johncons

Stikkord: Reto Savoldelli

  • Mora mi hadde kontrollen, iforhold til faren min. (In Norwegian)

    Sånn som jeg skrev om, i den forrige bloggposten, så hadde mora mi kontrollen, iforhold til faren min.

    På den måten, at faren min gjorde som mora mi sa.

    Mora mi sa, at jeg måtte begynne å spille fotball, et halvt år etter, at jeg hadde flytta til faren min.

    Og mora mi dukka også opp seinere, og skulle kommandere mer da.

    Så mora mi ville visst ikke at jeg fikk roen på meg, må man vel si.

    Noe sånt.

    Mora mi dro ofte på ferie, aleine, til London osv., i en uke av gangen osv., på 70-tallet.

    Da var jeg og søstra mi, hos Gran-familien, i Stavern.

    Som det nok var noe med.

    Vi var hos søstra til han i Sandefjord, som startet Grans bryggeri.

    (Og dem må vel ha vært kommunister, de Grans-folka, hvis man ser på Grans butikkene, som jeg husker fra Drammen blant annet, for faren min og Haldis, de hadde vannsengbutikk, i samme gata som Grans der.

    Og jeg husker også Grans-butikken fra Elverum forresten, hvor vi pleide å gå forbi, når vi gikk 1-2 mils marsjer, med tung pakning, osv., i infanteriet, under førstegangstjenesten.

    Jeg pleide å høre på Metallica osv., på walkman.

    Så sånn var det.

    For jeg var også med faren min på ferie, til Jugoslavia, sommeren 1980, før jernteppe falt, så jeg husker hvordan de ‘ekte’ kommunistbutikkene, i Jugoslavia, så ut, og det var vel ikke så helt ulikt de Grans-butikkene, vil jeg si.

    Selv om de nok kanskje hadde bedre utvalg i kommunistbutikkene i Jugoslavia, i 1980.

    Det vil jeg nok si.

    Og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn, de kjøpte også mye Grans-brus.

    Grans Champagnebrus, det var en stor slager hos dem, husker jeg, til søndagsmiddagene da.

    Og faren min, han har vel i alle år, vært en veldig stor fan av grans øl, ihvertfall av det jeg kan huske.

    Dem pleide å ha et par kasser Grans-øl, stående, i garasjen til Haldis.

    For faren min likte ikke at ølet var for kalt, det skulle stå i boden eller garasjen da.

    Og de Grans-kassene, de ble nok bytta ut ganske ofte.

    Og det gikk også mye i sånne 0.7 liter øl, Aass fatøl osv., fra ‘vanlige’ matbutikker.

    Så hvordan faren min og Haldis fikk råd til å kjøpe så mange eiendommer i Drammen, når faren min drakk så mye, det vet jeg ikke.

    Men man kan vel ikke forstå alt.

    Så sånn var det.)

    Og så dukka mora mi opp, etter en uke i London, eller noe, med gaver da, som varierte fra en sor-bits tyggegummipakke til leker da.

    Så sånn var det.

    En gang, etter at jeg flytta til faren min, så fikk jeg også leker fra London, så denne aleine-ferieringa, til mora mi, den må nok ha fortsatt på 80-tallet også.

    Så sånn var det.

    Så det må nok ha vært noe med mora mi.

    Nick Ewans, han påståtte amerikanske private etterforskeren.

    Han sendte meg også en e-post med en artikkel fra Aftenposten, på 80-tallet, da morfaren min, husker jeg, Johannes, hadde etterlyst mora mi, for hun forsvant, etter at søstra mi også hadde flytta til Berger, og mora mi bodde aleine i Larvik.

    Søstra mi hadde rømt til en dame, som var ukjent for meg, og klagd på mora mi, og så måtte hu flytte til Bergeråsen hu og.

    Men nå ser jeg korrekturene, av et Illuminati-nettverk i familien min.

    Bestemor Ingeborg, mora mi, og søstra mi.

    At bestemor Ingeborg, som var i Tyskland, under oppveksten sin, etter at faren hennes tok med familien til Tyrol, på 30-tallet, i et eller to år.

    Bestemor Ingeborg, hun må nok ha blitt smitta av Illuminati der.

    Og så har hun videreført dette til mora mi, som nok må ha videreført dette til søstra mi da.

    Noe sånt.

    Selv om jeg ikke er helt sikker på om mora mi og bestemora mi og søstra mi, var i det samme greiene.

    Hm.

    Men Ingeborg og søstra mi, er nok i det samme Illuminati-greiene.

    Og det er noe med tanta mi, Ellen og, at hun nok er med på det og.

