris-en står.

    Da jeg jobba som Rimi-butikksjef, (fra 1998 til 2002), så hadde vi faste aktivitetsplasser, (på egnede steder, i butikken, og når vi skulle velge hvor de faste aktivitetsplassene skulle være, så måtte vi tenke på sånt som at det ikke skulle bli for trangt for kundene, å gå forbi, osv).

    Det er kanskje sånn, at Ringnes, har vært, (og stabla opp varer), på Kiwi Sorgenfrigata.

    Også har de glemt å rydde ordentlig etter seg, da.

    For å si det sånn.

    Og det samme med Henning-Olsen Is, muligens.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Han ‘rørleggeren’ i kassa, blogga jeg om, i forrige ‘Mer fra Norge’.

    Og det var sånn, (husker jeg).

    At han ‘rørleggeren’ snakka engelsk med en kunde, (ei gammel dame, et stykke før meg i køen).

    Og da snakka han ‘rørleggeren’ litt merkelig, (husker jeg).

    Han bare oversatte fra norsk til engelsk.

    Ord for ord, liksom.

    (Men med bra uttale, osv.).

    Og det er ikke å snakke engelsk, (vil jeg si).

    Det virka som noe tull, (vil jeg si).

    For når man snakker engelsk, så er det gjengs, å være mer høflig, enn når man snakker norsk.

    ‘Don’t forget the please’, lærte vi vel, (det var vel ei engelsk butikkdame som sa det), på språkreise, til Weymouth, sommeren 1986.

    Man skal si ‘yes please’ og ‘no thanks’, i England.

    Men i Norge så sier vi kanskje bare ‘ja’ og ‘nei’.

    Så når man da oversetter ord for ord, fra norsk til engelsk.

    Så blir det uhøflig på engelsk, (vil jeg si).

    Så det reagerte jeg litt på, (når det gjaldt han ‘rørleggeren’), husker jeg.

    Så dette var muligens noe slags gateteater, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da jeg jobba, i Rimi, (noe jeg gjorde fra 1992 til 2004).

    Så kjøpte jeg meg, et tynt belte, (på tilbud, til 20-30 kroner vel, på Hennes & Mauritz Oslo City), som jeg kun brukte, (til arbeidsbuksene mine), på jobb.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og et lignende belte, burde kanskje også han ‘rørleggeren’ ha skaffa seg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Jeg la varene mine, på frambåndet.

    Og etter meg, (i køen), så dukka det opp, en ekkel asiat, (var det vel), med en tynn v-genser, uten noe under.

    Og han begynte, å flytte på varene mine, (på frambåndet).

    (Det var ei som skulle kjøpe snus vel, (og som ble spurt om legitimasjon), før meg i køen.

    Og derfor så begynte jeg ikke å legge opp varene, nærme han ‘rørleggeren’, da.

    For å si det sånn).

    Så det var rimelig ekkelt, (må jeg si).

    (At han eldre/homsete asiaten, dreiv og kåla, med varene mine.

    For å si det sånn).

    Så det var muligens noe slags gateteater, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Enda mer om dette:

    PS 11.

    Det er også, veldig ‘mongo’, (må man vel si).

    Å ha varer, (som på bildet ovenfor), mellom kassene og utgangen.

    Hva tenker butikkfolka på da, (kan man kanskje lure på).

    Er det at de prøver å lokke folk til å stjele, (kan man kanskje lure på).

    Hm.

    Det vil vel skape kaos ofte, hvis folk begynner å snu, etter å ha vært i kassa, for å kjøpe en ting til.

    (Ihvertfall hvis det er snakk om ‘Olga på 90 år-folk’.

    Som de sa, (istedet for Ola Nordmann for eksempel), på Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba, fra høsten 2000 til våren 2001)).

    Da kødder butikkene med folk.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det at det står sykler med reklame for et vekter-firma, på utstilling, (nå og da), i inngangspartiet, til denne Kiwi-butikken.

    Det har jeg blogget om, mange ganger tidligere.

    Og som jeg blogget om, i forrige ‘Mer fra Norge’.

    Så spurte jeg ‘rørleggeren’, om det sykkelstativet, kun var for vektere.

    Og det klarte ikke ‘rørleggeren’ å svare på.

    (Og det var heller ikke sånn, at ‘rørleggeren’ ropte opp en leder, på callinga, (og spurte om dette).

    Sånn som vi ville ha gjort, i Rimi.

    Hvor jeg jobba fra 1992 til 2004).

    Så at jeg, som har jobba en mannsalder, i butikk, (fra 1988 til 2004), blir fremmedgjort, (av disse nevnte vekter-syklene).

    (Og ikke skjønner poenget).

    Da er det noe rimelig merkelig, som foregår, (tørr jeg nesten å si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra høsten 1990 til høsten 1992).

    Så var det sånn, (det var vel Eivind Thorstad som håndhevet dette).

    At vaskefolka, ikke fikk lov til, å begynne å vaske gulvet, i butikken, før alle kundene, hadde gått.

    Og dette har jeg blogget om mange ganger, (i årenes løp), om at det syndes mot, i ‘våre dager’.

    Og på Rema Sporveisgata.

    Så tok dette ‘synderiet’ helt av, (må jeg si).

    Jeg stod i selvbetjeningskassa, og slo inn varene mine.

    Og en slags ‘mafiso-aktig’ kar, (muligens fra eks-Jugoslavia, eller noe lignende), kjørte meg nesten ned.

    Jeg måtte rømme, fra der jeg stod, og slo inn varene.

    Siden at denne mafisoen plutselig kom kjørende rett mot meg.

    (For å si det sånn).

    Så det var jo som noe som oste av kunde/menneske-forakt og mafia, (må jeg si).

    Disse som driver denne butikken, eier ikke et eneste ‘kundeservice-gen’, (kan det virke som).

    Så denne butikken burde muligens ha vært stengt.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Det butikken må gjøre.

    Hvis vaske-folka vasker der, mens det er kunder i butikken.

    Det er, (husker jeg, fra min tid, som Rimi-leder).

    At de må bytte vaskefirma.

    Og så heller få et vaske-firma, som de kan ha, en dialog med.

    Sånn at det ikke skjer, at noen innvandrere, (som kanskje kommer rett fra jungelen liksom, eller er eks-soldater fra en krig i en annen verdensdel), vasker i butikken, mens det er kunder der.

    Dette må vaskefirmaet forklare om, til sine ansatte, (på et eller annet språk).

    For alle norske butikkledere, er kanskje ikke like tapre, som Eivind Thorstad.

    Så de tørr kanskje ikke, å håndheve, (mot skumle muslimer osv.), at disse må vente med, å begynne å vaske butikken, til at kundene har gjort seg ferdige, i butikk-lokalet.

    (For å si det sånn).

    Og disse utlendingene som vasker, har ofte dårlig norsk-kunnskaper.

    Så det kan være vanskelig, (som butikkleder), å føre, en normal/fruktbar samtale med de, (vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    I Rimi, så var det distriktsjefene, som pleide å ansette vaskefirma, (sånn som jeg husker det).

    Så det var de, som hadde en eventuell dialog, med vaskefirmaet ofte.

    (Vil jeg si).

    Og jeg har ikke jobbet som distriktsjef.

    Da hadde jeg kanskje visst mer om vaskebransjen, (for å si det sånn).

    For jeg lærte ikke, som Rimi-leder, hvilken instruks, som vaske-folka hadde, angående når de skulle vaske, osv.

    Det er mulig at vaskefirmaet ba vaske-folka om å vaske, under åpningstida, i noen butikker.

    Sånn at de rakk flere butikker, per dag.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Min tidligere klassekamerat, (og Rimi-butikksjef), Magne Winnem.

    Han ble til slutt så lei av vaske-folk, (fra vaske-firmaet ISS).

    At han fikk sin kusine Kristin Dobinson, til å vaske gulvet, på Rimi Munkelia.

    (Dette var mens jeg avtjente førstegangstjenesten, (noe jeg gjorde fra juli 1992 til juni 1993), og mens jeg jobba annenhver lørdag på Rimi Munkelia, (noe jeg gjorde fra desember 1992).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Etter at jeg gikk tilbake til selvbetjeningskassa igjen.

    Så skjedde det, at den kassa, slo inn to med Mariekjeks, (jeg har blitt matforgifta av First Price-nudler fra Kiwi St. Olavs Plass, (noe jeg har blogget om tidligere), så jeg prøver å finne forskjellige andre ting å spise, (til brunsj), enn nudler, for å si det sånn).

    Og noe lignende skjedde visst samtidig, i en annen kasse.

    (Så det var kanskje noe feil, med datasystemet, til Rema.

    Hva vet jeg).

    Med det paret, som man ser i bakgrunnen, på bildet, i PS 15.

    De ropte på en Rema-neger.

    (På en eller annen måte).

    Og han unge negeren, måtte jeg også be om hjelp fra, for å slå bort, en av Mariekjeks-pakkene.

    (For å si det sånn).

    Jeg holdt på å bare gå bort, til en annen kasse.

    (For å slippe en klam episode, liksom.

    Må man vel kalle det).

    Men da stod han i oransje skjorte, og sperra veien for meg, (må jeg si).

    (For han stod da i kassa ved siden av min, (må man vel si), uten å handle noen varer.

    Mens dama hans stod i kassa bak meg, (og slo inn varene dems)).

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Siden at disse, brukte to kasser samtidig, (selv om de bare slo inn på en kasse).

    For å si det sånn).

    Og han med oransje skjorte, svirra liksom rundt der og.

    Så det var liksom ikke aktuelt, å gå til, den fjerde kassa heller, (for å si det sånn).

    (Noe som kanskje hadde vært mindre klamt, (enn å be han negeren om hjelp).

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Her er mer om dette:

    PS 21.

    Etter at Rema-negeren slo ut, den ene pakka, med Mariekjeks.

    Så kom det etterhvert ut to lapper.

    (En vanlig kvittering.

    Og en annen lapp, som det stod: ‘KORREKSJONS GJENPART’ på).

    Og negeren tok ingen av lappene.

    (For han hadde da forsvunnet).

    Så det endte med at jeg tok med begge lappene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Det var også trangt og jævlig, å handle, i denne butikken:

    PS 23.
    På Majostua t-banestasjon.
    Så var fem av fem stemplingsautomater, (eller ‘validatorer’ som de visst heter i våre dager), ute av drift.

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    Jeg tror neppe, at noe lignende noen gang skjedde, med de gammeldagse stemplingsautomatene, (på 80/90-tallet).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Enda mer om dette:

    PS 26.

    Og enda mer om dette:

    PS 27.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 28.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 29.