    Noe sånt.

    Og at mora mi kanskje kontrollerte faren min nesten da.

    Jeg husker en gang, på 70-tallet, da jeg og søstra mi, hadde vært hos faren vår, på ferie.

    Om sommeren vel.

    Og da, når vi skulle til faren vår, eller hjem igjen.

    Da, så spurte mora mi, faren min, (kanskje fem år etter at dem ble skilt).

    Om faren min kunne bli der en natt.

    Og da lå faren min over hos mora mi, i huset i Jegersborggate, kanskje fem år etter at dem ble skilt.

    Og da var vel egentlig mora mi sammen med Arne-Thormod Thomassen.

    Men han dreiv med bygging og sånn, så han bodde i mange måneder, og nesten år, i Oslo, i 1978 da.

    Så sånn var det.

    Så her var det mye rart, som man må prøve å skjønne mer av vel.

    Vi får se.

    Kanskje han mannen til Ellen, Reto Savoldelli, fra Sveits, som hadde flere damer, tror jeg, nede i en landsby der, hvor jeg og søstra mi, (og kusina vår, Rahel), var på besøk, uten å få middag, en dag, da vi var på besøk hos tanta vår i Sveits da.

    Her ligger det nok noen ugler begravet, eller hva det heter.

    Så sånn er det.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Sommeren 1978, da var jeg og søstra mi og mora vår og stefaren vår, Arne Thormod, vi dro på ferie, til København.

    Men, da må Arne Thormod, ha flytta til Oslo, for å jobbe, høsten 1978 da.

    Og jeg mener det var sommeren, den gangen, da faren min lå over hos mora mi, i Jegersborggate.

    Og jeg bodde bare i Jegersborggate, fra 1978 til 1979, for vi bodde på Østre Halsen, før det.

    Så sånn var det.

    Og da jeg dro til mora mi på ferie, etter 1979, da tok jeg nesten alltid toget.

    Så sånn var det.

    Men broren min, Axel, han ble jo født, i november 1978.

    Jeg har jo skrevet, på blogger før, at jeg lurer på om han var en ‘bytting’.

    Ei venninne av mora mi, husker jeg, kommenterte også det, i Jegersborggate, at mora mi ikke så gravid ut, på bildene fra København.

    Men men.

    Det var ganske ofte, at mora mi hadde venninner der, det var ihvertfall ikke helt sjeldent.

    Og jeg pleide å sitte å høre på, at dem prata, i stua.

    En gang, så krafsa det i veggene, og da sa mora mi, at dem som bodde der før oss, hadde mista et marsvin.

    Men jeg sa at det var rotter, for det var det dem vanligvis sa, når det ikke var gjester der.

    Og mora mi pleide alltid å være useriøs og tulle med noe da.

    Så jeg passa på henne, og forklarte at nå jugde hu, og sa strengt da, ‘nei, det er rotter’.

    Og hva gjorde mora mi da?

    Da begynte hu å le da, for det syntes hu var morsomt og komiskt da.

    Så hu var litt sånn sofistikert og underfundig, hu mora mi, så det var ikke så lett å skjønne seg på henne.

    Men da lo hu bare da.

    Så sånn var det.

    Men Axel må da ha blitt unnfanget, November minus ni måneder.

    Hm.

    I februar 1978 da.

    Men hvis faren min var der, i august(?), eller noe, å lå over, hos mora mi, når Arne Thormod var i Oslo.

    Da burde jo mora mi ha vært mars, april, mai, juni, juli, august.

    Kanskje fem måneder på vei med Axel da.

    Hvis det her var i august da, som jeg kanskje ville tippe at det var vel.

    Noe sånt.

    Det kunne kanskje ha vært på våren og.

    Hvem vet.

    Men da kanskje faren min veit det, om Axel er ‘bytting’ da.

    Hvis det her skjedde i august, så burde vel faren min ha merka, om mora mi var gravid da.

    Hvis det her skjedde så tidlig, som i februar 1978, så var kanskje faren min faren til Axel og.

    Men det kan det ikke ha vært, for vi flytta til Jegersborgate, i mai 1978, mener jeg.

    For jeg gikk hele første klasse, skoleåret 1977/78, på Østre Halsen, for vi flytta ikke til Jegersborggate, før på slutten av det skoleåret.

    Så det var så få uker igjen, så jeg gikk ferdig første klasse, på Østre Halsen skole, og tok bussen dit da, fra Larvik, fra kanskje månedsskiftet april/mai, 1978.

    Noe sånt.

    Så mora mi må ha vært noen måneder gravid med Axel, den gangen faren min lå over, i 1978, vil jeg tippe.

    For jeg hadde nok huska det, hvis broren min var født allerede da.

    Det kunne vel ikke ha vært i 1979, etter at broren min ble født?

    Arne Thormod, han bodde jo en del i Oslo da og, i 1979, før jeg flytta til faren min.

    Vanskelig å si, men hadde mora mi latt faren min ligge over, hvis Axel hadde vært født da?

    Nei, det hadde jeg vel huska.

    Jeg tror ikke Axel var født da, da den her episoden skjedde.

    Så det er mye rart.

    Men det er mulig at faren min kan svare bedre på det her, om mora mi virkelig var gravid med Axel, om Axel kan ha vært noe slags ‘bytting’, eller noe.

    Noe rart var det vel kanskje.

    Hvorfor skulle Arne-Thormod være så lenge i Oslo.

    Det skjedde mye den korte tida jeg bodde i Jegersborggate.

    Arne Thormod bygde også hytter, oppe i Rauland.

    Det må ha vært vinteren 1978/79.

    For da bodde vi også i Jegersborggate, husker jeg.

    Og da kjørte mora mi opp dit, med leiebil tror jeg.

    Og katta vår, Pusi, var med.

    Så bodde vi på Rauland Høyfjellshotell, eller noe sånt, kanskje.

    Og vi skulka skolen, mener jeg å huske.

    Jeg hadde sånn kinokort, fra Munken Kino, i Larvik, så jeg gikk glipp av en film, husker jeg.

    Så det var et stykke ut i 2. klasse, det her.

    Og vi leide langrenn-ski, oppe i Rauland, og gikk skitur, husker jeg.

    Og katta var populær, blant de som jobba på hotellet der.

    Det var en veldig fin og rolig katt da.

    Dem hadde noe kaffefløte, som var gått ut på dato, og da fikk katta vår kaffefløte av stuepiken, eller noe.

    Så Rauland, der var det hyggelig folk, husker jeg.

    Det stedet hadde kanskje ikke så fint navn, men det var hyggelige folk der, husker jeg.

    Vi var også hos noen folk der, før vi fikk rom på hotell.

    Og da hadde en gubbe noe sånn labyrint-plastspill, som jeg skulle prøve å løse da.

    Han hadde spilt fotball, for Odd, tror jeg.

    Eller om det var Fredrikstad?

    Det var ihvertfall en kopp, eller noe, for et lag, som hadde vunnet mye, i gamle dager, men som jeg visste at ikke var så høyt oppe da, for jeg dreiv og tippa, og fulgte med på norsk og engelsk fotball.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, kollegaene til Arne-Thormod, som dreiv og bygde hytter.

    Jeg tror Arne Thormod var sjefen, eller noe.

    Men de yngre folka, de lo da, når mora vår dukka opp der, uten at Arne Thormod visste det, med leiebil da.

    Så mora vår, hu var ikke normal, kan man si.

    Og litt mannfolk-gæern, må man vel si da.

    Så om hu kan ha hatt noe problemer fra oppveksten, eller noe, hvem vet.

    Så sånn er det.

    Og katta vår, den gikk inn i spisesalen, og begynte å plage en mann, som satt der.

    Som ble litt brydd vel.

    Dem hadde vel ikke sett det, så ofte, at en katt bodde på hotell kanskje.

    Det er mulig.

    Så det var litt rart.

    Det var ikke sånn at vi hadde noe bur til katta akkurat, det var det nok ingen som hadde på den her tida.

    Men katta følte seg nok litt for hjemme, på det hotellet der, etter at katta fikk kaffefløte av stuepiken osv.

    Så sånn var nok det.

    Men det var en av de sjeldne gangene, som jeg kan huske, at ting var noenlunde harmoniske, når vi bodde hos mora vår, og det var på det hotellet oppe i Rauland der da, som mora vår plutselig dro oss med til, midt i skoleuka.

    Men, hun lot oss ikke bli igjen aleine i Larvik, som nok faren vår ville ha gjort.

    Så vi klagde ikke vi, vi syntes vel det her var minst like morsomt som å gå på skole.

    Selv om jeg ikke fikk brukt et av klippene, på det Munken-kino kortet, som jeg hadde kjøpt, på skolen, noen uker før.

    Så sånn var det.

    PS 2.

    Dette her må vel ha vært i oktober 1978, det da.

    Før Axel ble født.

    Siden det var snø på Rauland, mener jeg å huske.

    For vi bodde i Jegersborggate, (som vi flytta til i mai 1978), og Axel var ikke født, (han ble født i november 1978).