    Det var så mange folk, på t-banen hjem, (klokka 23 om kvelden), at man kunne lure på, om Sissel Kyrkjebø, hadde hatt gratis kvelds-konsert, i Spikersuppa, (eller noe lignende):

    PS 30.

    Enda mer om dette:

    PS 31.

    Grunnen til at jeg husker, at Eivind Thorstad pleide å nekte vaskefolka, (to voksne pakistanere vel), å vaske butikken, før alle kundene var ute av lokalet.

    (På Matland/OBS Triaden).

    Det var fordi at jeg på den tida, (det kan vel ha vært på fredagene, studieåret 1991/92), fikk i oppdrag, av vakthavende kassaleder, (ofte Carmen vel), å sette tilbake varene i gjenglemt-vogna, (ved stengetid).

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Alt av retur og gjenglemte varer, (som ikke var frys/kjøl), stod i en handlevogn, ved kassaleder-bua.

    (Hvis noen glemte igjen frys/kjøl, så ropte kassafolka på en fra gølvet.

    Som så satt tilbake varen, (etter at man først skrev opp varen, i en såkalt glemmebok)).

    Og like før stengetid, så ville Carmen, (eller Helene eller Liss, (eller ‘den femte kassalederen’)), ofte be meg om å sette tilbake varene, i gjenglemt-vogna.

    Og hvis noe var brekkasje, (av varene oppi gjenglemt-vogna), så skulle de varene, inn på lageret, (i en brekkasje-hylle der, (som på CC Storkjøp i Drammen), var det vel).

    (Og hvis varene var hele/fine, så skulle de tilbake igjen, i hylla.

    For å si det sånn).

    Og gulvvask-maskinene, de stod, inne på lageret, (ikke så langt fra brekkasje-hylla).

    Så derfor fikk jeg med meg, en del, av det som skjedde, utafor lageret, (på OBS Triaden), enkelte dager, som jeg jobba, i kassa, (jeg jobba også i ferskvareavdelingen på lørdager det studieåret), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Hu femte kassalederen, (ei i 20-åra med lyst hår vel), som kom fra OBS Lillestrøm, (var det vel).

    (Etter at Annie, Helene og Carmen slutta).

    Hu het muligens Hege, (tenker jeg nå).

    Men jeg tørr ikke å si det helt sikkert.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Hu Hege, (eller hva hu het), var vel forresten, den sjuende kassalederen egentlig.

    (Og ikke den femte).

    For Marit og jeg, var også kassaledere, (i noen få dager), i forbindelse med at Carmen slutta.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så Annie, Helene, Carmen, Liss, Marit, meg og Hege (eller hva hu het), var kassaledere, da.

    (For å si det sånn).

    Og så ble vel Brit Gagnås også kassaleder der, like etter at hu Hege begynte der, (studieåret 1991/92).

    (Noe sånt).

    Men jeg gikk på NHI, så jeg hadde egentlig ikke som mål, å bli leder, på OBS.

    Det var for å finansiere studier, (først og fremst), at jeg jobba der, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    Etter å ha vært på Nav Bærum, (i Sandvika), og Meny Bogstadveien, på onsdag 7. august.

    (Noe man kan lese mer om i denne bloggposten:

    https://johncons-blogg.net/2019/08/mer-fra-norge_26.html).

    Så dro jeg innom Rema Sporveisgata, (på Majorstua).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Rema Sporveisgata ligger i et litt belastet strøk, (må man vel si).

    Siden at de ligger rett ved siden av Frelsesarmeen.

    Og jeg måtte gå over gata.

    Siden at det satt et ‘element’, (eller om det kan ha vært uro-politi, eller noe lignende), i bar overkropp, (var det vel), og var utagerende, (må man vel si), på trammen til Frelsesarmeen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    De pallene, som Rema-franchise-tageren har klistra plakater på.

    De er vel ikke i tråd med Rema sin profil/profil-håndbok, (som vi ihvertfall hadde i Rimi, (hvor jeg jobba fra 1992 til 2004)), hvis jeg skulle tippe.

    (Så Rema Sporveisgata devaluerer Rema-kjeden, ved å være i overkant harry.

    Må man vel si).

    Og det står også på en større plakat der, (på veggen, til butikken), at det er snakk om en nyoppusset butikk.

    Men det var vel i januar, (og ikke i august), hvis jeg ikke tar feil.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Litt rart at det stod noen, (en drøy stund), akkurat ovenfor de varene som jeg skulle ha, (det var snakk om Nordfjord/Prima-kjøttvarer, som jeg har slutta å handle på Rema Signaturgården, (noe jeg har blogga om tidligere), etter X antall matforgiftninger):

    PS 5.

    Rema hadde heller ikke bæreposer i selvbetjeningskassa si:

    PS 6.

    Da jeg gikk ut av butikken, så satt fortsatt han ‘rabiat-fyren’, på trammen til Frelsesarmeen, (så jeg gikk heller en omvei til Kiwi Sorgenfrigate, (for jeg handla ikke alt av ‘Norgesgruppen-varer’ på Meny, for det er dyrere der, som regel, (for ‘basis-varer’), og det ville blitt mer å drasse på, på Rema Sporveisgata, hvor de ikke har handlevogner, siden at det er rimelig trangt og j*vlig der, for å si det sånn)):

    PS 7.

    Dette er privat vei, så vi lager propp så mye vi vil:

    PS 8.

    På Kiwi Sorgenfrigata.

    Så hadde de varer eksponert, i inngangspartiet.

    Og de eksponeringene, blir stemoderlig behandlet, (virka det som).

    Kiwi-folka liker ikke å stå der, og ‘stelle’ aktivitetene, (kan det virke som), på grunn av de da vel får inngangsportene på seg, hele tida, (når kunder går inn i butikken).

    (Noe sånt).

    Så Kiwi devaluerer liksom, de merkevarene, som de har stående på aktivitet, (uten å ‘stelle’ de), i/ved inngangspartiet.

    (Må man vel si):

    Og man kan kanskje også si, at Kiwi frister kundene, til å stjele.

    Når matvarene står sånn, at man kan gripe de, fra utenfor inngangsporten.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Enda mer om dette:

    PS 11.

    Det sykkelstativet, på bildet ovenfor.

    Det er kun for vektere, (virker det som).

    (Noe jeg har blogga om, mange ganger tidligere.

    For å si det sånn).

    Og å ha sykkelstativ inni butikken, (istedet for utafor butikken).

    Det er litt ‘unorsk’, (må man vel si).

    Og jeg var også innom Kiwi Sorgenfrigata, på torsdag 15. august.

    Og da spurte jeg en med ‘rørlegger-sprekk-bukse’ i kassa.

    (Det var vel noen episoder der og, (i/ved kassa), for å si det sånn.

    Noe sånt).

    Om det sykkelstativet kun var for vektere, (for da stod det tre vekter-sykler der).

    (For jeg synes at det er litt snodig, at de har sykkelstativ, (for vekter-sykler), i inngangspartiet.

    Må jeg si).

    Men det kunne ikke han ‘rørleggeren’ svare klart på, (for å si det sånn).

    (Om sykkelstativet også var for ‘vanlige’ folk).

    Så det var litt ‘merksnodig’, (og som noe slags fremmedgjøring av kundene), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Kiwi hadde også varer på gulvet.

    Og det er det visst en lov/regel, som sier, at det ikke lov å ha.

    (Hvis jeg forstod distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin rett, (i Rimi).

    Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som, (med Skodvin som distriktsjef), høsten 1998)).

    Og det ser også harry ut.

    Og de sliter ut kundene, som liksom må følge mer med, på ‘hinderløyper’, på gulvet.

    Istedet for å finne det de skal handle.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    På bildet ovenfor, så kan man også se, at man har ‘blodpris’, på lyspærer, i våre dager.

    Da jeg bodde i Keith Court, (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014), i Liverpool.

    Så betalte jeg et pund, for 5-6 lyspærer, på  B&M, (husker jeg).

    Og i Norge, så kosta det vel, 10-12 kroner, for en to-pakning lyspærer, (for noen år tilbake).

    Men nå er prisene bortimot ti-doblet.

    Og man kan kanskje si, at hvorfor setter de ikke heller opp strøm-avgiften, (hvis det er knapphet på strøm).

    (Og lar folk bruke strømmen, hvordan de vil).

    Istedet for å slutte, med ‘vestlige’ lyspærer.

    Jeg husker at min ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg, (fra Svelvik ungdomsskole, hvor jeg gikk fra 1983 til 1986), var det vel.

    En gang gjorde et poeng av.

    At lyspærer, (de gammeldagse), også lagde varme.

    Så hvis man hadde på en 60 watts lyspære, så trengte man ikke, å ha på varmovnen, like lenge.

    (For å si det sånn).

    Så man kan kanskje lure på, om dette med dyre/’russiske’ lyspærer, er for å plage folk.

    Hm.

    Det sies, at de nymoderne lyspærene, varer mye lenger, (enn de gammeldagse).

    Men hvorfor selges de nymoderne lyspærene da, i to-pakninger.

    Da hadde det vel gitt mer mening, å selge de, i en-pakninger.

    (Må man vel si).

    Og er virkelig forbud veien å gå, (når det gjelder lyspærer).

    Det er bra at det finnes dyre lyspærer, som varer lenge og som er energi-effektive.

    Men det er vel også bra, hvis det finnes billige lyspærer, (som man kan kjøpe, uten at man overtrekker kontoen liksom).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Mer om ‘rørleggeren’, (fra 15. august):

    PS 16.

    Ruter sine nye stemplingsautomater, har en så futuristisk design, at folk misforstår, og tror at det er praktiske møtepunkt:

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    På Rema Signaturgården, (på Bekkestua).

    Så var det ei kunde-dame, som lot sin unge sønn pante flasker, (i tregt tempo).

    Og kun en av to flaskeautomater virka.

    Så det at butikkene har to flaskeautomater, (istedet for en), får kanskje folk til å tro, at de kan treige seg.

    (Noe sånt).

    Som jeg har blogga om tidligere.

    Så jobba jeg på Matland/OBS Triaden, (hvor vi hadde cirka 20 kasser), fra 1990 til 1992.

    Og der hadde vi ikke mer enn en flaskeautomat.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så hvorfor Rema vil ha to flaskeautomater.

    (I flere av sine butikker).

    Det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    Enda mer om dette:

    PS 21.

    Og enda mer om dette:

    PS 22.

    Denne butikken, har visst nå blitt et slags senter, med eget apotek, (så franchise-tageren er muligens i Johanitterordenen, for å si det sånn):

    PS 23.

    Det fløyt av papp på gulvet, noe som medførte en nesten komisk situasjon, da ei kundedame kjørte seg fast i pappen, (nesten som en bil, som kjører seg fast i snøen, om vinteren):

    PS 24.