    Så dette må ha vært bare noen uker, før Axel ble født.

    Og jeg mener at mora vår gikk på ski, der oppe, på Rauland.

    Og jeg tror ikke hu var gravid da.

    Så jeg tror denne teorien, om at Axel er ‘bytting’, nok står ganske sterkt.

    Det vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Så her er det noe rimelig rart Illuminati/kommunist-greier ja, vil jeg tippe.

    Så sånn er det.

    PS 3.

    For vi ikke lov å si, på skolen eller ellers, at mora vår skulle ha unge.

    Og, jeg sa det likevel.

    Til hu svømmelærerinna, var det vel, på skolen da.

    Så sånn var det.

    Som vi hadde i vikar i en norsk-time, eller noe, vel.

    Det bare glapp ut av meg.

    Men jeg fortalte det til mora mi da, og måtte si navnet på lærerinna.

    Og da ble hu helt hysterisk, omtrent, først da, eller ihvertfall anspent osv.

    Og da måtte jeg si til hu lærerinna, at det var feil, mora mi skulle ikke ha unge(!), måtte jeg si.

    Og hva skjedde to dager etter det omtrent?

    Joda, mora mi skulle ha unge likevel.

    Arne Thormod dukka opp fra Oslo, og kjørte mora mi, tror jeg han må ha gjort.

    Ikke til Larvik sykehus, som var 300 meter opp i gata.

    Neida, til Tønsberg Sykehus(!)

    Så var jeg og søstra mi, hos bestemor og bestefar i Nevlunghavn.

    Og jeg satt på, da bestefar Johannes, henta mora vår og Axel, på sykehuset i Tønsberg.

    Så sånn var det.

    Men da, måtte ikke jeg bruke opp alle myntene.

    For vi hadde nesten ingen penger.

    For vi var alene hjemme, den dagen Axel ble født.

    For Arne Thormod, kom tilbake fra Oslo, uten forvarsel.

    Og jeg lå i senga til mora mi, for mora mi ville at jeg skulle ligge der noen ganger, husker jeg.

    Arne Thormod var jo i Oslo.

    Så lå jeg i senga der, i første etasje, i Jegersborggate.

    Og da dukka Arne Thormod opp, grytidlig en morgen, i november 1978.

    Så spurte han om jeg skjønte hva som skjedde.

    Ja, han hadde kjørt mora mi på sykehuset.

    Så var jeg og søstra mi, aleine hjemme, som vi var forberedt på, etter skolen den dagen.

    Så gikk vi i kiosken, og kjøpte godteri, for nesten alle myntene.

    For mora mi hadde gitt meg noen mynter.

    Men, jeg måtte ikke bruke alle pengene.

    For, hun skulle ha Nybrott, når dem kom tilbake.

    For da, så hadde noen skrevet en fødselsannonse, i Nybrott, for Axel.

    Men, jeg skjønner ikke hvem det kan ha vært.

    Jeg gikk å kjøpte den avisa, for mora mi var hysterisk, og måtte ha den avisa.

    Og da, så hadde noen satt inn fødselsannonse for Axel da.

    At mora mi og Arne Thormod fikk en sønn da, og alt stod bra til med mor og barn osv.

    Så sånn var det.

    Så den avisa gikk jeg og kjøpte, dagen etter vel, da vi var tilbake i Jegersborggate.

    Johannes kjørte vel meg og Pia og Axel og mora vår da, tilbake til Jegersborggate.

    To dager etter, var det nok.

    For jeg fikk kjeft dagen etter.

    Da hadde Ingeborg, misforstått, når skolen min slutta.

    (Pia hadde ikke begynt på skolen enda).

    Så jeg fikk kjeft.

    Dem stod og venta, i Mazdaen da, ved televerket, i Larvik, hvor jeg hadde bedt dem om å vente.

    Men da sa dem, at dem hadde venta i to timer.

    Men det var jo bare tull.

    Bestemor Ingeborg, sa at jeg hadde sagt feil klokkeslett.

    Men jeg pleide ikke å rote med sånt.

    Og jeg huska da, at jeg hadde sagt riktig.

    Så Ingeborg rota.

    Men jeg orka ikke å krangle, for jeg tenkte dem var stressa, for det her, med at Axel ble født osv.

    Så kjørte vi kanskje på sykehuset og henta mora vår og Axel da, seinere samme dag.

    I Tønsberg.

    Noe sånt.

    Og da måtte jeg kjøpe Nybrott da, på kvelden, i Larvik.

    I kiosken ved buss-stasjonen, eller noe.

    For jeg viste at det lå noen mynter, i en skuff, i stua da.

    Så vi hadde penger til Nybrott.

    For mora vår, hu var hysterisk, siden vi hadde kjøpt godteri for de penga.

    Men jeg visste hvor det var noen fler mynter, i stua, som jeg ikke hadde rappa, men visste hvor var.

    Så gikk jeg å kjøpte Nybrott da.

    Så sånn var det.

    Men hvem satt inn annonse i Nybrott?

    Arne Thormod han så jeg bare om morgenen, 10. november, som vel Axel ble født.

    Og så kom besteforeldrene våres vel og henta oss, om kvelden.

    Så jeg lurer på det her.

    Det var så mye rart rundt fødselen til Axel, vil jeg si, så han kan nok meget vel ha vært noe slags ‘bytting’, vil jeg si.

    Så sånn er det.

  • Flashback til 1979. (In Norwegian).

    Nå flytta jo jeg, fra moren min, i Larvik, til fattern, på Bergeråsen, i 1979.

    Det var fordi, at jeg likte ikke muttern og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, så bra.

    Og jeg syntes også stefaren min, Arne Thormod, var streng, han ga meg juling en gang osv.

    Jeg ville egentlig ikke flytte fra Bergeråsen, som tre-åring, da muttern dro med meg og søstra mi, til Larvik, mens fattern ble boende på Berger.

    Jeg syntes farmora mi var grei, bestemor Ågot.

    Så i 1979, så fikk jeg endelig vilja mi, og fikk flytte til Berger.

    Da gikk jeg bort til farmora mi, og farfaren min, i huset dems på Sand, etter skolen.

    Fattern holdt også til der, for i nabobygningen, så hadde familien min snekkerverksted, Strømm Trevare, hvor dem lagde køyesenger, og elementer for Jensen Møbler i Svelvik, som senere flytta til Sand, og har bygget ut og bygget ut.

    Men men.

    Farfaren min, Øivind, han ville lage elementer for Jensen Møbler.

    Men fattern ville lage vannsenger, for han syntes ikke det var nok penger, i elementene.

    Men jeg tror kanskje Strømm Trevare, kunne ha vokst sammen med Jensen Møbler, hvis dem hadde fortsatt å lage elementene, til den ganske kjente Jensen madrassen.

    Det er mulig.

    Og i begravelsen til farfaren min, på begynnelsen av 80-tallet, så var den største kransen fra Jensen Møbler.

    Men det er mulig dem hadde blitt tyna på prisen på elementene og, det skal jeg ikke si for sikkert.

    Men det hadde kanskje vært smart å hatt flere bein å stå på da.

    Dem kunne jo ha lagd både vannsenger, køyesenger og elementer, mener nå jeg da.

    Men så begynte dem å bygge huset til onkelen min, Runar, i Son.

    Så da gikk ved hele fabrikken add undas, mer eller mindre, og ble etterhvert leid ut.

    Mens fattern begynte vannsengbutikk, og senere sengebutikk, sammen med Haldis, i Drammen.

    Først ved Grans-butikken, på Strømsø, og senere i Tordenskioldsgate, nesten ovenfor brannstasjonen på Strømsø.

    Så sånn var det.

    Men da jeg kom hjem fra skolen da.

    Så lagde bestemor Ågot middag da.

    Ofte varma hu opp noe av dems middag, eller så lagde hu noe grøt eller noe torsk, eller alt mulig.

    Så kom fattern og onkel Håkon og bestefar Øivind opp, og hadde pauser da, fra jobbinga på verkstedet.

    Så kunne jeg spørre dem om alt mulig rart.

    Og bestefar Øivind, han gjorde mest rutine-arbeid ofte, og fattern tok over mer og mer.

    Bestefar Øivind, og onkel Håkon, de slutta å jobbe klokka fire.

    Mens fattern ofte jobba til klokka fem og halv seks kanskje.

    Men da pleide jeg, de første åra, og sitte på med fattern, tilbake til Bergeråsen da.

    Så da hente det, at jeg prata med bestefar Øivind f.eks., når han satt og løste kryssord, f.eks., etter at han var ferdig å jobbe.

    Og da prata vi om nyheter, eller skole-greier, og noen ganger, så prata vi også om Ribsskog-familien, muttern og de andre på morssida mi, i familien.

    Og da fortalte bestefar Øivind, om morfaren min, Johannes, som pleide å gå i Slottsparken, inni Oslo, under hippie-tida, å leite etter tante Ellen, lillesøstra til muttern.

    Med lyst hår, fra Hurumlandet.