    Jeg har tidligere blogget om.

    At denne butikken, ‘plutselig’ har begynt med, et ekstra slag Gillette barberblader, (som de vanligvis ikke selger på Rema).

    Som muligens er ‘counterfeit’.

    (For å si det sånn).

    Og disse Gillette-varene har ikke pris-merking.

    Men de har nå blitt ‘pyntet’, med en slags uprofilert plakat, som er formet som en sol.

    (Istedet for å ha en plakat, som det står Rema på.

    For eksempel.

    Eller enda bedre.

    Ikke ha sånt tull, i butikken.

    Må man vel si).

    Så dette er muligens noe slags ‘underverden-tull’, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    PS 26.

    Enda mer om dette:

    PS 27.

    ‘Solskriften’ ligner også mer på rødruss-skift, (enn blåruss-skrift), vil jeg si.

    (De som har skrevet plakaten/sola/pris-bomben.

    Har muligens ikke hørt om plakattegne-kurs.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Og at de skriver masse tekst, men ikke prisen.

    Det blir jo som noe veldig åndssvakt, (må man vel si).

    (Pluss at sånne plakater, er vanlige, å skrive ut fra en printer nå.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Da jeg skulle i kassa.

    Så var det ei skrulle, som plutselig sneik seg inn foran meg, i køen.

    Og hu begynte så, å fjolle, (må man vel kalle det), ved å snakke/hilse til en mor og en datter, som stod, i en annen kø, (og som først var for flaue til å svare ordentlig, kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Her er mer om dette:

    PS 30.

    Den Tusk shave gel-en, (som er Rema sin egne merkevare).

    Den hadde en rar prislapp på seg.

    Som det kun stod et tre-tall, (og ‘best før’), på.

    (For å si det sånn).

    Så det virka litt ‘merksnodig’, (må jeg si).

    Det kan kanskje ha vært noe med en vareopptelling.

    Hm.

    Og selve det merkenavnet.

    Tusk.

    Det er jo negativt ladet, (som vi lærte om på handel og kontor).

    (Må man vel si).

    Det er jo noe som heter tusk-handel, (for eksempel).

    Mener Reitan/Rema at de som kjøpe egne merkevarer, driver med tusk-handel?

    Da jeg jobba på Rimi Munkelia, og hadde min tidligere klassekamerat Magne Winnem som butikksjef.

    (Noe som var fra desember 1992 til høsten 1993, vel).

    Så overhørte jeg en gang, at Winnem sa til en kunde.

    At de egne merkevarene, (som Rimi da nettopp hadde begynt med), skulle være like bra, som de vanlige merkevarene.

    Men at de skulle være billigere.

    (Siden at man ikke brukte like mye penger på markedsføring osv.).

    Og selv om man er millionær, liksom.

    Så får man vel kanskje høre, at man er uøkonomisk, hvis man kjøper, den dyreste varen, (og ikke de billige EMV-varene).

    Så uansett hva man gjør, så blir det feil, (kan det virke som).

    Hvis man kjøper de dyre merkevarene, så er man liksom uøkonomisk.

    (Og sosial-klienter.

    Er nesten nødt til å kjøpe de billigste varene, (noen ganger).

    Må jeg si).

    Og hvis man kjøper de billige Rema/Kiwi/Coop-varene.

    Så blir man stigmatisert, og beskyldt for å drive tusk-handel.

    (Kan det nesten virke som).

    Hva skal dette bety, (lurer jeg).

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Her er mer om dette:

    PS 32.

    Det er mulig, at Tusk-varene, er noe som Reitan/Rema importerer, fra utlandet.

    (Omtrent som i postordrekatalogene, (på 70/80-tallet).

    Hvor man kunne kjøpe alt mulig rart, (som noen norske handelsfolk importerte).

    Men varene var som oftest lagd i Hong Kong, liksom.

    For å si det sånn).

    Da blir det kanskje litt som å importere Honda Fitta, (som en bil vel het).

    Så da hadde det kanskje vært lurere, av Rema/Reitan, å hatt en billig-shave gel, som hadde hatt, et mer positivt/normalt ladet navn, (i Norge).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Honda_Jazz

  • Fler mobilbilder

    https://photos.app.goo.gl/gsVV8DQ1oP5CcmLV7

  • Mer fra Norge

    Etter å ha vært på Kiwi Sorgenfrigata og Kiwi Hegdehaugsveien, på torsdag 13. juni.

    (Noe jeg blogget om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/06/mer-fra-norge_27.html).

    Så gikk jeg til Rema Parkveien.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her har Rema vært skjødesløse, når de har satt opp varer, (sånn at det har gått hull på pølse-pakkene), kan det virke som:

    PS 2.

    Rema sitt grossist-lager, har fått inn masse vikarer fra Russland, (eventuelt Smiths Venner), og pallene ser ut som det skjeve tårnet i Pisa:

    PS 3.

    Denne butikken, hadde ikke Prima karbonader, (som jeg hadde, på handlelappen min).

    Og da jeg kom lenger inn i butikken, så fant jeg ut, at de heller ikke, hadde billig dopapir, (den kjente åtte-pakningen til en drøy tier, som også Kiwi og Extra selger, (og som Rimi også pleide å selge, i sin tid)).

    Og akkurat det med billig dopapir, har jeg klaget på der, (i kassa), for noen måneder/år siden.

    Så jeg er litt lei av, at de ‘kødder’ med det.

    (Jeg kan ikke huske, at jeg var utsolgt, for denne varen, en eneste gang.

    Som Rimi-leder/butikksjef).

    Så jeg bare satt fra meg handlevogna, og gikk, (til Rema Sporveisgata).

    (Noe som jeg husker, at kundene pleide å gjøre, (hvis de var misfornøyde), blant annet på Matland/OBS Triaden.

    På den tida jeg jobba der, (fra 1990 til 1992)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Magne Winnem, (min klassekamerat fra Gjerdes videregående), hadde muligens orka å kjegle, med de butikkansatte, sånn at han fikk Gilde karbonader, til samme pris, som Prima karbonader, (som var utsolgt og som koster under halvparten, av Gilde karbonader), men å lære opp alle Rema sine ‘rødruss/oransjeruss-medarbeidere’, i handel og kontor-pensumet, kan muligens bli litt slitsomt i lengden, (og jeg har allerede klaget på at de har pleid å være utsolgt for billig dopapir der):

    PS 5.

    Noen ‘idioter’ hadde satt Lambi tørkepapir, (som vel er kjempedyrt), på plassen til billig dopapir:

    PS 6.

    Hvis man ikke har det huet, så har man det i beina, (heter det seg vel), og da fikk heller Rema-folka sette på plass varene mine, siden at de ikke klarer å bruke hue, når de bestiller varer, osv:

    PS 7.

    På Rema Sporveisgata, så var det også tomme, for billig dopapir, i hylla.

    (På en torsdag ettermiddag, når butikken liksom er fylt opp igjen, etter helga, og er klar for neste helg.

    For å si det sånn).

    Men de hadde mye dopapir, på topphylla.

    Men dette skulle jo butikkfolka, (som det krydde av, det stod to og glante på en som dreiv/pusla med kjølevarer), ha satt opp.

    Så her tuller Rema, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    PS 9.

    Enda mer om dette:

    PS 10.

    Og enda mer om dette:

    PS 11.

    I Rimi, så satt vi ikke løse dopapir-pakker, på topphylla, (sånn som jeg husker det).

    Vi satt bare sekker der, (med 9-10 dopapir-pakker inni).

    For Rema setter jo opp det dopapiret sitt, som om de er egyptere, som lager feller, foran faraos grav, (eller noe lignende).

    Sånn at hvis man tar feil pakke, så får man et lass med dopapir i hue.

    (For å si det sånn).

    Så det må man vel si, at er noe slags ‘Indiana Jones-tull’, fra Rema.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Denne butikken var også utsolgt, for Prima karbonader.

    (Det stod tre Rema-medarbeidere rundt meg, mens jeg stod, ved kjøledisken(e).

    Så det ble ikke til at jeg tok bilde av den disken.

    I tilfelle at en av Rema-folka ville ha klikka.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Denne butikken, ble bygget om, rett etter nyttår, (var det vel).

    Og likevel, så hadde de nå, fått en ny ‘patent’, på selvbetjeningskassene.

    (Synes jeg, at det så ut som).

    Jeg hadde handlevogn, på Rema Parkveien.

    Men denne butikken, (Rema Sporveisgata), har ikke handlevogner.

    Men de har to slag handlekurver.

    Og jeg tok en av de største, (en med hjul på).

    Men da jeg skulle i kassa.

    Så var det ingen åpne kasser.

    (En ‘Rema-testosteron-pakkis’, dreiv og svirra rundt, i bakkant, av kassene).

    Og selvbetjeningskassene stod så nærme hverandre i dybden

    (Det var to kasser i bredden og to kasser i dybden).

    At jeg ikke gikk til en ledig selvbetjeningskasse, (de bakerste var ledige, sånn som jeg husker det).

    (Det ville også blitt, som noe trangt, må jeg si.

    For det er ikke noe særlig bredt, mellom disse selvbetjeningskassene.

    For å si det sånn).

    Men jeg venta, til at en av de fremste selvbetjeningskassene, ble ledige.

    (Mens jeg grunnet over dette, med den nye ‘patenten’.

    Det var vel tidligere et slags bærepose-stativ, i hver selvbetjeningskasse.

    Men det stativet, er visst nå byttet ut, med en slags pakkebås, (som vel er breiere, enn det nevnte stativet).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Den handlekurven som jeg endte opp med.

    Den var ikke noe særlig, å løfte.

    Andre ‘hjul-handlekurver’, har et håndtak til å løfte med, og et til å dra med.

    Men denne butikken sine ‘hjul-handlekurver’ hadde kun, et håndtak, til å dra med.

    Så det er muligens noe tull.

    For at kundene skal be til Mekka, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Mens jeg stod og pakka ned varene.

    Så dukka det opp, ei gammal skrulle der, må man vel si.

    Hu ville absolutt ikke bruke de ledige selvbetjeningskassene, (de bakerste).

    Så for å komme meg bort, fra skrulla.

    Så flytta jeg varene mine, til den bakerste selvbetjeningskassa.

    Og pakka ferdig der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    PS 17.

    Sånn som jeg husker det.

    Så var det heller ikke, noe sted, å plassere handlekurven.

    Hvis man skulle bruke, de bakerste selvbetjeningskassene.

    Så derfor var det vel, at jeg gikk bort, til de.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Det var forresten Bislett Games, denne dagen:

    PS 19.

    Nav, (hvor jeg var tidligere på dagen), hadde også et ‘merksnodig’/’russisk’ ark, (som Self Storage Gruppen):

    PS 20.