    Holmsbu og Klokkarstua.

    Men men.

    Bestefar Øivind og bestemor Ågot, og de på farssida mi da.

    De mente vel det om fetteren min Joakim.

    Han var jo monogoloid, og ble født i 1969.

    Så han ble nok påtenkt i 1968, altså da hippie-epoken var på det sterkeste.

    Så bestefar Øivind og de, de trodde, mener jeg å huske, at hvordan det her med Joakim og sånn hang sammen da.

    Det var at mens morfaren min, Johannes, gikk rundt å leita etter dattra si, tante Ellen, i Slottsparken, under hippie-tida, så brukte hun så mye narkotika, at fettern min, Joakim, var mongoloid, da han ble født i 1969.

    Men ikke nok med det.

    Neida.

    Tante Ellen, og hennes nye ektemann, i Sveits, som jeg nok ikke tror var faren til Joakim.

    Uten at jeg skal si det sikkert.

    De bestemte seg for å få et nytt barn.

    Ifølge bestefaren min Øivind Olsen.

    Det husker jeg han prata om i 1979 eller om det var 1980.

    At de bestemte seg for å få et nytt barn.

    Kusina mi Rahel.

    Som er ganske kjent skuespillerinne i Berlin osv., ettersom jeg har forstått.

    Som heter Savoldelli, etter faren sin, Reto Savoldelli.

    Og det var da, kun for at Joakim da skulle herme etter Rahel, og bli normal da.

    Og det her, rista bestefar Øivind på hue av, og tenkte over, og sa at han ikke var enig i da, til fattern da.

    Mens jeg satt og leste Donald eller Drammens Tidende, eller noe, etter middagen, etter skolen da.

    At det her syntes ikke bestefar Øivind var riktig.

    At det var uetisk, for å bruke et fint ord.

    Så det var nok mye rart som foregikk under den her hippietida, og også som fulgte etter, på 70-tallet osv.

    Så hverken foreldregenerasjonen, med morfaren min Johannes, eller farfaren min Øivind, skjønte så mye av hva de her 68-erne, eller hippie-generasjonen, dreiv med.

    Fattern var vel ikke den værste hippien, så han var vel på talefot med bestefaren min, Øivind, om det her.

    Øivind prøvde i hvertfall å være på bølgelengde, med fattern, om sånne her ting.

    Bestemor Ågot, var vel en ganske enkel sjel.

    Så hun prata ikke så mye om nyhetene osv.

    Men hun hadde en vanlig, gammeldags norsk oppdragelse, fra Numedal osv., på en gård, under ganske fattige kår, tror jeg.

    Så hun visste alltid om noe var galt å gjøre osv.

    Men hva fattern syntes om sånne her ting.

    Det sa han ikke rett ut, på samme måte som Øivind, for eksempel.

    Fattern tenkte på de her tinga, og klagde litt kanskje, men han sa ikke så klart hva han mente da.

    Så han holdt vel tilbake litt, hva han mente sjæl.

    Det er mulig.

    Mens jeg hørte på, og spurte om ting jeg lurte på osv., i nyhetene og alt mulig da.

    Mora mi, Karen, hun forsvant også til København, og fikk bilde i Aftenposten, på begynnelsen av 80-tallet, etter at søstra mi flytta til Berger, må det vel ha vært, i 82, eller noe, kanskje.

    Noe sånt.

    Men hun visste ikke, at morfaren min, Johannes, hadde satt inn etterlysning av henne, i Aftenposten.

    Men da hun dukka opp, på Sand der, et halv år etter, eller noe, så fant jeg fram den utgaven av Aftenposten, og visste henne da.

    For det hadde ingen sagt til henne.

    Hun fikk vel litt sjokk, men jeg tenkte det var greit å forklare henne, at det her med å dra til København, og bli borte der, det var ikke helt bra.

    Så det var mye rart som foregikk, spesiellt på morsida mi, i familien.

    Bestefar Johannes, må vel ha klikka nesten, pga. de her døtrene sine, osv.

    Spesiellt Ellen da, som gikk på forsøksgym, i Oslo, fra hun var 16 da, og brukte så mye narkotika, i Slottsparken da, mens hun var hippie.

    Og hun har vel vært hippie i alle år, etter det her.

    Jeg husker da jeg og søstra mi, var og besøkte Ellen og Rahel, og også Joakim, i Aesch, i 87.

    Selv om Joakim måtte tilbake til noe hjem, for mongoloide, allerede første dagen jeg og Pia var der.

    Men men.

    Det var på flyet til Sveits, som søstra mi, Pia, ville sitte på ‘smoking’, og sa at det var så spennende med røyk.

    Så da syntes jeg, at siden det var ferie og sånn, så måtte jeg prøve å røyke jeg og.

    Sigaretter da.

    Siden søstra mi, jo er et og et halvt år yngre enn meg.

    Og jeg liksom skulle være storebror, så syntes jeg ikke søstra mi kunne røyke, mens jeg ikke gjorde det.

    Og jeg kunne nesten ikke be henne om å ikke røyke heller, for vi bodde ikke i samme hus.

    Hun bodde hos Haldis, og jeg bodde aleine i Leirfaret.

    Så fikk søstra mi, kusina vår Rahel, til å begynne å røyke og.

    For tanta mi, er jo hippie.

    Så jeg og søstra mi, og kusina vår, Rahel, som er født i 78, eller noe.

    Altså som da i 87, bare var 9-10 år.

    Mens søstra mi var 15 og et halvt og jeg nettopp fyllt 17.

    Vi ble plassert, til å bo på et loft, i huset dems i Aesch.

    Så vi fikk ikke vært vårt rom, men måtte bo på det samme loftet, på noen madrasser på gulvet da.

    Men jeg var jo vant til søstra mi, og stesøstra mi Christell osv., så jeg lot dem være i fred og sånn.

    Men jeg fikk på togstasjonen, og kjøpte marlboro-sigaretter osv., for jeg hadde en del penger osv.

    For da begynte jeg å røyke da, søstra mi hadde dårlig inflytelse på meg.

    Og tante Ellen var så hippie, at de hadde ikke TV.

    Mens jeg var TV-slave.

    Så jeg rappa en lomme-tv, en dag jeg i Basel for å kjøpe videofilmer, Hollywood-filmer, for tremenningen min Øystein, på Lørenskog.

    Big Trouble in Little China.

    Men filmen kosta ca. tusen norske, så han droppa det.

    Men men.

    Og jeg rappa noen Madonna-kassetter, på et marked, i nabo-landsbyen.

    Hvor det var tivoli osv.

    For søstra mi digga Madonna da.

    Så jeg ble liksom med på tinga hennes, søstra mi sine interesser.

    Men søstra mi ville ikke bli med på å spille bordtennis, på tennissenteret, hvor tante Ellen jobba i resturanten, i Aesch.

    Neida.

    Pia skulle bare ligge ved bassenget.

    Så alt skulle være på hennes premisser liksom.

    Men hun var kanskje i en vanskelig periode, under tenårene.

    For hun var sånn da vi var på ferie i Aalborg, og Nevlunghavn også.

    Og da hun bodde på Ungbo, på Skansen Terrasse, på 90-tallet.

    Det var mest på hennes premisser, at vi gjorde ting osv.

    Men men.

    Men samme det.

    Tante Ellen, hun dyrka noen frø fra noe fuglefrø-blanding, i hagen.

    Og da ble de frøene noe mild mariujana.

    Og de sendte hun til venner i Danmark, fortalte hun, og skrev på pakka at det var urtete.

    Men men.

    Og hun var hippie, så vi rappa ikke så mye røyk fra henne, hvis vi stod opp tidlig.

    For hun røyka håndrullede, indiske sigaretter.

    Jeg gikk jo handel og kontor, på Sande VGS.

    Så da kjøpte jeg heller Marlboro, i automaten på togstasjonen.

    For da fikk jeg kjøpt.

    Jeg husker ikke hvordan aldersgrense det var der.

    Men det var søstra mi, vil jeg si, som fikk kusina vår Rahel, til å røyke.

    Jeg kjente ikke de så bra, at jeg kunne begynne, å bestemme over de.

    For jeg bodde jo for meg selv i Leirfaret, og var nesten ikke i familien til fattern, men mer i familie med farmora mi, hvor jeg gikk og spiste middag ofte etter skolen fremdeles.

    Men men.

    Så jeg var nok mer kjedelig, enn søstra mi, som fløy, på fester og diskotek, og røyka og sånn da.

    Mens jeg gikk kanskje på fest to ganger i året, 16. mai, og nyttårsaften.

    Og kjøpe noe hjemmebrent, eller rappa i barskapet til Haldis.

    Og elles skøyt med luftgevær, spillte fotball, og kjørte båt på fjorden.

    Men fattern hata røyking og kaffe.

    Så jeg holdt meg unna det.

    Helt til jeg og søstra mi dro til Sveits, i 87.

    Jeg drakk Cola hver dag.

    Så i Sveits, så gikk jeg i butikken og kjøpte Pepsi og Coca-cola osv.