    Her kan man også se, at det flyter, av tomme bæreposer osv., under skrivebordene til Nav, (er det en bombe, som noen har lagt der, ville de nok tenkt, i England, (som har en historie med IRA-angrep osv.), og ryddet opp i dette):

    PS 21.

    Jeg blogget om, for noen dager/uker siden, at det stod, i et Sandvika-magasin.

    (Som kom i posten).

    At Sandvika, mer eller mindre ble grunnlagt, av en kar, (Donato Brambini), som hadde italienske røtter.

    Men er dette, å ikke vaske bort inngrodd møkk, en skikk, som Sandvika har adoptert, fra Italia.

    Det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    (For denne inngrodde møkka, (nedafor Sandvika togstasjon), har jeg også blogga om mange ganger tidligere.

    Mener jeg å huske).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Norge

    På mandag, så dro jeg, ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Kiwi Sorgenfrigata hadde tre Skan Kontroll-sykler stående, i inngangspartiet.

    Noe som vel ikke gir så mye mening.

    (For å si det sånn).

    Hm.

    Og dette, (to-tre Skan Kontroll-sykler), er noe de alltid har der, (vil jeg si).

    Så det kan virke som, at dette er, en slags utstilling, (eller noe lignende).

    Hm.

    For jeg kan ikke huske, å noen gang, ha sett noen vektere der, (selv om jeg har handla der, en del titalls ganger, mens de har hatt disse syklene, på utstilling der).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Da jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004), så lærte jeg, at vi skulle ta opp druer, som hadde falt ned på gulvet, i frukta, (for de kunne ansatte/kunder skli på), så man skulle vel tro, at de lærte noe lignende, i Kiwi og, og da burde de vel se tomater på gulvet også, (og fjerne/kaste de), skulle man vel tro:

    PS 4.

    Det stod nye varer ‘overalt’ i butikken, så det var nesten sånn, at man kunne lure på, om denne butikken, ikke hadde noe lager:

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    PS 7.

    Det kunne se ut som at Coca-Cola hadde vært der, (og satt opp varer), uten å rydde etter seg:

    PS 8.

    First Price-balsamen, var så vanskelig å få tak i.

    (For den stod langt inne i hylla, langt nede).

    At man liksom måtte vrikke på seg, for å klare å fiske den fram.

    (Første gang jeg ‘fiska’ der, så fikk jeg forresten en sjampo på ‘kroken’.

    Så det var også rot i den hylla.

    For å si det sånn).

    Og akkurat da jeg stod der og vrikka på meg, så kom det en kjempesvær/veltrent neger forbi, (i Kiwi-uniform), fra kassene.

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Hvis man ser på labelene, (som markerer varen sin ‘venstre-marg’), på bildet ovenfor.

    Så ser man, at First Price-balsam, kun har en face-ing, i hylla.

    Så den tar de visst ut av esken, (som har to face-inger), og setter ‘manuelt’ inn i hylla.

    Så her har de nok ikke laget hylla, etter planogram.

    (Noe som var et slags mantra, i Rimi, at man skulle gjøre.

    For da økte fortjenesten.

    For de som lagde planogrammene, satt ofte varer, som Rimi tjente mye på, på de plassene, (i skulderhøyde), hvor folk oftest tok varer, på impuls.

    Og hyllene ble også mer ryddige/velorganiserte/selgende/lett-påfylte, av å gjøre om hylla etter planogram).

    Og så har de satt First Price-sjampo-esken, et ‘hakk’ til venstre.

    Så de som har fylt på varer, er nybegynnere, (virker det som).

    (Siden at de ikke vet, at labelen, markerer varen sin ‘venstre-marg’.

    For å si det sånn).

    Og da blir det en slags ‘Mandrake-effekt’, for kundene, når de skal finne balsam.

    (For det med lablene, er lett å se, på bildet ovenfor.

    Men når man handler, så må man være mer aktpågivende, enn hjemme i stua, (virker det som).

    Siden at vi visst har fått en slags ‘elge’/klenge-kultur, i Norge, i det siste.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Man kan også se, at de som har satt opp First Price-balsam.

    Liksom har prøvd å gi den, halvannen face-ing.

    For noen balsam-flasker lener seg liksom, mot noen Asan-flasker.

    Og i Rimi, så ville vi da, (hvis det hadde vært en sånn tungvint løsning, med kun en face-ing), ha satt de balsam-flaskene, som ikke fikk plass, oppå topphylla.

    (Istedet for å lage rot/kaos, i hylla.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det var også sånn, i Rimi.

    At på formiddagen, så var det ofte stille, i butikken.

    Og da pleide de som satt i kassa, å rydde i hygiene og sjokolade-hyllene, (ved kassene).

    (Når det ikke var vare-dager.

    For da satt de vel heller opp småvarer.

    For å si det sånn).

    Og så hvis en kunde dukka opp, (mens de rydda hyller).

    Så sa de: ‘Det er ledig kasse her’.

    (Noe sånt).

    Så de kunne ikke gå så langt fra kassene, at de ikke klarte å få med seg, at en kunde dukka opp, for å betale.

    (For å si det sånn).

    For de måtte passe kassa også, da.

    (Innimellom at de satt opp/rydda småvarer).

    Ihvertfall i små/mellomstore butikker.

    Hvor man kun hadde en i kassa, (på dagtid).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Da jeg skulle til kassa.

    Så var det sånn, at ei ung brunette-kassadame, (med uren hud/kvise-arr).

    Hu tok opp avisene, (VG og Dagbladet), da jeg nærma meg kassa.

    (I Rimi/OBS så pleide vi å rydde bort avisene, dagen etter.

    I forbindelse med at vi fylte opp nye aviser.

    For å si det sånn).

    Så det var mye armer og bein, liksom.

    (Må jeg si).

    Og dette var bare cirka en meter foran meg.

    (Noe sånt).

    Så det var som, at kassadama, liksom ‘elga seg’/sklei inn, foran meg, og prøvde å få meg til å få hjerteattakk, (eller noe lignende), ved å liksom være, som en slags ‘sprellemann’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Denne butikken, har også fått, en slags ‘kose-krok’, (for barberblader), som er delvis bak den innerste kassa, (sitt frambånd).

    Og jeg hadde barberblader, på handlelappen min.

    Men de hadde slutta, med Mr. Parker, (som er Kiwi sitt eget merke).

    Og jeg har brukt Bic sine høvler/blader, til å barbere meg under nesa med, og trimme kinnskjeggene med.

    (For Bic sine høvler har, (som noen Gilette-slag), et en-bladet barberblad, på baksida).

    Og så har jeg brukt Mr. Parker, for å barbere meg, i resten av trynet, da.

    For fremsiden av Bic-barberbladene, har fem barberblad.

    Og jeg fikk razor-burns, på halsen, av Gillette Mach3, på slutten av 90-tallet.

    (Husker jeg at min Rimi-leder-kollega Merete fra Follo, gjorde et poeng av.

    Eller hu trodde at det var sugemerke.

    Og jeg måtte forklare at det var Mach 3.

    Som var en ny vare, på den tida.

    Og jeg kasta da Mach 3.

    (Eller noe lignende).

    Og fortsatte med Sensor Excel, (som også var fra Gillette).

    Som kun hadde to blader.

    Og som Forsvaret prakka på meg, i en slags ‘goody bag’, da jeg begynte førstegangstjenesten, på Terningmoen, sommeren 1992).

    Og jeg trengte egentlig både Bic, (til kinnskjegg/under nesa), og Mr. Parker.

    Men de hadde ‘ørten’ Bic startpakker.

    Men ingen Mr. Parker.

    Og mens jeg stod, inne i ‘barberblad-kose-kroken’.

    Så dukka det opp, en schtøgg neger, (som de sier).

    (Som kun skulle handle, en stor flaske sukkerfri First Price-cola.

    Så det ut som).

    Og han negeren plasserte seg, (på teatralsk vis, må man vel si), mot begynnelsen av frambåndet, (i ‘jokke-avstand’).

    Så jeg kunne ikke legge Bic-startpakken, oppå frambåndet, da.

    For der stod den stygge negeren.

    (Hvis det er lov å si).

    Så jeg måtte kaste Bic-startpakken, på innsida av negeren.

    Sånn at den spratt, på frambåndet, og landa på en hylle, like ved enden av frambåndet.

    (Så det var bare flaks, at den varen ikke ned falt ned på gulvet.

    Men dette var noe jeg gjorde, som en klage, på han stygge negeren, da.

    Eller som en klage, på at Kiwi, hadde gjort om, til en ‘idiot-løsning’, når det gjaldt barberblader.

    For å si det sånn).

    Og jeg spurte kassadama om de hadde flytta barberbladene.

    Og om de hadde slutta med Mr. Parker.

    Og de hadde bare de som stod der, (sa kassadama).

    Så hu var helt klart nybegynner, (må man vel si).

    (Siden at hu ikke kunne svare klart på, om de hadde slutta, med Mr. Parker.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette, (hu brunetta skulle muligens handle, siden at en neger har tatt over i kassa):

    PS 16.

    Neger-kunden ba også hu brunetta, om å ta ut 20 kroner ekstra.

    (Mener jeg å huske).

    Så det var kanskje, en litt snodig/merkelig handel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Det er også rart, at Kiwi, kun har startpakker, av Bic-barberblader/høvler.

    (Av de med 5+1 blader).

    For da må man kjøpe ny startpakke, hver måned, liksom.

    Og da ‘må’ man kaste, den gamle barberhøvelen.

    Men Bic mener kanskje, at det blir som med kulepenner, (som de også lager), når de blir tomme.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Etter dette, så gikk jeg, til Rema Sporveisgata.

    Men disse har visst fått kortere åpningstid, etter ombyggingen, (for noen måneder siden).

    For disse pleide å stenge klokka 24, (på hverdager), før ombyggingen, (mener jeg å huske).

    Men nå stengte de klokka 23.

    Så jeg fikk ikke handla der, (siden at klokka var cirka 23.05).

    Så jeg måtte gå til Rema Industrigata, (ikke langt unna).

    (Selv om den butikken, er veldig trang.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    På Rema Industrigata, så var det sånn, at det var to ‘svartinger’ der, (uten handlekurv), som elga på meg/svirra rundt meg, (må jeg si), og som begge snakka høyt, på et språk, fra et fjernt himmelstrøk, i mobilen sin, (sånn at det ble vanskelig, å fokusere, på hva man skulle handle der, på grunn av støy, og at det var mye armer og bein der liksom):

    PS 21.

    Disse ‘svartingene’, (fra PS-et ovenfor), var vel ikke typiske Rema-kunder.

    (Disse hadde ikke handlekurv.

    Så dette var noen slags ‘storkiosk-kunder’.

    Må man vel si).

    Men de hadde kanskje sitti, inne på puben Highbury.

    (Hvor en firemenning av meg, (Magnus Ribsskog), vel jobber).

    Og så fulgte de kanskje etter meg, som del av noe slags gateteater, (for å gjøre livet surt for meg), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Det var også sånn, at de hadde, en albansk butikkleder, i denne butikken.

    Og han var nærgående/’elgete’, (må jeg si).

    For han gikk i samme midtgang, som meg, (mens jeg så etter noen varer).

    Og de midtgangene er rimelig trange.

    Og albaneren var rimelig kraftig, (noe han i kassa også var).

    Så det er kanskje en dårlig kombinasjon, med så kraftige butikkmedarbeidere/ledere, i denne trange butikken.

    Og albaneren var liksom sånn, at han fulgte mer med på, hva kundene gjorde, enn det han selv dreiv med.

    (Kunne det virke som).

    Så det ble litt klamt/ekkelt, å handle der.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Han i kassa.

    Han begynte ‘plutselig’, å kjøre ut masse blomster osv., (i flere omganger), ut på lageret.

    (En snau halvtime, før stengetid).

    Så man kan nesten ikke si, at han passa kassa.

    Det er mulig at de spilte islandske butikkfolk, (eller noe lignende).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Mens han kassamedarbeideren var ute på lageret.

    Så la jeg handlekurven min, (som var rimelig full), oppå kassa.

    Men så dukka det opp en kunde.

    (Som minna om Martin, (het han vel muligens), fra Rimi Bjørndal, (da jeg jobba som assisterende butikksjef der, fra 1996 til 1998).

    Martin var kompis med Karl-Henrik Burud, (som også jobba som ekstrahjelp, på Rimi Bjørndal), sånn som jeg husker det.

    Og jeg husker at Martin spurte Karl Henrik, om den og den skjorta, (som jeg hadde på meg på vei til jobb), var kul/moteriktig, eller ikke, (sommeren/høsten 1997, kan det vel ha vært).

    Noe sånt.

    Og Martin var også innom Rimi Nylænde, (med noen kamerater), en stund etter at jeg begynte som butikksjef der, høsten 1998.

    Det husker jeg, for han Martin, (som er ganske høy), banka på vinduet, til kontoret ‘mitt’.

    (Noe sånt).

    Og så hilste jeg, (nesten på samme måte som i militæret muligens), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Det som skjedde, da han ‘Martin’ også kom bort til kassa.

    (Hvor Rema ikke hadde noen folk).

    Det var at jeg, ikke ønsket, noen scene der.

    (For klokka var jo nærmere midnatt.

    Og det er ikke så karslig kanskje, med sånne scener/episoder, i butikken).

    Så jeg slang handlekurven ned på gulvet igjen.

    Og lot som at jeg skulle ha noe mer.

    For å slippe å ha en ‘skravle-stund’, med han ‘Martin’, da.

    (Om det var gratis å handle den dagen, (for eksempel).

    Kunne vel to sørlendinger kanskje ha prata om, (mens de stod og venta ved kassa).

    Noe sånt).

    For han ‘Martin’ skulle vel ikke ha så mye.

    Og det er vel også litt ‘sædvane’/kutyme, (i Oslo), angående at man da lar den som skal ha minst, gå først.

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Han ‘islandske’ kassamedarbeideren dukka så opp i kassa igjen.

    (Etter noen få minutter).

    Og så sa han beklager, til ‘Martin’.

    Og da det var min tur, så la jeg merke til, at frambåndet, så ut som, at det ikke hadde blitt vaska, på en del dager.

    (For å si det sånn).

    Og det dukka så opp et slags rush, (med middelaldrende kvinnfolk osv.), fra ‘ingensteder’.

    (For mens jeg venta, på ‘Rema-islendingen’.

    Så gikk det vel ikke noen nye kunder inn i butikken.

    Sånn som jeg husker det).

    Så jeg måtte kjappa meg, med å pakke varene, (husker jeg).

    (Selv om det like før dette, hadde gått, i ‘slow motion’, liksom.

    I butikken).

    Så disse ‘rush-kundene’, må ha gjemt seg, ‘her og der’, i butikken, (kunne det nesten virke som).

    Mens han ‘Rema-islendingen’, var inne på lageret, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Denne butikken var også utsolgt for Nordfjord sine kjøttpølser, (i 800 gram-pakninger).

    (Som pleier å være i Rema sine kundeaviser, osv.).

    Og de var også utsolgt for en Dr. Oetker-pizza, (Tradizionale Diavola), som de andre Rema-butikkene pleier å ha.

    (For å si det sånn).

    Og også for billig shave-gel, (som vel er i Rema sitt sortiment).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Det var også sånn.

    At jeg hadde hatt med meg en tomflaske, i bagen min.

    (For at den ikke skulle begynne å vingle).

    Og da jeg skulle pante den.

    (Helt på slutten av handlerunden).

    Så stod det en ‘kaffer’, (som svenskene vel sier), ved panteautomaten.

    (Jeg har aldri sagt ‘kaffer’.

    Men jeg lurer på om det betyr en neger/’svarting’ som er som en tysker, liksom.

    Noe sånt).

    Og han ‘kaffer-en’, stod bare der og observerte/spionerte, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Mer om ‘kaffer’:

    https://johncons-blogg.net/2014/11/svenskene-flger-med.html

    PS 31.

    Det var også sånn.

    At etter at jeg gikk fra Kiwi, med to bæreposer.

    Så tenkte jeg, at jeg legger disse posene oppi bagen min.

    Før jeg drar til Rema Sporveisgata.

    (Som var stengt.

    Men likevel).

    Og utafor Westside-senteret, (blir det vel).

    Så fant jeg, noen slags benker, som jeg kunne legge bæreposene oppå, mens jeg la de ned i bagen.

    (For sånt er enklest, hvis man får de tingene man skal pakke ned, litt opp i høyden.

    Må man vel si).

    Og da var det, to gubber, (eller noe lignende), som liksom snuste på bagen/handleposene mine.

    Mens jeg pakka.

    (Husker jeg).

    Og det skjedde noe lignende, en gang, som jeg pakka ned noen ting, i en bag.

    (På lignende måte).

    Mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.

    (Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Da var det en ‘bobby’, (en engelsk politimann), som begynte å glane, oppi bagen min, mens han gikk forbi meg på fortauet, (sammen med en kollega), husker jeg.

    Og det er vel rimelig frekt, (må man vel si).

    Uansett hvem det er som glaner.

    (Om det er politi eller sivil-politi, eller hvem det kan være.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Det var også sånn, på Rema.

    At en person, (muligens han ‘islendingen’ i kassa), gikk bort til Rema-leder-albaneren.

    (Mens jeg så etter noen varer, ikke langt unna).

    Og så sa han, at han måtte ligger over, hos en kamerat.

    For han hadde misforstått, når han skulle slutte.

    (Noe sånt).

    Noe som virka, som en litt merkelig/teatralsk samtale, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Det var også sånn.

    Like etter at jeg gikk inn i butikken.

    (Jeg ‘rømte’ vel fra enten de ‘storkiosk-kundene’ eller om det var han ‘Rema-leder-albaneren’).

    At det stod ei som minna litt, om hu Anita, fra Rimi Langhus, og bare hang, (rett opp og ned), i en midtgang.

    Så det virka rimelig ‘merksnodig’, (må jeg si).

    Det virka nokså teatralsk ihvertfall, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Da jeg gikk tilbake, til Majostua t-banestasjon.

    Så klikka Burger King.

    (Må man vel si).

    For jeg måtte gå over veien.

    (Det vil si Bogstadveien, vel.

    Den gata bytter vel forresten navn til Valkyriegata.

    Men det er vel nærmere sentrum/Homansbyen).

    For en slags middelaldrende ‘Burger King-pakkis/svarting’, stod og rista tepper, (på pakistansk vis, må man vel si), rett foran nesa mi, (og ved å bruke så godt som hele fortauet).

    Så det var som at de prøvde å få meg til å puste inn, masse dritt, da.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Her er mer om dette:

    PS 36.

    Enda mer om dette:

    PS 37.

    Etter at jeg gikk over gata.

    (Og begynte å ta bilder av galskapen.

    Eller hva man skal kalle den tepperistinga til Burger King).

    Så så det ut som, at den som rista tepper, var ei hvit brunette, (i 30-åra muligens).

    Men før jeg gikk over gata, så så det ut som, at det var en middelaldrende pakkis, (eller noe lignende), som rista tepper.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det kan kanskje ha vært så mye støv i lufta, at brunetta liksom så ut som en pakkis.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Jeg har jo jobba, som leder, i Rimi, i mer enn ti år.

    (Jeg var låseansvarlig/aspirant/assisterende butikksjef på Rimi Nylænde, fra våren 1994 til våren 1996.

    Og jeg var assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra våren 1996 til høsten 1998.

    Og jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, fra høsten 1998 til høsten 2000.

    Og jeg var butikksjef på Rimi Kalbakken, fra høsten 2000 til våren 2001.

    Og jeg var butikksjef på Rimi Langhus, fra våren 2001 til sommeren 2002.

    Og jeg var låseansvarlig, (ved siden av studier på HiO IU), på Rimi Bjørndal, fra sommeren 2002 til desember 2003.

    Og jeg var låseansvarlig, (ved siden av studier på HiO IU), på Rimi Langhus, fra våren 2003 til høsten 2004).

    Og jeg husker, fra Rimi Nylænde, (for eksempel).

    At det kom et firma, og bytta matter, en eller to ganger i uka.

    Og så fikk den som satt i kassa, (eller om de fant nærmeste leder), en faktura, (som var cirka like stor som et A5-ark vel), fra dette firmaet, da.

    (Dette firmaet bytta matter rimelig raskt og effektivt.

    Så som jeg husker det).

    Og hvis jeg hadde begynte å riste disse mattene, rett foran trynet på kundene.

    (Eller om Rune Gerhardsen gikk forbi.

    For hans foreldre, (hans far var kjent som landsfaderen), bodde vel på Lambertseter.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så hadde jeg nok fått sparken.

    (Hvis Rune Gerhardsen for eksempel, måtte til legen.

    Fordi at han hadde pusta inn all dritten, fra under skoa, til Rimi Nylænde-kundene.

    Det var vel snakk om cirka 500 kunder hver dag, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Noe sånt).

    Så dette fra Burger King.

    (At de rister teppene sine, foran trynet, på ‘random’ folk, som går forbi, på fortauet).

    Det må jeg si at er noe tull, (og muligens som et slags Al Quaida-angrep, mot vestlige bloggere).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Han ‘Martin-kunden’, på Rema Industrigata.

    Han stod forresten, og liksom ‘nussa’, (på teatralsk vis, må man vel si), med en annen høy/svær nordmann.

    Ikke så langt unna panteautomaten.

    (Mens jeg gikk rundt, på handlerunden min.

    Inne i denne butikken).

    Og så stakk han andre.

    (Akkurat da jeg så de).

    Og han ‘Martin’, fortsatte å handle.

    (Selv om han ikke handla så utrolig mye.

    Virka det som, da han seinere dukka opp i kassa.

    Mens ‘Rema-islendingen’, var inne på lageret).

    Og mens ‘Rema-islendingen’ slo inn varene, til ‘Martin’.

    Så sa han ‘Martin’, at han hadde glemt å skjære opp brødet.

    Og så gikk han gjennom halve/hele butikken.

    Og bort til brødskjærer-maskinen.

    (Med et slags rundt brød.

    Så det ut som).

    Og så var han borte, cirka like lenge, som ‘Rema-islendingen’, hadde vært, inne på lageret.

    Og så kom han tilbake, med brødet sitt da.

    Og så slo ‘Rema-islendingen’ inn brødet også.

    Og ‘Martin’ betalte.

    Så det var jo som at de spilte en butikk på Island, muligens.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    T-banen fra Bekkestua til Majorstua.

    Den tar cirka femten minutter.

    Så det er mulig, at disse på Rema og Burger King, var noen slags ‘hjemme-pakkiser’.

    Som trodde, at jeg skulle dra fram og tilbake, på en billett.

    (Som varer i 60 minutter.

    Det vil si at man må gå på t-banen, (eller om det er t-bane-stasjonen), innen 60 minutter, etter at man aktiverte/kjøpte billetten.

    Hvis man ønsker å bruke billetten sin ‘innebygde’ overgangs-mulighet, (på hjemveien), da.

    For å si det sånn).

    For da hadde jeg nok blitt rimelig stressa, (og muligens fått hjerteattakk), på grunn av denne ‘islandske’ somlinga, til Rema-kassamannen og ‘Martin’.

    Og jeg hadde nok muligens ikke hatt tid til, å gått over gata, når Burger King dreiv og forpesta lufta rundt meg, ved å riste de nevnte teppene sine.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    Fra da jeg bodde, på Høvik.

    (Hvor jeg bodde fra sommeren 2015 til sommeren 2017).

    Så husker jeg, at jeg ikke likte, å gå over den fotgjenger-overgangen, hvor Kjelsås-trikken, (er det vel), står og venter.

    (Det var vel fordi at det lyskrysset der, stod lenge på rødt.

    Og da er det muligens utrygt, å gå forbi trikken.

    Min oldefars bror Ole Konrad Ribsskog, døde forresten, da han ble overkjørt av trikken, (i Trondheim), under krigen.

    For å si det sånn).

    Så jeg pleier å heller gå på den andre siden av gata.

    (Det er også det, at jeg lærte, da jeg tok lappen, at man alltid har vikeplikt for fotgjengere.

    Men trikken har begynt å slurve litt, når det gjelder denne vikeplikten, i de seinere år, (har jeg vel tidligere blogget om)).

    Så trikken er litt skummel, (må man vel si).

    Og den er kanskje grei å unngå.

    Når den står sånn, som en hegre, som ser etter fisk.

    (Eller hvordan man skal forklare det).

    Og derfor gikk jeg heller over tre fotgjenger-overganger.

    (Etter at Burger King ‘nudget’ meg over gata).

    For å slippe å gå gjennom den ‘mest russiske’ fotgjenger-overgangen, da.

    (For å si det sånn).

    Så det ble nesten som å løse kryssord/gåter, å gå tilbake til Majorstua t-banestasjon, (må jeg si).

    Så det er tydelig at ‘Putin-folka’, liksom er inne i huet mitt, (og leser denne bloggen), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Jeg husker forresten.

    (Noe jeg vel har blogget om tidligere).

    At Go’ Mat, (på Strømsø), i Drammen.

    De hadde en sånn brødskjærer-maskin, skoleåret 1988/89.

    (For Go’ Mat lå på veien, til vannsengbutikken, til min far og Haldis Humblen.

    Og jeg pleide noen ganger, å dra innom vannsengbutikken, (av gammel vane liksom, fra Drammens-handleturer), etter skolen.

    Da jeg var utvekslingelev i Drammen skoleåret 1988/89).

    Og den brødskjærer-maskinen stod da _etter_ kassene.

    Sånn at ‘Martin’ der, ikke hadde lagd kø, hvis han hadde glemt å skjære opp brødet sitt.

    For det skulle man gjøre _etter_ at man hadde betalt, da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det hadde kanskje vært en ide, på Rema osv., og.

    For nesten alle norske matbutikker, begynte vel, med de brødoppskjærings-maskinene, (nesten samtidig vel), mens jeg bodde i England, (fra 2004 til 2014).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 43.

    Det var vel også sånn.

    At Go’ Mat fjernet sin brødskjære-maskin, (av en eller annen grunn), etter noen uker/måneder, (i 1988 eller om det var i 1989).

    (Sånn som jeg husker det).

    Hm.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    Jeg hadde en klasseforstander, som het Aakvåg.

    (På Svelvik ungdomsskole.

    Hvor jeg gikk, fra 1983 til 1986).

    Og Kiwi har også ei slags Aakvåg/Aakvaag-dame, (som har dette navnet som mellomnavn), som er pressetalsmann, (eller noe lignende).

    Og hu sa, (i en nettavis-artikkel, som jeg leste, her om dagen), at ‘alle’ prisene, er like, på Rema og Kiwi.

    Fordi at de har en _bransjeavtale_, som sier, at Rema og Kiwi sine prisjegere, kan gå inn, i konkurrentene sine butikker, og scanne priser.

    Og den bransje-organisasjonen, (som vel må finnes, for at en sånn bransjeavtale kan oppstå), den kan jeg ikke huske, å ha hørt noe om.

    Fra den tida, som jeg jobba, som Rimi-leder.

    (Fra 1994 til 2004).

    Så dette ‘bransje-greiene’, kan man kanskje kalle, for noe ‘russisk’.

    Hm.

    Og det at alle butikken, har fått disse brødskjære-maskinene.

    Det virker også, som noe litt merkelig, (må man vel si).

    ‘The best thing since sliced bread’, sier britene.

    Og i England, så koster ferdig-oppskåret brød, kanskje 5-6 kroner, per stykk.

    Så her ligger vi etter England/Europa, (må man vel si).

    Det blir vel uhygienisk, med disse brødskjære-maskinene, (i butikkene), må man vel si.

    Hvorfor ikke heller, få brødet ferdig oppskåret, fra bakeriet.

    Og i England, så er aldri butikkene utsolgt, for brød.

    (Tørr jeg nesten å si).

    For brødet selges i plast-poser, og har mange dagers holdbarhet, (som det står om, på et klistremerke).

    (Mens i Norge, så selges kun ‘papir-brød’, i en dag.

    Det vil si den dagen, som butikken får det.

    Og så sendes eventuelt ikke-solgte brød, tilbake med brødbilen, dagen etter.

    For å si det sånn.

    Mens i England, så kan de selge brødene dagen etter, (siden at de er pakket i plast).

    Og derfor så kan de ta inn mer brød.

    For å si det sånn).

    Så her kan man kanskje lure på, hvorfor Norge henger igjen, i ‘steinalderen’, når det gjelder brød, osv.

    (Selv om det norske brødet, vel ofte, er mer grovt/velsmakende, enn det utenlandske brødet.

    Men blir det mindre grovt/velsmakende av å bli skåret opp og lagt i plastposer.

    Det blir det vel antagelig ikke.

    Men dette er kanskje noe, som bøndene/bakeriene, er motstander av.

    Jeg vet ikke om kundene hadde blitt så lei seg, hvis det hadde vært mulig, å også hatt et godt utvalg av brød, i butikkene, på kvelds-kvisten.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 45.

    Mer om den nevnte bransjeavtalen:

    https://www.nettavisen.no/okonomi/lik-pris-pa-36-av-42-varer/3423652601.html

    PS 46.

    Da jeg avtjente førstegangstjenesten.

    (Jeg var juli 1992-kontingent, på Terningmoen).

    Så var det sånn, (mener jeg å huske), at vi soldatene, fikk servert brød, som Terningmoen hadde fått, dagen før.

    For Forsvaret ville, at skorpa på brødet, skulle bli hard.

    (Noe sånt).

    For da var det mer næringsrikt/sunt, (og bedre for fordøyelsen), var det vel.

    (Noe sånt).

    Og det ble også sagt, (av min medsoldat Andersen vel), at pizza ikke var noe særlig til mat, siden at den klumpet seg i magen, i flere dager, etter at man åt den.

    (Noe sånt).

    Så det er kanskje sånn, at den måten Norge gjør det på, (når det gjelder brød), gjør at vi slipper å gå rundt, med masse deig liksom, i magen, (i flere dager), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 47.

    I forbindelse med den nevnte bransjeavtalen, fra PS 45.

    Så kunne det kanskje vært interessant å vite, om Norge, er det eneste landet, som har en lignende bransjeavtale.

    (Hvordan er dette i de andre nordiske/europeiske landene, (for eksempel).

    Hm).

    Og det kunne vel kanskje også, ha vært interessant å vite, hvordan ‘prisjakten’ foregår, i de andre nordiske/europeiske landene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På mandag, så dro jeg, til Nav i Sandvika, for å levere en husleie-faktura.

    (Som jeg får dekket av Nav.

    Siden at jeg går på sosialen.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På veien til t-banen.

    Så var det sånn, at jeg måtte gå, en spesielt glatt/skummel vei.

    Siden at ei blondine, dukka opp på fortauet, (ved et kryss/fotgjengerovergang), akkurat da jeg skulle gå over fotgjengerfeltet.

    For hu blondina, gikk sånn, at hu brukte hele fortauet, (må man vel si).

    Og det fortauet er kanskje litt smalt.

    Men at hu skulle dukke opp sånn, (i synsfeltet mitt), akkurat da jeg skulle gå over til den andre siden av veien.

    Da virka det nesten, som noe slags ‘nudge-ing’/gateteater, for meg, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Det var det samme, litt nærmere t-banen/Bekkestua sentrum.

    En gubbe gikk over et fotgjengerfelt.

    Og jeg gikk bare på fortauet, (langs veien).

    Og gubben gikk rett mot meg, (må jeg si).

    Han markerte ikke om han skulle til høyre eller venstre, etter fotgjengerfeltet.

    Han gikk mot området rett foran der jeg gikk.

    (Og som han var en pensjonert purk, for eksempel).

    Så jeg måtte gå over fotgjengerfeltet, (istedet for å fortsette å gå på fortauet).

    For å komme bort fra ‘villstyring-gubben’.

    For han gikk som om han var blind, (må jeg si).

    Og det ville blitt som en slags ‘kollisjon’, på fortauet da, (for å si det sånn).

    (Hvis jeg ikke hadde gått bort fra vedkommende.

    Som liksom var ‘tunet’ til meg, på gate-teater/nudgde-vis, (kunne det nesten virke som)).

    Og jeg måtte da gå en annen vei, til t-banen.

    Nemlig forbi en tigger/sigøyner.

    Og forbi brannstasjonen.

    (Hvor jeg egentlig ikke liker å gå.

    Hva hvis brannbilen skal ut og slokke en brann.

    Da er det kanskje best å gå på fortauet på den andre siden av gata.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Sånn har denne trappa, (må man vel kalle den), sett ut, i nesten to måneder nå, (blir det vel):

    PS 6.

    På Nasjonalteateret stasjon.

    Så skulle jeg kjøpe tilleggsbillett.

    (Siden at jeg skulle til Sandvika.

    Som er utenfor ‘Oslo-sonen’).

    Og et eldre par, surra/kvema, rundt billettmaskinene.

    Jeg gikk bak hu til venstre, (da hu var ferdig).

    Og da gikk hu oldemora bort til meg, som om hu var tilbakestående, (må jeg si).

    Så hu jagde meg, (må jeg si).

    Men egentlig var hu i lag med han gubben, (noe det også først virka som).

    Så dette var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Enda mer om dette:

    PS 9.

    Jeg gikk på Drammenstoget.

    Men jeg satt meg på noen nymoderne klappseter.

    (Muligens fordi at noen virra foran meg.

    Og jeg skulle jo ikke så langt).

    Og en slags forretningsmann, (som gikk av på Skøyen eller Lysaker vel), satt og prata høyt, med ‘bassvibrato-stemme’, i telefonen.

    (Som om han hadde, en sånn mobil, til en krone.

    Ville vel kanskje min halvbror Axel ha sagt.

    På midten/slutten av 90-tallet).

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Da jeg gikk av toget i Sandvika, så la jeg merke til, at toget, hadde en konduktør, som opererte, fra ubetjent-vogna, (noe som vel må sies, å være fremmedgjørende):

    PS 12.

    Inne på Nav, så var det teatralsk, (må jeg si).

    Det var ikke noe ledige skrivebord der.

    Så jeg gikk heller ut i senteret, og fant en ledig plass der, mens jeg fiska fram en slags perm/mappe, (fra Extra vel), i bagen min.

    Og så fiska jeg fram regninga, (som Nav absolutt skal ha, i sin ‘russiske’ postkasse, virker det som), fra mappa/permen.

    Og mens jeg gjorde det.

    Så var det noe teatralsk, som skjedde, foran meg.

    Et ungt par, (i 30-åra muligens).

    De gikk da ut i senteret, (de og).

    (De stod først og chatta, inne på Nav).

    Og det virka rimelig rart.

    At de først stod og chatta inne på Nav.

    Og så ute i senter-gangen.

    Og så sa hadet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg dro til Nasjonalbiblioteket, (etter å ha vært i Sandvika).

    Og jeg kjøpte med en halvliter cola, på Kiwi Solli Plass.

    (For jeg skulle handle der uansett).

    Men på mikrofilm-rommet/datasalen, (eller hva det rommet heter), i første etasje.

    Så er det et klistremerke, hvor det står, at det ikke er lov, å drikke og spise, på biblioteket.

    Men klistremerket står på vinduet til mikrofilm-rommet/datasalen.

    Men det skiltet burde stått ved inngangen, til biblioteket.

    Hvis ikke så blir det ‘russisk’, (vil jeg si).

    Er det strengere med mat/drikke i mikrofilm-rommet/datasalen.

    Hm.

    Det er ikke forklart om.

    Så her tuller Nasjonalbiblioteket.

    (Må man vel si).

    Og de bygger også om, i kantina.

    Så hvor skal man gå for drikke brus der, (kan man kanskje lure på).

    Det blir ‘russisk’ med cafe i andre etasje, (som jeg har blogget om tidligere).

    (Og den cafeen er også rimelig trang/klam, vel).

    For da jeg skulle opp i andre etasje der, første gang, (høsten 2014).

    Så var det sånn, at en neger, (i vekter-uniform), nekta meg, å gå opp der, uten å henge fra meg jakka.

    Men er det samme regler nå, (etter ombyggingen).

    Det er det heller ikke forklart om.

    (Og ikke var det noe særlig skilting, om dette, i 2014 heller.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Men jeg satt, ved en av fire PC-er der.

    Så kom det ei bibliotek-dame, med en gubbe.

    Og hu plasserte han, på stolen ved siden av meg.

    Selv om det var to plasser ledig, ovenfor meg.

    Så det ble rimelig klamt/ekkelt/’homsete’, (må jeg si).

    Så dette var noe slags mobbing, fra Nasjonalbiblioteket.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Han ‘hjelpeløse’ gubben, fra PS 14.

    Han fikk et slags anfall.

    (Må man vel si).

    Han henta bibliotek-dama.

    Og hu sa til han, at: ‘Du er jo inne’.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke noe galt, (med PC-en).

    (Kunne det virke som).

    Men jeg hørte da, at han gubben, prata gebrokkent/dårlig norsk.

    Så han var kanskje mellom-europeisk, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Etter å ha søkt litt, om min morfar Johannes Ribsskog, osv.

    (For mange avis-artikler kan ikke leses hjemmefra, på ‘Bokhylla’.

    Folk blir dratt til biblioteket, (og spesielt Nasjonalbiblioteket).

    For å si det sånn).

    Så tenkte jeg, at jeg skulle prøve å finne et intervju, (et slags fem på gaten-intervju), med min mor, fra Østlands-Posten, på midten av 70-tallet.

    (For en Janke Mürer, (en pensjonert Larvik-journalist), hadde skrevet til meg, på Facebook.

    Om at dette interjuet, (som min mormor hadde et utklipp av, i sin omsorgsbolig/eldreleilighet, i Nevlunghavn, rundt årtusenskiftet), nok var fra Østlands-Posten).

    Og da jeg dreiv og leste den mikrofilmen.

    Så var det sånn, at dataprogrammet, plutselig slo seg av.

    Og jeg prøvde å re-starte PC-en.

    Og logget inn på nytt.

    Men det var nytteløst.

    Så jeg måtte rulle tilbake mikrofilmen for hånd.

    (Det var nesten som med kassetter, på 80-tallet.

    For det ble da noen ganger båndsalat, liksom.

    Og da kunne man fikse kassetten, ved å putte en blyant, inn i et av hjulene/hullene, på kassetten.

    Og så snurre blyanten rundt.

    Og så kom magnetbåndet etterhvert på plass igjen.

    Noen ganger med masse hakk).

    For jeg vet at Securtias osv., patruljerer der, ved stengetid.

    Og man må skrive navn og adresse, på en lapp, som skal ligge, ved mikrofilmene, (som ei ‘troll i eske-dame’ henta).

    Så jeg turte ikke å bare la ‘rotet’ mitt ligge der.

    Selv om det kanskje hadde vært mest ‘handel og kontor’.

    (For å si det sånn).

    Bibliotek-direktøren, (Aslak Sira Myhre), er visst kommunist.

    Så det er mulig, at det var han, som satt og trykka, på noen knapper der, (på bakrommet).

    (Hva vet jeg).

    Og da jeg begynte å lete etter min tid, fra Osloløpet, i 1993.

    (Noe som viste seg å være umulig å finne).

    Så var det mer mekaniske mikrofilm-maskiner, på Nasjonalbiblioteket.

    (Hoved-Deichman sendte meg til Nasjonalbiblioteket.

    For de hadde fler mikrofilmer der.

    Var det vel).

    Så det var ‘russisk’, at de kjøpte nye mikrofilm-maskiner, (som er PC-baserte), må man vel si.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Enda mer om dette:

    PS 19.

    Jeg gikk så til Rema Parkveien.

    Og bak slottet.

    Så var det sånn, at Märtha, (eller hvem det kan ha vært), gikk på cirka samme måte, som han blinde, pensjonerte purken, på Bekkestua.

    Så jeg måtte gå over gata, også i Parkveien.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    På Rema Parkveien.

    Så var de utsolgt, for Nordfjord-kjøttpølser.

    Og de hadde heller ikke Nordfjord-karbonader.

    Og mange folk ‘elga’/klenga på meg der.

    (Må jeg si).

    Det var vanskelig å finne på andre ting å handle.

    (Enn de som stod på handlelappen min).

    For jeg fikk ikke stå i fred der.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Når han på bildet ovenfor, endelig var ferdig med å prate i telefonen der.

    Så kom det fler og fler folk, som absolutt skulle gå, der jeg kikka etter middagsmat.

    (Selv om dette var etter klokka 18.

    Så det burde egentlig vært ganske stille.

    For rushet er, mellom klokka 15/16 og 17/18.

    Når folk kommer hjem fra jobb.

    Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    På grunn av alle ‘mafisoene’, (eller hva man skal kalle de), på Rema Parkveien.

    Så gikk jeg heller til Rema Sporveisgata.

    For der hadde de blant annet tilbud, på 800 gram Nordfjord-karbonader, til 49 kroner.

    (Dette var muligens noe slags åpningstilbud.

    For den butikken har nokså nylig blitt bygget om).

    Og der, så var det, en butikkleder, som la opp varer.

    Men han la papp, i en av kjølediskene, (mener jeg å huske).

    (Istedet for å ha en vogn til å ha papp i).

    Men dette var ikke franchise-tageren.

    For han har det vært bilde av, (på en stor plakat), utafor butikken.

    Og han er skalla, (mener jeg å huske).

    Mens han med pappen, fortsatt hadde hår, på hue.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Forrige gang jeg var på Rema Sporveisgata.

    Så hadde de ikke hjul-handlekurver der.

    Men det hadde de, på mandag.

    Men det var møkk/jord, i en av de.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    PS 26.

    Det stod prisen på Prima-bananer der.

    Men de er det visst rasjonering på.

    For de klarte ikke jeg å finne noen av der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Her er mer om dette:

    PS 28.

    Denne butikken, hadde også satt noen urter, foran de billige karbonadene:

    PS 29.

    Denne Rema-butikken hadde heller ikke billige Nordfjord-kjøttpølser.

    De hadde noen litt dyrere Nordfjord-kjøttpølser.

    Men de var med skinn/tarm.

    Og også med hodekjøtt/skoltekjøtt.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Det var også en svær og skummel/herja albaner, som handla, i denne butikken.

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Denne butikken, var også utsolgt, for en sterk Dr. Oetker-pizza, (med pepperoni), som jeg har begynt å kjøpe.

    (For jeg synes at den pizzaen som bare heter ‘Pizza’, har litt ekkel pizzaost.

    Så jeg lurer på om de har forandret oppskriften, eller noe lignende.

    Noe sånt).

    Så jeg ‘måtte’ kjøpe en mildere Dr. Oetker-pizza.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Da jeg kom fram til kassa.

    Så er det nå sånn der.

    At de har en ‘vanlig’ kasse.

    Og også en ‘selvbetjenings-jungel’.

    Og kassadama hadde gått ut, av kassa si.

    Og hu stod rett opp og ned, i bakkant av ‘selvbetjenings-jungelen’.

    (Av en eller annen grunn).

    Så selv om handlekurven min var nesten full, (for jeg handla for en del dager).

    (Siden at jeg blogger om handleturene.

    Så er det greit å ikke handle hver dag.

    For å si det sånn.

    For jeg har annet å drive med, enn å bare blogge om butikker, for å si det sånn).

    Så handla jeg, i en selvbetjenings-kasse.

    Og et ungt par, dukka etterhvert opp, i kassa ved siden av min.

    Og dama kasta et Visa-kort på gulvet, (kunne det virke som).

    Så det var muligens noe gateteater.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og hu sa noe om, (til sin kjæreste), at man ikke fikk kvittering.

    Og det var muligens noe ‘mind-games’, (tenkte jeg etterhvert).

    (Ihvertfall så ble jeg litt distrahert av disse.

    For disse selvbetjeningskassene står ganske nærme hverandre.

    For å si det sånn).

    For jeg fikk heller ikke ut kvittering.

    Selv om jeg egentlig ville ha det.

    (For jeg pleier å be om det.

    Min farmor Ågot, satt alltid og gransket handlelappen, etter å ha handla, (noe hu gjorde to ganger i uka vel).

    For hu sjekka om kassadama hadde slått for mye.

    Noe som det nok er mindre problemer med, når man har scannere.

    Men likevel.

    Det kan være greit å ha kvitteringa.

    Hvis man skal innom en annen butikk, for eksempel.

    Så det kan være en grei rutine, å be om kassalappen.

    Selv om kassamedarbeideren egentlig skal spørre, om man vil ha kvittering.

    For å si det sånn).

    Men da har Rema dårlig programvare, i sine selvbetjeningskasser, (vil jeg si).

    Det er noe som heter _intuitivt_.

    Og det er noe som heter _brukervennlig_.

    For første gang jeg var der, så fikk jeg ut kvittering, (fra selvbetjeningskassa), husker jeg.

    Men da må måtte jeg vel merke en sånn ‘tick-box’, muligens.

    (Noe sånt).

    Men det er mulig at de har forandra programvaren, (for selvbetjeningskassene), mellom den første og andre gangen, som jeg handla der, (på Rema Sporveisgata), etter at de ny-åpnet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Kiwi Solli Plass  hadde fortsatt tomme esker underst, i frukt/grønt-avdelingen.

    (Eller om det er en ‘koloni’ av frukt-avdelinga).

    Det kan kanskje være, for å få varene litt opp i høyden.

    (Hyllevarer selger mest når det er i skulderhøyde, (lærte jeg som butikkleder i Rimi).

    Men fruktdisker pleier ikke å være like høye som reoler.

    (Man pleier å ha baldakiner, (med pris-plakater), over frukt-disker, osv.

    For å si det sånn).

    Så hva grunnen er, til at de har disse tomme eskene, under frukta.

    Det er kanskje for å få varene litt opp i høyden.

    Hm.

    Men det ser litt simpelt/falskt ut, (må man vel si).

    Og man kan se, at eskene da, (når det ikke er noe i dem), sklir lett fra hverandre, sånn at eksponeringen ser rotete ut, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Her er mer om dette:

    PS 35.

    Rimi var flinkere med frukt/grønt, enn Rema osv., (synes jeg).

    Jeg var butikksjef på Rimi Kalbakken, fra høsten 2000 til våren 2001.

    Og der hadde vi to flotte disker, (husker jeg).

    Og de var skråstilte, (og dobbelt-sidede).

    Og så var det en disk for frukt.

    Og en disk for grønnsaker.

    Men på Kiwi Solli Plass, så har de visst ikke en disk, for grønnsaker.

    Så det er muligens varer som er på kampanje, de på bildet ovenfor.

    Agurker har vel sesong, om sommeren.

    Og det brukes til salater osv., (sammen med tomater), i grillsesongen, vel.

    (Selv om de vel selger nokså jevnt, gjennom hele året).

    Det burde vel kanskje være, mer artige frukt/grønt-varer, å ha på kampanje nå.

    (Skulle man vel tro).

    Men de har kanskje litt dårlig fantasi.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Da jeg jobba i Rimi.

    Så pleide vi å få, et/flere ark, hver uke.

    Og der stod det frukt-priser, osv.

    Og det pleide også å stå forslag, til hvordan frukt/grønt, som vi kunne ha kampanje/aktivitet på.

    (Hvis vi hadde ‘ånden’ over oss, liksom.

    Og ville være flinke.

    For Rimi ville selge mye frukt/grønt.

    Men hvis det var mye sykmeldinger, for eksempel.

    Så kunne man holde seg til, å ‘bare’ ha grunnsortimentet av frukt/grønt.

    Det vil si noen varer som stod, på et bestillings-skjema, (og ikke alle de varene, som lichi osv., var i grunn-sortimentet vel, men de var likevel mulig å bestille).

    Sånn som jeg husker det).

    Det var da som oftest varer som hadde sesong, (som vi fikk forslag om å ha på aktivitet).

    (For å si det sånn).

    Appelsiner har nok sesong nå, (hvis jeg skulle tippe).

    Men de venter kanskje til påske, med å ta de inn.

    (Eller, det er vel kanskje sånn, at appelsiner har sesong om sommeren/høsten, (som mye annet).

    Men at de selger mye før/i påskeferien.

    Siden at folk skal på påskeferie.

    Og da pleier de å ha appelsiner i ryggsekken, (sammen med Kvikk-Lunsj).

    Som en slags tradisjon.

    For å si det sånn.

    Og klementiner har jo sesong om vinteren.

    (Hvis jeg ikke tar feil).

    Selv om man kanskje skulle tro, at de hadde sesong om sommeren/høsten.

    Hm.

    Det er vel sånn, at noen appelsiner/sitrusfrukter, har sesong, da og da.

    Sånn at det alltid er appelsiner som har sesong, liksom.

    Men at de kommer fra forskjellige land, til forskjellige tider av året, da.

    For å si det sånn).

    Og epler som Red Delicious osv., kunne man kanskje hatt på aktivitet.

    For om høsten, så er det mye toll på utenlandske epler.

    (For å støtte norske frukt-bønder).

    Så utenlandske epler osv., (som har jevne/fine farger), kunne de kanskje ha solgt en del av nå.

    (Selv om det er en del år siden jeg jobba i butikk.

    For å si det sånn.

    Og jeg handler ikke så mye frukt, heller.

    Så jeg pleier ikke å studere frukta til Kiwi og Rema så nøye.

    Må jeg innrømme.

    Men Rema og Kiwi er nok ikke ment å være frukt-eksperter.

    Rema går for å være litt harry, vel.

    Og Kiwi har en slags ‘storebror’, som heter Meny, som vel er ment å ha de flotteste fruktavdelingene.

    Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 37.

    Det som var tema, i Rimi, angående fruktdisker.

    Da jeg jobba som leder der, (fra 1994 til 2004).

    Det var kjøledisker kontra tre-disker.

    Og det ble sagt, at kjøledisker tørka ut varene.

    Sånn at varene holdt seg bedre.

    Hvis man hadde de, i tre-disker.

    Og da måtte man huske på, å ta inn mye av frukta, på kjøle-lager, om kvelden.

    Og man skulle også dusje varene med en vann-kanne/sprøyte.

    Og man skulle være flinke til å ta bort dårlig frukt.

    Og når frukta lå sånn varmt.

    Så var det viktig at det ikke lå for mye frukt der.

    Så man bygde opp disken, (med sammenslåtte IFCO-kasser, som lå mellom frukt-disken og frukt-kassene).

    Sånn at man slapp å ha, mer enn en eske, i høyden, i disken.

    Men man hadde en toppet eske gjerne, med grønne IFCO-kasser under, da.

    Og dess lavere esker, (for eksempel så var ikke drue-eskene like høye som appelsin-eskene), dess fler sammenslåtte IFCO-kasser under.

    Sånn at alle eskene, nådde like høyt, (i høyden).

    Da fikk man en fin/høy disk, med bra varetrykk, (må man vel si).

    Og vi pleide også å ha noen røde tre-plater, foran/under eskene.

    (Som en Norgesfrukt-konsulent tipsa meg om, på Rimi Langhus.

    Hvor jeg jobbet som butikksjef, fra våren 2001 til sommeren 2002).

    Sånn at man kunne toppe eskene skikkelig mye, (uten at frukta rulla ned på gulvet).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    I tillegg til det jeg har nevnt ovenfor.

    Med å bygge opp disken.

    Og med å ha aktiviteter/kampanjer.

    Og å ta bort dårlig frukt.

    Og spraye frukta med vann.

    (Og man måtte også rullere).

    Så lærte jeg også om selgende fargemønstre.

    Man hadde en rad med grønne varer, (for eksempel agurk), helt til venstre i disken.

    Og så en rad med røde varer, (for eksempel tomater).

    Og så grønne varer, i den neste raden.

    Og så røde varer, (for eksempel rød paprika).

    Og så grønne varer, (for eksempel isberg-salat).

    Og så røde varer, (jeg pleide da å ha to ekstra kasser tomater, på grunn av rødfargen).

    (Dette var på Rimi Langhus).

    Og så skulle det etterhvert ligge frukt der vel.

    Og da hadde jeg også røde varer, (i annenhver rad).

    Det var røde epler.

    Og det er ikke så mye rød frukt.

    Men det var ikke en så stor fruktdisk heller.

    (For å si det sånn).

    Men bananer, (som er gule), kan man ha på enden, (istedet for rødt).

    (Noe sånt).

    Og da, (når man har mange sånne rader, med rød-fargede frukt/grønnsaker).

    Så selger de grønne radene, (som er til høyre for de rød), mye mer.

    (Av en eller annen grunn).

    Dette lærte jeg om, på et frukt/grønt-kurs, hos Gartnerhallen, (på Økern), i 1994, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.