    Men tanta mi likte ikke det, av en eller annen grunn.

    Så da sa Ellen, at hun skulle betale for colaen jeg kjøpte, mens jeg bodde der.

    Da ble det litt flaut.

    Så etter det, så drakk jeg flaskevann.

    Og gikk tur med bikkja dems, som het Moses.

    Som jeg gikk tur med hver dag, langs en elv de hadde der.

    En dag, så dro vi med bussen, jeg og Pia og Rahel, for å besøke faren til Rahel, Reto Savoldelli.

    Han bodde ca. en halvtime med buss, en landsby, oppå noen åser.

    På en gård, eller noe, med mange mennesker.

    Om det Steiner-skole greier, eller noe kollektiv.

    Hva vet jeg.

    Det var barn på Rahels alder, som var engelske og tysktalende sveitsiske.

    Så hvordan kollektiv det var, det vet jeg ikke.

    Men Reto kjørte meg og søstra mi, tilbake til Ellen.

    Mens Rahel spiste der.

    Og dro tilbake dagen etter, eller noe.

    Det satt også en transvestitt, på med Reto, en mann med blond parykk, i 30-årene vel, som Reto kjørte til Basel.

    Så hva det kollektivet var, det er vanskelig å si.

    Men jeg prøvde å le litt av han transvestitten, til søstra mi, da vi satt bak i bilen.

    For sånne fantes det ikke på videregående i Sande, eller på Berger.

    Men søstra mi skjønte ikke poenget.

    Så kanskje hun trodde det var en dame, eller at hun hadde truffet der på gården der.

    Hva vet jeg.

    Søstra mi, snakket litt tysk, fra ungdomsskolen osv.

    Mens jeg hadde sjakk og bordtennis, i stedet for tysk.

    Men, tanta mi, Ellen.

    Hun spurte meg, første dagen der vel.

    Om jeg skjønte hva hun sa, når hun prata på tysk til Rahel.

    Men jeg skjønte ikke noe da.

    Men da mobba Ellen meg nesten litt.

    Jeg følte meg litt dum.

    Så da tok jeg det som en utfordring, og prøvde å skjønne noen tyske ord og sånn da, etterhvert.

    Jeg og fattern og Haldis og Christell, vi var jo i Jugoslavia, i 1980, og da kjørte vi jo gjennom Tyskland og Østerrike.

    Så da lærte vi å si danke schön osv., og bitte schön, når vi skulle handle i en butikk i Østerrike, etter å ha kjørt gjennom Tyskland.

    Så det huska jeg jo.

    Men noe særlig mer tysk, kunne jeg ikke.

    Men når jeg gikk tur med Moses, så begynte slaktern å prate til meg, og en dame som gikk tur med hunden å prate til meg.

    Og en kar som skøyt med luftgevær, på markedet i nabo-landsbyen.

    Men da skjønte jeg aldri hva de sa.

    Men de kjefta ikke.

    Så Sveits er ikke så ille, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Politiet i Basel, la jeg merke til, de gikk bevæpnet.

    Kom jeg på.

    Og Ellen sa at de hadde problemer, med italienske gjestearbeidere der.

    Så sånn var det.

    Så det var artig ferie det.

    Jeg og Pia bytta fly, på Kastrup, og i Zurich.

    Så da vi ringte fattern, fra Sveits.

    Så sa jeg, heisann fattern, jeg ringer fra Kastrup.

    Men, neida.

    Det var bare en vits.

    Selv om jeg var bare 17, og søstra mi, 15 og et halvt.

    Så hadde vi vært mye i Danmark og England, og sånn før.

    Og dratt fram og tilbake til Larvik, aleine, med buss og tog og alt mulig, fra vi var 9-10 år.

    Så vi klarte fint å fine fram til Sveits.

    Det var ikke så vanskelig.

    Men men.

    Da vi hadde vært der i en drøy uke, så var det bare en uke til skolen begynte ca.

    Så da dro jeg inn til Basel.

    Til et reisebyrå, og fikk bestillt fly til Norge.

    For vi hadde biletter, med åpen dato for tilbakereise.

    Søstra mi ville bli der lengre.

    Men jeg tenkte, at vi måtte ha noen dager, på å venne oss, til å være i Norge igjen.

    For da, når jeg gikk i butikker i Drammen, Narvesen osv., så var det uvant å snakke norsk.

    Men men.

    Anette Bøe, satt og venta på det samme flyet, fra Basel til Zurich.

    Hun satt med tettsittende treningstøy.

    Kanskje det var langrennsbukse.

    Det så sånn ut.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog